FFI-fokus 2013, Nr. 2

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

Nr. 02

Des 2013

02/2013

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip av Wenche Gerhardsen, Forsvarets forskningsinstitutt

Forskningsskipet M/S H.U. Sverdrup II bærer på mye avansert utstyr som åpner for mer kunnskap om vårt maritime miljø. Et tokt med henne gir både svar og nye spørsmål.

Et stykke ute i Tromsøsundet ligger et skip med sitt eget laboratorium og forskerteam om bord. Det er på ett av mange årlige tokt. Denne gangen skal forskerne om bord finne ut hvordan et autonomt undervannsfartøy (AUV) oppfører seg med minimalt av menneskelig innblanding. Andre tokt kan ta utgangspunkt i helt andre forskningsfelt.

- Vi er sikre på at noe kommer til å gå feil i dag. Slik er dette et litt spesielt tokt, sier FFI-forsker Thomas Røbekk Krogstad.

Kartlegger havbunnen

AUV-en HUGIN er god til å finne miner og blir mye brukt nettopp til det formålet. Sjøforsvaret har i 2013 en HUGIN og planlegger å anskaffe tre nye i løpet av de neste to årene. Hvordan HUGIN oppfører seg under vann, ligger lagret i hukommelsen dens.

2

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

Røbekk Krogstad har programmert inn en toktplan i autonomisystemet HUGIN Autonomy Layer (HAL). HAL åpner for at HUGIN selv kan bestemme hvordan den legger kjøreruten sin, og for at den kan ta avgjørelser basert på det den ser på havbunnen. HUGIN skal selv se om en gjenstand er en mine eller et bildekk, og bestemme seg for om den ønsker å se nærmere på den mulige minen med kameraet sitt.

Toktet med FFIs egen HUGIN, kalt HUGIN HUS, foregår med MS H.U. Sverdrup II, som er FFIs forskningsskip. Skipet har hatt en omfattende toktvirksomhet siden hun ble sjøsatt i 1990. Hovedsakelig har hun blitt benyttet til å kartlegge havbunn for FFIs forskningsprosjekter og Forsvaret, i samarbeid med andre forskningsmiljøer, Kartverket og Forsvaret.

H.U. Sverdrup II bruker anslagsvis 250

toktdøgn per år for Forsvaret og 50 døgn for sivile tokt.

Havbunnskartlegging er viktig for flere enn sjøfarende som vil unngå å gå på grunn. FFI har gjort havbunnskartlegging i mange år, først og fremst fordi Sjøforsvaret ønsker mer detaljerte data om havbunnen enn de vanlige sjøkartene viser. Havbunnens form har stor innvirkning blant annet på sonarforhold. Ved å kjenne dybden og formen på havbunnen kan Forsvaret oppnå fordeler ved operasjoner under vann med ubåt og når de leter etter miner og ubåter. Dette har Forsvaret, men også det sivile samfunnet nytte av.

Forskere kan få verdifull informasjon om leveforhold for planter og sjødyr, og de får innsikt i de geologiske prosessene som skaper nytt land. Dybdedataene fra forskningstoktene inngår i den nasjonale dybdedatabasen som Kartverket forvalter.

02/2013

FAKTA

Harald Ulrik Sverdrup

 Overingeniør Sjur Linnestad sørger for at HUGIN HUS kommer seg vel ned i vannet fra containeren den står i på forskningsskipet.

Foto: FFI

Levde fra 1888 til 1957. Norsk oseanograf og meteorolog, professor i geofysikk, internasjonalt anerkjent som en ledende forsker innenfor havforskning. Ledet de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens Maud-ekspedisjon 1917-25. Ble i 1948 den første lederen av Norsk Polarinstitutt.

02/2013

FAKTA

FAKTA

HUGINs historie

HUGIN HUS

FFI begynte allerede i 1991 å arbeide med autonome undervannsfarkoster (AUV).

Den første AUV-en som da ble laget, gjennomførte i 1993 en demonstrasjonskjøring over en strekning på 100 nautiske mil i Skagerrak.

