Fôrer kyllingene med tare og biprodukter fra fisk

NYE RÅVARER: 550 kyllinger på Senter for husdyrforsøk på Ås har i sommer testet kraftfôret som er tilsatt tareblader og biprodukter fra lakseoppdrett. I høst skal det kjøres storskalaforsøk hos en ordinær slaktekyllingprodusent.

Fôrer kyllingene med tare og biprodukter fra fiskeindustrien

Nå lager Felleskjøpet kyllingfôr med tare og biprodukter fra Nutrimar. Norsk Kylling ser fram til å kunne ta i bruk fôret med kortreiste og bærekraftige ingredienser.

Åfôre norske husdyr med mest mulig norske råvarer har vært et tydelig ønske fra både politikere, forbrukere og næringa selv, og både Felleskjøpet og Norsk Kylling jakter stadig på bærekraftige og kortreiste kraftfôrråvarer. I disse dager pågår et spennende forsøk hvor 550 kyllinger på Senter for husdyrforsøk på Ås får kraftfôr tilsatt tareblader og biprodukter fra lakseoppdrett.

Det er veldig spennende, fordi dette er restprodukter som allerede finnes, men med lav kommersiell bruksverdi i dag, forteller prosjektleder Franciska Steinhoff i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Sirkulærøkonomi i praksis

Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet, Norsk Kylling og Nutrimar. Nutrimar bidrar med de utradisjonelle råvarene. Det Frøya baserte selskapet bruker restråstoff fra lakseoppdrett til å produsere fôringredienser. I tillegg lager selskapet produkter basert på tang og tare. Vi sitter med uutnyttede råstoffer fra vår produksjon som vi ønsker å bruke til noe nyttig, mens Norsk Kylling ønsker lokalproduserte kraftfôrråvarer. Hvis vi kan finne en måte å utnytte disse råvarene i kyllingfôr, er det et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, sier forretningsdirektør tang & tare, Brynjar Balstad hos Nutrimar AS.

Erstatter importerte råvarer

Mens biproduktene fra fiskeoppdrett bidrar med protein, bidrar taren med organiske mineraler, samt næringsstoffer som er gunstige for viktige bakterier i kyllingtarmen. Ved å tilsette disse råvarene kan vi erstatte importerte proteinråvarer og mineraler. Vårt mål er å ha mest mulig lokale og kortreiste råvarer med så lavt klimafotavtrykk som mulig. Hvis vi kan fôre kyllingene våre med lokale råvarer fra kysten av Trøndelag, gjør det produktet vårt mer bærekraftig i tillegg til at vi støtter utviklingen av en ny næring i MidtNorge, sier Hilde Talseth, produksjonsdirektør i Norsk Kylling. Taren som nå tilsettes i kraftfôret høstes i hovedsak for å lage alginat. Alginat er et sukkerstoff som brukes i over 600 produkter i både næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Det er stilkene som brukes til høyverdig alginatproduksjon, mens bladene foreløpig har mindre kommersiell verdi. Gjennom prosjektet har vi funnet en metode for å vaske, tørke og male opp disse bladene, slik at vi sitter igjen med et produkt som kan inngå i kraftfôrproduksjon, sier prosjektleder Steinhoff.

Like bra tilvekst og helse

Forsøket på Senter for husdyrforsøk ved NMBU viser at kyllingene som fikk kraftfôr tilsatt tare og biprodukter fra laks hadde god vekst og helse. Kyllingene ble slaktet i uke 25. Data fra forsøket er enda ikke klare, men ved slakting ble det observert svært jevne og fine kyllinger. I tillegg vet vi at forsøket ga god strøkvalitet og lav dødelighet. Dette forteller oss allerede nå at fôret og dermed råvarene har fungert svært godt, forklarer Steinhoff og ser fram til å gjennomføre feltforsøk etter sommeren. I høst skal det banebrytende fôret testes i storskala hos en ordinær slaktekyllingprodusent. Prosjektet har fått 3,6 millioner i støtte fra Forskningsrådet, som en del av deres støtte til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Prosjektet har en ramme på til sammen 7,5 millioner kroner.

«Vårt mål er å ha mest mulig lokale og kortreiste råvarer med så lavt klimafotavtrykk som mulig.»

Hilde Talseth

Produksjonsdirektør i Norsk Kylling

KONTROLLERTE FORHOLD: Fjørfehuset på Senter for husdyrforsøk åpnet i desember 2019 og gir svært gode muligheter for å teste blant annet ulike kraftfôrblandinger.