Grovfôr

Hesten er fra naturens side en plante- og gresseter. Grovfôr er derfor det viktigste fôret til hest. Høy, høysilage og surfôr er ulike måter å konservere grovfôr på. Det er i hovedsak innhold av vann som skiller de ulike typene.

HØY Høy er gras tørket ned til maks 15 % vanninnhold (85 % tørrstoffinnhold), og kalles da lagringstørt. Høy som ikke er lagringstørt har økt fare for muggdannelse. Lagring av høy under fuktige forhold kan også gi muggdannelse i høyet. Hestens tradisjonelle basisfôr er høy av god kvalitet. Fôret skal være smakelig og ha minst mulig støv. Høyets næringsmessige kvalitet sikres gjennom innhøsting før blomstring.

HØYSILASJE Gras fortørket til over 50 % TS pakket i baller er vanlig som grovfôr til hest. Ved rask og god pakking (12-16 lag plast) oppnås et smakelig og støvfritt fôr. Det gunstigste tørrstoffinnholdet ligger fra 55-75 %. Avhengig av utetemperaturen må en åpnet balle brukes i løpet av ca. 3-10 dager. Selv små skader i plasten gjør at fôret raskt får en forringet hygienisk kvalitet ved lagring.

ENSILASJE (SURFÔR) Ensilert fôr er gras med et tørrstoffinnhold under 50 %, som pakkes lufttett slik at det foregår en gjæringsprosess. I prosessen blir fôret syrekonservert (med eller uten ensileringspreparater) og inneholder tilnærmet samme næringsstoffer som gras og høy. Ensileringsvæsker kan tilsettes for å sikre en god ensileringsprosess og hygienisk kvalitet. Etter hestens behov godt. På sensommeren reduseres beitekvaliteten på grunn av

tilvenning kan de fleste hester fôres med ensilasje av god kvalitet. Kjennetegnet for kvalitetsensilasje er god smakelighet, gulbrun farge og behagelig, syrlig lukt. Dersom ensileringsprosessen mislykkes, for eksempel på grunn av tilførsel til oksygen under prosessen, blir fôret ubrukelig til konsum.

HALM

Halm brukes både som fôr og strø i store deler av Europa. Det lave næringsinnholdet i halmen er gunstig til hester som trenger å redusere holdet. Lavt næringsinnhold gjør det også mulig å tildele

større mengder grovfôr slik at etetiden økes. Hester som står mye inne kan med fordel fôres med noe halm for trivselens skyld. Halm egner seg dårlig som eneste grovfôr, og det er viktig å være oppmerk

som på den hygieniske kvaliteten. Ammoniakkbehandling (NH 3 ) av halmen øker næringsverdien vesentlig, men dette krever god lufting før utfôring. Denne halmen egner seg dårligere som strø.

BEITE Beite er hestens naturlige fôr. Hesten må tilvennes beitet gradvis som ved alle andre fôrbytter. Tidlig i beitesesongen har beitet høy næringsverdi og dekker nedbeiting og redusert næringsinnhold i graset. Da er det viktig å vurdere støttefôring. Spesielt viktig er dette for føll og hopper i tidlig laktasjon. Alle hester skal ha tilgang til saltstein på beitet. Mange beiter dekker heller ikke hestens øvrige mineralbehov, derfor anbefales også mineraltilskudd i beitetiden.

HYGIENISK KVALITET I GROVFÔR Grovfôr til hest skal lukte friskt. Mye støv tyder på at fôret er muggent. Enkelte typer muggsopp danner mykotoksiner som kan være skadelige for hesten, og kan være årsak til redusert fôropptak, dårlig immunforsvar og sykdom. Mykotok siner kan ikke luktes eller smakes, og hesten skal ikke tilbys muggent fôr. For avlshopper kan konsekvensen bli kasting av føll eller redusert melkeproduksjon. Les mer om hygienisk analyse av grovfôr til hest på http://eurofins.no. Her finner du også en del informasjon om de ulike analyseparameterne.

