Fmba1403

Nr. 3 Oktober 2014 24. årgang

ISSN 1894-793X

Les bl.a om: - Stormesterbesøk på Sørlandet - Eksklusivt intervju med Stormesteren - Musikk i frimureriet - Fraternitas i Esbjerg - Lærlingebroderen - Rekefest på Åros - Hilsen fra Singapore . . . og om Solgården i Spania

|1

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Vågsbygd: Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-Fredag 9-19 Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Lørdag 9-16 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Lumberveien 5 4621 Kristiansand

Barstølveien 5B 4633 Kristiansand

Linnegrøvan 19 4640 Søgne

Velkommen til Mat & Mening i Kristiansand. Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer og minnestunder.

Vi har også catering av smørbrød, koldtbord og tapas.

Mat & Mening AS Kirkegaten 2, 4610 Kristiansand Tlf. 932 66 412 mail: janne@logen-selskapslokaler.no www.logen-selskapslokaler.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

REFLEKSJON | E T T E R T A N K E

SIGNE HØSTEN av Theis Salvesen, Sogneprest i Tveit Kirke

______________________________ o foto: SVEIN JORDAHL / FINN A. TORSEN o ______________________________

F

ødt og oppvokst i Farsund. Der var det et fast rituale om høsten. Vi hadde sentralfyringsanlegg hjemme og det drakk fyringsolje. I midten av september fikk vi seks tusen liter. Så ble det bare mørkere og mørkere, våtere og våtere, surere og surere. Å komme til Valle ga høsten en helt ny mening.

Dynamikken var påfallende. Vi plukket bær til fryseren, tok opp poteter til bingen, lødde fem mål ved. Lammene kom fra sommerbeite, ble slaktet og prekevert. Så var det reinsdyr- og elgjakt. Jeg jaktet ikke, men hele dalen er konsentrert om det.

Haust er fred, sto det på en krans på en båre i Bygland. Jo, på sett og vis. Naturen dør fredfullt.

Bladene skifter farge og faller til jorda. Det er noe fredfullt over det.

Stadig vekk slår det meg når vi går inn i adventstiden: Hvem stjal denne høsten?

For den kan jo bli ganske masete også.

Etter sommerdvale i arbeid og foreningsliv, hives vi ut i det. Haust er stress.

Frimurerne tar nå opp sitt arbeid. Signe embetsverket som legger ned mye tid for at alt skal være klart før møtene. Tusen takk fra oss som bare trenger å møte opp.

Og takk til dere som er engasjert i frivillig arbeid på forskjellige områder. Som gjør livet og byen mer fargerik og livlig. Som sist onsdag.

Da skulle byens frivillige hedres. Og det gjøres jo også ved frivillighet. 150 møtte opp til en flott ettermiddag på Christiansholm festning. Jeg var toastmaster, og det åpnet med mottakelse av Christiansand Artillerie Compagnie.

I en halv time holdt de alle i ånde med interessant historie og omvisning. Og så en skikkelig salutt.

Kompagniet besto av frimurerbrødre og jeg var så stolt.

Signe høsten. Ta det litt med ro og opplev at den betyr fred. Men bli ikke bare der. Stress litt for å gi noe av din tid til fellesskapet. Adventen kommer tidsnok.

- Theis Salvesen -

|3

LEDER | R E D A K T Ø R E N H A R O R D E T

FRIMURER BLADET AGDER

NYTT SEMESTER

fmba@dnfo.no __________________ OKTOBER 2014 __________________ REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 sveinj@kabeltv.as GRAFISK Runar Aanensen 911 70 515 / 38 26 20 15 runar.aanensen@gmail.com Arne Bakke 905 43 119 bakkearne.ab@gmail.com REDAKSJONSUTVALG Per A. Haakstad 901 85 897 perahaaks82@gmail.com Karl Johan Sparr 977 79 719 kjsparr@gmail.com Finn Angell Thorsen 908 92 191 / 38 01 11 72 angellthorsen@gmail.com Jan Torkelsen 907 26 317 jto@vaf.no Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet fmba@dnfo.no Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand TRYKK Birkeland Trykkeri ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000 Abonnement Alle medlemmer av logene - Orion - Fraternitas - Flikke Annonseansvarlig Torfinn Voreland Kristiansand, 913 80 250 torfinn@masterkett.no Willy A. Carlsen Flekkefjord, 913 62 338 twak@online.no

V el møtt til nytt halvår i logene.

Også i sommer og tidlig høst har flittige brødre vært i aktivitet: maling og ferdigstillelse av salongen i annen etasje i Orion. Nye snøfangere på tak og maling av vinduer i Fraternitas. Og det i flotte, nye logebygget hos Flikke har man forberedt besøk av Stormester og arbeidet for oppstart av 3-grad i november. Stor takk til dere som bruker tid på å holde eiendommene vedlike eller forberede høstsemesteret, slik at alt står klart når aktivitetene begynner. . . . det er både høytid Høstens store begivenhet vært besøk av Den Norske og inspirasjon over har Frimurerordens Stormester og OSMs besøk Høyeste Styrer, Tore Evensen. Og han kommer tilbake til Orion den 25. november. Det er både høytid og inspirasjon over OSMs besøk.

Vi håper han tar med seg gode minner fra de oppegående og aktive logene på Sørlandet. I tillegg til reportasjer og bilder fra besøkene, kan du i dette nummer av Frimurerbladet Agder lese et eksklusiv intervju med Stormesteren.

Vi presenterer deg også for Solgården i Spania, der nyvalgt leder i Sørlandet Kapitel Broderforening, Finn Georg Birkeland, er aktiv styreleder. Broderforeningen på Costa Blanca har lokaler i Solgården og prestene i kirken der er ofte en av våre brødre.

Videre i bladet kan du lese om musikkens plass i frimureriet, hos oss og i Danmark.

Blant mye annet presenterer vi deg for noen av de sosiale evenementer som har funnet sted de siste månedene.

Vi håper Frimurerbladet er noe for enhver smak – artikler som både opplyser deg og som får deg til å trekke på smilebåndet.

Vi er åpne for tilbakemeldinger. God lesing!

Rolf Håkan Josefsen Arendal og Aust-Agder 913 70 475 rhjosef@gmail.com

- Svein Jordahl -

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Redaktør i Frimurerbladet Agder

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 6. november

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

O M - S P A L T E N | FRATERNITAS

ANDERS HALD

_____________________________________________ ANDERS HALD - OM I FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN _____________________________________________

Hva vil vi ?

H

va vil vi med logen? Og oppnår vi det vi vil?

Disse to spørsmål tvinger seg frem etter hvert som vi har vært med i logen en tid. Det første spørsmålet er det prinsipielle. Det andre kan i utgangspunktet sies å være mer evalueringspreget. Begge er så personlige og svarene vil være så individuelle at det er riktig å si at enhver svarer for seg selv. Og det er jo også poenget ved å stille slike spørsmål: Å stimulere til egen refleksjon og selvstendige tanke. Jeg drister meg likevel til å knytte et par generelle kommentarer.

Hva vil vi med logen og hva er det som får i gjennomsnitt omkring 100 menn til å møte annen hver tirsdag i store deler av året i en middels stor loge som Fraternitas.

Ikke mange organisasjoner eller foreninger kan vise til slik interesse. Det må ligge noe grunnleggende positivt bak. Det er to hovedfaktorer: Budskapet og trivselen.

Budskapet er uslitelig og strekker seg med sine røtter så langt tilbake i historien som det er mulig å se. Jeg er stolt over å tilhøre en slik tradisjon. Det dreier seg om intet mindre enn menneskets streben etter det gode og etter livets varige verdier. Verdier som ikke kan kjøpes for penger, men som kun kan arbeides frem ved egen innsats. Ved denne innsatsen blir det viktigste å gjøre så godt vi kan ut fra den enkeltes evner. Det er det vi vil.

For å få fremgang i dette logearbeidet er det, slik jeg ser det, to grunnleggende forutsetninger som må oppfylles.

For det første. Det velkjente pedagogiske prinsipp om gjentakelse. Gjentakelse ved å oppleve ritualet så ofte at budskapet etter hver siver inn i oss og påvirker vår tenkemåte og forhåpentligvis også vår handlemåte til beste for oss selv og våre omgivelser og medmennesker. Det blir da viktig å møte jevnlig i logen.

Den andre forutsetning for å få fremgang er viljen. Viljen til å arbeide med seg selv. Vi oppnår intet varig uten innsats og motivasjon.

Det gjelder i frimureriet som på alle livets områder. Tenk på en ambisiøs idrettsmann.

Tenk på utdannelsessituasjonen. Viljen gjør forskjellen om du vil nå et mål.

Den andre hovedfaktor – ved siden av budskapet – for å fremme det vi vil med logen, er trivsel. Trivsel er grunnleggende i et hvert samvær og ikke minst i logens livslange læresituasjon. Trivsel er et ord som det er blitt frimurerisk korrekt å bruke, men det ligger også en viktig realitet i det. Vi oppsøker i det lange løp helst de steder som er trivelige. Å skape trivsel er et ansvar som påligger oss alle. Og spesielt har vi eldre et viktig ansvar overfor de yngre og nye brødre.

Hver av oss bør egentlig tenke gjennom hva vi kan bidra med som vårt.

Oppnår vi så det vi vil med logen? En slik evaluering avhenger naturligvis av den enkeltes tanker og mål. Ingen når logens ideelle mål, men det er et sunnhetstegn av og til å stanse opp, stille seg spørsmålet og forsøke å svare ærlig overfor seg selv. Kanskje kan en slik personlig evaluering puffe oss i en positiv retning: Hva mer kan jeg gjøre for å nå mine mål, for å få mer ut av logearbeidet.

Til nye brødre som kanskje er litt utålmodige og som kanskje av og til tviler på nytten av logevirksomheten, vil jeg si: Gi logen en sjanse, gi den tid, møt opp med et positivt sinn og forsøk å gjøre ditt beste. Du har fått en enestående mulighet i en tid hvor logen kanskje er viktigere enn noen gang.

Grip den.

|5

BESØK | S T O R M E S T E R E N

- OSM HAR BE

av Svein

år Stormester Tore Evensen med følge har besøkt 3 av logene i Agder i september: Andreaslogen Agder og Johanneslogene Fraternitas og Flikke. Det har vært forventning i den enkelte loge til besøket og alle V steder sitter man igjen med meget gode minner. Ledelsen i de enkelte loger har hatt viktige samtaler med Stormesteren. Og øvrige brødrene har kunnet møte en opplagt og inspirerende OSM i logemøte om kvelden.

-Bilder senter: - Embedsverket i Andreas-logen - OSM og Kjell Mentzoni - OSM og Kristoffer Aakenes Øvrige bilder(over): - Kjell Larsen, OSM og Finn G. Birkeland i avslappet passiar - OSM og kantor Jan Roar Reinertsen Bilder høyre kolone(øverst): - StorCM og CM i Fraternitas diskuterer detaljer - StorCM vil ha orden før fotografering - StorCM og CM i Fraternitas diskuterer detaljer - CM i Flikke Arne Bjelland kan puste ut etter en strålende jobb

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

SØKT AGDER -

Jordahl

Stormesteren har minnet om logens kristne og humanistiske tradisjoner. Hans hovedbudskap har vært t ordenens formål: menneskets foredling slik at den enkelte broder kan bli et bedre medmenneske overfor sine nærmeste, sin familie, sine venner, sine kolleger og alle andre mennesker. Nestekjærlighet og medmenneskelighet har vært et gjennomgående tema.

Bilder:(over og til høyre): - OSM sammen med kveldens recipiend - Fadder Dag Audun Tollaksen som setter på Flikkes logemerke Øvrige bilder: - Fra et vellykket taffel samt de mange hjelpere på kjøkkenet hos Flikke

|7

På tomannshånd med Du besøkte Sørlandet Stewardsloge i 2013. I 2014 står logene Agder, Fraternitas, Flikke og Orion for tur.

Du har et omfattende reiseprogram?

For meg er det viktig at Stormesteren er synlig og tilgjengelig. Samtidig må det være slik at Stormesterens rolle ikke blir alminneliggjort og svekket i anseelse og verdighet. Det er en spesiell balansegang å forene tilgjengelighet og distanse.

Så langt synes det å gå greit.

I henhold til den oppsatte planen, vil jeg, innen utløpet av 2014 ha besøkt 81 loger og deltatt i 140 logemøter i Norge. Også noen broderforeninger, grupper og studiesirkler har fått besøk. I tillegg kommer besøk og møter i Sverige, Danmark, Island, Finland, USA, England og Tyskland. Mitt mål er at i løpet av neste år skal alle loger innen vår Orden ha hatt besøk av OSM. Dette er planen, og jeg kan si at jeg liker å få ting gjort – i tide – med et smil.

Det sosiale i frimurerlogen er viktig for deg? Åja, smiler Tore. Jeg er glad i mennesker, og liker å være inkluderende. Jeg forsøker å møte utfordringer med en positiv og utadvendt holdning – og er en ukuelig optimist. Det er naturlig for meg å søke kontakt med medmennesker, og i dette tilfelle brødre, for å bli kjent med hvordan de trives, og hvordan de oppfatter sitt frimureri.

Selv i en lukket Orden, ja kanskje spesielt der, er det viktig at åpenhet, tillit og trygghet er med på å danne grunnlaget for den sosiale fellesskapsfølelse som er en forutsetning for

Bilde: Ordenens Stormester - Tore Evensen

tro, hos en betydelig andel av den mannlige befolkningen i vårt land.

Mitt inntrykk av logene på Sørlandet, både gjennom egen opplevelse og rådende omdømme, er at logene her har klart å formidle troen på mennesket som et moralsk og intelligent vesen.

Dette bygger vi på religiøse verdier, nysgjerrighet og søken etter Sannhet og Lys. Ved en systematisk påvirkning til det gode og ved en forsiktig og gradvis tilnærming til de allmennmenneskelige hovedspørsmål: Hvorfra, Hvorfor og Hvorhen – har hver enkelt av logene bragt de søkende inn på en bane mot større selvinnsikt, et medmenneskelig syn på sin neste, og endelig til et livssyn som gir harmoni og balanse.

