tilskuddsfôr

GOD START: Morten Toreli har satt ekstra fokus på kalvehelsa etter at han overtok gården.

Mer melk og tilskuddsfôr ga friskere kalver

HUSTADVIKA: Morten Toreli ønsket seg mer livskraftige kalver. Da han økte melkemengden og begynte å gi dem tilskuddsfôr, ble kalvehelsa bedre.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Morten Toreli (26) tok over drifta på familiegården for et knapt år siden. Han har alltid vært interessert i både fôrproduksjon og fjøsarbeid, men de siste åra før overtakelsen pendla han til jobben som automatiker på gassanlegg. Da var det begrensa hvor mye han fikk deltatt i det daglige arbeidet på gården. Det siste året har læringskurven derfor vært ekstremt bratt.

- Jeg er glad for at jeg fikk overta mens jeg fortsatt er ung, men jeg er også glad for at faren min har ti gode år igjen. Det er utrolig mye å lære. Å ha hovedansvaret for en melkeproduksjon på 860 tonn kvote og en grasproduksjon på 1200 dekar føles iblant ganske overveldende, sier den unge bonden.

Pluss Helmaks

Noe av det Morten og faren har endret på i løpet av det siste året, er kalvestellet. Bøndene syntes kalvene var litt svakere og mer pjuskete enn de kunne ønske seg. Da de spurte om råd for å få mer livskraftige kalver, ble de anbefalt å øke melkemengden, samt gi kalvene tilskuddsfôr i form av Pluss Helmaks.

- Melkekyr har varierende mengde næringsstoff i melka. Flere melkeprodusenter har begynt å teste råmelkskvaliteten på individnivå, for å sjekke om råmelka har tilstrekkelig kvalitet. I flere tilfeller, viser det seg at enkeltkyr har for lite vitaminer og mineraler i melka, slik at kalven ikke får det den trenger. Ved å blande ut Pluss Helmaks i melka til kalven, forsikrer vi oss om at melka inneholder alle næringsstoffene kalven trenger, med det resultat at kalvene blir friskere, kvikkere, mer motstandsdyktige og derfor får bedre tilvekst, sier fôringsrådgiver Åshild Tiller hos Felleskjøpet i Molde.

Tilskuddsfôr i sinperioden

Et annet grep som kan forbedre kalvehelsa er å gi tilskuddsfôr til sinkua også. - Alle storfe som får mindre enn fem kilo kraftfôr om dagen bør få tilskuddsfôr. Siden sinkyr får liten, eller helst ingen kraftfôrtilgang, kan de ha underdekning av mineraler og vitaminer, noe som påvirker både råmelkskvaliteten og utviklingen av kalven de bærer på, sier Tiller.

Morten har fullfôrblander og båndfôring i taket. Kvigene og sinkyrne går i en egen sone og får grovfôr med innblanding av amoniakkbehandla halm.

- Flere av sinkyrne og de drektige kvigene er likevel for feite. Noen av dyra har skjønt at de kan snike til seg energirikt fôr i overgangen mellom sinkuavdelingen og melkekuavdelingen, forteller Morten. Han har vurdert å starte med tilskuddsfôr til sinkyr og drektige kviger, men har ikke landet på noe enda.

- Jeg vil anbefale å bruke mer halm samt tilskuddsfôret Pluss Sinku til sinkyr og drektige kviger. Siden disse allerede i dag får en egen miks, er dette et enkelt og lønnsomt grep både med hensyn til å forebygge melkefeber og kalvingsvansker, samt å øke råmelkskvaliteten og livskraften hos kalven, sier fôringsrådgiveren.

Hun forteller videre at det er svært viktig at kalven i tillegg til melk, får kraftfôr og grovfôr helt fra starten. - Kalven er født med én ferdig utvikla mage og tre formager som ikke er ferdigutvikla. For at nettmagen, vomma og bladmagen skal utvikle seg, må kalven få i seg grovfôr og kraftfôr så tidlig som mulig, sier fôringsrådgiveren.

MER MELK: Morten merker at kalvene er blitt kvikkere etter at han både økte melkemengden og begynte å tilsette tilskuddsfôr av typen Pluss Helmaks i melka til kalvene.

to ganger om dagen. I dag er melkemengden økt til 4,5 liter to ganger om dagen. Kalvene får også fri tilgang til høy, vann og kalvekraftfôr av typen Formel Mysli Start. Melka varmes opp til 40 grader, slik at den er ca. 37 grader når kalvene får den. Tilskuddsfôret blandes direkte i melka. Anbefalt dosering er 60 gram per kalv i de fire første ukene.

- Kalvene er blitt friskere og raskere, men vi har fremdeles forbedringspotensial, sier Morten. Nå drømmer han om melketaxi og ny kalveavdeling. Åshild Tiller mener den mest lavthengende frukten i kalvestellet nå, er å bytte ut bøttene med melkebarer. - Når kalven får suge, bruker den lenger tid på å få i seg melka og drikker på en måte som er mer naturlig. Det skilles ut mer spytt og det er mindre fare for at melk havner i formagene, siden bollerenna fungerer best når kalven drikker med hodet vendt oppover, forklarer fôringsrådgiveren.

Avvenning med myse

Etter at kalvene har stått i enkeltbokser den aller første tida, flyttes de over til binger med liggeplatting og spaltegulv hvor seks og seks kalver går sammen. Kalvene avvennes fra melk etter åtte uker. Avvenningsperioden kan medføre store tap i form av lavere energiinntak, redusert tilvekst, stress og sultrelatert adferd om den gjøres på feil måte, men Morten har funnet en metode han synes fungerer bra. Han starter med å blande inn en fjerdedel myse i helmelka den første dagen i avvenningsperioden og øker myseandelen de neste dagene. I løpet av et par dager er melka erstattet helt av myse. Myse står på menyen helt til ungdyra flyttes til melkekuavdelingen en stund før kalving.

– Vi er heldige som får levert myse på gården to ganger i uka. Det er en billig proteinkilde, sier bonden, som gleder seg til å fortsette sin vei oppover læringskurven.

«Alle storfe som får mindre enn fem kilo kraftfôr om dagen bør få tilskuddsfôr.»