1.3 Seksuell handling uten

5. Erstatningsrett ....................... 137

5.1 Erstatningsvilkårene ........................... 139

5.1.1 Erstatningsvilkår 1: Ansvarsgrunnlaget........................ 139 5.1.2 Erstatningsvilkår 2: Årsakssammenheng..................... 142 5.1.3 Erstatningsvilkår 3: Påregnelighet ................................. 143 5.1.4 Erstatningsvilkår 4: Økonomisk tap ............................... 146

5.2 Barn og ungdoms ansvar ..................... 151

5.2.1 Mindreåriges erstatningsansvar 151

5.3 Foreldres erstatningsansvar ............... 161

5.3.1 Foreldrenes skyldansvar.............. 162 5.3.2 Foreldrenes objektive ansvar...... 164

5.4 Arbeidsgiveransvaret .......................... 169

5.4.1 Arbeidsgiverens ansvar for sine arbeidstakeres handlinger........... 169

5.5 Bilansvaret........................................... 183

5.5.1 Bilansvarslova ................................ 183

5.6 Det ulovfestede objektive ansvaret.... 188

5.6.1 Ekstraordinær stor fare................ 188 5.6.2 Stadig risiko .................................... 189 5.6.3 Typiske skader ............................... 190

5.7 Erstatningsoppgjøret.......................... 194

5.7.1 Full erstatning ................................ 194 5.7.2 Skadelidtes medvirkning ............. 195 5.7.3 Lemping av erstatningsansvaret..................... 197 5.7.4 Flere skadevoldere ........................ 198

Dypdykk ....................................................... 208 6. Forvaltningsrett ...................... 209

6.1 Forvaltningsvirksomhet ...................... 210

6.1.1 Forvaltningsorganer...................... 212 6.1.2 Forvaltningsvedtak ....................... 213

6.2 Reglene om inhabilitet ........................ 217

6.2.1 Inhabilitet etter § 6 første ledd 218 6.2.2 Inhabilitet etter § 6 andre ledd – særegne forhold......................... 219 6.2.3 Inhabilitet etter § 6 tredje ledd – avledet inhabilitet ...................... 220 6.2.4 Kurante avgjørelser etter § 6 fjerde ledd ................................ 221

6.3 Saksbehandlingen når det skal treffes enkeltvedtak ........................... 223

6.3.1 Alminnelige regler for saksbehandling........................ 224 6.3.2 Saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak ............................ 227 6.3.3 om vedtaket................................... 239

6.4 Klage og omgjøring.............................. 241

6.4.1 omgjøring og klage til overordnet forvaltningsorgan.......................... 241 6.4.2 Klage til Sivilombudet .................. 243 6.4.3 Klagegrunnlagene ......................... 244

6.5 Søksmål mot stat eller kommune ....... 245 Dypdykk ....................................................... 252

7. Demokrati og menneskerettigheter............................... 253

7.1 Demokratiets stilling i Norge .............. 254

7.1.1 Demokrati som begrep................. 255 7.1.2 Demokratiet i norge...................... 256

7.2 Grunnleggende menneskerettigheter 259

7.2.1 Verdenserklæringen om menneskerettigheter ................... 260 7.2.2 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ................. 262 7.2.3 Utvalgte menneskerettigheter.. 264

7.3 Demokrati for Norges samiske befolkning............................................ 271

7.3.1 Samenes rettigheter .................... 272 7.3.2 Sametinget ..................................... 272 7.3.3 Fortsatt fordommer ...................... 273

Dypdykk ....................................................... 276

8. Personvern............................... 277

8.1 Personvernforordningen...................... 278

8.1.1 Begreper, artikkel 4....................... 279 8.1.2 Unntak fra personvern- forordningen ................................... 280 8.1.3 Lovlig behandling av personopplysninger – behandlingsgrunnlag................. 280 8.1.4 Kameraovervåking......................... 284 8.1.5 Særlige kategorier av personopplysninger ..................... 286 8.1.6 Retten til innsyn, retting og sletting....................................... 286

8.2 Juridiske problemstillinger ved bruk av IKT .................................... 290

8.2.1 Straff og erstatning for ytringer 290 8.2.2 Retten til eget bilde...................... 292 8.2.3 Straff og erstatning for deling av bilder................................................. 301 8.2.4 Sporing av bevegelser.................. 304

Dypdykk ....................................................... 308 9. Miljørett................................... 309

