Teori i praksis

Foto: Ane Sangnes

JAN GRUE

Finnes det ikke-teoretiske forståelser av verden?

Hvordan kan vi forstå og anvende teorier i praktisk akademisk arbeid?

Denne boken synliggjør teoriens rolle og viser hvorfor og hvordan teorien er relevant i praksis. Bokens første del er et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper, mens andre del inneholder tre konkrete analyseeksempler på teoretisk analyse innen helse- og samfunnsfag, fra tekst via mediefremstilling til sosiale fenomener.

Han har tidligere utgitt: FAGBØKER: Disability and Discourse Analysis, Ashgate, 2015 Kroppsspråk, Gyldendal Akademisk, 2014 SKJØNNLITTERATUR: Normalia, Noveller, Gyldendal, 2015 Skadedyr, Barnebok, Cappelen Damm, 2015

www.fagbokforlaget.no

Kropp og sinn, Noveller, Gyldendal, 2012

ISBN 978-82-450-1882-0

Oliver, Barnebok, Gyldendal, 2012 Ubestemt tid, Noveller, Gyldendal, 2011 Alt under kontroll, Noveller, Gyldendal, 2010

,!7II2E5-abiica!

Analysestrategier i akademisk arbeid

er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der han arbeider med funksjonshemming, sykdom, helse og samfunn, samt retorikk og språklig kommunikasjon. Han er også virksom som skjønnlitterær forfatter.

Hvorfor bør vi bruke teorier?

TEORI i PRAKSIS Analysestrategier i akademisk arbeid

JAN GRUE

Hva er teori?

TEORI i PRAKSIS

Teori i praksis er en innføring i anvendt teoriforståelse. Forfatter Jan Grue tar for seg en del grunnleggende spørsmål, som:

JAN GRUE

En teori kan forstås som en forklaring på et fenomen, fremsatt som logisk koherente påstander. Skal vi betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden, trenger vi teorier. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer.

DEL I TEORI 1 Teoriens røtter 2 Kritisk teori 3 Diskursanalyse DEL II PRAKSIS 4 «Brevet fra pasienten» 5 «Den sårede helten» 6 Sykdomsprestisje

Teori i praksis Analysestrategier i akademisk arbeid

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 1

15.06.15 13.33

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 2

15.06.15 13.33

Jan Grue

Teori i praksis Analysestrategier i akademisk arbeid

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 3

15.06.15 13.33

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1882-0 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Ombrekking: Laboremus Oslo, AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 4

15.06.15 13.33

Innhold Innledning ..........................................................................

7

Del I Teori Kapittel 1

Teoriens røtter.....................................................................

Teori og data .........................................................................

Logikk og rasjonalitet ..............................................................

Vitenskap, vitenskapshistorie og argumentasjon...........................

15 17 23 29

Kapittel 2

Kritisk teori .........................................................................

Kritisk teori og Frankfurterskolen ...............................................

Kritikkens objekt – makt og kritikk .............................................

Fra kritisk teori til kritisk analyse ................................................

Legg Kap 6

35 37 42 47

Kapittel 3

Diskursanalyse ....................................................................

Kritisk analyse av språk i bruk

53

Teori, metode og argumentasjon ...............................................

Grunnbegreper i tekst- og diskursforståelse.................................

Argumentasjonsmønstre: påstand, belegg, hjemmel .....................

Argumentasjonens steder: topos og topisk analyse .......................

Perspektiver på verden: diskurser og fortellinger...........................

54 58 63 67 70

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 5

15.06.15 13.33

Del II Praksis Kapittel 4

«Brevet fra pasienten» .........................................................

Ulike virkelighetsforståelser på helsefeltet

77

ME som epistemologisk kontrovers............................................

Nettsamfunn og nettdebatt......................................................

Retorikk, fortolkning, sosial intensjonalitet ..................................

87 89 92

Kapittel 5

«Den sårede helten» ............................................................

Inspirasjonsfortellinger om skade og sykdom

97

En analytisk figur ...................................................................

Journalistikkens mønstre og fortellinger ......................................

«Den sårede helten» og Ingen grenser .........................................

Den analytiske figuren i praksis .................................................

Den diskursive bakgrunnshistorien ............................................

«Den sårede helten» og Paralympics ..........................................

Kritisk teori og sammensatte fagtradisjoner .................................

Når kroppen setter grenser ......................................................

99 102 105 107 110 114 117 121

Kapittel 6

Sykdomsprestisje ................................................................

