Satser på smågris i Verdal

Satser stort på smågrisproduksjon i Verdal

VERDAL: Familien Hynne planla å bygge nytt for kombinert produksjon, men både Nortura og Felleskjøpet anbefalte spesialisert smågrisproduksjon. Så da ble det det.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Erlend Moberget

NYTT FJØS: Det nye fjøset til konsesjonsbesetningen på smågrisproduksjon er på 1530 m², 32 meter bredt og 44 meter langt.

De sto overfor et valg om de skulle bygge eller ikke. Anne Kathrin Bjartan Hynne (25) og Øyvind Schei Hynne (28) tok over heimgården hans Verdal i 2016, med korn, potet og en kombinert grisbesetning i et gammelt fjøs. De begynte planlegginga med en gang, og Felleskjøpet ble raskt kobla inn. Vi valgte Felleskjøpet fordi vi får service derfra, og fordi det er et solid firma. Vi spekulerte ikke så mye på det, sier Øyvind.

Mange tegninger

Jeg fikk den første tegninga fra deg høsten 2016, sier OddArne Nordahl. Han er salgskonsulent på innendørsmekanisering på svin på Levanger og selv slaktegrisprodusent på Frosta. OddArne anbefalte en spesialisert produksjon på grunn av lavere byggekostnader og mer effektiv drift. Kalkylene til Nortura sa det samme. – Vi ville ha to arbeidsplasser, og det var det ikke nok inntjening til i en kombinert besetning, sier Øyvind. – Banken mente at det ville være sikrere avsetning med kombinert, men det ble for dyrt. – Vi fór rundt og kikka på fjøs sammen på Innherred og helt til Bodø, og på messer. Vi har tegna åtteni fjøs, og det ble påbegynt et fjøs her i 2018. Men det skar seg med avsetningen på smågris, og det var ikke aktuelt å bygge i et overdekka marked, forteller OddArne. Etterpå har familien fått avtaler med to store slaktegrisprodusenter i Verdal og Levanger via Nortura, og dermed kunne prosjektet med smågrisproduksjon til konsesjonsgrensa realiseres.

Fine arbeidsplasser

– Det er artig med nytt fjøs, og vi får brukt tida på dyra i stedet for å skyve skit, sier Anne Kathrin. Fjøset ble ferdig i slutten av april i år. Da kjøpte bøndene inn 44 drektige ungpurker som skulle grise omtrent samtidig for å komme i gang. – Det har vært mye å henge fingrene i. Men alt har gått bra, både med fjøset og dyra. Bare rånen var litt tverr, sier Øyvind. – Vi deler på arbeidsoppgavene i det daglige, både i fjøset og på jordet. Øyvind er litt mer interessert i det tekniske og i fôringsanlegget, mens jeg kanskje gjør mer med dyra, sier Anne Kathrin. Hun legger vekt på at det er tryggere å ha med ungene nå enn det var i gammelfjøset. De ønsker at ungene

NY HVERDAG: Øyvind og Anne Kathrin Hynne er fornøyde med at de nå kan bruke mer tid på dyra og mindre tid på å skyve skit.

«Gjeldpurkerommet er det mest spesielle med dette fjøset.»

Øyvind Schei Hynne

Salgskonsulent, innendørsmekanisering på svin

skal ta del i produksjonen, slik at de blir interesserte og kanskje vil ta over en gang. Linnea og Sigurd går i barnehage, mens yngstemannen Iver er mest med kårfolket. Da vi bygde nytt fjøs, fikk vi spørsmål om vi ville ha SPFbesetning. Det er helt klart framtidsretta, sier Anne Kathrin. Dyrene i en SPFbesetning må holdes frie for nysesjuke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge og brysthinnebetennelse og skabb, så det stiller store krav til smittebeskyttelse, noe fjøset er bygget for.