. . . Ordenens formål er

menneskets foredling gjennom en livslang utviklingsprosess engasjement og entusiasme. Den beste måten å oppnå dette på er tilstedeværelse der hvor det praktiseres – i logene og i samvær med våre nærmeste.

Jeg kommer ikke utenom å måtte se på mine egne evner som Stormester, mine evner til å organisere, gjennomføre og lede arbeidet på en måte som skaper tillit, fellesskapsfølelse og engasjement hos brødrene. For å få til dette må jeg ut på kolonnene, inn i logene – i alle skifter.

Hvordan vil du, med egne ord, beskrive frimureriets formål?

Han lyser opp ved å få et så sentralt spørsmål og setter seg til rette: - Ordenens formål er menneskets foredling gjennom en livslang utviklingsprosess. Ordenens tilbud skal styrke og understøtte denne prosessen og derved hjelpe den enkelte til å gjennomføre dette arbeidet på hans egen måte (å beherske ”Den Kongelige Kunst”). Dette utviklingsarbeidet krever kompetanse, som består av innsikt, ferdigheter og holdninger:

Noe å si om logene og aktiviteten på Sørlandet?

Med sitt unike læresystem har Ordenen gjennom 265 år kunnet bidra til en målrettet personlighetsutvikling, basert på den kristne FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

d OSM,

intervju av Svein Jordahl

- Innsikt i hvordan han bør forbedre seg selv - Ferdighet i hvordan han kan gjøre det - Lyst til å gjøre det, og hvorfor Ordenen må i de kommende år legge til rette for livssynsbetraktninger for sine ordensbrødre.

Dette må gjøres ved å legge opp til at brødrene selv må få sette ord på sitt eget frimureri og ved hjelp av veiledning få en forståelse av hvordan frimureriet, med sine eldgamle ritualer, angår deres liv her og nå, og ikke minst deres forhold til det guddommelige. Det må legges vekt på i formidlingen av Frimureriet, at det ikke er en anakronisme, men en høyaktuell pedagogisk form, som i sitt budskap er kristent og tidløst, men som alltid må relateres til brødrenes liv og tolkes ut fra den tiden vi befinner oss i.

Logenes oppgave blir da å tilføre det enkelte medlem kunnskaper i ”Den Kongelige Kunst”: Kunnskap om menneskelige idealer, kunnskap om hva som bør være målet for den enkeltes arbeid med seg selv, og kunnskap om hvordan han gjennom langsiktig arbeid kan nærme seg dette målet.

Logene på Sørlandet har denne innsikten, disse ferdighetene og de rette holdningene – og dere er gode til å utføre oppgavene.

Hva er den største utfordringen for frimureriet i Norge i dag?

Vi må sørge for at flest mulig av våre brødre får kunnskap om -- og oppfatter -- logens sentrale budskap, og finner seg til rette med arbeidet i våre loger. Hvis en broder ikke lærer noe på logemøtene, svekkes trivselen og det blir lett å prioritere bort logen til fordel for alle de mange fristende tilbud dagens mennesker får.

Skal vi kunne bestå som en livskraftig Orden, må vi ha evnen til å tilpasse oss samfunnets utvikling og trender. Ritualene, etikken og verdigrunnlaget skal vi ikke rokke ved, - det holder også i de kommende år. Men måten vi arbeider på, og organiserer oss, må kunne møte dagens - og de kommende slekters behov og oppfatninger. For å få dette ”under huden” er kommunikasjon mellom OSM, embedsverk og brødre, en nødvendighet – Derfor har jeg et omfattende reiseprogram.

Hva kan Frimureriet bidra med i samfunnet?

Norge fremstår i en særstilling i dagens Europa. Norge har beveget seg fra å være et av de fattigste land i Europa til et av verdens rikeste på under 100 år. Kildene til Norges suksess er mange: fornuftig geopolitikk, naturressurser, velfungerende institusjoner, balanse mellom sosial velferd og kapitalisme – og ren flaks.

Verden er i endring. Internasjonaliseringen og liberaliseringen er de drivkrefter som påvirker vår samtid mest, og som også vil styre vår fremtid. Tiden vi lever i, synes preget av jakten på det gode liv og av en stadig eldre befolkning.

Trenden synes å være individualisering, søken etter personlige utfordringer og frigjøring.

Bevisstheten og ønsket om høyere og bedre livskvalitet er fremherskende. Livskvalitet handler mye om friheten til å treffe personlige valg.

Det er også klare indikasjoner på at samfunnet vårt blir mer og mer polarisert. Klasseskiller synes å fremstå mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det, mellom dem som har kontakter og som ikke har det, og mellom dem som kan utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og dem som ikke kan det.

Samfunnsutviklingen preges av likestilling.

Den hverdagen som dagens 30-årige kvinner og menn møter, er et samfunn som forutsetter selvrealisering gjennom yrket og to inntekter for å kunne betjene lån. Kvinner får barn etter endt utdanning, og fedre er småbarnsfedre i 40-årsalderen. Samtidig er begge foreldre i den viktigste etableringsfasen karriereog jobbmessig. Stresset øker og blir til en livstidsklemme når omsorgen for barn kommer i tillegg til to fra før av fullsatte tidsplaner.

Kvalitetstiden for seg selv har lett for å bli salderingsposten.

Ordenen virker i og er en del av et samfunn i en omfattende demografisk og kulturell utvikling, som er akselererende. Som en følge av denne samfunnsutviklingen, mener danske fremtidsforskere at årene fremover vil bli preget av internasjonal kamp om våre immaterielle verdier. De snakker da om verdier som former tradisjoner, betinger adferd og gir substans til fremskrittet. Vi er midt i et oppgjør med den samfunnsformen foreldregenerasjonen vokste opp med. Barnet vil ikke kjenne igjen det foreldrene har erfart, og foreldrene vil være usikre på hva som er det rette foreldreskap. Hva er de rette normene og reglene? Det må de finne på selv, og det er vrient.

Rom for kontemplasjon, plass til privatliv, nærhet til eksistensielle verdier og såkalt langsom tid, er blitt ettertraktede goder, i økende grad ikke bare for seniorer, men også for yngre mennesker.

Det synes å være et stigende behov for å kunne fokusere på personlig livskvalitet og bevisste livssynsvalg, og derved på etiske spørsmål, verdier, holdninger og adferd. Her vil frimureriet være sentralt for mange. fortsetter neste side . . . |9

. . . På tomannshånd med OSM, fortsettelsen Noen steder sliter logene med rekruttering.

Hvor viktig er kvantitet. Og hva med kvalitet?

Han rynker litt på brynene og ser på meg en stund, men smilet ligger alltid på lur: Vi skal vokse i antall, men vi skal først og fremst ta oss godt av de brødre vi har – den enkelte broder. Vi må få brødrene til å gå oftere i Logen. Miljøene må legge vekt på å bli mer inkluderende. – vise oppmerksomhet mot alle – få brødrene til å trives! Og det er dette jeg forsøker å synliggjøre ved alle mine reiser og logebesøk.

Frimureriet er til innvortes bruk - og øser av kilder som i andre sammenhenger er tørket ut.

Det som imidlertid forutsettes er at medlemmene virkelig er søkende i ordets egentlige betydning.

Frimureri er arbeid, arbeid med seg selv, og ikke minst med å gripe de impulser og signaler som Ordenens ritualer og seremonier byr på.

Vi trenger ledere for fremtiden – som har engasjement og er villige til å ta på seg ansvar – som vil: Vise fremsyn: Ved å tenke fremover, og kommunisere Vise vei: Ved å peke ut verdier, mål og retning Vise tillit: Ved å delegere oppgaver og myndighet Vise omsorg: Ved å engasjere seg i brødrenes ve og vel Vise entusiasme: Ved å oppmuntre og motivere

Det er menneskene det må fokuseres på. Trivsel inkluderer flere parter. Som i arbeidslivet: Dersom man skal enes, må man ha klare retningslinjer, det må finnes rammebe-tingelser, det må finnes vilje til individuell tilretteleggelse, det må finnes arbeidsvilje og arbeidsglede, og viktigst av alt - åpenhet.

Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode. Til dette trenger vi hverandre – jeg mer enn noen annen, har et stort behov for fellesskap – et fellesskap som hver enkelt av dere er en del av.

Opplæring og kompetanseheving er viktig?

Ja, det er det. Jeg kan nevne at Opplæringsenheten i Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet (KD) er i gang med å utvikle, utprøve og produsere en ”verktøykasse” for utforming og gjennomføring av instruksjonsloger. Materiellet vil bli stilt til disposisjon for alle landets loger i januar 2015.

Innholdet i verktøykassen utvikles av en rekke kunnskapsrike brødre rundt om i landet, og vil omfatte konkrete forslag til egnede temaer, eksempler på “kjøreplaner”, ferdige manuskripter til innlegg/foredrag, instruksjons-materiell/ plansjer, rollehefter for medvirkende, forslag til innslag med lyrikk, musikk (evt. på CD), eksempler på opplegg med ferdige spørsmål og svar, m.m.

Det vil bli avholdt opplærings-konferanse lørdag 24. januar 2015 i Oslo, med presentasjoner av de ferdige møteoppleggene, eksempler på demonstrasjoner, rollespill, m.m. På konferansen får logene utlevert alt materialet i form av en CD-plate. Deretter står de fritt til å velge blant det rikholdige innholdet som grunnlag for å utarbeide og gjennomføre sine egne opplegg for instruksjonsloger for sine medlemmer.

Logene vil kunne velge hele eller deler av flere ulike opplegg, og med forskjellig instruksjonsmateriale innenfor hver av arbeidsgradene, både for St. Johannesloger og St. Andreasloger.

Hva bør logene, generelt, legge mer vekt på - og arbeide mer med?

Vi må ikke overse eller glemme at vi ikke bare er «arbeidende», men også «stridende». Det har kostet å komme fram til det vi i dag ser, og som er den arv vi skal forvalte.

Frimureriet er, etter min mening, en av samfunnets støttepilarer mot overfladiskhet, moralsk forfall og kulturbevisstløshet. Det påligger oss et stort ansvar å være oss dette bevisst.

Hvis vi i ett og alt må bestemme hvordan vi skal leve, må vi lære å bestemme. Hvis vi trenger bedre normer og verdier for å leve på en god måte, må vi lære hva som er godt og hva som er rett og vi må lære å tro på det. Hver enkelt av oss bør forsøke å skape tro på verdier og normer.

For meg betyr det at jeg må analysere meg selv og lære å kjenne meg selv. Jeg må reflektere over mine mål i livet og de midler jeg bruker for å nå disse målene. Et sted har jeg lest at å lytte til sine følelser betyr å ta ansvar – og da får jeg forsøke meg på nettopp det.

Trygghet, kunnskap og trivsel, er velkjente begreper som vil kunne øke fremmøtet i enhver loge, uansett hvor bra, eller dårlig, miljøet er fra før.

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

KD med sitt kontaktnett vil også kunne bidra med videre forslag, tips og veiledning til logene, i første omgang gjennom satsningsåret 2015.

Den enkelte loge er oppfordret til å avsette aktuelle datoer for instruksjonsloger i sin møteplan for 2015, aller helst to i hvert semester (de første to f.eks. i perioden medio februar - medio april, og de to siste i perioden ultimo september - ultimo november).

Hvilke endringer eller utviklingstrekk ser vi i logearbeidet?

Da over 400 brødre over hele landet, for noen få år siden ble spurt “Hvorfor tror du brødrene går i logen?”, ble svarene veldig interessante. En gjentagelse av dette spørsmålet våren 2011, i langt mindre målestokk, bekrefter tendensen i svarene i den store spørrerunden. Svarene overlappet naturligvis hverandre, men de kan grovt sett plasseres i 5 grupper: 1. Vi går i logen på grunn av det gode sosiale miljø 2. Vi lærer om Ordenens historiske bakgrunn 3. Møtenes stil og innhold 4. Vi får etisk og moralsk veiledning, til bruk i hverdagen 5. Vi forstår etter hvert den egentlige sammenheng, d.v.s. logearbeidets hensikt.

hente de verdier som er iboende i logens ritualer, seremonier og læremåter.

I denne sammenhengen er frimureriets kunnskap som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om, er at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei enn om de ikke var frimurere.

I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål - selvforedlingens vanskelige kunst.

Som Stormester har jeg pekt på betydningen av å sette våre frimureriske erfaringer og kunnskaper ut i livet – at det må bli mer frimureri i frimureriet – og jeg ønsker at vi i mye større grad skal fokusere på trivsel – ikke på status!

Vi kommer ikke utenom å måtte se på våre egne evner som ledere til å organisere, gjennomføre og lede arbeidet på en måte som skaper tillit, fellesskapsfølelse og engasjement hos brødrene.

Dette innebærer at alle ledere i Ordenen, meg selv i første rekke, tross den autoritære lederstil våre lover legger opp til, må være åpne overfor impulser og kritikk, og gjennomføre våre beslutninger på en måte som er troverdig i forhold til fellesskapets beste. Dette satte jeg fokus på allerede i mitt første møte med våre øverste ledere.

Samtidig må en heller ikke være engstelige for å tilkjennegi vårt beslutningsgrunnlag, såfremt dette ikke kan være til skade for noen. Selv i en lukket Orden, ja kanskje spesielt der, er det viktig at åpenhet, tillit og trygghet er med på å danne grunnlaget for den sosiale fellesskapsfølelse som er en forutsetning for engasjement og entusiasme.

Hva kobler du av med?

Late, solrike dager på hytta, med kona i armkroken, utsikt over vann og himmel, gammeldags lyd av snekke (donk-donk), reker og et kjølig glass rosévin. … og besøk i de mange små, sjarmerende og historiefylte landsbyer i Provence.

Det var stor majoritet for “Det sosiale miljø” som den viktigste grunn til at brødrene går i logen.

Dette gir en pekepinn for en fremtidig strategi.

