Hyppig omlegging gir godt grovfôr

GODT GROVFÔR: Graset er kuas viktigste fôrmiddel, så Kjell Ivar Susegg strekker seg langt for å lykkes best mulig med grovfôret. Han lar aldri enga ligge lenger enn tre år.

STEINKJER: Etter tre år pløyer Kjell Ivar Susegg opp enga. – Skal du få gode grasavlinger, er det viktig å fornye enga ofte, konkluderer melkeprodusenten.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FLEKSIBEL SLÅMASKIN: Susegg har en sentermontert slåmaskin fra Kverneland som kan brukes på begge sider av traktoren. Han setter pris på at han slipper å kjøre rundt og rundt og at han får fulle skårer på alle turene.

Kjell Ivar Susegg er midt i andreslåtten når Samvirke kommer på besøk den første uka i august. I denne perioden på året har graset høyeste prioritet. Er timoteien i ferd med å skyte og værgudene stiller med oppholdsvær, er det bare å sette seg i traktoren og bli der til arbeidet er ferdig. Motivasjonen er at jo bedre grovfôret blir, jo bedre blir resultatet både i melketanken og i lommeboka.

Ugrasbekjempelse

Susegg har 292 tonn i melkekvote og dyrker såkorn og gras på 630 dekar rett rundt gården. Han synes han har funnet et vekstskifte mellom korn og gras som fungerer godt. Han lar enga ligge i tre år, før han pløyer opp og sprøyter med glyfosat om høsten. Om våren sår han byggsorten Heder med Spire surfôr normal som gjenlegg. Såinga foregår med en kombimaskin av typen Tume JC. Jeg har erfart at grasavlingene avtar etter tredje året og det vil jeg ikke vente på. Det fungerer veldig bra å ha et år med korn før eng. Det gir gode kornavlinger, samtidig som jeg slipper å bekymre meg for ugras i enga. Siden byggåkeren blir sprøyta mot ugras, blir gjenlegget veldig reint. Jeg sprøyter aldri enga for ugras, ugrasbekjempelsen blir gjort i kornåret, forteller Susegg.

Samdrift med sønnen

Kjell Ivar er i samdrift med sønnen Lars Erik. Sønnen kjøpte nabogården da han var 22 år. I mange år hadde bøndene båsfjøs med melkekyr hos Kjell Ivar og ungdyr på bås hos Lars Erik. Etter ni år med denne organiseringen, sa Kjell Ivar at han enten ville slutte eller bygge nytt fjøs. Nytt fjøs ble det og med fjøset kom også melkerobot. Fôringa foregår med fôrutlegger og minilaster. Det var helt perfekt å få melkerobot. Vi er utrolig glade for den avgjørelsen. Avdråtten gikk opp og vi fikk en friere hverdag.

«Jeg har erfart at grasavlingene avtar etter tre år og det vil jeg ikke vente på.»

Kjell Ivar Susegg Melkeprodusent

Tre slåtter er den nye normalen

Nok gjødsel av riktig kvalitet er også en viktig faktor for å kunne høste flest mulig fôrenheter fra enga. Susegg sprer husdyrgjødsel på alle skiftene. Møkka lagres i en kum som tar 2000 kubikk og spres med en åtte kubikkmeters tankvogn. Bondens gull spres så fort jorda er lagelig om våren. Det er viktig at næringen er tilgjengelig når veksten setter i gang, sier Susegg. Da han vokste opp, var to slåtter normalen i området, men klimaendringene har gitt lenger vekstsesong. De ti siste åra, har tre slåtter vært det normale på gården, som ligger 100 meter over havet. Vi har litt blanda erfaring med tre slåtter. Det ser ut som enga kan bli litt tappa for næring og dermed gir mindre avling på førsteslåtten året etter. Vi må bare vurdere fra sesong til sesong. I fjor ble det bare to slåtter. Det var veldig tørt og lite avling på førsteslåtten og enga kom ikke skikkelig i gang før i juni. Vi fikk ikke tatt andreslåtten før seint i august, og da var det ikke aktuelt med noen tredjeslått.

Flere gjødseltyper

Mineralgjødsla spres når åkeren er blitt såpass grønn at Susegg ser hvor han kjører. Jeg vil ikke spre mineralgjødsla for tidlig. Er det for lang tid mellom gjødsla begynner å virke og høstingstidspunktet, har jeg inntrykk av at proteininnholdet i graset reduseres. Min erfaring er at toppvirkningen av gjødsla ikke bør komme for tidlig, sier bonden. Han gjødsler stort sett med Fullgjødsel 2526, men fordi de siste jordprøvene viste at fosfor og kaliuminnholdet i jordet var litt snaut på enkelte skifter, bruker han også Fullgjødsel 22310. Redusert fosfor og kaliuminnhold kan nok forklares med at vi har brukt en del OptiNS sammen med husdyrgjødsla etter andreslåtten. Nå gjør vi ikke det lenger, oppsummerer Susegg.