Bra oppfølging

– Vi har fått veldig bra oppfølging fra OddArne og Felleskjøpet, som har levert all innendørsmekanisering med våtfôringsanlegg og innredning fra ACO Funki og ventilasjon fra Skov. Ellers har Gråkjær levert bygget, Elman installerte det elektriske mens Kulstad VVS har lagt rør, forteller Øyvind.

Bygd for framtida

Det er valgt noen løsninger som er litt utenfor det normale, både for å spare plass og for å være effektive. Det har vært et mål å redusere arbeidskraftbehovet slik at man skal ha mulighet til både fritid og plantedyrking i tillegg til grisene, forteller OddArne. Det er to fødeavdelinger med 44 binger i hver avdeling. Bingene har spesiell utforming med en eteplass i full bredde. Fôrnedløpet er i rustfritt stål for god holdbarhet og enkelt renhold. Innredninga er festa i rustfrie stolper som er støpt ned i kjerneborra hull i betongen. Gitter over rist er også i rustfritt stål. Ellers er bingen tradisjonell med inventar i 10 millimeter kompaktfiberplate som også er lett å holde ren.

Bygger for framtida

Ventilasjonen fra Skov er dimensjonert ut fra 15 leverte smågris per kull. – Når man bygger for framtida, kan man ikke legge seg på snittet i dag, sier OddArne. Det er varme i gulv i smågrishjørnet, og så blir det arbeidsbenk oppå smågrishjørnet for filing av tenner og kastrering. I ungpurkerommet er det store binger med plass til seks ungpurker og vakuumutgjødsling. Ungpurkene kjøpes på 6½ måneders alder i tre puljer. Et ekstra skille i fôrkrybba gjør at man får mer ut av arealet. Bingehøyden er 110 cm, og det er høye stolper med avstiving for å sikre at bindene er solide. Ungpurkene får nok drikke gjennom våtfôringa, men det er i tillegg satt inn solide drikkenipler som gir mye vann. Det er også montert dusjer i taket for at ungpurkene skal kunne kjøle seg ned på varme dager.

Kontroll på vekta

Det er montert inn ei grisevekt for at man skal kunne ha kontroll på holdtap ved avvenning og i tilfelle besetninga blir forsøksbesetning for Felleskjøpet. Gjeldpurkerommet er det mest

SELVFANGERBÅS: I ungpurkeavdelingen demonstrerer imek-sjef Jon Birger Ustad den bakre porten.

ETEPLASS: Eteplassen er i full bredde og det er rustfritt stål i rist, stolper og fôrnedløp for lang levetid og enkelt renhold. FJØSTEGNING: To fødeavdelinger med 44 binger som er 3,40 x 2,50 er beregnet på at smågrisene skal bli igjen. Drektighetsavdelingen og ungpurkeavdelingen har plass til seks eller sju purker i hver binge. Et bufferrom har to smågrisbinger, to vanlige fødebinger og rånebinge. Utbygget har kontor, sluser, tekniske rom og fôrrom.

spesielle med dette fjøset, sier OddArne Nordahl. Når de blir avvent og satt hit, så er boksen 70 cm brei, og den teller som fritt areal. Det er 38 sjølfangerbokser som kan stenge når purka har gått inn. Boksen kan betjenes både foran og bak, når purkene skal slippes ut. Purkene er inndelt i grupper på seks eller sju dyr, og de blir gående i gruppa helt til de skal tilbake til fødeavdelinga. I gjeldpurkerommet blir purkene gående til de er drektighetskontrollert, fra 23 til 26 dager på vei. Rommet kan tømmes helt, slik at det kan vaskes og desinfiseres. Rommene er dekorert med grønn epoxymaling med gule blomster på fødeavdelingene. Alt kan ikke være grått når vi skal gå her hver dag. Gode venner har vært med på malejobben, forteller Anne Kathrin.