Dette tema ønsker jeg derfor utredes nærmere.

Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater - det er opp til den enkelte å

| 11

JOHANNES LOGENE | M U S I K K & S A N G F O R E N I N G E R

Spaniatur med St.Svithun Sangforening av 1895

5.

april dro frimurerkoret i Stavanger med OM og brødre fra Hafrsfjord til Spania, Alicante og videre ned til Guardamar, hvor vi skulle bo hele perioden.

En flott uke hvor vi sang under høymessen i sjømannskirken i Torrevieja på søndag og hvor vi også deltok med sang på vårfesten tirsdag 8. april. Det var helt fullt i kirken, med ca. 200 personer. Vi sang sammen med et gospelkor og egne sanger.

8. april er også stiftelsesdagen for Westminster Abbey’s helgener. En av dem er St. Svithun. Det var fint å synge på den dagen, med tanke på korets navn og hva kirken Westminster Abbey står for innen kirken i England og det britiske kongehuset tilbake til 1100 tallet. Mandag var vi rundt og besøkte familier som har hus eller leiligheter i området.

5 familier ble besøkt, alle brødre i logen.

I sjømannskirken i Torrevieja er det Dag Magnus Havgar som er sjømannsprest.

Kirkemusiker og kulturmedarbeider er Aage Normann Eilertsen, broder av 8. grad.

Kirken i Torrevieja er forøvrig også prinsesse Märtha Louises kirke.Under høymessen tok Havgar utgangspunkt i valgspråket til De tre Musketerer: Én for alle, alle for én. Det var om å duge og om dugnad, som var årets ord for et par år siden. Jeg tenker: Vi må også jobbe alle for én, for vår loge, og én for alle i vår orden.

Det handler om å gjøre noe sammen og også gjøre noe alene for det VI har sammen.

Solgården har Costa Blanca broderforening møter. Koret sang flere sanger og vår dirigent Vidar Vikøren holdt et foredrag om 2-grads betydning, dens utvikling og om gradens sangbakgrunn.

Flott møte med ca. 100 brødre til stede fra hele Norge, også feriefolk. De hadde egen buss som hentet brødrenen fra området. Det var et fint taffel etterpå, med laks - og mousse til dessert.

Vin hørte selvfølgelig til. Mange hyggelige folk var det å treffe. Det var OB Anders Sørbø som ledet møtet. Det var både mektig og fint å synge Olav Trygvasson ved taffelet.

Vindruer er forøvrig noe man sier godt nyttår til hverandre med. Kongen av Spania spiser vindruer nyttårsaften.

Vi var på utflukter til handlesentra, en vingård og til kirken, hvor de nå lager verdens eneste orgel av marmor, og vi så flamencodans og spansk rideshow. Det er utrolig mange marmorbrudd og flisfabrikker i dette området og også stor saltutvinning fra havet. De har også småbyer i området som har spesialisert seg på et håndverk: En by med skomakere, én med tepper og én med bygningsarbeid.

Det ble ellers mye sang også i bussen og på kveldstid på hotellet. Været holdt seg meget bra, med sol og temperaturer mellom 20 og 25 grader. Men det var noe kaldt å bade i Middelhavet enda. Turen var meget vellykket og etter landing lørdag kveld 12. april kl. 23:45, var det flere som antydet at vi burde ta en ny tur.

Fredag deltok vi i 2-gradsmøte på Solgården. I kjelleren på Minnekirken på

- Karl J. Sparr Sangerbroder og OM i Flikke FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

Musikken og frimureriet i Norge

M

usikk er en del av menneskenes kulturelle arv. At musikalske uttrykk har vært noen av frimureriets røtter og deler av logens indre liv frem til denne dag, er naturlig ut fra de mål frimureriet har.

I en annen artikkel i dette nummeret gjøres det rede for musikkens plass i det danske frimureriet. Vi norsk brødre kjenner igjen noe av dette, men våre egne tradisjoner er også annerledes og kan variere fra loge til loge.

I Ordenens lover kom det fra 1. juni 2010 inn i 13 kapitels §27 at OM i en Johannesloge kan utnevne organist, som i tilfelle har ansvar for musikken i logen. Han skal inneha minst Ordenens III-grad. Vikar kan utnevnes”. I Kapitellogene har det lenge vært Kantorembeter. Fra Ordenens hjemmeside sakser vi følgende: ”Den 1.januar 2011 ble en merkedag for musikken i norsk frimureri, da Ordenen fikk sin første Storkantor.

I Landslogens første møte dette året ble br. Lars Tomtum utnevnt til den første Storkantor innen DNFO av OSM Ivar A. Skar.

Musikkaktivitetene innen vår orden, med Storkantor som øverste leder, har fått en ny dimensjon. En posisjon med nye oppgaver og utfordringer som vi håper vil bli til inspirasjon for de mange utøvende musikere innen DNFO. Dette viser at Ordenen verdsetter vår store innsats for at våre logemøter skal bli en god og helhetlig opplevelse for brødrene ’på kolonnen’.

Den musikkhistoriske arven norske frimurere kan vise til, er omfattende både i tidsperspektiv og bredde. I tillegg har mange av våre brødre, i ulike perioder, hatt sin plass blant landets fremste musikere, dirigenter og komponister. Vi finner nasjonale musikerprofiler som F. A. Reissiger, Oscar Borg, Ole Olsen, Johan Halvorsen, Eyvind Alnæs,

Arild Sandvold og Trond Kverno. Vi har et Frimurernes sangerforbund som teller mer enn 30 aktive sangkor, samt orkester både i Oslo og Bergen, foruten Frimurernes storband i Oslo. Mange av disse holder også offentlige konserter. Her på Sørlandet har også vi gleden av å ha flere dyktige kirkemusikere i våre rekker. Høydepunktet på Landsstevnet for frimurerkor i Kristiansand i 1995 var da flere hundre sangere urfremførte det monumentale verket ”Quo vadis?” under ledelse av komponisten selv, broder Johan Varen Ugland, og med dyp og innholdsrik tekst skrevet av Orionbrødrene Henrik Brunvand og Egil Moseid. Det hele ble fremført i en fullsatt domkirke i Kristiansand.

Også her i landet er det slik at aldri har så mange brukt så mye av sin tid til å lytte til musikk. Den er nå nær sagt ”over alt”, ikke minst ved noen tastetrykk på de allestedsnærværende elektroniske media.

Støy for noen, opplevelse og innlevelse for andre, forskjellige som vi er. I frimureriet har musikken i noen sammenhenger preg av høytidelighet og verdighet, med klare paralleller til den rituelle kirkemusikken.

Men vel så viktig er den meditative siden.

I arbeidet med oss selv er stillheten viktig for at tanken skal få utvikle seg og bruke de symbolske verktøy vi har til rådighet, men vi vet jo også at meditasjon mer generelt ofte har visse musikkformer som bakgrunn.

Den som vil forstå den frimureriske musikken, må nødvendigvis ha kjennskap til ritualene.

I møtesammenheng kan en oppleve hvordan musikken og det rituelle har smeltet sammen gjennom mange generasjoner. Det viktigste ved det rituelle er at det alltid taler til menneskets emosjonelle side.

I vår tid har en valg mellom ferdig innspilt musikk og ”levende musikk”, fremført der og da av en eller flere brødre, fra helprofesjonelle musikere til rene amatører og med instrumenter av høyst ulik kvalitet.

Ordenen sier på sin hjemmeside: ” Uansett kvalitet, musikk fra en CD kan ALDRI erstatte levende musikk. Den største musikalske utfordringen DNFO står overfor, er uten tvil rekruttering av nye organister, musikere og sangere. En oppgave som ikke bare er musikkarbeidernes ansvar alene. ” Dette gjelder også sørlandslogene. Hva blir ditt bidrag?

- Osmund Fiskaa -

| 13

MUSIKK & LATIN | K A R L R A G N A R H A F S T E N - J A N E R I K S P I G S E T - O S M U N D F I S K A A

Orgelmusikk på Solstua usikk er til glede i alle faser i livet.

MTidligere Delegert mester i

Fraternitas, Karl Ragnar Hafsten (88), er flyttet til Solstua på sykehjemmet i Tvedestrand. Han har et stort, luftig rom og for noen måneder siden fikk han inn sitt orgel. En fantastisk begivenhet sier Karl Ragnar som også har hatt ansvar for kor i Fraternitas og har vært vikar for organist i Dypvåg kirke. Tidligere spilte han gjerne etter noter, nå greier han seg uten.

En merkelig opplevelse, sier han, for man blir jo mer glemsk med tiden, men melodiene sitter der. Han er ikke vanskelig å be om å spille. Føttene beveger seg sikkert over fot-pedalene og man skulle ikke tro han til daglig er avhengig av rollator. Fot-pedaler er jeg vant til å bruke, sier han og det gir melodiene en fin klang og fylde. Jeg har også merket meg at det imponerer noen når jeg spiller med benene, og litt beundring er ikke å forakte, sier Karl Ragnar med glimt i øye.

- Svein Jordahl -

Multa paucis

eller “å si det med få ord” v/Osmund Fiskaa

. . . er en artikkelserie tenkt som en del små drypp om latinske ord og uttrykk, gjerne spissformuleringer som har overlevd og brukes i ulike sammenhenger den dag i dag. Slik tar vi denne gangen uttrykket ”Sic transit gloria mundi” med ca 48 300 treff på Google, altså et levende uttrykk.

På norsk er vanlig oversettelse: ”Slik forgår verdens herlighet”, men oversettes nok bedre med ”Slik forgår/passerer verdens storhet” eller ”verdslig ry/ære/berømmelse”. Denne er ikke evig, kun jordisk. Uttrykket ble allment kjent da det ble tatt i bruk ved innsettelse av ny pave i 1409, og det inngikk i dette ritualet frem til 1963. Den nye paven skulle av trosfellene, representert ved en munk, minnes på at han, på tross av den nye tittelens storhet (eventuelt: den nyvunnede æren), stadig er dødelig (og under Gud). Dette ble sagt mens et tøystykke festet på en stav, ble brent, altså at det jordiske forgår.

Så selv om troen kan hjelpe oss over livets bølgedaler, må vi aldri glemme at vi som alle øvrige jordiske skapninger, er dødelige, også om vi er på ærens topper. Memento mori!

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

Jan Erik Spigseth

- organist i Fraternitas og Sørlandet Stewardsloge eningen var at intervjuet skulle foretas i logebygget i Arendal, men Spigseth ville gjerne invitere meg hjem. Da han fortalte at han hadde et hjemmeorgel han selv hadde bygget, syntes M jeg dette var en god ide.

Jeg ble overasket da jeg fikk se et pipeorgel som han hadde bygget mens han bodde i Asker. Da han flyttet til Nedenes for ca 11 år siden, brukte han 14 dager på å demontere, og en måned på å sette det sammen igjen. Orgelet består av 400 ulike orgelpiper, med lengde mellom 1,5 mtr og 5 mm.

Jan Erik Spigseth har en karriere som strekker seg over nesten 50 år, han har bygget 3 husorgler, totalt har han bygget og levert 50 orgler over det ganske land, samt foretatt service på orgler i kirker i alle landsdeler. Hans firma har vært et enkeltmannsforetak, men han la til at hans kone har jobbet sammen med ham i 40 år. Som hans kone sa: ”Skulle jeg se noe til ham da vi giftet oss, så måtte jeg jobbe sammen med ham”.

Spigseth ble fasinert av orgelmusikk før han begynte på skolen, og pleide å ta turen opp til organisten i kirken i sitt nærmiljø. Mens han satt og så på organisten vokste interesse og lyst til å bli organist, og kanskje også orgelbygger. Han har sunget i Sølvguttene og Olavsguttene, og 14 år gammel begynte han å spille orgel. Som 17-åring debuterte han som organist for Olavsguttene. Læretiden tilbrakte han i Oslo hos Jørgensens orgelfabrikk. Et kirkeorgel kan ta opp til et år å bygge, men mener han kunne bygge 3-4 husorgler på et år. Der er store dimensjoner rundt et kirkeorgel. Han forteller at orgelet i Nidarosdomen har 10 000 orgelpiper. Spigseth har bl.a. bygget orgelet til Risør kirke og til Heddal stavkirke.

Spigseth leder logekoret, som teller 10-15 sangere. Om noen av brødrene har talent for frimurersk sang, er det bare å kontakte broder Jan Erik, for koret har god plass til flere sangere. Det er særlig 1. og 2. tenorer samt basstemmer det er behov for. Frimurerne skal ha et sangstevne i Stavanger i løpet av høsten, og der skal Spigseth delta sammen med en annen Fraternitas-sanger. Da det bare blir disse to fra Arendal, så slutter de seg til Orion-koret.

Spigseth fortalte om den rituelle musikken i Johannes-gradene. Mens den rituelle musikken er lik hver gang under 2.grads møter, varierer den under møter i 1ste og 3dje grad. Han har nådd en alder hvor han kunne trukket seg tilbake fra logeplikter og verv, men han sier at han vil spille så lenge helsen holder fordi han ønsker å gi sine medbrødre ”musikkgaver”.

Han og hans kone Ellen Marie underholder gjerne med duettsang i Fiducia. Jeg ba Spigseth spille litt på sitt hjemmeorgel, og straks var orgelrommet hans fylt av vakker musikk. Det var som man plutselig befant seg i logerommet eller i en kirke.

Det var en flott opplevelse å møte denne kunstneren og håndverkeren en augustformiddag.

Han har fått utrettet mye i sitt yrkesaktive liv. Han er også en habil maler og i huset hans henger det flere malerier av ulike motiv som han hadde laget under sine mange reiser i forbindelse med sitt yrke som orgelbygger og organist.

- Lars Vidar Moen -

| 15

NORDISK FRIMURERI | M U S I K K

Musikken og frimureriet i DANMARK __________________________________________________________________________ - KAJ TAGMOSE Excelsior, Esbjerg __________________________________________________________________________

M

der Logenarbeit.” usikken har altid Musikken, der blev været en væsentlig skrevet til indvielsen del af de religiøse ritualer. Den har af en loge i Wien, blev et tidløst sprog og et indhold, som dengang opført med en kan forstås af alle mennesker, og den tekst, som understreger, kan skabe en stemning, som fremmer at vi skal åbne logen for modtageligheden for alt det storladne hans ord og for hans lys. og skønne i ritualerne.

