Trenerroller by Fagbokforlaget

Trenerrollen er de senere årene blitt mer og mer omdiskutert, både innen topp- og breddeidrett. Rollen er sammensatt og mangfoldig og favner et bredt spekter av både idrettsfaglige og sosiale funksjoner.

Stig Arve Sæther (red.)

Denne boka tar for seg flere av rollene både den profesjonelle og den frivillige treneren har. Boka tar for seg temaer som motivasjon og måloppnåelse, trening og kosthold/fedme samt trenerens evaluering av egen rolleutøvelse og utøvelse av trenerrollen utenfor idrettskonteksten. Den ser også nærmere på topptrenerrollen og bruk av media, og på den kvinnelige topptrenerens utfordringer. Boka gir et viktig forskningsbasert bidrag til å forstå hvordan en trener kan oppfylle disse rollene, og hva hun eller han kan gjøre for å mestre dem.

Trenerroller

Stig Arve Sæther (red.)

Trenerroller

Boka er ment for studenter og lærere i idrettsutdanninger ved universiteter og høgskoler samt tillitsvalgte og trenere i foreninger, klubber og lag innen både topp- og breddeidretten i Norge.

Stig Arve Sæther er universitetslektor i idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hans primære forskningsfelt er ungdomsidrett og talentutvikling, spesielt knyttet til fotball. Sæther har også erfaring som fotballtrener og har styreverv innen idretten.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1771-7

omslag OK riktig rygg.indd 1

12.01.2015 10:39:40

Trenerroller

Innmat ny.indd 1

09.01.2015 13:11:31

Innmat ny.indd 2

09.01.2015 13:11:31

Trenerroller Stig Arve SĂŚther (red.)

Innmat ny.indd 3

09.01.2015 13:11:31

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1771-7 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og omslagsdesign ved forlaget Utgivelsen har mottatt støtte fra Institutt for sosiologi, NTNU

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innmat ny.indd 4

09.01.2015 13:11:31

Forord

Denne boken har tatt tid å skrive. Ikke nødvendigvis fordi selve skrivningen tar så lang tid, men fordi prosessen og koordineringen gjør det. Og kanskje bekrefter vi mye av kompleksiteten ved trenerrollen nettopp i det at ting fort blir mer komplisert når flere forfattere skal virke sammen. Men vi klarte det, og jeg vil takke alle bidragsyterne i boka. En spesiell takk går til Jan Erik Ingebrigtsen og Ingar Mehus, som var med å initiere boka. I idretten snakker man ofte om hjemmefordelen. Denne fordelen er i høyst grad gjeldende i privatlivet også, så takk til Merete og Mie Isabell som er med å gjøre hjemmefordelen ekstremt tilstedeværende. Til slutt kan jeg bare ønske leseren god lesning. Våre fokus er preget av de forskningsområdene vi jobber med og gir forhåpentligvis leseren et innblikk i både forhenværende og framtidige utviklinger av trenerrollen. Kapitlene 3, 4, 6, 7 og 8 er fagfellevurderte og godkjent som vitenskapelige bidrag. Stig Arve Sæther Trondheim, desember 2014

Innmat ny.indd 5

09.01.2015 13:11:32

Innmat ny.indd 6

09.01.2015 13:11:32

Innhold 1 Introduksjon Stig Arve Sæther. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2 Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle? Jan Erik Ingebrigtsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 3 Motivasjon … til hva? Ingar Mehus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 4 Trenerrollen i ungdomsårene – identifiserer eller utvikler? Stig Arve Sæther. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 5 Når mer øvelse ikke nødvendigvis gjør mester! En beskrivelse av unge, talentfulle fotballspilleres fysiske aktivitetsnivå og ulike stressforhold som påvirker deres utvikling

Stig Arve Sæther og Nils Petter Aspvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 6 «Hvorfor har jeg mindre betalt på dame-siden når jeg gjør eksakt samme jobb?» Kjønnede maktformer og praksiser i topptrenervirksomheten

Jorid Hovden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 7 Trenerrollen og mediene Arve Hjelseth. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 8 Trenerrollen og fedme – erfaringer fra nyere praksis Ola Andreas Stavne og Einar Vedul-Kjelsås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 9 Evaluering av trenerrollen Stig Arve Sæther . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 10 Avslutning Stig Arve Sæther . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

| Innhold

Innmat ny.indd 7

09.01.2015 13:11:32

Innmat ny.indd 8

09.01.2015 13:11:32

Introduksjon Stig Arve Sæther

En trener i idretten har mange ulike roller å fylle. Den mest åpenbare er den idrettslige rollen, hvor treneren på trening og i konkurranser har ansvaret for organisering og styring av sine utøvere, enten det er snakk om individuelle utøvere eller utøvere i lagidretter. Hvordan denne rollen utøves, varierer mye med både alder, kjønn, ferdighetsnivå og type idrett, både hos treneren selv og hos utøverne. Treneren er ofte essensiell for ferdighetsutvikling hos og opplæring av idrettsutøveren, spesielt hos unge utøvere (Bloom 1985), men også hos voksne utøvere (Horton og Deakin 2008). I tillegg er treneren også en tilrettelegger, en rollemodell og ansvarlig for helheten i treningsarbeidet. Måten man som trener organiserer og gjennomfører dette treningsarbeidet på, avhenger noe av hvem man er trener for, og av hva som er intensjonen og målsettingene med aktiviteten man driver. Uavhengig av om man er trener innenfor en individuell idrett eller en lagidrett, har man ansvar for alle sine utøvere og deres ferdighetsutvikling, men også for utviklingsmiljøet i treningsgruppen. Mens trenerrollen for seniorutøvere og kanskje spesielt for utøvere med et høyt ferdighetsnivå, skal stille klare krav til høy grad av alvor, kompetanse og prestasjoner, blir trenerrollen for barn og ungdom framstilt som den førstnevnte trenerrollens rake motsetning. Likevel kan nok disse kravene være like aktuelle for trenere for det som ofte blir omtalt som breddetilbud, med yngre utøvere og et lavere ferdighetsnivå. Utøvernes ambisjoner, gjerne også deres talent, har i mange sammenhenger blitt brukt som et mål på om man trener utøvere som har en framtid i toppidretten. På tross av mye forskning på området klarer forskningen i liten grad å dokumentere hvilke typer kriterier som kan brukes for å predikere hvem disse utøverne er (Helsen, Hodges, Winckel og Starkes 2000). Det vi imidlertid vet, er at treneren og