Innredning fra ACO Funci

ACO Funki i Danmark har vært leverandør av innredningene. De har det bredeste sortimentet innen fôring, innredninger og støpejernsrister, krybber og vannutstyr. Til innfesting av stolpene har de mulighet for påboltning på en fot, høye stolper og kjerneborring for faststøping av rustfrie stolper. Vi anbefaler det siste. Det blir solid. Anne Kathrin og Øyvind har hatt en egeninnsats med å borre 266 hull, og så har vi støpt fast stolpene, forteller OddArne.

Ventilasjon fra Skov

Fjøset er utstyrt med det nyeste ventilasjonssystemet fra Skov ventilasjon. Det styres fra tre styrepaneler som styrer to rom hver. Panelene har 10tommers touchskjermer for direkte styring, og de er også koblet opp mot en PC og en app på telefonen. Det sitter temperaturfølere og fuktfølere i hvert rom som styrer ventilasjonen og som også gir beskjed om noe er galt. Brukeren får da en alarm via SMS, og så kan man se hva dette er i appen. I tillegg er egne følere koblet til en nødopplukkingssentral som sørger for å åpne opp ventilasjonen ved et eventuelt strømbrudd, forteller Lars Stavrum. Han er teknisk selger på innendørsmekanisering til svin i Levanger. I fødeavdelingene er det tre vifter som styres med dynamisk multistep. Når en trinnløst regulerbar vifte kommer opp i 50 prosent kapasitet, settes nabovifta i gang på 50 prosent med full spjellåpning, mens den første justeres ned. Slik kan ventilasjonen justeres etter behov, samtidig som viftene bruker mindre strøm enn de normalt ville ha gjort. I tillegg blir det lite støy og en jevn ventilasjon. En spjellmotor på veggen styrer alle loftsventilene.

Drikkevann, dusj og vask

Oppunder taket i husdyrrommene går det vannrør til ulike behov. Drikkevannsrørene har målere for å registrere vannforbruket i avdelinga til klimacomputeren og Farm online. Egne dyser er satt opp for å bløtlegge rommene før vasking og desinfisering, mens opplegget for dusjing av varme griser over ristene har det tredje opplegget.

«Når man bygger for framtida, kan man ikke legge seg på snittet i dag.»

Odd-Arne Nordahl

Salgskonsulent, innendørsmekanisering på svin

Tida er inne for å «cashe» ut av jordbanken

Høyere gjødselpriser påvirker i liten grad hva som er optimal gjødselmengde i korn og gras, men det kan være aktuelt å «cashe» ut noe av reservene i jordbanken og velge en rimeligere NPK-gjødsel. Husk at husdyrmøkka er blitt tilsvarende mer verdt.

Tekst: Håvard Simonsen

FØLG GJØDSELPLANEN: Når mineralgjødsla blir dyrere, er det desto viktigere å lage gjennomtenkte gjødselplaner. Felleskjøpets eksperter forventer en dreining mot nitrogenrike NPK-typer og NS-gjødsel.

MARKEDSSJEF:

Ragnar Dæhli

FAGKOORDINATOR FOR KORN:

Einar Strand

Dette er momenter som fagfolk trekker fram i forhold til optimal gjødsling etter at gjødselprisene har steget med rundt 30 prosent. De understreker at det kan være penger å hente på å lage godt gjennomtenkte gjødslingsplaner. – Optimal gjødsling er stort sett basert på forventninger om avling. Dette er en ganske usikker faktor, og ut fra dette vil de endrede prisene i svært liten grad påvirke gjødselanbefalingene, sier markedssjef Ragnar Dæhli i Felleskjøpet.