En begrepsmetafor

125

Fine og ikke fullt så fine sykdommer ...........................................

Sykdomsprestisje – et teoretisk begrep ........................................

Kritisk teori og det sosiologiske perspektivet ................................

«Brevet fra pasienten» i lys av begrepet sykdomsprestisje .................

«Den sårede helten» i lys av begrepet sykdomsprestisje ...................

Teorien som analyseobjekt – en rekursiv finale ..............................

127 129 132 134 136 138

Avsluttende ord...................................................................

141

Litteratur ............................................................................

143

Stikkordregister ..................................................................

149

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 6

15.06.15 13.33

Innledning

Begrepet teori er både mangetydig og omstridt. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer, men det er store forskjeller i hva de forskjellige fagene legger både i sine begreper om teori og i forholdet mellom teori og praksis. I noen fag, for eksempel fysikk, er selve hovedformålet å utvikle en samlet og enhetlig teori om et aspekt av verden. Den skal helst være både konsekvent og uttømmende.

Teorien forklarer både hvordan noe virker, og hvordan det kommer til å virke i fremtiden – enkelthendelser er eksemplifiserende og utskiftbare. Tyngdekraften virker på samme måte på den røde ballen i morgen som på den blå ballen i dag. Hvis den røde ballen oppfører seg annerledes i morgen, må det til en drastisk revisjon av teorien.

I andre fag, som historie, snakker man ikke primært om teori som grunnlag for prediksjoner i enkeltsituasjoner, men som refleksjoner og resonnementer både rundt historiens drivkrefter i sin alminnelighet og rundt deres innflytelse i spesifikke episoder. En enkelthendelse med et uventet utfall kan styrke eller svekke en teoretisk posisjon, men hendelsene er gjerne så komplekse, med så mange «bevegelige deler» (aktører, institusjoner, ideologier og så videre) at det blir umulig å skulle forutsi nøyaktig hvordan det ene eller det andre skulle utspille seg.

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 7

15.06.15 13.33

8

InnlednIng

Denne motsetningen mellom historie og fysikk – mellom humaniora og realfag – er ikke helt renskåret. I deler av humaniora og samfunnsfagene skrives ordet teori noen ganger med stor T; da henvises det gjerne til at Teori og Teoristrid er noe som tilhører 1980- eller i beste fall 1990-tallet, med forsøk på å utvikle samlede og samlende forklaringsmodeller for hvordan verden, samfunnet og historien fungerer. Denne Teorien med stor T slekter til dels på strukturalismens analyser av tegn og symbolske kommunikasjonsformer, den retter seg mot kunnskap og kunnskapssystemer og har fått dårlige rykte i mange kretser. Svært karikert: Er man for Teori, er man for høytflyvende og dels uforståelige forklaringer på selv de enkleste fenomener i hverdagslivet – men trenger ikke særlig mye empirisk kunnskap. Er man mot Teori, er man for sunn fornuft, bondevett og magefølelse.

Dette er en bok som handler om kunnskap og kunnskapssystemer (og om kunnskapens produksjonsbetingelser). Imidlertid er det ikke en bok om Teori; det er en bok om teori(er) – ikke om en samlende teori om hvordan verden fungerer, men om de mange teoriene som utvikles og forvaltes på ulike fagområder. Premisset for boken er at teori – for anledningen med liten t – er en uunngåelig del av det akademiske arbeidet og av akademisk skolering, enten man skal bedrive forklarende eller fortolkende vitenskap, enten man skal bli forsker, profesjonsutøver eller fagperson. Teori er en forutsetning for alle slags former for analytisk praksis, for å kunne forstå og forklare noe i verden, og det å ha et mer eller mindre avklart forhold til teori betyr først og fremst dette: at man har gjort seg bevisst en del forutsetninger som man uansett må legge til grunn når man arbeider med vitenskap og forskning. Teori behøver ikke å være selve målet, men det er like fullt et viktig middel.

Hvor kommer teoribegrepet fra? Språkvitere – som forfatteren av denne boken – er som regel forsiktige med å argumentere med

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 8

15.06.15 13.33

InnlednIng

9

basis i ords etymologi, det vil si historien om deres opprinnelse og skiftende betydninger, så det som nå følger, bør trolig sees som en mild analogi heller enn en krass påstand. På gammelgresk betyr the­ oria noe sånt som «betraktning» eller «anskuelse». Trolig er det en dyp kognitiv forbindelse som settes i spill her: Vi beskriver ofte det å forstå noe med visuelle metaforer. Vi «ser» nøyere på et problem, så «ser» vi et poeng, det «går et lys opp» for oss, vi oppnår «innsikt».

Teori er betraktning; teori bidrar til å gjøre noe synlig.

Se (!) på det på denne måten: Verden er uoversiktlig. Verden er kaotisk. Verden gir oss så mange inntrykk – tilbyr oss så rike data – at det er umulig å klassifisere og katalogisere mer enn et bitte lite utvalg av mulig materiale. Med en litt annerledes metafor kan vi sammenligne teorier med fortellerperspektiv eller synsvinkler i fortellinger, for eksempel i romaner. En forfatter som skal skrive en roman, enten den handler om et menneske, flere mennesker eller hendelser, må treffe noen valg om fortellerstemmer og perspektiver.

Et menneskeliv, om det så bare følges i 24 timer, inneholder altfor mange mulige momenter til at alt kan beskrives. En av de rikeste og mest komplekse romanene som noensinne er skrevet, James Joyces Ulysses, har et slikt utgangspunkt: Den finner sted i løpet av én dag i én enkelt by: Dublin, 16. juni 1904. Den har utallige bifigurer, men begrenser seg til tre hovedpersoner: Stephen Dedalus, Leopold Bloom og Molly Bloom. Joyce skildrer ikke alt som skjer i Dublin, langt mindre alt som skjer i verden, i løpet av denne dagen. Det er et utall bipersoner og hendelser, men de tre hovedpersonene er en form for forankringspunkter, og disse hovedpersonene hjelper med å holde noen av trådene samlet.

Ulysses er en murstein på nærmere tusen sider. Med alle sine detaljer og alle sine nyanser inneholder den likevel bare et bitte lite fragment av verden. Joyce foretok et strategisk utvalg. Han bytter ofte fortellerperspektiv, han holder seg ikke eksklusivt til de tre hoved-

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 9

15.06.15 13.33

10

InnlednIng

personene, men han forteller aldri uten perspektiv. Noen detaljer er tatt med, andre er utelatt. Han baserer seg på sin etablerte litterære praksis (erfaringen med å skrive en tidligere roman, et skuespill, en rekke dikt og noveller); han er forankret i et håndverk og i estetiske prinsipper. Ulysses er kompleks og overveldende, men den er ikke kaotisk – i hvert fall ikke mer kaotisk enn en storby rundt forrige århundreskifte eller den menneskelige bevissthet.

Den litterære metaforen viser også teoriens begrensninger. En teori kan tilby utvelgelsesprinsipper og fortolkningsnøkler. En teori kan tilby retningslinjer for hva som bør inkluderes, og hva som bør ekskluderes. En teori er likevel ikke en fasit, men tilbyr heuristikker – det vil si tommelfingerregler – og prinsipper.

Denne boken tar utgangspunkt i at teori er til for å brukes. Den forutsetter også at analyser som forsøker å etablere en posisjon uten teori, analyser som forsøker å operere preteoretisk eller ateoretisk, likevel vil støtte seg på teoretisk funderte prinsipper – men ureflektert og uten mulighet til å justere eller kritisere disse prinsippene. En ateoretisk tilnærming til politisk analyse kan ende opp med å reprodusere stereotypier om Høyre-velgere, nordlendinger eller innvandrere; en ateoretisk tilnærming til språkvitenskap kan reprodusere analytikerens ureflekterte forestillinger om hvor overbevisende et argument er, eller hva som er typiske trekk ved en gitt sjanger.

Det er ikke mulig å skrive en bok som favner alle mulige teorier.

Det er vanskelig nok å skrive en bok som gjør tilfredsstillende rede for mer enn én form for teori. Denne boken, som er nokså kort, velger følgende løsning: Det teoretiske utgangspunktet er såkalt kritisk teori, en retning og en tradisjon som er tett forbundet med kritisk diskursanalyse. Verken kritisk teori eller kritisk diskursanalyse er strengt regulerte vitenskapelige skoler. Dette gir både visse fordeler og visse ulemper. Både teorien og diskursanalysen er innvevd

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 10

15.06.15 13.33

InnlednIng

11

i flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsfelt og kan derfor være relevante på en rekke områder. Samtidig er de ikke sentrale eller dominerende retninger. Men denne svakheten er også en styrke: Poenget med denne boken er å synliggjøre teoriens rolle.

