Ny motivasjon med nytt grisehus

LØTEN: Einar Myki (55) har tro på en framtid for norsk svineproduksjon. Med nyinnkjøpte SPF-purker, nytt fjøs og toppmoderne fôringsanlegg gleder han seg til resten av bondekarrieren.

Samvirke besøker Einar Myki bare få dager etter at 26 drektige purker fra Halden har flyttet inn i splitter ny smågrisavdeling. Siden svinebonden nå har gått over til drive SPF-produksjon, er det svært strenge smittevernrestrisjoner. Journalister er ikke på lista over den eksklusive kretsen av mennesker som får sette sin fot i det nye fjøset, så praktbygget må inspiseres gjennom vinduene.

KLAR FOR FRAMTIDA: Einar Myki (55) har vært svineprodusent siden 1999. Nå ser han fram til minst ti gode år i nytt grisehus.

-Jeg er veldig spent på den første grisinga. Det er jo vanlig å ha litt oppstartutfordringer, men vi får satse på at det går greit, sier svineprodusenten.

Valgte Felleskjøpet

Etter at Einar Myki var ferdig utdanna sivilagronom fra Ås jobbet han flere år med innendørsmekanisering i Felleskjøpet. Han var derfor ikke i tvil om hvor han først skulle henvende seg med fjøsdrømmen sin. - Jeg innhentet tilbud fra både Fjøssystemer og Felleskjøpet. Etter noen runder og diskusjoner med begge parter, valgte jeg Felleskjøpet fordi de ga den beste totalpakken på innredning, bygg og montering, sier grisebonden. Han har hatt tunge tillitsverv både i Norsvin og i Bondelaget og er glad for at Felleskjøpet kom opp med det beste tilbudet. - Jeg har hatt god dialog med både salgskonsulentene Jørn-Einar Larsen og Hans Hvidsten på i-mek-sida og Elisabeth Malmquist i FKA Bygg. FKA Bygg har stått som byggherre og har byggesøkt prosjektet, mens jeg har koordinert elektriker,rørlegger og grunnarbeid. Sammen har vi funnet gode løsninger, sier gårdbrukeren. Han setter stor pris på at prosjektet kom i havn i henhold til planlagte frister og i tråd med budsjett. - Selv om korona har bydd på både leveringsutfordringer og økte priser, har ikke jeg merket noen konsekvenser av det. Siden avtalene var signert før prisstigningene, har ikke jeg fått noen negative overraskelser, sier gårdbrukeren.

Tørrfôringsanlegg til smågrisen

Myki driver kombinertproduksjon. I det nye fjøset er det fødebinger hvor smågrisene går fram til de veier 30 kilo. 1600-1700 smågris blir solgt videre til slaktegrisprodusenter, mens 900 av smågrisene skal svinebonden fôre fram selv. Slaktegriser og drektige purker går i eldre avdelinger som ble bygget i 1997, rett før Myki overtok drifta etter faren. I disse avdelingene får grisene våtfôr, med blant annet myse, men i den nye smågrisavdelingen har gårdbrukeren gått for tørrfôranlegg. - Smågris og våtfôringsanlegg kan være en hygienisk utfordring. Da måtte jeg i så fall bygget nytt fôrkjøkken og hatt et restløst fôringsanlegg. Jeg har fôra smågrisen med tørrfôr tidligere og synes det fungerer fint, så jeg ønsket å fortsette med dette, sier gårdbrukeren. Fôringsanlegget han har valgt er et multifasefôringsanlegg fra Aco Funki, som kan veie opp ulike blandinger til hver enkelt binge. - Fordelen med multifasefôringsanlegg er at fôringa kan tilpasses hver enkelt binge, sier salgskonsulent Larsen. - Siden jeg i tjue år har styrt bløtfôringa fra et styreskap og ikke manuelt i hver binge, ønsket jeg ikke å gå tilbake til manuell styring selv om jeg gikk over til tørrfôring. Tørrfôringsanlegget jeg har nå styres også fra et styreskap. Jeg har full kontroll over fôrforbruket i hver binge, sier Myki.

Fire fôrslag

Han har satt opp tre siloer utenfor det nye fjøset og venter på en fjerde. - Jeg ønsker å bruke både Format Fødsel og Format Laktasjon til purkene. Når purkene er borte, får smågrisene Format Kvikk i fôringsautomatene. Så lenge purka er i fødebingene legger jeg Format Kvikk i smågrishjørnet manuelt. Når den fjerde siloen kommer på plass har jeg mulighet for å gå fra Format Kvikk til et mindre proteinrikt slaktegrisfôr i siste delen av smågrisperioden, men her må jeg teste ut litt, forklarer Myki. Med toppmoderne fjøs kan han være aktuell vert for fôringsforsøk, noe han synes kan være spennende.

Store binger

Bingene er 2,6 meter brede og 3,4 meter lange og er dermed nesten ni kvadratmeter store. - Fødebingene i det gamle fjøset var seks kvadratmeter, så dyra har mye bedre plass nå. Vi har lagt til 15 prosent på dagens arealkrav, noe jeg tror er lurt. Jeg tror arealkravene kommer til å bli strengere i framtida og jeg tror

«Jeg har full kontroll over fôrforbruket i hver binge.»

Einar Myki Svinebonde

MULTIFASEFÔRING: Tørrfôringsanlegget fra Aco Funki kan veie opp ulike fôrblandinger til hver enkelt binge. Myki planlegger å bruke to kraftfôrslag til purkene og to kraftfôrslag til smågrisene.

også vi kommer til å avvenne enda flere griser per purke. Jeg tror det er dårlig lønnsomhet å knipe inn på plassen, sier bonden.

Valgte tre framfor betong

Felleskjøpet Bygg tilbyr landbruksbygg i både tre og betong, men Myki valgte tre. - Siden vi har trebygninger fra før her på gården, føyde et nytt trefjøs seg fint inn i helheten på tunet. Som bruksberettiget i Løten Allmenning, får jeg tilskudd til nybygg og dette tilskuddet er høyere hvis man bygger i tre, forteller Myki. Han har imidlertid betongvegger opp til 85 centimeter over ristene, da det passet med forskalingssystemet. - Jeg skulle gjerne hatt betong opp til 120 centimeters høyde, slik at purka garantert ikke kommer til i overgangen mellom mur og finérplater. Løsningen er blitt å legge et beslag i rustfritt stål i overgangen, slik at vi unngår at purka biter i finéren i overgangene, sier svineprodusenten. Veggene i bingene består av kompakte komposittplater. - Jeg har bevisst valgt å kjernebore hull til innredningsstolpene, slik at vi kunne støpe dem fast i stedet for å feste dem med bolter. Alle plater er fuga til gulvet og det er få plasser og hulrom fluelarver kan etablere seg. Målet har vært å gjøre renholdet enklest mulig.

Varmepanel

En annen ting Myki er fornøyd med i det nye fjøset, er at varmelampene i smågrishjørnet er byttet ut med varmepanel. Panelen er montert i taket på smågrishjørnet. - Varmelampene ryker stadig og har kort levetid. Jeg har store forventninger til at varmepanelene både tåler rengjøring bedre og vil ha lenger levetid.

Ikke støtte fra Innovasjon

Innovasjon Norge gir ikke tilskudd til kraftfôrkrevende husdyrproduksjon i Innlandet, så den eneste støtten bonden fikk fra den fronten var fra Bioenergiprogrammet. - Vi bygde flisfyringsanlegg i 2018. I forbindelse med nytt fjøs fikk vi støtte til infrastruktur som er nødvendig for å få koblet fjøset sammen med flisfyringsanlegget, forklarer bonden. Prislappen på fjøset endte på rundt åtte millioner kroner. I tillegg kommer kostnaden med å kjøpe inn helt nye purker i forbindelse med overgangen til SPF-besetning. - Vi hadde en periode med overproduksjon og elendige priser, men da grensene stengte på grunn av korona, ble det plutselig dundrende underskudd. Jeg har tro på at det vil være behov for norsk svinekjøtt i framtida også, men hvis vi ikke fornyer driftsapparatet med jevne mellomrom, så vil det med tid og stunder bety avvikling. Vi har en tjue år gammel sønn som ikke nødvendigvis ønsker å overta, men jeg har minst ti gode år igjen og jeg ønsker uansett å levere fra meg gården i drivverdig stand, sier svinebonden.

