13 minute read
Fôringsrelaterte sykdommer
Begrepet fôringsrelaterte sykdommer brukes om problemer knyttet til feilfôring eller sykdommer som kan bedres med endret fôring. I de fleste tilfeller er det ikke en enkelt sykdom det dreier seg om, men et symptom som oppstår som følge av ugunstig fôring. Du bør alltid rådføre deg med din veterinær for å få stilt korrekt diagnose før du begynner med en spesialdiett.
Diaré/løs avføring
Diaré er et symptom på sykdom som kan ha mange årsaksforhold og alvorlighetsgrader. Har hesten tynntflytende diaré, som kanskje også er illeluktende, har feber og er dehydrert må man tilkalle veterinær. Da har hesten trolig en infeksjon som krever rask behandling. Slike infeksjoner kan skyldes bakterier, virus eller forgiftninger. Infeksjonssykdommer som gir diaré er heldigvis ikke så vanlig. Mer vanlig er tynntflytende avføring uten tegn på alvorlig sykdom. Ofte er slike diaréer fôrrelaterte, men også parasittangrep kan gi liknende symptomer. Det er derfor viktig med oppfølging av hesten med avføringsprøver for parasittegg, eller med ormekur etter veterinærens anbefaling. Vær også nøye med å få sjekket hestens tenner jevnlig. I det bakre tarmavsnittet, blindtarm og tykktarm, finnes ulike mikrober som bryter ned den delen av fôret som ikke er tatt opp i tynntarmen. Når vi fôrer en hest korrekt, så fôrer vi slik at disse mikroorganismene trives godt. Mikrobefloraen hjelper hesten til god fordøyelse fordi de bryter ned ellers ufordøyelige komponenter til næringsstoffer som kan absorberes. Dette mikrobemiljøet lar seg likevel lett forstyrre av for kraftig fôring, og det oppstår en ubalanse i baktarmen. En slik ubalanse fører til et fall i pH, tarminnholdet surgjøres. Symtomene du som hesteeier ser er vanligvis diaré eller kolikk (magesmerter). Løsningen blir å få mikrobene til å trives igjen. Dersom du fôrer med mye kraftfôr i forhold til grovfôr vil hesten også ofte få diaré. Det kan da hjelpe å gi hesten mer grovfôr og bytte til mer fiberrike kraftfôrtyper, for eksempel Champion Betfiber, Champion Spenst eller Champion Diamant. Fôr med dårlig hygienisk kvalitet kan være en annen årsak til diaré. Det er heller ikke uvanlig med diaré i forbindelse med for raskt bytte av fôr, både grovfôr og kraftfôr. Vær nøye med å gi hesten en gradvis overgang når du bytter fôr. FÔRINGSRÅD FOR HESTER MED DIARÉ
• Regelmessig fôring med så mange fôringer per dag som mulig
• Tilstrekkelig mengde grovfôr med god hygienisk kvalitet
• Rikelig tilgang på temperert vann, bruk gjerne bøtte
• Gradvis og forsiktig fôrskifte
• Gjærtilskudd (Champion Yea-Sacc) kan virke fordelaktig
• Enkelte hester får mer stabil fordøyelse dersom de får høy enn om de blir fôret med ensilert grovfôr
HESTENS NORMALVERDIER Hvilepuls 30-40 slag/min Respirasjon 15-20 pust/min Temperatur 37,0-38,0 °C Fôringsråd
Hestens puls og respirasjonsfrekvens øker ved smerter og sjokktilstander. Øket temperatur er oftest tegn på infeksjonssykdom. Normalverdiene kan variere fra hest til hest. Noter deg din hests normalverdier noen dager når du er sikker på at den er frisk og i fin form, så har du et godt sammenlikningsgrunnlag til den dagen den ikke virker i form.
FÔRINGSRÅD ETTER KOLIKK
Kolikk
Ordet «kolikk» er en samlebetegnelse for symptomer på buksmerter. Kolikk er med andre ord ingen egen sykdom. Milde kolikksymptomer er generell uro, hesten legger seg eller ruller seg. Hesten kan stå på en uvanlig måte, ser seg mot flanken eller viser hyppig forsøk på urinering. Hestens puls og respirasjon er ofte høyere enn normalt. Viser hesten symptomer som ligner kolikk, kan det også skyldes sykdom andre steder i kroppen. Eksempler på dette er sykdom i urinveissystemet, i leveren eller i kjønnsorganene. Også tilstander som forfangenhet og krysslammelse kan forveksles med kolikk. Når det gjelder kolikksymptomer som kan knyttes til en forstyrrelse i tarmsystemet, så kan det også her være mange årsaker med ulik alvorlighetsgrad.