Alltid ensileringsmiddel

Susegg slår med en sentermontert slåmaskin fra Kverneland som heter Taarup 4332. Den trekkes av en John Deere 6430R. Susegg synes det er praktisk med en slåmaskin som kan brukes på begge sider. Da slipper jeg å kjøre rundt hele tiden

og får fulle skårer hele turen. Det blir mer rasjonelt å slå når maskinen kan brukes på begge sider og jeg sparer tid. Det blir også mindre jordpakking, oppsummerer bonden. Susegg registrerer at mange kolleger ikke bruker ensileringsmiddel i graset. Selv er han stor tilhenger av å ta i bruk alle tilgjengelige midler for å få best mulig kvalitet på kyrnes viktigste fôrmiddel. Han bruker konsekvent Ensil Pluss på alt graset, et ensileringsmiddel som er tilpassa godt fortørka gras. Susegg ønsker seg gras med tørrstoffprosent mellom 30 og 35, men særlig tredjeslåtten kan bli mye tørrere enn dette.

Bevarer næringsstoffene

Målet med å bruke ensileringsmiddel er å senke pHen så raskt som mulig og ta best mulig vare på næringsstoffene i fôret. Noen dropper ensileringsmiddel av frykt for slitasje på utstyret, men Susegg mener denne utfordringen enkelt kan løses med godt renhold og vedlikehold. Han har en 200liters dunk med pumpe på lasteren, slik at ensileringsmiddelet blir pumpet inn på en spredebom bak pickupen på pressa. Spredebommen må plasseres nærmest mulig innmatingen på pressa, slik at væsken havner i graset og ikke på deler som kan ruste. Det er uansett rustfritt stål på spilene på pickupen. Jeg forstår egentlig ikke at folk er så bekymret for slitasje på utstyret. Plantesafta i graset etser også, så man må uansett være nøye med renholdet, sier bonden. Han har en kombipresse av typen John Deere C440R, som han har kjørt i åtte år og pressa rundt 10 000 baller med. Ved sesongens slutt vasker han den helt ned, og setter den inn med olje og diesel. Der knivene sitter, sprayer han kjedespray på bevegelige deler, slik at det dannes en fetthinne som varer hele vinteren. Rundballene pakkes i 2,4 runder med nett og seks lag plast. Årsaken til flere runder med nett er at rundballene løftes opp med grabb og hvis det er for lite nett, havner grovfôret fort på gulvet i stedet for i fôrutleggeren.

Fire måneders beiting

Suseggs kyr er på beite fra mai til september. For at bonden skal slippe å bruke tid på å gjete kyr til roboten, tilbringer dyra natta innendørs. De må også gå inn for å drikke vann. Vi må tilpasse oss været. Vanligvis er de ute om dagen og inne om natta, men da det var som varmest i sommer, måtte vi gjøre motsatt. Da måtte vi ha vann på beite og dørene åpne om natta, for at det overhodet skulle være aktuelt for dem å gå ut. Da sola stekte som verst, ville de mye heller være inne i fjøset, forteller bonden. Hvis det lar seg løse praktisk, foretrekker han at kyrne beiter på tredjeårseng. Da er det ikke så farlig om det blir tråkkskader, fordi enga uansett skal pløyes opp om høsten.

Sommerkalving

Om det ikke er travelt nok med innhøsting av korn og gras om høsten, så har Susegg organisert seg slik at også kalvingssesongen faller midt på sommeren. Brorparten av kalvene blir født i juni og juli. Med en avdrått på ca. 10 000 kilo energikorrigert melk per ku og konsentrert sommerkalving, blir det levert mye sommermelk fra gården. Det er hektisk og travelt, men det fungerer for oss. Om høsten er det fullt fokus på inseminering, og fra jul er det plankekjøring fram til våren. I den perioden samler vi krefter og unner oss kanskje en ferie, slik at vi er klare igjen til våronna, sier Susegg, før traktorhytta og graset roper ham tilbake til arbeidet.

ENSILERINGSMIDDEL: Susegg slår med en kombipresse av typen John Deere C440 R. Han bruker alltid Ensil Pluss, for å sikre rask pH-nedgang, som igjen fører til at langt mindre sukker omdannes til gjæringsprodukter.

SÅKORNDYRKER: Susegg er såkorndyrker for Felleskjøpet. – Å dyrke korn og gras om hverandre er veldig bra. Kornavlingene blir høyere og sykdomspresset mindre. Ved å dyrke korn før gras, får jeg bekjempet ugraset på en god måte.