Stig Arve Sæther | Introduksjon

Innmat ny.indd 9

09.01.2015 13:11:32

miljøet rundt utøverne i mange tilfeller er avgjørende for utøvernes utvikling, uavhengig av ambisjoner og potensial. Både Bloom (1985) og Baker og kolleger (2003) har vist til at trenerens rolle kan endre seg i takt med utøvernes alder, hvor spesielt trenerens behov for avgjørelser og kontroll er avtagende, mens utøverens medbestemmelse og ansvarliggjøring er økende. Men hvem er treneren, og hvilken rolle har han eller hun i et organisasjonsperspektiv? Trenerrollen kan sees i sammenheng med rollen treneren har innenfor sin særidretts avdeling, men også innenfor sitt idrettslag eller idrettsforening. Selv om treneren i hovedsak er ansvarlig for virksomheten i sitt lag eller team, kan virksomheten likevel ikke løsrives fra den organisatoriske plasseringen den har i eget idrettslag eller forening. Jan Erik Ingebrigtsen peker i kapittel 2 på viktigheten av å se rollen i lys av denne helheten og potensielle utfordringer knyttet til dette. Et grunnleggende spørsmål rundt trenerrollen er også hvem treneren egentlig er der for, og hva som er hensikten eller intensjonen med den idrettsaktiviteten man bedriver. I norsk idrett er det en kjent sak at det er åpenbare spenningsfelt mellom det enkelte har kalt henholdsvis breddeperspektivet og toppidrettsperspektivet (Ommundsen 2009). Denne motsetningen legger noen føringer for hva spesielt innholdet i norsk barne- og ungdomsidrett er og skal være. Hva vi anser som intensjonen med å være idrettsaktiv og som viktigheten av denne intensjonen, legger sterke føringer for hvordan vi behandler våre utøvere. Disse holdningene kan avhenge av vårt menneskesyn, eller rettere sagt våre tanker og oppfatninger om hvordan ferdigheter og egenskaper utvikles, og ikke minst i hvilken grad vi er i stand til å påvirke disse på egen hånd. Stig Arve Sæther hevder i kapittel 4 at trenere kan deles inn i en identifiserende og en utviklende rolle, og peker på potensielle konsekvenser av at treneren inntar disse rollene. I mange sammenhenger vil deltakelse i en idrettsaktivitet medføre krav til gjentakende deltakelse. I motsetning til lærere kan treneren innenfor idretten forbeholde seg retten til å behandle utøverne ulikt og trenger kun å forholde seg til de utøverne som er der frivillig. Utøvere som ikke synes tilbudet er noe for dem, kan avslutte sin deltakelse, uten at dette nødvendigvis får konsekvenser for verken tilbudet eller utøveren som forlater tilbudet. Utøvere som er en del av et tilbud, må derfor være motivert for å delta. Som Ingar Mehus påpeker i kapittel 3, er utøvernes motivasjon ofte forbundet med konkurransesituasjonen, slik Tangen (2004) tidligere også har påpekt. Også Mehus stiller spørsmål om hvorvidt treneren i større grad bør være en tilrettelegger. Utøveres manglende ferdigheter blir ofte assosiert med manglende motivasjon og ambisjoner som utøver. En annen antagelse er at alle

Innmat ny.indd 10

Kapittel 1

09.01.2015 13:11:32

utøvere i bunn og grunn ønsker å bli så gode som mulig, og at de har behov for å bli presset for å oppnå dette målet. Dette medfører store treningsbelastninger, som spesielt er framtredende i slutten av tenårene. Trenere for utøvere som slår gjennom som toppidrettsutøvere, høster ofte mye ros og anerkjennelse for sine bragder som talentutviklere. Men de samme trenerne er også ansvarlig for at utøvere i slutten av tenårene ikke utsettes for uoverkommelige trenings- og konkurransebelastninger som påvirker deres motivasjon på en negativ måte. Stig Arve Sæther og Nils Petter Aspvik (kapittel 5) viser til at denne gruppen utøvere er veldig utsatt for store fysiske og psykiske belastninger. De ser spesielt på unge fotballspillere og deres overgang fra junior- til seniorfotball og gir et bilde av noen av utfordringene disse spillerne blir stilt overfor, sett utenfra, men også av hva spillerne selv oppgir som utfordrende i denne perioden, inklusive deres forhold til sine trenere, og trenerens rolle i denne prosessen.

Toppidrettstrenerne De færreste trenere er en del av toppidretten. De fleste trenere har klar tilknytning til laget eller teamet som de trener, noen også som foreldre for utøverne i lokalmiljøet. Foreldretrenere blir ofte omtalt med skepsis, og foreldetrenerløsningen betegnet som en akseptabel løsning kun for de yngste barna. Disse trenerne forventes å bli erstattet med en mer kompetent trener. Uavhengig av om den mer kompetente treneren er amatør, semiprofesjonell eller profesjonell, kjennetegnes disse trenerne gjerne av en sterk idrettsfaglig kompetanse, ettersom det er naturlig å forvente en økende kompetanse hos treneren etter hvert som ferdighetsnivået til utøverne øker. Likevel er det slik at også trenere må bevise kvaliteter og egenskaper for å bli vurdert til trenerposisjoner i toppidretten. Selv om det er enighet om at det er lett å se klare forskjeller i utøveres ferdigheter, vil mange kunne hevde at hver enkelt utøver er ansvarlig for sin egen utvikling, og at man er et resultat av sine egne investeringer og oppofrelser. Det samme kan sies om en treners ferdigheter og evne til utvikling. Likevel ser vi klare forskjeller i andelen kvinnelige kontra mannlige trenere i toppidretten. Jorid Hovden stiller i kapittel 6 spørsmål om hvordan og hvorfor denne skjevheten – som er så åpenbar og potensielt diskriminerende – kan være så framtredende. Det er lite som tilsier at det skulle være betydelig færre kvinnelige topptrenere enn mannlige, på tross av vanlige familiære årsaker som tid til barn og familie.