Disse kan deles inn i tre hovedårsaker: • Gasskolikk som følge av stor gassproduksjon i fordøyelsessystemet • Forstoppelse, oftest som følge av for lite væske i fordøyelsessystemet • Feilleier (tarmslyng), der deler av tarmen kommer ut av sitt naturlige leie og hindrer passasje av tarminnhold
Ved lette kolikktilfeller kan det hjelpe dersom du beveger på hesten. Lei hesten i skritt i 15-20 minutter, og la den så hvile 15-20 minutter før du leier den en ny runde. Ved lette tilfeller kan kolikksymptomene gå over av seg selv. I de mer alvorlige tilfellene kreves det ettersyn av veterinær og eventuell behandling. Kontakt alltid veterinær dersom du mistenker kolikk, så får du gode råd for den aktuelle situasjonen. Alvorligere kolikktilfeller trenger rask veterinærbehandling, og det er viktig å finne ut nøyaktig hvor problemet sitter. I de alvorligste tilfellene må det kanskje operasjon til og utfallet kan avhenge av hvor raskt hesten får behandling.
FOREBYGGING AV KOLIKK
• Hesten skal alltid ha rikelig tilgang til rent vann, helst temperert. Gjør det fristende for hesten å drikke nok vann
• Champion Betfiber er et kraftfôr som skal bløtlegges fordi det trekker til seg mye vann. Det er gunstig at det er mye vann tilgjengelig i fordøyelseskanalen
• Gi tilstrekkelig med grovfôr, men vær forsiktig med mye halm (spesielt hvetehalm) som er tungt fordøyelig
• Sørg for god hygienisk kvalitet på fôret. Vær spesielt oppmerksom på grovfôret da dette utgjør største andel av hestens fôrrasjon
• Fôrendringer skal foregå gradvis. Dette gjelder både bytte mellom grovfôrpartier og bytte mellom ulike typer kraftfôr
• Om hesten drikker lite vann kan kraftfôrrasjonen blandes ut i vann
• Del opp fôrrasjonen i flere tildelinger per dag Rådfør deg alltid med veterinær før hesten begynner å fôres igjen etter en kolikk. Fôrmengde og -type varierer ut fra hva som forårsaket kolikk hos din hest. Her er noen generelle råd:
• Hesten skal ikke fôres før den virker frisk og det kommer normale mengder avføring. Den skal ikke ha noe fôr samme døgn som den har vært syk
• Hesten skal hele tiden ha tilgang på vann, også mens den har kolikk. Frist den gjerne med vann tilsatt litt salt eller en liten mengde melasse. Enkelte hester drikker mer hvis du har en skvett eplejuice i vannet. Champion Elektrolytter kan også tilsettes i vannet
• Når hesten virker frisk kan du starte med små mengder grovfôr, ca. ½ kilo høy om gangen i flere måltider
• Champion Spenst og Champion Betfiber er gode startfôr for mange kolikkhester. Oppbløtt Champion Graspellets egner seg også godt, eller du kan gi oppbløtt Champion Lusernepellets, som tilfører hesten mer energi enn vanlig høy
• Gulrot virker lett avførende for hesten, og kan gjerne være en del av dietten de første dagene etter et kolikktilfelle
• Øk fôrmengden gradvis over flere dager. Ikke gi kraftfôr før du ser at det går greit for hesten å fordøye høy
Forfangenhet
Forfangenhet er en sykdom som kan ha mange årsaker, ikke bare fôringsrealterte, og vises ved smerte i hestens høver.
Typiske symptomer på forfangenhet er at hesten er stiv og nødig vil bevege seg. Symptomene på forfangenhet vises ofte bare i framhøvene, og det er da vanlig at hesten lener seg bakover for å avlaste frambeina. Infeksjoner, medikamenter, trykkskader, overvekt og hormonelle forstyrrelser kan gjøre hesten forfangen. Det er imidlertid forfangenhet utløst av fôr, og da gjerne vårgress vi oftest hører om. Denne formen for forfangenhet skyldes at det har oppstått en ubalanse i hestens blind- og tykktarm (se avsnittet om diaré).
I hestens fordøyelsessystem er det hovedsakelig tynntarmen som skal fordøye og ta opp lettfordøyelige karbohydrater. Beitegress, og da særlig gress tidlig om våren, inneholder store mengder av lettløselige karbohydrater i form av ulike typer sukkerarter. Når det er kaldt i været, men samtidig mye sol, danner gresset mye av en gruppe karbohydrater som kalles fruktaner. Disse kan fremkalle forfangenhet hos hesten fordi de ikke kan tas opp gjennom hestens tynntarm, men i stedet fermenteres av en ugunstig type bakterier i hestens baktarm. Ved denne fermenteringen dannes toksiner som et biprodukt.
