FFI-fokus 2014, Nr. 1

FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

Nr. 01

Feb 2014

Er beredskapen mot kjemiske stridsmidler god nok?

01/2014

Bruk av kjemiske stridsmidler

– forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til av Pål Aas, forsker, FFI

Kjemiske stridsmidler utgjør en reell trussel både mot norske soldater i utlandet og mål i Norge. Bruken i Syria er en opprørende påminnelse. Er Norge i tilstrekkelig grad forberedt?

I løpet av 2013 kom det en rekke oppslag i nyhetsmedia med påstander om at kjemiske stridsmidler kan ha vært brukt mot sivilbefolkningen ved flere angrep ulike steder i Syria under den pågående borgerkrigen. FNs Generalsekretær besluttet med støtte fra FNs Sikkerhetsråd å etablerte en inspeksjonsgruppe for å klarlegge om disse påstandene medførte riktighet. Denne gruppen ble utnevnt 21. mars 2013 og var et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Det var imidlertid først etter angrepene mot sivilbefolkningen den 21. august 2013, etter sterkt press fra blant andre USA, Storbritannia og Frankrike, at inspektørene fikk tillatelse av myndighetene i Syria til å gjennomføre nødvendige inspeksjoner på ulike steder rundt Damaskus. Ved disse

2

angrepene ble svært mange mennesker, inkludert mange barn, skadet og drept.

Sivilbefolkningen og helsetjenesten var uforberedt på at slike våpen kunne bli brukt og skadeomfanget var derfor stort.

Den 16. september 2013 ble det lagt fram utvetydige bevis for at nervegassen sarin hadde vært brukt, men mandatet fra FN ga ingen mulighet for å kartlegge hvem som hadde brukt slike våpen. Dette er derfor fortsatt uklart.

Terrorangrep i Norge

Kan slike stridsmidler bli brukt i Norge?

Er førstelinjetjenestene som sykehus, brann- og redningsetaten, politi og sivilforsvar, tilstrekkelig forberedte og øvet på å kunne håndtere situasjoner der kjemiske stridsmidler eller svært giftige kjemikalier er brukt? Er beredskapen inklusive lagre med nødvendig utstyr og

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

medikamenter tilstrekkelige også utenfor de sentrale deler av Oslo? Kan et tilstrekkelig antall tilskadekomne håndteres?

For å kunne berolige befolkningen bør myndighetene kunne svare bekreftende på disse spørsmålene.

I 2011 ble det gjennomført to terrorangrep i Norge, ett i Oslo og ett i Buskerud, som resulterte i totalt 69 drepte og mange skadede. Disse angrepene ble gjennomført med konvensjonelle midler. Den norske gjerningsmannen har publisert et manifest på internettet som blant annet omtaler hvilke effekter som kan oppnås ved bruk av ulike typer kjemiske stridsmidler og andre kjemikalier som terrorvåpen.

Internasjonale analyser av manifestet, fra blant andre Federation of American Scientists i 2011, konkluderer med at det er teknologiske utfordringer i syntese og

01/2014

 I 2012 ble det gjennomført en øvelse ved FFIs høytoxlaboratorium, der scenarioet var et uhell med bruk av nervegass. Flere nødetater deltok.Foto: FFI

01/2014

effektiv spredning av slike stridsmidler som antagelig overstiger mange terroristers kunnskapsnivå - inkludert den norske terroristen, men at dette er en trussel som absolutt bør tas alvorlig. I rapporten fra 22. juli kommisjonen ble det konkludert med at ”viktige deler av myndighetenes beredskap og evne til krisehåndtering var ikke god nok”.

Forsvarsminister Grete Faremo uttalte den 23. august 2011 på Forsvarets høgskole at trusselen fra ABC-våpen er en utfordring. Dette understreker betydningen av at sikkerhetsarbeidet må tas på største alvor også i Norge og aktualiserer en gjennomgang på alle nivåer av beredskapen mot slike hendelser.

Det er utarbeidet en stortingsmelding om ”Samfunnssikkerhet – St. melding 29 (20112012)” og en rapport om ”Terrorberedskap – St. melding 21 (2012-2013)” på bakgrunn av mangler i beredskapsarbeidet i Norge.

Med disse to stortingsmeldingene la regjeringen fram nye viktige tiltak for samfunnssikkerhet og beredskap og en overordnet strategi for dette arbeidet framover.

Hva er kjemiske våpen?

Kjemiske våpen defineres sammen med biologiske og kjernefysiske våpen som masseødeleggelsesvåpen ut i fra deres evne til å drepe og lemleste mennesker.