Senere startet FFI et samarbeid med daværende Simrad (nå Kongsberg Maritime) og Statoil om utvikling av AUVer for sjøbunnskartlegging i oljeindustrien. I 1995-1998 resulterte det i utviklingen av de første prototypene av HUGIN-systemet.

Samarbeidet med Kongsberg Maritime har etter hvert medført en betydelig kommersiell virksomhet, spesielt innenfor kartleggingssektoren, hvor HUGIN-teknologien nå er markedsledende. Den kommersielle delen av HUGIN-aktivitetene styres av Kongsberg Maritime.

Som del av ønsket om å styrke aktiviteten i Nordområdene, fikk FFI i 2007 en bevilgning fra Forsvarsdepartementet for å anskaffe en egen vitenskapelig HUGINfarkost til sivil og militær forskning. Den ble anskaffet i 2008 med støtte fra Havforskningsinstituttet og Kongsberg Maritime. Senere ble det etablert et partnerskap som også inkluderer UiB og NTNU som støtter driften av HUGIN HUS innen marin forskning.

HUGIN HUS er en AUV i «HUGIN 1000-klassen». Den kan gå ned til en maksimal dybde på 3000 m og er designet mest mulig modulært, slik at farkostens sensorkonfigurasjon relativt enkelt kan endres og slik gjennomføre mange ulike oppgaver. Den har to større kuleformede metallrom inni seg, en forut og en akterut, som inneholder alle standardsensorer for bevegelse og styringsmekanismer, og all nyttelast. HUGIN HUS kan også forlenges ved å sette inn dedikerte sensormoduler.

HUGIN HUS har fire mottakerantenner (to på hver side), slik at den kan ta høyoppløselige bilder og samtidig kartlegge høyden på det den tar bilder av. Vanligvis ligger dekningen til HUGIN på et par kvadratnautiske mil i timen.

FAKTA

Syntetisk Aperture Sonar (SAS) Sonar er nyttig til mange slags formål, blant annet til å finne sjøminer, kartlegge ressurser under vann, finne kulturminner, og overvåke marint liv.

For å få klare sonarbilder benyttes svært avansert signalbehandling utviklet av FFI. Med Syntetisk Aperture Sonar (SAS) kan forskere oppdage små og store objekter på lang avstand under vann. Dette SAS-bildet viser den norske tankeren Holmengraa, som sank utenfor Horten under andre verdenskrig. Fargene indikerer dybden den ligger på, og det grønne mønsteret er en fiskestim. Data: Kongsberg Maritime

4

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

02/2013

 FFI-forsker og teknisk kybernetiker Thomas Røbekk Krogstad jobber med autonomisystemet HUGIN Autonomy Layer. Han følger med på hva FFIs AUV HUGIN HUS gjør under vann inne fra forskningsskipets laboratorium. FFI-forsker og toktleder Petter Lågstad (til høyre) følger med. Foto: FFI

Forsvaret trenger informasjon om operasjonsområdet i forkant av skarpe operasjoner og under nasjonale og internasjonale øvelser. Informasjonen må formidles til de operative raskt. Natos betegnelse på slik datainnsamling er Rapid Environmental Assessment (REA). FFI samarbeider med Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring (KNM Tordenskjold) om å samle inn slik informasjon og presentere den som elektroniske kart og papirkart. De operative får kartene før øvelser eller skarpe operasjoner. Kartene kan vise blant annet detaljert hydrografi, skytefelt, kystlinjer og territorialgrenser, fiskeoppdrettsanlegg, bunntyper og strandforhold.

FFIs innsamling av havbunnsdata har gitt universitets- og forskningsmiljøer muligheter til å få ny kunnskap om havbunnen langs norskekysten. Maringeologer fra Norges geologiske undersøkelser (NGU) har brukt FFIs data til å studere utbredelsen av korallrev i norske farvann.

Studier av havbunnenes form, sammen med seismiske data, har gitt ny kunnskap om isens bevegelse under istidene.

Dette samarbeidet er også til fordel for fagmiljøer som drar nytte av den maringeologiske kunnskapen til NGU. FFI har dessuten vært en stor bidragsyter til MAREANO-prosjektet, som skal framskaffe og formidle kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning.