Forandring i fôrets sammensetning, for eksempel i forbindelse med beite, kan også forstyrre mikrobepopulasjonen i baktarmen. Det kan oppstå en ubalanse i tarmen og videre et fall i pH. Den videre utvikling av forfangenhet består kort fortalt i at kjemiske forbindelser som produseres i baktarmen føres til høvene via blodet. Disse forbindelsene fører til at blodsirkulasjonen i høvene forstyrres og vev inni høvene skades. Det er viktig å huske at det er mange årsaker til at hesten blir forfangen, og ofte er det en kombinasjon av ulike årsaker som utløser forfangenheten. Dersom hesten viser symptomer på forfangenhet, ta raskt kontakt med veterinær for å avdekke årsaksforhold og for å få satt i gang riktig behandling av hesten.
GENERELLE RÅD FOR Å FOREBYGGE FORFANGENHET
• Bruk lang tid på tilvenning til beite
• Tilpass fôringen etter bruk av hesten. Brukes hesten mindre noen dager, bør man justere ned kraftfôrrasjonen tilsvarende
• Begrens mengde stivelse i rasjonen
• Erstatt gjerne stivelse i hestens rasjon med fett og lettfordøyelig fiber, for eksempel Champion Ekstrem, Champion Diamant Champion Betfiber og Champion Luserne Omega-3 FÔRINGSRÅD FOR HEST MED AKUTT FORFANGENHET
• Ta hesten inn fra beite dersom dette er en mulig årsak til forfangenheten
• Gi helst tørt høy, gjerne sent slått. Ikke gi kraftfôr så lenge hesten er akutt forfangen
• Gi gjerne hesten gjærkultur (Champion Yea-Sacc) for å fremme riktig flora i tarmen FÔRINGSRÅD ETTER AKUTT FORFANGEHET
• Begrens mengde av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen
• Unngå svært stivelsesrike kraftfôr. Erstatt gjerne stivelse i hestens rasjon med fett og lettfordøyelig fiber, for eksempel Champion Ekstrem, Champion Diamant, Champion Spenst, Champion Betfiber og Champion Luserne Omega-3
• Champion Soyaolje kan gjerne brukes for å erstatte noe av energien fra kraftfôr
• Champion Linomega og Champion Vital har et høyt fettinnhold og egner seg godt til hester som tåler lite stivelse
• Utvis stor forsiktighet ved beiting. Unngå vårbeite og beiting etter nattefrost
• Størst mulig del av hestens rasjon skal være grovfôr
• Unngå overfôring og fedme
Krysslammelse/tying up
Begrepet krysslammelse brukes for å beskrive hester som har symptomer på ømhet og smerte i muskulatur (særlig i krysset), oftest kombinert med kraftig svetting og anstrengt respirasjon. I alvorlige tilfeller har hesten så store smerter at den ikke er i stand til å bevege seg, derav navnet krysslammelse. I noen av disse tilfellene kan man også se en svært mørkfarget urin, noe som skyldes en massiv nedbrytning av muskelceller. I lettere tilfeller virker hesten bare stiv og uvillig, og en blodprøve vil avdekke unormalt høye muskelverdier (CK og AST).
Hester (og andre pattedyr) har et lager av lett tilgjengelig sukker (glykogen) i muskelcellene til bruk ved harde anstrengelser. Hos hester som fôres med for mye lettfordøyelige karbohydrater uten å få brukt opp det overflødige, kan det bli lagret for mye glykogen i muskelcellene. Når hester som er disponerte for krysslammelse anstrenger seg etter å ha stått i ro vil noen av muskelcellene bli ødelagt av for mye biprodukter som dannes ved nedbryting av store mengder glykogen. Krysslammelse er altså et symptom på at det foregår en ødeleggelse av muskelfibre i hestens kropp. Det finnes mange navn på denne tilstanden og det er mange ulike årsaker til at en hest utvikler krysslammelse. Eksempler er treningsmengde, treningsform og ernæring, men hester kan også være genetisk disponert for å utvikle tilstanden. Rasjonssammensetning og trening kan utløse symptomene hos hester som er disponert for arvelige varianter av krysslammelse. Dette kan forklare hvorfor enkelte hester utvikler symptomene lettere enn andre hester. Diagnosen stilles ut i fra symptomer og en blodprøve. Det er viktig at en hest som har hatt krysslammelse ikke får mer lettfordøyelige karbohy drater (stivelse og sukker) enn den til enhver tid kan bruke opp. Derfor er det ekstra viktig at disse hestene får redusert kraftfôrmengden på dager de brukes lite.
Det er gunstig å holde treningsmengden jevn fra dag til dag og å unngå dager helt uten mosjon. Hesten bør følges opp av veterinær for å fastsette hvor mye trening den tåler, samt hvordan dietten skal legges opp. Fôringsråd
Det er gunstig om mye av hestens energibehov kan dekkes av fett og lite av lettfordøyelige karbohydrater.
