Sivilprosess 4. utgave

Fremstillingen er dels fortolkende, dels vurderende. Fortolkningen skjer i lys av internasjonale rettskilder, spesielt EMK og EØS-avtalen.

Forfatterens lange praksis som advokat, både i sivile saker og i straffesaker, gjør at fremstillingen er innrettet på spørsmål som ofte melder seg i det praktiske rettsliv.

Det trekkes linjer til reglene i straffesaker.

Anne Robberstad

Boken er en systematisk fremstilling av den norske sivilprosessen basert på tvisteloven av 2005 og rettspraksis til mai 2018. Den viser fagets tenkemåte og gir kunnskap om de viktigste reglene. Boken er egnet for studenter, advokater, dommere og andre som trenger kunnskap om tvisteloven.

Stikkordregisteret gjør boken lett å finne frem i. Den har fortegnelse over litteratur og lovforarbeider, registre over høyesterettsavgjørelser og EMD-register.

Sivilprosess

Anne Robberstad er professor dr. juris ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun har tidligere utgitt Bistandsadvokaten, Mellom tvekamp og inkvisisjon og Rettskraft. Hun har i mange år vært ansvarlig faglærer i sivilprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo

4. utgave

ISBN 978-82-450-2489-0

,!7II2E5-aceija!

Anne Robberstad

Sivilprosess 4. utgave

580071-Sivilprosess.book Page I Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

sivilprosess

580071-Sivilprosess.book Page II Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

580071-Sivilprosess.book Page III Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

anne robberstad

sivilprosess

580071-Sivilprosess.book Page IV Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2009 2. utgave 2013 3. utgave 2015 4. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2489-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Laboremus Sandefjord AS Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

580071-Sivilprosess.book Page V Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

Forord Sivilprosess er et grunnleggende fag. Ikke bare for å forstå saksbehandlingen i domstolene, men for å forstå alle former for saksbehandling, både innenfor det offentlige og i private institusjoner. En velfungerende sivilprosess er rettsstatens fundament. Det juridiske studiet skal blant annet kvalifisere til å bli advokat og dommer. Men det skal også sette juristene i stand til å drive god saksbehandling overalt der de får sitt virke. De grunnleggende ledetrådene for prosessreglene har stor overføringsverdi til andre arenaer enn advokatkontoret og rettssalen.

Denne boken skal gi leseren innsikt i de viktigste reglene i sivilprosessen, basert på tvisteloven av 2005 og domstolloven av 1915. Med «de viktigste» sikter jeg for det første til de reglene som viser systemets grunnleggende trekk, regler som er utledet av de viktigste prinsippene for hvorledes behandlingen av en sivil sak bør foregå. Dernest tenker jeg på de reglene som det er viktigst å kjenne til i praksis. Jeg legger størst vekt på å formidle forståelse av de reglene som vil bli anvendt ofte, tankegangen bak dem og de viktigste bruksområdene. Boken skal sette leserne i stand til å løse de problemene de vil møte i det praktiske liv, ikke ved å slå opp i denne boken, men ved å bruke den metoden boken selv bruker.

Det er nødvendig å ha lovteksten foran seg ved lesningen. Ofte siterer jeg ikke lovteksten, men lar meningsinnholdet i den inngå i det resonnement som føres. Dette kan bli vanskelig å forstå uten å se i loven.

Mange steder har jeg satt henvisninger til forarbeider (Prp eller NOU) i parentes, ikke bare for å gi belegg for teksten, men som en oppfordring til selv å slå opp i forarbeidene. For å få god forståelse av faget bør en også selv lese en del av de rettsavgjørelsene som omtales.

Boken har en kritisk holdning til flere av bestemmelsene i tvisteloven. Det er en del av universitetets program å forholde seg kritisk til det bestående. Forhåpentlig vil det alltid fremgå hva som er forfatterens egne synspunkter og hva som er lovens.

Noen av henvisningene til avgjørelser er satt med fete typer, som Rt 2005.1036 (Trampoline). Dette er gjort for å fremheve henvisningen slik at en med et raskt blikk på siden kan se at det her er en avgjørelse som er viktig i teksten. I noen få sitater er språket modernisert.

Hvert av kapitlene avsluttes med spørsmål som gir mulighet for videre fordypning og til å kontrollere forståelsen av teksten. Les gjerne spørsmålene først, foran hvert kapittel. Gjennom spørsmålene lar jeg

580071-Sivilprosess.book Page VI Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

VI

forord

leserne bli medforfattere, idet svaret av og til må finnes på egen hånd, ved å gå direkte til kildene: lovteksten, lovforarbeider og rettsavgjørelser.

Siden tredje utgave i 2015 er det kommet mange nye lover, bøker og artikler. Jeg har skrevet om en del, for å gjøre teksten tydeligere. Jeg har også lagt til nytt stoff en rekke steder, blant annet ut fra rettspraksis.

Det er fint om studentene leser flere enn én fremstilling. Jeg har i notene mange henvisninger til Hovs «Rettergang i sivile saker» fra 2017, selv om denne ikke lenger inngår i hovedlitteraturen ved Juridisk fakultet i Oslo. Hovs bøker i sivilprosess har i stor grad preget senere fremstillinger. Backers «Norsk sivilprosess» er nå et alternativ til min bok. Det blir vist en del til Skoghøys «Tvisteløsning», som også leses av studenter, og til lovkommentaren til Schei med flere, som er et viktig oppslagsverk i det praktiske rettsliv.

Til denne utgaven har jeg fått god hjelp av vitenskapelig assistent Sunniva Rebbestad (navnelikheten er tilfeldig), som hermed er varmt takket. Hennes innsats er den mest omfattende gransking noen av mine skriftlige arbeider er blitt utsatt for, noensinne. Aldri har jeg opplevd noe tilsvarende, og det har vært krevende å gjennomgå innvendingene og alle de gode rådene. Hvis det fortsatt står noe i boken som er vanskelig å forstå, er det i hvert fall ikke Sunnivas skyld! Takk også til stipendiat Olaf Halvorsen Rønning og advokat Jørgen Vangsnes for enkelte bidrag til kap 15 og kap 3.

Det er nesten umulig å skrive feilfrie bøker. Tips og tilbakemeldinger, for eksempel om feil, kan sendes anne.robberstad@jus.uio.no.

Oslo 3. mai 2018 Anne Robberstad

580071-Sivilprosess.book Page VII Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

Innhold kapittel 1 kravene til en god prosessordning . . . . . . .

1

1 Sivilprosessens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Prinsippenes status og inndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Kontradiksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Riktig resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Forhandlingsmaksimen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Disposisjonsprinsippet § 11-2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5.1 Innhold og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5.2 Saker uten fri rådighet § 11-4 . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.6 Muntlighet § 9-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.7 Umiddelbarhet § 21-9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.8 Partsinnsyn § 14-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.9 Offentlighet, allmennhetens rett til innsyn . . . . . . . . . . . . .

2.9.1 Adgang til rettsmøter dl § 124 . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.9.2 Referatadgang dl § 124 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.9.3 Innsyn i dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.10 Overprøvningsmulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.11 Andre prosessuelle prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.12 Noen grunnleggende ledetråder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Andre krav til saksbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Tvistelovens krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Advokatetikkens krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Domstoler og dommere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Domstolspyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Uavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.1 Av Regjeringen og Stortinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.2 Av opinionen og pressgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.3 Av partene og sakens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Habilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.2 Reglene i dl § 106 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.3 Reglene i dl § 108 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.4 Virkningen av inhabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 6 6 8 12 14 16 16 18 19 20 21 21 21 22 23 24 25 27 27 27 29 30 30 32 32 33 33 34 34 35 36 39

580071-Sivilprosess.book Page VIII Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

VIII

innhold

kapittel 2 grunn begreper, struktur og inter na sjo na le fø ringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40

1 Prosessuelle grunnbegreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Kravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Spørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Anførsler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.5 Grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.6 Påstanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7 Prosesshandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.8 Prosesskriv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.9 De tre slags søksmål eller dommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.10 Endringer underveis § 9-16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.11 Materielle og prosessuelle regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Tvistelovens virkeområde og systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Internasjonale føringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Internasjonale rettskilder § 1-2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 EMK-krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.1 «Access to court» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.2 «Åpenbart ugrunnet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.3 «Fair hearing» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.4 «Within a reasonable time» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2.5 Grunnloven § 95 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 EØS-krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Juridisk metode i sivilprosessfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40 40 41 44 45 46 47 49 51 51 52 54 55 58 58 60 60 63 64 66 67 68 70

kapittel 3 pro sessfor ut set nin gene . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

1 2 3 4

73 74 81 83 83 84 86 86 88 88 90 90 90 91 91 91 91

Hva er prosessforutsetningene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt over prosessforutsetningene og behandlingen av dem .

Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold . . . . . .

Verneting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Alminnelig verneting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Særlige verneting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Partsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Begrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Fysiske personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Juridiske personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Prosessdyktighet og partsrepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Prosessdyktighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1.1 Begrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1.2 Umyndige og umyndiggjorte . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1.3 Psykisk syke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1.4 Manglende saksøkerevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Partsrepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

580071-Sivilprosess.book Page IX Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

innhold

7

8

9 10

6.2.1 Lovlige stedfortredere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2.2 Prosessfullmektiger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettskrav (søksmålsgjenstanden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Rettslig begrunnet krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Et konkret saksforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Teorier om betydningen av pretensjoner . . . . . . . . . . . . . . .

Rettslig interesse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Generelt om vilkårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Aktualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2.1 Fastsettelsessøksmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2.2 Fullbyrdelsessøksmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Pretensjon og realitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Organisasjoners søksmålsrett § 1-4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.6 Særlig om søksmål om brudd på EMK . . . . . . . . . . . . . . . .

Administrativ klage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilstedeværelse (ikke fravær) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 93 94 94 98 101 103 103 106 106 108 109 114 115 117 121 122

kapittel 4 al terna tiv tviste løs ning og førprosessuelle gjø re mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 1 2 3 4 5 6 7

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Megling i konfliktråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontakt mellom partene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tvisteløsningsnemnder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utenrettslig megling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Voldgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling i forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Megling i forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1.1 Når må en sak behandles i forliksrådet? § 6-2 . . . . . .

7.1.2 Saksforberedelse og fremmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1.3 Meglingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Dom i forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Kritikken av forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8 Megling i domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Rettsmegling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Alminnelig megling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 125 126 127 128 129 130 130 130 133 134 135 137 138 138 139 141

kapittel 5 saks forbe redel se, bevisopp tak og fris ter . 142 1 Stevning og tilsvar §§ 9-2 og 9-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Stevningens oppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Formalia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Kravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Påstanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

142 142 143 143 144

IX

580071-Sivilprosess.book Page X Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

X

innhold

2 3 4 5 6 7 8 9

1.5 Begrunnelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.6 Bevisene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.7 Grunnlaget for at retten kan behandle saken . . . . . . . . . . .

1.8 Videre behandling, avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.9 Forenklet stevning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.10 Tilsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig saksforberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muntlig saksforberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Plan for videre saksgang, planmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dom ved enighet § 9-7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forenklet domsbehandling § 9-8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Berammelse og forberedelse av hovedforhandling . . . . . . . . . . .

Bevisopptak i rettssak tvl kap 27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frister og forkynnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Fristregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Forkynnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 146 146 147 147 147 148 150 151 151 152 155 155 157 157 160

kapittel 6 mø teplikt, forsøm melser, fra værs dom og opp frisk ning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 1 Partenes møteplikt til rettsmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Begrunnelser for møteplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Lovens møteplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Gyldig fravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Innkallingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.5 «Møterisiko» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Retting av feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Mangelfull prosesshandling § 16-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Unnlatt prosesshandling § 16-6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Avvisning og fraværsdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Når foreligger fravær? § 16-7 og § 16-8 . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Avvisning ved fravær § 16-9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Dom ved fravær § 16-10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Oppfriskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Det nye oppfriskningsinstituttet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Vilkårene § 16-12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 163 165 166 167 167 168 168 172 172 172 173 174 176 176 178

kapittel 7 mid ler ti dig sikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 1 Tvangskraft og midlertidig sikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Arrest tvl kap 33 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Kravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Sikringsgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Virkningen av arrest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Midlertidig forføyning tvl kap 34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181 183 183 184 185 186

580071-Sivilprosess.book Page XI Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

innhold

3.1 Kravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Sikringsgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Virkningen av midlertidig forføyning . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Saksbehandlingen tvl kap 32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Bevissikring utenfor rettssak tvl kap 28 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Kravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Sikringsgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Saksbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

186 189 191 191 194 194 195 196 198

kapittel 8 pro sess ledel se og prosesspor . . . . . . . . . . . . . 201 1 2 3 4 5 6

Generelt om prosessledelse og prosesspor . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formell prosessledelse § 11-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Materiell prosessledelse § 11-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktiv saksstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig kontra muntlig behandlingsform . . . . . . . . . . . . . . . . .

Småkravprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Reglene for dommerens valg av prosesspor . . . . . . . . . . . . .

6.2 Reglene for beregning av tvistegjenstandens verdi . . . . . . . .

6.3 Behandlingsmåten i småkravprosessen . . . . . . . . . . . . . . . .

201 202 203 207 208 211 211 214 218

kapittel 9 fle re sa ker, krav og parter, inter vensjon og grup pesøks mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Flere krav: objektiv kumulasjon § 15-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Flere krav fra saksøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Egne krav fra saksøkte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Fellesregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Flere parter: subjektiv kumulasjon § 15-2 . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Vilkårene for å ha flere parter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Krav mot tredjeperson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Forholdet mellom prosessfellene § 15-5 . . . . . . . . . . . . . . .

4 Forening av saker § 15-6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Intervensjon § 15-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Partshjelp § 15-7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Vilkårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Partshjelperens stilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 Skriftlige innlegg om allmenne interesser § 15-8 . . . . . . . . . . . .

8 Prosessvarsel § 15-9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 Gruppesøksmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Vilkårene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2.1 Fellesvilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 222 223 224 225 225 226 227 228 229 230 230 233 234 235 235 235 238 238

XI

580071-Sivilprosess.book Page XII Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

XII

innhold

9.2.2 Påmeldingssøksmål § 35-6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2.3 Utmeldingssøksmål § 35-7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Fremgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4 Grupperepresentanten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.5 Gruppemedlemmenes stilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241 241 241 242 243

kapittel 10 ho vedfor handlingen i førs te instans . . 245 1 Hovedforhandlingens oppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Rettens sammensetning og styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Sammensetningen av retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Meddommere § 9-12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Flere fagdommere § 9-12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Styringen av hovedforhandlingen § 9-13 . . . . . . . . . . . . . .

3 Muntlighet og bevisumiddelbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Muntlighet § 9-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Bevisumiddelbarhet § 21-9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Virkningen av brudd på reglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Sikring av forklaringenes innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Gangen i hovedforhandlingen § 9-15 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Åpningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Innledningsforedrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Partsforklaringer § 23-2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Vitneavhør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.2 Vitners møteplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4.3 Vitners forklaringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Realbevis og sakkyndige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6 Prosedyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7 Avslutningen § 9-17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8 Stansing og utsettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

245 247 247 248 250 250 251 251 252 256 256 257 257 258 259 261 261 261 262 265 268 268 269

kapittel 11 mer om fø ring og vurde ring av be vis . . . . 271 1 2 3 4

Oversikt over bevisene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bevisbegrepene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fri bevisføring og unntakene fra dette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bevisforbud og bevisfritak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Bevisforbudene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.1 Hensynet til staten og dens øverste organer . . . . . . . .