Iflg. MD’s Vejledning Som tidligere OSM Erik F. Quist kan vi dog kun bruge engang sagde: ”Musikken afslører musikken uden tekst. sine love for harmonien – de love, Efter OM’s velkomst der hersker i alle ting, og efter synges 1. fællessang hvilke en frimurer har at bevæge (f.eks. en salme, en sig. Der er således en forbindelse fædrelands eller mellem musikken og frimureriet. årstidssang).

Intet kan betegne venskabets Logedirektoriet livslange forening, dets samlende Bilder: KAJ TAGMOSE, tidl. har udsendt kraft og forening mere levende end Musikkdirektør(MD) i Joh.logen flere autoriserede musikkens fuldkomne harmoni.

Excelsior, Esbjerg. Nå i receptionssange, som alle Ved at anvende musik har Ordenen Andreaslogen Ansgar indeholder det budskab, ville betegne, at lige så nøje som at recipienden stadig musikkens toner er forenede med vandrer i blinde, men at han snart vil få lyset hinanden, lige så uopløseligt er det bånd, at se. som er en vigtig del af Ordens-læren.”

Efter instruktionen spilles der et kort og I Danmark har man i dag en pragmatisk stilfærdigt stykke orkester- eller kammermusik, tilgang til logemusikken, idet den jo kræver, at så brødrene får mulighed for at reflektere over man har en broder, som kan beklæde embedet instruktionens indhold. Dernæst afsynges 2. som musikdirektør (MD). Derfor er det den enkelte loges OM, som afgør, om der skal bruges fællessang. musik under logearbejdet. I ”Vejledning for Lysslukningen sker uden musikledsagelse, Musikdirektøren” er der derfor kun anført, men etterhvert, spilles der stille, meditativ at der kan spilles musik under arbejdet, ikke musik, mens stjernehimlen dækker logesalen. at der skal – dog med én undtagelse: Når den Udgangsmusikken er som forberedte får påtrykt Salomos segl, skal der indgangsmusikken en orkestersats, som altid afsynges en receptionssang (evt. uden begynder, når processionen med OM i spidsen musikledsagelse) dog må solosangeren ikke føres ud, og som standser, når den sidste broder være synlig for brødrene. har forladt logesalen.

I Excelsior har vi siden logens indvielse Endelig skal jeg måske nævne logens lille altid haft musikyndige i embedet som MD, og kor, som bl.a. optræder ved højtidsfesterne og det har skabt en stabil musiktradition. Logen jule-og forårsmøderne med damer. har derfor i dag en fast musikmanual og råder over et mindre orgel, et klaver og et anlæg til afspilning af orkestermusik i logesalen og et Kaj Tagmose, Excelsior, har med utgangspunkt afspilningsanlæg og flygel i spisesalen. i de to første verselinjene, diktet og tonesatt Når templets port slås op, og OM føres ind det han håper kan bli en felles salme for de to til et møte, spilles en pompøs orkestersats vennskapslogene – Excelsior og Fraternitas som introduktion til aftenens arbejde “Jeg setter stor pris på vennskapet mellom (Haydn/ Mozart). Musikken standser, når våre to loger og ønsket å bekrefte dette med lærlingegruppen er på plads. å dikte en felles salme – Aftenbønn, sier Kaj Tagmose, tidligere musikkdirektør og Næste musikindslag sker under nåværende dirigent for Excelsior. Han ser frem lystændingen. Som regel spilles orkesterdelen til at vi kan synge denne sammen på fremtidige til ”I Østen stiger solen op” fra N.W. Gades logetreff. (salme nederst på neste side:) ”Elverskud” – eller Mozarts ”Zur Eröffnung

Felles salme

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

TANKER | F R A E N F R A T E R N I T A S - B R O D E R

P

Tiden går

_________________________________________

åminnelsen om at tiden går kommer som små stikk.

- Du er tyve. Det er for seint å bli verdensmester på langrenn. Sukk!

- Tredve. Toget som fører til en diplomatkarriere sier tut, tut og tøffer ut av stasjonen. UD`s aspirantkurs er stengt for deg. Men pytt, du er da fremdeles en av de yngste på jobben. Og dessuten nybakt mamma eller pappa.

- Du føler deg ennå ung. Det gjør du til du er 35. Da kommer stikket. En yngre kollega har ikke hørt om Oddvar Nordli. Hva? Han som var statsminister da du ble politisk interessert.

- Hjelp! En kollega på 23 år kaller deg moden.

- Er du faktisk blitt eldre? Hm? Du er da på vei opp og frem.

- Førti. Du ler ikke lenger over nyutslupne verdensmestre fra høyskolene. En oppkomling på 32 har utkonkurrert deg i ditt eget marked. Ingen trøst at ektefellen begynner å tyte litt ut her og der.

- Et sted i førtiårene: Dere er invitert hjem til en kollega av ektemaken. Kollegaen er noen år eldre, ikke noe galt med det. På festen er det neste bare femtiåringer og kanskje noen som kan være 60.

(Du er selv over halvveis til 80).

- Neste påminnelse: Dine ansatte er alle yngre enn deg. De snakker om internett, houseparties og kultdyrking av TV program. Du skjønner det ikke helt. Og ikke bryr det deg heller.

- Eldste barn flytter hjemmefra.

- Bedriften nyorienterer seg. Nytt marked, ny teknologi. Noen av de yngre kolleger sendes på kurs. De skal skoleres for å lede moderniseringen. Du synes det er OK å la de unge slippe til. Har du gitt opp?

- Så kommer en sørgelig melding. En gammel klassekamerat er gått bort.

- Tiden, hvor ble den av? Hva står igjen nå?

- Harald Asting Lie -

Aftenbønn

Fader, du som er i himlen langt mot øst bag stjernevrimlen.

Du, som vækker livets sommer, du, som var, som er, som kommer, som er nær ved middag høj.

Tak, fordi du har oss givet Østens lys, som svar på livet, så vi stedse vejen kender, selv når dagens gerning ender, og vort værktøj lægges ned.

Vandringen mot Øst fra vester trefold ledes av vor Mester, Nåden, han til alle sender, blot vi hjertet mod ham vender.

Tro i guld og himmelblått. Tak for alle vandringsdage og for dem, der er tilbage. Nu til ro vi trygt oss lægger, til din morgensol os vækker til en ny og dejlig dag.

- Kaj Tagmose -

| 17

Industritoppen 1, 4848 Arendal

Tore Andersen as ______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

TORVET HERREFRISØR

Dag Holar innehaver

Torvet 3 • 4800 Arendal Tlf. 370 27 525 E-post:

dholar@online.no

Når tilgjengelighet og servicegrad betyr noe, 365 dager i året.

Vi styrker logistikkjeden fra A til Å

A. B. TALLAKSEN AS Smører samfunnets maskineri Tlf. 37 00 44 30 Mob. 97 70 23 00 E-post: post@abtallaksen.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

Filippinsk frimurer i Treungen av Arne Guddal

S

ommersolen stod høyt på himmelen i ferietiden da jeg, ved vår sekretær, ble spurt av Storrådgiver for Utenrikssaker, broder Fredrik Hilding i DNFO, om jeg kunne treffe en filippinsk frimurer og broder på ferie i Norge. Siden min kone er fra Filippinene og jeg kjenner landets kultur litt fra før, ville det bare være en opplevelse å stå til tjeneste.

Elmer het broderen - og i løp av kort tid fikk vi kontakt og snakket fritt om alt som gode brødre gjør. I bilturen fra Treungen, der han var på besøk, fortalte Elmer villig om logen i Cavite utenfor Manila og at det faktisk ikke er mer enn 23.000 frimurere på Filippinene med ca. 100 millioner innbyggere. Pussig nok hadde våre moderloger samme nummer. Hans Indang lodge er no. 115 og min Fraternitasloge er nr. 115.

Ellers var det ikke mye likt i system og grader, men broderånden, omsorgen og omtanken for nesten var der og ikke minst den kristne troen.

Elmer er baptist. Katolikker på Filippinene er i konflikt med det filippinske frimurersystem, fortalte han. Ikke rart at det er få frimurere på Filippinene når flertallet der er katolikker!

Elmer praktiserer både York Rite og Scottish Rite system og innehar 32. grad av 33 mulige.

Han har vært frimurer i 14 år og har en allsidig frimurerbakgrunn, slik jeg forstår det.

Vi besøkte Næs Jernverk museum. Jeg fortalte om stedet og museet før vi kom dit og at min sytten år gamle sønn ville guide oss der. Min sønn Arnold er guide på andre sommeren der og har etter hvert fått et godt tak på dette arbeidet.

Først fikk vi se en historisk film og rent tilfeldig ble dette interessant og givende for Elmer, som har universitetsutdannelse og

er “Industrial Engineer” og “Master of Business Administration”. Jeg kan for øvrig anbefale alle brødre en guidet opplevelse på Næs Jernverksmuseum, med besøk i jernmalmgruva på Solberg.

Elmer fikk treffe familien min. Gjesten og kona mi snakket filippinsk og jeg benyttet sjansen til å kontakte husinspektør Ole Kristian Kjenes for et besøk i logelokalene i Arendal.

Logesalen, spisesalen og salongen fascinerte Elmer. Jeg fortalte så godt jeg kunne om det svenske system. Han ble overveldet da jeg nevnte at vi er nesten 19000 frimurere i et lite land som Norge, som bare har 5,1 millioner innbyggere.

Jeg tror dette ble en kontrastfull opplevelse for

Elmer. Han stod der med åpne øyne og betraktet lenge hva han fikk se og det slo meg at det er gjennom lyset man ser og blir til!

Så åpnet vi døren til «den alminnelige verden» og tok en tur innom en restaurant i byen og spiste «et brodermåltid» sammen. Elmer foldet diskret sine hender og bad for maten. Etter måltidet reiste vi til Næs Verk igjen og hygget oss i selskap med nordmenn og filippinere. Elmer tok meg broderlig i hånden og takket og trykket meg til sitt bryst.

Elmer og jeg ble enige om at vi skulle holde kontakten. Han har sendt meg E-post hvor han takket og sa at han vil ta imot brødre som måtte ønske å besøke logen på Filippinene.

| 19

Støtt våre annonsører VW Audi forhandler i Vest-Agder

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

HEEN

•Bilverksted •Oppretting •Lakkering

Transport & Anlegg Tlf. 951 73 000

Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

Stoaveien 5 • 4848 Arendal tlf. 37 07 31 31 • faks. 37 07 31 41 gp.arendal@norengros.no

950 07 777 38 02 62 23

www.norengros.no

E-post ove-bi@online.no

Revisjon og rådgivning

Langbryggen 13 N-4841 ARENDAL

European Conulting Team AS, Arendal - ATS 009 - www.ectas.no Tlf. 37 02 60 29 / Fax 37 02 71 23 / Mail: kurs@ectas.no

Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor Tlf: 934 55 238 E-post: yngvar.bratlid@aub.no

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

| 21

ANDREASLOGEN | T I D L I G E R E O R D F Ø R E N D E M E S T E R I S t . A N D R E A S L O G E N A G D E R

Bjørn Bøhle

_________________________________________________ - Svein Jordahl _________________________________________________

idligere OM i Andreaslogen, Bjørn Bøhle, Tble tatt opp i logen i 1962 og har altså vært

frimurer i over 50 år. Han var embetsmann I Andreaslogen Agder i bortimot 20 år før han ga seg, og de siste årene, fram til 2012, var han ordførende mester.

- Andreaslogen opptar deg fortsatt?

Ja, vårt svenske frimurersystem består av 10 grader. Midt i dette, i 4, 5. og 6. grad finner vi Andreaslogen sentralt plassert. Vi tar imot Johannesbrødre som har uttjent sin tid og fører dem videre i frimureriet. Det er en viktig og stor oppgave. Jeg finner ennå mye verdifullt i Andreaslogen og oppdager og forstår fortsatt nye sider ved dette logeskiftet. Det gleder meg stort når en broder kommer og synes han har opplevd noe spesielt.

- Er oppslutningen om Andreaslogen god nok?

Den kan selvfølgelig bli bedre. I tillegg til de mange trofaste med høyere grader, skulle jeg ønske å se flere av de yngre brødrene på møtene, de som nettopp har fått graden. Andreas-gradene kan virke utfordrene og krevende på mange og kanskje ikke lett tilgjengelig. Derfor er det beregnet flere år i hver av gradene før man går videre. Gradene inneholder både lyse og mørke temaer. Det er en forutsetning at den enkelte jobber med gradene, og skal man ha gleden av dem og føle at man virkelig vokser som menneske, må man være med på møtene.

Andreasgradene er ingen grøft man lettvint kan hoppe over, men de er en viktig del av den frimureriske reisen. Man blir på enkelte områder konfrontert med seg selv, og det må man ta inn over seg og bruke tid på. Dette er livets grader.

- Har du selv alltid vært en aktiv frimurer?

Jeg hadde ikke fylt 26 år da jeg ble opptatt i St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys og var student ved Universitetet i Oslo. Da vi flyttet til Vestlandet i januar 1968 hadde jeg IV-V grad.

Mens jeg arbeidet ved Havforskningsinstituttet i Bergen, bodde vi på Askøy, den gang uten bro og med 3 mindreårige barn. Det ble for krevende å prioritere logearbeidet i Bergen. Med bosted i utkant-Norge og ved flere flyttinger stoppet min frimureriske gradsutvikling opp, og spesielt Andreaslogen ble ukjent for meg. Men jeg mener å ha tatt det igjen senere! Jeg trives svært godt i Andreaslogen Agder og jeg er glad for det tette og gode vennskap mellom brødre som rekrutteres fra både fra Orion og Fraternitas.