ANBEFALTE GROVFÔRMENGDER PER DAG

ABSOLUTT MINIMUM 1,2 kg TS per 100 kg kroppsvekt ANBEFALT 1,5-2 kg TS per 100 kg kroppsvekt

Tolkning av grovfôranalyser

En grovfôranalyse vil være til stor hjelp ved valg av kraftfôr og oppsett av fôrplan. Særlig energi- og proteininnholdet kan variere mye. Dette vil ha betydning for både mengde fôr og valg av fôrtyper. Grovfôrets fiberinnhold er også av betydning, da både for lite og for mye kan skape problemer i fordøyelsessystemet. Det har de senere årene også blitt mer fokus på sukkerinnholdet i grovfôret. Grovfôranalyse kan kjøpes hos Felleskjøpet.

For mer informasjon, les på http://fkra.no eller http://tiny.cc/grovforanalyse

TØRRSTOFF Grovfôret består av tørrstoff og vann. All næring befinner seg i tørrstoffandelen. Dette er viktig informasjon i forhold til mengden fôr hesten bør få. Vekten av grovfôret hesten har behov for justeres ut fra tørrstoffprosenten. Se illustrasjon nederst på siden.

ENERGI Energiinnholdet i fôret beregnes som fôrenheter hest (FEh), og danner grunnlag for klassifisering av grovfôret fra H1 til H5, der H1 er har høyest energikonsentrasjon.

Energikonsentrasjon H1 > 0,62

H2 0,58-0,62

H3 0,52-0,57

H4 0,46-0,51

H5 < 0,46 FEh/kg TS

FEh/kg TS

FEh/kg TS

FEh/kg TS

FEh/kg TS

PROTEIN Proteininnholdet i gras har som regel sammenheng med høstetidspunkt i forhold til skyting, botanisk sammensetning og gjødsling. Proteinverdien oppgis som fordøyelig protein, det vil si hvor mye protein som kan utnyttes av hesten. Som hovedregel vil en voksen hest trenge grovfôr med proteininnhold mellom 40 og 65 gram fordøyelig råprotein per kg TS. Hvis grovfôrets proteininnhold er lavt (<40 gram fordøyelig råprotein per kg TS) kan det være nødvendig å supplere med proteinrike fôrtyper. Behovet for protein er høyere for unghester, lakterende hopper og drektige hopper siste 3 mnd. av drektigheten, grovfôr med 65-90 gram fordøyelig råprotein per kg TS egner seg godt til denne typen hester.

Svært høyt Høyt Middels Lavt Svært lavt > 115 91–115 66–90 40–65 < 40

(Angitt i gram fordøyelig protein/kg TS)

NEUTRAL DETERGENT FIBER (NDF) NDF er et mål på fiberinnholdet i grovfôret. Til hest er det ønskelig med et NDF innhold på 550–650 g/kg TS.

TREVLER Normalt trevleinnhold i grovfôr er ca. 300 g/kg TS. En grei regel er at hesten skal ha minimum 4 gram trevler per kilo kroppsvekt, og minst 3 av disse bør komme fra grovfôret. SUKKER Grovfôrlaboratorier kan benytte forskjellige sukkeranalyser. Normalt vil måleverdien “sukker” inneholde mono- og disakkarider. Normalverdier for sukker i grovfôr ligger mellom 100–120 g/kg TS. I ensilert fôr vil verdiene ofte være lavere. Enkelte laboratorier tilbyr også fruktananalyser. Det gjenstår mer forskning før man kan gi anbefalinger for fruktaninnhold i grovfôr til ulike typer hester. En frisk hest vil lett fordøye sukker fra grovfôret, også om innholdet er høyere enn normalverdiene. For mange hester er grovfôret den største sukkerkilden i rasjonen. Til hester med for eksempel insulinresistens (EMS), Cushing syndrom (PPID) eller krysslammelse bør man lete etter høypartier med sukkerinnhold under 100 g/kg TS.

pH I ensilasje regnes en pH verdi under 4,2 som en vellykket melkesyregjæring. I høyensilasje vil ikke pH endres mye, og pH er derfor ikke en egnet parameter til vurdering av kvaliteten.