4.2.2 Beskytte fortroligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.3 Personers adferd og anseelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2.4 Utilbørlig opprinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Bevisfritakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3.1 Fortroligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

271 271 273 279 279 280 280 281 285 285 289 289

580071-Sivilprosess.book Page XIII Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

innhold

4.3.2 Personers adferd, anseelse og velferd . . . . . . . . . . . . .

4.3.3 Drifts- og forretningshemmeligheter . . . . . . . . . . . . .

4.3.4 Pressens kildevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Bevisbedømmelse og beviskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Fri bevisbedømmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Bevisbyrde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Beviskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Bevisbedømmelse i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

289 289 290 290 290 292 300 305

kapittel 12 ret tens av gjø rel ser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 1 På kammerset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Avgjørelsesformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Avgjørelsenes hierarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Dommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Kjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3.2 Avvisningskjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3.3 Hevningskjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3.4 Prosessledende kjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Rettsforlik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Avgjørelsens saksbehandlingsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Hvilken dommer? § 19-2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Rådslagning og votering § 19-3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Avsigelsen § 19-4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Retting og omgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Avgjørelsens utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Begrunnelsen av dommer § 19-6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Begrunnelsens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Reglenes systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Saksfremstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Partenes anførsler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Rettens vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.1 Bevisvurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5.2 Rettsanvendelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger § 11-2 . . . . . . . .

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Rettens forhold til kravene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Rettens forhold til påstandene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Rettens forhold til partenes faktiske anførsler . . . . . . . . . . .

5.5 Rettens forhold til bevisene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 Rettens forhold til partenes juridiske anførsler § 11-3 . . . . .

5.7 Forholdet mellom retten og partene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.8 Konsekvensene av kompetanseoverskridelse . . . . . . . . . . . .

310 310 310 313 313 313 313 314 314 314 314 316 316 316 318 318 319 320 320 321 322 322 323 323 325 326 326 327 329 331 334 335 336 336

XIII

580071-Sivilprosess.book Page XIV Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

XIV

innhold

kapittel 13 anke og gjenåp ning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 338 1 Mulighetene for overprøvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Anke over dommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Ankerett, ankesum, ankegebyr og ankefrist . . . . . . . . . . . . .

2.1.1 Ankerett § 29-8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.2 Ankesum § 29-13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.3 Ankegebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1.4 Ankefrist § 29-5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Ankeerklæring, motanke og saksforberedelse . . . . . . . . . . .

2.3 Den gamle todelingen av anker: innhold og saksbehandling 2.4 Anke over dommens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4.1 De to typer av feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4.2 Beskrivelsen av ankegrunnene § 29-9 . . . . . . . . . . . .

2.4.3 Rettens forhold til ankegrunner og ankegjenstand § 29-20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4.4 Silingen, behandlingen og utfallet . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Anke over saksbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5.1 De enkelte saksbehandlingsfeilene § 29-21 . . . . . . . .

2.5.2 Beskrivelsen av ankegrunnene § 29-9 . . . . . . . . . . . .

2.5.3 Rettens forhold til ankegrunner og ankegjenstand § 29-20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5.4 Silingen, behandlingen og utfallet . . . . . . . . . . . . . . .

3 Anke over kjennelser og beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Gjenåpning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

338 341 341 341 341 342 343 343 346 348 348 349 350 351 354 354 358 358 358 362 367

kapittel 14 retts kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 1 Definisjon og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Alminnelige forklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 De tre begrepsparene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Bindende for hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.5 Begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.6 Litispendens § 18-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Avvisningsregelen § 19-15 (3) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 Den positive virkningen § 19-15 (2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Tidspunktet § 19-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Hvilke avgjørelser har rettskraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Hva er det som er rettskraftig avgjort? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Hvor i dommen finnes kravet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Identitetsspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 De ulike metodene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.1 Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.2 Grunnlagsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.3 Rettsfølgemetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

373 373 374 374 375 377 378 378 380 381 381 384 384 384 385 385 386 387

580071-Sivilprosess.book Page XV Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

innhold

6.3.4 Faktum-metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3.5 Kravtypemetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 «Facta supervenientes» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.5 Særlig om erstatning for personskade . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 Hvem har dommen virkning for? § 19-15 (1) . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Hovedregel: bare for sakens parter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Unntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Spesialreguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

388 389 391 392 393 393 395 397

kapittel 15 saks om kost nin ger og fri rettshjelp . . . . . 399 1 Økonomien i det hele . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Saksomkostningsreglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Hovedregelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Unntakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Hva kostnadene omfatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Forholdet mellom klienten og advokaten . . . . . . . . . . . . . .

3 Fri rettshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Generelt om fri rettshjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Fritt rettsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Fri sakførsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Inntekts- og formuesgrenser, egenandel . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Stykkprisreglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 Rettshjelpforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

399 401 401 403 404 407 407 407 410 411 412 412 413

litteratur og lovforarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 1 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 2 Lovforarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423

norsk retstidende-register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 425 andre høyesterettsavgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 emd-register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 431 stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 432

XV

580071-Sivilprosess.book Page XVI Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

Forkortelser art bl a EF EFTA EMD EMK EU EØS f eks if jfr JV kap LDN LKN LoR m fl NOU

nr pkt Prp

RG Rt sml SP TfR TfS

artikkel blant annet, blant andre Det europeiske fellesskap European Free Trade Association (Det europeiske frihandelsforbund) Den europeiske menneskerettsdomstol Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4.11.1950 Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde for eksempel in fine (i slutten av) jamfør Jussens Venner, norsk juridisk tidsskrift redigert av studenter kapittel, kapitler Likestillings- og diskrimineringsnemnda Klagenemnda for likestilling Lov og Rett, norsk juridisk tidsskrift med flere Norges offentlige utredninger. Brukt alene står det for: NOU 2001:32 Rett på sak, bind A og B. De to bindene er paginert fortløpende, bind B går fra s 645. nummer punkt proposisjon. Brukt alene står det for: Ot.prp. nr. 51 (2004– 2005) Om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Rettens Gang Norsk Retstidende sammenlign FNs konvensjon av 16.12.1966 om sivile og politiske rettigheter Tidsskrift for Rettsvitenskap, nordisk juridisk tidsskrift Tidsskrift for Strafferett, norsk juridisk tidsskrift

Vær oppmerksom på feilpaginering i elektroniske forarbeider: Det gjelder bl a NOU frem til 2002 og proposisjoner frem til sesjonen 2001–2002. Bruk derfor alltid PDF-versjonen når du skal slå opp sidehenvisninger.

580071-Sivilprosess.book Page 1 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

kapittel 1

Kravene til en god prosessordning «Procesinstitutets Øiemeed i Staten er at tilveiebringe en saadan Tilstand, at, saavidt muligt, Enhver og kun Den, der har Retten paa sin Side, erholder samme gjort gjældende. […] [D]et [vilde] modsige Begrebet om en retlig Tilstand, at lade dens Realisation beroe paa den tilfældige Omstændighed, om og hvorvidt den Berettigede ogsaa er i Besiddelse af physisk Magt til at bringe sin Fordring i Udøvelse […].»

Peter Carl Lasson: Haandbog i den Norske Processes første Deel, 1843 s 51

1

Sivilprosessens oppgaver

Sitatet ovenfor fra den første norske læreboken i prosess angir selve kjernen i sivilprosessens oppgave. Den som har retten på sin side, skal få gjennomført denne ved statens hjelp. Et rettssamfunn forutsetter at det ikke er opp til tilfeldigheter som fysisk styrke eller rikdom om den berettigede også får sin rett. Adgangen til domstolene skal være åpen for alle som har en rett som ikke er blitt respektert.

Et samfunn der denne ordningen fungerer, kan kalles en rettsstat.

«Rettsstat» har ingen sikker betydning. Det er ikke et juridisk begrep, slik «rettssikkerhet» i noen grad er. For den politisk-historiske diskusjonen om rettsstaten, se Francis Sejersted: Demokrati og rettsstat (1984). Sett fra 1814generasjonens ståsted var tanken at (Sejersted 1984, 15): «Gjennom etableringen av rettsstaten med dens generelle regler skulle statsmakten bindes slik at den kom til å virke mest mulig forutberegnbar.» – Selv om det ikke er en juridisk oppgave å definere rettsstaten, vil det være opp til juristene, gjennom domstolene, å håndheve den. Rettsstatbegrepet kom i 2012 inn i Grunnloven § 2, der annen setning nå lyder: «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Ifølge Michalsen 2014, 231 er de typiske rettsstatsbestemmelsene i Grunnloven nye §§ 94–98. Nye § 113 bør også nevnes her.