Etablerte gjødslingsnormer

Dæhli mener det mest riktige er å holde seg til etablerte gjødslingsnormer. Han viser til at bygg og havre i stor grad gjødsles bare én gang, ved såing, mens det er vanlig å praktisere delgjødsling i hvete. Der det ikke benyttes delgjødsling, vil en måtte anslå avling med stor usikkerhet, mens det er større muligheter til å tilpasse gjødselmengden når en delgjødsler. Både Dæhli og fagkoordinator for korn i NLR/NIBIO, Einar Strand, understreker imidlertid at de anbefaler delgjødsling i alt korn, for å kunne ta ut effekten av variert tildeling og oppnå mer optimal gjødsling ut fra forholdene i vekstsesongen. – Der en benytter teknologi, som CropSat, Atfarm eller Yara NSensor, til å estimere avling og næringsbehov, vil en treffe bedre, poengterer ekspertene.

Uttak fra jordbanken

– Jeg har ikke regnet på prisvirkningene, men det er naturlig å tenke på hva en kan utnytte i stedet når gjødselprisene er så høye. Det bør legges en god gjødslingsplan der en utnytter reserver i jorda, tar hensyn til forgrødeeffekter, regner på virkningen av halm og halmfjerning og utnytter husdyrgjødsel enda bedre. Det er summen av alle elementer som gjør at du kanskje kan legge opp til en rimeligere gjødsling, sier Einar Strand. Han viser til at NLR har startet en kampanje rundt gjødselplanlegging, og at det nettopp nå kan være lønnsomt å ha dialog med en rådgiver. – Det er i perioder med høye gjødselpriser det kan være aktuelt å «cashe» ut noe av næringsstoffene som er i jordbanken. I et år hvor gjødselprisene er på sitt høyeste, mener jeg det er en lite fornuftig strategi å drive utstrakt balansegjødsling i forhold til for eksempel fosfor og kalium. Vi forventer derfor en liten dreining mot nitrogenrike NPKtyper. Jeg tror også flere vil velge NSgjødsel framfor eksempelvis Fullgjødsel 2526 i kombinasjon med husdyrgjødsel. Dette er et tiltak for å dempe virkningen av høyere priser uten for stor agronomisk betydning, sier Dæhli.

Nitrogennivået viktigst

Strand og Dæhli peker på at det er nitrogennivået som betyr mest for avling, og at det derfor er mest aktuelt å ta hensyn til dette. De minner for øvrig om at mange forhold kan påvirke tilgangen på nitrogen og andre næringsstoffer.

– Jordas pH er en viktig faktor i forhold til å utnytte gjødsla. Med optimal pH er gjødsla tilgjengelig for plantene på en helt annen måte enn om pH er for lav eller for høy. Det er vesentlig å kalke og sørge for jord med riktig pH, sier Strand.

Mer variert gjødsling

– Alle som driver med husdyr og produserer grovfôr må være seg bevisst at verdien av husdyrgjødsla nå øker tilsvarende med kostnadsøkningen for mineralgjødsla. Jeg vil derfor sterkt oppfordre til å ta prøver av husdyrgjødsla. En vil også ha mye igjen for optimale spredemetoder med for eksempel nedmolding av gjødsla, sier Dæhli.

– I grovfôrproduksjon vil en alltid trenge mineralgjødsel i tillegg til husdyrmøkka. Vår oppfatning er at vi trolig gjødsler for «flatt» og bruker nær samme gjødselmengde på alle arealer. Vi tror avlingspotensialet er undervurdert på en del arealer. Her vil det være optimalt å gjødsle hardere. Men det er nok også arealer der gjødselmengden kan tas ned. Vi må bli flinkere til variere mellom premiumskifter og der vi skal drive mindre intensivt, sier han.

Handle tidlig

– Hva tror du om gjødselprisene framover? – Innenfor det gjødselåret vi er i nå, er vi tydelige på at det er veldig fornuftig å handle tidlig i perioden. Det kan alltid skje noe uforutsett, men ut fra det vi nå vet, er det svært sannsynlig at de som handler tidlig, vil komme best ut, sier Dæhli. Han begrunner dette med særlig to forhold. – Etter at vi forhandlet fram høstsesongens gjødselpriser, har prisen på nitrogen og kalium utviklet seg sterkere enn det vi la til grunn i juni. I tillegg har den norske kronen svekket seg, sier Dæhli.

