Marit oppformerer Annika

Marit oppformerer

Annika TROR PÅ ANNIKA: Såkorndyrker Marit Skuterud Vennatrø formerer opp såkorn av det danske toradsbygget Annika. I fjor høstet hun og mannen over 700 kilo per dekar.

NORDRE FOLLO: Såkornprodusent Marit Skuterud Vennatrø synes det er spennende å bidra til at nye kornsorter kommer på markedet. Hun har stor tro på nykommeren i byggåkeren, Annika.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Marit Skuterud Vennatrø har vært såkorndyrker helt siden hun og mannen Trond overtok Kråkstad prestegård etter foreldrene hennes for 15 år siden. I dag forsker hun på korncystenematoder ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), i tillegg til å dyrke såkorn på 420 dekar og ha en konsesjonsbesetning med økologiske høner.

Fornøyd med Thermus

Marit og Trond har dyrket toradsbyggsorten Thermus i mange år og har vært veldig fornøyd med denne. De var derfor litt skeptiske da Felleskjøpet i fjor spurte om de ville dyrke prebasis av nykommeren Annika. De bestemte seg likevel raskt for å si ja. Det er jo spennende og en tillitserklæring å få oppformere en helt ny sort. Skal vi utvikle norsk kornproduksjon, er gode sorter et viktig element. Annika fungerte kjempebra i fjor. Den så litt puslete og stusselig ut på våren, men vi endte opp med å høste over 700 kilo per dekar, forteller Marit. Hun synes åkrene ser lovende ut i år også, men frykter at tre varme uker i juli førte til at åkeren modnet for raskt og ikke fikk god nok tid til mating. Våren var utrolig bra. Det var god etablering og åkeren var tett og frodig tidlig. Dette er noe av det beste vi har sett her, så det blir spennende å se sluttresultatet, sier Marit.

Samme dyrkingsopplegg

Annika er foredlet fram av danske Sejet, som også har foredlet fram Thermus. Annika har i sortsprøvinger vist at den har litt høyere avling, litt kortere strå, litt mindre legde, litt lavere hektolitervekt og litt lavere proteinprosent enn Thermus. Den har samme veksttid, er sterk mot sopp og scorer omtrent likt som Thermus på aksknekk og stråknekk. Marit og Trond fulgte det samme dyrkingsopplegget som hun har brukt på Thermus. De pløyde om høsten, og harva med såbedsharv i vår. Den 23. april sådde de 20 kilo per dekar med sin tremeters Tumesåmaskin. Samtidig som de sådde, gjødslet de med 55 kilo mineralgjødsel av typen 243,56. Siste dagen i mai ugrassprøyta de med 150 ml Zypar, 1,5 gram Express Gold og Biovet. Midt i juni, rett før snerpet var synlig, vekstregulerte de med Trimaxx i kombinasjon med ssoppsprøyting med Delaro.

Høsthveten gikk ut

Marit og Trond produserer også såkorn av høsthvete. I mange år har de dyrket Ozon, men forrige høst prøvde de sorten Bernstein fra Syngenta. Dessverre måtte vi så om igjen 100 av 150 dekar i vår. Etter nyttår kom det masse regn, deretter sprengkulde og nordavind. Kornet som ligger i le overlevde, resten gikk ut. 70 dekar var fullstendig dødt, oppsummerer bonden.

Ny tørke

Marit og Trondhar egen varmluftstørke. Alt kornet tørkes ned på gården og leveres etter jul. Planen denne høsten og vinteren er å rive den gamle låven og bygge ny driftsbygning med tørke og lager. Støtte fra Innovasjon Norge er

Fakta om Annika

Annika er en sein toradssort som ble godkjent i 2020. Sorten er foredlet av Sejet i Danmark, samme foredler som av Thermus.

Felleskjøpet har valgt å satse på Annika fordi den ligger høyt i avling, én prosent over Thermus i gjennomsnitt for de siste tre årene på Østlandet og fire prosent over i Trøndelag.

I 2020 var forskjellen enda større, sju prosent over på Østlandet og åtte prosent over i Trøndelag – dvs. høyeste avling både i Trøndelag og på Østlandet i 2020.

DANSK SORT: Annika er foredlet fram av danske Sejet, som også har foredlet fram Thermus. I 2020 hadde den høyest avlinger av alle toradsbyggsortene som inngikk i verdiprøving, både på Østlandet og i Trøndelag.

Sår pollinatorstriper til biene

- Blomsterstripene i åkerkanten har vært til stor glede for både pollinatorer og mennesker, sier Marit Skuterud Vennatrø.

Østlandet Trøndelag

Thermus 623 522

Arild 617 508

Bente 646

Annika 664

Vanille 658 552

558

550

Kilde: Nibio. Avling per dekar, 2020. Åtte forsøksfelt på Østlandet og fire felt i Trøndelag.

innvilget og arbeidet starter så fort årets avling er levert. Dagens opplegg er tidkrevende og tungt. Vi har binger som vi må tømme manuelt med skuffe. I den mest hektiske sesongen er vi avhengig av å være to personer i arbeid hele tida, og vi må stå opp om natta for å tømme tørka. Vi har også litt liten kapasitet, så når tørka er full, må vi stoppe opp uansett hvordan værmeldingen ser ut. Det er stressende og en situasjon som er litt vanskelig å kombinere med små barn og arbeid utenom gården, sier gårdbrukeren. Hun ser for seg at hun og mannen vil drive ca. tjue år til før neste generasjon eventuelt tar over. Hun gleder seg til en mer effektiv og mindre arbeidskrevende logistikk som er lettere å forene med små barn og arbeid utenfor gården. Det er meningsfylt og viktig å produsere mat. Nå investerer vi slik at vi kan fortsette med denne viktige jobben selv om vi blir eldre, avslutter bonden.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef

Siden Marit og Trond driver prestegården i Kråkstad er det mange mennesker som ser åkrene deres. Folk som ankommer kirka til fots, kan følge en sti tvers gjennom åkeren. Langs denne stien har Marit og Trond sådd et to meter bredt belte med Spire Insektsvenn, en pollinatorvennlig blanding som blant annet består av honningurt, blodkløver, rød- og hvitkløver.

- Vi har fått masse tilbakemelding på disse blomsterstripene. Folk synes de er vakre. Jeg synes også det er viktig å vise at vi bønder tar ansvar for pollinatorene, som vi mennesker er helt avhengig av. Biene finner ikke mat i kornåkeren, så det er fint å bryte opp monokulturen litt, sier Marit.

Åkeren ble klasserom

Da honningurten blomstret kan Marit fortelle om et yrende insektsliv. Det var så mye aktivitet at naturfaglæreren på skolen like i nærheten tok med seg elevene til åkerkanten da pollinering stod på timeplanen. - Dessuten driver søsteren min med honningproduksjon. Det har gjort meg ekstra oppmerksom på bienes behov, sier planteprodusenten.