Fmba1402

Nr. 2 Juni 2014 24. årgang

ISSN 1894-793X

Les om:

- Pinsen - Lørdagsmøte - Sjømannskirken - Stjernehimmel - Lærlingebroderen - Frimurerskuter - Honnør til Gilbet og Kåre - Danskene, svenskene og vi - Compostella de Santiago

Sommer i Sør ! |1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Vågsbygd: Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-Fredag 9-19 Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Lørdag 9-16 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Lumberveien 5 4621 Kristiansand

Barstølveien 5B 4633 Kristiansand

Linnegrøvan 19 4640 Søgne

Velkommen til Mat & Mening i Kristiansand. Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer og minnestunder.

Vi har også catering av smørbrød, koldtbord og tapas.

Mat & Mening AS Kirkegaten 2, 4610 Kristiansand Tlf. 932 66 412 mail: janne@logen-selskapslokaler.no www.logen-selskapslokaler.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

REFLEKSJON | E T T E R T A N K E

PINSE ER ÅNDENS HØYTID ” Mer enn sol og snødekte vidder? ” ______________________________ o Tidligere sogneprest - SVEIN HOLBERG

o

sveinho@online.no ______________________________

H

ar du noen gang på dagtid stått på utsiden av en katedral og sett på glassmaleriene?

Det eneste du ser utenfra er glass og bly i en sann forvirring. Men så kommer du inn i katedralen. Lyset forandrer det døde glass og de forvirrende blylinjer til det skjønneste åndsverk.

Glassmaleriet stråler mot deg i de vakreste fasetter.

Hva er det som gjør Bibelens ord til mer en bare ord og forvirrende tanker. Svaret er enkelt: Den Hellige Ånd.

Vi har for en stund siden feiret påske. Selv Jesu aller nærmeste disipler forstod ikke helt hva som

hadde skjedd. Det står faktisk at disse kraftfulle jødiske unge menn var så redde at de låste seg inn på et rom hvor de ofte hadde vært sammen med Jesus. Kanskje husket de på et ord fra Jesus om “at de skulle forbli i Jerusalem til han sendte dem Den Hellige Ånd.”

Femti dager etter påske feiret jødene en stor fest, en innøstningsfest. Vårt navn pinse kommer fra det latinske navnet “pentecoste”, den femtiende.

Jerusalem var proppfull av mennesker. Alle disiplene var samlet til festen.

Da skjer underet! Og jeg siterer fra Apostlenes gjerninger kap.2: “ Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger liksom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd.”

Vi pleier å kalle Pinsedag for Kirkens fødselsdag.

På en måte er det et godt uttrykk. For uten Den Hellige Ånd hadde det ikke vært noen kirke.

Heller ikke her hos oss. Søndag etter søndag sies direkte til barnet som døpes: “Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd..” Nå er spiren til det nye Kristuslivet lagt. Men som alt annet liv må det tas vare på og pleies. Så er det naturlig å spørre: Hvordan overbeviser Den Hellige Ånd oss om at Jesus virkelig er vår Frelser? Våre bekjennelsesskrifter sier helt tydelig hva slags redskap Den Hellige Ånd bruker:” tamquam pr.instrumentum”. Instrumentene, redskapene, er de hellige sakramenter og Forkynnelsen. Derfor sier apostelen Paulus: “Så kommer da troen av det budskap en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.” (Rm.10.17.)

Så avslutter jeg med et flott pinsesalmevers av Grundtvig:( 222 v.4): Alt skapes av den Ånd som daler, alt virkes av den Ånd som taler, den Ånd som skjenker lys og trøst av kjærlighet med sannhets røst i Ordets navn som kom til jord og seierrik til himlen fôr.

Jeg håper dere alle hadde en god pinse, i hjem og kirke.

- Svein Holberg -

|3

LEDER | R E D A K T Ø R E N H A R O R D E T

FRIMURER BLADET AGDER

VI SEES TIL HØSTEN

fmba@dnfo.no __________________ JUNI 2014 __________________ REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 sveinj@kabeltv.as

ens vi er på logemøte, og kanskje under forberedelsen til å gå på møte, er vi M oppmerksomme frimurere og bevisst vårt

GRAFISK Runar Aanensen 911 70 515 / 38 26 20 15 runar.aanensen@gmail.com

frimureri. Når vi kommer til møtet er vår adferd, kall det gjerne uttrykk, tegn og håndgrep, som det høver seg en frimurer. Mangt av det vi bedriver er moralsk strålende og vår tanke er forbilledlig på mange måter. Vi er virkelig frimurere.

Arne Bakke 905 43 119 bakkearne.ab@gmail.com REDAKSJONSUTVALG Per A. Haakstad 901 85 897 perahaaks82@gmail.com Karl Johan Sparr 977 79 719 kjsparr@gmail.com Finn Angell Thorsen 908 92 191 / 38 01 11 72 angellthorsen@gmail.com Jan Torkelsen 907 26 317 jto@vaf.no Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet fmba@dnfo.no Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand TRYKK Birkeland Trykkeri ISSN 1894-793X

Men når møtet er ferdig, jeg hadde nær sagt når lysene er slukket og aktørene har forlatt scenen, eller når vi våkner neste dag, på onsdag f.eks, er vi fortsatt frimurere. Ritualene fra før utfører vi ikke lenger . . . de frimureriske dagen og påkledningen en annen skulle ha tatt seg ut). Vår idealene er ikke noe (det oppmerksomhet retter seg mot man legger av seg noe nytt. Men vi er fortsatt De frimureriske når logemøtet er frimurere. idealene er ikke noe man over legger av seg når logemøtet er over, men man bærer dem med seg. Det var i hvert fall meningen.

Og det man bærer med seg, tar man med i hverdagen, inn i storsamfunnet, inn i nær-samfunnet, i sitt samkvem med andre som ikke er frimurere. Man tar det med på jobb eller på fritid. Verdier man bringer med seg i de mer trivielle handlinger i løpet av en dag.

Jo tettere en frimurer er på logen, for eksempel ved at han ofte går i møtene eller har oppdrag, jo mer er det grunn til å tro at de frimureriske idealene innvirker på hverdagen.

OPPLAG 1.000 Abonnement Alle medlemmer av logene - Orion - Fraternitas - Flikke

Nå er det ikke bare en selv som bestemmer hva som påvirker en i dagliglivet. Hvilke verdier som er verd å ta vare på og hvilke som bør forkastes. Man omgås jo mange mennesker, både de som er tett på deg og de som er fjernere.

Og som påvirker deg til hva du skal tro, hva du skal gjøre mer av eller unnlate å gjøre.

Annonseansvarlig Torfinn Voreland Kristiansand, 913 80 250 torfinn@masterkett.no Willy A. Carlsen Flekkefjord, 913 62 338 twak@online.no

Er du i et miljø der idealene i frimureriet kolliderer med oppfatninger om hva som er rett og galt, eller vesentlig eller uvesentlig, kan det bli vanskelig. Er du en sjelden gjest i frimurermøtene, for sjelden, får du ikke det nødvendige påfyll for å holde sin frimureriske identitet sterk og klar.

Rolf Håkan Josefsen Arendal og Aust-Agder 913 70 475 rhjosef@gmail.com Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

God sommer. Vi sees til høsten.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

- Svein Jordahl Redaktør i Frimurerbladet Agder

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 21. august

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

O M S P A L T E N | FLIKKE

KARL JOHAN SPARR ______________________________ KARL JOHAN SPARR - OM I FLIKKE t.d.tv. FIORDE ______________________________

- SÅ ET FRØ -

V

åren gir oss så mye. Det gror og spirer og vokser, skaper farger og mening til alt i naturen gjennom hele sommeren vi har foran oss. Men det skapende ved å så, det å gi liv til noe og noen, det er det vi virkelig bør sette høyt i livet. La det gro. La det vi får og lærer og opplever, gro og styrke oss. Det er en energi som er i oss, som vi har mottatt og som vi kan gi videre. Å så et frø er noe vi alle kan gjøre - og mange av oss sår frø om våren, frø til blomster og grønnsaker, planter, hvor naturen er grobunn og får det til å vokse. Men vi kan så hele året.

Hver eneste av våre tanker, følelser, ideer og handlinger er som små frø. Både de vi er bevisst på, og de som er ubevisste. Hver liten ting vi gjør har konsekvenser. Nettopp hvordan vi behandler frøene våre, hva slags «jord» vi sår dem i, hvor mye lys de får og hva vi gir dem av varme, har stor betydning. Vi kan også si at den energi vi gir til spirene våre er avgjørende. Men mange har også opplevd at ideer er sådd på feil måte. Noe vi deler med andre og får negative reaksjoner på blir ofte liggende ubrukt.

For å skape noe friskt og nytt i livet, må vi være bevisst på mange ting. Hvor skaper vi det fra, hvem deler vi det med? Klarer vi å være trofast mot det vi skaper? Vi må være troverdige og ærlige. Del ideer med dem som tror på deg og som har samme interesser - og som også vil så frø. Da har frøet et livsgrunnlag - og sammen kan vi skape fremgang og troverdighet for flere.

Da vil treet vokse og gi frukt, til felles glede og nytte.

Vær ikke redd for å så noen frø, som for eksempel frø fra en erteblomst, som vokser til en fantastisk duftende blomst med intense farger. Kjenn etter hvor du er i deg selv og hva som er ditt mål, både for erteblomsten og for dine egne frø i livet ditt.

Vårhilsen fra Flikke t. d. tv. Fiorde Karl J Sparr OM

|5

JOHANNES LOGENE | F R A T E R N I T A S & O R I O N

FAR & SØNN I FRATERNITAS

P

å 1-gradsmøtet den 22. april var det en liten begivenhet i Fraternitas, da Tor Rener-Larsen var fadder for sin sønn Trond. Vi ser fra tid til annen at en frimurer inviterer sin sønn med i logen. I noen tilfeller er det en tradisjon som føres videre på denne måten, mens i andre tilfeller er det første gang. I alle fall er det uttrykk for at den eldre generasjon mener logen vil gi den neste et godt tilbud og mulighet for videre utvikling. Det er en fin ”attest” til frimureriet. r det en liten begivenhet i Fraternitas, da Tor RenerLarsen kunne være fadder for sin sønn Trond(se bilde).

- SJ Bilde: (t.v.)Tor Rener-Larsen og (t.h.) Trond Rener-Larsen

TRIPPEL AUSTAD I ORION

D

et er ikke ofte en opptagelse i Frimurerlogen blir en slik begivenhet som på lørdagsmøtet i Orion lørdag 26. april.

24 - åringen Lars Christian Austad ble opptatt til frimurer. Hans far Bård Austad (64) var fadder sammen med bestefar Tore Austad (79). For tre generasjoner Austad ble dette en meget spesiell dag. Lars Christian forteller at han ble interessert i frimureriet for et par år siden og har hatt flere samtaler om dette med sin far. Siden farfaren også var frimurer, var det helt naturlig å få far og farfar som faddere. Med smil sier han at det ikke er så verst å få disse to også som sine brødre. Ikke alle er så heldige, legger han til. Nå ser han fram til å gå på møtene og lære mere om det han er interessert i og han håper å kunne gå ofte sammen med sin far og farfar.

Bilde: (t.v.)Bård Austad og (t.h.)Tore Austad sammen med Lars Christian Austad

- fath -

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

INFORMASJONSMØTE I FRATERNITAS

L

oge Fraternitas holdt sitt informasjonsmøte tirsdag den 11.mars 2014. 29 påmeldte deltakere, hvorav 6 potensielle brødre møtte til informasjonsmøte denne tirsdagen i mars. Vi kunne nok ønsket oss flere deltakere etter orienteringer i logesammenheng og invitasjoner på epost til samtlige brødre i Fraternitas.

De fremmøtte ble hilst hjertelig velkommen i salongen av logens OM, Anders Hald.

Etter en kort orientering om det praktiske opplegget for kvelden, ble det kjørt en kort lysark- presentasjon som OM kommenterte.

Presentasjonen tok for seg følgende spørsmål: hvorfor informere om frimureriet, hvorfor er frimureriet lukket, at frimureriet er egenutvikling gjennom opplevelser. Videre om symbolbruk i logen, myter om makt og innflytelse og betingelser for å bli medlem.

Utover dette informerte han om ordenens oppbygging, historiske frimurere og medlemskapet i logen.

Etter denne orienteringen ble samtlige invitert i logesalen der gjester og brødre ble ønsket velkommen til tre foredrag om frimureriet av broder Per Stabell, ansvarlig for opplegg og gjennomføring. Med vakker musikk, fremført av Jan Erik Spigseth ved orgelet, fikk gjestene oppleve lyset fra ”soloppgang til full middag”.

Br. Per Stabell innledet sitt innlegg over temaet «Frimureriet som en skole i dannelse og karakterbygging».

OM Anders Hald holdt deretter hovedinnlegget, med temaet: «Betraktninger i Arbeidsrommet».

Broder taler, Terje Rafoss, avsluttet under overskriften «Om frimureriet og de eksistensielle spørsmål». Alle foredragene fulgt av hvert sitt musikkstykke.

Før det ble invitert tilbake i salongen fikk gjestene oppleve «Solnedgang til full midnatt» under stjernehimmelen, med vakker orgelmusikk.

I salongen ble det servert kaffe og wienerbrød etterfulgt av en spørsmålsrunde.

Det ble en fin runde med interessante spørsmål og utdypende svar. Møtet ble avsluttet med et vel hjem og et ønske om at gjestene vil vurdere om de ønsket å melde sin interesse for å bli medlemmer av logen.