Kjemiske våpen er definert i de to viktige nedrustningsavtaler på dette feltet; Genève-protokollen av 1925 og Kjemivåpenkonvensjonen som trådte i kraft i 1997. Disse våpnene er definert som giftige kjemikalier, deres utgangsstoffer, ladninger og komponenter, samt utstyr som benyttes i forbindelse med bruk av slike ladninger. Giftige kjemikalier kan være et hvert kjemikalium som forårsaker død, midlertidig uførhet eller varig skade på mennesker eller dyr og en rekke spesielle kjemikalier som er definert i Kjemivåpenkonvensjonen.

De klassiske kjemiske og biologiske våpen utgjør ytterpunktene i et spektrum av aktuelle trusselstoffer hvor misbruk av legemidler og insektdrepende midler, naturlig forekommende toksiner, signalstoffer i nervesystemet hos mennesker og dyr og genetisk endrede biologiske trusselstoffer utgjør dette spekteret (Figur 1). Ved å bruke nye kjemiske syntese- og produksjonsmetoder og bioteknologiske metoder kan mer potente giftstoffer og virkningsfulle forbindelser i tillegg til klassiske våpen produseres på nye måter

4

både rimeligere, enklere og i større kvanta enn tidligere.

Hva er kjemiske stridsmidler?

Kjemiske stridsmidler er de giftige kjemikaliene som fylles i ulike typer våpenbærere, slik som bomber, raketter, granater, miner samt små og store missiler, og som til sammen utgjør et kjemisk våpen. Av de klassiske kjemiske stridsmidlene som er kjent fra tidligere bruk er det først og fremst nervegassene som er kjent ved at de er svært giftige (Tabell 1). Nervegassene virker ved å blokkere impulsoverføringen i nervesystemet og dette medfører blant annet at funksjonen til nervecellene i hjernen hemmes og at muskulaturen hos de forgiftede personene trekker seg kraftig sammen i kramper. Bare noen milligram er nok til å ta livet av mennesker. Bruk av slike våpen vil ikke oppdages umiddelbart siden nervegasser verken kan sees eller luktes. Symptomene på forgiftning og død inntrer derimot raskt hvis ikke adekvat medisinsk behandling gis umiddelbart.

Nervegasser og sennepsgass er væske ved vanlig romtemperatur. Virkningen får de som oftest ved at de fordamper – derfor betegnelsen "gass".

Hudstridsmidler som sennepsgass derimot lukter som sennep eller hvitløk og virker ikke så raskt som nervegasser og skader i hovedsak lunger, øyne og hud. Vi er likevel ikke klar over at vi er forgiftet før flere timer etter eksponering for sennepsgass og da er det for sent å hindre skader. Ved sterk forgiftning kan vi få så store skader at vi ikke overlever en slik eksponering.

Psykokjemiske stridsmidler ble også utviklet i enkelte land etter Den andre verdenskrig. Dette er stridsmidler som er stridsnedsettende og som påvirker nervesystemet og endrer virkelighetsoppfatningen til de som er forgiftet. Tåregasser derimot er svært lite giftige og sikre i bruk når disse brukes etter forskriftene. Disse framkaller svie i blant annet øyne, nese og svelg og er tillatt brukt ved opprørskontroll, men ikke som en krigføringsmetode.

Historikk

Det var under Den første verdenskrig at kjemiske våpen ble brukt i stor skala første gang. Både Tyskland og de allierte benyttet klor, fosgen, sennepsgass og tåregassliknende stoffer. Omkring 1.3 millioner mennesker ble skadet og 100 000 personer døde akutt etter bruk av disse våpnene. Halvparten av de eksponerte og

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

skadede personene var russere. I tiden fram til Den andre verdenskrig ble det benyttet kjemiske våpen i enkelte bilaterale konflikter, særlig i Afrika.

Under Den andre verdenskrig ble det derimot, til tross for at Tyskland hadde utviklet nervegasser, ikke brukt kjemiske våpen i Europa. I senere tid (1980-tallet) ble det vist at Irak brukte kjemiske våpen, både mot Iran og mot kurderne nord i Irak.

Det har i tillegg vært en rekke påstander om bruk av slike våpen i internasjonale konflikter under ”Den kalde krigen” uten at dette er blitt bekreftet.

Nervegass brukt som terrorvåpen ble vist i Japan i 1994 og 1995 av sekten AumShinrikyo. Det mest kjente angrepet var mot undergrunnsbanen i Tokyo, der tolv personer ble drept og mange skadet. Årsaken til at antall døde og skadede var lavt, er det faktum at terroristene ikke behersket teknologi for effektiv spredning av nervegass.

