Ny i styret: Else H. Asplin

BRENNER FOR BONDESAMVIRKENE: Med årelang erfaring som ansatt i både Tine og Nortura, samt at hun har vært leder av Kontrollkomiteen i Felleskjøpet, kjenner Else Horge Asplin landbrukssamvirkene svært godt. Nå gleder hun seg til å være med å bestemme hvilken retning Felleskjøpet skal gå de neste åra.

Lokalmatsgründer og eksrådmann klar for styret

Hun har klokkertro på samvirkemodellen og er spent på hvordan koronaviruset vil påvirke samfunnets syn på norsk matproduksjon. Nå ser sauebonde, lokalmatsgründer og tidligere rådmann Else Horge Asplin (54) fram til å bli en del av Felleskjøpets konsernstyre.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Daniel Gauslaa, Schibsted Partnerstudio

-K anskje storsamfunnet kan få litt nye perspektiver på selvforsyning og beredskap etter dette. Kanskje det blir tydeligere for folk at vi ikke nødvendigvis kan få tak i alt vi vil ha fra andre land, selv om vi har penger, sier sauebonde og lokalmatsgründer Else Horge Asplin på telefon fra Espeset Nordre i Nesbyen i Hallingdal. Hun har nettopp avsluttet to uker karantene etter at hun var på hundeutstilling i England. Selv om karantenetiden er over og hun til vanlig er svært sosial og glad i mennesker, vil hun helst møte færrest mulig mennesker nå.

- Jeg kan virkelig ikke risikere å bli syk til lamminga. Den eneste utenforstående som kommer hit til gården nå, er kraftfôrbilsjåføren, sier Else.

På tross av at koronaviruset har snudd verden på hodet, er Else fremdeles ved god mot. Barna på elleve og tretten år har funnet seg til rette med at både skolehverdagen og sosialt samvær nå foregår på nett. De 160 høydrektige spælsauene er fornøyde så lenge de får stell og fôr på fôrbrettet.

- Vi er så heldige at vi har både norsk avløser og norsk saueklipper, så her går den tradisjonelle landbruksdrifta som normalt, sier Else. Gjennom styrevervet i Norsk Sau og Geit vet hun imidlertid at mange kolleger er bekymra med tanke på arbeidskraft i en hektisk tid.

Mat med historie

I 2013 bestemte Else og mannen seg for å få mer verdiskaping ut av gården sin. Den tradisjonelle gårdsdrifta kunne være arbeidsplass for én, men ekteparet ønsket å skape flere arbeidsplasser i bygda. Det ble starten på Hallingdal Lokalmatsenter AS. I dag nisjeslakter de halvparten av lammeslaktene sine hos Nortura. Slaktene tas i retur, slik at bøndene kan skjære ned, foredle og selge kjøttet selv. I tillegg til eget lammekjøtt kjøper Else slakt av andre dyreslag fra flinke bønder i nærområdet, som også blir til kjøtt med historie. Inkludert leieskjæring for andre bønder, skjærer Hallingdal Lokalmatsenter 40 tonn sau, gris, storfe, kje og hjortevilt årlig. En god del av kjøttet selges i en lokalmatbutikk og restaurant i Asker sentrum, som Else og mannen er engasjert i, men brorparten selges til storhusholdningsmarkedet. stor grad blitt påvirket av viruset fra Kina.

- Begge kjøttskjærerne våre er fra Polen og ville hjem da det ble bestemt at grensene skulle stenges. De aller fleste kundene våre i storhusholdningsmarkedet forsvant så å si over natta, da de strenge restriksjonene ble innført, forteller Else. Nå arbeider hun på spreng med alternative salgskanaler retta mot privatmarkedet.

«Jeg har grunnleggende tro på Samvirkemodellen som organisasjonsform. Når bøndene selv eier selskapene sine, er det lettere å ha langsiktige perspektiver.»

Else Horge Asplin

- Vi har tatt i bruk sosiale medier og annonserer varene våre der. I tillegg skal vi for første gang prøve å selge varer gjennom Reko-ringen. Fra restauranten har vi begynt med take away, forteller Else. Hun er takknemlig overfor lojale kunder i restauranten som bestiller mat og skryter av varene på Facebook.

- Det er tydelig at mange forstår at småbedrifter trenger all støtten de kan få i disse dager.

Bred samvirkebakgrunn

Bakgrunnen som sauebonde og lokalmatgründer er god å ha med seg inn i Felleskjøpets konsernstyre, men Elses CV er mye mer rikholdig enn som så. Hun har hovedfag i husdyravl fra Ås. Etter 16 år i ulike stillinger i landbrukssamvirkene, deriblant som fagansvarlig i Nortura og som organisasjonssjef i Tine meieri Øst, har hun samvirketankegangen i blodet. Også Felleskjøpet kjenner hun fra innsiden, etter å ha sittet i kontrollkomiteen i flere år, sist som leder. Kontrollkomiteens oppgave er å sørge for at Felleskjøpet følger alle lover og regler. Vervet innebærer tett kontakt med både styreleder, konsernsjef og tillitsvalgte. - Jeg har grunnleggende tro på Samvirkemodellen som organisasjonsform. Når bøndene selv eier selskapene sine, er det lettere å ha langsiktige perspektiver. Felleskjøpet har alltid vært gode på medlemsdemokrati og involvering, det er det svært viktig at vi holder på. Vi må utrettelig arbeide med å få den yngre generasjon bønder til å forstå hvor viktig det er at bøndene eier sine egne selskaper, sier Else.

