Her fôres grisen med protein fra granskauen

VORMSUND: Hos Johan Fredrik Thesen tester smågrisene kraftfôr hvor soya er byttet ut med gjærprotein laget av sukker fra norske grantrær. – Moro å kunne fôre på mest mulig norske råvarer og bidra til bærekraftig innovasjon, sier svineprodusenten.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Sigbjørn Vedeld

Som testvert for Felleskjøpet Fôrutvikling er Johan Fredrik Thesen vant til å teste ut nye fôrresepter. Det er imidlertid ikke så vanlig at en helt ny og kortreist proteinråvare finner veien inn i grisehuset. Det er klart det er gøy når jeg kan fortelle folk at grisene min får protein fra skauen i stedet for soya fra Brasil. Det er jo et mål at vi skal kunne fôre dyra våre på mest mulig kortreiste råvarer. Hvis man kan finne konkurransedyktige og bærekraftige alternativer til soya, vil det helt klart være en veldig god historie for norsk landbruk, sier grisebonden. Det er tydelig at de hyppige fôrskiftene ikke påvirker resultatene i grisehuset på en negativ måte. På kontorveggen henger diplomene for høye plasseringer på Ingrisstatistikken på rekke og rad. Å være forsøksvert gjør at vi registrerer mer enn vi ellers ville gjort og får tett oppfølging fra fôrutviklerne. Å få være med på forsøk gjør det enda mer spennende å være bonde, sier Johan Fredrik.

Bedre tarmhelse

Inne hos smågrisene står professor og direktør i Foods of Norway, Margareth Øverland, og Anne Stine Ekker, produktutvikler for svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling. Også de er spent på hvordan grisene responderer på det innovative kraftfôret. Fôret har tidligere vært testet i småskalaforsøk på Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), men dette er første gang det testes i storskala i en kommersiell besetning. Forsøket er ikke avsluttet, men foreløpig ser det ut til at tilveksten og fôreffektiviteten er like bra som med vanlig kraftfôr. Det er veldig spennende å se hvordan dette fungerer i praksis. Forsøkene på Ås har vist at tilveksten og fôreffektiviteten er like bra når grisene fôres med dette fôret, i tillegg har gjær en positiv virkning på tarmhelse. Vi har sett tørrere gjødsel, mindre diaré og en bedre tarmflora. Fordi gjær er dyrere enn eksempelvis soya hadde det vært veldig gunstig om vi kunne påvise noen helsemessige og dyrevelferdsmessige fordeler ved å bruke denne proteinkilden framfor andre. Da vil det trolig øke lønnsomheten og dermed være lettere å skaffe investorer til å kunne kommersialisere denne teknologien, sier Øverland.

TESTVERT: Johan Fredrik Thesen har lang erfaring med å teste kraftfôr for Felleskjøpet, men det er ikke ofte det dukker opp en helt ny proteinkilde. – Det er klart det er moro å kunne si til folk at jeg nå tester fôr hvor soya er bytta ut med protein fra gran, sier svineprodusenten.

BEDRE TARMHELSE: Tilsetting av gjær ser ut til å ha positiv innvirkning på grisens tarmhelse og tarmflora. – Hvis vi kan påvise helsemessige og dyrevelferdsmessige fordeler ved å bruke gjær som proteinkilde, vil dette øke lønnsomheten for gjær som fôringrediens, og dermed vil det være lettere å ta dette videre til kommersialisering, tror professor Margareth Øverland.

Foods of Norway

Foods of Norway er et senter for forskningsdrevet innovasjon som kobler akademia og kommersielle industriaktører for å utvikle nye fôrressurser til oppdrettsfisk og husdyr. Senteret har sitt hovedsete på NMBU på Ås. Professor Margareth Øverland er leder for Foods of Norway.

«Det er klart det er gøy når jeg kan fortelle folk at grisene min får protein fra skauen i stedet for soya fra Brasil.»

Johan Fredrik Thesen

Testvert for Felleskjøpet Fôrutvikling

SPENTE: Professor Margareth Øverland i Foods of Norway og produktutvikler for svinefôr i Felleskjøpet, Anne Stine Ekker, håper de gode resultatene fra forsøksfjøset på Ås gjentar seg nå som det innovative kraftfôret testes i storskala i en kommersiell besetning.

Proteinmel av gjærsopp

Gjærproteinet lages ved at avkapp fra tømmerproduksjon kuttes til flis og spaltes til blant annet cellulose. Ved å tilsette spesielle enzymer utviklet på NMBU, omdannes cellulosen til sukker. Dette sukkeret puttes så i en bioreaktor, sammen med nitrogen fra blant annet biprodukter fra kyllingproduksjon. Deretter tilsettes spesielle gjærsorter som kan vokse på disse næringsstoffene. Gjæren høstes, sentrifugeres og tørkes, og blir deretter malt til proteinrikt gjærmel. Gjærsoppen har et proteininnhold på rundt 5055 prosent, omtrent det samme som soya. Det arbeides imidlertid med å ta i bruk nye gjærsopper som har et proteininnhold på opp mot 65 prosent. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi ta utgangspunkt i de ressursene vi har her i landet og utnytte disse best mulig. Å bruke restbiomasse fra tømmerindustrien til å produsere kraftfôringredienser er sirkulærøkonomi av beste sort, sier Øverland. Foreløpig er gjærproteinet laget i Estland, men det langsiktige målet er å kunne produsere det i Norge.