Rettsstat og rettssikkerhet glir ofte over i og overlapper hverandre.

«Rule of law» i fortalen til EMK kalles i den norske oversettelsen for «rettsstatsprinsipper», andre oversetter uttrykket med «rettssikkerhet», jfr Robberstad 1999, 359.

rettsstat

580071-Sivilprosess.book Page 2 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

2

preventivt

orden, fred og sikkerhet

beskyttelse av rettslig posisjon

kapittel 1 kravene til en god prosessordning

Rettsstat kan, enklest mulig, defineres som en stat med lover som fungerer. I rettsstaten er både statsmakten og den enkelte borger regulert av rettsregler som det faktisk er mulig å håndheve. Håndhevingen skjer dels i straffesaker, men primært i de sivile saker for domstolene og andre håndhevingsorganer. Slik sett er sivilprosessen en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner.1 Det er ikke engang nødvendig at sivilprosessen trer i funksjon særlig ofte. At den enkelte kan vinne frem for domstolene med sitt krav, gir alle andre som mener å ha en rett, en trygghet for sin egen stilling. Derved reduseres behovet for ressurskrevende tiltak for å beskytte egne interesser.2 Som Torstein Eckhoff uttrykte det: «De sivile domstolers betydning ligger jo vel så meget i deres eksistens som i deres virke.»3 Prosessordningen er derfor et bidrag til å skape orden, fred og sikkerhet i samfunnet.4 Ved å stille domstoler til rådighet tar staten ansvar for at borgernes rettslige konflikter kan bli behandlet på en betryggende måte. Den enkelte kan få fastsatt hvilke rettigheter hun eller han har.

Hvis motparten ikke oppfyller frivillig, sørger staten for at rettigheten kan bli håndhevet gjennom tvangsfullbyrdelse, for eksempel slik at motpartens eiendeler blir solgt for å dekke et pengekrav. På denne måten skapes rettssikkerhet, en sikkerhet for den enkeltes rettigheter.

Også offentlige organer som stat og kommune skal kunne få bilagt sine tvister gjennom domstolene. Denne adgangen ble utvidet ved bestemmelsen i tvisteloven § 1-4 a som gjelder fra 2018.

Fordi dommene blir rettskraftige (endelige og bindende), får den som vinner saken, en trygghet for den oppnådde posisjonen. Den svenske prosessteoretikeren Karl Olivecrona forestilte seg hvordan det ville bli hvis vi ikke hadde hatt domstoler som kunne avsi rettskraftige dommer: Usikkerheten ville spre seg som ringer i vannet, helt til det oppsto et tvingende behov for å sette en stopper for den gjennom en regel om at dommer er urokkelige.5 Beskyttelse av rettslige posisjoner er altså det overordnede målet for prosessordningen. I andre land taler man om et «rettsbeskyttelsesprinsipp»: Domstolene har plikt til å beskytte borgernes individuelle rettigheter.6 Det er den materielle lovgivningen som fastsetter hvem som har rettslige posisjoner. Rettighetene er ikke jevnt fordelt i samfunnet, noen har mange, andre har få, på samme måte som inntekt og formue er ujevnt fordelt. Hvordan de materielle lovene ser ut, er et resultat av his1.

2.

3.

4.

5.

6.

Sml Eide og Stavang 2008, 480–481 om sivilprosessen som en av de mest kostnadsbesparende institusjoner i samfunnet, fordi den bidrar til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

Jfr Eide og Stavang 2008, 482.

Eckhoff 1945, 56.

Skeie II 1940, 1, jfr også Robberstad 2006, 69 og 63.

Olivecrona 1960, 255–257.

Jfr Andersson, Rättsskyddsprincipen (1997), om nasjonale domstolers plikt til å beskytte rettigheter som følger av EF-rettens direkte virkning, jfr også Robberstad 2006, 121.

580071-Sivilprosess.book Page 3 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

1 sivilprosessens oppgaver

toriske forhold og den politiske kampen i samfunnet. Prosessordningen er ikke egnet til å skape en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Så mye kan vi ikke kreve av den. I enkeltstående tilfelle kan likevel en rettssak være et egnet middel til å etablere en rettighet som ikke tidligere var anerkjent. Sykejournaldommen (Rt 1977.1035) er et av flere velkjente eksempler. I realiteten skapte rettssaken her en helt ny rettighet.

Prosessordningens formål kan også angis gjennom mer spesifiserte målsettinger som er utslag av den overordnede: Hensikten med lovgivning er ofte å styre folks adferd i bestemte retninger, for eksempel når de kjøper eller selger en ting, inngår et leieforhold eller har ansvar for barn. En kan se prosessreglenes oppgave som å medvirke til at de materielle lovenes målsetting oppnås best mulig. Eckhoff skrev at alle eldre teorier (om tvilsrisikoen) ser prosessens hovedformål som «realisering av den materielle retten».7 Han utla dette som at en «i flest mulig tilfelle [søker] å få brakt til anvendelse de rettsregler som ville ha blitt anvendt om alle fakta hadde vært fullt opplyst». Ut fra en slik teori blir det viktig å få saken best mulig opplyst, så den riktige materielle regelen kan bli anvendt.

Selv om den aktuelle lov ikke har handlingsdirigering som formål, kan prosessreglene bidra til å styre folks adferd i bestemte retninger.

Reglene om når eiendomsrett foreligger er ett eksempel. Gjennom regler om fordeling av bevisbyrden, som gjerne regnes som prosessrett, kan en «straffe» visse handlemåter og dermed påvirke hvordan folk bør handle.

En annen målsetting kalles gjerne konfliktløsning.8 Hvis en med dette mener at et problem som to parter har, virkelig blir løst, er uttrykksmåten ikke treffende. Virkelig «løsning» ville innebære at uoverensstemmelser blir ryddet av veien slik at begge parter blir fornøyd. Dommen løser ikke egentlig konflikten, men den setter en stopper for den. Dommen tvinger frem en avgjørelse av en konflikt, ved at den ene parten gis medhold helt eller delvis. Den som taper, vil neppe føle at problemet ble løst. «Konfliktbehandling» er derfor et mer treffende ord, men det er vanlig å tale om «konfliktløsning».

En rettssak virker ofte motsatt av konfliktløsende, den kan føre til at konflikten mellom partene trappes opp ved at de spisser sine standpunkter og blir mer uforsonlige. I tillegg kommer at domstolsbehandling ofte er kostbar, langsom og kan påføre økte lidelser. Av denne grunn har det vært hevdet at saker om oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold burde henvises til behandling i egne konfliktråd fremfor ved domstolene. Det er et problem i disse sakene at arbeidstageren ofte ikke

7.

8.

Eckhoff 1943, 52 flg jfr 33.

I Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s 41 heter det at konfliktløsning og gjennomføring av materiell lovgivning er de to hovedfunksjonene til den sivile rettergang.

3

spesifikke mål gjennomføre materiell rett

konfliktløsning

580071-Sivilprosess.book Page 4 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

4

forholdet mellom målene

tvang til dialog

kapittel 1 kravene til en god prosessordning

kan vende tilbake til jobben selv om vedkommende vinner saken på dette punkt.9 Hvordan forholder det å realisere materiell rett og konfliktbehandling seg til hverandre? Konfliktbehandling er en måte å få avgjort saken på og dermed gjennomført den materielle retten (forutsatt at dommen er riktig). Konfliktløsning er noe annet og mer, det ser vi når to parter forliker saken med et resultat som er galt ut fra de materielle reglene, det vil si gir en annen løsning enn disse tilsier. Hvis det ikke blir forlik, skulle de to formålene bli sammenfallende; den materielle retten blir gjennomført, og konflikten blir «løst».