Stig Arve Sæther | Introduksjon

Innmat ny.indd 11

09.01.2015 13:11:32

Trenere i toppidretten blir ofte sterkt eksponert i mediene, både som en konsekvens av den generelle interessen for den konkrete idretten, og som en mer eller mindre bevisst strategi om eksponering av treneren for å få oppmerksomhet rundt idretten etter ønske fra sponsorene eller idretten selv. Treneres hyppige og omfattende eksponering i både aviser, radio og tv er et uttrykk for symbiosen mellom media og toppidretten (Helland 2004) og trenerens rolle i denne. På tross av denne eksponeringen er det store forskjeller, både mellom idrettene og mellom kjønnene, i omfang og type medieoppslag. Den generelle framstillingen av kvinner og menn i idretten har klare forskjeller og motsetninger, som delvis kan forklares av markedsøkonomiske forhold, men også framstillingen av type idrett. Som Arve Hjelseth er inne på i kapittel 7, har mye av denne eksponeringen en klar konfliktorientering, hvor motstridende forventninger ofte står i fokus. Men Hjelseth poengterer også at trenere kan bruke mediene som en type opplysende medium for å formidle kunnskap og potensielt både øke kunnskapsnivået og interessen til medienes publikum.

Treneren – mer enn en trener En treners hovedoppgave er å bidra til utviklingen av sine utøvere. Men hvordan skal han eller hun bidra til denne utviklingen? Hvordan kan en trener ta hensyn til den treningsgruppen han eller hun trener, og hvordan kan man omsette dette i praksis? Mange går i fellen og tenker at de samme forholdene og faktorene påvirker alle utøvere eller deltakere som er en del av et idretts- eller aktivitetstilbud. Men trenerrollen handler om læring: å lære av sine utøvere og å lære av sine erfaringer. Ola Stavne og Einar Vedul-Kjelsås tar i kapittel 8 for seg en mye omtalt «gruppe» som ofte blir behandlet som en homogen gruppe, nemlig overvektige. Denne «gruppen» blir ofte omtalt som personer som har et problem, som det er veldig lett å peke på og ha klare formeninger om. Men hvordan kan en trener avdekke utøvernes overordnede utfordringer? Noe av svaret kan være «ved bruk av både utøverinnsikt og selvinnsikt» – utøverinnsikt ved å prøve å sette seg inn i problemstillingen ut fra et utøverperspektiv og selvinnsikt ved å tenke hvordan man selv bidrar eller kan bidra til læringssituasjonen. Når man snakker om utvikling, tenderer mange mot å snakke om at treneren skal utvikle utøverne, men man må heller ikke glemme at treneren også er ansvarlig for sin egen utvikling. Mange trenere, både på høyt og lavt nivå og med ansvar for utøvere i ulike aldersgrupper, er i liten grad opptatt av sin egen rolle. Det er påfallende hvordan

Innmat ny.indd 12

Kapittel 1

09.01.2015 13:11:32

trenere på ulike nivåer er så klar på at de er i stand til å se hvem de mest talentfulle utøverne er, men i så liten grad er opptatt av sin egen rolle i utviklingen av disse utøverne (Sæther 2014). Egeninnsikt er et viktig stikkord for å kunne utvikle egenvurderinger av sin egen rolle som trener. Hvordan kan man som trener evaluere og eventuelt korrigere egen væremåte og handlinger i lys av mangel på ønskede utfall av egen rolle som trener? Bevissthet om egen rolle for å kunne evaluere egen utøvelse av trenerrollen står her sentralt, noe Stig Arve Sæther kommer inn på i kapittel 9. Trenere som ikke er bevisst hvordan de påvirker sine utøvere, vil med stor grad av sannsynlighet kunne påvirke enkelte utøvere eller hele gruppen på en negativ måte, velmenende eller ikke.

Å mestre egen rolle og skape selvstendige utøvere Trenerrollen foregår i veldig tett samspill med andre trenere og ikke minst de utøverne man er trener for. En viktig oppgave for en trener vil kunne være å spille på lag med disse aktørene. En måte en kan danne gode relasjoner på, er ved å ha høy grad av forutsigbarhet, i form av klare forventninger til utøveren og for hva utøveren kan forvente fra treneren. En annen måte å legge forholdene til rette på er gjennom bruk av klar organisering og struktur. Svakheten med dette er mindre grad av medbestemmelse fra utøveren og mindre muligheter for justeringer og endringer underveis i prosessen. Men selv om trenerne er i sentrum, betyr ikke dette at treneren skal lære opp utøverne til å bli avhengig av treneren. Tvert imot er det lett å argumentere for at treneren bør lære utøverne opp til å bli selvstendige individer som tar ansvar for egen utvikling. Man kan på mange måter si at trenerens oppgave er å formidle sin kunnskap til sine utøvere, som kan danne seg en forståelse av sin egen rolle som utøver, men også av sin treners rolle. Gjennom dette samspillet, hvor både utøveren og treneren deler av sine erfaringer, kan trenerrollen både utvikles og reproduseres dersom utøveren skulle påta seg trenergjerningen i framtiden. De fleste trenere baserer sin trenervirksomhet på sine erfaringer som utøvere og generelle opplevelser innenfor idretten. Likevel vil det være forskjeller i hva de ulike trenerne legger til grunn som viktig for deres måte å tenke og handle på i sin trenerhverdag. Kvaliteten på denne reproduksjonen kan være veldig varierende. Selvinnsikt og utøverinnsikt kan i denne sammenhengen være viktige stikkord.

Stig Arve Sæther | Introduksjon

Innmat ny.indd 13

09.01.2015 13:11:32

Referanser Baker, J., Horton, S., Robertson-Wilson, J. og Wall, M. (2003) ‘Nurturing Sport Expertise: Factors -Influencing the Development of Elite Athlete’. Journal of Sports Science and Medicine, 2, s. 1–9. Bloom, B.S. (1985) Developing Talent in Young People. New York: Ballantine Books. Helland, K. (2004) Sport som attraksjon: Symbiosen mellom fotball og medier. Tilgjengelig fra: www.idrottsforum.org. http://idrottsforum.org/articles/helland/helland.html (Hentet: 08.06.2014) Helsen, W.F., Hodges, N.J., Winckel, J.V. og Starkes, J.L. (2000) ‘The roles of talent, physical precocity and practice in the development of soccer expertise’. Journal of Sports Sciences, 18, s. 727–736. Horton, S. og Deakin, J.M. (2008) ‘Expert coaches in action’, i Farrow, D., Baker, J. og MacMahon, C. (red.) Developing Sport Expertise. London: Routledge, s. 75–88. Ommundsen, Y. (2009) ‘Hvem er talentene, må vi spesialisere tidlig, og hva er en god trener?’, i Johansen, B.T., Høigaard, R. og Fjeld, J. (red.) Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 163–193. Sæther, S.A. (2014) Identification of Talent in Soccer – What Do Coaches Look For? Tilgjengelig fra: www.idrottsforum.org http://idrottsforum.org/wp-content/ uploads/2014/03/saether140319.pdf (Hentet: 08.06.2014) Tangen, J.O. (2004) Hvordan er idrett mulig? Skisse til en idrettsosiologi. Kristiansand; Høyskoleforlaget.