9.1 Forurensningsloven ............................. 310

9.1.1 Formål og virkeområde................. 311 9.1.2 hva er forurensning? .................... 312 9.1.3 Plikten til å unngå forurensning. 313 9.1.4 Erstatning og straff ...................... 314

9.2 Naturens mangfold.............................. 315

9.2.1 naturmangfoldloven..................... 315

9.3 Alvorlig miljøkriminalitet etter straffeloven ......................................... 323 9.4 Friluftsloven ........................................ 328

9.4.1 Innmark og utmark........................ 328 9.4.2 De enkelte allemannsretter........ 330 9.4.3 håndheving av loven..................... 333

Dypdykk ....................................................... 338

10. Dagsaktuelle juridiske problemstillinger..................... 339

10.1 Problemstilling .................................... 341

10.1.1 Presisering og avgrensning......... 341 10.1.2 Framstilling...................................... 342

10.2 Dagsaktuelle problemstillinger........... 342

10.2.1 Rettsavgjørelser ............................ 343 10.2.2 Dagsaktuelle problemstillinger fra mediene..................................... 344

Domsregister ................................. 345

Stikkordsregister........................... 348

Bilder og illustrasjoner................... 352

Forord

Denne læreboka dekker den nye læreplanen med virkning fra høsten 2022 for programfaget rettslære 2 i studieforberedende programområde i den videregående skolen. Læreboka er den sentrale delen i et læreverk som også består av nettressurs, ny lovsamling hvert år og læreboka SVAR – Hvordan besvare oppgaver i rettslære. Boka er godt egnet til selvstudium, for elever, privatister og andre lesere.

Denne femte utgaven av Rettslære 2 er resultatet av en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver, både pedagogisk og juridisk, nødvendiggjort av store endringer i læreplanen.

Bruke rettsregler Læreplanen bruker verbet «bruke» i flere kompetansemål. Foruten området juridisk metode benyttes verbet i målene for strafferetten, erstatningsretten, forvaltningsretten og reglene om personvern. Denne målbeskrivelsen har vært viktig for valg av dybde og omfang på disse rettsområdene. Å bruke rettsregler til å løse konkrete tilfeller innebærer at elevene må øve seg på å løse praktiske oppgaver fra disse rettsområdene, som naturligvis også vil være spesielt relevante til sentralt gitt skriftlig eksamen.

Omfang og dybde i stoffet er også påvirket av nyere eksamensoppgavepraksis. Det er lagt vekt på grundige og tilstrekkelige forklaringer av hovedregler innenfor strafferett, erstatningsrett og forvaltningsrett, som tradisjonelt har vært kjernetema for eksamensoppgaver.

Strafferett har kommet inn, og kjøpsrett og avtalerett er tatt ut av kompetansemålene. Alminnelig strafferett og spesiell strafferett har fått hvert sitt kapittel. Seksuallovbrudd er nytt i forhold til tidligere. Seksuallovbruddene er grundig og detaljert forklart og illustrert med rettspraksis. Det er likevel bare hovedreglene som er framstilt. Spesialregler innenfor hovedkategoriene, for eksempel seksuallovbrudd mot barn eller seksuallovbrudd ved utnyttelse av overmaktforhold, er ikke

behandlet. Det ville sprenge rammen for framstillingen. Likevel kan slike avvik fra hovedreglene være grunnlag for «utforsking».

Utforske rettsregler Verbet «utforske» forekommer i åtte av ti kompetansemål i læreplanen. Ordet gir signal og oppfordring til å gå noe utenfor læreplanens ramme i den praktiske undervisningen. Læreboka som sådan kan ikke behandle alt stoff som kan være grunnlag for utforsking. Boka framstiller struktur og hovedregler, men på nettressursen er det mulig å finne stoff som kan utnyttes i dybden.

De fleste kapitlene avsluttes med oppgaver som er kalt «dypdykk». Disse er ment som grunnlag for dybdeundersøkelser og utforsking.

Det er vanskelig å se for seg at sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver forutsetter omfattende kunnskaper utenfor kjernen i kompetansemålene. Elevenes «forskningsresultater» vil først og fremst komme til uttrykk i elevforedrag, hjemmearbeid, debatter mv., og på den måten kunne bidra som karaktergrunnlag for standpunktkaraktersetting. Faglærer kan også utforme oppgaver til muntlig eksamen som gir elevene anledning til å vise hva de har lært. Sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver må nødvendigvis være påregnelige og forutsigbare med solid grunnlag i læreplanens kjerneinnhold.