Internasjonale nedrustningsavtaler

Genève-protokollen av 1925 setter et forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen. Kjemivåpenkonvensjonen av 1997 er en svært omfattende nedrustningsavtale som også inneholder en omfattende verifikasjonsprotokoll som gjør at forbudet mot utvikling, produksjon og lagring av kjemiske våpen til enhver tid kan overvåkes fra kontrollorganet OPCW i Haag i Nederland.

Ultimo 2013 er det 190 land som har tiltrådt Kjemivåpenkonvensjonen etter at Syria i september 2013 godtok å overlevere alle sine kjemiske våpen for destruksjon, men det er fortsatt noen land i Midtøsten (Israel og Egypt), i Asia (Nord-Korea og Myanmar) og i Afrika (Sør-Sudan og Angola) som ikke er medlemmer av Kjemivåpenkonvensjonen og disse landene er dermed ikke underlagt internasjonal kontroll.

Kjemivåpenkonvensjonen er derfor den mest omfattende og vellykkede nedrustningsavtalen som noen gang er etablert.

Det pågår møter hvert år ved FN i Genève for å søke å utvikle kontrollordninger også for biologiske våpen slik at overholdelse av Biologivåpenkonvensjonen, som trådte i kraft i 1975 blir verifiserbar selv om dette har vist seg svært vanskelig å få på plass.

Dagens bilde – utbredelse

Russland, USA og Libya, som alle har

01/2014

FAKTA

FFI - nasjonalt kompetansesenter FFI er det eneste forskningsinstituttet i Norge med en samlet kompetanse på alle nødvendige forsknings- og utviklingsområder for effektiv nasjonal totalbeskyttelse mot virkning av kjemiske stridsmidler.

FFI har gjennom sitt mangeårige arbeid med å utvikle fysiske og medisinske motmidler mot kjemiske våpen opparbeidet en samlet kompetanse på en rekke viktige områder: Vernedrakter, vernemasker, personlige og kollektive detektorer, identifikasjons- og analysemetoder for påvisning av kjemiske stridsmidler, trusselforståelse, kunnskap om giftighet, virkning på mennesker og medisinske mottiltak, og effektiv dekontaminering av forurenset utstyr, forurensede områder og personer mm. FFI er det nasjonale laboratorium for analyse av kjemiske stridsmidler og bistår i analyse av giftige industrikjemikalier.

Denne kompetansen har satt FFI i stand til å styrke Forsvarets evne til å hindre bruk og effekter av slike våpen ved at Norge kontinuerlig har anskaffet effektive mottiltak, og ved at instituttet har bidratt til å styrke utdanning på dette feltet i Norge – både hos militært personell og innenfor sivil sektor, inkludert helseforetakene.

Samarbeidsavtaler FFI har etablert en samarbeidsavtale med NBC-senteret ved Oslo Universitets-sykehus, Ullevål, som fremmer forskningssamarbeid og gjør at FFIs kunnskap raskere tilflyter det kliniske miljøet i Norge. NBC-senteret er det nasjonale kompetansesenter for medisinsk behandling av personer med skader etter eksponering for kjemiske, biologiske og radiologiske trusselstoffer og ble etablert i 2006.

Tilsvarende har FFI høsten 2013 etablert en samarbeidsavtale med Oslo Brann- og Redningsetat (OBRE), som blant annet går ut på at FFI gir faglig bistand til OBRE ved hendelser hvor kjemiske, biologiske eller radiologiske trusselstoffer er involvert, og bistand under øvelser. Bakgrunnen for samarbeidet er gassutslippet ved Mathallen i Oslo i april 2013, der FFI bisto for å oppklare årsaken til forurensningen.

KLASSISKE C-STRIDSMIDLER Nervegasser Sennepsgasser Cyanid

NYE MULIGE TRUSLER Industrikjemikalier - Farmaka - Insektsmidler

BIOREGULATORER Peptider og proteiner

TOKSINER Saxitoksin Botulinum toksin Ricin

GENETISK ENDREDE B-STRIDSMIDLER Modifiserte bakterier og virus

KLASSISKE B-STRIDSMIDLER Bakterier Virus Rikettsier

 Figur 1. Spektrum av ulike typer trusselstoffer fra kjemiske til biologiske stridsmidler.