Innmat ny.indd 14

Kapittel 1

09.01.2015 13:11:32

Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle? 2

Jan Erik Ingebrigtsen

Trenere blir hyllet, og trenere blir kastet. Trenere kan gå fra å være «verdens beste» til udugelig på kort tid. Trenere kan få både fortjent og ufortjent ros og kritikk for utøvernes prestasjoner. Trenere møter mange forventninger, både fra seg selv og fra omgivelsene. Norges idrettsforbund har som mål om å være en idrett for alle, og at idretten skal være tilpasset den enkelte (NIF 2014). I ytterste konsekvens betyr det at treneren må ha kunnskap om og forståelse av alt som påvirker den enkelte utøver. Når en har som målsetting å nå alle aktive og potensielle utøvere, sier det seg selv at målsettingen ikke kan realiseres fullt ut. Målsettingen må oppfattes som et signal om ønsket retning – noe å strekke seg mot. For den enkelte trener vil det bety å fokusere på alt som påvirker hver enkelt deltaker. Treneren skal bidra til at andre utvikler evner og ferdigheter. Treneren har en særlig viktig rolle i sitt direkte møte med utøverne, hvor han eller hun forhåpentligvis påvirker utøverne positivt. Treneren har også en utplukkende rolle når trenings- og konkurransegrupper velges. Det betyr at trenerne i mange sammenhenger bestemmer hvem som skal delta eller ikke. Det er lett å se trenerens sentrale plass i den organiserte idretten. Treneren er ikke bare en enkeltperson, men inngår ofte i et trenerteam av hovedtrenere, hjelpetrenere, fysiske trenere, tekniske trenere, psykologiske trenere og andre trenere med delansvar for treninger og treningsopplegg. Idrettsforbundet (NIF 2014) og særforbundene satser på trenerutdanning. Eksempler på dette er Trenerløypa, som fikk sin oppstart i 2014, hvor NIF forsøker å samle og koordinere treningsutdanningene i de ulike idrettene under et felles rammeverk.

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 15

09.01.2015 13:11:32

Utenfor den organiserte idretten ser vi også at det blir flere trenere. Det blir stadig flere treningssenter, og antall personlige trenere er i sterk vekst. Utdannings- eller kurstilbud for personlige trenere (PT) er økende. Trenernes mange og ulike oppgaver og store variasjoner i utøvernes forutsetninger og interesser fører til at trenerrollen inneholder mange dimensjoner. Videre i dette kapitlet drøftes trenerrollen i lys av en trenermodell som Packianathan Chelladurai har utviklet. Drøftingen tar utgangspunkt i norske forhold og norsk idrett. Konkret betyr det at det trekkes inn fagstoff fra NIFs hjemmesider.

Presentasjon av multidimensjonal trenermodell Packianathan Chelladurai (2006) har systematisert noe av kompleksiteten i det å være leder, eller trener, i form av en multidimensjonal modell. Modellen tar utgangspunkt i tre grunnleggende forhold: kjennetegn ved henholdsvis 1) treningssituasjonen, 2) utøverne og 3) treneren (seg selv). Det er mange avgjørende kjennetegn ved treningssituasjonen, herunder hvilken idrettsgren en driver innenfor, idrettslig nivå og idrettslige ambisjoner, om en trener ute (under gode eller dårlige værforhold) eller inne, underlaget, størrelsen på treningsanlegget, antall utøvere og tilgang på treningsutstyr. Kunnskap om disse kjennetegnene er avgjørende for å kunne utvikle en optimal trenerpraksis. Kjennetegn ved utøverne er variasjon i form av alder, ferdighetsnivå, ambisjoner, kjønn, disponibel tid for idrett, osv. Det er også viktig for trenere å tenke over hvordan ulike utøvere opplever treneren. En engasjert trener kan virke oppmuntrende på noen, mens engasjementet for andre kan oppleves som press. De ulike kjennetegnene ved utøverne fører til at de har ulike forventninger til hvordan trenerens praksis bør være. For å kunne være en så god trener som mulig for flest mulig utøvere vil kanskje det viktigste for en trener være å få innsikt i utøvernes forventninger. Det viktigste kjennetegnet ved treneren er selvsagt trenerens praksis. Praksisen bygger på kjennetegn ved treneren, som idrettslig og pedagogisk erfaring og kompetanse. Erfaringer utenfor idretten, trenerens alder, kjønn og etnisitet er også viktige kjennetegn, dels fordi det preger treneren, men også fordi det påvirker andres forståelse av treneren. Ved å trekke inn egenskaper ved treneren åpner modellen for å se på dynamikken, eller relasjonen, mellom utøver og trener. Trenerens selvforståelse blir dermed viktig for å utvikle optimal praksis.

Innmat ny.indd 16

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

I modellen skilles det mellom optimal trenerpraksis sett i forhold til henholdsvis treningssituasjonen, utøvernes ønskede trenerpraksis og trenerens faktiske praksis. Når trenerens praksis er nært den optimale praksis og utøvernes ønskede trenerpraksis, vil resultatet bli best mulig. Selv om den multidimensjonale modellen har et sterkt søkelys på treneren, peker den tydelig på betydningen av å legge vekt på kjennetegn ved treningssituasjonen, utøverne og deres ønsker.