Dagsaktuelle juridiske problemstillinger Formuleringen «utforske og drøfte dagsaktuelle juridiske problemstillinger» er brukt i flere kompetansemål. At en problemstilling er juridisk, betyr at den i prinsippet kan bringes inn for en domstol i forbindelse med en konkret sak. Juridiske problemstillinger gjelder tolking av rettsregler, og de bør skilles fra politiske, etiske og filosofiske spørsmål. Spørsmål om miljøavgifter, stemmerettsalder eller rett til fri abort er politiske og ikke juridiske spørsmål. Læreboka tar først og fremst sikte på å gi grunnlag for å drøfte juss, ikke politikk, men dermed er det ikke sagt at politiske, etiske og filosofiske spørsmål knyttet til en lov ikke skal debatteres i klasserommet.

Nyheter Mye i boka er videreføring og oppdatering av tidligere kjent stoff, naturlig nok. For Rettslære 2 er en av de sentrale nyhetene at strafferetten er overført fra Rettslære 1 og utvidet med seksualforbrytelser. Det har vært utfordrende å velge ut stoff og produsere oppgaver til dette temaet.

Ellers vil jeg peke på kapittel 8 med framstilling av ny personopplysningslov og juridiske problemstillinger ved bruk av IKT. Dette er nye utfordringer for lærere og elever.

Ski, januar 2022 Hasse Bergstrøm

Rett og rettferdighet i en rettsstat 1

1.1 En rettsstat ......................................................13 1.2 Rettssikkerhet og legalitetsprinsippet ...15 1.3 Rett og rettferdighet .....................................16 Dypdykk ........................................................................22

1 Rett og rettferdighet i en rettsstat

Fra læreplanen: Kjerneelementet rettsreglane i samfunnet handlar om det rettslege forholdet mellom enkeltpersonar og mellom enkeltpersonar og statsmakt. Det handlar vidare om kunnskapar om rettskjeldene og om kva ferdigheiter ein treng for å kunne bruke gjeldande rett. I tillegg handlar det om å bli medviten om rettane og pliktene ein har som deltakarar i samfunnet.

Du skal kunne • utforske og drøfte skiljet mellom rett og rettferd i ein rettsstat

En lov er ikke nødvendigvis rettferdig. Selv om lovgiverne mener å ha vedtatt en god og rettferdig lov, kan det hende at den ikke står seg like godt i praksis. Når samfunnet begynner å bruke loven, kan det vise seg at den får konsekvenser som lovgiverne ikke hadde forutsett.

Spørsmål om rettferdighet handler mer om politiske, etiske eller filosofiske problemstillinger enn om juss. Rettferdighet trekkes likevel inn i drøftelser av hva som er formålet med en bestemt lov, og hvordan enkeltbestemmelser bør tolkes for å komme fram til rimelige resultater i enkelttilfeller.

Jørgen hattemaker av Alf Prøysen

Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn: Je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn. Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor, Men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn’ på deg Så skuggen fell på meg, Men graset er grønt for æille.

Alf Prøysens sang om Kong Salomo og Jørgen hattemaker blir ofte trukket fram for å understreke prinsippet om likhet for loven – et av rettsstatens viktigste prinsipper.

1.1 En rettsstat

En rettsstat er en stat der innbyggerne har rettssikkerhet.

Rettssikkerhet er betegnelsen på den beskyttelsen staten gir den enkelte borgers rettigheter. Det vil si lovregler som beskytter eiendomsretten og andre rettigheter. I en rettsstat blir det slått hardt ned på tyveri, underslag og mange andre straffbare handlinger, og myndighetene kan gi bistand for å sørge for at avtaler holdes. Lovene er tilgjengelige for alle, og de er lette å forstå, slik at alle skjønner hvor grensen går mellom det som er tillatt og ikke tillatt, og hva som risikeres ved lovbrudd.

Rettssikkerhet brukes også som betegnelse på den beskyttelse borgerne har mot overgrep og vilkårlig maktutøvelse fra staten selv. Staten gir massevis av lover som gir borgerne plikter og rettigheter, men hensynet til rettssikkerhet tilsier at lovene må praktiseres etter et likhetsprinsipp. Det er derfor et grunnleggende krav i en rettsstat at borgerne kan få sin sak prøvet for uavhengige domstoler, også når staten selv er motpart. Loven skal gjelde likt for alle, uten usaklig forskjellsbehandling.