Riktig gjødsling er klimavennlig

Einar Strand peker på at kostnadsgrep i første omgang må ses på kort sikt. Skulle de høye gjødselprisene bli langvarig, må gjødselplanleggingen ses i et lengre perspektiv, blant annet i forhold til mulig underdekning av sentrale næringsstoffer. – Gjødsel handler også om klima. Yara har utviklet teknologi som gjør at de har lavere klimagassutslipp i sin produksjon. Denne teknologien er også solgt til andre, men jeg kjenner ikke til om det gjelder produsenter vi importerer fra. Den enkelte bonde er neppe interessert i å ta denne kostnaden på vegne av fellesskapet, men det er et moment. Vi er pålagt å tenke klima og landbruket har inngått en avtale med myndighetene om å redusere klimaavtrykket, sier Strand. Dæhli viser til at vesteuropeisk gjødselindustri bruker teknologien som Yara utviklet, blant annet ved en fabrikk i Antwerpen som det importeres fra.

God drift på alle områder

• Svenn Ivar Fure kunne knapt fått bedre tall å legge fram i sin resultatdebut som konsernsjef. Hadde bare ikke lagmannsretten snudd opp ned på dommen fra Tingretten i den omstridte Infor-saken. • Fure vil ikke forskuttere noe om bonus, men viser til at Felleskjøpet har like gode resultater så langt i år som i fjor.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Uten at jeg har den fulle historien med meg, tror jeg Felleskjøpet hadde tidenes beste resultat første halvår. Salg, varetilgang og drift gikk bra og kostnadene har vært innenfor det som var budsjettert, sier

Fure.

Konsernets driftsresultat før avsetning til erstatningssaken mot Infor, ble 620 millioner kroner, opp fra 536 millioner første halvår i fjor. Etter tapet mot Infor i lagmannsretten i saken om levering av

ERPsystem, er imidlertid regnskapet belastet med en avsetning på 206 millioner kroner. Driftsresultatet endte dermed på 414 millioner. Resultat før skatt ble 383 millioner, og etter skatt 285 millioner. Det er nær identisk, eller én million kroner mer, enn første halvår 2020.

Anker til Høyesterett

– Det var fullstendig uventet at lagmannsretten skulle komme til motsatt konklusjon etter at Felleskjøpet i 2018 fikk medhold i tingretten. Vi mener det er en helt urimelig dom og har anket saken inn for ankeutvalget i Høyesterett. Dommen er etter vår mening feil og vil, dersom den blir stående, gjøre det vanskelig å styre lignende prosjekter både i privat næringsliv og det offentlige. Selv om det er et smalt nåløye å få gjennom saker til Høyesterett, har vi tro på gjennomslag fordi saken både er prinsipiell og uriktig. Men det må understrekes at vi er avhengig av at Ankeutvalget ser på saken vår som viktig og prinsipiell, og lar den komme inn for behandling i Høyesterett, understreker Fure, som viser til at en av sju anker slipper gjennom Ankeutvalget.

Et sjokk

Mens Felleskjøpet vant og ble tilkjent en erstatning på 288 millioner kroner i tingretten, ga Eidsivating lagmannsrett Infor medhold. Felleskjøpet ble dømt til å betale Infor 84 millioner i erstatning for tapt fortjeneste, samt å dekke 50 millioner kroner av saksomkostningene. Felleskjøpet har tidligere ikke regnskapsført noe av dette siden saken har vært anket, men utgiftsfører i andre kvartal en avsetning på 206 millioner kroner knyttet til dommen i lagmannsretten. – Det ble litt av en start for deg? – Følelsen av å gå fra pluss 288 millioner til minus 206 millioner er helt forferdelig og kom som et sjokk på oss. Dette er penger vi hadde tenkt å bruke til investeringer i IT, industristruktur og annet til nytte for bonden, sier Fure. – Vil Infor-saken får konsekvenser for et eventuelt utbytte til eierne? – I fjor ble det betalt utbytte, og ser vi på resultatet etter skatt ligger vi én million kroner foran fjoråret. Jeg skal ikke forskuttere noe, bare konstatere at vi ligger på akkurat samme nivå og vil jobbe hardt for å avslutte året på en god måte.