FÔRINGSRÅD FOR HESTER UTSATT FOR KRYSSLAMMELSE
• Gi et grovfôr med høyt energiinnhold, gjerne med sukkerinnhold under 90 g/kg TS
• Fôrrasjon med redusert innhold av stivelse og sukker. Disse kan erstattes med fett (olje)
• Champion Vital, Champion Linomega, Champion Spenst og Champion Diamant er godt egnet til slike hester
• Unngå stress, også i forbindelse med fôring
• Vær forsiktig med beiting tidlig i sesongen
Magesår er et svært vanlig funn hos hester i hard trening. Opp mot 80 % av løpshester har magesår i varierende grad, men de aller fleste har få og over flatiske sår, og lite eller ingen symptomer på smerter. Symptomer på magesår kan være nedsatt prestasjon, redusert appetitt, vekttap, tørr og glansløs pels, diaré, kolikksymptomer, krybbebiting, sikling og skjæring av tenner.
Magesår hos hest skyldes en etseskade på mageslimhinnen. Slimhinnen i hestens magesekk produserer magesyre kontinuerlig, og dersom magesekken blir stående tom over noe tid vil syren kunne danne sår. Hestens spytt inneholder bikarbonat som bufrer mageinnholdet slik at faren for magesår reduseres. Mange små måltider og mye grovfôr i dietten er viktige momenter for å unngå etseskader. Det er også viktig å minske alt stress for hesten, også stressende etesituasjoner.
FÔRINGSRÅD FOR HESTER MED MAGESÅR
• Fordel rasjonen over minst 4 måltider per dag
• Gi hesten så mye grovfôr som mulig
• Begrens mengde stivelse i rasjonen (under 1 g per kg kroppsvekt per dag, under 0,2 g per kg kroppsvekt per måltid). Champion Spenst og Champion Diamant er fôr med lavt stivelsesinnhold
• Champions luserneprodukter har en positiv effekt på pH i magesekken
• Kreves det mer energi i dietten, gi hesten tilskudd med Champion Vital, Champion Linomega, Champion Betfiber eller Champion Soyaolje
• Unngå stress Equint Metabolsk Syndrom (EMS) er en tilstand med insulinresistens, hvor fedme og forfangenhet oftest er en del av symptombildet. EMS sees hyppigere hos ponnier enn hos hester. Det kan være genetisk disposisjon for syndromet. De typiske hestene med EMS er såkalte lettfôrede hester, ofte med ”hingstenakke” og store fettdepoter rundt på kroppen. Ofte er det gjentatte tilfeller med forfangenhet som er årsaken til at en hest får diagnosen EMS.
Når hesten spiser, øker blodsukkeret. Dette er normalt for både dyr og mennesker. Det er likevel viktig at sukkerinnholdet i blodet ikke er vedvarende for høyt eller for lavt. Derfor har kroppen mekanismer for å balansere blodsukkernivået. Hormonet insulin signaliserer at kroppen skal lagre det overflødige sukkeret i blodet. Kroppens celler kan bli motstandsdyktige mot insulin ved vedvarende overfôring med lettfordøyelige karohydrater. Dette kalles insulinresistens. Cellene får da redusert evne til å lagre sukker som glykogen. For lav insulinproduksjon kalles diabetes. Dette er en sjelden sykdom hos hest.
For å bedre helsetilstanden til hester med EMS er det viktig å redusere holdet. Øk hestens mosjon og begrens energiinntaket. Hesten bør ikke få mindre enn 90 % av vedlikeholdsbehovet for energi. For rask slanking vil føre til en høy andel fettsyrer i blodet, noe som igjen kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser (fettlever) for hesten. Du må regne med at det tar flere måneder å slanke hesten til ønsket hold. For hester med EMS vil en diett med kun grovfôr balansert med Champion Multitilskudd være den beste løsningen fram til hestens vekt er innenfor det normale. Når hesten skal fôres videre bør du bruke fôrtyper med lite lettfordøyelige karbohydater. FÔRINGSRÅD VED INSULINRESISTENS/EMS
• Øk mosjon
• Reduser energiinntaket, ta gjerne bort alt kraftfôr. Vitaminer og mineraler dekkes gjennom Champion Multitilskud
• Har hesten behov for kraftfôr, velg et kraftfôr med lavt stivelsesinnhold, for eksempel Champion Diamant eller Champion Spenst
• Velg gjerne et grovfôr med lavt sukkerinnhold (< 90 g/kg TS)
• Vær forsiktig med bruk av frukt, melasse og brødvarer
• Tilvenning til beite tidlig i sesongen må skje gradvis. Begrens tiden hesten har på beite