- Per Stabell -

VELLYKKET ORIENTERINGSMØTE

O

M i Orion, Steinar Sørensen, ønsket å få avholdt et orienteringsmøte for fremmede søkere, et møte som brødrene Harald Bjøran, Håkon Reinertsen og Gjert Langfeldt tok på seg ansvaret for å avvikle.

Brødrene ble tidlig oppfordret til å se seg om i sin bekjentskapskrets for å se etter mulige kandidater, og dette viste seg å være en vellykket strategi: 26 brødre meldte seg med hver sin ”fremmed søkende”. En ekstra blomst til den som også tok med seg kona!

Møtet ble avviklet den 20. mars. Etter at Steinar Sørensen hadde ønsket velkommen, formidlet Gjert Langfeldt det Slides-settet som Ordenen har forberedt for denne typen sammenkomster. Deretter ble alle invitert inn i losjesalen, til det som ble kalt «Et frimurerisk døgn», hvor Ivan Evensen lot lyset vandre slik det gjør i losjen fra morgen til kveld, akkompagnert av ”høvelig musikk”. Denne

delen av møtet ble avviklet i løpet av en time. Møtets andre del fant sted i salongen, der det ble servert kaffe og noe å bite i, mens samtalen gikk rundt småbord.

Faktisk gikk praten så livlig at etter nærmere halvannen time måtte møtet avsluttes, men da hadde til gjengjeld åtte nye kandidater fylt ut søknadsskjema.

Det kan være verdt å nevne at uker før dette møtet var det at representanter fra Losjen møtte Fevennen for å nå ennå lengre ut, men Fevennen valgte ikke å trykke noe før april var ute – og hva de så satte på trykk er en annen historie.

- Gjert Langfeldt |7

JOHANNES LOGENE | B E S Ø K

SØRLENDINGER I SØLVBYEN

S

biffhus.no

t. Johanneslogen Christian til det edle Sølv på Kongsberg ble moderlogen til Øyvind Reinertsen fra Mandal den 15. mai, da han skulle tre inn i Den Norske Frimurerorden. Dette var en skuffelse for undertegnede som ønsket ham til Orion, men skuffelsen skulle vise seg å bli kortvarig. Allerede før opptagelsen startet ble det klart at her var det sanne brødre av vår Orden! Og når aftenens OM begynte å snakke, var det ingen tvil om at det også fantes minst tre sørlendinger i sølvbyen denne kvelden.

Just Salvesen, Delegert Mester i Christian, kommer fra Farsund på Bildet (f.v.): samme måte som vår br. Taler, Teis Fadder Henning Sørensen, OM Åsmund Brekke, Øyvind Salvesen. Begge to er meget gode Reinertsen, DM og aftenens Ordførende Mester talere, brødre og lett gjenkjennelig Just Salvesen og fadder Runar Aanensen på det at de ikke bruker manus når de taler! lærerikt å få høre OM Åsmund Brekke samt Selve møte var perfeksjonert ned i de små OM Knut Renaa i St. Andreaslogen De Fire detaljer, med mange besøkende ble kvelden akkurat slik som vi hadde håpet på -storartet. Roser, fortelle historien om dannelsen av disse unge loger.

Kvelden bar preg av både ettertanke og flott sosialt samvær. For min del var det også - Runar -

Velkommen inn til et godt måltid og en hyggelig aften i Rådstuen!

Industritoppen 1, 4848 Arendal

LAURSEN TRANSPORT A/S PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

Telefon Fax Mobiltlf.

Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

SYMBOLIK I LOGEROMET Slutten Vi nærmer oss slutten på vår gjennomgang av symbolene i vår 1. Grads arbeidsrom.

Et i øynefallende symbol, som egentlig ikke skal være der, er Den bevingede sol (Behudet) på baldakinen over alteret. Men siden dette symbolet har stått i logesalen hos Fraternitas siden den ble innviet i 1954, har vi inntil videre fått Ordenens tillatelse til at det kan stå. Men, som jeg har skrevet tidligere, mye av utsmykkingen av Logerommet er ikke sentral i Frimurerordenens lære. Men kan gi interessante tanker om læren.

Egentlig kunne den egyptiske religion oppfattes som en en-guds- religion. Alle de gudene som det alminnelige folket tilbad

. . . men solen måtte

komme tilbake til østen igjen!

som selvstendige guder (og derved oppfatter som flere-guds religion), var for de innvidde egyptiske prestene uttrykk for den ene guds (Ras)forskjellige egenskaper.

Solen er det nærmest-liggende og høyeste symbol i det gamle Egypt for den ene gud.

Denne guden ble ofte benevnt Ra. Læren om menneskesjelens utvikling ble fremstillet som en symbolsk reise som foregår med solen.

Solen begynner sin vandring i Øst. Derfor er det naturlig å tenke seg dette stedet som Guds, og dermed også menneskesjelens, opprinnelige hjem. Solens oppgang i Øst blir derfor et symbol på menneskesjelens fødsel. Når solen går ned i vest ender dagen, og derved er dette også et symbol på livets avslutning.

Men solen måtte jo komme tilbake til øst igjen. Dette gjorde den med en ferd under jorden, i underverdenen, fra vest til øst.

Det het at de døde fulgte med solen i dens båt videre ned i underverden. Idet Ra går inn i dødsriket gjennom vesten blir han underverdenens gud, Osiris. Etter vandringen gjennom underverdenen gjenfødes solen som Harpokrates eller Horusbarnet. Mest strålende er solen i sin oppgang og sin

nedgang.

Denne åndens/den guddommelige vandringen er motsatt av frimureriets ”livsløp”. Det starter med fødselen i Vest.

Så gjennom livet mot Sønden, videre mot alderdommen i Norden, for så å skue evigheten i Øst. Et mer sammensatt symbol enn den rene solen er Behudet, den bevingede sol, d.v.s. solskiven med gribbvinger, to Uræus-slanger og to værhorn. ( Se bilde).

Vinger særpreger ikke bare kristenhetens engler, men også genier, demoner, feer og luftånder i de gamle kulturer. Disse delvis fugleliknende skikkelsene uttrykte tilhørighet til den himmelske region, og dessuten en opphøyethet over menneskenes verden takket være de lette fjærene. De var ikke flygedyktige skapninger i fysisk forstand, men det hentydet til at vesenets kroppslighet så å si ble opphevet av dets evne til å heve seg over sin jordbundethet. Man ser derfor at Kjerubene, den høysete klasse av engler, hadde en spesielt rik fjærdrakt.

Uræeus-slangen symboliserer på den ene siden døden, det jordiske og forgjengelige, - den holder til i jordens kløfter og ”spiser jordens støv”. Men samtidig er den symbol på fornyelse og oppstandelse, - den skifter ham hvert år. Den gir inntrykk av en forening av motsatte krefter. Ondt og godt, list og klokskap, en mystisk forening av lys og mørke. Gjennom slangen uttrykker man guddommen som virkende gjennom alle ting fra det laveste kryp til den høyeste skapning.

Vi finner kobraslangen på hodebekledningen til egyptiske guder og konger som symbol på den beskyttende og hevnende gud.

|9

Værhornene representerer guden Chnum. I den gammelegyptiske myten modellerte Chnum alle skapninger fra leirjord ved hjelp av en dreieskive, altså en versjon av skapelsesberetningen.

Behudetsymbolet kan direkte tolkes som: Ra, den ene Gud som skaper, beskytter og ødelegger.

Dette symbolet var også hugget inn over inngangen til Horustempelet i Edfu, og betyr, i moderne språkform: Intet ondt må komme inn i det tempel som vi bygger i vårt indre.

Skarabeen (Chepera), tordivelen, finner vi flere steder rundt i Logerommet i form av den bevingede skarabeen, billen med vinger. (Bilde øverst). Her inne i Logesalen er vingene bare antydet, men over inngangsdøren utenfor Logerommet er de tydeligere malt. (Bilde midten). Dette tegnet stammer fra Heliopolis i Egypt, hvor Moses var prest.

Egypterne trodde at skarabeen var skapt enkjønnet, og at alle enkeltindivider hadde utviklet seg av ett individ, en egenskap som tillegges guddommen. Hver skarabé hyller sine egg inn i en kule som de ruller i sanden til et sted som er gunstig for eggenes utvikling. Man trodde at kulen ble rullet mot vest (fra solen) eller mot øst (mot solen) ettersom den skulle dannes i jordens eller solens billede. Eller kulen ble holdt opp mot solen, eller bort fra den.

Overensstemmende med denne tanke ble skarabeen fremstillet med en stor kule over, solen, og en liten kule under, jorden. Man sammenliknet skarabeens rulling av eggkulen med solen som rullet over himmelhvelvingen.

Skarabeen er altså et symbol på den spiritualistiske verdensoppfatting som lærer at bak det materielle finnes noe sjelelig som skal utvikles. Egyptiske mumier hadde en ”hjerteskarabe” som amulett på brystet, og skarabeen fungerte både som segl og magisk beskyttende amulett. Øyet på alteret. Jeg skal ikke dvele lenge ved trekanten. Denne kjenner vi igjen fra vanlig religiøs symbolikk. Trekanten er det arealet som dannes av færrest mulige rette linjer, og er symbolet på den treenige Gud. Inni trekanten finner vi i Fraternitas igjen FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Horus øyet.

(Bilde nederst).

Dette øyet var en egyptisk amulett med kraftfull virkning, og var et billede på solgudens oppstandelse og seier over mørket. At vi har et Horus-øye, og ikke et ”vanlig øye” beror sikkert på de sterke Egyptiske føringene som var da Logesalen ble bygget. Hos oss kjenner vi dette som den treenige Guds altseende øye, som våker over våre arbeider.

Gulvet under oss er svart/hvitt rutet. Vår gang gjennom livet er vekslinger mellom godt og vondt, rett og urett, lys og mørke.

Det er ikke lett å plassere begge benene på samme ruten.

2 0 1 4

|

Vi vil oftest være innom både lys og mørke.

Hvis vi står på en hvit rute vil vi være omgitt av mørke ruter,- la oss ikke bli selvtilfredse og blendet at vår godhet. Hvis vi står på en mørk rute er det lys rundt oss. Det gir oss håp. La oss være ydmyke i lykken og sterke i motgangen.

Som avrunding på de fire artiklene om Symbolikk i vårt Logerom kan vi trygt konkludere med at oppbygging og utsmykking av vårt Logerom er ikke tilfeldig.

Dette for at vi alle, når vi sitter her inne, skal ha mulighet til å oppleve enda en dimensjon som kan lede oss videre på den veien vi alle bør vandre, på veien mot en nærmere forening med Han som har skapt oss.

Med pennen HH

Det er gjort omhyggelig og i overensstemmelse med gammel tradisjon.

Multa paucis

Recipiend eller Recipient v/Osmund Fiskaa

Dagens tema, recipiend med ”d” eller recipient med ”t”, er et mer komplisert tema enn de fleste av oss vet, ikke bare en gammel og ny skriveform av samme begrep. Kanskje bryr vi oss ikke om hvordan det skrives, for det høres jo ganske likt ut når vi sier det. Snakker vi i tillegg fort og litt uklart, går det i hvert fall bra.

Recipiend med ”d” har alle brødre vært engang. For med recipiend mener vi en person som blir mottatt. Det kommer av det latinske recipe som betyr å oppta i et samfunn. Det er dette begrepet som skal brukes om den som tas opp i logen.

Recipient med ”t” betegner derimot en mottager, f.eks. det kar som mottar et stoff som blir dannet ved destillasjon, eller en person som mottar noe. En resipient er også et faguttrykk som brukes i miljøarbeid: en felles betegnelse på bekk, elv, innsjø, hav, myr eller annen vannkilde som mottar tilsig fra omgivelsene. Det må kontinuerlig vurderes om resipienten er sårbar for utslipp eller ikke. Men det må selvfølgelig ikke forveksles med recipienden som banker på logens dør første gangen.

Man er recipiend bare en gang i sitt frimureriske liv. Det er altså en eksklusiv betegnelse. Ved senere overgang til høyere grader er det andre betegnelser. Når man etter lærlingegraden kan få en ny grad, får man en befordring. Og når man senere sendes til en losje i det neste skiftet, skjer det en forpasning.

Hva sier så lovene våre om dette? Der må det vel finnes noe sagt om recipiender? Men nei. Her finner man ikke ordet recipiend brukt. Lovene strekker seg til å omtale recepsjonsgebyr, men nevner ikke noe om recipiender. Den anmeldte eller fremmed søkende er de begrep lovene bruker, og de forklarer dessuten befordring og forpasning.

Nettsøk på begge ord, både recipiend og recipient, gir en masse referanser til ordener, bl a frimurerne. Men semantikken (ordenes betydning) er filologenes område, og her skal man ikke gå langt før uenigheten blomstrer. Svenske og danske nettsteder er f eks skikkelig uenige om ordenes betydning og anvendelse. Vi får holde tungen rett i munnen og skrive og si Recipiend med ”d”.

Hørt i hanskebutikken: - Har De kjørehansker?

- Ja, det har vi. Hvilket nummer?

- PD 575520

| 11

E ALL KER R ME

Når uhellet er ute...

RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Tore Andersen as ______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

TORVET HERREFRISØR

Dag Holar innehaver

Torvet 3 • 4800 Arendal Tlf. 370 27 525 E-post:

dholar@online.no

Når tilgjengelighet og servicegrad betyr noe, 365 dager i året.