Bra trykk

Felleskjøpet har opplevd sterk vekst i detaljhandelsvirksomheten både i Felleskjøpetbutikkene i Norge og i Granngårdenbutikkene i Sverige under koronapandemien. Veksten fortsatte i første halvår, og bidro til at resultatet i detaljhandel ble nær 85 millioner kroner høyere enn første halvår i fjor. – Enkelte plasser har økningen vært så sterk at vi skulle hatt flere folk, men

GODT MASKINSALG: – Felleskjøpet har godt salg og god ordreinngang på maskiner i et totalmarked som synes å ha gått ned, konstaterer konsernsjef Svenn Ivar Fure.

klarte ikke å ansette flere i sesongen. Når omsetningen vokser mens kostnadene holdes nede, er baksiden av medaljen at folk må jobbe utrolig hardt. Det har virkelig våre ansatte gjort, sier Fure.

Godt maskinsalg

Fure trekker fram at Felleskjøpet har hatt godt salg og stor ordreinngang på maskiner. – Jeg har vært mye rundt den første tiden, og flere har spurt hvorfor vi ikke har mer demoutstyr å vise fram, som bøndene kan prøve og som vil stimulere salget. Det er gode innspill og vi har økt antall demotraktorer og utstyr ganske dramatisk. Vi har ute 30 flere demotraktorer og verdien av demoredskapen er 50 prosent høyere enn i fjor. Det har vært en av nøklene til at Felleskjøpet har økt salget og markedsandelen på maskiner. Vi har veldig gode leverandører og med mer demoutstyr har vi vært i stand til å levere i en situasjon med kostnadsøkninger, logistikkutfordringer og mangel på «alt». Dette er et initiativ fra vårt utrolig fine team på maskiner, sier Fure.

God drift

Fure sier det generelt har vært god drift også i månedene etter at halvårsrapporten ble lagt fram. – Kornsesongen har driftsmessig gått ok, men kombinasjonen av mindre volum enn antatt og lave tørkeinntekter gjør at kornmottakene vil gå med tap denne sesongen. Vi har opprettholdt gode markedsandeler og har fortsatt god ordreinngang på maskin, og vi tar markedsandeler på kraftfôr. Selv om det er stor usikkerhet for butikksektoren etter at grensene åpnet, ser vi at mange av de nye kundene vi har fått i butikkene våre, fortsetter å komme og handle hos oss, konstaterer den nye konsernsjefen.

Digital utvikling

Felleskjøpet har de siste årene lagt mye ressurser i å tilpasse seg en digital hverdag og utvikle plattformer og produkter både for bønder og forbrukere. Fure sier man nå vil konsentrere seg om nytt økonomistyringssystem og igangkjøring av det nye sentrallageret på Gardermoen som skal tas i bruk våren 2022. – Felleskjøpet har arbeidet med oppgradering av økonomi styringssystemet (ERP) siden 2013. Første delen av det nye systemet, økonomimodulen, skal være operativt fra 1. januar 2022 og vil innebære en voldsom digital nivåheving for oss. Den andre hovedprioriteringen blir sentrallageret på Gardermoen. Vi ser at netthandelen fortsetter å vokse og her kommer vi til å fokusere på forbrukeren. Tidligere har vi koplet bonde og forbruker og prøvd å lage løsninger som passer for alle. Det er utrolig ambisiøst og krevende å få til. Nå spisser vi oss mot forbruker innenfor netthandel, der det nye lageret vil bidra med effektiv logistikk, sier Fure.