Nye metoder for flere fag

M/S H.U. Sverdrup II brukes imidlertid til langt mer på forskningsfronten enn å kartlegge norske farvann.

- Vi har drevet med planktontelling for Universitetet i Tromsø og vi har vært i Trondheimsfjorden med NTNU der vi kartla skipsvrak og korallrev, forteller Helge Jubskås, elektronikkingeniør ved FFI, som har vært med på flere tokt enn de fleste.

Ved å bruke en AUV i marinbiologisk forskning, introduserer forskerne en avansert metodologi som potensielt kan ta opp nye vitenskapelige spørsmål i dypvannshabitater. Dette gjorde FFI i samarbeid med Universitetet i Tromsø i 2009 da H.U. Sverdrup reiste ut til dype, kalde

farvann utenfor norskekysten for å telle dyreplankton. Vanligvis gjøres dette med en optisk laser planktonteller (LOPC) som senkes ned fra forskningsbåten. Forskerne på dette toktet ville prøve noe nytt. De monterte planktontelleren i HUGIN HUS. Resultatet ble betydelig bedre prøver fra planktonregistreringen, med høyoppløselige fysiske og biologiske data, som ble overført i sann tid fra AUV-en til forskningsskipet, der forskerne hadde sitt laboratorium.

Kulturminner under vann

Også marinarkeologer har nytt godt av AUV-er med sonar som ser de gamle, nedsunkne vrakene langt der nede. Spesielt har en teknikk som kalles syntetisk aperture sonar (SAS), utviklet av FFI og Kongsberg Maritime, vist seg å være perfekt til arkeologiske formål.

Prinsippet for SAS er å konstruere en stor antenne ved å sette sammen flere sonarpulser fra en liten antenne som flyttes langs en bane. Store antenner gir skarpere bilder og mer detaljrikdom, med svært nøyaktig plassering. Forskere kan

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

5

Parhestene H.U. Sverdrup II og HUGIN HUS er ofte ute på tokt sammen. Her er AUV-en i ferd med å dykke ned i Tromsøsundet. Foto: FFI

6

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

Havgüende forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

7

02/2013

lage sonarbilder med noen centimeters oppløsning som gjør det mulig å finne små og store objekter på avstander opp mot 200 meter. For å få klare bilder benytter denne sonarmetoden svært avansert signalbehandling utviklet av FFI. SAS er hovedsensoren når HUGIN skal gjøre minejaktoperasjoner, der oppgaven er å finne mineliknende objekter på havbunnen, men benyttes også til å karakterisere sjøbunnen og lete etter vrak, slik som under det arkeologiske toktet i Trondheimsfjorden.

Enda flere fagfelt enn oseanografer, marinarkeologer og marinbiologer prøver ut HUGIN HUS til sine særegne forskningsfelt. AUV-en har også en bunnpenetrerende sonar som kan se forskjell på de små lagene øverst i havbunnen, som seismikken ikke kan. Det er geologene interesserte i.

- Den får resultater vi før bare kunne drømme om. Det er veldig moro å drive forskning med den, mener Jubskås.

Gjennom de siste tjue årene har FFI bidratt til at norsk industri har kunnet utvikle noen av verdens beste AUV-er. Noen områder som FFI har bidratt betydelig til i tillegg til SAS, er energikilder som gir opp til 75 timer med operativ drift av en AUV, integrert navigasjonssystem og automatisert dataanalyse av sensordata.

Hva ser vi der nede?

Når nyttelasten er på plass og AUV-en er klar, åpner forskerne en luke i HUGINs container akterut og slipper farkosten langsomt ut i sjøen. Den kjører et lite stykke parallelt med skipet før den vipper nesa nedover og forsvinner.

Der nede begynner den en tur som går i et gressklippermønster. Fram og tilbake, fram og tilbake. Slik passerer sonaren det som er der nede med overlappende god margin, og tar bilder av en havbunn full av arr etter trålere, som den sender rett tilbake til forskerne om bord på laben.

Ingenting av interesse så langt. Men vent litt, hva er det?