Vi styrker logistikkjeden fra A til Å

A. B. TALLAKSEN AS Smører samfunnets maskineri Tlf. 37 00 44 30 Mob. 97 70 23 00 E-post: post@abtallaksen.no

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

LÆRLINGE BRODEREN

__________________________________

- FERNANDO ALVEAR MAHFUD St.Johanneslogen Orion t.d.t. Floder Intervjuet av Finn A. Thorsen __________________________________

Bilde: Fernando Alvear Mahfud, på et av møtene i Orion

M

ine brødre. Mitt navn er Fernando Alvear Mahfud. Jeg ble født i Chile den 28. juni i Quilpué (som betyr «turtelduestedet»), en by med 150.500 innbyggere som ligger ca.20 kilometer fra Valparaiso, den største havn i landet. Jeg flyttet til Norge i 2006 sammen med kona mi, Ingrid Irarrázabal. Nå bor vi i Søgne og vi har to vakre, små døtre, Victoria og Sofia.

Jeg ble utdannet i mitt hjemland som tekniker innen sjøtransport og jobber nå som befrakter i det lokale firmaet «Seafront Logistics» i Kristiansand.

Chile er et land med en lang frimurertradisjon; den første losje i landet ble opprettet i 1862 (Gran Logia de Chile) etter å ha blitt uavhengig av de franske losjer for innvandrere fra Europa.

Mange presidenter og andre betydelige historiske skikkelser i Chile har vært frimurere.

Min interesse for frimureriet begynte i 2005 da jeg leste en bok som ble skrevet av to engelske frimurere. De forklarer opprinnelsen til frimureriet og Hiram Habif, et tema som fengslet meg fort! Etterpå kom det flere bøker - og min interesse for frimureriet vokste.

Da jeg var etablert i Norge og begynte å jobbe, jeg ble kjent med Arne Mjøs. En gang snakket vi sammen om min interesse for frimureriet. Han sa at han var frimurer selv og fortalte at det finnes en losje i Kristiansand. Etter denne samtalen, ble det flere samtaler til jeg spurte om hva kan jeg kunne gjøre for å bli frimurer.

Så kom den store dagen for min opptakelse.

Naturligvis ble Arne Mjøs min fadder, sammen med Bjørn Henriksen. Selv om jeg hadde lest litt om frimureriet og om Logens ritualer, ble det en unik opplevelse, intens og ganske overraskende!

Mitt første inntrykk av losjen var at alt var formelt og strukturert, men etter det første møtet etter opptakelsen følte jeg meg mer avslappet og fant ut at alle er likeverdige.

I losjen føler jeg meg velkommen og integrert - og alle viser meg nærhet og hjelpsomhet. Etter opptakelse forstår jeg mer av ritualene. Jeg tror at alle tradisjoner som påvirker vår seremonier er en viktig del av frimureriet. Å være på biblioteket sammen med brødre av høyere grader etter taffelet er positivt og hjelper meg å forstå litt mer, synes jeg.

Jeg alltid har tenkt at frimureriet krever kunnskap. Eldgammel visdom som er gått i arv gjennom mange hundre år, slutter aldri å forbause og oppmuntre meg til å ønske å praktisere frimurerdydene: taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet – og dermed bli et bedre menneske.

Vandringen mot Østen er begynt!

-#-

| 13

HISTORIE

S

| FRIMURERSKUTER

Frimurerskuter

eilskuteskipperen fra en av uthavnene på Sørlandskysten styrer barken sin inn mot munning av Themsen og gir ordre til at Frimurerflagget skal heises i toppen på mesanmasten.

Vel på plass ved kai oppe i Themsen kommer agenten og inviterer til møte i Frimurerlogen. Kanskje han også gir ordre om at denne skuta skal losse først av alle som ligger der. Trelasten blir losset og skipperen drar på møte. Kanskje som en av de første sørlendinger som er frimurer.

Vi er tilbake til slutten av 1700. Det var helt vanlig at seilskuteskipperne fra Sørlandet var med lemmer av en Frimurerloge i London. Kontakten de fikk med agenter og forretningsfolk åpnet dørene til logene.

Vi vet ikke så mye om hva skutene og skipperne het, men en historie litt lenger østfra kan illustrere hvordan det var.

I Sandefjord var det en ung skipper som førte sin fars seilskute. Han hadde bodd flere år i utlandet og behersket både fransk og engelsk.

Kontakten med utlandet ga ham verdifull påvirkning som forretningsmann, men også kulturelt. Han ble skipper bare 22 år gammel på en av farens skuter.

Christopher Hvidt som han het var født i født i 1780.

Frimurer ble han 20. august 1799 i Loge nr. 222 i det engelske systemet, Logens hans lå på Guernsey.

Som mange andre skippere med jevnlige besøk i England og Logen fikk han helt sikkert påvirkning fra opplysningstidens ideer og påvirkning. Dette påvirket sikkert hans videre arbeide innen shipping og forretningsvirksomhet. I 1807 ble skuta han førte konfiskert av engelskmennene, men i motsetning til uendelig mange andre sjøfolk, jfr. Terje Vigen, ble han løslatt og kom hjem pengelens og uten skute.

Grunnen skulle være at han var frimurer. Hvidt var antagelig Sandefjords første frimurer. Litt har det med Sørlandet å gjøre da han ble den første fyrvokter på Lille Torungen fyr da det skulle bemannes i 1844.

Sørlandskysten kan ellers takke Hvidt for at han

Kosmos, en av mange Frimureskuter

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

med sine skuter sørget for å skaffe korn og annen mat til befolkningen langs kysten under blokaden under Napoleons-krigene.

Norge var etter hvert blitt Europas største eksportør av trelast med Engeland som hovedmarked.

Og sørlandsskipperne seilte sine skuter til England og mange av dem ble altså frimurere som Christopher Hvidt. Vi vet lite om disse og hvor de kom fra og hvem de var.

Frimurerideen kom så langt vi vet til Sørlandet gjennom danske embedsmenn, bl.a. prester. I Kristiansand var det biskopen Peder Hansen i årene 1798 til 1804. Det ble skrevet til ham en gang i årene mellom 1798 og 1804 om opprettelse av Loge i Kristiansand, men dette ble det ikke noe av. Orion var den første loge på Sørlandet opprettet i 1899, mens Fraternitas ble opprettet i 1920. Men det har altså vært frimurervirksomhet i minst 100 år før det, på en eller annen måte.

«Frimurerskutene» fortsatte å seile og vi vet at barken Kosmos av Arendal førte frimurerflagg.

I logelokalene i Arendal henger et flott maleri av Kosmos, hvor frimurerflagget med vinkelhaken og passeren vaier fra mesanmasten. Hvem av skipperne som førte den, om det var G. Ellefsen fra 1866 til 1887, eller T. Jørgensen fra 1887 til 1890 som var

frimurer, vites ikke. Kanskje noen frimurere vet det?

Det er også vanskelig å finne ut hvor de var fra. Skuta ble fra 1876 eid av Ole Johnsen med flere i Arendal.

Christen Toft kan fortelle at hans bestefar Karl Reiner Reiersen førte en rekke skuter bl.a. den kjente stålbarken Skomedal og at han var frimurer, en tradisjon som Christen og hans far har båret videre.

En liten kuriositet om frimurerskuter fortalte Thor Mathisen om i et tidligere nummer av Frimurerbladet. Hans far var skipper på fraktebåten Rutland, og under opphold i Kristiansand gikk han på frimurermøter i logen her hvor han var medlem.

Når møtene var slutt, kastet han loss og dro videre til neste stopp på ferden mot Oslo.

Det finnes sikkert flere frimurerbrødre som har opplysninger å komme med om seilskuteskippere som var frimurere, og som kan kaste litt mere lys over denne frimurervirksomheten på Sørlandet. Om så er, ta kontakt med undertegnede.

- Finn Angell Thorsen -

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

Klar for førerkort?

MOPED BIL OG MC | 15

Stilren og moderne utstilling ...du får det litt bedre hos

Harald J. Halvorsen Tannlege

Hovedgt. 36, 4900 Tvedestrand Tlf. 37 16 21 98

Kjøkkenforum Kystveien 3 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 / 3702 76 43 Fax 37 09 83 26 www.hth.no

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

P.O. Boks 1586 • Stadionveien 56 4632 Kristiansand Telefon 38 09 66 59 / 913 80 250

E-mail: torfinn@masterkett.no

Når du er litt ute å kjøre...

38 02 02 10

Hartvig Olsen Møbler BRANN & SIKKERHETSTJENESTEN Mobil 915 89 945

E-mail: vakt4@online.no www.bstjeneste.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

BRØDRENE HAR ORDET | F R I M U R E R F O R S K N I N G O G S L E K T S G R A N S K N I N G

SKIPSFØRER,FRIMURER OG STORTINGSMANN __________________________________ - LARS VIDAR MOEN - lvmoen@online.no __________________________________

B

lant frimurerne på Sørlandet vet vi at sjøfolkene er godt representert og i Fraternitas er sjøfolkene den største yrkesgruppen. Imidlertid er det vanskelig å finne fram til skipsførere som kjenner til kolleger fra seilskipstiden som førte frimurerflagg. Likevel fant jeg fram til min oldefar på farssiden som var skipsfører og frimurer.

Hans navn var Lars Olsen Skjulestad, og han var født i Austre Moland i 1856. Han reiste til sjøs i 1872 og han ble skipsfører i ung alder. Han førte barkene «Landbø», «Mercy» og «Prins Alfred». Via hans etterslekt på gården Skjulestad i Austre Moland har jeg fått tilgang på noen av hans dagboknotater, men finner ingenting der så langt, som tilsier at han førte frimurerflagg.

Lars Skjulestad ble opptatt til frimurer i utlandet en gang i 1880-årene. Jeg trodde først det dreide seg om Cartagena i Spania, men jeg er kommet til at det kan være Cartagena i Columbia. Han førte barken »Landbø» i tiden 1885 til 1888 ifølge opplysninger jeg har funnet på internett, og ifølge hans dagbøker, så havarerte «Landbø» i november 1887 på kysten mellom Cartagena og Canaletta. Han og besetningen ble reddet, men skipet gikk tapt. Han innleverte skipets nasjonalitetsbevis til visekonsulen i Cartagena.

Man kan anta at han ble der en tid, og for øvrig forteller han om flere reiser til Cartagena, og det er derfor mulig at han ble opptatt i Cartagena, Columbia.

Han var en språkmektig mann.

Han snakket og skrev engelsk og fransk flytende. Fordi han ofte var i Columbia, er det ikke usannsynlig at han også behersket spansk.

Lars Skjulestad sluttet sjøen i 1891, og etter dette kom han inn i politikken. Han ble innvalgt på Stortinget høsten 1903, og han var derfor i stortingssalen den 18. november 1905 da representantene skulle foreta kongevalg på basis av folkeavstemningen, som da nylig hadde vært gjennomført.

Oldefar skriver i sine dagbøker at han ofte besøkte logen i Kristiania i de årene han var stortingsmann.

Han hadde ingen verv der, men han var vikar for FBB i Fraternitas i tiden 1921 til han døde i 1927. Han satt på stortinget i 11 år. Han var frimurer av IX. grad. Når han ble adoptert i Arendalslogen er foreløpig ukjent for meg.

Min plan er å forske litt videre for å se om oldefar kan ha ført frimurerflagg på en eller flere av skutene han førte. Om jeg finner kurant stoff, så vil jeg fortelle om dette senere.

Bilder: Lars Olsen Skjulestad og medaljen: TIL MINDE OM 7 DE JUNI 1905

| 17

FRIMURERI | H I S T O R I E

DANSKENE SVENSKENE OG VI Det svenske system

17

49

____________________ - Av Svein Jordahl -

____________________

I

Norge praktiserer vi frimureri etter det svenske system, men slik har det ikke alltid vært. I 1749 fikk vi den første frimurerlogen i Norge. Administrativt lå den under Frimurerdirectoriet i København. Ideene om frimureriet kom til oss fra Danmark og medlemmer i det danske kongehus var stormestre også i Norge. Vi var jo i union med Danmark. Logene i Danmark og Norge arbeidet etter “Blue Craft-systemet”, senere «Den Strikte Observans» og «Det Rektifiserte System».

Unionen med Danmark ble, som kjent, oppløst i 1814 og Norge kom i union med Sverige. Det ble en umulig løsning for norske frimurere å være i union med Sverige med svensk konge, samtidig som frimurernes stormester kom fra det danske kongehus. Etter en del kommunikasjon frem og tilbake ble det derfor besluttet at norske frimurere skulle over til svenskene og ha den svenske stormester som sin øverste leder. Overgangen skjedde i 1818 og var altså et resultat av de politiske hendelser i 1814.

I Sverige hadde frimurerne arbeidet etter et eget system siden 1760. Dette var utviklet av den svenske greve og kanselliråd Carl Friederich Eckleff. Systemet var videre foredlet av den svenske Hertug Carl av Sødermannland, senere kjent som Kong Carl XIII av Sverige og Norge.

Han hadde vært frimurer siden 1770 og ferdigstilte det svenske frimurer-ritualsystemet. Dette ble også det system som norske frimurere fulgte fra 1818. Og det ble naturligvis kaldt Det svenske system. Dermed var det fjerde ”frimurersystem” tatt i bruk i Norge.

Under unionen fra 1814 var nok ikke tilhørigheten til Sverige like godt forankret hos alle nordmenn, heller ikke hos alle frimurere.

I Trondheim var det dannet en broderforening i 1876. Medlemmene der ønsket omgjøring til loge, men takket nei til en sterk svensk tilknytning. De så en konflikt mellom troskap til

fedrelandet og akseptering av en svensk konge som stormester. Broderforeningen fant en tysk storloge som ga dem Konstitusjonspatent.

Derved ble den første norske Polarstjernelogen etablert i 1881 i Trondheim. Den Norske Frimurerorden ble stiftet i 1891 og godkjente ordningen. Men det var først i 1960 at polarstjernelogene ble inkorporert i og underlagt Den Norske Frimurerorden, og kom med ”i det gode selskap”.