KJEMISK FORBINDELSE

DØDELIG DOSE PÅ HUD

DØDELIG DOSE VED INHALASJON

100 - 500 mg

50 – 100 mg min/m3

50 - 300 mg

25 – 50 mg min/m3

200 - 1000 mg

100 – 200 mg min/m3

Sennepsgass

7 000 mg

1 500 mg min/m3

Cyanid

7 000 mg

2 500 mg min/m3

Klorgass

-

60 000 mg min/m3

Ammoniakkgass

-

60 000 mg min/m3

Nervegasser - Sarin - Soman - Tabun

 Tabell 1. Oversikt over giftighet til noen kjemiske stridsmidler og industrigasser.

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

5

01/2014

01/2014

 FFI-forsker Bjørn Pedersen spilte at han ble ble eksponert for nervegass under øvelsen i 2012. Her får han hjelp av FFI-forsker og lege Reidar Yngvar Gundersen. Foto: FFI

FAKTA 1. CBRN= Chemical, Biological, Radiological, Nuclear.

Denne betegnelsen brukes nå også på norsk, og har erstattet den tidligere norske betegnelsen "ABC".

7. Eksponering for nervegass i fordampet form (gass) er det mest sannsynlige eksponeringsscenario ved bruk mot militære og sivile.

2. Kjemiske stridsmidler omfatter blant annet nervegasser, hudgasser som sennepsgass, blodgasser som cyanid, lungegasser som fosgen og klor, og en rekke naturige giftstoffer (toksiner).

8. Dødsfall etter nervegasseksponering skyldes kvelning pga sammentrekning av luftveiene, produksjon av slim som blokkerer luftveiene, væske i lungene, hemming av respirasjonssenteret i hjernen og hemming av muskulatur.

3. Nervegassene er blant de giftigste kjemiske stridsmidlene.

4. De klassiske nervegassene er tabun, sarin, soman, cyclosarin og VX. 5. Nervegassene er væsker, men fordamper til gass ved romtemperatur.

6. Nervegassene resulterer i en livstruende krise ved at de hemmer enzymer i nervesystemet.

9. Utvikling av symptomer etter nervegasseksponering i væskeform på hud tar lenger tid enn ved inhalasjon.

10. Det er tre prinsipper for medisinsk behandling ved nervegassforgiftning: Rensing av person, støttebehandling – særlig respirasjon, og injeksjon av flere medisinske motmidler.

FAKTA

FAKTA

Diagnostikk ved nervegassforgiftning

Medisinsk behandling ved nervegassforgiftning

Diagnostikk ved nervegasseksponering kan skje ved en klinisk undersøkelse, ved laboratorieanalyser eller ved å prøve ulike legemidler.

Det sikreste tegn på alvorlig forgiftning vil være kraftig utskillelse av slim i luftveiene som fører til lungeødem.

Analyse av ulike enzymer som hemmes av nervegasser er mulig ved hjelp av laboratorieanalyser ved FFI eller ved bruk av automatiske analyser på skadested eller i sykehusene. Det er i 2013 utviklet analyseutstyr (Figur 3) som raskt kan gi svar på om en person er nervegassforgiftet (Securetec Detektionssysteme AG, Tyskland). Slikt analyseutstyr gir mulighet for rask og målrettet behandling og bør vurderes for anskaffelse ved akuttmedisinske enheter og av Forsvaret for bruk i sanitet.

Nervegass spres som en gass eller i væskeform i mer eller mindre ren form. Opptak i kroppen skjer via inhalasjon, hudabsorpsjon eller via mat og drikke. Nervegasser er blant de giftigste stoffer vi kjenner og virker ved å hemme enzymet acetylcholinesterase som bryter ned acetylkolin i bestemte nerveforbindelser.

Symptomer og tegn på forgiftning utvikles i løpet av sekunder til minutter og død kan inntre i løpet av minutter uten medisinsk behandling. Små pupiller, pusteproblemer og økt spyttutskillelse er tidlige tegn på nervegassforgiftning.

Symptomene og utvikling av kramper i muskulatur vil kunne vare over lang tid ved eksponering for plantevernmidler som ligner på nervegassene. Dette skyldes bl.a. både inntak av store doser ved for eksempel selvmord.

For fullstendig beskrivelse av medisinske symptomer og behandling ved nervegassforgiftning refereres til Aas og Jacobsen (2005) og Håndbok i NBC-medisin (2008).

 Figur 3: Analyseutstyr for måling av enzymaktivitet fra Securetec Detektions-Systeme AG, Tyskland. Utstyret kan raskt fastslå om en person er nervegassforgiftet ved en enkel blodanalyse.

