Trønderne jakter høstgrøder

SIGRID, INGEBORG OG NORIN: Sigrid (6) og Ingeborg (4) blir nesten borte i pappa Bjarnes Norin-hvete, som står tett og frodig etter hundre prosent overvintring og god oppfølging.

LEVANGER: Høsthveteåkeren står tett og gyllen hos Bjarne Saltvik Faanes i Skogn i slutten av juli. Kornfyllingen er kommet langt og aksene strutter i stekende varme. I motsetning til på Østlandet, overvintret høstkornet godt i Trøndelag. Hvis ikke høsten slår seg vrang, ligger det an til store avlinger.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Trønderne dyrker rundt 15 prosent av det norske kornet, hovedsakelig bygg. Men stadig oftere ser en jorder med høsthvete og havre, og de siste årene har det også dukket opp en og annen åker med høstbygg og høstraps. I de mest aktive kornmiljøene jaktes det på nye grøder, for et bedre vekstskifte og for å utnytte høstgrødenes avlingspotensial.

Må diskutere vekstskiftet

– Siden vi startet med høsthveteforsøk i 1984, har vi hatt bare totre år med dårlig overvintring. Høstkorn kan ikke dyrkes alle steder i Trøndelag, men i store områder er det gode muligheter, sier kornrådgiver Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag. Han er også opptatt av høstsådde oljevekster, og vil ha en ny vurdering av våroljevekster. – Vi må diskutere å bygge opp et bedre vekstskifte hos de rene kornprodusentene, og da hører oljevekster både høst og vår med. Både høstraps og høstrybs er interessant. Selv om avlingen er lavere, har høstrybsen et større tidsvindu, i og med at den kan sås noe senere og blir tidligere moden. Etter min vurdering er også vårsådd raps og rybs aktuelt. Vi dyrket dette i et mindre omfang i MidtNorge for trefire tiår siden, men nå er disse vekstene så godt som fraværende. Noen drømmer også om erter, men innhøstingsforholdene gjør erter svært risikofylt. Raps og rybs derimot, har ikke de samme legde og innhøstingsutfordringene som erter, sier Forbord.

Så i tide

Noe av det avgjørende for å lykkes med høstvekster er å få sådd dem i tide. I Trøndelag (og de fleste andre steder) bør høstrapsen være i jorda i midten av august. Såing av høstrybs kan drøye én til to uker lengre, mens det normalt rekker at høsthveten er sådd innen 10.15. september. Forbord forteller at han har hatt forsøk sådd i oktober med grei etablering, overvintring og avling, men da er en helt avhengig av høsten. – Vi trenger tidlige byggsorter som kan høstes tidlig nok til å så høstoljevekster. Tidligere hadde vi seksradsorten Arve, som både var svært tidlig og ga gode avlinger. Jeg har snakket med Graminor om det er mulig å gjenopplive Arve, eller i alle fall arvematerialet etter sorten, sier Forbord.

God økonomi i seksradsbygg

Også gårdbruker Bjarne Saltvik Faanes er glad i seksradssortene. – Vi har veldig gode erfaringer med tidlige seksradssorter, men det betinger at de følges opp med riktig gjødsling og sprøyting. De er yterike sorter og så lenge du holder dem friske, har de stort avlingspotensial. Vi har faktisk hatt vanskelig for å skille avlingsnivået i forhold til sene toradssorter. Nettogevinsten for de sene sortene er ikke høyere, fordi vi som regel må treske dem med høyere vannprosent. Vi har regnet oss fram til at vi må ha ti prosent mer avling i toradssortene, og enda tjener vi ikke mer penger. I tillegg gir tidlige sorter oss muligheten til å få sådd høstkorn, sier han. Saltvik Faanes har hatt mye Brage, og i år prøver han også den enda tidligere finske sorten Vertti. Han håper på tresking rundt 10. august.

«Potetene har førsteprioritet, både vår og høst.»