Kjennetegn ved treningssituasjonen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 54 særforbund, mer enn 11 000 idrettslag og 100 000 treningsgrupper fordelt på 19 idrettskretser (NIF 2014). Dette betyr at det årlig gjennomføres millioner av treninger. Det er selvsagt umulig å beskrive millioner av treningssituasjoner. Samtidig er det viktig å påpeke faktorer ved treningssituasjonene som det kan være viktig å fokusere på. Videre skal vi se på betydningen av noen kjennetegn, så som idrettsgren, om en er trener alene eller en del av et team, egenskaper ved treningsgruppen og noen andre rammefaktorer. Idrettsgren er kanskje det mest tydelige kjennetegnet ved treningssituasjonen. Det er åpenbart store forskjeller mellom å trene håndball, fotball, turn, sprangridning, svømming, orientering, ski, skyting eller andre idretter. Det er et viktig skille mellom individuelle idretter og lagidretter. I individuelle idretter vil oppmerksomheten være på utvikling av utøveren. I lagidretter må en både ha enkeltutøveres utvikling og lagets utvikling i fokus. Disse idrettsspesifikke forskjellene er åpenbare. Rekruttering og utdanning av trenere knyttes i stor grad til idrettsgren. Nåværende og tidligere utøvere i gitte idretter er ønsket som trenere i de samme idrettene. Store deler av særforbundenes utdanning er knyttet til idrettsgrenen. Et annet viktig kjennetegn er om en er eneste trener eller del av en trenergruppe. Som eneste trener blir oppgavene mange og spredt over et bredt kompetanseområde. Som del av et trenerteam vil hver enkelt treners oppgaver bli mer avgrenset, men evne og vilje til samarbeid med andre trenere blir desto viktigere. Egenskaper ved treningsgruppen er viktig for å forstå treningssituasjonen. Treningsgruppens sammensetning og størrelse varierer sterkt. I de fleste individuelle idretter trenes det i grupper. I en undersøkelse blant 461 trenere i ni særforbund kom det fram at den mest vanlige gruppestørrelsen

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 17

09.01.2015 13:11:32

var 10–15 utøvere, men det var også mange som trente større grupper (Ingebrigtsen 2014). Jo flere utøvere pr. trener, jo mindre tid vil treneren ha til oppfølging av og tilbakemeldinger til hver enkelt. Treningsgruppen kan være ensartet eller mangfoldig sammensatt når det gjelder ferdigheter, ambisjoner, forventninger til treningsmengde og treningsinnhold. Optimal treneratferd må tilpasses egenskaper ved treningsgruppen. For å kunne gjøre en slik tilpasning må en trener kartlegge egenskapene. Når egenskapene ved treningsgruppen er kartlagt, kommer den enda vanskeligere jobben med å tilpasse treningsopplegget etter dette. Andre rammefaktorer for treningssituasjonen er kvalitet på og tilgang til treningsanlegg og treningsutstyr. NIF prioriterer sterkt utbygging av idrettsanlegg og anser det som en avgjørende faktor for idrettstilbudet. Noe forenklet kan en si at kvaliteten på treningsanleggene er særlig viktig for toppidretten, mens tilgang til anlegg blir poengtert særlig sterkt når det kommer til breddeidretten (NIF 2014). Dette varierer selvsagt sterkt mellom idrettene. Noen idretter er mer anleggsavhengige enn andre. I uteidretter vil værforhold påvirke både oppmøte på trening og treningskvaliteten. Hvilken del av sesongen en inne i, er også viktig kjennetegn ved treningssituasjonen. Innenfor toppidrett vil treningen være sterkt påvirket av om en er i konkurransesesongen, eller om en er i en forberedelsesfase. Eksempelvis kan skiløpere ha stort utbytte av å løpe i naturen på sommeren, men når konkurransesesongen nærmer seg, må de kunne trene under forhold som ligner på konkurransene. Skillet mellom forberedelsesfase og konkurranser er ikke like tydelig i breddeidretten. Blant andre rammefaktorer kan en også trekke inn foresatte, publikum, supportere, sponsorer og media. Disse er med på å påvirke treningssituasjonen. Støtte og oppfølging fra foresatte er viktig i barne- og ungdomsidretten. Publikum, sponsorer og media er særlig viktig i toppidretten. Dette kommer meget tydelig til uttrykk i forbindelse med noen bytter av hovedtrener i noen fotballklubber. Kjennetegn ved treningssituasjonen i norsk idrett må oppsummeres med at det er et rikt mangfold. Det betyr at den enkelte trener, og det enkelte idrettslag, bør ha en aktiv og analytisk tilnærming til egen treningssituasjon. Det innebærer at en stiller spørsmål ved egen praksis, og at en arbeider systematisk med egen praksis og hvordan dette påvirker alle utøverne.

Innmat ny.indd 18

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

Kjennetegn ved utøverne Det er nærmere 2,2 millioner medlemskap i idrettsforbundet (NIF 2014). Utøverne er ikke en ensartet gruppe – de er i alle aldre, med ulike ferdigheter, forutsetninger og ambisjoner. Alder Utøverne er i alle aldre, hvor aldergruppen fra 6 til 12 år er relativt best representert (antall medlemskap pr. innbyggere i alderen). Deltakelsen synker sterkt med alderen, og i aldersgruppen 20–25 år er deltakelsen bare en tredjedel av deltakelsen i barneårene. Utøvernes aldersfordeling varierer sterkt mellom idrettene (Ingebrigtsen 2012). For idretten sett under ett finner vi den «typiske» trener som trener for relativt unge utøvere. Idretten har definert egne retningslinjer for barneidretten (opp til 13 år). Det betyr at trenerne skal ta særskilte hensyn til utøvernes alder. Viktige prinsipper i bestemmelsene for barneidrett er at idretten skal være allsidig, tilpasset den enkelte utøver og lekpreget med lavt konkurransefokus. Kjønn Idretten er sterkt kjønnsdelt (Fasting og Sand 2009). I hovedsak trener og konkurrerer kvinnelige og mannlige utøvere adskilt. Med unntak av utøvere yngre enn 6 år er det overvekt av gutter og menn i idretten. For aldersgruppene 6–12 år, 13–19 år og 20–25 år er det ca. 10 000 flere gutter/menn enn jenter/kvinner pr. årskull. For aldersgruppen over 25 år er det omtrent dobbelt så mange menn som kvinner i idretten (NIF 2014). Det er store variasjoner mellom idrettene. Noen idretter har i hovedsak mannlige utøvere, mens i andre idretter er det i hovedsak kvinnelige utøvere. NIF har igangsatt flere tiltak for å øke deltakelsen blant kvinner. Funksjonshemming Idretten arbeider aktivt for å integrere grupper i idretten. Størst vekt har det vært på funksjonshemmede utøvere. Organisasjonsmessig er det gjort flere grep. Blant annet har en flyttet ansvaret for de funksjonshemmede til hvert enkelt særforbund. Funksjonshemmede utøvere er en sammensatt gruppe, med meget ulike funksjonshemminger (mange ulike former og grader av bevegelses-, syns- og hørselshemminger). En mangler eksakte tall for hvor mange funksjonshemmede det er både i samfunnet generelt og i idretten spesielt. Det er imidlertid ingen tvil om at funksjonshemmede er underrepresentert i idretten (Elnan 2010).