I dag benyttes det svenske system i alle de nordiske land. Dette systemet kjennetegnes bl.a. av at - Det bygger på kristen grunn og det er en forutsetning at man bekjenner seg til den kristne tro - Det utgjør et sammenhengende hele der hver høyere grad knyttes til den foregående - Det er et integrert høygradssystem, det vil si at de høyere gradene ligger i samme organisasjon som de tre første gradene, i forskjellige skifter.

Det svenske system og Den Norske Frimurerorden har i hele sin historie ekskludert praktiserende jøder fra vår organisasjon, ikke som et utslag av antisemittisme, men som en konsekvens av at vi fordrer en personlig tro på den treenige kristne Gud som et av opptakskriteriene for å bli medlem. At man er en kristen.

Polarstjernesystemet, fra 1881 til fusjonen med Den Norske Frimurerorden i 1961, hadde derimot adgang til å oppta jøder, og gjorde det også i en viss utstrekning. Da de to ordenene innledet fusjonssamtaler i 1939 opplyste forbundsmester Bay at det var i midten av 1920årene den siste praktiserende jøde var blitt opptatt i polarstjernefrimureriet og at det aldri hadde vært mer enn fem jøder som medlemmer.

Vårt kristne system, det svenske, er en liten del av den internasjonale frimurer-familien. Den utelukkende tilknytningen til kristendommen er fjernt for brødre utenfor Norden, da de fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv.

Tro på et Høyeste vesen er gjerne det krav som stilles.

Det er viktig å huske at frimureriet er mangeartet og forskjellig fra land til land. Rent generelt er det viktig å forstå at det er vårt system som er lite og skiller seg fra nesten alt annet frimureri. Det er ikke dermed sagt at vi er de eneste kristne frimurere. Både i UK og USA er det kristen tro, moral og etikk som er bærebjelken for deres frimureri, og forskjellen på etikk er kanskje ikke så stor når det kommer til stykket i alle verdensreligionene.

-#-

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

REISE | E N F R A T E R N I T A S - B R O D E R B E R E T T E R

Santiago de Compostela

PILEGRIMSTUREN _________________________________________________ - PER A. HAAKSTAD - X grad - perahaaks82@gmail.com _________________________________________________

Bilde: På vei til Santiago de Compostela

vandre pilegrimsturen til Santiago de

Å Compostela hadde jeg og mine to eldste barn hatt planer om siden min kone døde i

mars 2012. I 2004 gikk hun hele strekningen fra Astorga, litt vest for Leon, helt frem til Santiago, sammen med en venninne.

Både turen og ankomsten til pilegrimsmålet gjorde så stort inntrykk på henne at da hun kom hjem igjen, ville hun at vi to skulle gå hele turen fra Le Puy – som er ett av utgangspunktene i Frankrike for pilegrimer som vil gå fram til Santiago.

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sagt nei til min kone. Heller ikke da hun inviterte meg på en vandretur på 1600 km.

Hvorfor Santiago?

Det kan være grunn til å spørre hva det er som har fått folk gjennom 1000 år til å begi seg av sted til fots over slike avstander – og hvorfor nettopp til Santiago?

Motivene kan variere. Før var det mest troende katolikker som følte det som en hellig plikt å oppsøke graven til den hellige Jakob, eller Sant’ Iago, som han heter på spansk.

Jakob var en av Jesu apostler. Han hadde misjonert i Spania årene etter Kristi død.

Jakob ble halshugd på befaling av den romerske stattholderen i Palestina på grunn av sin misjonsvirksomhet i hjemlandet, og liket ble kastet utenfor bymuren. Men han ble funnet av noen venner og brakt til kysten. Den ble han

lagt i en båt av stein!!! Legenden forteller videre følgende: Uten mannskap og uten ror drev båten med strømmen til Spanias vestkyst, der han drev i land, og skal ha blitt gravlagt ved kysten. Der ble han liggende i krypten i et kloster i mange hundre år. Men etter år 800 ble kysten hjemsøkt av norske vikinger og munkene fant det tryggest å flytte lengre inn i landet.

Som andre katolikker var de svært opptatt av relikvier – så de tok med seg levningene etter St. Jakob og gravla dem omtrent der katedralen i Santiago ligger i dag.

Kirken ble ganske snart et valfartssted for kristne over hele Europa.

Hva betyr navnet?

Navnet Compostela sies å bety «stjernemarkene», noe jeg tror er en romantisk feiltolking. «Compo» er en variant av spansk «campo», som betyr «mark». Stjerne heter «stella» på spansk, med to l’er. «Stela» med bare en l betyr imidlertid «gravstøtte», det samme som «stèle» på fransk. Jeg mener derfor at ordet må bety «gravmarker», med andre ord en kirkegård, noe jeg synes er mere logisk.

Tenke gjennom livet

Pilegrimene trodde, som katolikker ofte gjør, at ved en helgens grav kunne det skje mirakler.

Derfor søkte mange til steder der helgener er gravlagt. Det er det mange katolikker som gjør – også i våre dager. Noen vandret for å sone sine synder og andre for å oppfylle et løfte de hadde gitt etter å ha blitt bønnhørt. Men for mange i våre dager er Santiago mere enn et turistmål.

Mange pilegrimer tar turen for å tenke igjennom sitt liv, både det som ligger bak dem og det som ligger foran. Vi ble for eksempel kjent med en belgisk eiendomsutvikler som hadde et problematisk ekteskap og som

| 19

REISE | E N F R A T E R N I T A S - B R O D E R B E R E T T E R

Vi gikk som regel i skogsterreng eller på nettopp hadde giftet bort sin eneste datter. fjellvidder, men av og til måtte vi gå på asfalt Han var midt i 50-årene og meget rik – og hva gjennom byer og landsbyer. nå? Hva ville han gjøre med resten av sitt liv?

Som oftest var det solskinn og varmt, men i En annen av våre medvandrere var en fransk malerinne, på jakt etter inspirasjon og motiver. fjellet kunne det være kaldt og blåsende..

Det var som oftest lett å komme i kontakt med To venninner fra Bretagne ville bare dyrke sitt folk, særlig andre pilegrimer. Men det hendte vennskap og gjøre noen annerledes sammen. at vi ble bedt inn til franskmenn hvis vi ble De fleste gikk til fots, men andre syklet, noen stående en få bilte – og noen stund på veien kom vandrende og beundre med sin bagasje deres fine lastet på et esel. have eller For min kone og kom snakk meg var motivet med dem i en blandet. Det landsby. var gleden ved Veien var stort å oppleve land sett merket og folk på nært med et lite hold, men også rødt og hvitt spenningen merke, men ved å oppleve noen ganger en 1000 år mistet vi gammel historisk retningen – tradisjon. Vi og da var det har alltid likt bare å spørre. å gå sammen Det hendte om krevende noen ganger at vi stoppet prosjekter, som for Bilde: Santiago de Compostela opp i en landsby og så oss eksempel å skulle forvirret om. Da dukket tilbakelegge 1600 km eller annen fra «ingen gjennom det ukjente, men mot et kjent mål – til det opp en steder» og pekte ut riktig vei for oss, uten at vi fots. hadde spurt.

Ved middagsbordet ble vi sittende sammen med Den fysiske anstrengelsen andre pilegrimer fra mange nasjoner – og det Den fysiske innsatsen gikk heldigvis uten var sjelden noen problemer med å starte og problemer. Vi hadde fornuftige strømper, holde i gang en samtale. nylon innerst som en ekstra hud – og Det ble ingen varige bekjentskaper, men det var ullsokker utenpå – som regulerer fuktighet og hyggelig så lenge det varte. temperatur.

Noen steder måtte vi overnatte i store Dessuten gode fjellstøvler – godt over anklene. sovesaler, en gang med ca. 50 personer av Vi fikk hverken blemmer eller gnagsår.

Vi kjente heller ikke ubehag i hofter eller knær. begge kjønn i køyesenger i samme sovesal.

Der var det en person som snorket – og det var Vi gikk mellom 15 og 27 km hver dag – og var begrenset hva vi fikk av søvn. naturlig nok trette når vi kom fram, men sov godt etter solide og velsmakende måltider med Vi stoppet noen ganger i større byer som Marseille, Monaco, Montpellier, Toulouse, Nice rødvin til.

Barcelona, Pamplona, Burgos og Leon og brukte Hver dag måtte jeg ringe rundt for å høre om det var plass for oss på vårt bestemmelsessted. en dag eller to for å se oss om der, men ellers gikk vi hver dag.

Så snart jeg fikk napp, måtte jeg ringe til Siden min kone og jeg stoppet i Leon for å ta «Transbagages» og bestille transport av våre toget tilbake til Barcelona der vi skulle nå flyet tunge ryggsekker til neste herberge, hotell, hjem, kom jo ikke jeg fram til Santiago den pensjonat eller kloster. På turen hadde vi 4 – 5 gangen. Men der hadde altså hun vært 5 år før. kilos dagstursekker med mat og drikke, pluss Derfor bestemte vi oss til å gå helt fram i høst. regntøy, genser og kamera.

Vi – det var mine to eldste «barn» og jeg – som Det var lurt å kunne fransk i Frankrike og da nærmet meg de 84. spansk i Spania, for det var ikke mange som Vi bestemte oss denne gangen til å bli med på forsto noe annet enn sitt morsmål og litt en organisert reise, så vi skulle slippe å ordne engelsk. Men det var nok av pilegrimer som med overnatting og bagasjetransport. (Med bare kunne gjøre seg forstått på engelsk.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

alderen blir man nok noe latere).

Vi var 10 som var med på turen, inklusive reiselederen, 5 av hvert kjønn. Jeg var den eldste – og den yngste var min eldste sønn som er 55.

Vi tok fly til Madrid, der reiselederen ventet på oss ved flyplassen.

Etter to og en halv times busstur kom vi til Covarrubias, litt sør for Burgos, og stoppet der et par dager for å oppleve denne interessante byen.

En norsk prinsesse

I Covarrubias ligger det en norsk prinsesse begravet. Det er prinsesse Kristina av Tunsberg, datter av kong Håkon Håkonson. Hun fikk ordre av sin far om å begi seg til Spania, etter anmodning av kong Alphonso X som var gift med en dronning som bare fikk døtre. Kristinas oppgave var altså å skaffe Spania en tronarving. Men da hun kom frem til Spania, fikk hun beskjed om at dronningen nettopp hadde født en sønn. Hennes «tjenester» var derfor blitt overflødige. Hun ble da gitt som brud til kongens fetter, don Felipe, som for det meste oppholdt seg i Sevilla. Prinsesse Kristina var 24 år da hun kom og hun døde 4 år senere, mest av sorg, kjedsomhet og hjemlengsel. Nå ligger hun i en stenkiste i klosterets kapell i Covarrubias. I parken utenfor står det en statue av den norsk prinsessen. Vi besøkte også St. Olavs kapell som omsider ble bygget ferdig for noe få år siden – etter ønske fra Prinsesse Kristina i midten av 1200-tallet.

Til Leon

Vi gikk i regn og sol en del av veien til Leon, men brukte en gang ledsagerbussen, som fraktet bagasjen og et par deltakere som fikk plager eller ble for slitne.

I Leon startet pilegrimsturen for alvor, etter et interessant besøk i de flotte katedralen i sentrum av byen. Jeg vil anta at vi også denne gangen gikk ca. 2 mil om dagen i gjennomsnitt, til sammen ca. 160 km. Resten av turen lot vi oss frakte med bussen, for ellers hadde vi ikke nådd flyet i Oporto som skulle føre oss hjem via Gardermoen. Vi hadde bare 10 dager til rådighet, og med 1 dags stopp i Covarrubias og 1 dag i Santiago, ble det bare 8 vandringsdager. Vi bodde og spiste meget bra og opplevde interessante og morsomme innslag, både av ekskursjoner og underholdning.

Punktum for pilegrimsvandringen

I Santiago deltok vi i pilegrimsmessen i en fullsatt katedral, en høytidelighet som er det endelige punktum for vandringen, med gudstjeneste og nattverd.

De følelsene om strømmer gjennom en pilegrims sinn etter å ha nådd målet har det liten hensikt å prøve å beskrive. Det er en individuell opplevelse som varierer fra den ene til den andre.

Jeg vil avslutte med et dikt av Karin Boye: Den mätta dagen, den är aldrig störst.

Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog fins det mål og mening i vår färd, Men det er vägen som er mödan värd Det bästa stället är en nattlång rast Der elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång, Är sömnen trygg – och drömmen full av sång.

Bryt upp – bryt upp! Den nya dagen gryr.

Oändligt är vårt stora äventyr.

I så måte ligner en pilegrimsvandring på selve livet, som jo er menneskets store eventyr. Man vandrer på ukjente veier, man vet ikke hva som kan hende rundt neste sving – og det er det som er så spennende.

Og man går mot et ukjent mål – der man venter å bli godt mottatt.

-#-

| 21

Støtt våre annonsører VW Audi forhandler i Vest-Agder

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

HEEN

•Bilverksted •Oppretting •Lakkering

Transport & Anlegg Tlf. 951 73 000

Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

Stoaveien 5 • 4848 Arendal tlf. 37 07 31 31 • faks. 37 07 31 41 gp.arendal@norengros.no

950 07 777 38 02 62 23

www.norengros.no

E-post ove-bi@online.no

Revisjon og rådgivning

Langbryggen 13 N-4841 ARENDAL

European Conulting Team AS, Arendal - ATS 009 - www.ectas.no Tlf. 37 02 60 29 / Fax 37 02 71 23 / Mail: kurs@ectas.no

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor Tlf: 934 55 238 E-post: yngvar.bratlid@aub.no |

| 23

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

SAMVITTIGHETEN og STJERNEHIMMELEN Når dagens slit er forbi, det hektiske liv stanser opp, mørket siger inn over alt og du skal hvile ut, da passerer kanskje dagens episoder revy. Spørsmålene trenger seg frem og forstyrrer hvilen. Fra dypet av deg selv spørres det: Var det riktig det jeg gjorde?

Kunne det vært bedre med en annen løsning?

Kanskje du neste dag skal stå overfor et viktig valg mellom det gode og onde, sanne og usanne, det kjærlig eller onde. Da taler din indre stemme, som ingen uten du selv kan høre. Er det samvittighetens tale? Og denne stemmen taler alltid det godes og rettes sak. Jo, det er samvittighetens røst. Men du hører også en annen stemme, ditt dårlige jegs stemme. Husk da at den stemme, som taler eller kanskje bare hvisker det gode, sanne, rette, kjærlige og skjønne, det er samvittigheten inne i deg. Den skal følges i tykt og tynt, gjennom ild og vann.

Er samvittighetens stemme svak, kommer den ikke til orde, så ta deg en tur under stjernehimmelen. La deg fanges av stillheten, av himmelhvelvingens storhet og skjønnhet. Dit har menneskers tanker gått til alle tider. Du blir og må bli, ærbødig og ydmyk. Og der vil samvittighetens stemme overdøve dine andre kanskje tvilsomme rådgivere. Albert Einstein sa at det er to ting som fyller sinnet med ærefrykt: stjernehimmelen over meg og den moralske lov inne i meg.

Samvittigheten og stjernehimmelen er begge bekreftelser på den store Mesters tilstedeværelse.

- Harald Asting Lie -

Stjernesalen i Stamhuset Fotograf Sturlason (www.sturlason.no)

| 25

JUBILEUM PÅ ALLE BAUGER OG KANTER Det er ikke sikkert

Og nå, her på Eidsvoll, er altså hevnens time kommet. Opp spretter den forsmådde vestlending, og får med seg riksforsamlingen i en paragraf som for all fremtid skal redde all lørdagsdansen i bygdenorge fra grever, baroner og annet ufyselig som ellers hører til nede i det tvilsomme Europa.

Og det ble ikke så helt galt. Riktig en skjebelig og fin grunnlov ble det, med paragrafer, store og små bokstaver – ja alt som hører en skikkelig grunnlov til. Og med litt pussing i kantene har den holdt seg bra i disse 200 år. Paragrafene har vist seg å være holdbare og greit utformet.

Men en ting er motstanden mot grevskaper og baronier. Hva galt stamhus og fideikommisser skulle bære med seg, er mer uklart. Ja, hva er i grunnen et stamhus eller et fideikommiss? Går man til leksikonet, viser det seg at stamhuset ikke er et sted for folk med talevansker. Det er vel rett og slett en slektsgård med fornemme navn på skjøtet.

Eriks muntre hjørne

at alle har oppfattet det, men i år er det altså 200 år siden der samlet seg en gjeng mannfolk på Eidsvoll for å skrive grunnlov.

Så får vi heller bære over med at der kanskje er noen paragrafer som er kommet litt uheldig ut. Nærmest et par små arbeidsuhell.

Fideikommisser derimot, er mer innviklet.

Men det har noe med avkastning i eieres levetid å gjøre, mens eiendommen ikke kan selges.

Jeg tenker da spesielt på § 108. Som den oppmerksomme leser vil vite, lyder den som følger: «Ingen Grevskaber, Baronier, Stamhuse og Fideikommisser, maa for Eftertiden opprettes.»

Eller for å si det mer enkelt – det er ett eller annet som kan gjøre arveoppgjør til en sikker inntektskilde for advokater i fire generasjoner i nedstigende linje.

Riktignok har vi de siste år klart oss utmerket uten grevskaper og stamhus, men det er nok bare hell. Plutselig en dag står vi der og savner et greit og nebbelig lite grevskap. Og så blir vi hindret av grunnloven.

Hadde vi fortsatt hatt fideikommisser, ville vi ha hatt et mer innviklet, og dermed mer underholdende samfunn. Hva kunne ikke et par skandalejournalister ha fått ut av en fet fideikommisse?

Jeg har en mistanke om at denne paragrafen kom inn etter initiativ av en misfornøyd og sjalu vestlending – på en lørdagsdans inne i fjorden et sted har det nok dukket opp en baron fra Rosendal som stakk av med damen med de store puppene.

Nå har jo Stortinget vedtatt å modernisere språket i grunnloven. Min oppfordring blir da: La oss igjen få innført noen fideikommisser, så kan vi ha det litt gøy de neste 200 år.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

- Erik Løland -

|

HØYTIDSLOGE I SØRLANDET STEWARDSLOGE

T

orsdag 13. februar ble det avholdt Høytidsloge i Sørlandet Stewardsloge – VII grad. Dette Høytidsmøtet var vår 15 årsdag, så man kan si at en ny milepel er passert i frimureriet på Agder.

Denne kvelden møtte tre brødre for å få sin forfremmelse til VII grad. Det var Fraternitasbroder Per Aage Gabrielsen samt Orion-brødrene Ove Cornelius Olsen og Runar Aanensen. Møtet ble ledet av vår OM Osmund Fiskaa. Logens embetsmenn var som alltid godt forberedt til sine oppgaver, og logemøtet ble en fin opplevelse for oss tilhørere, og jeg vil også tro at de tre recipiender hadde en fin opplevelse. Broder Taler var denne gang Lars Langmyr, og jeg vil berømme ham for en fin og klar tale.

Som Ordenens representant deltok Ordenens Overarkitekt, Ridder og Kommandør med det Røde Kors, broder Kjell Kristoffersen. På møtet deltok 82 brødre. På møtene i Sørlandet

Stewardsloge møter det jo alltid brødre fra både vest og øst, og det gir en ekstra fin ramme rundt det hele.

Etter logemøtet gikk vi til bords, og som vanlig ventet et velsmakende brodermåltid. Etter at maten var fortært, og Ordførende Mester hadde holdt sin tale til de tre nye VII grads brødre, overrakte han en fin bokgave til Ordenens Overarkitekt Kjell Kristoffersen, som på sin side takket for boken: ”Kilden” av Gabriel Scott, og han hilste til vår loge fra Ordenens Stormester, samt Ordenens Prokurator.

- Lars Vidar Moen -

INTERESSANT I GRIMSTAD FRIMURERGRUPPE

A

llerede 17. september kl. 18:30 starter Grimstad frimurergruppe høstsemesteret med et interessant foredrag. Da kommer Storeducator Nicolai Kiær Holter fra Den Norske Frimurerorden og snakker om Vårt indre embedsverk.

Kiær Holter sier det er rik symbolikk knyttet til de enkelte embedsfunksjonene i logen. Alle har vi personlige egenskaper og sider ved oss selv som på ulike måter gjenspeiles i våre embedsmenn.

Foredraget tar for seg embedsmennenes rituelle oppgaver, deres embedsprydelser og deres symbolske funksjon, og hvordan alt dette kan inspirere den enkelte av oss som frimurerbroder.

Daglig, pent antrekk uten prydelser. Påmelding til møte kan gjøres til: Arne Haglund: arnehagla@gmail.com eller Jan Hallvard Petersen: jan.hallvard.petersen@rica.no

| 27

BRØDRENE HAR ORDET | R E I S E

nkelte dager lytter jeg til morgenandakten holdt av “vanlige” mennesker og nikker E gjenkjennende for meg selv. Jan Erik Larsen,

Broom-sjefen, er en slik person. En mandag morgen var troen hovedtema: “Uansett hvor sterk eller svak troen min måtte være, selv på de tidspunkter i livet hvor jeg har kjent et intenst nærvær av Gud, så er det mye jeg ikke forstår.

Enkelte ganger møter jeg kristne mennesker som skremmer meg. De skremmer med sine svar på alle spørsmål vedrørende min tvil og tro. De snakker som om de har knekt alle koder, forstått all mystikk rundt Jesus, og besitter en fasit som en gang for alle har tatt livet av all tvil. De kan underbygge ethvert svar med henvisning til et konkret bibelvers. De har for lengst sluttet å TRO, de VET! Gud elsker tvilerne vel så høyt som han elsker de troende” (tenk på tvilen til disippelen Thomas).

Når du tror du vet og kan alt, har du ikke oppnådd Nirvana. Du har nådd ditt udugelighetsnivå. En slik overbærende trosallvitenhet møtte jeg aldri i sjømannskirkene rundt om i verden, men snarere en omsorg og støtte uansett hvem du var eller tilstanden du kom i. Du ble møtt av en kjærlig tro som omfattet også tvilere og småsyndere.

Sjømannskirkens historie begynte i et lysthus i Bergen 31/8 i 1864. Ti menn startet Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne, på initiativ fra cand.theol. Johan Cordt Harmens

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

- Sjømann

Storjohann. Under et studieopphold i Skottland kom han i kontakt med norske av Steinar sjøfolk i Leith. Han skjønte de trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke. Ja tenk det, opp gjennom årene har sjøfolk vært sett på nærmest som en dyd av nødvendighet, men ikke like verdifulle som landbaserte mennesker, inkludert politikere. “Å bruke penger som en full sjømann” har vært hørt ofte nok. Men vi får trøste oss med at vi har fått oppkalt Bilder: Steinar Kr. Digre, Sjømanns en kirke etter oss; Sjømannskirken. Den første ble åpnet, ja nettopp, i Leith. Samme år i North Shields og Antwerpen. Sjømannsprestene fikk full kirkelig status, underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin. Etter hvert ble det åpnet kirker rundt om i verden. “Sjømannsmisjonen følger handelsflåten” ble arbeidets motto.

I tillegg til kirkelige handlinger ble det fra starten lagt vekt på skips-, hus- og sykebesøk.

Leseværelser/bibliotek med norske aviser var viktig, spesielt for oss i lang trampfart.

2 0 1 4

|

nskirken -

Julepresanger ble sendt ombord, gaver mottatt av sjømannskirken fra Kr. Digre spesielt kvinner og barn i Norge; “til en sjømann” kunne det f.eks. stå. Inni var det ofte et brev som vi gjerne svarte på. Det kunne være strikkede gjenstander laget av kjærlige kvinnehender med stor omtanke for oss sjøfolk eller tegninger/ ting laget av ivrige barnehender. Ting som ble satt stor pris skirkes nye logo og kirken i Kobe på av mottakerne, ikke alle hadde nære relasjoner hjemme og den observante kunne kanskje se en tåre i øyekroken på mang en hardbarket “seg-selv-nok” sjømann.

Dette var før “sender-en-hilsen-på-en-sjekk” som frigjør brysom fantasiaktivitet.

Sjømannskirken besøkte flittig skipene, uansett hvor kronglete det var å finne frem, også til tankskip ved lastebøye, dersom det ble gitt tillatelse. Etter hvert ble også offshore oljeinstallasjoner besøkt.

I 1979 ble norsk prest sendt til Spania for turistnæringen, sjømannskirken overtok også studentprestetjenesten. Etter hvert som antall norske sjøfolk ble en politisk bestemt mangelvare, ble målgruppen for sjømannskirken, etter hvert benevnt “Norsk kirke i utlandet”, trailersjåfører, au pair, familier bosatt utenlands, osv. I 2003 skiftet den til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet (så var vi sjøfolk ikke glemt likevel!). Etter mange år i tank-, gass- og kjemikaliefart og etter hvert som havnetid skrumpet inn til de grader at det kunne være vanskelig å sende besetningsmedlemmer til f.eks. tannlege, så vi sjelden eller aldri besøk fra Velferdstjenesten.

Men sjømannskirken kom! De visste at å få tid til en samtale med mannskaper under lossing/ lasting var svært vanskelig. For oss på dekk ble det gjerne en kort passiar på dekk ved «manifolden. Europort var en slik oljehavn.

Jeg slutter ALDRI å forundre meg over hvordan disse flotte menneskenes klarte å opprettholde energi og omtanke med personlig besøk ombord hvor mannskapet nærmest var utilgjengelig! De hadde sin tro uten å påtvinge oss den. Mang en sjømann fikk trøst og omtanke etter måneder borte fra familie og kjære, kanskje ofte etter manglende brev/kontakt av en eller annen årsak.

For de som ikke er sovnet enda: En kirke vil jeg nevne spesielt - Kobe, Japan. Bakgrunn for anløpet: En prøvelast med oljeholdig metalldreiespon ble lastet i Muskegon ved Chicago, og skulle til Japan. Det gikk varmgang i lasten. 1-2 m under overflaten målte vi opp til 194 grader Fahrenheit (+90C). Skutesidene så ut som trekkspillbelg før vi passerte St. Lawrence. US Coast Guard nektet videre seilas. I Philadelphia ble dette losset. Alle ble innkvartert på land og 16 brannbiler og 3 taubåter lå «stand by». Deretter fikk vi seile til Kobe for tørrdokk og reparasjon.

Vi ble på verkstedet i over 2 måneder. Nesten daglig besøkte mange av oss den nye kirken, administrert av sjømannsprest John Svendsen sammen med sin kone og to flotte barn, uansett hva vi skulle på land. Svendsen arrangerte aftener i kirken og utflukter som vi deltok i med stor takknemlighet. En av turene gikk til en forestilling i et teater i Kyoto (Takarazuka), alle rollene ble spilt av kvinner. Presten kjørte kirkens VW buss, jeg fikk sitte i passasjersetet foran - hell i uhell! En drosje raste forbi oss på høyre (venstrekjøring i Japan). For å unngå kollisjon svingte Svendsen bilen kjapt til venstre hvor lasteplanhjørnet på en parkert lastebil kom inn i bussen ca 20 cm over knærne mine!

Heldigvis stoppet bilen før hjørnet traff magen!

I 1984 besøkte jeg en “seamen’s mission” da vi lastet malm i Port Hedland i “NorthWest Frontiers” i Australia. Misjonen var katolsk. Etter de kirkelige handlinger åpnet baren i hagen. Presten var barkeeper. Når diverse slanger krøp inn i hagen, tok de lokale og kastet dem over gjerdet og ut i jungelen med en avslappet og selvfølgelig bevegelse.

Et par ganger de siste årene har jeg besøkt den svenske/norske sjømannskirken i Los Christianos på Tenerife. En befriende avstikker fra kjas og mas på ferieøya. «Those were the days».

I dag registreres at det er uro i organisasjonen i sjømannskirken. Det er synd dersom en slik flott institusjon skulle forsvinne, en institusjon bygget opp av dedikerte og oppofrende mennesker. Det vil være et stort tap.

Vi kan reise verden rundt for å finne skjønnheten, men vi må bære den med oss, ellers vil vi ikke finne den.(Ralph Waldo Emerson) -#-

Henvisninger: Morgenandakt av Jan Erik Larsen, sjømannskirken.no, Ralph Waldo Emerson | 29

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no

Sammen skaper vi lojalitet Strømsbusletta 8, 4847 Arendal, Tlf. 37 00 03 00 Fax. 37 00 03 01 - firmapost@jmauto.no

www.jmauto.no Hansen Justnæs a/s

TREVAREFABRIK

Buråsen 13, 4636 Kristiansand Dører Vinduer Tlf. 3814 45 00 - Fax 38 14 45 01 Trapper

skipper

www.hansen-justnes.no

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen - Bengt-Erik Olafsen

Tlf. 37 00 45 00

Tinnheiveien 20 - 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

| 31

FIDUCIA | A R E N D A L

FRIMURERBESØK I USA av Morten Christiansen Fiducia - Arendal

som gjør en reise har en historie E nhver å fortelle. Dette er en min historie fra 2001,

forhåpentligvis til glede for Frimurerbladets lesere. Oppdateringer fra senere frimurerreiser i flere frimurersystemer og fra andre land kommer etter hvert. Og jeg kommer til å dele mine tanker over hva frimureriet betyr og hvilke utbytte man kan ha av å være frimurer.

Bilde: xxxxxxx

Jeg har de siste årene vært i USA mange ganger. For noen år siden tok jeg mot til meg og oppdaterte frimurerpasset, skaffet skriftlig hilsen fra OM og losjemerker fra sekretæren. I tillegg forberedte jeg en kort hilsningstale fra vår OM, samt en litt lengre tale med litt informasjon om det Svenske system og om Fraternitas, inkludert de to fyrtårnene eller søylene og lys i mørket.

Første møte i USA var i Losjen Paradise Valley Silver Trowel i Phoenix, Arizona. Her var broderånden meget sterk, og jeg fikk en hjertelig velkomst. Dagen etter var jeg i Losjen Scottsdale.

Dette var en foregangslosje i Arizona innenfor det administrative losjearbeidet, inkludert utadrettet velgjørenhet som er en vesentlig del av amerikansk losjevirksomhet. Begge møtene var forøvrig administrative møter uten resipiend.

Jeg hadde vært i e-mail kontakt med Deputert Storsekretær i Grand Lodge of Arizona, som møtte meg i Losjen. Deres Ordførende Mester’s væremåte minnet om Fraternitas tidligere Ordførende Mester Ørnulf Christensen. Men utenpå var forskjellene store. Med matchvekt 150kg, langt flettet skjegg og sort bredbremmet Stetson-hatt istedenfor flosshatt styrte Broder Skip sin losje. I losjen Scottsdale møtte jeg Landslosjen’s representant i Arizona, Millard Orlin Engen.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Uken før jeg besøkte losjene hadde de en masseopptagelse der resipendene fikk I, II og III-grad på en dag. Denne type møter avholdes 2-3 ganger i året. 8 av 10 nye brødre siste år i Scottsdale-losjen ble tatt opp på denne måten.

Den videre frimureriske vandring i USA er også spesiell. En lørdag deltok jeg i et York Rite arrangement i Palo Alto utenfor San Fransisco. Der blir først alle 4 gradene i Royal Arch som tilsvarer vår Andreaslosje tildelt resipiendene. Deretter mottar de Council eller kryptgradene og neste lørdag får de Commandry eller Tempelriddergradene. Scottish Rite har også tilsvarende arrangement, der resten av den frimureriske vandring etter Mestergraden fullføres i løpet av en eller to weekender.

Det ble derfor stor oppmerksomhet om vår lange vandring, og de fikk kanskje noe å tenke på, spesielt etter at de ble informert om oppslutningen om våre møter. Men at frimureriet uansett er en livslang skole, var vi enige om.

I USA er det vanlig at man går inn i embedsverket og fungerer 1 år i hvert embede.

Man avanserer i embedene slik at man etter 7 år ender som Ordførende Mester. Ritualene må læres utenat, det brukes ikke skriftlige hjelpemidler. Dessuten konsentrerer de fleste seg om å lære neste års embeds-ritual utenat, mens dette års embede utføres. Dette fører til at ritualene stort sett fremføres ”slomsete” og uten innlevelse. Møtene har også en mye løsere form enn det vi er vant til her. Det påstås forøvrig at losjekulturen er mer lik vår på Østkysten av USA. Men at de som var aktive i losjearbeidet besatt gode frimureriske kunnskaper, var det ingen tvil om, uansett hvor lite rituelt en del ting foregikk!

Jeg ble forøvrig spesielt invitert til et III-grads møte i Phoenix. Møtet skulle foregå utendørs i en gammel Western-landsby, nå eid av en Broder og benyttet som filmstudio. Samtidig var familie og venner og potensielle nye brødre invitert til grilling, lassokasting, ridning, og alt annet som hører til en westernfest. Vakthavende broder har da en noe vanskeligere oppgave enn til vanlig, og skulle for anledningen være til hest med fullt utstyr. Losjene i USA benytter ikke sverd, men denne gangen er jeg sikker på at i hvertfall vakthavende broder hadde to seksløpere i beltet.

Jeg kommer til å ergre meg lenge over at jeg ikke hadde anledning til å være med på dette møtet.

-#-

2 0 1 4

|

KINESISK VISDOM HERMAN WILDENVEY Tal ikke om hav til en frosk i en brønn.

Den vil kalle deg gal – og bespotte ditt skjønn.

At havet er til – det er løgn for et kryp Som tror at en brønn et det dypeste dyp.

Og tal ikke vist til et sommerfuglkre Om urtid og istid og evig sne.

Alt dette er vitterlig eventyrløgn For de solblinde barn av et duftende døgn.

Tal ikke til tiden om evighet.

Det er ikke sikkert at timene vet En mere uendelig tid enn et år, Der allting begynner og alt forgår.

Tal ikke om Gud til den fattige sjel, Som løper og faller og slår seg i hjel.

Han vender tilbake dit hvorfra han kom Og mere enn dét vet han ingenting om.

I dette diktet setter Wildenvey oss tvilende og usikre mennesker i vårt rette perspektiv. Vår horisont kan vel med rette sammenlignes med froskens.

Vi makter sjelden å se lenger enn til våre nærmeste omgivelser, enda astronomiens økende innsikt gir oss stadig bedre muligheter til å se lengere ut.

De av oss som tror at hele virkeligheten er det vi kan se - eller det vi kan ta og føle på – skjønner ikke at utenfor vår lille «brønn» ligger for eksempel Atlanterhavet og Stillehavet.

Hamsun oppsummerer det jeg vil si – på denne måten: «Hvad vide vel vi om sti og vei?

Vær nu ydmyke, børn».

- Per A. Haakstad -

| 33

Ernst Jørg Nilsen 913 70 535

Tlf. 37 00 69 30 - Stoaveien 2, 4858 Arendal www.porsche-sor.no

E-post: ern-jnil@online.no Sertifikater: - Boligtaksering - Taksering av næringseiendom - Skadetaksering og skjønn

Scanmatic AS, Kilsund, 4920 Staubø Tlf: 37 05 95 00 E-post: company@scanmatic.no

SMOKING TIL SALGS

Smoking str. 56. + skjorte i tilsvarende størrelse. Nypris totalt: kr. 5.100.Smoking str. 62. Skjorte str. XXL. Ny pris totalt kr. 5.800.Plaggene er meget pent brukt og bærer ikke tegn på slitasje. Bud ønskes.

Vennligst kontakt Linda tlf.: 482 27 743

ARBEIDSKLÆR – VERNEUTSTYR Stoaveien 3a, 4848 ARENDAL

Niendegrad i STAMHUSET

Bilde bak fra venstre: Fremme fra venstre:

nn, Halvor Hulås, Carl Henrik Grothe, nn, nn, Terje Roland, nn, nn, nn, Bjørn Arild Henriksen Knut B. Teige, Dag Morfeldt, nn

T

orsdag 12. og 23. mai ble Orion brødrene Oddgeir Lunde, Jon Eriksen, Carl Henrik Grothe, Edvard Hovda, Terje Roland og Jan Christiansen, forfremmet til Høyt Lysende Stewardsbrødre Ove Bakkland var som vanlig turgeneral og reiseleder.

-#-

| 35

FRATERNITAS Nytt fra fraternitas OG ORION

V

i har nå tilbakelagt første halvdel av logeåret 2014. For Fraternitas har det vært en begivenhetsrik tid med skifte av Ordførende Mester som den største hendelse. Naturlig nok vil dette skifte være preget av gjensidige forventninger. På den ene side brødrene som med forhåpninger spør seg om hvordan den nye OM vil utvikle seg – om han duger. Dette er jeg meg bevisst. På den annen side mine forhåpninger om å kunne bidra til logens fremgang, men hvor det også sniker seg inn et spørsmål om hvorledes dette skal gå.

Når det gjelder det aller siste er det blitt tydelig for meg at Fraternitas er så veldrevet og har så mange dyktige og interesserte ja-mennesker at svært mye av det organisasjonsmessige nærmest går av seg selv. Det er åpenbart at det nedlegges mye uegennyttig arbeid. Måtte det fortsette.

Fraternitas har i vårsemesteret i tillegg til installasjonsmøte avholdt 5 ordinære førstegradsmøter, 1 annengradsmøte og 2 tredjegradsmøter. Disse møtene er selve grunnfjellet i logen. Det er gledelig med det gode fremmøte. Men vi savner allikevel de som av en eller annen grunn ikke er til stede. Vi bør bli mer bevisst på å kontakte våre medbrødre, som har droppet litt ut, for å kunne gå sammen i logen. Det vil være en god gjerning.

Besøket i Orion var som vanlig vellykket. Ca. 25 fornøyde brødre fra Fraternitas er bra.

Neste år blir vi enda flere. Vi er nå spente på om våre venner i Orion kan matche dette fremmøte under sitt besøk hos oss til høsten. Felles busstur er miljøskapende.

Vårens informasjonsmøte for fremmed søkende er kommentert annet sted i bladet.

Tilgangen er fortsatt ikke tilfredsstillende. Det er derfor fremdeles svært viktig at vi alle ser oss om etter nye brødre.

Fraternitasbrødre, still opp i Esbjerg 1 – 3. august på besøk hos Excelsiorlogen. En broder og hans bedre halvdel som har vært der før, vender som regel tilbake. Besøket er som det er sagt, verdifullt og styrker vennskap og broderfelleskap.

Når dette leses er våren i ferd med å gå over i sommeren. Da har vi pause i møtevirksomheten. Kanskje vi da i større grad kan praktisere det gode vi lærer. Vi kan da huske på Henrik Ibsens visdomsord: Ikke 1000 ord sig prenter, som 1 gjernings spor.

- Anders Hald - OM Fraternitas

ORION

D

et er mai, det er vår og snart er det sommer. Siste møte i vårsemesteret i 2014 er nå gjennomført og for dere brødre som ikke deltok er det nå kun mulig å lese om det i sekretærs referat. Men på dette møte, den 6. mai, var fremmøte veldig bra og av brødre i I, II og III-grad skjeldent bra. Dette markerte OM, da han under taffelet ønsket å drikke med I, II og IIIgrads brødre og hvor han ga uttrykk for stor glede å se så mange på kolonen, spesielt i Norden.

Flere av dere vil i høstsemesteret få kallelse til videre forfremmelse i vår Orden og mine brødre, gled dere til opplevelsen.

Første møte til høsten er I-grads møte tirsdag 9. september kl.18:30 Da er det valgloge hvor det bl.annet blir valg på Delegert Mester og Annen Bevoktende Broder. Så har vi II-grads møte den 23. september og to møter i III-grad til høsten, med det første den 7.oktober.

På vegne av OM og alle Orions embedsmenn ønsker jeg dere alle en riktig god sommer og vel møtt igjen til et aktivt høstsemester.

- Gunnar Erklev - CM Orion

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

FLIKKE

H

Nytt fra fra FLIKKE

er kommer en hilsen fra Flikke, lengst vest på Sørlandet og veldig langt fra Landslogens sete. Det var tøff oppstart som preget Logen i 2005. Flikke er landets minste loge, og det ble tusenvis av dugnadstimer, med nybygg og oppstart på nytt i 2013. Vi har virkelig laget historie på 9 år - som St Johannesloge. Våre medlemmer har også laget historie, med sitt pågangsmot, sin dugnadsånd og sin vilje til at logen skulle oppstå igjen. Vi har fått mye støtte i 2013, og fra oppstarten den 2. november 2013 har vi fått mye hjelp fra Sørlandet, og også fra Stavanger. Ordførende Mestre har vært samlet flere ganger i løpet av kort tid, noe som har styrket oss meget.