Bjarne Saltvik Faanes

Gårdbruker

Hundre prosent overvintring

Det er første gang på fem år at Saltvik Faanes har høsthvete. Han rakk å så 140 mål av sorten Norin i fjor høst før regnet

FINE ÅKRE: Høsthveteavlingene ligger an til å bli gode i Midt-Norge i år.

satte inn og potetopptakingen krevde all oppmerksomhet. – Potetene har førsteprioritet, både vår og høst, og er ofte det som avgjør om vi rekker å så høstkorn. Det vi ikke får gjort før 10. september, kommer i annen rekke etter potetene, sier Faanes, som har nesten 600 mål med poteter. Potetene bidrar til et godt vekstskifte. Det kan også være en mulighet å så høstgrøder etter tidligpotetene som tas opp fra uke 28 (midten av juli), men det har han ikke praktisert.

100 prosent overvintring

Høsthveten står flott på de store jordene inntil tunet på Stavlo. – Vi hadde hundre prosent overvintring og har stelt bra med den, sier Saltvik Faanes. Høsthveten kom i jorda 2. september i fjor etter pløying og én runde med såbedsharv. Faanes sådde 18 kilo per dekar og ga ren PKgjødsel. Nedbøren gjorde det umulig med ugrassprøyting, men det var heller ikke registrert særlig med ugras på høsten. I år er høsthveten gjødslet fire ganger. Vårgjødslingen ble gitt ca. 20. april med rundt 40 kg Fullgjødsel 22310.

Yara N-sensor

Til første delgjødsling leide Saltvik Faanes inn en entreprenør med Yara NSensor for å jevne ut åkeren. Da traff han veldig godt med tidspunktet. Vi gjødslet med Opti NS 2700 (4S) dagen før det regnet 17. mai, og etter det var det fire uker uten nedbør. Vi hadde en 0rute i åkeren som ikke ga utslag før 10. mai, som også viser at vi fikk ut gjødsla i rett tid. Andre og tredje delgjødsling ble gitt med OptiNS og kalksalpeter, litt ut fra hva vi hadde på lager. Totalt har åkeren fått 22 kilo nitrogen per dekar, og det er sikkert mer enn nok, sier Saltvik Faanes. 16. mai kjørte han også ugrasprøyting og CCC med god virkning. Senere har han gitt en liten dose Talius for å forebygge mot mjøldogg og en full dose Siltra Xpro ved blomstring.

Ønsker seg høstoljevekster

Gårdbrukeren sår kun høstkorn når forholdene ligger veldig godt til rette for det. Høstkornet bidrar til å spre risiko og med større avlinger er målet å tjene mer penger. I tillegg må jeg innrømme at det er moro å få til matkorn i Trøndelag. Vi har også et ønske om å komme i gang med høstoljevekster, men det må passe inn i driftsopplegget. Per nå vil sprøyting av rapsen på høsten passe dårlig med potetopptakinga, sier Saltvik Faanes.

Vil ha mer havre

Gårdbrukeren har også tatt havre bevisst inn i vekstskiftet. I år har han 110 mål havre, men målet er at den skal utgjøre 20 prosent av kornarealet på rundt 600 mål. – Hva med høstbygg? – Det kunne vært en mulighet, men det ser ut som høstbygg overvintrer dårligere her. Det er også noe med å ikke bare tenke på neste år, men at ting må passe inn i driftsopplegget generelt, sier Saltvik Faanes. Han synes det er en tendens til at regnværsperiodene varer lengre når de setter inn. – Det er utfordrende når det regner tre uker i strekk i september, og jeg synes det er en trend at slike perioder inntreffer oftere enn før. Men vi er vant til å hive oss rundt og kjøre ut med en gang det er vær til å treske, sier han.

«Vi må diskutere å bygge opp et bedre vekstskifte hos de rene kornprodusentene, og da hører oljevekster både høst og vår med.»

Jon Olav Forbord

Kornrådgiver i NLR Trøndelag

VEKSTSKIFTE: – Vi må diskutere vekstskifte hos de rene kornprodusentene, sier NLR-veteranen Jon Olav Forbord, som blant annet ønsker seg flere tidlige byggsorter.