Fure: Som å komme hjem

– Som å komme hjem

– Å komme til Felleskjøpet har vært nesten som å komme hjem. Det er dette jeg har vokst opp med, sier Svenn Ivar Fure. Han har brukt halvparten av sine hundre første dager til å møte ansatte og bønder over hele landet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Alle vi møter er veldig stolte av Felleskjøpet og ønsker selskapet alt vel.»

Svenn Ivar Fure

Konsernsjef

–Det er veldig fort gjort å bli oppslukt av den daglige drifta i hovedkvarteret. Jeg la tidlig en plan om å være ute og prate med folk og oppleve hva som skjer i norsk landbruk. Jeg ønsket å se de mange driftsformene og få innspill til hva Felleskjøpet skal ha fokus på, sier den nye konsernsjefen.

«Signingsferden» har vært lagt opp i regi av medlemsavdelingen og styreleder

Anne J. Skuterud har vært med på mange av reisene. – Vi har besøkt alle regionene, vært på rundt 70 steder medregnet avdelinger og gardsbesøk og møtt om lag 80 av de tillitsvalgte, forteller Fure.

15 sider med innspill

– Jeg har spurt de fleste jeg har møtt om hva de mener Felleskjøpet er gode på og som vi ikke må tukle med, og hva vi har potensial til å bli bedre på. Og jeg har vært opptatt av hvor de mener konkurrentene er bedre enn oss. Vi har fått utrolig mange innspill som er oppsummert i et 15 sider tettskrevet dokument. Det kommer vi til å bruke aktivt i forbedringsarbeidet internt. – Alle vi møter er veldig stolte av Felleskjøpet og ønsker selskapet alt vel. Vi har ikke fått noen innspill om revolusjon, men veldig mange om forbedringer, det vil si evolusjon. Det gjelder alt fra ganske små til større ting. Det har vært mange innspill om hvordan vi kan gjøre samhandlingen mellom Felleskjøpet og kundene enklere, og hvordan vi kan få enda mer konkurransedyktige salgsmodeller og selge mer. Dette harmonerer godt med det som har kommet fram på årsmøtene, sier Fure.

Større kvantum

Som eksempler trekker han fram at folk etterspør å kunne kjøpe hele lass med plast, gjødsel og annet, og at mange ønsker å laste av med egen traktor, for å gjøre transporten mer fleksibel uten å være avhengig av bil med kran. Fure mener dette viser hvor integrert forretningsmodellen mellom Felleskjøpet og kundene er. Det er også helt andre reaksjoner, som at geitebøndene synes det er fortærende å ikke se bilde av sitt eget husdyr på Felleskjøpets vogntog. Slike innspill vil Fure bruke for å gjøre Felleskjøpet mer inkluderende for alle.

«Alle» er opptatt av landbruk

Fure peker på at «alle» i politikk og ordskifte synes opptatt av selvforsyning og satsing på landbruket. – Det er veldig motiverende å ha et slikt positivt sentiment rundt landbruket og bygdeNorge, det norske levesettet med levende bygder. Og når en reiser rundt og ser hvor mye Felleskjøpet investerer og hvor sterkt vi står ute i bygdene, blir du ganske stolt over det vi bidrar med, sier Fure.

Melkebønder under press

De mange møtene med bønder har gitt et godt innblikk i deres hverdag og norsk landbruk. Her er noe av det Fure har bitt seg merke i. – Det har kommet fram flere forhold til ettertanke. Melkebonden er under ekstremt press. Nye krav om oppgradering av driftsbygninger på kort og lang sikt, som sjukebinger og løsdriftskravet, er krevende for den enkelte. Spesielt for unge som tenker på å ta over. Skal de ta sjansen på å oppgradere nå når det er veldig dyrt og med politisk usikkerhet om hva slags driftsform som ønskes framover? I nord ser vi at det er krevende i det hele tatt å finansiere nybygg og oppgraderinger, fordi fjøset ikke blir sett på å ha verdi. En har rett og slett ingen verdi av pant i driftsbygningen. Dette viser at jordbruket i randsonene er krevende ikke bare ut fra naturgitte forhold, men fordi de som ønsker å satse har vanskeligheter med å få finansiering, sier Fure. Rundreisen har også gjort Fure svært opptatt av samspillet mellom kornområdene, der veldig mye av produksjonen går til kraftfôr, og husdyrområdene som er de store avtagerne av kraftfôret. – Dette samspillet synes jeg landbruket burde løfte opp, sier han.