ASKE Asken beskriver fôrets samlede mineralinnhold. Verdier over 100 g/kg TS kan indikere at grovfôret er forurenset av jordpartikler.

MINERALER Det er stor variasjon i mineralinnholdet i norsk grovfôr. Fôrene i Champions blå serie har mineralinnhold tilpasset den normale variasjonen i norsk grovfôr. Unormalt mineralinnhold krever spesielle tilpasninger.

Ved bytte til grovfôr med annet tørrstoffinnhold kan følgende formel benyttes:

kg dagens grovfôr × TS % i dagens grovfôr TS % i nytt grovfôr = kg nytt grovfôr

Figuren viser hvordan mengden fôr endrer seg med ulik tørrstoffprosent For at en hest på 500 kg skal få 1,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt fra grovfôret må den få 8,5 kg fôr når det er et tørt høy med 88 % TS, mens dersom den får et fuktig grovfôr med 30 % TS må den tildeles 25 kg fôr for å tilføre samme mengde tørrstoff.

25 kg fôr 25 kg

20

15

5 18,8 kg

8,5 kg 1,0 1,9 9,4 kg

3,2 10,7 kg 12,5 kg

5,0 15 kg

7,5 11,3 17,5

88 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % = kg vann

Bruk av grovfôr i rasjonen til hest

Minst halvparten av hestens energibehov bør dekkes gjennom grovfôret. For å gjøre forståelsen for grovfôrkvalitetens betydning litt mer praktisk og forståelig vises et eksempel.

EKSEMPELHEST

• Varmblodstraver • Hoppe • 500 kg • Middels hard trening Vedlikeholdsbehov: 4,2 FEh

(0,8 FEh per 100 kg kroppsvekt + 5 % for varmblodshest)

Anbefalt tørrstoffmengde fra grovfôret til en hest på 500 kg: 7,5 kg TS per dag.

+ 50 % tillegg for middels hard trening = Totalt energibehov: 6,3 FEh

Når man har et grovfôr med 60 % TS må hesten få 12,5 kg av fôret for å få 7,5 kg TS

HER ER DET VALGT TO GROVFÔR MED LIKT TØRRSTOFFINNHOLD, MEN MED ULIKT ENERGIINNHOLD (H2 OG H4)

H2 GROVFÔR H4 GROVFÔR

Tørrstoff: 60 % Energi: 0,60 FEh/kg TS Tørrstoff: 60 % Energi: 0,50 FEh/kg TS

12,5 kg gir hesten 4,5 FEh (7,5 kg TS x 0,60 FEh/kg TS)

Ved bruk av et H2 grovfôr får eksempelhesten dekket en stor del av energibehovet, men den har fortsatt behov for 1,8 FEh (6,3 FEh - 4,5 FEh) per dag. 12,5 kg gir hesten 3,75 FEh (7,5 kg TS x 0,50 FEh/kg TS)

Ved bruk av et H4 grovfôr vil eksempelhesten mangle 2,55 FEh (6,3 FEh - 3,75 FEh) per dag for å få dekket sitt behov.

DET RESTERENDE ENERGIBEHOVET KAN DEKKES PÅ TO MÅTER

Øke grovfôrmengden med 3 kg TS (1,8 FEh ÷ 0,6 FEh/kg TS) 1.

Dette vil si: 3 kg × 100 % TS 60 % TS = 5 kg fôr

Tildele 1,8 FEh fra kraftfôr og/eller grovfôr. 2. Øke grovfôrmengden med 5,1 kg TS (2,55 FEh ÷ 0,5 FEh/kg TS) 1.

Dette vil si: 5,1 kg × 100 % TS 60 % TS = 8,5 kg fôr

Det betinger at hesten spiser totalt 21 kg av dette fôret (totalt 12,6 kg TS, altså over 2,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt).