Intensiv sluttfôring med Formel Lam

GJØVIK: Alf B. Ouren er opptatt av at sauen er en grovfôreter og lar lammene gå ute så lenge som mulig, men når tilveksten på beitene dabber av, er det appetittfôring på kraftfôr som gjelder.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

HØSTBEITE: Etter at lammene til Alf B. Ouren er henta ned fra skogen eller fjellet, går de på innmarksbeite rundt gården. Når tilveksten på beitet er for dårlig, tar han lammene inn i fjøset og gir dem fri tilgang på Formel Lam.

TALLEFJØS: Alf B. Ouren bygde nytt tallefjøs i 2009. Om høsten og vinteren fôrer han med rundballer, rundt lamming fôrer han med fullfôr.

-Det er viktig for meg at lammene eter mest mulig gras, men det er også viktig for meg at fjøset er klart til innsett i midten av oktober. Jeg kommer ikke utenom å måtte bruke en god del kraftfôr i sluttfôringa, sier Alf B.Ouren.

Slaktemodne sendes direkte

Samvirke besøker saueprodusenten en nydelig høstdag i slutten av september. Lam som veide 42-43 kilo ved sanking ble sendt direkte til slakteriet. Livlammene og uferdige slaktelam ble sendt på innmarksbeite, men ettersom tilveksten på graset avtok siste uka i september, ble slaktelammene tatt inn i fjøset, mens livlammene får nyte friluftslivet til 15. oktober. - De med rødt merke har gått på skogsbeiter rett bak gården, de med grønt har gått på setra 700 meter over havet, mens de med blått merke har gått på fjellbeite 900 meter over havet. De som har gått på fjellbeite er størst og finest, sier bonden. Han har rundt 435 vinterfôra søyer og hadde i år rundt 850 lam. - Hvor mange lam som er slaktemodne direkte fra beite, avhenger av hvilke beiter de har gått på, men totalt sett går rundt 30 prosent av lammene direkte til slakt. 40 prosent blir slaktemodne etter å ha beitet på høstenga rundt gården og 30 prosent får kraftfôr en kortere eller lengre periode, fra en til seks uker, for å bli slaktemodne. De med lengst opphold på kraftfôrautomaten dreier seg nok om en 10-15 prosent, oppsummerer Ouren. Han har ikke full oversikt over hvor mye kraftfôr som går med under appetittfôringa, men tror det daglige fôrbruket kan komme opp i 1,5 kilo Formel Lam per slaktelam og dag på det meste.

Fri tilgang på Formel Lam

Fjøset, som ble bygget i 2009, har storbinger med talle. I sluttfôringa har lammene fri tilgang til Formel Lam i en kraftfôrautomat og fri tilgang til rundball fra en rundballehekk på talla. Da Samvirke er på besøk er det rundt 140 lam inne i fjøset. Siden Ouren driver intensiv sluttfôring etter appetitt, er det svært viktig at han bruker en kraftfôrblanding som er spesialtilpasset lammene. Formel Lam har et fiber- og proteininnhold som egner seg godt til intensiv sluttfôring. - Aller helst skulle jeg sett at slaktelammene bare fikk grovfôr, men jeg er nødt til å tenke på økonomien også. Tilveksten på beitet er for dårlig på denne tiden av året og fjøset må tømmes innen midten av oktober. Det mest rasjonelle er derfor å fôre dem intensivt på slutten, slik at jeg får sendt dem av gårde mens prisene er gode, sier gårdbrukeren.

Gammel eng

Med 85 prosent stilling utenfor gården, er Ouren avhengig av et driftsopplegg som er forenlig med nattevakter flere ganger i uka. I likhet med mange andre dobbeltarbeidende bondekolleger erfarer han at tida ikke alltid strekker til og at det er et gap mellom ambisjoner og hva som faktisk lar seg gjøre. - Døgnet har ikke mer enn tjuefire timer og jeg har familie som jeg ønsker å være til stede for også, så ting går ikke så fort som jeg skulle ønske. Nå er enga her hjemme seks år gammel. Det er i eldste laget, men siden jeg må ha fri både når det er lamming, paring og sanking, er

det litt begrensa hvor mye fri jeg kan ha i våronna også, oppsummerer bonden. Innmarka rundt gården er sådd til med Spire surfôr/beite normal. Den gjødsles lett om våren, før søyer og lam slippes utpå. Når dyra er sendt til skogs eller til fjells, kjører sauebonden beitepusser og gjødsler over, før han tar én slått i begynnelsen av august. - Når sauene og lammene kommer hjem, tar dyra andreslåtten. Jeg vet folk setter ut kraftfôrautomat på beitet, men det gjør ikke jeg. Dyra får ikke kraftfôr før de kommer inn.

Fullfôr om vinteren

Alf B. Ouren kjøper både kraftfôr og melkeerstatning fra Felleskjøpet. Om vinteren er det bare påsettlammene som får kraftfôr, 200-250 gram om dagen. Oppfôringa på søyene begynner en måneds tid før lamminga braker løs i midten av april. Da tar Ouren i bruk en gammel brukt fullfôrmikser, hvor han blander rundballer, litt vann og Formel Sau Ekstra. Formel Sau Ekstra har høyt proteininnhold og utnytter sauens melkeegenskaper maksimalt. - Jeg trapper opp slik at søyene ender opp med 700-800 gram på topp. Siden jeg har fullfôrblander, får alle søyene samme mengde uavhengig av hvor mange foster de bærer, forteller han. Også her legger han til at sauen er en grovfôreter, men at det er viktig å legge til rette for at søyene skal produsere mye melk og på den måten gjøre lammene best mulig egnet for en lang beitesommer. - Jo mer robuste lammene er når de slippes på beite, jo bedre.