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 19

09.01.2015 13:11:32

Ferdighetsnivå Utøverne er på meget ulikt ferdighetsnivå, fra nybegynnere til toppidrettsutøvere. Det stilles høye krav til trenere når treneren skal finne den enkeltes ferdighetsnivå og tilrettelegge for dette i treningsopplegget. Organisasjonsmessig har NIF satset mye på utvikling og formidling av kunnskap om toppidrettsutøverne. Denne satsingen skjer både innenfor de enkelte særforbund, og i Olympiatoppen. I 2013 ble det delt ut 174 individuelle utøverstipend og fem lagstipend til i alt 46 toppidrettsutøvere. Satsingen på toppidrett har gitt resultater. Målt i VM-gull var 2011 og 2013 de to beste årene i norsk idrett noensinne. Det er imidlertid vanskelig å finne klare mål på hvordan en når utøvere med lavere ferdighetsnivå. Innenfor NIF finner en ikke tydelige satsinger på lavere ferdighetsnivå. Trenerløypa som ble vedtatt som ramme for trenerutdanningen fra 1. januar 2014, kan bli et løft for utøvere med lavere ferdighetsnivå enn toppidrettsutøverne. Kulturelle og geografiske variasjoner NIF er opptatt av at barn og ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn, i særdeleshet jenter, er underrepresentert i idretten og har igangsatt prosjekter (bl.a. Storbyprosjektet) for å utvikle nye aktivitetstilbud for denne gruppen. Idretten har videreført en økonomisk støtteordning til lokale og regionale tiltak (NIF 2014). Det er store geografiske forskjeller i idrettstilbudet og idrettsdeltakelsen, både mellom fylker og kommuner (Ingebrigtsen 2012). Noen steder står enkeltidretter langt sterkere enn andre steder. De regionale og kommunale utfordringene ser ut til å være overlatt til idrettskretser og de lokale idrettslag. Verdiforskjeller Når en stor andel av befolkningen deltar i idrett, vil det være store variasjoner i utøvernes verdier. Idretten er nær knyttet til ferdigheter, konkurranser, prestasjoner og resultater. På mange måter har idretten blitt kategorisert ut fra hvor prestasjonsorientert den er. En skiller ofte mellom toppidrett og breddeidrett. Toppidretten har en sterk og tydelig prestasjonsorientering, mens breddeidretten i mindre grad er orientert mot prestasjon. Velvære, behag og egenverdi er betegnelser som blir benyttet for å beskrive breddeidretten. I retningslinjer for barneidretten er det tydelig at en ikke ønsker et konkurransedrevet idrettstilbud for barn. Det er gjennomført mange undersøkelser av hvorfor utøvere deltar i idrett, og hva de verdsetter ved idretten. Noen forhold er viktig for mange, som å ha det gøy, komme i form, prestere og være sammen med andre. Slike

Innmat ny.indd 20

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

gjennomsnittsmål sier mye om den «gjennomsnittlige» utøver, men det er også viktig å merke seg store individuelle forskjeller. Det noen setter mest pris på, er det andre som opplever negativt. Når utøverne kommer opp i tenårene, er det mye som tyder på at den organiserte idretten er klart best tilrettelagt for prestasjonsorienterte utøvere eller utøvere som presterer best i sin gruppe. Undersøkelser viser at jenter og kvinner er mindre opptatt av konkurranser enn gutter, og i større grad velger å trene utenfor særidretter (Reitlo 2014).

Kjennetegn ved treneren Treneren er viktig for utformingen av idretten, for hvordan utøverne utvikler sine idrettsferdigheter og for hvordan de opplever idretten. Det er derfor viktig at en retter søkelyset mot kjennetegn ved trenerne. Aktuelle spørsmål en kan stille, er: Hvilke kunnskaper og ferdigheter har treneren? Hvilken aldersforskjell er det mellom utøverne og treneren? Hvilket verdisyn har treneren? Kjennetegn ved treneren påvirker både hva treneren gjør, og hvordan han eller hun blir oppfattet av utøveren. Dette er viktig for å forstå relasjonen mellom utøver og trener og hvordan den utvikler seg over tid. Høsten 2013 ble det i regi av NIF gjennomført en undersøkelse blant trenere i relativt aktive idrettslag (Ingebrigtsen 2014). De fleste trenerne var i alderen 30 til 50 år, med en gjennomsnittsalder på 39 år. Det var dobbelt så mange mannlige som kvinnelige trenere. Den typiske trener ble trener på grunn av egne barn, og rundt halvparten har selv vært idrettsaktive. Nesten halvparten av trenerne konkurrerer i idrett, og over halvparten har andre verv i idretten. De fleste hadde mer enn fem års trenererfaring. Trenerne er meget samstemte i spørsmålet om hva som er viktig for at de unge skal trives i idretten. Nesten alle gir høyeste score på kategoriene «gøy», «mestring», «sosialt miljø» og «ros fra trener». Lavest score får de tre kategoriene «streng trener», «utøvernes ferdigheter» og «medbestemmelse». Trenerne og utøverne har mange sammenfallende verdier. Begge grupper er enige om at idrett bør være gøy samt om betydningen av mestring og sosialt miljø. De er også enige om at ferdigheter og streng trener ikke er gunstig for deltakernes trivsel. På et generelt grunnlag legger trenerne noe mer vekt på betydningen av ros fra trener enn hva utøverne gjør. Trener legger derimot noe mindre vekt på medbestemmelse enn hva utøverne gjør.

