Separator løste gjødselutfordringene

FORNØYD: Sigbjørn Emmerhoff er svært fornøyd med å ha fått orden på gjødsellogistikken på gården. Hver måned separerer han ut 40-50 kubikk med tørr fraksjon fra møkka, noe som gjør at han får betydelig mye bedre plass i gjødselkjelleren.

RAKKESTAD: Mye flis og halm i gjødselkjelleren skapte utfordringer hos svineprodusentene Hans og Sigbjørn Emmerhoff. En gjødselseparator løste problemene.

MYE STRØ: Det spares ikke på verken strø eller halm hos familien Emmerhoff. De kjører inn 30 kubikk med tørrflis hver fjortende dag.

«Før vi skaffa oss separator, brukte vi utrolig mye tid og diesel på å få rørt opp møkka.»

Sigbjørn Emmerhoff

Svineprodusent

Svineprodusentene Hans og Sigbjørn Emmerhoff er opptatt av god dyrevelferd. Den dagen Samvirke er på besøk, er 46 purker i full gang med å trykke ut nye verdensborgere på løpende bånd. - Dagens purker er høyproduktive, effektive og får veldig mange unger. Vi gjør det vi kan for at forholdene ligger best mulig til rette for både purka og smågrisene. Da kan vi ikke være gjerrige på strø og rotemateriale, sier Sigbjørn. Han kjører inn 30 kubikk med tørrflis hver 14. dag. I tillegg kommer 50 store firkantballer med høyensilasje og 500600 småballer med halm i løpet av året.

Tjukk konsistens

Baksiden av medaljen er imidlertid at halmen og flisa som skaper trivsel og god velferd hos grisene, skaper hodebry når møkka skal håndteres og spres. - Før vi skaffa oss separator, brukte vi utrolig mye tid og diesel på å få rørt opp møkka. Uansett hvor mye vi rørte, var konsistensen så tjukk at gjødsla bare kunne brukes om våren eller om høsten. Nå som vi separerer den tørre og den blaute fraksjonen, kan vi gjødsle i voksende åker. Det betyr mindre arbeidspress i våronna, bedre utnyttelse av næringsstoffene og bedre fordeling av gjødsla på alle skiftene. Når alt måtte spres vår og høst, ble det til at vi spredde mye gjødsel på skiftene rundt gården og lite på skiftene lenger vekk, sier Sigbjørn.

Separator i stedet for større kjeller

Fordi så mye strø og halm havnet i gjødselkjelleren, begynte gårdbrukerne å få et plassproblem. I stedet for å utvide lagerkapasiteten, bestemte de imidlertid for å investere i separator. De har gjødselkjeller under fødeavdelingen, men i forbindelse med at de gikk til innkjøp av separator, bygde de også en buffertank. Gjødsla fra fødeavdelingen overføres til buffertanken, før den tørre og den blaute delen separeres. Mens den tørre fraksjonen samles opp på en betongplatting, overføres den blaute fraksjonen til gjødselkjelleren under smågrisavdelingen. I dag går gjødsla fra smågrisavdelingen direkte i samme kjeller, men dette skal endres i framtida. - Vi holder på å utvide smågrisavdelingen. Når denne er ferdig, får vi en buffertank her også. Da separeres all gjødsla før den havner i møkkakjelleren. Det vil gjøre livet vårt blir betydelig enklere, sier Sigbjørn.

Sparer diesel

Han ser fram til å slippe å bruke så mye tid og diesel på omrøring av svært tjukk møkk. - Grisemøkka er tung og bunnfeller, mens strø og halm legger seg som en hinne på toppen. Vi brukte store mengder diesel for å få rørt opp møkka slik at den kunne pumpes over i tankvogna. Kumøkk kan røres opp og spres i løpet av uka, mens grisemøkka bunnfaller i løpet av fem minutter. Du går ikke på do hvis du har rørt opp kjelleren, for å si det sånn, sier gårdbrukeren. Han dyrker korn og oljevekster på 1150 dekar fordelt på flere gårder. Jordene som ligger lengst unna gården ligger åtte kilometer unna fjøset. - Det er sjelden vi kjører møkk til skiftene som ligger lengst unna, for når vi kommer fram har møkka bunnfalt. Det ble litt bedre da vi satte inn en hydraulisk rører i tankvogna, men heller ikke dette var nok.

