De viktige veivalgene

INVOLVERING: Det var stort engasjement fra de tillitsvalgte i strategiarbeidet da de endelig kunne møtes fysisk igjen.

ULLENSAKER: Rundt i rommet står tillitsvalgte i store og små grupper og diskuterer. Foran dem, langs veggene, henger store plakater, der de har god plass til å beskrive hvordan de mener Felleskjøpet skal utvikle seg framover.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Det var nesten som i førpandemisk tid. I forkant av Agroteknikk i slutten av november, og før nye restriksjoner, var alle årsmøteutsendingene fra hele landet samlet på et av konferansehotellene ved Gardermoen. – Det er så godt å se dere igjen, sa Anne J. Skuterud, og stemningen i salen var like begeistret som hos styrelederen. Endelig fikk de tillitsvalgte møtes fysisk igjen. Men selv om det sosiale var viktig nok, var den viktigste oppgaven å stake ut kursen for et konkurransedyktig Felleskjøp. De tillitsvalgte står sentralt i arbeidet med å ta strategiske veivalg for selskapet. – Vi skal være åpne og ærlige for å få et godt bilde av nåsituasjonen og framtida. Vi skal utveksle erfaringer og se muligheter sammen, sa medlemsdirektør Vegard Braate, og poengterte at ingen konkurrenter har den samme kapitalen å spille på som Felleskjøpets tillitsvalgte.

Ulike syn på bordet

Styreleder Skuterud innledet med å understreke at Felleskjøpet skal være for alle, men at det også kan innebære noen vanskelige valg. – Vi må være foretrukket av alle, små og store bønder, enten de driver vestpå, nordpå eller sønnafor. Men det er krevende å møte konkurransen med like vilkår for alle. Dette er det viktigste spørsmålet vi må diskutere i denne strategiprosessen, og som vi må ha en felles forståelse av. Jo bedre vi kan diskutere og samarbeide, jo sterkere står vi. Det er lov å være uenig og det er viktig å få på bordet eventuelle årsaker til at vi tenker ulikt. Innspill blir ikke alltid tatt til følge, og jeg tror ikke Felleskjøpet klarer å innfri alles forventninger til enhver tid. Men vi er til for bonden, og målet er en omforent strategi med klare mål, sa hun.

Avhengig av høy oppslutning

Skuterud viste til at et samvirke ikke har særlige muligheter til å hente inn kapital, men må skape resultatene selv. – Derfor må vi ha høy oppslutning blant bøndene, og vi skal fortsette å maksimere inntektene fra tilgrensende områder. For meg er det viktig å fastsette finansielle mål i strategien vi legger. Det vil bidra til forutsigbarhet for alle våre eiere, sa styrelederen. Hun trakk blant annet fram Felleskjøpets tilstedeværelse over alt der bonden er og flinke ansatte som et stort potensial for selskapet, og for å kunne bistå bønder over hele landet med kloke råd i drifta. Hun var også opptatt av å bruke Felleskjøpets innkjøpsmakt enda bedre, også overfor store leverandører.

Bondeopprør

Felleskjøpet hadde også invitert 1. nestleder i Bondelaget, Egil Chr. Hoen, og lederen i Småbrukarlaget, Kjersti Hoff til tillitsvalgtsamlingen. De tok blant annet for seg hvordan landbruket bør følge opp Hurdalsplattformen, som de opplever som den mest positive regjeringserklæringen på svært lenge. – Hvordan bruker vi en slik regjeringserklæring best mulig? Vi må snu skallen på bonden, forvaltningen og politikerne og utforme løsninger. Det er lite fruktbart å bare kritisere. Vi er nødt til å bygge politisk trøkk fra grasrota mot våre lokalpolitikere. Det er vi vant til, men det er viktigere enn noen gang. Og vi er nødt til å samle landbruket. Min ønskedrøm er at vi tar de tøffe diskusjonene internt og kjører så koordinert som mulig utad. Da får vi størst gjennomslagskraft, sa Hoen.

Fem om Felleskjøpet framover

Hva er Felleskjøpets største utfordringer framover? Bør Felleskjøpet ta ansvar for å jevne ut kostnader mellom regioner og små og store produsenter?

Inntekt er viktigst

Hoen understreket at det er inntektsutvikling som må prioriteres i jordbruksoppgjørene framover, og at penger til blant annet Bionova – finansieringsfondet for klimatiltak i landbruket – må komme over statsbudsjettet. Hoff mente Hurdalsplattformen gir mange muligheter. Men hun pekte også på at den ikke er like forpliktende som ønskelig på en del områder. – Som faglag må vi være tydelige på en fireårig opptrappingsplan av inntektene. Det står ikke i plattformen. Det står mye om dagligvaremakta og varsles en ny stortingsmelding om markedsmakt i verdikjeden. Men dette er det nødvendig å følge opp. Dagligvarekjedene styrer som de vil. Selv om våre priser relativt sett har gått ned i forhold til verdensmarkedsprisene, går importen opp. Uten at dagligvarekjedene presses til å være med på laget, vil arbeidet med maktforholdene bli uthulet, sa hun. Hoff ønsker å styrke samvirkene, og ønsker seg at samvirkeselskapene skal være noe mer enn kommersielle markedsaktører. – Vi må få tilbake mulighetene til å ivareta samfunnsoppgaver som regulering og å være til for alle bønder i hele landet, sa Hoff, og hadde følgende oppfordring til Felleskjøpet: – Felleskjøpet må tilby teknologi og utstyr som passer topografien og de små teigene som preger store deler av Norge.

Randi Hokland Borkenes. Melke- og potetprodusent.

Felleskjøpets største utfordring er færre bønder og økt konkurranse fra aktører som går bevisst på de største brukene i de mest sentrale strøkene. Samvirkene har en svært viktig rolle for fortsatt variert produksjon og bruksstørrelser i hele landet. Fraktutjevning er en viktig faktor her, samt så lik pris som mulig på leveransene. Vi er alle avhengige av hverandre – små som store. Samvirkene må stå sterkt, ellers rakner det norske landbruket. Her har også staten et stort ansvar.

Harald Kavli Snåsa. Melkeprodusent og skogeier.

Den største utfordringen er konkurransen fra aktører som velger de største og de mest sentralt plasserte kundene. Nedgangen i antall bruk vil nok også merkes etter hvert. Samvirkeforetakene verken skal eller må stå for distriktspolitikken. Et samvirkeforetak kan ikke velge sine kunder eller velge bort noen. Det gir utfordringer i et tøft marked. Selv om målet er en så jevn pris som mulig, er nok både prisdifferensiering og best mulig anleggsstruktur å foretrekke. Alternativet til et sterkt samvirke kan være at vi bønder blir valgt bort – enten vi er store eller små, eller ligger sentralt eller perifert.

Randi Trondsen Hustadvika. Melkeprodusent.

Felleskjøpet vil stå overfor samme utfordringer som oss bønder. Viktige forhold er prisene på gjødsel, korn og kraftfôr, samt miljøkrav. Vi venter i spenning på hva Hurdalsplattformen kan bringe med seg. Om vi skal ha differensierte priser er et vanskelig tema, men jeg tenker at store driftsenheter er viktige for omsetningen og stabiliteten til Felleskjøpet. Det er sårbart økonomisk om noen faller fra. Så disse må sikres. Men samtidig er det viktig med forutsigbarhet for de som er mindre. Nesten samme hva man sier og gjør, vil det føles urettferdig for noen.

Sylvi Soini Johansen Sørkjosen. Butikkselger i Felleskjøpet.

Den største utfordringen tror jeg er å klare å skaffe varer like kjapt som vi har vært vant til, og prisøkninger på grunn av koronaviruset og dets ringvirkninger. Men vi har mange muligheter også. Kanskje kan trenden med mindre reising føre til at folk heller bruker tid og penger på hus og hage. Folk er mer opptatt av å spise kortreist og norsk mat, og jeg tror trenden med å dyrke selv i småskala fremdeles vil øke. Samvirkene må i stor grad ta ansvar for utjevning. På den måten kan vi sikre og opprettholde produksjonen over hele landet. Vi utnytter ressursene vi har og bidrar til arbeidsplasser i distriktene.

Knut K. Græsli Tydal. Melkeprodusent.

Jeg tror Felleskjøpets største utfordringer er knyttet til råvaretilgang og priser på importvarer, egentlig hele den globale utviklingen. Hvor mye ansvar landbrukssamvirkene skal ta for utjevning mellom produsenter og regioner er en krevende og vanskelig sak for markedsregulatorene. Flertallet av den norske befolkningen har ikke forstått at den beste maten produseres i Norge, og synes ikke å være villige til å betale en høyere pris for den.