Foto: Securetec AG  Figur 2: Autoinjektorer i bruk i Forsvaret og ved OUS, Ullevål sykehus. Foto: FFI

8

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

tiltrådt Kjemivåpenkonvensjonen, er blant de land som har deklarert gamle lagre av kjemiske våpen. Disse landene arbeider med å destruere sine gjenværende lagre og produksjonsanlegg. Det er relativt enkel teknologi som brukes for å utvikle og produsere kjemiske stoffer som kan brukes som effektive våpen.

Derimot er det mer krevende å utvikle og produsere kjemikalier med høy renhet og giftighet.

Dette kan gjøres ved å bruke de elektroniske instrumenter Forsvaret i dag har, som for eksempel ved bruk av Lightweight Chemical Detector (LCD), som detekterer flere av de vanligste stridsmidlene, eller ved å benytte enkle manuelle metoder utviklet for deteksjon av sennepsgass og som gir svar i løpet av få minutter (Figur 4 neste side).

Videre er det ressurskrevende å utvikle nødvendige effektive leveringsmidler for å spre slike masseødeleggelsesvåpen.

Siden mange av de aktuelle teknologiene er kommersielt tilgjengelig internasjonalt er det viktig at slik teknologi er under streng internasjonal kontroll. Ett eksempel på kontrollordninger for kjemikalier og leveringsmidler er den som utøves av Australia-gruppen, som er en gruppe av land, etablert i 1985, som arbeider for å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen gjennom overvåking og kontroll av teknologier som kreves for å produsere disse.

Personer med akuttskader etter eksponering for nervegass må under medisinsk behandling så raskt som mulig. Det er utviklet medikamenter for medisinsk beskyttelse og behandling som er forholdsvis effektive mot enkelte nervegasser ved rask anvendelse (Figur 2). Medikamentene må derfor alltid være tilgjengelige for bruk på et skadested og militære mannskaper er derfor utstyrt med autoinjektorer for rask intramuskulær administrasjon. Ved sivile hendelser må slike medikamenter være tilgjengelige i akuttberedskap både for bruk av innsatspersonell på skadested og for bruk i akuttmottakene på sykehusene.

Medikamentene vil kunne øke muligheten for overlevelse og redusere skadene på nervesystemet etter eksponering.

Medisinsk beskyttelse

Virkning av kjemiske stridsmidler på mennesker og medisinsk behandling av skader etter eksponering for slike stoffer avhenger av type stridsmiddel, giftighet, konsentrasjon/mengde, varighet av eksponering, om stoffet er gass eller væske, hvordan stoffet er kommet inn i kroppen og helsetilstanden og alder til de eksponerte personene.

Mot en rekke av de kjemiske stridsmidlene, som for eksempel sennepsgass, finnes ikke spesifikke medisinske motmidler, men kun generelle behandlingsmåter som ved forgiftning med andre kjemiske stoffer – frisk luft, rense med vann og symptomatisk behandling. Selv etter snart 100 år med medisinsk forskning er vi ikke kommet fram til motmidler mot sennepsgass.

Ved cyanidforgiftning finnes det medikamenter som raskt må administreres etter en forgiftning. Tilsvarende er det medikamenter tilgjengelig som kan benyttes i akuttmedisinsk behandling ved nervegassforgiftning, selv om disse ikke er tilstrekkelig effektive for å redusere alle dødsfall og skader på mennesker.

Det er likevel viktig å kartlegge om en person er forurenset så raskt som mulig.

Beskyttelse mot nervegassforgiftning

Svakheter i dagens medisinske beskyttelse/beredskap

Eksisterende akuttmedisinsk beskyttelse mot kjemiske stridsmidler er ikke tilstrekkelig effektiv for å redusere personskader og øke overlevelse etter en eksponering.

Dagens motmidler har kun virkning mot enkelte nervegasser og kun i begrenset grad. Den internasjonale forskning på dette området bør baseres på å videreutvikle eksisterende behandlingsprinsipper mot de grupper av stridsmidler som utgjør den største utfordringen (Figur 1), spesielt nervegassene. Dette omfatter både å utvikle mer effektiv profylakse for bruk før en eventuell eksponering og mer effektive medikamenter for bruk i den medisinske behandling etter eksponering for nervegasser.

FFI gjennomfører eksperimentell forskning i samarbeid og dialog med Natopartnere. Vi vurderer internasjonal forskning på dette feltet for å utvikle mer effektive motmidler til erstatning for de som brukes i dag. Denne felles innsatsen i Nato er helt vesentlig fordi ett land ikke kan klare dette arbeidet kun ved egen innsats. I en nylig studie ved FFI er det vist at dagens motmidler ikke er tilstrekkelig effektive mot nervegasser.