Sparer lagerplass

Ifølge Sigbjørn har den useparerte møkka et tørrstoffinnhold på mellom seks og ti prosent. Etter at møkka har gått gjennom separatoren, har den blaute fraksjonen et tørrstoffinnhold på et par prosent, mens den tørre fraksjonen har et tørrstoffinnhold på 25 prosent. - Når vi får tatt ut den tørre fraksjonen, sparer vi også lagerplass. Den tørre fraksjonen kan helt lovlig lagres ute. Etter ett års tid, kan den spres på jordet med tørrgjødselvogn. Da er sagflisen brutt ned og volumet halvert, forteller Sigbjørn.

Nitrogenet blir igjen

Separatoren fra Bauer har bøndene kjøpt fra Felleskjøpets datterselskap, Grønt Maskin. Produktsjef for gjødselutstyr hos Grønt Maskin, Rolf Gjølstad, sier at en separator gjør det lettere å utnytte næringsstoffene i gjødsla optimalt, samtidig som den løser et problem stadig flere svineprodusenter opplever. - Hovedårsaken til at folk kjøper separator, er at de har problemer med å få rørt opp gjødsla. Bieffekten er bedre utnyttelse av næringsstoffene. Nitrogenet blir stort sett igjen i den blaute fraksjonen, mens fosfor og kalium blir igjen i den tørre fraksjonen. Mange husdyrbønder har fosforoverskudd i nærheten av fjøset og fosforunderskudd på jordene lenger fra gården. Ved å spre den tørre fraksjonen på jordene lengst fra gården, unngår man fosforoverskudd nært fjøset, samtidig som den tørre fraksjonen fungerer som verdifull jordforbedring på mer fosforfattige skifter. Den blaute delen av gjødsla har en konsistens som gjør at den enkelt kan spres i vekstsesongen. Spredning i vekstsesongen frigir tid i de mest hektiske periodene, samtidig som plantene kan utnytte næringsstoffene bedre, forklarer Gjølstad.

UTBREDT PROBLEM: Produktsjef for gjødselutstyr hos Grønt Maskin, Rolf Gjølstad, (t.v) forteller at mange svineprodusenter sliter med å få rørt opp møkka. Jo mer strø og rotemateriale, jo større utfordringer.

Forbilledlig logistikk

Han synes Rakkestad-bøndenes gjødsel-logistikk er forbilledlig. Sigbjørn Emmerhoff er både automasjonstekniker og elektriker, så han har installert separatoren selv. Ved å sette separatoren på et tårn med en betongplatting under, kan store mengder gjødsel separeres før den tørre fraksjonen må kjøres vekk fra plattingen. Bøndene bare trykker på en knapp, så separeres tørt og vått og de ulike fraksjonene ender opp der de skal. - Det er ikke alle steder det ligger til rette for bruk av separator, men her har de virkelig fått det til og bygget en god løsning, sier Gjølstad.

Framtidsretta løsning

Etter at de har investert i separator frykter familien Emmerhoff verken den nye gjødselforskriften eller andre krav fra myndighetene. - Det er sannsynlig at norsk landbruk vil få strengere krav til lagerkapasitet og strengere restriksjoner på fosfor-gjødsling. Økt krav om strø og rotemateriale kommer sikkert også. Med separator står vi godt rustet til å møte slike krav, sier bøndene.

BUFFERTANK: Emmerhoff har laget en buffertank, hvor gjødsla fra fødeavdelingen ender opp før den separeres i vått og tørt. Den tørre fraksjonen ender opp på betongplattingen, mens den våte fraktes via det svarte røret over til kjelleren under smågrisavdelingen.

Har du kontroll på grovfôret til kjeinga?

Det nærmer seg kjeing og hektiske dager i geitefjøset, men før kjeinga starter for fullt kan det være greit å ta en kontroll på eget grovfôrlager. Hva har du av fôr og hvilke partier bør benyttes når? Det er også viktig å sørge for at geita er godt rustet for en ny laktasjon.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Formel

GRADVIS TILVENNING: I tidliglaktasjon har geita høyt energibehov. Det er lurt å venne geita til kraftfôr før kjeing, samt å tildele kraftfôr flere ganger per døgn.