Utviklingen av Norge som en rettsstat startet for alvor med Grunnloven av 1814, som blant annet innførte maktfordelingsprinsippet. En deling av statsmakten mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt er en grunnleggende forutsetning for demokrati og rettssikkerhet.

Maktfordelingsprinsippet er utledet av ideen om en samfunnskontrakt mellom staten og den enkelte borger. Ideen ble først lagt fram av filosofen Jean-Jacques Rousseau i boka Om samfunnskontrakten eller statsrettens grunnsetninger. Boka fikk stor betydning for den franske revolusjonen i 1789, elleve år etter Rousseaus død, og seinere for utformingen av Grunnloven i Norge i 1814. Rousseau mente at statens borgere inngår en langsiktig kontrakt med staten der de gir fra seg frihet og påtar seg plikter overfor en felles statsmakt. Til gjengjeld skal staten gi borgerne beskyttelse i form av trygghet og rettigheter. Dette betyr i praksis at du, som samfunnsborger, kan få rett til utdanning, behandling ved sykdom, penger ved arbeidsløshet, pensjon ved høy alder, osv. Til gjengjeld må du tilpasse deg som en god samfunnsborger, betale skatt og overholde lover og regler.

Maktfordeling i statsretten betyr at statsmakten i prinsippet deles slik:

• Den utøvende makt (konge, regjering eller liknende) • Den lovgivende makt (Stortinget, Riksdagen, parlamentet eller liknende) • Den dømmende makt (domstolene)

Beskyttelse av rettigheter mellom mennesker

Beskyttelse mot statlig maktovergrep

Maktfordelingsprinsippet

Samfunnskontrakt

Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) ga ut boka Om samfunnskontrakten eller statsrettens grunnsetninger i 1772, der han introduserte maktfordelingsprinsippet. Samfunnskontrakten er en tenkt avtale der borgerne i et samfunn gir avkall på deler av sin frihet til en overordnet statsmakt mot å bli beskyttet av menneskerettigheter og mot ytre fiender. Deling av statsmakten mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt ville hindre maktmisbruk fra en eneveldig konge eller annen statsleder.

Grunnlag i lov

1.2 Rettssikkerhet og legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet betyr at statens inngrep i private forhold må ha grunnlag i lov. Prinsippet ble skrevet inn i Grunnloven i 2014. Tidligere ble prinsippet regnet som konstitusjonell sedvanerett, det vil si sedvanerett av samme rang som Grunnloven selv.

Grunnloven § 113. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

Ingen tilbakevirkende kraft

Legalitetsprinsippet er grunnleggende i en rettsstat. Det beskytter deg som borger mot statlig maktmisbruk. Du kan verken fengsles, fratas eiendomsrett eller andre rettigheter uten at dette er bestemt ved lov.

Grunnlag i lov er et krav som gjelder på handlingstidspunktet. Det følger av Grunnloven § 97 at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Myndighetene kan derfor ikke gripe inn med straff ved å vedta en lov etter at handlingen ble begått, selv om den er aldri så kritikkverdig.

Grunnloven sier ikke hva som skal regnes som inngrep i private forhold, men det er klart at slike inngrep ikke bare omfatter straff i form av fengsel eller bot, men også en rekke påbud, forbud, tilbakekall av tillatelser, osv. På strafferettens område er legalitetsprinsippet også lovfestet i Grunnloven § 96(1), og ytterligere presisert i straffeloven § 14.

Grunnloven § 96. Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.

Dømmes betyr straffedømmes, og lov betyr her lovtekst i lover vedtatt av Stortinget. Hvis du for eksempel dreper kameraten din, kan du straffes i henhold til straffeloven § 275 som bestemmer at «[d]en som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år». Hvis du gjør dette (gjerningsbeskrivelsen), straffes du med fengsel i 8 inntil 21 år (straffetrussel).

Du skal frifinnes hvis det ikke finnes noen lov med straffetrussel for det du har gjort. Det må være hjemmel i lov for straff, selv om handlingen er aldri så forkastelig sett med moralske øyne.

1.3 Rett og rettferdighet

Vi skiller mellom to grunnleggende typer av problemstillinger. Den ene er spørsmålet om hva som er gjeldende rett. Den andre er spørsmålet om hvordan loven bør være.