Tunnelbranner

Erfaringer fra større branner i blant annet norske veitunneler har vist flere mangler ved norsk samfunnssikkerhetsberedskap. Ved brannen i Gudvangatunnelen (mer enn 11 km lang) i Sogn og Fjordane i august 2013 ble flere pasienter behandlet for cyanidforgiftning ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Cyanid eller blåsyregass er et velkjent kjemisk stridsmiddel som ble brukt i konsentrasjonsleirene i Tyskland under Den andre verdenskrig. Ved en hendelse hvor slike giftige gasser blir brukt ved terroranslag eller som en konsekvens av større branner er det avgjørende viktig at nødvendige motmidler er lagret på en slik måte at de raskt kan tas i bruk av helsepersonell.

Derfor er det riktig når ledelsen ved Helse Bergen i etterkant av ulykken påpeker at lageret med motgift mot blåsyreforgiftning må økes.

Beredskapsanalyse nødvendig

På bakgrunn av usikkerhet rundt norske beredskapslagre er det derfor nødvendig å analysere beredskapen og utrede om størrelsen på norske lagre av motmidler og annet nødvendig beredskapsutstyr er tilstrekkelig og tilgjengelig for bruk ved akutte hendelser på skadested og ved helseforetakene i Norge. En slik analyse er sentralt i arbeidet for å kartlegge svakhetene i dagens sivile beredskap og for å finne løsninger som gjør norske sykehus og beredskapsetater i stand til å møte nye utfordringer i tiden framover ved ulykker der mennesker blir eksponert for ulike typer kjemikalier. Dette vil kunne danne et grunnlag for å etablere blant annet mer effektive og dynamiske medisinske beredskapslagre som også er viktige ved terroranslag.

Kunnskap er viktig

Videre bør myndighetene ved Kunnskapsdepartementet gjennomgå læreplanene for helsepersonell og andre ansatte i førstelinjetjenesten for å sikre at undervisning og opplæring også omfatter gjennomgang av alle utfordringene og nødvendige mottiltak ved bruk av CBRNstridsmidler mot sivile. Helsepersonell får i dag kun svært begrenset opplæring på dette feltet. Dessuten må dette følges opp med regelmessig trening og beredskapsøvelser.

Nasjonale utfordringer

De siste oppslag i nyhetsmediene i august og september 2013 fra Midtøsten om bruk av nervegassen sarin mot sivile

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

9

01/2014

LAND

VERNETABLETTER (PYRIDOSTIGMIN)

AUTOINJEKTOR I

AUTOINJEKTOR II

Norge

x

Atropin

Obidoksim

Diazepam

Sverige

x

Atropin

Obidoksim

Diazepam

Danmark

-

Atropin

Obidoksim

-

USA

x

Atropin

2-PAM

Diazepam

Storbritannia

x

Atropin

P2S

Avizafon

Nederland

x

Atropin

Obidoksim

Avizafon

Canada

x

Atropin

HI-6

Diazepam

Frankrike

x

Atropin

P2S

Avizafon

Tyskland

x

Atropin

Obidoksim

-

 Tabell 2. Oversikt over medikamenter i bruk mot nervegass i noen land. Antall injektorer, doser, typer motmidler og kombinasjoner av medikamenter i autoinjektorer varierer

FAKTA  Helseforetakene må vurdere de tiltakene de har gjennomført og om beredskapslagrene er tilstrekkelige ved norske sykehus  Prioritering av en samlet nasjonal forskningsinnsats innenfor biomedisinsk og teknologisk forskning i forbedring av samfunnssikkerheten må tillegges betydelig vekt

 Figur 4: Rask test for påvisning av sennepsgass på hud i løpet av 3-10 min. Utstyret produseres av Securetec Detektions-Systeme AG, Tyskland. Foto: FFI

10

 Under øvelsen i 2012 ble de "skadede" personene fraktet til sykehus. Foto: FFI

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

01/2014

i Syria er svært alvorlige. Perspektivene om bruk av slike våpen som nervegasser og andre farlige kjemikalier kan virke skremmende og kan gi et dystert bilde av framtiden, men spørsmålet vi må stille oss er om vi kan eller må leve med en slik trussel. Ved å gjennomføre adekvate nasjonale beredskapstiltak, inkludert et bedre samarbeid mellom Forsvar og sivile etater, kan konsekvensene ved bruk være håndterbar.