Dypdykk i kommuneregnskap

Før hun satsa fullt på tilværelsen som lokalmatgründer, var Else rådmann i hjemkommunen i fem år. Også denne erfaringen mener hun kommer godt med som styremedlem i Felleskjøpets konsernstyre. Som høyeste administrativt ansvarlige i kommunen var oppgaven å legge til rette for at kommunestyret skulle kunne ta best mulig beslutninger innenfor det stramme kommunebudsjettet. I jobben ble hun ikke bare vant til å gå svært nøye inn i regnskaper, hun fikk også rollefordelingen mellom administrasjonen og den politisk valgte ledelsen under huden.

- Før en sak skulle legges fram, måtte vi i administrasjonen alltid spørre oss: Er saken godt nok opplyst nå? Har kommunestyret nok og riktig informasjon om saken til å ta en god beslutning? Hvilke ubesvarte spørsmål kan de fremdeles ha? Har vi tenkt utradisjonelt nok og virkelig undersøkt alle muligheter, eller finnes det alternative løsninger vi ikke har tenkt på? oppsummer Else. Nå som hun selv skal sitte på andre siden av bordet, kommer hun til å være minst like opptatt av at all nødvendig informasjon er på bordet før en beslutning kan tas.

- Å bore dypt og etterspørre mest mulig informasjon, slik at man virkelig har fått belyst alle sider av en sak før man treffer en avgjørelse, er helt essensielt for at et styre skal kunne gjøre en god jobb, sier eksrådmannen.

Framoverlent organisasjon

En av årsakene til at Else ønsker å gå inn i styret i nettopp Felleskjøpet, er at hun synes Felleskjøpet er en svært framoverlent organisasjon. Hun er stolt av at konsernet har tatt en tydelig rolle i det grønne skiftet.

- Felleskjøpet har tatt en ledende rolle innen klimavennlig matproduksjon og legger til rette for at bønder skal kunne ta i bruk teknologi for å kombinere effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Jeg tror det er helt riktig å gå den veien, sier Else.

VARIERT HVERDAG: Med 160 spælsau i fjøset, har Else nok å henge fingrene i under lamminga. Halvparten av lammene hun slakter hos Nortura, kjøper hun tilbake for å videreforedle og selge selv.

Hun er også stolt over Felleskjøpets omdømme. - På kretsmøter og årsmøter viste de en kort film om bønder som dro inn til byen med kunnskapen sin. Jeg ble rørt og stolt av den filmen, fordi den sier så mye om mulighetene våre. Vi bønder bærer på kunnskap og verdier som storsamfunnet trenger, sier Else. En stor forskjell på å være med å lede Felleskjøpet og være med å lede en kommune, er at inntektssiden i større grad kan påvirkes i Felleskjøpet enn i en kommune.

- Som rådmann er budsjettet gitt og man må prioritere innenfor de gitte rammene. Da handler alt om å redusere kostnadene. I Felleskjøpet har vi store muligheter til å påvirke inntektssiden også. Det er motiverende.

Trenger digitale løsninger

I dag har Felleskjøpet over hundre butikker over hele landet. At det blir like mange i fremtiden, er ikke hugget i stein.

- Den nye generasjonen har helt andre forventninger til at ting kan kjøpes på nett. Jeg så hvor kort tid det tok for barna mine å tilpasse seg en heldigital hverdag hvor både undervisningen og det sosiale livet foregår på en skjerm. Jeg tror velfungerende digitale løsninger er en forutsetning for å lykkes i årene som kommer, men det betyr ikke at de fysiske butikkene ikke er viktige. De ansattes kompetanse og den sosiale møteplassen er ikke så lett å erstatte med en nettbutikk, sier Else.

Snart flytter hun inn i fjøset i en fire ukers periode for å ta imot over 300 lam. I lammetåka er det ikke tid til mye annet enn å sørge for at flest mulig nyfødte får en best mulig start på livet, før de skal nyte sommeren på fjellbeiter i Hallingdal. Når årets mest hektiske periode er over, gleder Else seg imidlertid veldig til å ta fatt på arbeidet med å styre Felleskjøpetskuta videre.

- Felleskjøpet har makt til å ta avgjørelser som virkelig påvirker hvordan det norske landbruket skal se ut i dag og i framtida. Det er et privilegium og en stor utfordring å få være med på dette arbeidet. Jeg gleder meg.