Full av pågangsmot i nytt fjøs

NORDRE LAND: Med nytt fjøs og brukt melkerobot er snekker og gårdbruker Ole Kristian Barsok (21) klar for et langt liv i matproduksjonens tjeneste.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

DRIFTIG: Melkeprodusent Ole Kristian Barsok (21) er utdanna snekker. Det kom svært godt med da han bygde nytt robotfjøs i tre med utgangspunkt i et gammelt båsfjøs.

690027-11

FG S - 4

690027-11

FG S - 4

FØR: Slik så det gamle båsfjøset ut innvendig.

Bæring tak i forsentral Bæring tak i forsentral

NÅ: Slik ser det nye robotfjøset ut innvendig.

Ole Kristian Barsok har utrettet mer enn de fleste av sine jevnaldrende. På tross av at han bare har levd i 21 år, har han allerede gjort større endringer på gården han nylig overtok, enn mange gjør gjennom et helt liv. - Jeg er heldig som fikk ta over tidlig. Nå er jeg full av arbeidslyst og pågangsmot og har lite forpliktelser. Det er et godt utgangspunkt for å utvikle gården, sier bonden. Tidspunktet for gårdsoverdragelsen sammenfalt med farens rett på tidligpensjon fra fylte 62 år. - Faren min tok over da han var like gammel som meg, så han har hatt sine 40 år i fjøset, sier Ole Kristian, som fremdeles har god hjelp av foreldrene i den daglige drifta. Han setter pris på deres erfaring og kompetanse og mener de to generasjonene utfyller hverandre godt.

Høy egeninnsats

Det er åpent fjøs den dagen Samvirke besøker Ole Kristian i fjøset. Mange skuelystne har tatt turen innom for å se hvordan den unge bonden har tatt utgangspunkt i eksisterende bygningsmasse for å få et rimeligst mulig robotfjøs. Hele fjøsprosjektet inkludert fullfôrmikser og brukt melkerobot kom på 5,5 millioner kroner. I og med at mye av dette er egeninnsats og Innovasjon Norge bidro med 1,5 millioner i tilskudd, synes ikke Ole Kristian gjeldsbyrden er avskrekkende. - Jeg ble veldig godt mottatt hos Innovasjon Norge. Som ung bonde på et middels stort melkebruk og med ønske om å bygge i tre, kunne jeg krysse av i mange rubrikker som de prioriterer, sier gårdbrukeren. Han er allerede i gang med bygging av nytt oksefjøs på 1000 kvadratmeter, slik at både innkjøpte og egne kalver kan fôres fram der. - Det er en helt ny hverdag å slippe å slepe rundt på melkeorganer med manuelt påsett morgen og kveld. Nå som jeg først er i så godt driv, kan jeg like godt bygge litt mer, smiler bonden.

Litt gammelt og litt nytt

Ole Kristian og familien gikk mange runder med fjøsplanlegger Stig Nordli i Felleskjøpet før de endte på dagens løsning. - Som snekker vet jeg litt for godt at restaurering av gamle bygninger kan være vel så arbeidskrevende som å bygge nytt. I det gamle fjøset var det lavt under taket, samt mye søyler og dragere. Det var krevende å se for seg effektive kompromiss-løsninger, så vi valgte å rive. Den ene delen av fjøset ble imidlertid bygget så seint som i 2014, så denne var det ingen grunn til å rive. Vi beholdt fjøskassa i den nyeste delen, men rev ut all innredning. Så skjøtet vi på i lengderetning, forteller gårdbrukeren.

Intensiv byggeperiode

Hele fjøset er bygget i tre og lokalt produsert. Veggene i massivtre kom til gården som ferdiglagde moduler, men taket, kontoravdelingen og gjødselkjelleren bygde Ole Kristian og familien sammen med en lokal byggmester. Dyra ble sendt på beite 15. juni 2020 og ble melka på setra hele den sommeren. Siste helga i september ble de for første gang melka i nytt fjøs. - Det gamle fjøset var i tre etasjer pluss kjeller, så bare rivingsarbeidet var svært omfattende. Vi brukte to måneder fra rivinga begynte til møkkakjelleren og spalten var ferdig. Så brukte vi én måned fra vi begynte å reise veggene til dyra måtte inn. Det ble en travel sommer, sier melkeprodusenten.

Smalt fôrbrett

Foreløpig kjøres grovfôret ut med minilaster. Snart kommer fôrmikser og båndfôring på plass på fôrbrettet som går langs den ene langveggen. - Fordi vi måtte forholde oss til den eksisterende fjøskassa, var bredden på melkeavdelingen gitt. Skulle vi hatt bredere kjørbart fôrbrett, hadde det bare vært plass til to liggebåsrekker. Jeg ville heller ha tre liggebåsrekker og smalt fôrbrett enn bredt fôrbrett og bare to liggebåsrekker. Vi måtte trolig også gjort noe med møkkakjelleren hvis vi skulle hatt kjørbart fôrbrett, forklarer snekkerbonden. Han gikk for brukt melke-

robot for å holde investeringskostnaden nede. Valget falt på en VMS Classic fra DeLaval som fjøsplanlegger Nordli hadde tatt i innbytte da en annen kunde ville oppgradere. - Når du går fra melkeorganer med manuelt påsett til melkerobot er oppgraderingen så stor at du ikke er avhengig av siste teknologien for å føle at arbeidshverdagen er betraktelig forbedret. Denne er fra 2013 og har fremdeles mange gode år igjen, sier melkeprodusenten. Han er imponert over hvor fort dyra vente seg til den automatiske budeia. - Det er virkelig en helt ny hverdag for både dyr og mennesker, sier Ole Kristian. Han legger til at avdråtten har økt med ca. 25 prosent etter at melkinga ble automatisert.

Sinkyr fôres separat

Melkeavdelingen hos Ole Kristian er delt i to. På den ene siden av roboten, med plass til ca en tredjedel av besetningen, er en blanding av velferds- og sinkuavdeling. - Her går sinkyr, drektige kviger og kyr som trenger litt fred fra flokken. De kan fôres separat, noe som gjør det lettere å unngå feite kyr, sier den unge bonden. I båsfjøset produserte familien 190 tonn melk. I dag produserer Ole Kristian 260 tonn og neste år håper han å få kvote på 340 tonn. Han kjenner de fleste han leier kvote av, og opplever at de som leier bort, setter pris på at unge, lokale krefter vil satse på landbruk. Han har også god tilgang på areal. I dag slår han 700 dekar, det meste tre ganger, og han tror ikke det vil være vanskelig å få leid mer hvis melkekvota eller tallet på fôringsdyr øker. Ole Kristian jobber fremdeles 80 prosent stilling som snekker utenom gården. Det er altså ingenting som tilsier at han skal bli sittende uvirksom. - Jeg er nok litt miljøskada. Jeg er vokst opp med at man arbeider støtt. Det føles meningsfylt å produsere mat og jeg liker både arbeidet på jordet og arbeidet med dyra. Jeg synes jeg er heldig som får jobbe med det jeg er aller mest interessert i, avslutter bonden.

«Det er virkelig en helt ny hverdag for både dyr og mennesker.»

Ole Kristian Barsok

Melkeprodusent

BRUKT, BLÅ BUDEIE: Via Felleskjøpet kjøpte Ole Kristian en brukt DeLaval VMS Classic fra 2013 til det nye fjøset sitt. KALVEKJØKKEN: Ole Kristian er glad for å kunne ha kalvene inne i fjøset.