Ekspropriering ga erstatning

Myki fikk rundt 2,5 millioner kroner i erstatning for tapt areal da Statens vegvesen bygde nytt kryss mellom riksvei 3 og riksvei 25 midt i det som engang var kornåkeren hans. - Det er ikke noen drøm å få et så stort veikryss midt i åkeren sin, men da planen var vedtatt, brukte jeg ikke mer tid på å kjempe mot den. Da måtte jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen og sørge for en mest mulig rettferdig kompensasjon, sier bonden. Han dyrker 550 dekar såkorn for Felleskjøpet og har sett at det blir betydelig lavere avlinger der anleggsmaskinene har kjørt. - Jorda er blitt tøft håndtert. Store arealer er i praksis blitt brukt som massedeponi. Da arbeidet var ferdig, ble det lagt matjord på toppen, men all strukturen i jorda er borte. Vi har en stor grøftejobb foran oss i årene som kommer og den skal Statens vegvesen få betale for, sier bonden.

FJØSPLANLEGGER: Jørn-Einar Larsen.

Ny gjødselkum

Bonden har to gjødselkjellere i de gamle fjøsene og lagerkapasitet til ti-elleve måneder. I forbindelse med det nye fjøset, bygde han en ny utendørs gjødselkum med kapasitet på ca. 1400 kubikkmeter. - Den eldste gjødselkjelleren er over 50 år gammel, så den vil ikke vare evig. I tillegg tror jeg ikke det er så lenge til vi får krav om tolv måneders gjødselkapasitet. Nå er vi godt forberedt, sier bonden, som ser frem til å tilbringe resten av bondekarrieren i det nye fjøset.

26 FØDEBINGER: Den nye smågrisavdelingen har 26 fødebinger hvor smågrisene skal gå igjen fram til de veier 30 kilo. Bingene er 2,6 meter brede og 3,4 meter lange og har et areal på nesten ni kvadratmeter. – Jeg tror det betaler seg at grisene har god plass, sier Myki.

Lanserer modulfjøs for melkeproduksjon

På Agroteknikk utgir Felleskjøpet Bygg en katalog med standardiserte fjøs for alle dyreslag.

Tekst: Camilla Mellemstrand

UTPRØVDE LØSNINGER: – Det er ikke nødvendig å finne opp alt på nytt hver gang noen skal bygge nytt fjøs, sier avdelingsleder Karl Arne Leivestad (t.v). Nå har han samlet standardiserte fjøs for alle dyreslag i en katalog. Bildet er tatt da Leivestad besøkte Arne Goplen og Gunhild Jørand etter at de tok i bruk sitt nye fjøs tidligere i år.

Felleskjøpet har lang erfaring med bygging og ombygging av fjøs til alle dyreslag og nå er de beste løsningene blitt samlet i en katalog. I tillegg til fjøsløsninger, har katalogen også løsninger for lager og redskapshus. - Dette er godt utprøvde løsninger som vi har gode erfaringer med over år, sier avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri, Karl Arne Leivestad.

Bygger litt etter litt

Når det gjelder fjøs for melkeku, inneholder katalogen et modulfjøs. Fjøset kan utvides med ulike moduler både i lengde- og bredderetning. - Vi har hatt god respons på Norgesfjøset vi lanserte for noen år siden, men vi ser også at fjøset blir for stort for mange som står i en utbyggingssituasjon i dag. I Vestland og i Innlandet har vi mange kunder som har båsfjøs og som ønsker å bygge om til løsdrift. Det blir imidlertid for stort og dyrt å bygge Norgesfjøs med plass til 31 melkekyr pluss ungdyr. Nå introduserer vi en modulløsning, hvor man kan starte med rein melkekuavdeling med fôrbrett på én side og utvide litt etter litt. Kanskje har man en ungdyravdeling eller sinku-avdeling som kan brukes i fem år til, slik at man kan utnytte restverdien av denne? Da kan man heller utvide med moduler i lengde- eller bredderetning etter hvert som man får mer økonomisk handlingsrom, sier avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri.

Fra talle til liggebås

I katalogen finnes også et fjøs for ammekyr og slakteokser. - I denne løsningen kan man starte med talle og bygge om til liggebåser og skrapeareal etter hvert. Generelt ser vi at kundene er opptatt av fleksible løsninger hvor man ikke må investere i alt samtidig. Det er dette behovet vi tar utgangspunkt i med vårt nye modulfjøskonsept, sier Leivestad.

«Dette er godt utprøvde løsninger som vi har gode erfaringer med over år.»

Karl Arne Leivestad

Avdelingsleder for bygg