Ingen revolusjon

– Hva vil du med Felleskjøpet? – Jeg vil fortsette å bygge et Felleskjøp for bonden. Da må vi bli flinkere til å jobbe sammen internt for å kunne gi bonden det bonden forventer. Samtidig skal vi fortsette å utvikle de forbrukerrelaterte aktivitetene, for å sikre

ANSATTE: Svenn Ivar Fure har også brukt mye tid blant ansatte i sine første måneder som konsernsjef. Her koronahilser han på teknisk sjef Vebjørn Nilsen. Bak er salgskonslent for plantekultur, Kjersti Bogstad, og reservedelsleder Christoffer Nyquist.

lønnsomhet og størrelse. Vi skal tilby forbrukeren det bonden kan. Det har vist seg å slå an, sier Fure, som dermed ikke ser noen grunn til å endre Felleskjøpets strategi med å jobbe mot både bonde og forbruker. Men han varsler en gjennomgang av måten Felleskjøpet håndterer de to kundegruppene på. – Jeg ser det som krevende å gi det samme til alle. Bonden verdsetter kompetanse og evne til å reagere kjapt og effektivt, og de ønsker å nyte godt av den store innkjøpsmakten Felleskjøpet har. Forbrukeren ser på oss som en kvalitetsleverandør som kan dette med kjæledyrfôr, hagerelaterte aktiviteter osv. De handler hos oss basert på tillit og at de kan være rimelig trygge på at de går ut av våre butikker med akkurat det de har behov for. Vi må se på hvordan vi best håndterer dette i organisasjonen så vel som i butikkene, sier Fure.

Ingen revolusjonær

Fure ser heller ingen grunn til å gjøre andre fundamentale endringer. – Jeg har ikke noe ønske om revolusjon, men heller at vi konsentrerer oss om å forbedre ting på daglig basis innenfor strategien som er lagt. Vi skal gjøre ting enklere og bedre. Styret gjennomfører nå en strategiprosess med administrasjonen som støtte og som de tillitsvalgte skal involveres i. Det spesielt spennende er effektene av strukturendringene i næringen og hvordan dette vil påvirke oss. Bøndene blir færre og større. Hvis Felleskjøpet skal ha livets rett framover, må vi fortsatt være størst og markedsleder for å tilby bonden kompetanse og innkjøpsmakt. Vi må ta veldig mange små og store steg for å fortsatt være den foretrukne leverandøren til bonden. Det holder ikke bare å spille på at vi er et samvirke. Mange har gjort store investeringer og teller hver krone. Vi må være attraktive også for de store og nye bøndene, som er veldig forretningsorienterte. Nøkkelen for oss er å kunne gi god service og ha gode tilbud til alle, slik at vi også er markedsledende blant de store. – Det vil si differensierte priser på produkter og tjenester? – Vi må se hva konkurrentene gjør og være like attraktive som dem. Hvis ikke, er alternativet å svinne hen.

Bonden må handle rimelig

– Du har kommet inn i næringa midt under et bondeopprør, en gryende råvareboom og sterk kostnadsvekst på alt fra brasiliansk soya til norsk trevirke? Utfordringene står i kø? – Prisen som bonden får er politisk styrt og det fører nå norske bønder inn i en kostnadsskvis. På den andre siden vil dette bli kompensert gjennom justeringsforhandlinger og de årlige jordbruksforhandlingene. Uansett er det krevende for mange å forskuttere kostnadene. Ute i verden har kostnader og priser gått opp parallelt, så slik sett er vi her i landet på etterskudd. Det bonden bør ta med seg, er at den underliggende årsaken er økt etterspørsel etter det landbruket produserer. Verden setter bokstavelig talt høyere pris på bondens produkter, sier Fure.

Billigere produkter

Han mener bonden må ha tilbud om, og selv ta ansvar for, å velge rimeligere produkter.