Digitale løsninger for bonden

Han understreker imidlertid at også de digitale løsningene for bonden vil bli videreutviklet. – I stedet for å ha visjonære tilnærminger, vil vi ta et steg tilbake og spørre fagkonsulenter og selgere ute i markedet og de som jobber i de ulike divisjonene hva de faktisk trenger for å gjøre sin egen og bondens hverdag enklere og mer effektiv, sier Fure.

Felleskjøpet lanserer kraftfôr med gjær

Felleskjøpets fôrutviklere er stadig på jakt etter grep som gjør at dyra kan utnytte kraftfôret best mulig. Denne høsten lanseres kraftfôr med autolysert gjær i deler av drøvtyggersortimentet.

Tilsetting av autolysert gjær i kraftfôret har i forsøk gitt bedre fiberfordøyelighet, mere stabil pH i vom og økt AATtilførsel i tarmen. Dette betyr i praksis forbedret produksjon i form av økt ytelse hos mjølkekyr og økt tilvekst på okser, forteller produktsjef Rune Lostuen.

Bedre enn levende gjær

Lostuen forteller at Felleskjøpet også har testet levende gjær i kraftfôret. Våre forsøk viser at de levende gjærcellene ikke tåler varmebehandlingen i pelleteringsprosessen på våre fabrikker. Med så lav overlevelsesgrad som vi har funnet, er det ikke kostnadseffektivt å tilsette levende gjær i kraftfôret. Autolysert gjær opprettholder sine gode egenskaper selv med sterk varmebehandling i pelleteringsprosessen, sier Lostuen.

Felleskjøpet tilsetter autolysert gjær i flere av sine kraftfôrblandinger for å øke fôreffektiviteten.

Tekst: Camilla Mellemstrand

KRAFTFÔR: Produktsjef Rune Lostuen og Felleskjøpets fôrutviklere har testet ut både levende gjær og autolysert gjær i kraftfôret. Autolysert gjær fungerer best.

Høy norskandel

Autolysert gjær tilsettes i første omgang i kraftfôrtypene Formel Linnea, Formel Basis og Formel Optima. Formel Linnea og Formel Basis er blandinger med høy norskandel, mens Formel Optima benyttes de første månedene av laktasjonen sammen med de førstnevnte kraftfôrslagene. Vi ønsker å gjøre det enda mer attraktivt for kundene å velge kraftfôr med høy norskandel og benytter derfor autolysert gjær for å sikre bedre vomfunksjon i rasjoner med mye stivelse, sier Lostuen.

FRAMTIDSRETTA

BUTIKK: Felleskjøpet sin butikk på Eid er den største i gamle Sogn og Fjordane.

Opning fire dagar til endes i Eid

26. august kappa fylkesordførar Jon Askeland stokken og erklærte den nye avdelinga i Eid for offisielt opna.

Tekst og foto: Eirik Navekvein Fotland

Den nye avdelinga på Eid er Felleskjøpet sin største butikk i gamle Sogn og Fjordane og under opningsdagane fekk kundane sett alt kva samvirket har å tilby. Butikken er den fyrste på Vestlandet til å tilby eit eksklusivt utval av Nortura sine produkt i butikken og på den offisielle opningsdagen fekk dei frammøtte prøvesmake utvalet i nydeleg vêr.

Familiedag

Kvelden før den offisielle opninga var eigarane inviterte til den tradisjonelle kundekvelden, der dei fekk sjå butikken i nærare augesyn, slå av ein prat og smake både salt og søtt. Konsernsjef og stryning Svenn Ivar Fure var til stades denne kvelden og fekk møtt eigarane i distriktet. Laurdag var det familiedag på avdelinga, med fyr i bålpanna og høve til å ta trøtraktorsertifikat. – Alle tilbakemeldingar har vore positive. Vi er særs nøgde med å få flytte inn i eitt nytt lokale, med god plass til å syne fram sortimentet vårt og ikkje minst ein betre arbeidsplass for mine medarbeidarar. Vi gleder oss til fortsettinga, fortel butikksjef Ulf Inge Kjerpeseth.