Kjøkkendriften måtte etableres på nytt, men vi har vært så heldige å ha fått Charlotte Torgersen til å koke for oss - og vi har fått en del utleie. Bygget har krevet mye, og viktige ting som brannsikring, varsling og HMS har vi jobbet med fra oppstarten. Rutiner for vask, oppfølging av småfeil og bli vant til bygget har også tatt mye tid. Brødrene har støttet godt opp om logen, og vi håper på endel besøk utenfra, også på våre møter. Vi er ikke så mange enda. Det er lange avstander på Sørlandet. Vi har fått flere interesserte - og vi har et par recipiender som vi skal ta opp til høsten. Vi har også 2 brødre som ønsker å bli adoptert av Flikke.

3-grads møtet den 18. mars var et godt eksempel på samarbeidet med Orion, da Orion og Flikke hadde felles møte, med opptagelse av recipiender fra begge loger. Det er ikke hver dag at det sitter 2 OM i Østen.

Logen er et godt samlingspunkt for brødrene, og vi ser at noen av dugnadsgjengen fortsatt møter hver onsdag. 7. mars hadde vi sosialt samvær med damer, noe som ble meget vellykket og som vi ønsker å gjenta. Det er viktig at også de som har sittet hjemme og sett sine menn bruke veldig mye tid på logen ser resultatet av hva vi har bygd opp.

Når vi nå går mot sommer gjennom en NY VÅR med eget hus, kan vi ikke si annet enn at det er godt å være frimurer, også i Flikke.

- Karl Johan Sparr - OM Flikke

H

AGDER

eøstens logearbeid i Agder starter opp etter sommerferien tirsdag 19. august med valgmøte i IV/V grad. Men fredagen før, dvs. 15. august kl. 1900 er det samling hos “HANS PÅ ÅROS” til REGEAFTEN. Invitasjoner blir sendt i god tid inneholdende alle opplysninger om arrangementet.

Utover høsten er det satt opp hele 6 Andreas-møter samt en tur til Danmark. DE FIRE SØIJER i Aalborg inviterer da både Agder og Utstein til møte og sosialt samvær helgen 31. oktober til 2. november, sammen med våre ledsagere. Vi har allerede reservert ferje og hotell til en meget fordelaktig pris. Les mere om dette lenger bak i bladet.

Av disse 6-møtene må St.Andreaslogen Agder sin HØYTIDSDAG tirsdag 2. september fremheves. Det blir da møte kl. 18:00 og vi håper i år på ca. 100 brødre til møte med påfølgende taffel.

- Odd Kjell Abrahamsen - CM Agder

| 37

JOHANNES LOGENE | O R I O N

Velfortjent honnør til to engasjerte Orion-Brødre

D

a Orion holdt året. Det er godt sitt høytidsat Ivan Evensen logemøte på slutten nå har overtatt av fjoråret, skjedde oppgaven min. en historisk begivJeg trekker jo på enhet. Aldri noen årene etter hvert», gang tidligere har sier Nystøl.

Logens Honnørtegn Kåre Ludvig Næsse blitt tildelt to brødre ble opptatt i 2005 i ett og samme møte. og innehar VIII Applausen har grad. Han har sjeldent nådd slike holdt på med å høyder noen gang restaurere bygg i tidligere som da en årrekke og han Ordførende Mester reiste også eget Steinar Sørensen hus i Bergen i sin tildelte utmerkelsen til brødrene Oddbjørn Bilde: Kåre Nesse t.v. og Oddbjørn Gilbert Nystøl t.h. tid. -Jeg har alltid interessert meg Gilbert Nystøl og Kåre for restaureringLudvig Næsse. Gjennom deres betydelige sarbeid. Det var en innsats gjennom mange år, for at logebygget i utrolig følelsesmessig opplevelse å bli Kristiansand skal fremstå i best mulig stand, tildelt honnørtegnet. Det var veldig rørende, har de i høy grad gjort seg fortjent til både sier han. De to har sammen og hver for seg heder og takk fra Logen. blant annet vært sentrale i opprusting av logens nabobygg som ble solgt, oppussing STORE VERDIER av sekretariatskorridor, møterom, trappeopDet er store verdier vi som brødre er pålagt å pganger, salonger, spisesal, nytt kjøkken, ta vare på. Den innsats og det engasjementet handikapptoalett, nytt kjølerom, terrasse, som Nystøl og Næsse har stått for er impoalarmanlegg, heisprosjekt, utvendig opprustnerende. Den er også av et omfang som jeg vil ing om mye mer. betegne som enestående. Den kan ikke regnes i timer, ikke i uker, men kanskje i måneder Nytt oppussingstiltak eller mer, sier Steinar Sørensen.

Det er i sommer på gang et nytt oppussingOddbjørn Gilbert Nystøl ble opptatt som sprosjekt i logebygget i Kristiansand. Broder frimurer i 1981 og innehar X grad. Han har Kåre Ludvig Næsse går i bresjen for å gjenvært i embetsverket i St. Andreaslogen Agder. nomføre en oppfrisking av salongen i byggets I ti år har han, inntil for kort tid siden, vært annen etasje. Her skal interiøret få en makehusinspektør i logebygget. – «Det var gledelig up og fremstå i ny prakt når lokalet igjen tas i og moro å bli tildelt honnørtegnet. Jeg har jo bruk til møtevirksomhet over ferien tilbrakt noen timer i bygget opp gjennom - Jan T -

Megleren i Grimstad Henrik Ibsens gt. 8, 4878 Grimstad Tlf: 37 40 85 00, Fax: 37 40 85 01 www.meglerenigrimstad.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

Lederskifte i Orions Kontakt- & sykekomité

B

Jeg tror også det vil roder Svein være fornuftig å skille Erik Knudsen har mellom de kronisk nå overtatt ledervervet syke og de forbigående i Orions Kontakt-& syke. De kronisk syke sykekomite. Han tar over er logens brødre oftest etter Harald Bjøran som kjent med hvem er. har hatt lederoppgaven Det vil være gode i et par år. - Det har muligheter til å få på vært en inspirerende og plass en kontakt- og lærerik oppgave å lede besøksordning til disse, komiteen. Funksjonen dersom det er ønskelig. som vikarierende Annen Bevoktende Broder Det er mer utkrever imidlertid så mye fordrende å fange opp at jeg ba logeledelsen om de som er forbigående å finne en til å erstatte syke så de kan få besøk. meg. Jeg ønsker Broder Her må det sikres et Knudsen lykke til, sier system hvor Kontakt- & Bjøran.

Bilde: Harald Bjøran t.v. og sykekomiteen blir Svein Erik Knudsen t.h.

Svein Erik Knudsen, informert om hvem som innehar IX grad, opdette gjelder. Til dette må plyser at han vil arrangere et møte i komiteen det være på plass rutiner for å gi informasjon over sommeren for å legge opp løpet videre. fra faddere eller andre som har kunnskap om Jeg har gjort meg noen tankere og ser behov vedkommende syke broder. Min oppgave blir for i hovedsak å rette konsentrasjonen mot de å koordinere dette arbeidet, sier Knudsen. eldre blant brødrene.

- JT -

Orion og St.Svithun n av gjestene som deltok i Orions E lørdagsmøte 26. april var

OM i St. Johanneslogen St. Svithun, Stavanger, Asbjørn Tønnesen.

Broder Asbjørn ga uttrykk for at han satte veldig stor pris på kontakten som var opprettet mellom Orion og St. Svithun og ytret ønske om å utvide denne kontakten. Han var fenget av ideen med lørdagsmøter for de eldre brødrene og roste Orion og OM Steinar for initiativet til et slikt møte. St. Svithun ville kopiere denne ideen og inviterte like godt Orions brødre til å komme til det første lørdagsmøtet lørdag 27. september. Det var flere Bilde: Asbjørn Tønnesen, Søgnemann St.Svithun brødre med ham og Ordførende Mester i St. Svithun fra Stavanger og det var

ikke første gangen de var på besøk i Orion.

Enkelte av brødrene tok turen fram og tilbake til oljebyen i vest på samme dag, mens andre kombinerte besøket med at Viking gjestet Start dagen etter.

OM i Orion, Steinar Sørensen, tok med glede imot invitasjonen og lovet en delegasjon brødre til møtet. At de to OM-ene nok kommer til å holde god kontakt forminskes nok ikke av at broder Asbjørn har hus i Høllen i Søgne og at broder Steinar bor på Langnes i samme kommune. En slik kontakt vil nok komme brødrene i de to Logene til gode.

- fath | 39

En moderloge må ta a

Bilde f.v.: VB-Arne Bakke, ABB-Harald Bjøran, CM-Tom I. Andersen, CM-Knut Arild Nordli, SM-Per M. Møller-Hansen, OM-Karl Johan Sparr, Be

O

verskriften er en gjengivelse av en uttalelse fra tidligere Ordførende Mester John Zahl i St. Andreaslogen Agder. Bakgrunnen er at han, sammen med rundt 50 andre brødre, opplevde et særegent møte i III-grad i Orions lokaler i Kristiansand 1. april. Til det nyreiste bygget til St. Johanneslogen Flikke i Flekkefjord har logen ennå ikke fått anskaffet nødvendig inventar og utstyr til å gjennomføre et III. grads møte. Logen embedsverk har også begrenset erfaring med å gjennomføre et slikt møte. Derfor tok Flikkes Ordførende Mester Karl Johan Sparr initiativ til et felles møte med Orion. Begge logene stilte med embedsmenn - Flikke med de fleste.

Det var en recipiend fra hver av logene - Bernt Alvheim fra Flikke og Andreas K. Jørgensen fra Orion.

Karl Johan Sparr, som for øvrig fungerte som OM under møtet, med Orions OM Steinar Sørensen, som bisitter, opplyser at Flikke har flere brødre som for tiden venter på sin opptakelse til III. grad. Han håper at logen i Flekkefjord vil ha de nødvendige fasilitetene på plass senere i år. Dersom vi skulle mangle noe utstyr, har vi fått adgang til å låne dette fra Orion. Jeg setter stor pris på dette gode samarbeidet og den positive oppbakkingen vi opplever fra vår moderloge.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

ansvar for «sine barn»

rnt Karsten Alvheim, Andreas K. Jørgensen, OM-Steinar Sørensen, S-Willy Karlsen, T-Pål Bjerk, IB-Terje Roland og FBB-Bengt Erik Olavsen

Det at vi på denne måten får øve på møtegjennomføring gir oss mulighet til å sikre kvaliteten på det arbeidet vi utfører under møtene våre. Det gleder meg også å oppleve de mange positive tilbakemeldingene vi fikk for måten fellesmøtet med Orion ble gjennomført på. Slikt er både inspirerende og hyggelig for oss i Flikke, sier Sparr.

Embedsverket som gjennomførte møtet har all grunn til å være tilfreds. Alt gikk på skinner, sier John Zahl.

Ordførende Mester Steinar Sørensen i Orion opplever det svært positivt at Flikke og Orion har et samarbeid som han betegner som svært bra. - Det er flere utfordringer knyttet til logedrift. Flikke har i løpet av sin korte historie sannelig hatt sitt å stri med. Det er imponerende hvordan logen i løpet av få år har maktet å etablere seg og kommet igjennom det krevende arbeidet med å gjenoppta virksomheten etter at de har gjenreist bygget sitt som ble totalskadet av brann. Den innsatsen som nå pågår med å utvikle kvaliteten på arbeidet i logen fortjener stor ære. Som moderloge vil vi støtte og bistå så langt vi kan, sier Steinar Sørensen.

- Jan T. | 41

MANGFOLDIG MAESTRO

__________________________________

- ORGANIST FINN ANDERSEN Av Svein Jordahl __________________________________

Bilde: Finn Andersen hedret med blomster i Fraternitas møte den 22. april

O

rganist Finn Andersen i Fraternitas har takket for seg på orgelkrakken og ble hyllet med gode ord og blomster i førstegradsmøte mot slutten av april. Når vi ber Finn oppsummere sitt musikalske liv er det som å ta Minuttvalsen på 30 sekunder: - Jeg har bl. spilt i Fraternitas, i den svenske Eckleffske forskningsloge og i OleIvars.

- Er det en loge?

- Nei, det er et gammaldansorkester der jeg spilte piano på deres første LP i 1969. Jeg har også vært restaurantmusiker og kapellmester på Regnbuen i 5 år.

Finn behersker både slagere og jazz, men innrømmer at det klassiske ligger hans hjerte aller nærmest. I logen velger han musikkstykker som spesielt passer ved anledningen.

- ”Ingen vinner frem till den evige ro” er en vakker salme av Lars Linderot som jeg setter stor pris på. Den er som komponert for frimureriet. I en hektisk hverdag og rastløs verden, skal logen være stedet for ro, ettertanke og refleksjon. Det må være det sentrale i frimureriet i våre dager.

For noen år siden komponerte Finn musikk til åpnings- og avslutnings-bønnen i Johanneslogen.

Verkene ble urfremført i den svenske Eckleffske Forskningslogen i Uppsala og han ble hedret med både medalje og diplom.

Utdannelsen sin fikk han ved Nic Waals institutt i Oslo, en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og et senter for forskning, utvikling og utdanning innen psykiatri.

FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

Han har arbeidet som musikkterapeut i Grimstad i en årrekke og har hjulpet mange i vanskelige situasjoner.

Og sannelig har han utgitt bøker også: ”Mine Viser” på Gyldendal i 1975 og ”Kosevise” på eget forlag i 1990.

Finn er en høy og kraftig kar som aldri har hatt problemer med å rekke til pedalene eller tangentene. Han spiller med eller uten noter og har et fast og sikkert anslag. Nydelige akkorder.

Nesten hele familien spiller, forteller han, barn og søsken.