Det er vanskelig å si noe generelt om grovfôret for hele landet, men det tas ut mange tusen grovfôranalyser, og statistikk fra dette gir oss en indikasjon på gjennomsnittstall i de ulike fylkene. Vi ser at 2021 stort sett har vært et godt grovfôr-år, men resultatene varierer selvsagt mellom områder både når det gjelder mengde og kvalitet. En sommer med mye sol og gode forhold til fortørking gir mindre gjæringsprodukter enn ved høsting av bløtt fôr. Det er positivt for grovfôropptaket, og for mikrobeproduksjonen i vomma. Vi ser at analysene viser høyere protein-innhold enn fjorårets prøver. Men igjen, her er det store variasjoner, vi anbefaler alle å ta egne grovfôrprøver. Det er viktig både for å velge riktig type og mengde kraftfôr, men også for å få oversikt over fôrets hygieniske kvalitet, og planlegge fôringa slik at en unngår utfordringer med sporer. Og ikke minst for å sette seg mål for egen grovfôrproduksjon. Det er vanskelig å sette mål uten å vite hvor en er.

Fôring og stell i tørrperiode

Det er viktig å forberede geita godt på neste laktasjon. Seinlaktasjon og tørrperioden bør benyttes til å bygge hold på dyr som har melket mye av holdet. Styr inn mot et hold på rundt 3,5 ved kjeing. God fôring, både energi og protein, men også vitaminer og mineraler, er viktig for å styrke immunforsvaret. Når geita får under 0,5 kilo kraftfôr, må de få ekstra tilførsel av vitaminer og mineraler. Vi har flere Pluss Storfe-produkter som geita kan bruke. Husk å bruk et produkt som er fullmineralisert, med både makro- og mikromineraler i tillegg til vitaminer. Se etter Total-merket på produktet.

God vom er nøkkelen til suksess

I tidliglaktasjon har geita et høgt energibehov. Ved å bruke et godt fortørka grovfôr med høgt energiinnhold, vil du sikre et bedre vommiljø. Grovfôret gir da høgt energi-og fiberopptak, samtidig som vommiljøet opprettholdes med moderat kraftfôrmengde. Energiinnhold over 0,88 fôrenheter er et godt utgangspunkt. Tilvenning av kraftfôr før kjeing, samt fordeling av kraftfôret gjennom flere tildelinger per døgn er også viktig for å sikre god fordøyelse. Vomma er en unik fabrikk, og mikrobene i vomma trenger tid på å tilvenne seg fôret. Våre anbefalinger er å tilvenne geita kraftfôret og grovfôret minst 14 dager før kjeing. Ved kjeing bør de da få ca. 0,5- 0,7 kilo kraftfôr - avhengig av grovfôrkvalitet og opptak. Opptrapping av kraftfôret etter kjeing må gå gradvis, men samtidig så raskt at geita ikke tar unødvendig mye av holdet. Ved godt grovfôropptak kan en moderat opptrappingsmengde være tilstrekkelig, ca. 20 gram per dag fra dag tre eller fire. Er grovfôret svakere på energi eller har et dårligere opptak grunnet feilgjæring, blir alt mer utfordrende. Det gir et høyere kraftfôrbehov, og krever raskere opptrapping. Vi anbefaler å følge med på dyras møkk, og styre etter det. Høgt grovfôropptak sikres ved appetittfôring av snittet fôr som har god gjæringskvalitet og bra med sukker.

Velg rett kraftfôr

Fordi geita er sensitiv for mye stivelse i fôrrasjonen, er det viktig at kraftfôret har moderat innhold av raskt nedbrytbare karbohydrater. Dette har vi tatt spesielt hensyn til i Formel Geit. Proteininnholdet (PBV) i kraftfôret er ulikt om en velger ei 70-, 80- eller 90-blanding. Formel Geit 80 og Formel Premium 80 er tilpasset et middelshøstet grovfôr med proteininnhold i grovfôret på 14- 17 prosent. Er grovfôret høstet tidlig, slik at proteininnholdet er over 17 prosent vil Formel Geit 90 eller Formel Premium 90 være et godt valg. Viser grovfôranalysen et svakt proteininnhold på under 14 prosent kan det være nødvendig å benytte et kraftfôr som har høyere proteininnhold. Da anbefaler vi Formel Premium 70. Trenger du mer informasjon om våre produkter eller trenger noen fôringsråd, ta kontakt med din salgskonsulent. Lykke til med ny sesong.