Fire klare prikker ligger på rett diagonal linje i skjermbildet. Forskerne beregner hva de kan være ut fra flere faktorer.

- Vi kan måle skyggen på objektet, såkalt akustisk skygge, som er svarte områder, der det ikke er noe akustisk energi. Hvis vi måler lengden på skyggen når vi vet

8

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

avstanden, vår egen flyvehøyde og høyden på havbunnen, kan vi estimere høyden på objektet. Formen på skyggen avgjør også noe. Et menneskeskapt objekt har ofte klare, rette vinkler på skyggen og reflektoren, forklarer FFI-forsker Petter Lågstad, som er toktleder i Tromsøsundet.

De fire prikkene var kjente, gamle bomber fra andre verdenskrig. Det hender at tolkninger av sonarbilder åpner for gale antagelser – som blir korrigert av det optiske kameraet som også er montert i HUGIN. - I fjor trodde vi at vi hadde funnet et krigsfly i Trondheimsfjorden, som det bare var ett av i hele verden. Det viste seg at det bare var en knaus. Men samtidig hadde vi kjørt over et handelsskip fra 1670-tallet, som ingen hadde lokalisert før, og da var alle like fornøyde, forteller Jubskås.

Kjemiske våpen i Skagerrak

Etter andre verdenskrig hadde NaziTyskland samlet 65 000 nettotonn med kjemiske stridsmidler. Mesteparten av den kjemiske ammunisjonen var sennepsgass, men også en del arsenholdige stridsmidler og nervestridsmidlet tabun.

De allierte bestemte at den beste metoden var å laste den kjemiske ammunisjonen på skip som så ble senket i havet, blant annet i Skagerrak.

I følge amerikanske og britiske rapporter ble det dumpet 168 000 bruttotonn med kjemisk ammunisjon i norske og svenske deler av Skagerrak. Ingen vet nøyaktig hvor mange skip som ble senket, men FFI-forskere kan dokumentere at fartøy ble senket nær Måseskär ved den svenske vestkysten og i et område 25 nautiske mil sørøst for Arendal hvor norske myndigheter tillot dumping av kjemisk ammunisjon. Anslagsvis mellom 13 og 45 skip med kjemisk ammunisjon ble senket i det norske dumpefeltet i Skagerrak, som ligger på 550-700 meters dyp. Den dumpede ammunisjonen var hovedsakelig flybomber, men også en del artillerigranater.

Tilstanden til disse skipene har vært usikker. FFI undersøkte første gang området i 1989 ved hjelp av sidesøkende sonar. En sidesøkende sonar taues etter et fartøy og sender ut en smal lydstråle mot havbunnen og ut til hver side. Signalene reflekteres som ekko fra havbunnen, fanges opp

og sendes til en datamaskin som tegner et bilde av havbunnen. 15 skipsvrak ble funnet på toktet i 1989. Konklusjonen fra studien var at det ville være farligere å heve eller flytte den kjemiske ammunisjonen enn å la den bli liggende. FFI vurderte da at forurensningsgraden var svært lokal og avgrenset til områdene på havbunnen hvor ammunisjonen ligger.

Det andre toktet til vrakene i Skagerrak ble foretatt i 2002, for å gjøre nye undersøkelser av fem vrak som ble studert i 1989, men denne gangen med en fjernstyrt undervannsbåt med videokamera. Generelt så forskerne ingen antydninger til at det marine livet rundt vrakene var påvirket, men ingen biologiske analyser ble gjort i 2002. De fant derimot fiskeredskaper etter trålfiske på vrakene. Fiskere som i andre havområder har fått sennepsgass i trålen, har opplevd å bli skadet når giften kommer opp på dekk. Den gangen konkluderte FFI at faren for spredning av kjemiske våpen var liten, for de dumpede stridsmidlene er betydelig tyngre enn vann. Likevel burde alle de senkede vrakene lokaliseres og bunnfiske forbys i det aktuelle området.

I 2009 dro H.U. Sverdrup II tilbake til Skagerrak, denne gang med HUGIN, på jakt etter enda mer gammel stridsgass.