Sannsynligheten for at slike våpen og stridsmidler vil bli tatt i bruk i Norge er antagelig lav. Årsaken til dette skyldes i hovedsak at stridsmidlene er vanskelig tilgjengelige for terrorister eller tilsvarende grupperinger, selv om flere kjemikalier er forholdsvis enkle å produsere.

Andre årsaker er at det har vært en tilbakeholdenhet i slike miljøer mot å ta i bruk slike våpen, og at disse miljøene ikke behersker den teknologi som er nødvendig for å spre disse våpnene tilstrekkelig effektivt. Tilbakeholdenheten skyldes delvis det faktum at slike våpen ikke er enkle å håndtere siden de fleste er svært giftige.

Vi må leve med trusselen fra slike våpen.

Norges sterkere profil som politisk aktør på den internasjonale arena gjennom de siste tjue årene og Norges rolle som en viktig energieksportør bidrar også til å aktualisere trusselen om bruk av slike våpen. En slik trussel omfatter ikke bare norsk personell i utenlandsoperasjoner, men også mot sivile i Norge.

Helseforetakenes rolle

Skulle slike våpen bli brukt i Norge vil konsekvensene kunne bli svært alvorlige hvis ikke myndighetene sørger for at beredskapen blir bedre. For å bedre beredskapen mot kjemiske våpen bør helseforetakene vurdere om beredskapslagrene og de tiltakene som bør være gjennomført er tilstrekkelige ved norske sykehus. OUS, Ullevål sykehus har etablert en beredskap for hovedstaden, slik at beredskapssituasjonen i Oslo er vurdert av Ullevål å være adekvat.

Det som derimot bør gjennomføres er en nasjonal beredskapsanalyse for å vurdere om den gjennomførte beredskapen i Oslo er tilstrekkelig og om denne beredskapen også bør etableres ved andre sykehus i landet. Beredskapstiltakene må omfatte nødvendig medisinsk beredskap, nødvendig fysisk beskyttelse som verneutstyr, utstyr for rens av forurensede personer og

teknisk utstyr som detektorer for påvisning av kjemiske stridsmidler osv. Dette er viktig redskap for redningsmannskaper som skal bistå etter at et eventuelt terrorangrep er gjennomført. Like viktig og nødvendig for vår beredskap er regelmessighet i teoretisk og praktisk trening av alle berørte mannskaper.

som synes å ha ansvaret for forskning for å utvikle bedre medisinske mottiltak og finansieringen er dermed gradvis redusert og forskningen og beredskapen tilsvarende.

Samarbeid forsvar og politi

I Norge er Forsvaret tillagt ansvaret for å ta seg av den ytre sikkerhet og Politiet har ansvaret for den indre sikkerhet i landet.

Inntil terrorhendelsene i 2001 i USA var dette oppfattet som en relativt klar og hensiktsmessig arbeidsdeling, selv om Sårbarhetsutvalget i sin innstilling i år 2000 påpekte behovet for å se nærmere på ansvarsdeling og samarbeidsrutiner mellom Politiet og Forsvaret. Terrorhendelsene i Norge i 2011 aktualiserte dette spørsmålet ytterligere og endringer ble igangsatt.

Mange elementer må tenkes gjennom på nytt både om ansvarsdeling, ressurstilgang, virkemidler og ikke minst hvordan denne nye dimensjonen i utfordringsspektret skal prioriteres. Prioritering av innsats på flere viktige områder, inkludert biomedisinsk og teknologisk forskning, i forbedring av samfunnssikkerheten må tillegges betydelig vekt. Styrking av denne forskningsinnsatsen kan gi viktige bidrag til en styrket samfunnssikkerhet.

Det er ikke slik at terrorismen avløser de mer tradisjonelle utfordringene innenfor trusler om bruk av masseødeleggelsesvåpen. Den kommer i tillegg til disse utfordringer.

Forskning

Nasjonal og internasjonal forskning på medisinske motmidler mot kjemiske stridsmidler foregår ved offentlige eller offentlig støttede forskningsinstitusjoner i Nato. Utvikling av mottiltak mot en så heterogen gruppe av kjemiske trusselstoffer som kjemiske stridsmidler og hvor sannsynligheten og dermed trusselen for eksponering for slike kjemikalier er lav, krever en offentlig langsiktig basisfinansiering. Dessuten er markedet for salg av slike produkter svært begrenset.