Konfliktbehandlingsformålet kan trekke i retning av en raskere og mindre fullkommen behandling, med dårligere opplysning av saken, der hvor rask og billig avgjørelse står som det viktigste. Reglene om småkravprosess i tvisteloven (nr 90/2005) kapittel 10 er et utslag av dette; de legger opp til en betydelig enklere behandling.10 Tvisteloven legger i det hele større vekt på konfliktløsning enn den forrige loven, noe som avspeiles i lovens tittel: «Lov om mekling og rettergang i sivile tvister». Tvistemålsloven av 1915 nevnte bare rettergang i tittelen, men hadde enkelte regler om megling. Selv om meglingsløsninger nå er høyere prioritert enn før, er rettssaken nødvendig som en siste løsning der meglingen ikke fører frem.

Til nå har vi sett på sivilprosessens oppgaver hovedsakelig fra et samfunnsmessig synspunkt. Sett fra brukernes ståsted kan også et annet perspektiv anlegges, som jeg vil kalle «tvang til dialog». Rettslig behandling er den eneste lovlige måten en kan tvinge folk i tale på. Den som unndrar seg dialogen, får dommen mot seg («fraværsdom»). Tvangshjemler både i tvisteloven og i domstolloven av 1915 går langt for å sikre at saksøkte møter frem.

Personlig møteplikt skal etter tvl § 23-1 første ledd pålegges når den annen part forlanger det. Hvis saksøkte da ikke møter, kan han eller hun straffes med bøter og pålegges erstatningsansvar etter dl § 210 jfr § 205.

I saker hvor partene ikke har fri rådighet, kan retten bestemme at saksøkte skal avhentes, tvl § 23-1 fjerde ledd. Berusede kan fengsles til de blir edru.

Se nærmere om møteplikten i kap 6 nedenfor.

andre virkninger

Tilsvarende regler finnes for eksempel ikke for konfliktrådene, der er fremmøte som hovedregel frivillig. Det fremgår av konfliktrådsloven (nr 49/2014) § 11 jfr § 12. I forliksrådet er det møteplikt, men mer geografisk begrenset enn for domstolene, se tvl § 6-6 (1) om at den som bor i kommunen eller en nabokommune, har personlig møteplikt.

Foruten å tvinge motparten i tale kan rettssaken brukes til å få frem opplysninger som ellers ville vært skjult (se tvl § 21-4), vekke oppmerk9. Intervju med justisministeren i Aftenposten 27.2.2006.

10. Jfr Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s 197–198. Se nedenfor i kap 8 om småkravprosessen.

580071-Sivilprosess.book Page 5 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

1 sivilprosessens oppgaver

somhet for en sak, forsinke den, påvirke motparten eller flytte rettslige grenser. Et aktuelt eksempel er Klimasøksmål Arktis. – Dette kan ikke kalles offisielle formål, snarere bivirkninger av prosessordningen. Når en samfunnsinstitusjon først finnes, vil den uvegerlig bli brukt av borgerne også til andre formål enn de tilsiktede. I hvilken grad advokater skal la seg bruke til å fremme slike andre formål, må avgjøres ut fra advokatetiske betraktninger. Den grunnleggende norm i reglene for god advokatskikk er at advokatene skal «fremme rett og hindre urett».

Advokatene skal være rettssamfunnets tjenere. Eksamensløftet for juridiske kandidater sier at vi ikke skal vike fra rett og rettferdighet og, slik det lød i sin opprinnelige form fra 1736, ikke «raade nogen til at føre ufornødne Processer».

Tvistemålsloven av 1915 hadde ingen formålsparagraf, det var uvanlig å ha slike i eldre lover. Tvisteloven av 2005 har § 1-1 første ledd, som lyder (mine uthevninger):

5

formålsparagrafen

«Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.»

Tilsynelatende er det fem ulike formål som stilles opp her, de fem som jeg har uthevet. Men behandling av rettstvister, håndhevelse av rettigheter og løsning av tvister er som regel sammenfallende når partene ikke blir forlikt. Samfunnets behov for å få respektert rettsreglene er det man i teorien har kalt gjennomføring av materiell rett, jfr ovenfor.

Med det siste formålet, å få avklart rettsreglene, siktes nok til den funksjon som domstolene har når det gjelder tolkning og utfylling av uklar lovgivning eller fastlegging av ulovfestet rett (Prp 41). Det å fastsette hva reglene skal gå ut på, er ut fra et tradisjonelt syn hovedsakelig en oppgave for lovgiver i et demokratisk samfunn, ikke for domstolene.11 Ved siden av de formål som ble tatt inn i lovteksten, nevner forarbeidene også domstolenes rolle som kontrollør av forvaltningen, lovers grunnlovmessighet og samsvar med menneskerettskonvensjoner (NOU 129, Prp 42). Dette er domstolenes konstitusjonelle rolle, som behandles i statsforfatningsretten.12 Sivilprosessen kan defineres som «reglene om domstolsbehandling av sivile saker». Ordet «sivil» kan være vanskelig å definere. Det er ikke gitt at det har samme innhold som det engelske «civil».13 En må nær11. NOU 2001:32 var meget opptatt av domstolenes rettsskapende funksjon, se s 128, men satte ikke dette inn i lovteksten. Dette elementet er dempet i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s 15 og 41–42.

12. Se Smith 2017 kap VII. 13. Se kap 2 pkt 3.2.1 om EMK art 6, se også uttrykket «sivile saker» i Luganokonvensjonen art 1.

andre oppgaver

«sivil»

580071-Sivilprosess.book Page 6 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

6

kapittel 1 kravene til en god prosessordning

mest regne med at innholdet varierer, også fra land til land. I Sverige brukes «civilrättslig» om det vi kaller «privatrettslig». Også hos oss sto sivilretten tidligere som motsetning til den offentlige rett, på samme måte som «det sivile samfunn» fortsatt ofte betegner noe annet enn myndighetene.

I Norge brukes nå «sivile» om alle andre saker enn dem som går etter straffeprosessloven (nr 25/1981) §§ 1 og 2, som er saker om straff, inndragning, mortifikasjon med mer. Straffeprosessloven § 3 talte tidligere om «borgerlige krav», med tvisteloven ble disse omdøpt til «sivile krav».14 Et sivilt krav kan være av privatrettslig eller offentligrettslig art.

Det kan bli reist borgerne imellom, av en borger mot det offentlige eller omvendt, eller offentlige organer imellom. Som regel foregår sivile rettstvister mellom private rettssubjekter eller mellom disse og stat eller kommune.

«Sivile saker» er altså alle slags rettssaker uavhengig av partsforhold, bortsett fra de få sakstypene som skal behandles etter straffeprosesslovens regler.

Denne boken tar for seg den alminnelige prosessordningen for sivile krav, som fra 1. januar 2008 reguleres av tvisteloven (nr 90/2005). Spesielle prosessordninger, som for eksempel tvangsfullbyrdelse (lov nr 86/ 1992), behandles i annen lovgivning, som faller utenfor her. Domstolloven av 1915 er en felleslov for både straffesaker og sivile saker.

Tvisteloven bruker ett sted ordet «spesialprosess», i tvl § 10-1 (3) bokstav b. Med dette siktes det ifølge Schei m fl I 2013, 358 til de særlige prosessreglene i skifteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsprosessloven og jordskiftelova. – Sakstyper hvor det finnes enkelte særlige prosessregler, som i arbeidsmiljøloven (nr 62/2005) kapittel 17, går hovedsakelig etter den alminnelige prosessordningen, se aml § 17-1 (1).

2 2.1

prinsipp kontra regel

Prinsippene for hvordan oppgaven bør løses Prinsippenes status og inndeling

For at prosessordningen skal fylle sine oppgaver, bør den bygge på visse prinsipper som erfaringsvis har vist seg nyttige. Europeisk prosessrettslig teori har gjennom århundrene operert med et utall av prinsipper. Et prosessuelt prinsipp kan ha ulikt innhold i forskjellige land, selv om det har samme betegnelse. «Disposisjonsprinsipp» betyr for eksempel ikke det samme overalt.