Forfatteren David Foster Wallace sa følgende i en tale til studentene ved Kenyon College i Ohio: There are these two young fish swimming along, and they happen to meet an older fish swimming the other way, who nods at them and says, «Morning, boys, how’s the water?»

And the two young fish swim on for a bit, and then eventually one of them looks over at the other and goes, «What the hell is water?» (sitert i Bobrow, 2005, s. 1)

Fra en marginal posisjon – ute av vannet – er det noen ganger lettere å se (betrakte, anskueliggjøre) det sentrale. Kritisk teori og kritisk diskursanalyse er – fordi de er kritiske – ikke så godt egnet til å bli sentrale og dominerende. Men de kan være svært egnede til å påpeke at det finnes sentrale og marginale posisjoner, og at all fortolkning og forklaring legger visse prinsipper til grunn.

Undertittelen på denne boken – analysestrategier for akademisk arbeid – skal understreke at teori er relevant i praksis. Jeg vil forsøke så godt jeg kan å synliggjøre vannet vi svømmer rundt i. I dette tilfellet er vannet (blant annet) språklige mekanismer, sosiale relasjoner og maktstrukturer. Å ha en analysestrategi tilgjengelig er å ha tilgang til visse analytiske ferdigheter og å vite hvordan disse ferdighetene kan anvendes på konkret materiale.

Boken har to hoveddeler. I den første delen legger jeg frem et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper.

I den andre delen anvender jeg denne forståelsen og disse begrepene på tre konkrete eksempler. Eksemplene er organisert i rekkefølge,

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 11

15.06.15 13.33

12

InnlednIng

fra en avgrenset og lett gjenkjennelig tekst via en litt mer kompleks mediefremstilling til et enda mer komplekst sosialt fenomen.

I alle de tre tilfellene trenger vi teoretiske prinsipper for å få satt ord på hva vi ser, for å forklare hva som foregår i materialet, og for å forstå sammenhengen rundt og grunnlaget for hva som foregår.

Dette er formålet med å tilegne seg analysestrategier: å få et bedre analytisk grep om noe i verden. Her beveger metaforikken seg fra det visuelle til det taktile: Teori er å se, men det er også å gripe. Om vi er bedre i stand til å se vannet, til å se vannets egenskaper og bevegelsesmønstre, kan vi også bli flinkere til å svømme.

105522 GRMAT Teori i praksis 150101.indd 12

15.06.15 13.33

Foto: Ane Sangnes

JAN GRUE

Finnes det ikke-teoretiske forståelser av verden?

Hvordan kan vi forstå og anvende teorier i praktisk akademisk arbeid?

Denne boken synliggjør teoriens rolle og viser hvorfor og hvordan teorien er relevant i praksis. Bokens første del er et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper, mens andre del inneholder tre konkrete analyseeksempler på teoretisk analyse innen helse- og samfunnsfag, fra tekst via mediefremstilling til sosiale fenomener.

Han har tidligere utgitt: FAGBØKER: Disability and Discourse Analysis, Ashgate, 2015 Kroppsspråk, Gyldendal Akademisk, 2014 SKJØNNLITTERATUR: Normalia, Noveller, Gyldendal, 2015 Skadedyr, Barnebok, Cappelen Damm, 2015

www.fagbokforlaget.no

Kropp og sinn, Noveller, Gyldendal, 2012

ISBN 978-82-450-1882-0

Oliver, Barnebok, Gyldendal, 2012 Ubestemt tid, Noveller, Gyldendal, 2011 Alt under kontroll, Noveller, Gyldendal, 2010

,!7II2E5-abiica!

Analysestrategier i akademisk arbeid

er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der han arbeider med funksjonshemming, sykdom, helse og samfunn, samt retorikk og språklig kommunikasjon. Han er også virksom som skjønnlitterær forfatter.

Hvorfor bør vi bruke teorier?

TEORI i PRAKSIS Analysestrategier i akademisk arbeid

JAN GRUE

Hva er teori?

TEORI i PRAKSIS

Teori i praksis er en innføring i anvendt teoriforståelse. Forfatter Jan Grue tar for seg en del grunnleggende spørsmål, som:

JAN GRUE

En teori kan forstås som en forklaring på et fenomen, fremsatt som logisk koherente påstander. Skal vi betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden, trenger vi teorier. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer.

DEL I TEORI 1 Teoriens røtter 2 Kritisk teori 3 Diskursanalyse DEL II PRAKSIS 4 «Brevet fra pasienten» 5 «Den sårede helten» 6 Sykdomsprestisje