TILLITSVALGTE: Fure har møtt rundt 80 tillitsvalgte, som Øystein Mysen (t.v.) fra Eidsberg og Thor Amund halvorsrud fra Ørje. T.h. direktør medlem, Vegard Braate. (Foto: Anton Ole Evju)

KORN: Her blir Fure oppdatert om kornsesongen av Felleskjøpets regionleder for korn på Nord-Østlandet, Morten Houmb (t.v.) og markedskontakt for korn på Romerike, Bjørn Eivind Engebretsen (midten). – Felleskjøpet må bruke innkjøpsmakten vi har og tilby produkter som kanskje har lavere pris, men samme bruksverdi for bonden. Vi må skape konkurranse ved å lansere våre egne tilbud, for å få ned prisene. En sak som undrer meg litt og som vi må finne nøkkelen til, er å øke etterspørselen etter produkter med lavere pris som Felleskjøpet faktisk markedsfører. Det kan være alt fra vaskemidler til gjødsel fra alternative kilder. Vi har produkter og tjenester som koster mindre, men hvordan skal vi få norske bønder til å ta dem i bruk? En av Felleskjøpets oppgaver er å sørge for at bonden får den beste dealen, men da må vi skape en effektiv konkurranse og vise at den fungerer gjennom økt etterspørsel etter rimeligere produkter. Det tror jeg våre store leverandører vil merke seg og justere seg etter, sier Fure

Jordnær bærekraft

Felleskjøpet har vedtatt en strategi for bærekraft og landbruket har i en avtale med myndighetene forpliktet seg til å redusere utslipp og få enda mer bærekraftige løsninger. – Norsk landbruk er kortreist og har et veldig godt utgangspunkt, men vi skal jobbe videre innenfor hele registeret av aktiviteter. Vi skal ha en jordnær tilnærming til bærekraft. Internt i Felleskjøpet har jeg snakket mye om at vi må fokusere på de tingene som vi faktisk kan få utbytte av her og nå. Traktorer som bruker mindre drivstoff, økt bruk av biobrensel og større lass på vogntogene, ting vi har mulighet til å gjennomføre nå uten store investeringer, sier Fure, og toner ned fokuset på visjonære løsninger langt fram i tid. – Hvis vi tror vi er smartest, er vi nødt til å bomme og kommer til å overinvestere i løsninger som vil bli utkonkurrert. Det vil alltid komme nye verktøy og nye løsninger som er bedre og billigere. Jeg har jobbet innenfor bærekraftnæringer som sol og vind og vet hvor lett det er å gjøre store visjonære investeringer og løft som du et par år senere kan få gjort for en brøkdel av prisen. I stedet skal vi ta på oss de korte brillene og se på hva vi kan påvirke i dag. Men det kan likevel være store ting som hvordan vi kan erstatte soya med norske råvarer. Her skjer det utrolig mye, og Felleskjøpet skal heie på dem som jobber med dette og ta en rolle i det vi tror på, sier Fure.

Hva er alternativet?

– Hva tenker du om samvirke? – Samvirke er en utrolig effektiv driftsform. Med høy oppslutning rundt samvirke og fokus på effektivitet sørger vi for at bonden får mest mulig betalt og

gode vilkår og tilbud. Den andre siden av samvirke er at overskuddet holdes så lavt som mulig på bonderelaterte aktiviteter, samt at overskuddet tilbakeføres som kjøpsutbytte. Resten av overskuddet investeres i infrastruktur for å gi best mulig tilbud til bonden. Samvirke er å samle kreftene våre og i fellesskap løfte bonden. Oppslutning er derfor ekstremt viktig for å få mest mulig penger inn i de aktivitetene bonden til slutt nyter godt av. Jeg føler vi prater lite om disse fordelene med Felleskjøpet og de andre samvirkeselskapene, i motsetning til reinspikka fokus på oppgjørspris. La oss gjøre et tankeeksperiment. Fjern Felleskjøpet, Tine og Nortura. Hvordan vil verden da se ut? Det er ingen selvfølge at de norske samvirkeselskapene er sterke. Vi kan gjerne reflektere mer rundt hvordan samvirkene gagner norske bønder ved å være på plass der produksjonen deres foregår og på hva som er alternativet, sier Fure.

BUTIKK: Det er alltid mye å diskutere rundt butikkdriften, slik som når Fure møtte regional salgsjef for butikk, Margrete Amundsrud.