Den pensjonerte havforskeren fra Flødevigen i Arendal har bl.a. gjort inngående studier av livet i havet og har vært med i internasjonale forsknings-prosjekt på makrell.

- Hva er viktig i logen?

I logen skal vi øve på det vi skal praktisere på utsiden. F.eks å være et bedre menneske for våre medmennesker og ha en god utvikling av oss selv. Det er viktig å ta vare på hverandre. I selve møtene vil jeg trekke frem ritualforståelsen, både hos den som sitter i kolonnen, og ikke minst hos embedsverket. En embedsmann må kjenne stoffet godt og må trene på fremførelsen.

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

- Du som kjenner fiskens matpreferanser, spisetider og bevegelser må da være en god fisker og en populær fiskekamerat?

Jeg fisker ikke. Men vi spiser mye fisk her hjemme. Vi har en utmerket fiskeforetning i byen, og den benytter vi oss ofte av, smiler Bjørn.

I

2 0 1 4

|

K A R L O T T O K A R L S E N | LÆRLINGEBRODEREN

En murers inngang i frimureriet

__________________________________

Lærlingebroderen - Karl Otto Karlsen -

St.Johanneslogen Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn

__________________________________

S

om lærlingebroder har jeg fått gleden av å skrive noen ord om meg selv, og mitt opptak som lærling i frimurerlogen «Fraternitas til De tvende Fyrtaarn».

Først litt fakta om meg selv. Jeg er murer Karl Otto Karlsen, 44 år gammel familiefar og opprinnelig fra Søgne. I dag bor jeg med kone, barn og barnebarn i Grimstad.

For flere år siden fikk jeg en forespørsel av en god kollega om frimureriet kunne være av interesse for meg, men på den tiden var all min tid, og kanskje vel så det, fylt med arbeid og familiestiftelse. «Tidsklemma» fikk vi nok føle på både min kone Bjørg og jeg da huset ble fylt av glede og tre flotte jenter. Senere fikk jeg igjen bedre tid til venner og sosiale aktiviteter.

I forbindelse med dette kom frimureriet igjen på banen, så ved en anledning nevnte jeg forespørselen jeg tidligere hadde fått fra min kollega i Kristiansand. Med slike bestemte og målrettede venner varte det ikke lenge før Einar Smedsaas og Kurt Karlsen meldte seg som faddere hvis jeg ønsket å gå videre med den tanken.

I den tankeprosessen som fulgte var min kone en fantastisk støttespiller som flere ganger poengterte at det var på høy tid at jeg fikk en ny hobby, og at logen kunne tilføre meg gode og positive verdier, først og fremst til meg selv og på sikt til hele familien.

Jeg skjønte ganske raskt at flere personer, både kjente og ukjente, var involverte i mitt fremtidige opptak, og etter flere hyggelige og inngående samtaler var jeg klar til å fylle ut de nødvendige papirene. Logens sekretær Ivar Fredvik inviterte på kaffe og munker for den siste finpuss på papirene og litt planlegging rundt min opptagelse, som var forventet omtrent om et halvt år.

Så endelig kom dagen, 26. november 2013.

Dagen startet som vanlig på arbeid, dog med noe mer tidspress enn normalt, da jeg skulle møte nyvasket og i all min «prakt» på Tromøya med mine faddere for å møte i Logen til TIDEN. Selv opplever jeg meg selv som ganske sindig og rolig, men spenningen og sommerfuglene ble stadig mere merkbare da vi nærmet oss Logens dør.

Det ble en uforglemmelig aften, og helt annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Jeg fikk en fantastisk og overveldende opplevelse, og velkomsten av brødrene var, vel å merke etter taffelet, både hjertelig og inkluderende.

Talene som ble holdt til meg denne dagen trakk interessante paralleller mellom det å være frimurer og mitt yrke som murer, vi bygger stein på stein. Opplevelsen av å være inkludert og vist tillit fikk jeg for alvor kjenne da jeg senere har fått være med som teppebærer og vakthavende broder. Jeg har også deltatt på studie-grupper og en gang var jeg i Grimstad frimurer-gruppe. Disse samlingene og arbeidsoppgavene har jeg satt stor pris på og samtidig blitt bedre kjent med brødrene og Logen.

Jeg vil avslutningsvis få lov å takke min kone, faddere og alle Logens brødre for all god hjelp og støtte i tiden frem mot, under og etter opptagelsen. En stor takk til alle brødre. Jeg gleder meg til fortsettelsen Br. Karl Otto

| 23

SOLGÅRDEN | S P A N I A

FRIMURER OG STyRELEDER PÅ SOL

D

anser du �lamenco?

Finn Georg Birkeland ser forskrekket på oss og løsner på goretex-dressen. Den pensjonerte legen har nettopp returnert fra Solgården ved Spania-kysten pr motorsykkel. Han danser ikke �lamenco, sier han. Men vi kan godt se for oss den høye, slanke mannen steppende over parketten. Med en kraftig, grånende hårmanke.

Selv deltar jeg ikke personlig med dans, spill eller sang på Solgården, men jeg er tilstede på underholdningen sammen med gjestene så ofte som mulig. Han er stadig på Solgården i Spania der han er styreleder. Tar vanligvis turen med �ly sammen med kona Inger Johanne som er trofast støttespiller og reisefølge, men denne gangen altså pr motorsykkel sammen med tre MC venner.

- Der er det vel �lott å sitte?

Som styreleder?

- Nei, vi tenkte i motorsykkelsadelen, susende på Europas motorveier i godværet.

Ja, fantastisk.

Hjemover kjørte vi langs kysten i Spania, Frankrike og Italia og videre gjennom Østerrike og Tyskland. En stor utfordring men en opplevelsesrik tur. Det er noe helt spesielt å betrakte Europa fra MC setet: naturen og opplevelsene. Motorsykkel har han kjørt i 20 år og har nå en Yamaha Virago 1100.

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

LGÅRDEN Er medlem av Stella Polaris MC som er en MC klubb for frimurere.

Finn Georg har vært en del av Solgårdens historie siden 1978 da han kom som frivillig lege for første gang.

I 1992 ble han en del av styret og tok over styre-ledervervet i 2009. Han er en meget aktiv deltaker i alt som skjer.

- Hva innebærer jobben som styreleder Jeg er på Solgården �ire til seks ganger i året, ofte i 2-3 uker, noen ganger som frivillig lege, andre ganger med styresaker, bl.a. med oppgradering av bygninger og nybygg. Jeg er leder av byggekomiteen og vi har investert ca 150 mill. de siste 10 årene. Alt dette krever mye planlegging og god kontakt med lokale myndigheter. Jeg har lært meg litt spansk men må ha tolk når vi har møter med spanjoler, da er det praktisk å ha en direktør som er spansk, men har studert i Norge og snakker begge språk �lytende.

- Har gjestene utbytte av oppholdet?

Solgården tilbyr aktiviteter og underholdning hver dag. Vi har en stor Fritidspark med mange ulike aktiviteter og en fantastisk Sansehage hvor gjestene kan oppholde seg, nyte synet av et stort antall ulike blomster, kjenne duften av ulike urter, spise av frukten på trærne eller bare sitte ned og slappe av.

Mottoet er Trygghet, Trivsel og Glede, noe vi prøver å leve opp til. Vi har vel 5000 gjester i året og mange er svært fornøyd med oppholdet. Som lege observerer jeg ofte at mange får en bedret livssituasjon etter et opphold på Solgården. (fortsetter på neste side)

SOLGÅRDEN: - Et ferie og helsesenter på Costa Blanca i Spania, åpnet i 1972 - Bak står et andelslag som har som formål å arrangere turer til Syden for mennesker med psykisk uviklingshemming og andre med behov for tilrettelagte tjenester - En ideell virksomhet der ingen får utbytte, alle inntekter går til driften.

Det utføres mye frivillig arbeid både av styremedlemmer og helsepersonell - Ligger på oversiden av fiskelandsbyen Villajoyosa med utsikt over Middelhavet. Ca en halv time å kjøre fra flyplassen i Alicante - Solgården mottar ingen offentlig støtte og hele driften betales av gjestebetalingen - Kan ta imot ca 210 gjester gjennom hele året - Det arrangeres charterturer oftest hver andre uke, 6 turer for mennesker med psykisk utviklingshemming, ca 17 turer for eldre med spesielle behov og 3 turer om sommeren for familier, da med litt mindre underholdning, litt lettere kosthold og langt lavere priser - Ca 80 ansatte på Solgården, hvorav ca 65 er spanske, de øvrige er norske, eller norsk og spansktalende - Et salgskontor i Oslo med 4 ansatte - Bestilling via salgskontoret eller bestilling på nettet. Ingen utvelgelse utover at gjestene må være selvhjulpne eller ha med ledsager - Sykdom som oppstår under oppholdet blir tatt hånd om av helsepersonell på stedet - God kontakt med privat sykehus som ved behov dekkes av reiseforsikringen - Dette er ferieopphold og gjestene må betale alt selv, det koster ca 7- 9.000,pr uke, alt inkludert, reise med koffertservice, tilbringertjeneste, rom og all mat samt aktiviteter og under holdning. Det er også lege og syke pleiere med på alle charterturene - Det er tilbud om daglig fysioterapi for de som har med henvisning fra lege, og det refunderes av det offentlige på samme måte som hjemme

| 25

. . . SOLGÅRDEN (fortsetter fra forrige side)

- Samarbeidet med Sjømannskirken?

Vi har en stor tomt, ca 450 mål, på tomta har vi også bygd en stor kirke som har fått navnet Olav Kr Strømmes Minnekirke fordi det var han som tok initiativ til kirken og samlet inn penger for å få den bygd. Det er plass til ca 450 mennesker og det er �lere hundre til Gudstjeneste der hver søndag, da kommer det mennesker fra den store norske kolonien på Costa Blanca nord. Kirken drives av Sjømannskirken som vi har et nært og godt samarbeid med. Solgården har egen seniorprest 3 dager i uken.

I �jor �ikk han Kongens medalje for sin innsats på Solgården og i helsetjenesten i Søgne.

Her hjemme er han pensjonert kommuneoverlege, fastlege og helsesjef fra Søgne. Han er X gradsbroder og Orion er moderlogen i frimureriet, men nå er han mest opptatt av oppgaven som Viseordførende Broder i Sørlandet Kapitel Broderforening.

- Du fungerte som OB i X gradmøte i broderforeningen i vår?

Ja, og det var en høytidelig og �in opplevelse. Jeg føler det også som en stor ære å få være i embetskollegiet i Logen.

Jeg har vært Br.taler i Orion i 10 år og vært DM i 4 år.

For meg har medlemskapet i Frimurerlosjen betydd mye. Jeg har fått hjelp til å lære meg selv bedre å kjenne og forhåpentligvis har dette også bidratt positivt til min personlige utvikling. Jeg har også gjennom frimureriet blitt mer bevist på min kristne tro og har fått mot til å bekjenne troen.

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

Bilder: - Byggningene på Solgården med de flotte hagene - Sentrum i den lille byen Villa Joyosa

I tillegg opplever jeg frimurermøtene som et fristed og en pause i en travel hverdag.

Jeg har fått mange gode venner blant frimurerbrødrene.

- SJ -

I

2 0 1 4

|

ERIKS MUNTRE HJØRNE

SOMMERLIGE MINNER Nå som enda en sommer er unnagjort, kan det være naturlig og til dels hyggelig å plukke frem minner fra en populær årstid.

årets sommer bidratt med episoder og inntrykk til den indre minnebok.

En dag, på tur på Odderøya, gikk veien forbi Bendiksbukta, hvor man var i full For det er jo slik at de fleste minner gang med å rigge til foran festivalen samler man seg opp om sommeren.

«Måkeskrik». Midt på plassen sto en Vinterhalvåret blir mer en dvaletid med kassevogn hvorfra det ble båret ut flere mørke dager og enda mørkere netter, stålamper av den typen som hørte til i med regn og snø og kulde og uff og akk velmøblerte hjem på 50- og 60-tallet. i tilværelsen. Sommeren derimot, det er Kunne det være at festivalbudsjettet en årstid hvor man ikke bare rekker over var så trangt at man hadde måttet ty til en imponerende mengde lediggang, men gjenbruk som erstatning for flomlys? også en tid som er full av arrangementer og ferietilbud. En tid for oppsamling av Ellers husker man at på forsommeren minner om brennmaneter, grillpølser, var det satt opp et stort evangelietelt i sommerflørt og lyse netter.

Tresse i Kristiansand. Der var sikkert plass til flere hundre mennesker Et av de første sommerminner har der inne. Og utenfor teltet sto der man fra barneårene i Birkenes. Man en buss malt i festlige farger med hadde stabbet på langtur til gården til «Himmelekspressen» på siden. Men Berta og Ole, og der var der virkelig for sikkerhets skyld – ved siden av undere og mirakler å beskue: Der var «Himmelekspressen» sto en trailer fra noen merksnodige fugler som het DFDS-Transportservice. kalkuner. Og der var noen merksnodige mennesker som het sommergjester fra Men kanskje det mest minneverdige fra Kristiansand. Hva som gjorde sterkest denne sommeren var et syn som kunne inntrykk av disse severdigheter på en konkurrere med så vel sommergjester liten guttepjokk – se det er vanskelig å si som kalkuner: Jeg har sett en syklist nå i ettertid. som overholdt trafikkreglene!

Men også nå, noen år senere, har

- Erik Løland -

| 27

TIL EN VENN

____________________________ Av Vilhelm Krag

Du sier at glemselen gror på din vei men, gremmer det deg?

En yngling kan drømme og dikte og slikt.

En mann har å gjøre sin manndoms plikt.

En mann skal pløye sin evnes jord så det blomstrer og gror;uten takkens ord

Men sådde du bare et fruktbart frø kan du rolig dø.

Hva gjør det, om verden ditt livsverk glemmer en gang når din grav deg barmhjertig gjemmer.

Hva gjelder vel minne i skrift og i ord når bare det gror i ditt plogjerns spor?

Wergeland i tankene. Han som plantet trær og sådde mellom steinene (jfr. Ravnedalen).