De fant tjue vrak i det kartlagte området.

Av disse ble fjorten vrak funnet innenfor det erklærte dumpefeltet. Til sammenligning ble det kun funnet ti vrak i det samme området i 1989. Imidlertid var det ikke en del av toktet å gjøre en positiv identifisering av vrakene eller gjøre vurderinger av hvilken skipslast vrakene hadde. Vi vet derfor ikke hvilke av disse skipene som har kjemisk ammunisjon om bord utenom vrakene som ble undersøkt i 2002.

Potensialet for bioakkumulering av visse kjemiske stridsmidler i marine organismer har også gitt grunn til bekymring. Det har hittil vært utenfor operasjonenes oppdrag å vurdere vrakenes eller lastens tilstand eller vurdere om de kunne medføre noen miljørisiko. FFI-forskere skal derfor sannsynligvis tilbake til Skagerrak og fortsette leteaksjonen på krigens dumpeplass. Fortsatt gjenstår vrak som ikke er funnet. Med forskningsfartøyet H.U. Sverdrup II, den autonome undervannsfarkosten HUGIN og solid kompetanse innen kjemiske våpen, har FFI i dag alt som trengs for å kunne gjennomføre komplette kartleggingstokt for å lokalisere

02/2013

FAKTA

Overstyrmann Johan Brandvik er del av det faste mannskapet på forskningsskipet H.U. Sverdrup II. Her er skipet like utenfor Tromsø. Foto:FFI

Kartlegger havbunnen Utstyrt med tofrekvente GPS-mottakere, moderne bevegelsessensorer og lydhastighetsmålere, er H.U. Sverdrup II et moderne kartleggingsfartøy som leverer havbunnsdata med høy kvalitet.

H.U. Sverdrup II kan kartlegge sjøbunnen fra ca. 40 meters dyp og ned til ca. 2000 meter. Fartøyet er utstyrt med moderne flerstråle ekkolodd som kan ha to lydpulser i vannet samtidig, og samler inn 800 dybdepunkter for hvert par av lydpulser som blir sendt mot havbunnen.

I tillegg har den enkeltstråle ekkolodd med ulike frekvenser som kan si noe om egenskapene til de øvre sedimentene på bunnen, slik som hardhet og ruhet. Fartøyet har også en parametrisk sonar som blir brukt til å kartlegge de forskjellige lagene i den øverste delen av havbunnen.

I drift for FFI siden 1. juni 1990. Sertifisert for europeisk fart, og er i bruk hele året (bortsett fra juleferie og påskeferie).

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

9

02/2013

Spekkhoggere har vist seg å være mer sensitive for sonar-ping enn tidligere antatt. FFIs forskning på havets store pattedyr og små fisk har gjort at Forsvaret i dag har kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av sonar. Denne spekkhoggeren ble observert under toktet til Jan Mayen i 2013.

Foto: Eirik Grønningsæter/WildNature.no

FAKTA

Nøkken Forskningssjarken til FFI er 31 fot. Brukes mye for å teste utstyr og til å kartlegge grunnere vann. Godt utstyrt, med en A-bom som kan vippes ut bak, samt kran, vinsj, strømaggregat og navigasjonsutstyr.

Nøkken er FFIs forskningssjark. Foto: FFI

10

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

02/2013

dumpede vrak i det aktuelle området, og ta sediment- og vannprøver rundt vrakene.

Skorper og metangass

Selv om havbunnskartlegging for Forsvaret og søk etter gjenstander på havbunnen er de store oppgavene til forskningsskipet H.U. Sverdrup II, spinner mange andre aktiviteter ut av det.

Miljøkartlegging er en spennende bieffekt.

Ved enhver utbygging, spesielt i nordområdene, er utbyggerne nødt til å kartlegge biologisk mangfold, for å dokumentere at de forlater området i samme tilstand som da de kom. NGU og oljeselskapers forskningsavdelinger arrangerer slike tokt. De er med H.U. Sverdrup II og lærer om miljøet under vann og dokumenterer det. De ser blant annet på miljøet rundt gamle borehull. Som et resultat har de undersøkt utbredelsen av svamper, som det er mye av i Barentshavet. Men mest av alt ser de etter skorper i havbunnen.