Disse prinsippene er lovgivningspolitiske hensyn som gjennomføres mer eller mindre konsekvent i den enkelte prosesslov.15 Ta for eksempel 14. Ot.prp. nr. 74 (2005–2006) s 27.

15. Slik også Løvlie 2014, 269 om «prinsipp»: rettslig verdi eller målsetting som i større eller mindre grad er kommet til uttrykk i ulike bestemmelser. Om prinsipper generelt, se Frøberg 2014.

580071-Sivilprosess.book Page 7 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

2 prinsippene for hvordan oppgaven bør løses

prinsippene om offentlighet og muntlighet: «Rettssaker bør være offentlige og muntlige.» Gjennom påvirkning fra utenlandsk prosesslitteratur og lovgivning på 1800-tallet ble disse lovfestet her, først i straffeprosessloven av 1887, så i domstolloven og tvistemålsloven av 1915. De kommer nå til uttrykk i domstolloven § 124 («Rettsmøtene er offentlige …») og i tvisteloven § 1-1 og § 9-14. Ved å bli lovfestet opphøyes prinsippene til rettsregler. Ingen av disse to prinsippene er hundre prosent gjennomført i lovene, det finnes unntak fra dem. Setningen i dl § 124 ender med: «hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov.»

Ett av prinsippene står i en særstilling, nemlig kontradiksjon. Ikke bare er dette lovfestet i en rekke bestemmelser i tvisteloven og straffeprosessloven. Det er også gitt forrang fremfor annen lovgivning gjennom menneskerettsloven (nr 30/1999) § 3 jfr EMK art 6 nr 1 og Grl § 95.

Norge er flere ganger dømt av EMD for brudd på kontradiksjonsregelen, i Botten-saken fra 1996 (rett til å bli hørt i straffesak) og i Walstonsaken fra 2003 (ikke oversendt prosesskrift i sivil sak).16 Kontradiksjonsregelen var her en sterkere norm som «slo ut» våre positive lovbestemmelser. En slik status har for eksempel ikke disposisjonsprinsippet.

Kontradiksjonsprinsippet er så grunnleggende at en kan si at en saksbehandling som ikke ivaretar dette, ikke fortjener navnet «prosess». Kontradiksjonen er essensen av våre forestillinger om prosess, prosess er kontradiksjon. Den gjensidige utvekslingen av synspunkter kalles «forhandling», se for eksempel tvl § 29-18, og nærmere i pkt 2.4 nedenfor. Men kontradiksjonen kjennetegner alle slags prosessmåter, hva enten de er bygd på undersøkelsesprinsippet eller på forhandlingsmaksimen.

Ved siden av å inndele prinsippene etter status kan de sorteres i grupper etter viktighet. Vi kan tale om «grunnprinsipper» kontra «svakere prinsipper». Det vil være ulike meninger om hvilke som faller i hver av disse gruppene. Selv vil jeg operere med to grunnprinsipper, kontradiksjon og riktig resultat. Det siste er det ikke så vanlig å kalle for et prinsipp,17 men det er utvilsomt et viktig lovgivningspolitisk hensyn for en prosesslov. Disse to grunnprinsippene er felles for sivil- og straffeprosessen, selv om riktig resultat står enda sterkere som målsetting i straffesaker enn i sivile saker.

Noen vil kanskje også regne retten til å bruke advokat, det vil si til å ha en fagkyndig støttespiller eller representant, som et grunnleggende prinsipp i rettssaker. I forarbeidene til tvisteloven heter det at dette er et prinsipp som må gis stor gjennomslagskraft, slik at unntak krever en 16. Case of Botten v. Norway, application no. 16206/90, dom 19.2.1996, og Case of Walston v. Norway, application no. 37372/97, dom 3.6.2003.

17. Se dog uttrykksmåten i Gammeltoft-Hansen 1998, 66–67: «den materielle sandheds princip» i straffeprosessen kontra «den formelle sandheds princip» i sivilprosessen. Uttrykkene forklares i pkt 2.3 nedenfor.

7

status

to grunnprinsipper

580071-Sivilprosess.book Page 8 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

8

kapittel 1 kravene til en god prosessordning

sterk begrunnelse (NOU 305). EMD har i noen saker uttalt at staten kan ha plikt til å gi fri rettshjelp, slik at det blir mulig å hyre en advokat (se kap 15 pkt 3.1 her).

Man kunne regne alle prinsipper som kan utledes av EMK, for grunnprinsipper i kraft av deres trinnhøyde, det at de går foran annen lov. Offentlighet er for eksempel også medtatt i EMK art 6 nr 1. Jeg er ikke tilhenger av en slik inndeling, da det også innenfor EMK sondres mellom sterkere og svakere prinsipper.18 Som svakere prinsipper vil jeg regne offentlighet, muntlighet, bevisumiddelbarhet og legfolks deltagelse i avgjørelsen. Det siste står svakt i sivile saker, men sterkt i straffesaker.

Inndelingen av prinsippene er et hensiktsmessighetsspørsmål. Viktigere er innholdet i det enkelte prinsipp, som følger nedenfor.

2.2

innhold

Kontradiksjon

Kontradiksjon betyr å si imot. Et tidlig uttrykk for kravet om kontradiksjon er den romerrettslige maksimen «audi alteram partem», som betyr «hør den annen part».

I Rt 1990.8 (Borettslagsleiligheten) kalles det kontradiktoriske prinsipp «en grunnsetning i vår rettergangsordning», og i Rt 2005.1590 (Lisa) heter det i avsnitt 26: «Selv om det kontradiktoriske prinsipp er en bærebjelke i vår prosessordning, har tvistemålsloven ingen generell bestemmelse om kontradiksjon. Men prinsippet kommer til syne i en rekke enkeltbestemmelser.» I tvisteloven har vi nå fått generelle bestemmelser i § 1-1 (2) første og annet strekpunkt om at partene skal «få argumentere for sin sak og føre bevis» og «få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis».

Hva er så det nærmere innhold i kontradiksjonsprinsippet? Francis Hagerup definerte det som at en part må få adgang til å uttale seg før det treffes en avgjørelse i hans disfavør. En avgjørelse som er «til ublandet fordel» for en part, kan treffes uten kontradiksjon.19 Et eksempel gir tvl § 29-18 (3), hvoretter lagmannsretten kan avskjære videre forhandlinger når den finner det klart at anførslene ikke kan føre frem. Her avskjæres altså motparten fra å uttale seg om anførslene, men kommer ikke til skade ved det.

Det er ikke nødvendig at parten faktisk uttaler seg, poenget er å ha fått muligheten til det. Av dette følger at partene må varsles om og innkalles til rettsmøter. De må kunne bli kjent med alle anførsler og bevis, det vil si få fullt innsyn i det motparten har kommet med. Alle regler om varsel, innkalling, innsyn og rett til uttalelse er kontradiksjonsregler.

18. Se Robberstad 1999, 47 og 156–158 om fundamentale kontra andre krav til saksbehandlingen.

19. Hagerup, Den norske civilproces I 1918, 40.

580071-Sivilprosess.book Page 9 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

2 prinsippene for hvordan oppgaven bør løses

9

Kontradiksjon som et kompleks av rettsregler kan skjematisk fremstilles med fire ulike elementer:20 2) Innsyn: rett til å bli kjent med anførsler og bevis 1) Fremsette anførsler og bevis

3) Varsel og innkalling 4) Mulighet til å kommentere motpartens argumentasjon og bevis

Her er også medtatt (som nr 1) den fundamentale retten til å fremstille sin egen sak, som er uttrykt i tvl § 1-1 (2) første strekpunkt: «[skal] partene få argumentere for sin sak og føre bevis».

Regelen om prosesskrifter (prosesskriv) i tvl § 12-1 (1) er også et utslag av hensynet til kontradiksjon. Alle innlegg skal gis i form av prosesskrift, som lett kan oversendes til motparten. Dette hindrer mer uhøytidelig kommunikasjon med retten som motparten ikke får del i.