- Jeg var embedsmann og 2. bevoktende broder da logen trengte organist og jeg ble bedt om å overta oppe på orgelgalleriet - Opp en oktav, altså?

- Jeg overtok etter min gode venn Rolf Kveim som døde, og som jeg hadde hatt et fint samarbeid med.

Ordførende Mester takket Finn bl.a. med å si ”Jeg vil ikke unnlate å tilføye at det aldri blir kjedelig der du er – for å si det sånn. Hvem andre kunne under innsamlingen til de nødlidende ha spilt Vreeswijks ”Du får ingenting ta med deg dit du går”. Eller ved utmarsjen fra Julelogen spille ” Her kommer Ole Brumm” - Men aldri pengegaloppen ved innsamlingen, sier Finn. Det blir for platt.

- Nei, reiser han seg, nå må jeg gå. Jeg skal ta en hilserunde blant brødrene og så kommer kona og henter meg kl 2300 - Oh Lady Be Good.

2 0 1 4

|

Nytt fra Arendal logenes

Bibliotek Åpningstid:

Fraternitas T. D. T. F: Fra 45 til 10 min. før møtene.

Etter taffelet etter avtale.

Sørlandet Stewardsloge: Etter taffelet/etter avtale.

Onsdagskaffeen: kl. 11.00 - 13.00 Vi har innholdsfortegnelser og leseforslag til alle grader, førings – og taffeltaler. Videre har vi stadig nye titler fra Ordenen, gode taler, instruksjoner og seminarer som holdes i våre Loger. Lydbøker og CD/DVD er heller ikke i Logen noe nytt, men blir i økende grad benyttet - også i bilen.

Lydbøker Første grad - De fire frimurerdyder: Kristian Wilhelm Mollestad(cd3) - Om kall, ansvar og nåde i lærlingegraden: Hans Chr. Palm(cd4) - Rissebrettet av Hans Christian Palm(cd5) - Seks temaer for taler i ST. Johannes lærlingegr.: Dag Somerset(cd6) - Samtaler om dyder av Bjørn Fjeld og Øyvind Anker Syvertsen(cd8) - Hører frimureriet hjemme i dagens samfunn?: Odd Grann(cd9)(Gr. 0) - Samtale om frimureri/Hvem er jeg?: Av Halfdan Wiberg og Dag Sommerseth(cd10) - Polarstjernesystemet - Universelt frimureri Løsning for fremtidens utfordringer?(cd11)

Lydbøker Andre grad - Fem taler og foredrag i Johannes medbrodegraden: Knut Egil Eger Mollestad(cd12) Lydbøker Tredje grad - En refleksjon over 3. grad: Odd Grann(cd13) Video/Multimedia Første grad - Vær selv levende stener: Nicolai Kiær Holter(dvd) - Film fra 100 års jubileum i 1999(dvd) - Fraternitas T.D.T.F. 90 år. 13.09.2010: Harald Halvorsen(dvd)

Dette er bare litt av det vi har.

Kanskje EGYPTENS MYSTERIER I NYTT LYS: PYRAMIDEGÅRDER & TEMPELMYSTERIER, Bind 1 og GUDER, GUDINNER & GUDEMENNESKER, Bind 2. ville være ekstra interessant lesestoff for noen av dere?

Hjertelig og Broderlig velkommen!

John R. Johnsen jrjohnsen@tamail.no

| 43

Revisorsenteret Farsund as

Farsund tannlegesenter as Spesialist i Oral Protetikk, Endodonti og Oral Kirugi, Allmennleger

STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Barbrosgt. 13, 4550 Farsund Tlf. 38 38 90 68

AMIGA

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

GARDEROBEN

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner Telefonsystemer Internkontroll Dataspredenett Brannalarmsystemer Adgangskontroll Tyverianlegg

TV-overvåkning

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 37 01 56 00 kurt@amigasystem.no

For pristilbud Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

AMIGA

SYSTEM TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING FRIMURERBLADET AGDER

|

J U N I

I

2 0 1 4

|

vind

energi

sol

gass vann

-energiløsninger for fremtiden

ENERGILØSNINGER KJØPER DU TRYGT HOS DIN LOKALE FAGHANDEL! ARENDAL - KRISTIANDSAND LARVIK - ÅNDALSNES

Kontakt: 93 67 93 42

Tannlegene Erik Haugen - Kåre Haugen Tannpleier Dzevahiratratak Brogaten 30, 4400 Flekkefjord

Tlf. 38 32 26 37

Revisjonsfirma

Alv A. Engebø AS

MEDLEM AV DEN NORSKE REVISORFORENING

Kristian IV gt. 30 4612 Kristiansand Telefon 38 02 56 20 Fax 38 02 56 36 Mobil 907 92 334 Epost engebo@revisorsenteret.no

Bertel O. Steen Agder AS, Bryggerivn. 5, 4848 Arendal, tlf. 37 06 20 60. www.mercedes-arendal.no

Slik blir høstens logearbeid på Sørlandet Orion Fraternitas Flikke t.d.t.f. t.d.t.f. t.d.t.f.

19 aug 26 aug 2 sep 9 sep 10 sep 16 sep 18 sep 23 sep

Sørlandet Sørlandet kap.

Stewardsloge Broderforening

IV/V VI IV/V I

I I IV/V VII

II

I

1 okt 7 okt

Agder

I III

III

10 okt

VII (Kr.sand)

14 okt 21 okt

III

VI

I

22 okt

I

23 okt

VII

25 okt

I

28 okt

I tillegg til disse 20 logemøtene, blir det også møter i: • Agder St.Johs Frimurergruppe Mandal • St.Johs Frimurergruppe Lillesand • St.Johs Frimurergruppe Grimstad • St.Johs Frimurergruppe Tvedestrand • St.Johs Frimurergruppe Risør • Studiegruppene

Kirketur 7. september Orion inviterer losjebrødre og ledsagere fra Flikke, Fraternitas og Orion til årets kirketur i Tveit kirke søndag den 7. september.

Det blir Høytidsgudstjeneste ved broder Theis Salvesen.

Etter gudstjenesten er vi velkommen til kirkekaffe i presteboligen

Høsten 2014 August

September

Ma Ti On To Fr Lø Sø

Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3

1 2 3 4 5 6 7

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

18 19 20 21 22 23 24

22 23 24 25 26 27 28

25 26 27 28 29 30 31

29 30

Tur til Aalborg

Fredag den 31.okt. til Søndag den 2.nov. arr. St.Andreaslogen Agder logetur til Aalborg. Turen er med ledsagere.

St.Andreaslogen UTSTEIN Stavanger er innvitert til å delta på turen. Brødre i St.Johanneslogen ORION er også innviter med ledsagere. Vi reiser ned fredag morgen kl. 0800 eller fredag kl.

1630 fra Kristiansand. Det er allerede bokket inn for 70 gjester i dobbelrom samt 5 i enkeltrom på hotell Helnan Phønix.

Videre er det bestilt plass til 25 personbiler. Frokostbuffet er bestilt til de som reiser kl. 0800.

Retur fra Hirshals er kl. 1215.

Ank. Kr.sand kl. 1530.

Opplegget i Aaborg er enda ikke klart fra våre brødre i Aalborg.

Vi går ut fra at det blir et logemøte i IV-V gr. på lørdag middag.

Videre blir det festsamling på lørdag kveld sammen med ledsagere.( Festkomiteen har bestemt at det IKKE blir noe opplegg for ledsagene og børdre av I -II - og III grad lørdag. Ledsagerene har fått fullmakt til å la “kortet gå varmt” denne dagen) Hva vi gjør sammen fredag kveld kommer vi tilbake til. Sansyligvis blir det en felles middag på hotellet.

PRIS: Reise tur /retur med frokost. To overnattinger m/ frokost på hotell Helnan Fønix m/ forkost kr.1.500,- Bindenmde påmelding innen 15.sept.2014 Fullstendig program blir lagt ut i logens lokaler og blir sendt til samtlige brødre på e-mail.

Broderlig hilsen OK CM St.Andreaslogen AGDER

Oktober Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

KONTAKT & SYKEKOMITÉ

___________________ FRATERNITAS ___________________ Leder xxxxxxxxxxxx Risør John T. Axelsen Tvedestrand Arne Guddal Eirik Andersen Vegårshei/Indre bygder Helge Nilsen Moland/Flostad Thore Kr. Johnsen Tromøy Nils A. Sivertsen Kurt Karlsen Arendal Øyvind Wettergren Einar Abusland Ingemann Myhren Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Øyestad Jan Kristensen Froland Øystein Just Grimstad/Arendal Bernt A. Løvsland Grimstad/Lillesand Arne L. Stabell Lillesand Jan Olav Birkenes

37 15 06 66 37 16 05 07 47 39 06 33 37 16 93 17 37 03 45 30 37 08 83 50 37 08 62 38 95 07 32 39 45 21 94 42 37 03 62 88 37 01 14 21 95 80 69 83 41 80 90 29 99 63 07 40 90 93 78 24 37 04 64 57 37 27 12 60

____________________ ORION ____________________ Leder Svein Erik Knutsen Kvadraturen Einar Bergstø 38 02 57 61 Jan Kristian Strømme 404 02 239 Vågsbygd Poul von Oldenburg 38 01 37 19 Anders Tefre 38 01 29 86 Tinnheia/Hellemyr Helge Larsen 995 26 012 Lund Bjørn Aamold 975 11 395 Gimlekollen Leif Gunnar Løland 38 19 90 68 Knut Hagen 38 09 05 06

924 00 456 Hånes/Tveit Ove Bakkland 38 04 68 58 Gudmund Larsen 38 04 46 88 Søm/Randesund Jan Helge Torkelsen 38 04 58 08 Svein Dåsvatn 38 17 98 35 Harald Stenberg Tønnesen 916 89 025 Vennesla Bjarne Roland 38 15 33 34 Leif B. Grinde 38 11 81 96 Arild Gundersen 957 22 245 Høvåg/Lillesand Arild Roy Vesterhus 37 27 42 23 Søgne/Songdalen Steinar Sørensen 936 22 252 MANDAL Runar Aanensen 911 70 515

____________________ FLIKKE ____________________ FLEKKEFJORD/KVINESDAL Willy A. Karlsen 913 62 338 Anders Golin Glendrange 404 01 234 Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47 361 Kvinnesdal Aslak Kvinen Stene 948 93 898

Opptak, Forfremmelser og livets gang FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN

Nyopptatt

Trond Rener-Larsen 22.04.2014 Ivar Mindor Vatne 06.05.2014

ORION t.d.t. FLODER

Nyopptatt

Ole Martin Topstad Lars Christian Austad Erik Adler Hellenes

18.03.2014 26.04.2014 06.05.2014

III-Grad Andreas K. Jørgensen

01.04.2014

IV/V-Grad

Tor Asbjørn Hansen Nils Førde Roll-Lund

25.03.2014 13.05.2014

IV/V-Grad

Nils Michael Hortemo 25.03.2014 Finn Hagemann 08.04.2014 Eirik Andersen 08.04.2014 Dag Graarud 10.04.2014 Ole Georg Olsen 29.04.2014 Erik Friis-Jacobsen 29.04.2014

VII-Grad Trond Salveson Jan Ernst Benestad

10.04.2014 10.04.2014

VIII-Grad Gunnar Erkleiv Ivan Evensen

29.04.2014 29.04.2014

VIII-Grad Stig Lindvik 25.03.2014 Jens Terje Rafoss 25.03.2014 Jan Erik Skaali 25.03.2014 Olav Olsen 29.04.2014 Roger Pettersen 29.04.2014

IX-Grad Oddgeir Lunde Jon Eriksen Carl Henrik Grothe Edvard Hovda Terje Roland Jan Christiansen

12.05.2014 23.05.2014 23.05.2014 23.05.2014 23.05.2014 23.05.2014

II-Grad Jarle Elder Boye 01.04.2014 Dan Frode Johanssen 01.04.2014 Lars-Martin Forsetlund 01.04.2014 Knut Harald Grythe 01.04.2014 Dag Harald Fernmar Bratland 01.04.2014 Øistein Werner Eliassen 01.04.2014

FLIKKE t.d.t. FIORDE

In Memoriam Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn: Trygve Andreas Møgster Ivar Omholt

12.03.2014 05.05.2014

Nyopptatt Geir Arne Berg 30.04.2014 III-Grad Bernt Karsten Alvheim

01.04.2014

Taffel på/av melding Frist for Taffelpåmelding i Fraternitas er mandag (før møtedag) innen kl 1200. Frist for Taffelavmelding er tirsdag (møtedag) innen kl 1200. Brødre som ikke melder seg av og ikke møter til taffelet vil bli avkrevet taffelavgiften. OM Fraternitas

37 02 11 13

Arendal logens taffel-telefon er: _________________________________________________________

Orion & Agder

- VIKTIG Påmelding til taffel mandagen før kl 1200 Kristiansand logenes taffel-telefon er:

452 50 037 | 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Torungen Spesialistsenter Dr. Magne Tauler - Psykiatri Dr. Thor Egeberg - Øyesykdommer Dr. Arne Eivindson - Indremed. og Lungesykdomer Dr. Heidi Berg Rolke PhD - Indremed. og Lungesykdomer

Kystveien 148, 4842 Arendal Tlf. 37 09 77 20

Sjekk prisene hos

ROLF´S FØR DU HANDLER

Rolf´s Elektro

Tordenskjolds gate ved elva - Tlf. 38 17 92 00 Sørlandsparken - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 09-17, lør. 09-15 Åpningstider: Man.-fre. 10-20, lørdag 10-16 E-mail:by@rolfselektro.no park@rolfselektro.no

Stort utvalg i brune- og hvitevarer • www.rolfselektro.no