Når metan siver opp, skjer en kjemisk reaksjon når gassen kommer i kontakt med sjøvann, som danner karbonatskorper i sand. Disse blir nesten som betong og danner flak i sanden. Ved å studere skorpene, kan forskerne tidsbestemme når store metanutbrudd skjedde. På denne måten kan vi vite at det rett etter siste istid skjedde mange metanutslipp.

- I områder der det bobler opp metangass, kjører vi med metandetektor i HUGIN for å detektere hvor boblene kommer fra. Vi har også tatt bilder av gassbobler.

Det er interessant å kartlegge slik gass fordi det kan gi indikasjoner på hvor det er reservoarer. Det er også viktig å kartlegge metangass fordi det er en skadelig klimagass. Ingen vet egentlig hvor mye metangass som siver opp gjennom havbunnen, forklarer Lågstad.

Sugekopp på hval

H.U. Sverdrup II har også vært ute på tokt etter hval. Ikke for å fange den, men for å merke den med en logger som kan fortelle noe om hvordan havets store pattedyr reagerer på militære sonarer.

Aktive sonarer sender ut kraftige lydpulser (ping) under vann. Norske fregatter (Nansenklassen) sender ut ping i frekvensområdet 1-8 kHz. Det er godt hørbart både for sel og hval, men ikke så hørbart for de fleste fiskearter. For å finne ut hva hvalene gjør når de kommer i nærheten av sonarping, skyter forskerne

en sensor på størrelse med en mobiltelefon på hvalen med et lufttrykksdrevet gevær, som fester seg på dyret med sugekopper. En sjokkdemper, som tar opp energi fra prosjektilet, sørger for at hvalen ikke skades. Etter 15-20 timer slipper sensoren taket og kan fiskes opp av forskerne, som finner den med radiosignal. Loggeren er da full av detaljerte data om hvalens atferd.

- Vi ventet jo at noe skulle gå galt – og det gjorde det heldigvis. Slik kan vi forbedre oss, sier Petter Lågstad.

FFI-forskere har sammen med et internasjonalt team med forskere fra sju nasjoner siden 2006 undersøkt hvordan slik sonar påvirker sjøpattedyr og fisk. Sommeren 2013 gikk toktet med H.U. Sverdrup II til Jan Mayen, der forskerne testet ut hvordan nebbhval reagerer på sonar. Denne hvalarten har blitt antatt å være sensitiv for menneskeskapte lyder. Konklusjonen til hvalprosjektet er klar: - Vi har gjort mye havgående forskning på sild, som har vist seg ikke å være så sensitive for sonar. Andre dyr, som spekkhoggere, har vist seg å være mer sensitive enn antatt. Vi har generert et kunnskapsgrunnlag som gjør at Forsvaret i dag har kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av sonar. Dette grunnlaget gjør at ulike nasjoner også er mer enige om hvordan de skal bruke sonar. Forsvaret viser også med denne forskningen at de tar miljøaspektet ved bruk av sonar på alvor, sier Petter Kvadsheim, FFI-forsker og leder for sonarprosjektet.

Resultatene vekker oppsikt også blant hvalfangere. Vågehval kan nemlig se ut til å være enda mer følsom enn spekkhoggeren. En annen hval som lar seg påvirke av sonar, er nebbhvalen. Den dykker ekstremt dypt til vanlig, men ved et forsøk med sonar sommeren 2013, dykket den helt ned til 2400 meter. Det er rekorddypt selv for nebbhval.

- Det kan se ut til at det egentlig er sonaren som skremmer dem så dypt, sier Kvadsheim.

Tilbake i Tromsøsundet har det blitt litt uro på laben. Den autonome undervannsfarkosten har plutselig tatt en uventet beslutning. Den kommer opp til overflaten før planlagt. Slik kan det gå når FFI tester ut et nytt kontrollsystem. I framtiden håper nemlig forskerne at de kan gjøre HUGIN så autonom at den selv vil klare å gjøre et søk på havbunnen med en enkelt kommando fra kontrollrommet.