All kommunikasjon som ikke skjer i prosesskrift, skal skje i rettsmøte, tvl § 13-1 (1).

Begrunnelsen for kontradiksjonsprinsippet er først og fremst at det sikrer en riktig avgjørelse. Det er altså avledet av det andre grunnprinsippet, det om riktig resultat. Holdbarheten av et argument kan først vurderes når det har vært anledning til å imøtegå det. Det samme gjelder verdien av et bevis. Motparten kan for eksempel vise at en setning i et dokument må forstås på en helt annen måte enn det saksøkeren hevder, eller skaden på en gjenstand kan ha en annen årsak. En uttalelse fra forarbeidene til straffeprosessloven av 1887 uttrykker poenget slik: Enhver opplysnings beviskraft hviler på forutsetningen om at motparten har hatt adgang til, men ikke har klart å svekke dens virkning.21 Kontradiksjon kan også begrunnes i hensynet til partene og i allmennhetens tillit til de avgjørelser som treffes. Kontradiksjon gir hver av partene en følelse av å kunne influere på det som skjer i prosessen.

For den part som taper saken, har det en egenverdi å ha fått gjort seg gjeldende.

Kontradiksjon er altså både en rett for den som kan bli rammet av en avgjørelse, og en metode for å teste riktigheten av et bevis eller et argument. Samtidig innebærer kontradiksjon en kompetansebegrensning for dommeren, som alltid må gi adgang til kontradiksjon før det treffes en avgjørelse, jfr tvl § 11-1 (3).

20. Sml Graver 2015, 102-104 om kontradiksjon i forvaltningsretten, der tre elementer nevnes.

21. Jurylovkommisjonen i O. No 15 1862 s 85 i modernisert språk, jfr Robberstad 1999, 281.

begrunnelse

580071-Sivilprosess.book Page 10 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

10

unntak?

generell rettsregel?

kapittel 1 kravene til en god prosessordning Denne bestemmelsen sier i første punktum at retten ikke kan bygge avgjørelsen på «et faktisk grunnlag» partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Diskusjonen før vedtagelsen av bestemmelsen viser at regelen ikke gjelder for juridiske grunnlag (Prp 168). Retten til kontradiksjon gjelder altså, i hvert fall i første rekke, rett til å fremsette synspunkter på rent faktiske spørsmål.

Det er sjelden lovene gjør unntak fra kontradiksjonsprinsippet. I Rt 2000.1261 (Storbyguiden) hadde to dataselskaper krevd bevisopptak utenfor rettssak; de ba om at motparten ikke måtte få vite om dette.

Saksforholdet gjaldt mistanke om ulovlig installering av programvare.

Oslo byrett fant at det måtte innhentes uttalelse fra motparten, selskapene påkjærte denne avgjørelsen. Lagmannsretten nektet å behandle kjæremålet fordi det ikke var forkynt for motparten. Også dette ble påkjært. Høyesteretts kjæremålsutvalg mente at det ikke var adgang til innskrenkende fortolkning av tvml § 399 annet ledd, som bestemte at et kjæremål skal forkynnes for motparten (se nå tvl § 29-10 (2)). Utvalget bemerket at de kjærende parters oppfatning ville ha som konsekvens «at det må gjennomføres en form for hemmelig rettergang». Utvalgets avgjørelse ble truffet uten at motparten ble hørt. Dette var ikke i strid med kontradiksjonsprinsippet, da avgjørelsen var til gunst for motparten.

I 2004 fikk tvistemålsloven en ny § 271 a om at bevisopptak kan holdes uten at motparten varsles, dersom varsel kan hindre at beviset sikres.

Bakgrunnen var ønsket om at våre prosessregler måtte ivareta forpliktelsene etter TRIPS-avtalen. Regelen er nå videreført i tvl § 28-3 fjerde ledd.22 Avgjørelsen fra 2000 viser at en part som hevder at en kontradiksjonsregel må fortolkes innskrenkende, ligger tynt an. Unntak fra lovbestemt kontradiksjon må forutsette at lovgiver uttrykkelig har bestemt at det skal gjelde unntak.

Omvendt kan det lettere tenkes at en får gjennomslag for et krav om kontradiksjon, selv om lovgiver skulle ha «glemt» å medta noe om det. I kjennelsen i Rt 2005.513 avsnitt 25 sa kjæremålsutvalget at en lovbestemmelse om kontradiksjon (i dette tilfellet strpl § 324,2) må «suppleres med de krav om kontradiksjon som følger av kravene om rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1 og SP artikkel 14 nr. 1».

I neste kapittel skal vi se at «fair hearing» i EMK art 6 nr 1 forutsetter kontradiksjon.

Det samme synspunkt ble lagt til grunn i Rt 2006.444, også dette en straffesak. Domfelte hadde anket til lagmannsretten over dommen i en narkotikasak, og anken ble henvist til behandling. Så frafalt han bevisanken, men opprettholdt anken over straffutmålingen. Etter at han for annen gang hadde byttet forsvarer, hevdet domfelte at frafallelsen skyldtes kommunikasjonssvikt med forsvarer nr 2. Denne benektet 22. Se nærmere om denne regelen og om TRIPS nedenfor i kap 7 pkt 5.

580071-Sivilprosess.book Page 11 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

2 prinsippene for hvordan oppgaven bør løses

at det hadde vært noen slik svikt. Domfelte og forsvarer nr 3 anførte at de ikke hadde fått anledning til å imøtegå den andre forsvarerens uttalelse, og fikk medhold i at dette var en saksbehandlingsfeil. Kjæremålsutvalget formulerte spørsmålet slik i avsnitt 15 (min uthevning): «Spørsmålet i saken er om det alminnelige prinsippet om kontradiksjon […] er tilsidesatt ved at lagmannsretten avsa kjennelse om hevning av denne del av ankesaken uten å gi domfelte anledning til å imøtegå de opplysninger som hans tidligere forsvarer hadde gitt skriftlig til retten – opplysninger som lagmannsretten selv hadde tatt initiativet til å innhente.»

Dette ble besvart bekreftende. Poenget i vår forbindelse er at den aktuelle lovregelen, strpl § 324 annet ledd, ikke regulerte den situasjonen som forelå. Bestemmelsen taler om at motparten må få underretning om en uttalelse fra den annen part. Her var det ikke domfeltes motpart som hadde uttalt seg, men hans egen tidligere forsvarer.

Avgjørelsen viser etter min mening at det finnes en alminnelig rettsregel om kontradiksjon som tilsier rett til uttalelse selv om det ikke foreligger noen lovbestemmelse om det aktuelle tilfellet.23 Hvorvidt denne regelen er norsk eller stammer fra EMK art 6, har bare teoretisk interesse. (Nå har den også støtte i Grl § 95.) I begge avgjørelsene nevnt ovenfor ble det vist til den fellende dommen fra EMD i saken Walston v. Norway, som vi ser nærmere på i neste kapittel. Walston gjaldt en norsk sivil sak, de to nevnt ovenfor her gjaldt norske straffesaker. Det er neppe grunn til å skille mellom sivil- og straffeprosess når det gjelder kontradiksjon som rettsregel.24 Mitt standpunkt er altså at det i begge prosessformene gjelder en alminnelig regel om at det skal være mulighet for kontradiksjon (i Hagerups betydning), med mindre lovgiver har uttalt at det ikke skal være noen slik rettighet. Unntaket kan fremgå av lovens ord, som i tvl § 28-3 (4), eller av forarbeidene, som bakgrunnen for tvl § 11-1 (3) viser (se ovenfor).

Også forvaltningens saksbehandling må være kontradiktorisk, selv om dette ikke skulle fremgå uttrykkelig av loven.