« Jo mer robuste lammene er når de slippes på beite, jo bedre.»

Alf B. Ouren Sauebonde

Lambert til kopplammene

Kopplam får Lambert melkepulver på automat, samt tilgang til Formel Lam og grovfôr. Fram til i år har Ouren hatt kopplammene inne hele sommeren, men i år slapp han dem for første gang ut på innmarksbeite med fri tilgang til Formel Lam. Dette fungerte såpass bra, at han vil gjøre det samme neste år. Dagen etter at Samvirke har vært på besøk skal lammene veies. Ouren håper minst halvparten av lammene er slaktemodne, nå som de har stått inne en ukes tid. - Lammene får en del kraftfôr nå, men det er snakk om en kort periode. Ingen lam står inne mer enn tre uker, avslutter gårdbrukeren, før nattevakt i hjemmesykepleien kaller.

FÔRINGSEKSPERT: Ingrid Strømstad

Fôringsrådgiverens sluttfôringstips

• Skal lammene sluttfôres uten kraftfôr, må du ha grovfôr med høyt proteininnhold, for eksempel raigras. Enga bør få omtrent en kilo nitrogen per dekar i uka gjennom sommeren for å få opp proteininnholdet og beitet bør pusses to til fire uker før beiting. Lam på raigrasbeite bør også ha tilgang til håbeite, slik at de får i seg nok fiber og ikke får trøbbel med magen. • Skal du sluttfôre med kraftfôr, bruk Formel Lam. Alt mellom 0,5 kilo og fri tilgang kan være fornuftig, avhengig av kvaliteten på grovfôret. • Skal lammene sluttfôres med

Formel Lam, kan det være lurt å gi dyra noen dager til å venne seg til kraftfôret. • Vei dyra ofte, gjerne hver uke, slik at du har oversikt over tilveksten. Det gjør det enklere å lykkes med plukkslakting.

Bursdagsfeiring med traktorkonsert, historie og mykje kake

Ein heil månad med feiring av Felleskjøpet sitt 125-årsjubileum vart avslutta med spesialkomponert traktormusikk på Otta og eit oldebarn i Sarpsborg.

Tekst: Karstein Brøndbo

KONSERT I VERKSTADHALLEN: Mukampen Spel og Dansarlag var ein av aktørane under konserten i den nye verkstadhallen til Felleskjøpet på Otta, og Marnie Josefine Fiebig frå Australia synte fram delar av «Dancing in the Wild».

Etter over ein månad med feiring av Felleskjøpet sitt 125-jubileum over store deler av landet, vart festen avslutta med arrangementer på Otta og i Sarpsborg lørdag 9. oktober. Jubileet vart feira med gode tilbud i butikkane, ein jubileumstrailer med seksten stopp, pølser og marsipankake på alle avdelingar og gode møter mellom tillitsvalde, kundar og tilsette.

Gammal lyd i ny verkstad

I Otta vart 125-års jubileet feira med opning av den nye verkstaden på 1200 kvadratmeter til 40 millionar kroner. Konsernsjef Svenn Ivar Fure opna verkstaden offisielt med motorsag. – Traktorane blir større, og vi treng betre arbeidsrom for mekanikarane våre. Dei treng óg kontorplass til fjerndiagnostisering på PC. Når resten av Otta-avdelinga er ferdig, har vi brukt nesten 50 millionar kroner på denne avdelinga. Det er eit bevis på at Felleskjøpet investerer der folk er og vidareutviklar seg saman med landbruket rundt om i Norge, sa konsernsjefen på bursdagsfesten. Komponist Kjetil Bjerkestrand hadde laga eit spesialkomponert musikkverk, der original motorlyd frå John Deereveterantraktorar var grunnmuren i verket.

Historisk i Sarpsborg

I Sarpsborg hadde jubileumstraileren siste stopp, mellom anna for å markere at det var her Felleskjøpet vart stifta for 125 år sidan av godseigar Kai Møller. Mellom lykkehjul, innleverte fôrprøvar til analyse, grilling på bålpanne og bønder på ivrig traktorhandel, møtte vi oldebarnet til Kai Møller, Gustav Thorsø Mohr. – Kai Møller følte seg utnytta av handelsmennene. Det mislikte han sterkt. Han tok med seg samvirkeideologien frå England og sette i gang med å utvikle tankane om felles innkjøp til norske bønder. Sjølv om han var godseigar, var han meir på dei små bøndenes sitt parti. Det låg attom stiftinga av det bondesamvirket som i dag er Felleskjøpet, fortel Thorsø Mohr.

OLDEBARNET: Gustav Thorsø Mohr fortalde historia om stiftinga av det som seinare vart Felleskjøpet, under jubileumsmarkeringa i Sarpsborg.

LYKKEHJUL: Enkle konkurranser og lykkehjul var populære innslag på jubileumsturneen.

KAKE: Til saman gjekk det med fleire tonn marsipankake på jubileumsfeiringa.