FJØSBESØK: Anne J. Skuterud og Svenn Ivar Fure på besøk hos Maren Sandvoll i Målselv, der også tillitsvalgt Tor Sivertsen var med. Bak Anne står styremedlem Karl-Oskar Fosshaug.

Bekymret for avskallingen

Styreleder Anne J. Skuterud er bekymret for utviklingen i landbruket etter å ha brukt mye av sommeren til å møte medlemmer og tillitsvalgte. – Fortsetter dagens utvikling, vil norsk landbruk bli mindre, sier hun.

Teks: Håvard Simonsen

Skuterud har deltatt på mange av reisene i «Felleskjøpsriket» som medlemsorganisasjonen la opp i sommer. – Det er lenge siden vi har hatt mulighet til å reise rundt på denne måten, og det var godt å se igjen ansatte, tillitsvalgte og bønder over hele landet. Det viktigste for meg som tillitsvalgt er å få føling med hva som skjer på avdelingene og hvordan folk opplever hverdagen både i Felleskjøpet og i landbruket. Vi er hele tida på jakt etter å forstå hvilke behov bonden har og hva Felleskjøpet må gjøre for å løse dem. Vi får bedre grep om dette når vi snakker direkte med folk der de holder til, sier Skuterud. Hun har reist sammen med konsernsjef Svenn Ivar Fure, og er glad for at han innledningsvis har valgt å bruke god tid til å reise rundt og bli kjent med organisasjonen.

Bekymret for landbruket

Skuterud legger ikke skjul på at rundturen har gjort henne bekymret for en del av utviklingen hun ser i næringa. – Jeg er bekymret for avskallingen i landbruket, og over hvor mange som gir uttrykk for at de ikke kommer til å fortsette hvis ikke bonden får et betydelig inntektsløft. Fortsetter dagens utvikling, med blant annet to nedlagte melkebruk hver dag, vil norsk landbruk bli mindre. Det vil også gjøre det mer krevende å forstå hvordan vi skal utvikle Felleskjøpet. Færre bønder vil gjøre det mer krevende å opprettholde alle våre aktiviteter rundt om i distriktene.

– Volumet på produksjonen synes å holde seg selv om det blir færre bønder? – Stort sett har den gjort det. Men over tid må vi forvente at produksjonen vil stagnere dersom antall bønder fortsetter å gå ned. Det er i distriktene avskallingen er størst, og det er begrenset hvor store enheter det er mulig å drive under norske forhold, og hvor mye mer produksjonen kan øke i sentrale strøk. Det er heller ikke ønskelig med et landbruk som bare er lokalisert til Østlandet, Jæren og sentrale Trøndelag. Felleskjøpet har et ansvar for å bidra til at vi kan ha et aktivt landbruk over alt, og det synes jeg vi leverer på. Men dette vil bli stadig vanskeligere uten et klart inntektsløft i næringa, sier Skuterud.

Må satse videre

Skuterud viser til at Felleskjøpet har noen tydelige erfaringer med sine avdelinger, som er bekreftet under sommerens rundtur. – Det ene er at der vi har avdelinger med butikk, verksted og maskinutsalg, får vi et veldig godt fotfeste i området. Det andre er at der vi oppgraderer, finner nye lokaliseringer eller på andre måter fornyer butikkdriften, får vi et løft i omsetningen. Derfor må vi fortsette å investere i denne type grep. Skal vi klare dette, må vi tjene penger, og da viser denne utviklingen at vi fortsatt må være attraktive for forbrukerne. De bidrar med best dekningsbidrag i kassa vår, sier hun.

Strategiprosess

Styret er nå i starten på en strategiprosess. – Vi må ta tak i alle disse spørsmålene og se utviklingen i landbruket opp mot Felleskjøpets virksomhet. Her blir det utvilsomt noen vanskelige diskusjoner. Vi vil involvere de tillitsvalgte i dette, og nå vil vi igjen kunne møtes fysisk til disse drøftingene. Blant annet planlegger vi et møte med alle tillitsvalgte i tilknytning til Agroteknikk, og vi begynner igjen med fysiske møter med distriktsrådslederne, sier Skuterud.