Vilhelm Krag ble kjent 19 år gammel da diktet hans «Fandango» ble opplest av i et fullsatt Studentersamfund. Det ble en braksuksess.

Ny-romantikken ble født den dagen. Men det gikk opp og ned for Krag som dikter og forfatter. Fra 1917 bodde han i Havbukta i Ny-Hellesund og betegnes Sørlandets dikter og far.

I alt ga Vilhelm Krag ut 43 bøker. Kos deg med erindringsbøker: «De skinnende hvite seil», «Min barndoms have», og «Den gang vi var tyve». Eller historien om «Major von Knarren».

Foreløpig er ikke Vilhelm Krag blitt beæret med å få en gate eller plass oppkalt etter seg i Kristiansand.

- fath -

Vilhelm Krag, født på Torvet i Kristiansand Julaften 1871, døde i Havbukta, Ny Hellesund 10. juli 1933.

Krag skapte begrepet Sørlandet i 1902.

Før det var landsdelen en del av Vestlandet.

«Men vi er ikke Vestlendinger» sa Krag.

Begrepet Sørlandet dukket opp i en artikkel i Morgenbladet i 1902. Sørlandsbanen fikk navnet etter vedtak i Stortinget i 1915. Da ble Sørlandet «offisielt godkjent».

9 diktsamlinger ga han ut og «Til en venn» står i boken «Sanger - et utvalg» fra 1917.

Diktet knytter tråden tilbake til hans første roman, «Hjemve», om Erik Ravn som reiste hjem for å sette spor etter seg i tilværelsen.

Han fikk fred i sinnet ved å dyrke jorden og se det vokse under sine hender.

Krag hadde kanskje også General Oscar

E ALL KER R ME

Når uhellet er ute...

RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted

Klar for førerkort?

MOPED BIL OG MC

LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

MEDBRODERGRADEN 1. april var 80 brødre til stede i Fraternitas i forbindelse med at seks brødre skulle forfremmes til medbrodergraden. Det var br.lærling: - Øistein Werner Eliassen - Knut Harald Grythe - Jarle Elder Boye - Torbjørn Mykland(Orion) - Lars-Martin Forsetlund - Dan Frode Johanssen Hver grad har sitt særpreg, og selvsagt også II-grad eller medbrodergraden, som vi sier. Det å bli forfremmet til en ny grad er alltid spennende, så det vil være naturlig at vi går til disse møtene med litt ”sommerfugler” i magen.

Gjør vi ikke det, så er noe galt, for man skal være spent når man skal ”opp” i en ny grad. Slik er det også ved andre eksamener i gjennom livets gang.

Har man ”sommerfugler” i magen, så skjerper man seg, og skjerper man seg, så inntar man lettere ny læring.

Når man får sin II-grad, så stiger man litt opp på den frimurerske stige. Det fine med frimureriet er at man ikke kan forbedrede seg i forkant av forfremmelsene. Man må bare ta tingene på sparket der og da, men med verdighet.

Jeg vil tro at de fleste føler forfremmelse til medbroder som enklere siden man er sammen med flere lærlingbrødre når man forfremmes.

Innholdet i II-grad skal jeg selvsagt ikke komme inn på her, men jeg vil nok tro at medbrodergraden må modnes hos den enkelte i kortere eller lengre tid for at den skal forstås.

Ordet broder betyr noe annet enn bror. Vi kan si at ordet broder betyr et forhold til andre mennesker, og dette forholdet skal man ta vel vare på i sin frimurervandring. En ny medbroder bør i likhet med øvrige brødre fra tid til annen lese litt i frimurerlovene, og han bør merke seg § 22 og 24. § 22 og 24 dreier seg om de plikter vi frimurere skal utvise mot hverandre.

Nå betyr ikke dette at man kun skal etterleve frimurerlovene innfor logeveggene, for via sin frimurervandring også ute i samfunnet skal man utvise nestekjærlighet og medmenneskelighet.

Frimureriet har som mål å virke for den enkelte broders forbedring og foredling. Det er derfor viktig at man går ofte på møtene slik at man kan lære seg hva frimureriet dreier seg om.

Man kan selvsagt lese bøker om frimureriet, men man kan ikke ”utdanne” seg til frimurer. For øvrig er det også begrenset utvalg av litteratur man kan få tilgang til for å kunne lese seg til kunnskap om frimureriet når man er i Johannes-skiftet.

En god rettesnor for en medbroder er å gå på flest mulig møter i 1.grad samt delta på de to II.grads møtene som årlig avholdes. Har man vanskelig for å delta på de to II-grads møtene som arrangeres i Arendal, så kan man jo f.eks ta turen til et II. grads møte i Orion. Jeg håper at de seks recipiendene som fikk sin medbrodergrad 1.april i Fraternitas føler i etterkant at nå er de på en måte kommet litt videre i det frimureriske system.

- Lars Vidar Moen -

| 29

JOHANNESLOGER PÅ TUR | F R A T E R N I T A S B E S Ø K E R S I N V E N N S K A P S L O G E E X C E L S I O R I E S B J E R G

Logetreff i Esbjerg, 38

festkledde Fraternitasbrødre med ledsagere utgjorde en liten fylking blant de rundt 500 000 besøkende til Esbjerg under The Tall Ships Race i byen fredag, lørdag og søndag, 1. til 3. august, 2014 og det var først midt i det hektiske turist-mylderet, at vi skjønte viktigheten av formaningen fra Erling Engen, vår tur-organisator, om hvor viktig det var å bestille hotell i god tid!

Det yrte av mennesker – og båter. Store båter – seilskip. Og vi kikket på dem alle. Deriblant Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og skoleskipet Sørlandet. Ja, The Tall Ships Race i Esbjerg var imponerende, men vi var der for vår femte logeutveksling med vår vennskapsloge Excelsior, en tradisjon som Knud Sørensen fra Esbjerg dro i gang i 1999.

Opplegget ble slik vi håpet på – forpleining i private hjem fredag kveld, tid til å se oss om

i by og omegn lørdag formiddag, festloge med damene lørdag kveld og Høymesse i Grundvigskirken søndag formiddag. Vi nøt

Bilder: - Danske og norske frimurere og ledsagere på havna - En pause på trappa til logen - Forventning før logemøte med damer

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

av Karl Meidel Johansen

gjestfriheten i de danske hjem og damene våre satte stor pris på å få være med på et logemøte. Vi ble underholdt av gode musikere, lyttet til gode taler og spiste god

mat med rikelig drikke. Det var varmt i logen – for varmt, og herrene ble reddet fra et par besvimelser ved å kunne ta av seg kjolene.

Vi sitter med gode minner fra dagene i Esbjerg, eller for å si det med Anders Halds ord i talen til våre danske venner: ”Våre forventninger er til fulle blitt innfridd. Vi har fått en hjertelig mottagelse.

Vi har nytt gjestfriheten i de danske hjem med herlige måltider og vi har opplevd de stolte seilskip på kloss hold. Vi er takknemlige. Det er godt å komme fra Norden og besøke våre brødre i Sønden.”

Neste besøk, om to år, er i Arendal. Da har vi ti -års jubileum for disse besøkene.

Vi har en salme vi kan synge sammen. Resten av opplegget får vi bare begynne å tenke på så snart som mulig, for det må bli godt. Det fortjener våre danske brødre og søstre!

Bilder: - Det var Tall Ships Race i Esbjerg - Temperaturen den varme sommerkvelden gjorde at det ble lettelse i antrekket under festmiddagen - De to logenes OMer: Anders Hald og Jens Juel Christiansen

| 31

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no

FRATERNITAS skrivende stund er Fraternitasbrødrene nettopp kommet tilbake fra Esbjerg etter et vellykket og på flere måter varmt besøk hos våre venner i Excelsiorlogen. Besøket blir behørig omtalt annet sted i bladet. La meg her bare understreke hvor givende det er å møte frimurerbrødre fra andre land og oppleve at vi er på bølgelengde og opptatt av det samme verdigrunnlaget.

Vi står foran en travel og innholdsrik høst i Fraternitas med et møteprogram som jeg håper vil få stor oppslutning.

Når dette leses har vi allerede avholdt vårt 94 års Høytidsmøte med Ordenens Stormester Tore Evensen i spissen for en rekke hyggelige gjester. Det er altfor mange år siden den sittende OSM har besøkt Fraternitas. Vår nye OSM har imidlertid et ambisiøst mål om å besøke alle landets loger i løpet av kort tid – han er langt på vei til å nå dette mål.

På neste møte - valgmøte 23.september - blir det bl.a. valg på ny Delegert Mester etter Jan Kristensen som har uttjent sin tid og på Annen Bevoktende Broder etter Grunde Hannemyr. Det blir også en meget lærerik instruksjon av vår kunnskapsrike tidligere OM Harald Halvorsen. Jeg kan ikke poengtere sterkt nok at gode instruksjoner er viktig for utvikling av vår frimureriske forståelse.

Et av høstens høydepunkter blir det tradisjonelle Lørdagsmøte 25.oktober hvor vi som vanlig venter mange besøkende fra andre loger. Møtet vil bli ledet av rutinerte Svein Jordahl og som fungerende på øvrige plasser får vi et gjensyn med mange kjære tidligere embedsmenn (veteraner). Erfaringsmessig blir stemningen høy ved taffelet og i salongen etterpå.

Og som om dette ikke er nok. 4.november blir det Visitasjon av Fraternitas hvor man fra Ordenens side vil gjennomføre en kvalitetskontroll av vårt arbeid. Det er lenge siden Fraternitas har hatt Visitasjon. Vi må faktisk tilbake til Alf Bringakers tid som OM. Det gjelder å øve så vi kan vise hva vi er gode for. På samme møte får vi også besøk av våre venner i Orion.

Jeg vil i dette innlegget slå et særskilt slag for III-grads møtene. Vi skal ha to av dem i oktober. Denne grad er så givende og tankevekkende at den fortjener langt større oppslutning.

Graden danner avslutningen og konklusjonen på Johanneslogen, gir sammenhenger og gir muligheten for sterke personlige inntrykk.

I tillegg kommer øvrige logemøter – ikke minst den høytidelige julelogen samt møter i de tre frimurergruppene, studiesirklene og den ekspanderende kursvirksomheten for embedsmenn.

Joda, Fraternitas lever i beste velgående. Det er et resultat av solid arbeid i mange år. Men ting kommer ikke av seg selv – det krever kontinuerlig arbeid og videre utvikling slik at kvalitet og trivsel sikres. Særlig viktig er det å se oss om etter nye brødre. Jeg beklager å måtte minne om det, men tilgangen er ikke tilfredsstillende.

Vi har lagt en strålende sommer bak oss, men går uvegerlig mot høst og en mørkere årstid.

Og noen av oss har sikkert sine tunge stunder. La meg da vise til Henrik Wergelands ord i diktet “Mig selv”: «Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit liv» - Anders Hald -

| 33

Nytt fra fraternitas

I

ARENDAL | F I D U C I A o g B E S Ø K S T J E N E S T E N

Fiducia Arendal til Dypvåg kirke

F

omvisningen for Fiducia var ferdig, og da vi trakk over til menighetshuset for kaffe og kringle, overtok musikere og arrangører for å gjøre kirken klar til den store begivenheten.

På menighetshuset var det en hyggelig stund med triks, trylling og gode historier.

Turen ble avsluttet ved Lyngørporten Hotell for lunsj.

Fiskesuppe, dessert og godt drikke stod på menyen. En herlig suppe syntes noen, vel ”spicy” mente andre.

Men turen og arrangementet var alle enige om: fantastisk!

Takk til arrangørene Per og Peder.

iducia Arendal arrangerte sommerturen til Dypvåg kirke i begynnelsen av august.

Buss fra Arendal og første stopp ved kirken der nesten 30 medlemmer og gjester fulgte en interessant orientering om middelalderkirken. Tidligere ordfører i Tvedestrand Torleif Haugland fortalte om historien, om utsmykking og viste rundt.

Kirken er de siste årene pusset opp og fremstår som meget vakker og spesiell. Nytt orgel står på ønskelisten og et bidrag fra de besøkende fiducianere til orgelkontoen ble mottatt med begeistring og takk. Det skulle være bryllup i kirken denne lørdagen - og da

- SJ -

BESØKSTJENESTEN I FRATERNITAS Av Jan Kristensen, Leder av Besøkstjenesten i Fraternitas

B

få gjort noe positivt, så vår bønn går derfor til alle som ser en broder «i nød»: gi beskjed til undertegnede eller en annen som står oppført i oversikten vår. Eller kontakt vårt Sekretariat, så blir beskjed gitt videre og vi kan komme vedkommende til hjelp eller unnsetning.

En del av medlemmene i tjenesten vår har vært med i mange år og antyder at de gjerne kunne tenke seg avløsning. Er det brødre som vurderer om dette kanskje kan være noe for dem, ta kontakt og vi kan ha en nærmere samtale om saken. «Ikke utsett til i morgen, det du kan få gjort i dag» er ord vi stadig får repetert i logen.

esøkstjenesten i Fraternitas lever i beste velgående. Sist høst, for ca ett år siden hadde vi et skifte av leder, da Morten Christiansen ”emigrerte” til USA p.g.a. jobb.

I mars i år hadde vi et lite «årsmøte» hvor vi prøvde å samle gruppen vår på til sammen 17 stk.

Vi hadde fått broder og lege Torkil P. Andersen til å komme og holde et kurs for oss, for å styrke oss i arbeidet med å gjøre oss bedre til å besøke brødre, som av en eller annen grunn sliter og kan ha behov for litt støtte.

Nettopp dette med å få et tegn eller et hint om at en broder der ute kan ha glede av å få besøk av oss, er nøkkelen til at vi igjen kan

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

J

eg begynner mitt innlegg i dette høstnummer med å sitere de første strofene i en av Kirsti Sparboes sanger: «En sommer er over, men minnene om den består, vi sees igjen til neste år . . .»

For alle oss sørlendinger og alle andre som har besøkt vår landsdel har det vært en tid med mange S-er: Sol – Sjø – Svaberg - Skjærgård – Sjarme – Skjønnhet og Søgne.