Denne finansieringsformen var rådende i Norge til slutten av 1990-tallet inntil det på varierende politisk hold ble besluttet at finansieringen skulle skje i samhandling med oppdragsgivere. Resultatet av denne beslutningen er at det er ingen i Norge

Bruk av kjemiske stridsmidler – forbedringer i norsk medisinsk beredskap må til

11

ARTIKKELFORFATTER PÅL AAS er utdannet cand real i fysiologi ved Universitetet i Bergen (UiB) og toksikologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han ble ansatt som forsker ved FFI i 1984, og har vært prosjektleder for medisinske motmidler mot kjemiske stridsmidler i mer enn 20 år. Aas tok sin doktorgrad i 1984 og har i 15 år vært professor II i toksikologi ved UiB. I 1991 ble han utnevnt av FNs generalsekretær som medlem av FNs Spesialkommisjon (UNSCOM) for nedrustning av masseødeleggelsesvåpen i Irak. Han har vært norsk representant i flere internasjonale paneler i bl.a. Nato og European Defence Agency (EDA). Aas har publisert nær 100 vitenskapelige arbeider og rapporter i nasjonale og internasjonale tidsskrifter.

ANBEFALT VIDERE LESING Referanser Aas, P., 1999. Biologiske og kjemiske våpen – Hva er trusselen?

Militær Teknikk, 2-3, 46-52.

Aas, P., 2003. Future consideration for the medical management of nerve-agent intoxication. Prehosp. Disaster Med., 18, 3, 208-216.

FFI KJELLER Postboks 25 2027 Kjeller Besøksadresse: Instituttveien 20 2007 Kjeller FFI HORTEN Postboks 115 3191 Horten Besøksadresse: Karljohansvern 3190 Horten Telefon: 63 80 70 00 Telefaks: 63 80 71 15 Militær telefon: 505 70 00 www.ffi.no ‒ Forsidefoto: FFI Trykk: 07 Gruppen Opplag: 1500 Tekst, foto og design: FFI ISSN 1503-4399 FFI er medlem av Grønn stat.

FFI-FOKUS er trykket på resirkulert papir.

Aas, P., Enger, S., Myhrer, T., 2011. Evaluering av tre typer autoinjector-regimer mot nervegassforgiftning. FFI-rapport 2011/02315.

Aas, P., Jacobsen, D., 2005. Nervegass – retningslinjer ved terror. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 6, 731-735.

Aas, P., Myhrer, T., Heyerdahl, F., 2009. Legemidler i supplerende medisinsk behandling ved nervegassforgiftning – aktuelle legemidler i beskyttelse av hjernen. FFI-rapport 2009/01858.

Håndbok i NBC medisin, versjon 3, 2012, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Kjemivåpenkonvensjonen, 1997. Lov nr 10, 6. mai 1994, Lov om gjennomføring av Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av dem.

Myhrer, T., Enger, S., Aas, P., 2013. Determination of anticonvulsant and life-preserving capacities of three types of auto-injector therapies against soman intoxication in rats.

Drug Testing and Analysis, 5, 693-701.

Myhrer, T., Enger, S., Mariussen, E., Aas, P., 2013. Two medical therapies very effective shortly after high levels of soman poisoning in rats, but only one with universal utility. Toxicology 314, 221-228.

Okumura, T., Takasu, N., Ishimatsu, S., Miyanoki, S., Mitsuhashi, A., Kumada, K., Tanaka, K., Hinohara, S., 1996, Report on 640 victims of the Tokyo subway sarin attack. Ann. Emerg.

Med., 28, 129-135.

Rapport fra 22. juli kommisjonen. NOU 2012:14.

Sårbarhetsutvalget, 2000. Norges offentlige utredninger.

Et sårbart samfunn. Utfordringer for sikkerhets- og sårbarhetsarbeidet i samfunnet. NOU 2000: 24, 140-155.

United Nations Security Council Document S 16433, Report by the specialists appointed by the Secretary-General to investigate allegations by the Islamic Republic of Iran concerning the use of chemical weapons, 24 March 1984.

United Nations Security Council Document S 17911, Report of the mission dispatched by the Secretary-General to investigate allegations of the use of chemical weapons in the conflict between the Islamic Republic of Iran and Iraq, 12 March 1986.

United Nations Security Council Document S 19823, Report of the mission dispatched by the Secretary-General to investigate allegations of the use of chemical weapons in the conflict between the Islamic Republic of Iran and Iraq. 25 April 1988.

FFI-FOKUS er FFIs tidsskrift for forsvarsfaglige emner. Tidsskriftet presenterer temaer fra hele bredden av FFIs forskning ‒ alt fra forsvarsplanlegging til militærteknologiske forhold. Kontakt fokus@ffi.no for mer informasjon