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 21

09.01.2015 13:11:32

Av de som deltok i trenerundersøkelsen, er det en noe større andel som har trenerutdanning, enn hva vi finner ellers i idretten. Mer enn halvparten av trenerne har gjennomført trenerkurs 1 – det laveste treningstrinnet innenfor særidrettene. Omtrent 30 prosent av trenerne har trenerkurs 2, rundt 10 prosent har trenerkurs 3 og rundt 30 prosent har aktivitetskurs i regi av NIF. Primærfokus i disse kursene er ledelse av treninger. Samlet sett er trenerne en sammensatt gruppe og slik sett tilpasset variasjonene mellom utøverne. Vi finner en overrepresentasjon av mannlige trenere som er tilsvarende overrepresentasjon av mannlige utøvere. Når en ser på aldersgruppen de er trener for, er det en relativ sterk overvekt av menn sett i forhold til fordelingen av gutter og jenter i de aktuelle treningsgruppene. Trenerutdanningen mange har gjennomført, har et klart aktivitetsfokus. Svarene tyder på at trenerne og utøverne har relativt lik vurdering, med unntak av noe høyere tro på betydningen av ros fra treneren og mindre tro på betydningen av utøvernes medbestemmelse. Trenerne har større tro på trenernes betydning enn hva utøverne har.

Oppsummering og utfordringer Vi skal nå se på den norske idretten i lys av den multidimensjonale trenermodellen og deretter peke på viktige utfordringer. Det er klart at vi mangler samlet kunnskap om treningssituasjonene i norsk idrett. I tråd med modellen vil det derfor være viktig at trenere og idrettslag jobber aktivt med å avdekke kjennetegn ved treningssituasjonene. Dette vil være viktig for å avdekke hva en kan gjøre for å optimalisere treningene. Når det gjelder kjennetegn ved utøverne, vet vi mest om ytre ting, som utøvernes alder og kjønn. Vi vet at de fleste utøverne avslutter sin idrettsdeltakelse før de blir voksne, og at det er færre jenter enn gutter som deltar. Vi vet at mange unge velger å trene og være fysisk aktive utenfor idretten. Det er mange grupper som ikke finner seg til rette i idretten. Vi vet relativt lite om kjennetegn ved trenerne. Vi vet blant annet at det er en overvekt av menn, det er en viss aldersspredning, mange trenere har selv vært aktive idrettsutøvere, og ganske mange har kortvarige trenerkurs. Vi vet noe om trenernes meninger om hva som bør vektlegges i idretten. Vi vet relativt lite om trenernes forståelse av seg selv, deres kunnskap om utøverne og forståelse av trener–utøver-relasjonen. Det er nærliggende å konkludere med at den generelle forståelsen som ligger i Chelladurais multidimensjonale ledermodell kan brukes for

Innmat ny.indd 22

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

å videreutvikle norsk idrett. Det vil innebære at trenere og idrettslag blir flinkere til å hente inn og bruke kunnskap om treningssituasjonene, kjennetegn ved utøverne og kjennetegn ved trenerne. Det er viktig at det er balanse mellom den tiden en bruker på innhenting av data om kjennetegn, og den tiden en bruker til selve treningsarbeidet. Gjennom erfaringer vil en etter hvert avdekke om det er lønnsomt å bruke noe mer tid på å avdekke kjennetegnene ved treningssituasjonene, utøverne og lederne. Både idretten samlet, idrettslagene og trenerne må vurdere sin egen praksis ut fra definerte mål. Samlet sett har norsk idrett nå flere målsettinger. Sett i forhold til folketallet er norsk toppidrett på verdenstoppen, og nesten alle barn deltar i organisert idrett i en lengre eller kortere periode av oppveksten. Målet om idrett for alle er ikke realisert. Mange grupper er ikke med i idretten. Innenfor enkelte idretter, idrettslag og treningsgrupper er det mange urealiserte mål. Det er en stor utfordring å jobbe med urealiserte mål. Tar idretten, idrettslagene og trenerne denne utfordringen? I neste del av kapitlet skal vi se på hvordan en trener kan arbeide for å nå «alt og alle» i lys av en multidimensjonal trenermodell.

Hvordan en trener kan nå «alt og alle» – en enkel modell Nedenfor skisserer vi en modell for hvordan en trener kan nå «alt og alle» i sin treningsgruppe. For å optimalisere sin egen trenerpraksis skal treneren skaffe seg innsikt i kjennetegn ved utøverne, treneren og treningssituasjonen. Oppgaven blir å få innsikt i disse kjennetegnene på en mest mulig tidseffektiv måte. Kjennetegn ved utøverne Det er flere måter å skaffe seg innsikt i kjennetegn ved utøverne på. I toppidretten blir det gjennomført medisinske og fysiologiske tester av utøverne som grunnlag for utforming av treningene. Det blir også gjennomført psykologiske tester for å få best mulig grunnlag for utforming av treningen, eller for å sette sammen treningsgrupper. Det blir også gjennomført analyser av bevegelsesmønsteret (teknisk og taktisk) til utøvere. Alle disse testene er kjennetegnet ved at de er tid- og kompetansekrevende, og stort sett er de mest aktuelle for toppidretten. Observasjon er nok den mest brukte måten trenere skaffer seg kunnskap om utøverne på. Dette kan være en bevisst og strukturert observasjon, men

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 23

09.01.2015 13:11:32

i de fleste tilfeller er det nok en mer tilfeldig prosess, hvor treneren danner seg et inntrykk av utøverne. Når en ikke systematiserer observasjonene, står en trener i fare for å utvikle selvoppfyllende profetier. Vi mennesker har en tendens til å fokusere på de erfaringer som bekrefter vår forståelse og eliminere de erfaringer som bryter med vår forståelse. Dette betyr at tilfeldige observasjoner ikke blir et redskap for å få innsikt i kjennetegn ved utøverne, men heller en kilde som også feilinformerer treneren. Det er et stort potensial for trenere å strukturere observasjonene av utøverne. Dette kan gjøres ved at en før trening bestemmer seg hva en skal observere ved den enkelte utøver og i utøvergruppen. Utøvernes egenbeskrivelse er den viktigste kilden til trenerens kunnskap om utøverne. Den viktigste informasjonen om den enkelte utøver er det utøveren selv som har. Noe av denne informasjon ønsker utøveren å dele med treneren, mens andre ting ønsker en ikke å dele. Hvor mye utøveren ønsker å dele med treneren, er avhengig av relasjonen mellom treneren og utøveren. Erfaringsmessig vil en god relasjon utvikles over tid, blant annet gjennom samtaler, og da vil kunnskapen utøveren ønsker å dele med treneren, øke. Gjennom trener–utøver-samtaler vil også utøvernes kunnskap om seg selv øke. Utøvernes egenbeskrivelse kan fokusere på hva utøverne ønsker å oppnå, hvor mye tid de vil bruke på idretten, hvilke forventninger de har til trener og treningene, hvor sterk vekt de har på konkurranser og prestasjoner. Det er viktig at utøverne selv får beskrive hva de mener er viktige kjennetegn ved dem selv (som idrettsutøvere) og hva de mener er viktig ved treningssituasjonen. Ved å kombinere trenerens systematiske observasjoner og utøvernes egenbeskrivelse kan en trener danne seg et godt grunnlag for å se og forstå utøverne. I den grad observasjoner og utøvernes beskrivelser ikke sammenfaller, vil det være riktig av trener å ta dette opp med utøveren eller utøverne. Har treneren misforstått, har utøverne svart annet enn hva de egentlig mener, eller har utøverne skiftet mening? Det bør derfor være en kontinuerlig prosess med utøvernes egenbeskrivelse og trenerens observasjoner. Kjennetegn ved treneren Det er stor grunn til å anta at de fleste trenere ikke bruker mye tid på å reflektere over kjennetegn ved dem selv og hvilke konsekvenser dette har for treningssituasjonen og utøverne. Mange har nok en realistisk forståelse av seg selv, men det finnes nok også mange med for liten, eller for stor, tro på egne ferdigheter og innvirkning på andre.