Havgående forskning – Historier fra FFIs forskningsskip

11

Flere forskningsmiljøer ved FFI har bidratt til dette FFI-fokuset: Forskere som jobber med ubemannede systemer og autonomi, sonar og ekkolodd, giftstoffer fra gamle våpen, havets store pattedyr og marinbiologi på algenivå. De har til felles at de bruker forskningsskipet H.U. Sverdrup II til mange av sine aktiviteter.

FFIs forskningsmiljøer samarbeider seg imellom, og med andre forskningsinstitutter, forsvarsindustrien og Forsvaret. Det resulterer i mye spennende forskning til havs.

ARTIKKELFORFATTER WENCHE GERHARDSEN

Wenche Gerhardsen er forskningsjournalist og rådgiver ved FFI. Hun var med på et tokt med H.U. Sverdrup i Tromsøsundet i august 2013. Da ble autonomien til undervannsfarkosten HUGIN testet. Historien vi her kan lese, er delvis basert på toktet.

ANBEFALT VIDERE LESING

FFI KJELLER Postboks 25 2027 Kjeller Besøksadresse: Instituttveien 20 2007 Kjeller FFI HORTEN Postboks 115 3191 Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: 63 80 70 00 Telefaks: 63 80 71 15 Militær telefon: 505 70 00 www.ffi.no ‒ Forsidefoto: FFI Trykk: 07 Gruppen Opplag: 2000 Tekst, foto, data og design: FFI, Kongsberg Maritime, Eirik Grønningsæter/WildNature.no ISSN 1503-4399 FFI er medlem av Grønn stat.

FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir.

John Aa. Tørnes, Øyvind A. Voie, Marita Ljønes, Aase M. Opstad, Leif Haldor Bjerkeseth, Fatima Hussain: “Investigation and risk assessment of ships loaded with chemical ammunition scuttled in Skagerrak”, FFI/Rapport-2002/04951

Ijsselmuide, R. Dekeling: «Behavioural responses of cetaceans to naval sonar signals in Norwegian waters – the 3S-2012 cruise report», FFI-rapport 2012/02058

Carl Magne Hansen, Per Espen Hagen, Petter Lågstad, John Aasulf Tørnes: «Case Study: Skagerrak Wrecks and Measures to Reduce the Environmental Risk», Marine Technology Society Journal (2009) Volume 43, Number 4, 100-104

P. Kvadsheim, F.P. Lam, P. Miller, L. Doksæter F. Visser, L. Kleivane, S. van Ijsselmuide, F. Samarra, P. Wensveen, C. Curé, L. Hickmott, R. Dekeling: «Behavioural response studies of cetaceans to naval sonar signals in Norwegian waters - 3S-2011 cruise report», FFI rapport 2011/01289

S. Chand, T. Thorsnes, L. Rise, H. Brunstad, D. Stoddart, R. Bøe, P. Lågstad, T. Svolsbru: “Multiple episodes of fluid flow in the SW Barents Sea (Loppa High) evidenced by gas flares, pockmarks and gas hydrate accumulation”, Earth and Planetary Science Letters (2012), 305-314

Pedersen, Ole Petter; Gaardsted, Frank; Lågstad, Petter Arthur; Tande, Kurt Steinar: “On the use of the HUGIN 1000 HUS Autonomous Underwater Vehicle for high resolution zooplankton measurements”, Journal of operational oceanography (2010), Volum 3 (1), 17 – 25

Sanna Kuningas, Petter H. Kvadsheim, Frans-Peter A. Lam, and Patrick J. O. Miller: “Killer whale presence in relation to naval sonar activity and prey abundance in northern Norway”, ICES Journal of Marine Science (2013), September

Dag Tollefsenm Stan E. Dosso: “Geoacoustic inversion of noise from ships-of-opportunity with unknown position”, Canadian Acoustics (2008), vol.

36 No. 3, 178-179

P. Kvadsheim, F.P. Lam, P. Miller, P. Wensveen, F. Visser, LD. Sivle, L. Kleivane, C. Curé, P. Ensor, S. van

FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning ‒ alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon