Økt konkurranse kan gi differensierte priser

FORSKJELLSBEHANDLING: NL-sjef Gaute Lenvik understreker at samvirkeforetak med markedsreguleringsansvar ikke kan differensiere på mottaksplikten, men at økt konkurranse kan medføre ulike markedspriser. – Foretakets beste må ligge til grunn for forskjellsbehandling. Hvis vi ikke løfter denne diskusjonen, vil vi sitte igjen med et utkonkurrert samvirke, sier han.

ULLENSAKER: – Utviklingen i markedene kan medføre at samvirkene må differensiere på pris til medlemmene for å ivareta selskapenes beste, sier Gaute Lenvik.

Tekst og foto: Håvard Simonsen –Konkurransen i matsektoren øker og ledelsen i samvirkeselskapene står overfor nye og tøffe avgjørelser for å ta vare på selskapene, understreker Lenvik.

Samvirkene er kommersielle bedrifter

Den nye sjefen i Norsk Landbrukssamvirke har i det siste foredratt for tillitsvalgte i en rekke samvirkeorganisasjoner om samvirkets betydning og egenart. Lenviks hovedbudskap er at bøndene ikke må glemme at Felleskjøpet, Tine, Nortura og de andre samvirkeforetakene er kommersielle bedrifter som skal ivareta eiernes økonomiske interesser. Han går rett inn i debatten om samvirkeforetakenes rolle. – Før valget i fjor høst var det flere tilfeller der sentrale politikere sa at samvirkeforetakene må ta ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Flere av landbrukssamvirkene ivaretar rollen som markedsregulator, men hvis de også skal ta ansvar for øvrige landbrukspolitiske mål i tillegg til egne økonomiske mål, kan man gå seg vill i å klare det forretningsmessige, sier Lenvik, som ber bøndene være veldig bevisste på hvordan de prioriterer. – Skal bøndene, som eiere av kommersielle bedrifter, ta samfunnsansvar for andre forhold enn det som er nedfelt i selskapenes formål, må de få kompensert for det. Hvis ikke, vil samvirke ta på seg konkurranseulemper i forhold til andre aktører i bransjen, understreker han.

Forskjellsbehandling

– Det er den økonomiske samhandlingen og de økonomiske interessene til bøndene, eierne, som ivaretas i samvirke. Men det er en ganske bred inngang på hva som er medlemmenes økonomiske interesser. Hadde Felleskjøpet vært et aksjeselskap, ville oppgaven vært å maksimere avkastningen av eierskapet. Nå er oppdraget annerledes. Felleskjøpet skal sørge for at den samhandlingen dere har med selskapet, bidrar til at dere får best mulige økonomiske betingelser. Det er en vesentlig forskjell, framholder Lenvik.

Forskjellsbehandling krever saklig grunn

I Samvirkelovens paragraf 17 heter det: «Et samvirkeforetak skal behandle alle

Dette betyr samvirke for eierne

• SIKKERHET FOR LEVERING

– For en bonde som har investert alt hun eier og har i sin produksjon, er leveringssikkerhet helt avgjørende. Slik er samvirke en kollektiv forsikringsordning. Vi kan sammenligne med vaksinering. Hvis for mange dropper forsikringen det er å vaksinere seg, har vi et problem. De som velger å kjøpe av eller levere til andre enn samvirke, er fullstendig klar over at de kan gjøre det fordi samvirke ligger i bunnen. Men den dagen for få bønder velger samvirke, har samtlige et kjempestort problem.

• GOD PRIS

– Prisen settes ikke for å maksimere avkastningen, men ut fra hva som tjener eierne. I dagens bilmarked ser vi at leverandørene innfører mye lengre leveringsfrister og skrur opp prisene. Med samvirke har vi en aktør som sørger for at dette ikke skjer og at konkurrentene ikke kan utnytte situasjonen. Men det er vanskelig for samvirke å være prisleder. Det vil alltid være andre aktører som kan overby utvalgte produsenter.

• ANDEL AV OVERSKUDDET

– Dette er ikke hovedpoenget med samvirke, men en veldig positiv bieffekt. Når du handler med Felleskjøpet, får du en del av overskuddet. Et godt drevet samvirkeselskap genererer overskudd. Etter at årsmøtet har bestemt hvordan mye av dette som skal investeres i videre utvikling, vil det overskytende gå til bøndene som etterbetaling. I et aksjeselskap blir overskuddet fordelt mellom aksjonærene og kan bli tatt ut av sektoren.

• FELLESOPPGAVER

– Den mest typiske fellesoppgaven er markedsregulering som er hjemlet i Omsetningsloven. Det kan også være andre oppgaver, som produsentregister og helse og kvalitetskontroller. Fellesoppgaver medfører kostnader, og det er viktig med et godt medlemsdemokrati som drøfter omfanget av dem.

• LANGSIKTIG NÆRING

– Bønder investerer med langt tidsperspektiv. Det samme gjør samvirke. Man vet at man har en avtaker og partner med like lang tidshorisont som en selv. Kapitalen er dessuten uavhengig av enkelteiere. Om en bonde bestemmer seg for å slutte, vil det hun har vært med på å bygge opp i Felleskjøpet, bli i Felleskjøpet. Dette er en kollektiv forsikring og et gode for eierne som er igjen.

• NASJONALT EIERSKAP

– Samvirkeforetakene er garantister for nasjonalt eierskap. En av de tre dagligvarekjedene kan for eksempel bli solgt til en utenlandsk eier med vertikalt integrert industri. Vi ser nå at franske Carrefour, verdens nest største dagligvarekjede, kommer inn i Norge gjennom innkjøpssamarbeid med COOP. Foreløpig sier de at samarbeidet omfatter tørrvarer, men en kan tenke seg at dette utvides til fryste og bearbeidede varer, som for eksempel egne merkevarer som ikke konkurrerer i forhold til opprinnelsesland. Dette viser hvor viktig det er å ha norsk eierskap i næringsmiddelindustrien som tar et langsiktig ansvar for avsetning for norske produkter.

medlemmer likt. Forskjellsbehandling krever saklig grunn.» – Dette er en beskyttelse så ikke et flertall av medlemmene kan diskriminere et mindretall. Men paragrafen må leses i 2021kontekst, hvor konkurrentene kan oppføre seg som spekkhoggere og ta de mest lønnsomme kundene og leverandørene. Da kan samvirke sitte igjen med redusert konkurransekraft og færre å dele kostnadene på. Dette vil kunne ramme de små og mellomstore brukene sterkest, sier Lenvik.

Frykter utkonkurrerte samvirker

– Eierne og styret må sammen med administrasjonen vurdere hva som er foretakets beste. Foretakets beste må ligge til grunn for forskjellsbehandling. Hvis vi ikke løfter denne diskusjonen, vil vi sitte igjen med et utkonkurrert samvirke. Man behøvde kanskje ikke være så opptatt av dette på 1980 og 1990tallet. Men når man nå har store konkurrenter med utenlandsk kapital i bakgrunnen, må man tenke annerledes. En forskjellsbehandling som er begrunnet i hva som er nødvendig for selskapets beste, bryter ikke med samvirkeprinsippene, fastslår Lenvik. Da han snakket til alle Felleskjøpets tillitsvalgte under deres samling i forkant av Agroteknikk, understreket Lenvik at dette pålegger bøndene et stort ansvar som eiere. – Dette er ingen koseklubb. Felleskjøpet er et konsern med 18 milliarder i omsetning. I de store landbrukssamvirkene handler det om å forvalte et eierskap til en av de største industrigrenene i Norge, poengterte han.

Demokrati

En av hovedforskjellene mellom samvirke og andre organisasjonsformer, som for eksempel et aksjeselskap, er at det er en demokratisk organisering der hvert medlem har én stemme. NLsjefen viser til at driften av et samvirkeforetak skal bestemmes på demokratisk vis. – Vi må hele tiden spørre oss hvordan demokratiet fungerer og hvordan vi kan ha gode prosesser internt for å ivareta dette. Det er gode og transparente demokratiske prosesser som gir legitimitet når man må ta vanskelige beslutninger, som å legge ned anlegg eller innføre ulike betingelser. Debatten på sosiale medier har en tendens til å være en kontinuerlig generaldebatt om styre og stell. Det gjør ikke administrasjonen og selskapet bedre. Den demokratiske debatten bør tas i fora der den hører hjemme, sier Lenvik.

«Ledelsen i samvirkeselskapene står overfor nye og tøffe avgjørelser for å ta vare på selskapene.»

Gaute Lenvik

Direktør i Norsk Landbrukssamvirke