Innmat ny.indd 24

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

Trenerne kan også systematisere kjennetegn ved seg selv gjennom en systematisk egenbeskrivelse. Denne kan inneholde hva en ønsker å oppnå, hvor stor vekt en ønsker å legge på konkurranser og prestasjoner, hvilken kompetanse en har for å nå disse målene, og hva en mener er viktig ved treningssituasjonen. Om en er trener i et team, kan egenvurderingen suppleres med innspill fra andre trenere. Ved å kombinere sin egen egenbeskrivelse med signaler fra andre, i særdeleshet fra utøverne, vil treneren få økt bevissthet om kjennetegn ved ham eller henne selv. I neste omgang bør det få konsekvenser for egen praksis, både for utforming av treningene og hvordan en er i møtet med utøverne. Kjennetegn ved treningssituasjonen Det idrettslige og sosiale innholdet av treningene er avgjørende for utøvernes opplevelser av idretten. Her ligger svaret på om en når «alt og alle». Treningssituasjonen har mange kjennetegn. Hvilke skal en fokusere på? Det enkleste vil være å fokusere på de forhold som utøvere og trener har beskrevet i egenbeskrivelsene. Dette kan gjøres etter hver trening, med små svarlapper og/ eller samtaler i etterkant av treningene. For å kunne fange opp endringer i utøvernes opplevelser er det viktig at en har en kultur som tillater utøverne å uttrykke egne meninger. Anonyme svarlapper kan gjøre det enklere å være helt ærlig. Det vil også være informativt å ha oversikt over hvem som møter på trening, beskrivelser av treningsopplegg, værforhold, dato og klokkeslett og om særskilte forhold påvirker treningen. Dette kan være andre fritidsaktiviteter og ting som skjer på skolen.

Oppsummering av den praktiske og enkle modell Hovedelementene vil være utøvernes egenbeskrivelser, trenerens egenbeskrivelser, trenerens systematiske observasjoner og informasjon om treningssituasjonene. Ved å kombinere disse fire elementene i en kontinuerlig prosess, vil trener få et bedre grunnlag for å nå «alt og alle». Om målene for treningene realiseres, kan det bety at metoden er egnet til å utvikle treningsopplegget. Om målene ikke realiseres, kan det skyldes at metoden ikke er egnet i denne treningsgruppen. Manglende målrealisering kan også skyldes forhold som treneren ikke kan påvirke.

Jan Erik Ingebrigtsen | Treneren – hvordan er det mulig å ta hensyn til alt og alle?

Innmat ny.indd 25

09.01.2015 13:11:32

Avslutning Formålet med dette kapitlet har vært å presentere Chelladurais multidimensjonale trenermodell og anvende den på norsk idrett i lys av noen norske studier. Dette viser at den multidimensjonale modellen er egnet for å forstå kompleksiteten i idretten. Modellen gir muligheten for å systematisere mange av de forhold i og utenfor idretten som påvirker «alt og alle». Det er en stor utfordring å anvende teoretiske forståelser i en praktisk og hektisk trenerhverdag. I kapitlet er det derfor presentert en praktisk modell for hvordan den teoretiske modellen kan anvendes. Den praktiske tilnærmingen må selvsagt tilpasses mange forhold, som den tid en har til rådighet, utøvernes alder og erfaringer med idretten, men kanskje alle mest hvor erfarne trenere og utøver er med å delta i aktivt utviklingsarbeid av egen idrett. Chelladurais modell og dette kapitlet har samme mål – å bidra til å videreutvikle trenerkompetansen. Den viktigste forutsetningen for en positiv utvikling av trenerkompetanse er at trenere selv ønsker å utvikle sin kompetanse. Det valget må være opp til hver enkelt trener.

Referanser Chelladurai, P. (2006) Human Resource Management in Sport and Recreation. Leeds: Human Kinetics. Elnan, I. (2010) Idrett for alle? – studie av funksjonshemmedes idrettsdeltagelse og fysisk aktivitet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning. Fasting, K. og Sand, T.S. (2009) Kjønn i endring. Oslo: Akilles forlag. Ingebrigtsen, J.E. (2012) Ungdomsidrett i endring – tallenes tale om norsk ungdomsidrett 2006–2011. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning. Ingebrigtsen, J.E. (2014) Trenerundersøkelsen 2013. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning NIF (2014) Årsrapport 2013. Oslo: Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Reitlo, L.S. (2014) Ungdomsidrett – mellom barne- og voksenidrett. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for idrettsforskning

Innmat ny.indd 26

Kapittel 2

09.01.2015 13:11:32

Innmat ny.indd 160

09.01.2015 13:11:38

Stig Arve Sæther (red.)

Trenerroller

Stig Arve Sæther (red.)

Trenerroller

Boka er ment for studenter og lærere i idrettsutdanninger ved universiteter og høgskoler samt tillitsvalgte og trenere i foreninger, klubber og lag innen både topp- og breddeidretten i Norge.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1771-7

omslag OK riktig rygg.indd 1

12.01.2015 10:39:40