Spørsmålet om hva som er gjeldende rett på et bestemt område eller i en konkret sak, er et spørsmål om tolking av de lovene vi har. Hvordan vi går fram for å løse rettsspørsmål, hører til juridisk metode, og det blir det gjort grundig rede for i kapittel 2.

Spørsmålet om en lov er rettferdig, er ofte ikke lett å besvare. Svaret avhenger i stor grad av øynene som ser.

Spørsmålet stilles ikke bare av jurister, men også av andre samfunnsvitere med interesse for sosiologi (lære om sosial atferd og fellesskap), filosofi og historie. Spørsmålet om rettferdige lover er nær knyttet til hvordan makt er fordelt i samfunnet. Samfunnet har flere interessegrupper med makt til å påvirke hvilke lover som skal vedtas, og hva slags innhold de bør ha.

Spørsmålet om en lov er rettferdig, er også et spørsmål om loven virker etter sin hensikt, og om loven har utilsiktede virkninger som i for stor grad gjør loven uhensiktsmessig.

Gjeldende rett

Rettferdighet

Likevektsrettferdighet

Filosofen Aristoteles utviklet en teori om at rettferdighet er knyttet til likhet og fordeling. Dette ga oss begreper som likevektsrettferdighet og fordelingsrettferdighet.1

Teorien om likevektsrettferdighet har gitt oss regler om at plikter og rettigheter skal være i balanse. Avvik fra likevekt skal gjenopprettes. Det er for eksempel likevektsrettferdige regler i forbrukerkjøpsloven som sier at forbrukeren ikke plikter å betale før varen blir levert, at han eller hun kan heve kjøpet hvis varen har en vesentlig mangel, og at det kan kreves erstatning for forsinket levering.

Likevektsrettferdighet har i lang tid også preget strafferetten. Bibelens lære om øye for øye, tann for tann, er et utslag av likevektsprinsippet, noe som ga oss straffer som dødsstraff for drap. I moderne strafferett

1 Ifølge Vilhelm Aubert, Rettssosiologi, Universitetsforlaget, 5. opplag 1989, side 45.

Fordelingsrettferdighet

har prinsippet om likevekt måttet vike for andre hensyn, for eksempel hensynet til rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet.

Likevektsrettferdighet er særlig tydelig i erstatningsretten. Hovedregelen er at en uaktsom skadevolder skal gjenopprette likevekten ved å erstatte verdien av den skade han eller hun gjorde.

Fordelingsrettferdighet betyr å fordele byrder og goder likt. Like tilfeller skal behandles likt. På samme måte som foreldrene bør gi like mye lommepenger til jevnaldrende barn, bør staten også behandle personer med samme inntekt og formue likt i skattelovene. Straff bør utmåles likt for samme forhold.

Skattelovene er et godt eksempel på hvordan lovgiveren har vurdert en rettferdig fordeling av skatteplikten. Det regnes som rettferdig å skatte etter evne.

Et kjent eksempel på beskatning som av folk flest oppfattes som urettferdig, er regler om koppskatt (etter tysk: Kopf = hode). Tenk deg at alle borgere skal betale kr 100 000 i skatt per år. En slik fordeling av byrdene kan virke særdeles inngripende overfor de fattige, men den har liten betydning for de rike. En proporsjonal skatt (samme prosent for alle) vil være mer rettferdig, men vil fortsatt være tung å bære for de fattigste som trenger pengene sine til å dekke nødvendige behov. Det mest rettferdige er derfor skatteregler som gjør skatteplikten progressiv (jo større inntekt, desto høyere skattesats i prosent).

Et skattesystem som det norske er preget både av skatt på inntekt og formue og av avgifter og egenandeler. Jo større del av statens inntekter som finansieres med avgifter, desto mer vil systemet likne på koppskatt, med betenkelige og utilsiktede virkninger for forholdet mellom fattig og rik.

Prinsippet om fordelingsrettferdighet gjelder ikke bare lover som fordeler byrder. Det gjelder også lover som fordeler goder, for eksempel retten til utdanning eller retten til medisinsk behandling. Alle skal gis samme sjanse. En lov som sier at høyere utdanning i hovedsak er gratis, skulle derfor være rettferdig. Alle skal kunne bli lege, ingeniør eller advokat, uavhengig av sin økonomiske evne.