I Rt 2002.273 var en professor A ved universitetet i Bergen avskjediget på grunn av seksuell trakassering av andre ansatte og studenter. Dagjeldende tjenestemannslov (nr 3/1983) § 18 nr 1 ga ikke professoren rett til muntlig forklaring for departementet som klageinstans. Høyesterett stilte spørsmål om A, som ledd i en forsvarlig saksbehandling, likevel burde ha fått anledning til å forklare seg muntlig for en tjenestemann i departementet av hensyn til sakens opplysning, etter at en tekniker E hadde forklart seg muntlig i klagesaken:

23. Matningsdal 2013, 16–17 går så vidt jeg kan se ikke inn på dette spørsmålet.

24. I Rt 2012.519 (Gjenopptakelseskommisjonen) avsnitt 77 ble kontradiksjon kalt en grunnleggende saksbehandlingsregel, på linje med kravene til habilitet. Dette var formelt en sivil sak.

11

580071-Sivilprosess.book Page 12 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

12

kapittel 1 kravene til en god prosessordning «Departementet hadde […] oppfordring til å innhente klagerens syn på saken etter at Es muntlige forklaring var innhentet. Særlig viktig var dette når departementet gjenga Es muntlige forklaring i vedtaket og la vekt på hennes framstilling. A skulle etter min mening fått anledning til å forklare seg før departementet avgjorde klagen.»

Det var imidlertid usannsynlig at feilen kunne ha virket inn på vedtaket om avskjed, jfr forvaltningsloven § 41.

brudd

Brudd på en av kontradiksjonsreglene vurderes etter tvl § 29-21 (1) jfr § 29-23 (3) hvoretter det blir opphevelse dersom feilen kan ha hatt betydning, se nærmere nedenfor i kap 13 pkt 2.5.4. For brudd på retten til kontradiksjon opererer rettspraksis med en presumsjon for at feilen kan ha hatt virkning. Se for eksempel HR-2017-1903-U avsnitt 10: det skal svært lite til før det blir opphevelse.

2.3

Riktig resultat

At dommeren skal komme frem til et riktig resultat, er et selvsagt utgangspunkt for enhver prosessordning. I straffesaker er det et mål for politiets etterforskning å finne frem til sannheten om hva som skjedde.

Dette gjelder også for hovedforhandlingen i straffesaken, men når avgjørelsen skal treffes, fører regelen om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, til at resultatet lett kan avvike fra det som er mest sannsynlig. I sivile saker gjelder derimot regelen om at det overveiende sannsynlige skal legges til grunn for dommen, jfr senere i kap 11 om beviskrav. Begrunnelsen er nettopp at en slik regel antas å føre til at en kommer nærmest sannheten i flest mulig tilfelle.

Komiteen som laget utkast til tvistemålsloven av 1915, beskrev en oppfatning som den tok avstand fra:25 «[…] den opfatning, at staten i sager, der angaar private retsforhold, som kun har interesse for private, ikke har nogen opfordring til at forhjælpe sandheden til dens ret, naar ikke de nærmest interesserede kan eller vil det. Ud fra dette grundsyn anviser den dommeren en stilling, som man træffende har sammenlignet med en automat, i hvilken parterne paa den ene side lægger sit ‘factum’ ind for paa den anden side at trække en retsafgjørelse ud.

Man har ved denne ordning overseet, at retspleien er en statsfunktion, og at det derfor ikke kan være staten ligegyldigt, hvorledes den virker: om den er indrettet saaledes, at den fremmer retfærdighed, eller om den lige meget tjener det modsatte.

Men til en retfærdig retspleie hører først og fremst, at det sande sagsforhold bringes paa det rene.»

25. Sivilprosesskommisjonens Utkast 1908 s 79–80.

580071-Sivilprosess.book Page 13 Wednesday, July 4, 2018 10:22 AM

2 prinsippene for hvordan oppgaven bør løses

I forarbeidene til tvisteloven av 2005 finnes mange uttalelser om viktigheten av et riktig resultat.26 I likhet med den forrige loven har den nye ingen generell bestemmelse om dette. Synspunktet kommer klarest frem i lovteksten i tvl § 11-5 annet ledd om rettens plikt til å gi veiledning «som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler».

Hva som er et «riktig» resultat i en sak, har vært et viktig tema i prosessteorien. Teoretikerne har skilt mellom den materielle og den formelle sannhet. Begrepet om «formell» eller «juridisk» sannhet stammer fra middelalderen, der det ble uttrykt i slagord som «det som ikke finnes i aktene, finnes ikke i verden» og «det som ikke er bevist, eksisterer ikke».27 Med «materiell» sannhet menes sannhet i den vanlige språklige betydningen av ordet: At et angivelig saksforhold er sant, betyr at det stemmer overens med virkeligheten; el. – det var slik det foregikk. «Formell» sannhet kan defineres som den partsskapte sannhet, sannheten slik den fremstår ut fra de fakta som partene har funnet det for godt å legge frem for domstolen. En av partene eller begge parter kan for eksempel finne det opportunt å skjule fakta som viser at de har brutt regler om regnskapsføring eller skatt. Eller det kan være helt lovlige foreteelser som en part har sine grunner til å skjule for den annen part. Virkningen blir uansett at dommeren bare får innsyn i fragmenter av saksforholdet.

Det samme gjelder der hvor partene ikke har klart å få frem alt det vesentlige, selv om de ikke bevisst har skjult noe.

Innføringen av forhandlingsmaksimen medførte at det ble overlatt til partene å fremskaffe det faktiske grunnlaget for rettens avgjørelse, jfr neste punkt her. Hvis partene unnlater å fremføre alle viktige bevis, kan retten få et galt bilde av faktum. Bildet er «sant» i formell forstand, ut fra hva partene har presentert, men usant i vanlig forstand. At man ikke kommer lenger enn til den formelle sannhet, er en følge av partenes rådighet over presentasjonen av materialet og dommerens manglende innblanding.

En «uriktig» dom kan etter dette enten forstås som en dom hvor dommeren har bedømt bevisene feil, eller en dom hvor resultatet er riktig ut fra hva partene har presentert, men feil i forhold til slik det egentlig forholdt seg.28 I det siste tilfellet er dommen materielt uriktig, men formelt riktig. Hvis dommeren derimot har brukt feil rettsregel eller tatt feil av hva regelen går ut på, er dommen uansett uriktig. Det skyldes at dommeren har et selvstendig ansvar for riktig rettsanvendelse (tvl § 11-3), i motsetning til for riktig faktum. For jusens del finnes det ingen formell sannhet, slik det gjør for faktum.

26. Se f eks NOU 2001:32 s 131 og 454 om at reglene bør sikre at tvister løses med det materielt riktige resultat.

27. Jfr Robberstad 1999, 130 med henvisning til svenske og tyske forfattere.

28. Ekelöf 1937, 20, jfr Robberstad 2006, 66.

13

materiell og formell sannhet

Fremstillingen er dels fortolkende, dels vurderende. Fortolkningen skjer i lys av internasjonale rettskilder, spesielt EMK og EØS-avtalen.

Forfatterens lange praksis som advokat, både i sivile saker og i straffesaker, gjør at fremstillingen er innrettet på spørsmål som ofte melder seg i det praktiske rettsliv.

Det trekkes linjer til reglene i straffesaker.

Anne Robberstad

Boken er en systematisk fremstilling av den norske sivilprosessen basert på tvisteloven av 2005 og rettspraksis til mai 2018. Den viser fagets tenkemåte og gir kunnskap om de viktigste reglene. Boken er egnet for studenter, advokater, dommere og andre som trenger kunnskap om tvisteloven.

Stikkordregisteret gjør boken lett å finne frem i. Den har fortegnelse over litteratur og lovforarbeider, registre over høyesterettsavgjørelser og EMD-register.

Sivilprosess

Anne Robberstad er professor dr. juris ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Hun har tidligere utgitt Bistandsadvokaten, Mellom tvekamp og inkvisisjon og Rettskraft. Hun har i mange år vært ansvarlig faglærer i sivilprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo

4. utgave

ISBN 978-82-450-2489-0

,!7II2E5-aceija!

Anne Robberstad

Sivilprosess 4. utgave