Høsten med sin sjarm er her nå og et nytt aktivt loge-semester er i gang.

Vårens informasjonsmøte for fremmed søkende var godt besøkt og resulterte i at vi har recipiend på alle høstens I-grads møter. Men mine brødre, etter en god høst/vinter kommer en ny vår og vi trenger stadig påfyll av nye fremmed søkende, så vær «søkende» etter nye brødre.

Blant besøkende gjester på vårt lørdagsmøte i April, var det flere brødre fra St.Johanneslogen St.Svithun i Stavanger. OM i St.Svithun, Asbjørn Tønnesen inviterte Orions brødre til å komme å delta på deres første lørdagsmøte den 27. september kl.15.

Dette er et møte i I-grad med recepsjon og jeg håper vi blir mange Orion brødre som vil ta turen til Stavanger denne lørdagen.

Mine brødre, ber dere merke dere søndag 2. november kl. 17. Denne søndagen er dere alle hjertelig velkommen til minneloge. Et logemøte i sin helhet til minne om brødre som i løpet av de siste to år har nedlagt sitt verktøy. Minneloge er et verdig, høytidelig og vemodig, men godt logemøte. Mange av dere «litt yngre» brødre (d.v.s. av de lavere grader) er muligens ikke kjent med at når en broder går bort, blir hans familie kontaktet av OM og bl. annet spurt om Logen kan få legge en krans på kisten i begravelsen/bisettelsen. Denne omtanken fra Logen blir av alle satt stor pris på og de aller fleste takker ja til at en representant fra Logen kommer og legger en krans på vår avdøde broders kiste. Det er ikke taffel etter minneloge og derfor ingen påmelding. Vær med på å hedre og minne våre bortgagne brødre.

Så oppfordrer jeg alle Orion brødre om å være med på å delta i møtet tirsdag 4. november hos våre brødre i Arendal. I forrige Frimurerblad ble vi utfordret av Anders Hald, OM i Fraternitas til å følge opp Fraternitas’ deltakelse på vårt møte i mars.

Håper å se flest mulig av dere på ALLE høstens møter. Jeg mener fortsatt, som tidligere uttalt, at jo flere møter du deltar på, jo bedre blir ditt utbytte av å være frimurer.

Med broderlig hilsen - Gunnar Erklev - CM i Orion

FLIKKE

V

i hadde besøk av Stormesteren og hans følge den 10. september. Det var nyttige samtaler på ettermiddagen og et flott og hyggelig førstegradsmøte om kvelden.

Vårt neste møte i Logen blir 1. oktober, da vi skal ha valg på Deputert og Delegert Mester og bekrefte embedsverket for 2015. Vi håper på å adoptere et par nye brødre til Flikke t.d.tv.

Fiorde. Det er også et 1-gradsmøte den 22. oktober.

Pr. i dag er oppgaven som opplæringsansvarlig lagt til OM. Den 1. oktober vil vi søke å få valgt en ny opplæringsansvarlig.

Studiegruppe vil bli annonsert senere. Den siste på vårparten var meget vellykket.

Det blir avholdt kurs i Flekkefjord for alle brødre 30 - 31. oktober i 1-grad. Opplæringsleder i Sør og Harald Halvorsen (tidligere OM i Fraternitas) kommer.

Den 12. november planlegger vi å avholde vårt første III-grads møte i Flekkefjord.

Det blir en utfordring å få på plass utstyret til salen. Vi kommer til å låne det som mangler når dagen kommer fra Kristiansand.

Den 10. desember har vi vår juleloge. Dette blir avslutning for logeåret 2014, men vi må allerede før året er omme begynne å forberede vår Høytidsdag/årsdag i 2015. Det blir 10 års jubileum for Flikke til de tvende Fiorde.

I løpet av høsten vil vi få på plass toalett i kjelleren og jobbe noe mer med enkelte ting i bygget. Det vil bli noen dugnadsdager.

Med broderlig hilsen - Karl Johan Sparr - OM i Flikke | 35

Nytt fra fra ORION og FLIKKE

ORION

REISE | S I N G A P O R E

M

Hilsen fra Østen !

ine brødre, For et drøyt år siden flyttet jeg til Singapore. Her jobber jeg som musikk- og informasjonssjef på Sjømannskirka. Det er en flott arbeidsplass med 3-400 skandinaver innom ukentlig og mye som skjer. Blant annet har vi konserter, businesslunsjer, lørdagsgrøt, kor, gudstjenester og golfturnering. Og så er det jo selvsagt alltid vafler og kaffe å få!

Kona og dattera er med og planen er at vi skal være her i to år til. Vi trives kjempegodt og Singapore er et enkelt land å bo i. Trygt, rent og veldig ordna forhold.

Det er mye spennende å oppleve og maten er fantastisk. Folk her snakker mye om mat og lite om været, for det er nemlig det samme hele året.

Rundt 30 grader og høy luftfuktighet.

Bystaten har et enormt mangfold av kulturer og religioner. Respekt og toleranse er verdier som står høyt i kurs. På de enkelte religionenes høytidsdager er det offisiell fridag for alle.

Singapore er også en fascinerende blanding av Østen og Vesten. Det er en spesiell opplevelse å sitte på en europeisk restaurant i en moderne skyskraper og skue utover Chinatown eller den arabiske bydelen.

Det er mye folk her på den lille øya. På et området tilsvarende Kristiansand og Vennesla kommune bor det 5,3 millioner. Ganske utrolig.

Og når man er 2,03 meter høy blir man fort vant til en del oppmerksomhet på gata …

Frimureriet i Singapore ble etablert i den britiske kolonitiden. Singapores grunnlegger Sir Stamford Raffles, var selv frimurer. Det finns ni engelske, to skotske og en irsk loge her. Alle holder til i det flotte stamhuset, Freemasons Hall. Her er det også en egen restaurant og det hyggelige kjellerlokalet Masonic Club, hvor det blant annet er jevnlige jazzkonserter.

Jeg har deltatt på førstegradsmøte i The Lodge of St George, som er en såkalt Blue Lodge. Det var en spennende opplevelse. En del fellestrekk, men også ganske ulikt måten vi gjennomfører våre møter på. Taffelet var trivelig og ble avsluttet med den engelske klassikeren portvin og ost.

Til tross for dette er det ingen tvil om at jeg savner Orion! Det er et stort savn å ikke kunne delta på de berikende møtene våre og være aktiv i broderfellesskapet hjemme.

Jeg ser fram til å komme tilbake. Inntil da ønsker jeg det beste for logen, fremgang i arbeidet og alt godt.

Med broderlig hilsen, Øystein Tønnessen FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

Bilder: Singapore og Freemasons Hall Nederst,Øystein Tønnessen ved inngangsdøra til Sjømannskirken

I

2 0 1 4

|

HISTORISK TJUVSTART __________________________________

- Jan Torkelsen Om Jubilemumsboken til

Agders

50 - års jubileum __________________________________

D

en 11. september 2020 er det 50 år siden Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styrer Bernard Cathrinus Paus ga startsignalet for St. Andreaslogen Agder med ordene: -Så vil det bli den lysende skotske St. Andreasloge Agders oppgave å sprede lyset i Andreaslogen i de to Agder-fylker.

Vi vil ønske den hell, lykke og fremgang i dette arbeidet.

Forut for denne begivenheten lå en 18-årig engasjert virksomhet i Agder St. Andreas Broderforening hvor målet hele tiden var å få etablert en fullverdig loge for det andre skiftet i Ordenen. Det var en krevende prosess å få alle brikker på plass. Takket være en imponerende innsats fra en rekke brødre ble målet nådd.

Nå er arbeidet i gang med å dokumentere og beskrive St. Andreaslogen Agders fortid og årene frem til 50-års jubileet.

Undertegnede har påtatt seg oppgaven med å lede arbeidet med å ha klar en bok med historisk tilbakeblikk på St. Andreaslogen Agders tilblivelse og virksomhet. Den skal være ferdig til jubileet i 2020. Det at jeg allerede er i gang nå kan vel muligens fortone seg som en tjuvstart. Det er imidlertid en viktig grunn til at arbeidet nå er begynt. Det er svært få brødre igjen i blant oss som aktivt deltok i logens oppstartvirksomhet på sluttet av 1960-årene og i starten av 1970 årene.

Bilde: Forfatteren av Agders bokprosjekt - Jan Torkelsen -

Disse få tidsvitnene er viktige kilder. De sitter inne med historier og av og til også dokumenter og bilder. De kjenner mange brødre og andre på eldre fotografier. Et slikt identifiseringsarbeid er mange ganger litt av en utfordring.

Jeg har holdt på med historieskrivingen siden i våres. Det er fantastisk givende, lærerikt og interessant. Jo mer en graver i kildemateriell, bøker, arkivmateriell, avisartikler og forskjellige trykksaker, jo mer relevant stoff dukker det opp.

En settes på sporet til nye saker en må sjekke ut ved å ta kontakt med personer, ofte i andre loger eller hos slektninger og bekjente til brødre som ikke lever lenger. Heldigvis er det mye som er bevart i arkivene. På mange områder finnes det der gode referater og rapporter og mange taler er også tatt vare på.

Jeg vil sette stor pris på å bli kontaktet dersom noen av Frimurerbladet Agders lesere har historier, ideer, innspill, bilder eller annet som de mener jeg kan dra nytte av i skrivingen. Jeg vet at det rundt i mange brødres hjem finnes både trykksaker, bilder eller annet som kan være viktige i historisk sammenheng. Når jeg har mottatt eventuelt materiell vil jeg selvsagt returnere det om ønskelig eller overlevere det til logens bibliotek eller arkiv.

Med broderlig hilsen Jan Torkelsen

| 37

Stilren og moderne utstilling ...du får det litt bedre hos

Harald J. Halvorsen Tannlege

Hovedgt. 36, 4900 Tvedestrand Tlf. 37 16 21 98

Kjøkkenforum Kystveien 3 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 / 3702 76 43 Fax 37 09 83 26 www.hth.no

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

P.O. Boks 1586 • Stadionveien 56 4632 Kristiansand Telefon 38 09 66 59 / 913 80 250

E-mail: torfinn@masterkett.no

Når du er litt ute å kjøre...

38 02 02 10

Hartvig Olsen Møbler BRANN & SIKKERHETSTJENESTEN Mobil 915 89 945

E-mail: vakt4@online.no www.bstjeneste.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

SOMMERSAMLING | Å R O S

Solen lyste igjen over sommersamlingen ved Åroselva

D

a Birger Birketvedt hadde overtatt som Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder høsten 1976, og året etter skulle holde kollegiemøte før oppstart av høsthalvåret, var det en av embedsmennene som foreslo at det kunne være hyggelig å avholde møtet utenfor logebygget. Det var stor stemning for å legge møtet til Birketvedts flotte landsted på øya Urholmen i Ny Hellesund i Søgne. På den måten kunne en kombinere det frimureriske med det sosiale, og samtidig få anledning til å være sammen i broderlig felleskap i flotte omgivelser. Forslaget falt i god jord både hos Ordførende Mester og hos embedsmennene. Dermed startet en hyggelig tradisjon med slike sommersamlinger som har vedvart siden.

Da helsen gjorde at det ikke var mulig for Birger Birketvedt å påta seg vertsrollen lenger ble samlingen i 2007 flyttet fra holmen ved Ny-Hellesund til landjorden i Søgne. Her stilte Hans Hjemdal sitt sommersted til disposisjon. De samme innslagene som tidligere ble videreført.

I sommer la igjen værgudene godviljen til. Det tordnet og braket, blåste og regnet til bare en snau time før henimot 60 brødre innfant seg på bredden av Åroselva. Da lyste sola igjen opp de hyggelige omgivelsene.

Brødrene koste seg i samværet med delikatesser fra havet, kaker og diverse tilbehør.

Det vakte som vanlig stor munterhet da det helt unike opptakelsesritualet for nye fortjente innehavere av utmerkelsen Ordo Pandalus Borealis ble gjennomført. I år var det brødrene Kay Simonsen og Leif B. Grinde som fikk oppleve heder og ære. Ragnar Tollefsen, Stormesterens Prokurator og Landslogens Storceremonimester Bjørn Tore Solheim var nesten fra seg av begeistring over å oppleve det meget innholdsrike og vel gjennomførte ritualet. -Jeg har merket meg installasjonen til den store rekeorden.

Dere har skjønt det - hvordan det er mulig å få til mer frimureri i frimureriet. Dette er broderskap på sitt beste. Dette bygger opp om et positivt fellesskap for logene på Bilder: Sommerfesten på Åros - 2014 Sørlandet, uttrykte Tollefsen.

Tidligere Ordførende Mester i St.Andreaslogen Utstein i Stavanger var første gang med på samlingene i 1994. Han har deltatt på de fleste etterpå. -Det gir meg stor glede og utbytte å få delta. Vennskapsforholdet til Andreaslogen Agder har alltid opptatt meg og jeg håper det vil bli ytterligere styrket i fremtiden.

Jan T.

| 39

Ernst Jørg Nilsen 913 70 535

Tlf. 37 00 69 30 - Stoaveien 2, 4858 Arendal www.porsche-sor.no

E-post: ern-jnil@online.no Sertifikater: - Boligtaksering - Taksering av næringseiendom - Skadetaksering og skjønn

Scanmatic AS, Kilsund, 4920 Staubø Tlf: 37 05 95 00 E-post: company@scanmatic.no

ARBEIDSKLÆR – VERNEUTSTYR Stoaveien 3a, 4848 ARENDAL

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal

biffhus.no

Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35 Velkommen inn til et godt måltid og en hyggelig aften i Rådstuen!

Tlf. 37 00 45 00

Sammen skaper vi lojalitet Strømsbusletta 8, 4847 Arendal, Tlf. 37 00 03 00 Fax. 37 00 03 01 - firmapost@jmauto.no

www.jmauto.no Hansen Justnæs a/s TREVAREFABRIK

Buråsen 13, 4636 Kristiansand Dører Vinduer Tlf. 3814 45 00 - Fax 38 14 45 01 Trapper

skipper

www.hansen-justnes.no

Nordsjø idé og design

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38

Stormo

Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

LAURSEN TRANSPORT A/S PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

Telefon Fax Mobiltlf.

Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen - Bengt-Erik Olafsen

Storm

Tinnheiveien 20 - 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

| 41

Revisorsenteret Farsund as

Farsund tannlegesenter as Spesialist i Oral Protetikk, Endodonti og Oral Kirugi, Allmennleger

STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Barbrosgt. 13, 4550 Farsund Tlf. 38 38 90 68

AMIGA

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

GARDEROBEN

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner Internkontroll Brannalarmsystemer Tyverianlegg

Telefonsystemer Dataspredenett Adgangskontroll TV-overvåkning

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 37 01 56 00 kurt@amigasystem.no

For pristilbud Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

AMIGA

SYSTEM TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING FRIMURERBLADET AGDER

|

O K T O B E R

I

2 0 1 4

|

KVINNELOGER | M A R I A S Ø S T R E N E

ORDENSPRESIDENTEN Torhild Berg,

oppvokst i Risør og nå bosatt på Hamar, er Ordenspresident og leder for Mariasøstrene.

Ikke bare for de 40 Marialogene i Norge, men også for de 27 andre logene i Norden og Tyskland. Ca 7.500 søstre er i organisasjonen og det er brukbar rekruttering av medlemmer, sier Torhild Berg.

- Hva er forbindelsen mellom frimurerne og Mariasøstrene?

Det er ingen formell tilknytning eller samarbeid mellom de to organisasjonene.

Marialogene leier vanligvis lokaler hos frimurerne. Vi har den samme ideologiske forankring, da Marialogene også bygger sitt arbeid og sin tilslutning på kristne verdier.

Flere søstre har mannen i frimurerlogen, men dette er selvfølgelig ikke noe krav eller regel. Vi har mange søstre der ledsager ikke er frimurer.

- Formålet med Mariaordenen?

Formålet vårt er å fremme selverkjennelsen hos medlemmene og støtte dem i deres arbeide for personlighetens utvikling.

Ordenen er tuftet på kristen etikk og for å bli medlem må man tro på Gud, nyte allmenn borgerlig aktelse, være fylt 25 år og anbefales helst av to medlemmer.

- Dette er en gammel orden?

Maria-ordenen ble stiftet i 1916 av Dagny Kristensen. Ni damer ønsket den gang å stifte en orden for kvinner, uavhengig av den tids lukkede mannlige loger. Siden da har organisasjonen vokst betydelig og vi har begynt å tenke på 100-års-jubileet i 2016.

Det er en travel jobb og stor oppgave å være Ordenspresident sier Torhild Berg, som gjerne tilbringer sommeruker på Sørlandet, med sin frimurermann.

- SJ -

VALG I ORION På 1-gradsmøtet 9. september ble Bjørn Aamold valg til ny Delegert Mester etter Torfinn Voreland. Han har den siste tiden vært vikar for ABB i Orion og er også vikar for Bevoktede broder i Sørlandets Stewardsloge.

Som ny ABB etter Halvor Hulaas ble valgt Harald Bjøran som til nå har virket som vikar for ABB. Svein Øyvind Berge fikk ny tillit som Skattmester. Og Årstein Knutson og Jørgen All Flood fortsetter som Inspector Aerarli.

Som logens tillitsmann fortsetter Bjørgulf Sveningsen.

- FAT Bilde: - Til venstre den nye DelM: Bjørn Aamold - Til høyre den nye ABB: Harald Bjøran | 43

vind

energi

sol

gass vann

-energiløsninger for fremtiden

ENERGILØSNINGER KJØPER DU TRYGT HOS DIN LOKALE FAGHANDEL! ARENDAL - KRISTIANDSAND LARVIK - ÅNDALSNES

Kontakt: 93 67 93 42

Tannlegene Erik Haugen - Kåre Haugen Tannpleier Dzevahiratratak Brogaten 30, 4400 Flekkefjord

Tlf. 38 32 26 37

Revisjonsfirma

Alv A. Engebø AS

MEDLEM AV DEN NORSKE REVISORFORENING

Kristian IV gt. 30 4612 Kristiansand Telefon 38 02 56 20 Fax 38 02 56 36 Mobil 907 92 334 Epost engebo@revisorsenteret.no

Bertel O. Steen Agder AS, Bryggerivn. 5, 4848 Arendal, tlf. 37 06 20 60. www.mercedes-arendal.no

Honnørtegn i Andreaslogen nder Andreaslogens Agders høytidsdag den 2. september ble logens honnørtegn tildelt Hans Hjemdal(t.h.)og Soleif Hagen(t.v.). Begge brødrene U har gjennom mange år bidratt på det praktiske og sosiale for logen.

Hans Hjemdal har bl.a vært en nestor for de sosiale aktivitetene og har sørget for at brødre og ledsagere har møttes ved forskjellige arrangementer.

Solleif Hagen har under mange OMer stilt opp og brukt mye tid for logen. Hos ham har ordet ”problem” ikke eksistert, sier OM Eivind Hugo Strømme. Solleif har også hatt flere verv i embedsverket.

Honnørtegnet ble utdelt av OM Eivind Hugo Strømme, med mange brødre og bla OSM Tore Evensen tilstede.

- SJ -

Bli med Andreaslogen på førvintertur til Aalborg

I

flere år har brødre fra Sørlandet kunnet glede seg over gjestfriheten hos brødre i Aalborg. St. Andreaslogen Agder har etablert gode relasjoner til St. Andreaslogen De Fire Søjler i Nord-Jyllands hovedstad. Nå har de to logene igjen komponert en fin weekendmeny med “Bli kjent fest” på fredagen, et IV/V gr. møte lørdag ettermiddag med etterfølgende festkveld for danske og norske brødre med ledsagere. Brødre fra alle sørlandsloger og fra St. Andreaslogen Utstein i Stavanger inviteres til å bli med på denne høstopplevelsen fra fredag 31. oktober til søndag 2. november. i reiser med Color Line fra Kristiansand fredag morgen, kjører privatbiler til Aalborg hvor vi bor på Helnan Fønix Hotel, returen til Kristiansand er klokken 12.00 på søndagen.

Prisen for ferje og hotell med frokost er kr. 1.550,- per person i dobbeltrom. Det er en ekstra kostnad for enkeltrom. De som vil delta får om ønskelig mer informasjon ved å kontakte meg eller Ceremonimester Odd Kjell Abrahamsen. Påmeldinger foretas også ved å ringe en av oss innen 14. oktober, sier turgeneral Hans Hjemdal.

V

Hans Hjemdal nås på telefon 913 80 348, mens Odd Kjell Abrahamsen nås på 900 50 344.

- JanT -

SØRLANDET KAPITTEL BRODERFORENING: Ny Ordførende Broder

F

inn Georg Birkeland ble 4. september valgt til ny Ordførende Broder i Sørlandet Kapittel Boderforening etter Jan Gulow Gulowsen. Broderforeningen har 2 viseordførende brødre. Knut Flatner fortsetter mens det vil bli valgt ny viseordførende broder etter Finn Georg Birkeland. For omtale av den nye OB viser vi til omtale annet sted i bladet. Vi gjør oppmerksom på at det intervjuet er gjort i vår, før valget.

- SJ -

| 45

Nytt fra KAPITTEL BRODERFORENING Nytt fra ANDREASLOGEN AGDER

AGDER:

Slik blir høstens logearbeid på Sørlandet 1 okt 7 okt 14 okt 16 okt 21 okt 22 okt 23 okt 25 okt

Orion Fraternitas Flikke t.d.t.f. t.d.t.f. t.d.t.f.

I III III III

Agder

Sørlandet Sørlandet kap.

Stewardsloge Broderforening

VI VII(Kr.sand)

I VII I

Broderlig hilsen OK CM St.Andreaslogen AGDER

IV/V

2 nov

I

4 nov

I

I

6 nov

IX(Arendal)

11 nov

II

12 nov

IV/V III

18 nov 20 nov

VI VII

25 nov

I

2 des

II

9 des 10 des 16 des

Fredag den 31. oktober til Søndag den 2. november arrangerer St. Andreaslogen Agder logetur til Aalborg, med ledsagere. Se egen artikkel i bladet.

Fullstendig program blir lagt ut i logens lokaler og sendt til samtlige brødre på e-mail.

I

28 okt

Tur til Aalborg

I I

IV/V I

I

I tillegg til disse 27 logemøtene, blir det også møter i: • Agder, Lillesand, Tvedestrand og Risør St.Johannes Frimurergrupper • Studiegruppene

Høsten 2014 Oktober

November

Ma Ti On To Fr Lø Sø

Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3 4 5

1 2

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

15 16 17 18 19 20 21

20 21 22 23 24 25 26

17 18 19 20 21 22 23

22 23 24 25 26 27 28

27 28 29 30 31

24 25 26 27 28 29 30

29 30 31

Desember Ma Ti On To Fr Lø Sø

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

KONTAKT & SyKEKOMITÉ

___________________ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen Risør John T. Axelsen Tvedestrand Arne Guddal Eirik Andersen Vegårshei/Indre bygder Helge Nilsen Moland/Flostad Thore Kr. Johnsen Tromøy Nils A. Sivertsen Kurt Karlsen Arendal Øyvind Wettergren Einar Abusland Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Froland Øystein Just Grimstad/Arendal Bernt A. Løvsland Grimstad/Lillesand Arne L. Stabell Lillesand Jan Olav Birkenes

418 09 029 37 15 06 66 37 16 05 07 47 39 06 33 37 16 93 17 37 03 45 30 37 08 83 50 37 08 62 38 95 07 32 39 45 21 94 42 37 01 14 21 95 80 69 83 994 67 475

OPPTAK, FORFREMMELSER OG LIVETS GANG FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN

Nyopptatt Kristoffer Aakenes

09.0.2014

Nyopptatt Ingemar Kørling

09.09.2014

IV/V-Grad Tom Rune Gjetmundsen

13.05.2014

VII-Grad Thore Thomassen Bjørn Øyvind Hoff Kai Kollstad Per Ståle Windegaard

IX-Grad Ronald Eliassen Bjørn Aamold

26.08.2014 26.08.2014

26.08.2014 26.08.2014 26.08.2014 26.08.2014

IX-Grad Tor Vik Arne Guddal

19.05.2014 28.08.2014

99 63 07 40

FLIKKE t.d.t. FIORDE

90 93 78 24 908 38 484 908 02 744

____________________ ORION ____________________ Leder Svein Erik Knutsen Kvadraturen Einar Bergstø Jan Kristian Strømme Vågsbygd Poul von Oldenburg Anders Tefre Tinnheia/Hellemyr Helge Larsen Lund Bjørn Aamold Gimlekollen Leif Gunnar Løland Knut Hagen

951 09 756 38 02 57 61 404 02 239 38 01 37 19 38 01 29 86

38 19 90 68 38 09 05 06 924 00 456

Hånes/Tveit Ove Bakkland 38 04 68 58 Gudmund Larsen 38 04 46 88 Søm/Randesund Jan Helge Torkelsen 38 04 58 08 Svein Dåsvatn 38 17 98 35 Harald Stenberg Tønnesen 916 89 025 Vennesla Bjarne Roland 38 15 33 34 Leif B. Grinde 38 11 81 96 Arild Gundersen 957 22 245 Høvåg/Lillesand Arild Roy Vesterhus 37 27 42 23 Søgne/Songdalen Steinar Sørensen 936 22 252 MANDAL Runar Aanensen 911 70 515

____________________ FLIKKE ____________________ FLEKKEFJORD/KVINESDAL Willy A. Karlsen 913 62 338 Anders Golin Glendrange 404 01 234 Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47 361 Kvinnesdal Aslak Kvinen Stene 948 93 898 Sirdal Karl Johan Sparr 977 79 719

Nyopptatt Erik Alfred Tesaker

10.09.2014

IX-Grad Reidar Borsheim

20.08.2014

X-Grad Magnar Nesheim

16.09.2014

In Memoriam

995 26 012 975 11 395

ORION t.d.t. FLODER

Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn: Kjell Markus Tollerød Georg Hartvig Dybedal Ragnar Fluør Johannessen Arne Rokvam Pedersen Finn Bjørn Nilsen Erik Lunøe

Flikke t.d.t. Fiorde: 05.07.2014 11.07.2014 22.07.2014 08.08.2014 12.08.2014 24.08.2014

Magne Rudolf Pettersen 21.06.2014 Jan-Odvar Tjomsland 26.08.2014

Orion t.d.t. Floder: Kjell Emil Hamre

05.09.2014

Taffel på/av melding Frist for Taffelpåmelding i Fraternitas er mandag (før møtedag) innen kl 1200. Frist for Taffelavmelding er tirsdag (møtedag) innen kl 1200. Brødre som ikke melder seg av og ikke møter til taffelet vil bli avkrevet taffelavgiften. OM Fraternitas

37 02 11 13

Arendal logens taffel-telefon er: _________________________________________________________

Orion & Agder

- VIKTIG Påmelding til taffel mandagen før kl 1200 Kristiansand logenes taffel-telefon er:

452 50 037 | 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Torungen Spesialistsenter Dr. Magne Tauler - Psykiatri Dr. Thor Egeberg - Øyesykdommer Dr. Arne Eivindson - Indremed. og Lungesykdomer Dr. Heidi Berg Rolke PhD - Indremed. og Lungesykdomer

Kystveien 148, 4842 Arendal Tlf. 37 09 77 20

Sjekk prisene hos

ROLF´S FØR DU HANDLER

Rolf´s Elektro

Tordenskjolds gate ved elva - Tlf. 38 17 92 00 Sørlandsparken - Tlf. 38 17 92 00 Åpningstider: Man.-fre. 09-17, lør. 09-15 Åpningstider: Man.-fre. 10-20, lørdag 10-16 E-mail:by@rolfselektro.no park@rolfselektro.no

Stort utvalg i brune- og hvitevarer • www.rolfselektro.no