TIL SALGS

Rundballe av første- og andreslått. Årets avling. Godt fortørka gras. Tlf: 901 84 375, Hjartdal, Telemark.

Tume kombimaskin, HST 3000, 1999, justerbar skillevegg, automatiske markører, nye spisser og plater, ekstra kraftige fjører så større labbtrykk, lagret inne og i god stand - kr 69 000 + mva. Sande i Vestfold. Tlf 905 04 541.

Høyrive og stuttkjerre for hest, Kvernaland kombinert lunnepanne/snøskjær til traktor, Kverneland høysvans, Stamas steinhenger (rep.objekt), 3 meter bred Stegsted grubbeharv, Snipe varehenger med 13 tomms hjul, Amazone sentrifugal-

spreder, Bekkevold potetopptaker

selges pga avvikling. Ringsaker, tlf 924 02 516. Ikke sms.

Solid behandlingsboks med mekanisk vekt for storfe, galvanisert utgave, selges grunnet opphør. Bakstykke og veterinærpassasje følger med. Kan flyttes med pallegaffel og på trepunkt. Pent brukt, bare i egen besetning. Funksjonell som ny. Selges til halv pris. Fetsund, Tlf 970 11 874.

ØNSKES KJØPT

Husqvarna motorsag 345. Også defekte sager er av interesse. Tlf, 902 50 592. Telemark.

Vedmaskin Tume PK 200 fin og i god stand ønskes kjøpt. Tlf, 976 62 793, Telemark.

Ålø Quicke laster 950 eller 960. Fetsund. Tlf, 970 118 74.

Hardi åkersprøyte/delesprøyte (800 liter). Også interessert i hydraulisk pusskuff fortrinnsvis med S60 feste, gjerne rep. objekt. Skjåk, tlf 90 74 24 61

FELLESKJØPET AGRI

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00. Lørdag 09.00–13.00. Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00. Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF OG LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON IMEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

116. ÅRGANG

Samvirke

#06

Oktober 2021

Behagelig skuronn med effektiv tresker

Med ny tresker beviser Harald og Thor Stian Olstad for seg selv og alle andre at de vil satse på kornproduksjon også i framtida.

Side 8

STOR INTERESSE FOR HØSTSÅDDE VEKSTER

Jørgen Kraggerud tjuvstarter vekstsesongen med høsthvete, høsthvete og høstraps.

side 18 VANNER POTETENE MED 260 METER BRED BOM

Der det i fjor var 1000 dekar furuskog dyrker Even Saxerud Knutsen i år poteter og korn.

side 42 SPESIALISERT SMÅGRISPRODUKSJON I VERDAL

Familien Hynne ville ha gården som heltidsarbeidplass og satset på smågris.

side 51

Neste Samvirke kommer

05.11.2021

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Nyhet

Felleskjøpet tar i bruk gjær som tåler varmebehandlingen i pelleteringsprosessen

Tilsetting av autolysert gjær i kraftfôret har i forsøk gitt bedre fiberfordøyelighet, mer stabil pH i vom og økt AAT-tilførsel til tarmen. Dette gir forbedret fôreffektivitet og bedre mjølk- og kjøttproduksjon.

Fakta:

• Egenskapene i autolysert gjær opprettholdes selv med sterk varmebehandling i pelleteringsprosessen • Autolysert gjær vil gi best effekt i rasjoner der vombelastningen er høy • Felleskjøpet tilsetter autolysert gjær i Formel Linneaserien, Formel Basis-serien og Formel Optima fra september 2021

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel