FMBA 2203

Betraktning

Pater

sancte, sic transit gloria mundi er et latinsk uttrykk som betyr hel lige far, dvs paven, slik forgår verdens storhet (eventuelt: «slik forgår verdslig ry/ berømmelse/ære»). Dette sies seremoni

elt av en munk i en ny paves innsettelses seremoni, samtidig med at han brenner en bunt hår bundet til en stav. Hensikten er å minne paven på at han, på tross av den nye tittelens storhet og den ny vundne æren, stadig er dødelig og under Gud.

Men dette gjelder ikke bare paven eller an dre selebriteter.

Jeg har de siste fire årene sterkt fått under streket forgjengeligheten et hvert menneske bærer med seg. Henne jeg elsker er syk og har gjennom disse årene blitt sterkere og sterkere preget av forgjengeligheten. Det er en tung og utfordrende vandring sammen, som setter kjærlighet og vilje til å stå ved løftet om livslang troskap på prøve.

På en slik vandring er det for meg nødvendig å ha medvandrere og noen som hører på meg og gir meg retning og håp. Vi er stadig på tur sammen, de tre trofaste tur-kammera tene og jeg: Fader, Sønn og Hellig Ånd. På sist tur, midt i tykkeste granskauen lot de meg igjen se Guds all seende øye som lyste mot meg, slik det lyser mot enhver broder som trer inn i logen. De lot meg se lysningene og stiene, lyset og himmelen over meg. Det gir håp når skogen står tett, motbakkene er bratte og dagene tunge. Jeg er sett og veile det av Gud, den aller høyeste trefold store byggmester. Selv når det jeg måtte ha vært i denne verden forgår og jeg er glemt av de rundt meg, kan jeg se framover.

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet et innlegg. Denne gangen skriver broder Lars Langmyr. Han er Første Taler i Sørlandet Stewardsloge.

Lars Langmyr

Lars Langmyr.

FRIMURER BLADET AGDER

oktober 2022

REDAKTØRER

Jan Torkelsen, Orion 907 26 317

Jt.Kristiansand@gmail.com

Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no

GRAFISK

Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no

I REDAKSJONEN

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no

Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no

Rune Tryti-Steffensen 466 24 857 runetrytisteffensen@gmail.com

DISTRIBUSJON

Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@ kristiansand. kommune.no

Omar de Jesus Agis Claudio Michel

Posten Norge AS

UTGIVER

Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

ISSN 1894-793X

OPPLAG 800

ABONNEMENT

Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke

ANNONSEANSVARLIG

Jørn Kildedal, Orion 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no

Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 22. november 2022 Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmba-

Forsidefoto: Alf J. Altenborg

Stående ovasjoner

Avog til opplever vi den kraftige applaus og de stående ovasjoner. Også i logen.

De fleste av oss synes det er godt få anerkjennelse. Det styrker selvtilliten, gjør oss glade og gir både mot og energi til å fortsette. Mange synes dessuten det er hyg gelig å være den som gir kompliment eller positive tilbakemeldinger. Vi kan kalle det en vinn-vinn-situasjon.

Noen oppmerksomheter i logen er gjentagende, for eksempel overfor de som har mottatt Honnørtegn for ett eller annet og blitt beæret og applaudert for det ved tildelingen. De gjorde helt sikkert mye bra en gang, og all ære for det. Men det er mange andre som fortjener en klapp på skuldra.

Jeg heier på brødrene som nå, i det siste, har gjort en ekstra innsats for logen sin og fellesskapet. La oss få dem frem!

En venn av meg synes at alle burde få stående ovasjon en gang i året. Det er vel å være for skjematisk, men det er kan skje noe i det?

Svein Jordahl Redaktør

Mine brødre

Så

er ferien over og logearbeidet er i gang igjen. Det er godt å se dere alle sammen på møtene. Det virker som om deltagelsen øker og det er gledelig at brødrene begynner å vende tilbake, ikke bare etter som merferien, men også etter den lengre nedstegningen på grunn av Covid 19.

Det blir en travel høst for logene, med valg, som kan skje er over når dette leses, og med Ordførende Mester samling i Moss, helgen 14. til 16. oktober. Da har vi mulighet til å komme med innspill samt få nye impulser å ta med tilbake.

I Fraternitas gjennomførte vi det første møte etter feri en 30.08 og Høytidsmøtet 13.09. Her fikk vi blant annet se fruktene av Arne Eivind son sitt arbeide med «Brø dre gjenvinning». Det var 7 brødre på møtet, som ikke hadde vært her på lenge. Det var veldig gledelig.

Vi skal vi ha visitasjon 01.11 og da er det Ordenens Segl-Bevarer som kommer tilbake for å gjennomføre visitasjonen. Visitasjon gjennomføres med jevne mellomrom. Med vårt dykti ge embedsverk og dedikerte

medlemmer er jeg ikke bekymret for dette.

I disse tider er det viktig at vi tar vare på hverandre. Ta gjerne en telefon til den bro der du ikke har hørt fra eller snakket med på en stund og hør om alt er ok. Det skal gjerne så lite til før en føler seg sett. Så mine brødre, jeg håper på å se mange av dere utover høsten og at vi kan være tilbake til der vi var før pandemien. Måtte det skje.

Bernt Arthur Løvsland Ordførende Mester

i Fraternitas Bernt Arthur Løvsland.

Første møte i Fraternitas høsten 2022

Ensommer er forbi, og det er igjen tid for å fordype seg i frimureriet. 30 august avholdt Fraternitas møte i 1.grad med 75 brødre til stede. Mange var møtt tidlig opp til en kopp kaffe før møtet denne kvelden. Sannsynligvis fordi det er jo lenge siden man var i logen sist. Det sosiale i forkant er også en viktig faktor under en frimurerkveld.

Møtet ble ledet av Del Mester br. Jan Erik Kjemperud, og med seg hadde han et embetsverk som bestod av noen faste, og noen vikarer. En som dog utførte sin første oppgave i logen etter opptak, var br. Daniel Hagen. Han ble opptatt til broder lærling 10 mai, men sannelig takket han ja til utfordringen med å være vakthavende broder på sitt første møte etter opp

tak. Det lyser det respekt og entusiasme av. Alle embeds menn gjorde en god jobb, og det er tydelig at øvelsen dagen før møtet var nøye gjennomført.

Denne kvelden var det recipiend Lars Johan Linstad som ble opptatt til br. lær ling. Han ble ledsaget av sine faddere Karl A Wikander og Jon Sørensen.

Recipiend Lars Johan Linstad flankert av sine faddere Karl Alfred Wikander og Jon Sørensen.

Det er selvsagt begrenset hva en ny broder får med seg den kvelden han ble opptatt, men jeg håper han «klarte å lytte» til den solide talen som br. Espen Thuesen holdt. Jeg vil gjenta å si til alle brødre, og ikke minst ferske brø dre: «Lytt til br. Taler». Via disse talene kan man få mye frimurerisk lærdom.

Møtet i logesalen ble av sluttet med solid musikk framført av organist br. Jan Erik Spigseth.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Raske og blide er damene som serverer ved taffelet.

Jan Erik Kjemperud var Ordførende Mester på det første møtet i høstsemesteret.

Høytidsloge i Fraternitas

Fraternitas

feiret sin 102. høytidsloge i midten av september. Om lag 100 gallakledte brødre hadde innfunnet seg og Ordførende Mester Bernt A. Løvsland ledet sitt første høytidsmøte som Logens leder.

Ordenens representant var Ordenens Seglbe varer Klaus Tollefsen som besøkte logen for første gang og ble satt stor pris på. Broder Klaus sa seg tilfreds med å være tilstede og orienterte om aktiviteter i Ordenen og ønsket brødrene og logen lykke til videre. Det er broder Klaus Tollefsen som kommer tilbake til logen i november for visitasjon.

Aftenens recipiend Erling Hagajore ble fulgt av fadderne Helge Johannessen og Bjørn Øyvind Hoff. Logens førstemenn var vel for beredt og det ble et meget hyggelig og godt møte. Broder Taler og Annenbevoktene kom med vektige ord som ikke slapp oss på lang tid. Takk til begge. Det forsterket vårt inn trykk av at logen fortsetter i god tradisjon.

I sin oppsummering av logens situasjon for talte Ordførende Mester om store utbedrin ger i loge-bygget, om meget stor aktivitet hos dugnadsgjengene og om et velfungerende embedsverk. Tilgangen på nye søkende kan bare sikres ved at brødrene søker i sine be kjentskapskretser etter nye kandidater. «Vi har en sunn økonomi og et godt vedlikeholdt logebygg» kunne Ordførende Mester konklu dere. «Jeg ser lyst på fremtiden for Fraterni tas,» avsluttet han.

Svein Jordahl Fotos: Knut Flatner

Ordenens representant var Ordenens Seglbevarer Klaus Tollefsen.

Brødre står i kø for å gratulere Recipiend Erling Hagajore med sine faddere Helge Johannessen og Bjørn Øyvind Hoff: Odd Longum, Tor Emil Pettersen, Svein Jordahl, Vidar Larsen.

To endringer i OM-korpset i Orion

St.Johanneslogen Orion til de to Floder

startet høstens møtevirksomhet med valgloge 20. august. Ved det kommende årsskiftet har Gunnar Erklev vært logens De puterte Mester i fem år. Han har dermed mer enn uttjent sin tid på grunn av pandemien. Valget ga som resultat at Delegert Mester Harald Bjøran overtar etter Erklev. Ettersom Bjøran var Delegert Mester måtte brødrene også foreta valg på en erstatter for ham. Som ny Delegert Mester ble Tore Høyem valgt.

Harald Bjøran ble opptatt i Orion i 2005.

Han ble i 2009 vikar for Sekretær. Deret ter ble han først vikar for Annen Bevoktende Broder inntil han overtok som førstemann

i vervet i 2015. Deretter var han vikar for Første Bevoktende Broder i ett år i 2019 og så førstemann også i dette vervet frem til han fra sist årsskifte ble valgt til Delegert Mester.

Tore

Høyem

ble opptatt i Orion 6. januar i 1998. Han var først vikar for Annen Bevoktende broder i tre år fra 2003 og Taler vikar i ytterligere tre år i Orion. Deretter har han fra 2013 fungert som taler både i Orion og Agder helt frem til nå. Han har i tillegg vært med i embedsverket i både Sørlandet Kapitel Broderforening og Sørlandet Ste wardsloge i mange år i flere verv.

Harald Bjøran (t.v.) blir fra årsskiftet Orions nye Deputerte Mester, mens Tore Høyem blir Delegert Mester.

Flikke starter opp

7. september avholdt Flikke høstens første møte med recepsjonsloge. Ordførende Mester i Landslogens Provins, Thor Bergby med et følge var tilstede under møtet for å gjennomføre tilsyn med logen. Provincialmesteren hadde sett frem til dette møtet, da dette var føreste gang han hadde hatt gleden av å være til stede på en recep sjonsloge i Flikke. Han var på besøk for to år siden, men dengang uten recipiend. Det var godt oppmøte i anledningen møtet og det var gjester fra mange loger samt mange av Flikke sine egne brødre.

Kveldens Ordførende Mester Finn Nesvold ledet et vel gjennomført møte sammen med Deputert Mester Ole Kristian Olsen. Ordførende Mester sa i sin taffeltale at det er store likheter mellom skolenes semester og skolestart og oppstart i logen. Tidspunkt var på samme tid som Logene startet sitt

høst-semester. Tiden er en stor begivenhet, både for studenter og for logebrødre. Logens Ordførende Mester takket aftenens faddere Frank Westmoen og Just Salvesen, som også var kveldens Taler, for å ha ført den frem med søkende, Kristian Lian til Logens dør og sørget for at han hadde blitt tatt opp som Frimurer.

Landslogens Ordførende Mester Br. Thor Bergby sa blant annet i sin taffeltale at de førte jevnlig tilsyn med alle landets Loger. Ritualene er kjernevirksomheten i arbeidet. Ordenen gjennomfører ritualkurs i høstse mesteret og ønsker at Flikke skal delta. I tillegg setter Ordenen søkelys på medlems- og kostnadsutvikling, samt den totale bærekraf ten i den enkelte Loge.

Knut Arild Nordli Redaksjonen Frimurerbladet Agder

Fadderne Frank Westermoen og Just Salvesen, recipiend Kristian Lian, Provincialmester Thor Bergby og Ordførende Mester Finn Nesvold.

St. Andreaslogen Agder Stappfullt på et vel gjennomført høytidslogemøte

Både

møtegjennomfø ring, møterom og de øvrige lokalene fikk svært rosende omtale da Ordenens Rentemester Arve Aanes Johansen gjestet St. Andreas logen Agder på høytidsloge møtet på sensommeren. Han karakteriserte møtegjen nomføringen som eksempla risk og ga rosende omtale av embedsverkets kvalite ter. – Jeg vil også berømme arbeidsrommene som holder en meget høy standard. Jeg er kjent med at det ble

foretatt omfattende arbeid

og innsats under pandemien og resultatene er imponeren de. Som Ordenens sentrale økonomibroder hadde han også tittet på den finansielle statusen for logefellesskapet i Kristiansand. Hans kom mentar var at den var til å bli godt tilfreds med.

På grunn av Corona-re striksjoner hadde ikke vennskapslogen St. Andre aslogen Utstein i Stavanger hatt mulighet til å hylle St.

Andreaslogen Agder med 50-års jubileet i 2020. Deres Ordførende Mester Gaute Kommedal hadde derfor tatt turen mot sørøst og holdt en god, noe forsinket, gratula sjonstale. Han hadde også med seg en ytterst flott gave fra brødrene i Stavanger – en stor karaffel med inngravert hilsen.

– Det varmer mitt hjerte å se så mange brødre her i kveld, sa Ordførende Mester Egil Pedersen ved festtaffelet. Rundt 70 brødre deltok og det var ikke en ledig plass igjen i logesalen. Han håpet at det gode fremmø tet må fortsette fremover. Han uttrykte også svært god tilfredshet med logens embedsverk: – Dere er rett og slett gode. Dere stiller opp for hverandre. Dere leverer. Jeg er stolt av dere.

Jt

Ordførende Mester Gaute Kommedal i St. Andreaslogen Utstein overrekker gave til OM Egil Pedersen. Bivånes av Ceremonimester Carl A. Carlsen og tidligere OM Bjørn Bøhle.

St. Andreaslogen Agder med overraskelse til den tusende mester

DaSt. Andreaslogen

Agder avholdt sitt 52. høytidslogemøte 6. sep tember var det annonsert at det ville bli markert en historisk begivenhet. De mange fremmøtte brødrene fikk da virkelig også være vitne til en unik hendelse. På et møte i VI-grad 8. mars i år ble broder Mats Ingemar Körling forfremmet til den tusende St. Andreas Mester av fungerende Ordførende Mester Karl Rudolf Forwald. For Körling var dette en stor overraskelse. – Dette har jeg ikke fått noe forvarsel

Mats Ingemar Körling med diplom og krystallglass som markering av å være Mester nummer 1000 i St. Andreaslogen Agder.

om. Men, du verden for en spesiell og hyggelig opple velse, var hans umiddelbare kommentar.

Til begivenheten hadde logens forrige Ordførende Mester Eivind Hugo Strøm me laget et flott diplom som var signert av han selv og i tillegg av nåværende OM Egil Pedersen og tidligere OM Bjørn Bøhle. Sistnevnte hadde også bekostet et krys tallglass med inngraverte historiske data. Körling ble høytidelig gratulert og overr akt diplomet og glassgaven. Fadderne Torfinn Voreland og Gunnar Erklev ble også takket for å ha fulgt opp ju bilanten gjennom gradene i Johannes- og Andreaslogene.

Fra venstre: Fadder Torfinn Voreland, St. Andreas Mester 1000 Mats Inge mar Körling. Deputert Mester Karl Rudolf Forwald, Ordførende Mester Egil Pedersen, tidligere Ordførende Mester Bjørn Bøhle og fadder Gunnar Erklev.

VII grad i Sørlandet Stewardsloge

Sørlandets Stewardsloge

startet høst-sesongen i slutten av september med Bård Austad som Ordføren de Mester. Et vel forberedt embedsverk samarbeidet godt og sørget for at det ble et møte man gjerne ten ker tilbake på. Ordførende Mester, som var debutant, tok imot de tre nye brø drene på en trygg og god måte. Frimureriets viktigste oppgave er å sørge for at vi blir en bedre utgave av oss selv sa han. Men det betinger bla at vi selv gjør oss motta gelige for endringer. Taler,

Tomas Utsogn delte tanker og refleksjoner det var verd å grunne på.

mikrofoner, noe som gjorde at vi som hører kleint også kunne følge med.

Svein Jordahl

Bård Austad kan puste ut etter en meget god jobb.

Det ble et meget fint møte både for de tre som ble for passet og for alle oss andre som var tilstede. Kjøkkenet var som vanlig på tå hev og serverte en deilig saltet torsk. Vi dro beriket hjem, her var det mye å hente, både for hjerte og gane. Vi fornemmer en glede og fordragelighet i Stewardslogens møter som gjør at man gjerne kommer tilbake. Vi bukker og takker for at embedsverket brukte

Tomas Utsogn med en god tale.

Erik Adler Hellene, Dag Svendsen og Inge Ramskjær fikk sine VII-grader.

Besøk i logebygget

foregår ombygginger i lokalene til Sørlandet Stewardsloge som er blitt loge av 1. Orden. Ivrige og nevenyttige brødre har kastet seg over oppgavene og de er alle rede kommet et godt stykke på vei med det planlagte.

Tidligere Deputert Mester i

Johannesloge

danske

Bundesen var på et kort Norges-besøk i sommer og benyttet anledningen til å besøke logebygget i Arendal. Excelsior er vennskaps loge med Fraternitas og det har vært mange gjensidige besøk mellom logene. Bundesen er selv byggmester og tidligere husinspektør i sin loge i Danmark. Han ble mektig imponert over innsatsen og arbeidet som gjøres hos Stewardlogen i Arendal.

Vi er i rute, fortalte Ordførende Mester Hans Henrik Bakke, men regner ikke med å starte som loge av 1. Orden før til høsten 2023. Vi trenger tid, både til ombygging og til etable ring og øvelse av embedsverket.

Jens Christian Bundesen

Svein Jordahl

– Resepsjonen alene gjør ingen til frimurer

Den 25. november 1899 ble St. Johanneslogen Orion til de to Floder innviet. Den gang var den svensk-norske kong Oscar II Ordenens Stormester. og hans sønn kronprins Gustav Stormesterens Prokurator. Ingen av disse hadde anledning til å foreta innvielsen. Det ble derfor nummer tre i hierarkiet, Ordenens Stattholder Johan Gottfried Con radi, som representerte Orden og var innvielsesforretter. Conradi var da også Ordførende Mester i St. Andreaslogen Oscar i Oslo. Han holdt en inspirerende og interessant tale hvor han blant annet omtalte frimureriets opprinnelse, utvikling og betydning. Han poengterte også, på en klar og tydelig måte, hva som må til for med rette å kunne kalles en frimurer:

Detå kalles frimurer er ingenlunde det samme som å være frimurer. Mange går omkring med de frimu reriske prydelser og tegn, de kjenner håndgrep, ord og løsen, og dog har de ingen anelse om hva frimureri er. Ja, de kan være så langt borte fra den rette vei at man måtte frykte at der intet håp var om at de kunne komme inn på den.

Resepsjonen gir rett til å kalles frimurer, men ingen garanti for å være frimurer. Det gjør kun de av virkelig frimurerisk ånd og tankesett utgåtte ord og handlinger. Resepsjonen anviser de mid ler som den kongelige kunsts eiendommelige metode byr for oss frimurere. Om det lykkes, avhenger av hvorle des de anvendes. Kun når vi bruker dem flittig og uthol dende, kan vi bli hva ordenen forstår ved rette frimurere. Det vil si frie menn som vet å

overvinne sine tilbøyelighe ter, temme sine lidenskaper, og underordne viljen under fornuftens lov.

Den frihet som vår orden fremstiller som et kjennetegn på en ekte frimurer er ikke noe utvortes. Det beror ikke på den ydre livsstillings uav hengighet eller selvstendig

het. Nei, derved forstås noget rent innvortes, den åndelige, den moralske frihet, som gjør mennesket skikket til å bestemme over seg selv.

Fri skal mureren strebe å bli like overfor sine sanselige tilbøyeligheter, fri like overfor lidenskapers og lasters makt, fri like overfor denne verdens fristelser, fri for alt som hindrer menneskets fullkommengjørelse. Først når vi har arbeidet oss frem til denne frihet, er vi verdige til det navn ordenen ga oss ved opptagelsen, først da er vi blitt hva vår orden forstår ved ekte frimurer, først da har vi nådd ordenens mål, ti ordenens mål er intet mindre enn – idealet.

Vi vet det alle, mine brødre, her i denne jordiske loge vil ingen av oss kunne nå dette mål, men alle har vi forpliktet oss til å strebe etter å nå det.»

Johan Gottfried Conradi.

Mexicansk i Logen

Den

4. november arrangerer vi Mexica nsk Aften i Logen i Kristiansand, sier en av initiativtakerne Robert Hoffmann. Dette er et arrangement åpent for alle, ikke bare frimurere. Det mexicanske miljøet i Kristi ansand er ganske stort og vi ønsker å presen tere Mexicansk kultur, sang, dekorasjon og mat. Inntekten fra arrangementet skal gå til

Foreningen for Barnepalliasjon og byggingen av Andreas Hus som foreningen nå er i ferd med å fullføre.

Sett av kvelden og meld dere på, oppfordrer Robert. Det kommer til å bli en festlig kveld der du blir bedre kjent med det mexicanske miljøet og mexicansk kultur i Kristiansand.

MEXICANSK AFTEN 4.NOVEMBER

til inntekt for Foreningen for Barnepalliasjon

ekte mexicansk mat. Noe for enhver!

lokalet vil bli pyntet slik det gjøres i Mexico i anledning feiringen av Dia de los Muertos.

Det blir veldig god mat og drikke, og ikke minst mye moro! Bli med, og inviter gjerne med venner og familie.

Bestill plass i dag! Send SMS til Robert Hoffmann, 92441918 eller Andreas Krossen Jørgensen, 95778759

Buffet med mange ulike retter. Drikke selges i baren.

Et arrangement som forarbeid til St. johanneslogen Orion t.d.t.f 125 års jubileum

Grimstad St Johannes Frimurergruppe

Frimurergruppen i Grim stad holder sitt neste møte onsdag den 23.11. Som vanlig er det hos Scandic Hotel i Grimstad kl 1830. – «For tiden jobber vi med å inngå avtale med foredragsholder, men mer vil jeg ikke røpe foreløpig», sier lederen Ivar Mindor Vatne. «Det får bli en hyggelig overraskelse.»

Fra frimurergruppen har vi fått denne mailen: «Grimstad Frimurergruppe har de siste seks årene vært ledet av Broder Ivar Mindor Vatne. Han har gjennom sin tid som leder holdt tradisjonen

med to årlige møter til stor glede for brødrene. Møtedel tagelse har vært strålende og selv gjennom to år med pandemi er oppmøte godt. Broder Ivar har andre verv og embeter som gjør at hans tid som leder nå ønskes å over føres videre. Ny leder fra 1. januar 2023 er Broder Lasse Dahl Nilssen som har sittet i styret siden 2018, med embe de som sekretær. Han overtar ansvaret for en Frimurergrup pe som har hatt solide og gode tidligere ledere, så Broder Las se har mye å leve opp til. Han er sikker på at han, sammen med øvrige styremedlemmer,

skal gjøre det som må til for å videreføre Grimstad Frimurer gruppe og føre gruppen inn i fremtiden.»

Med vennlig og broderlig hilsen Lasse Dahl Nilssen Sekretær Grimstad Frimurergruppe

Ordenens Høyeste Prelat til Lillesand

Lillesand St. Johannes Frimurergruppe inviterer denne gang til et foredrag av Ridder og Kommandør med Det Røde Kors, høyst opplyste broder Ingar Samset, Orde nens Høyeste Prelat.

En person som har gode kunnskaper innfor det vi som Frimurere egentlig burde sette høyest i vår vandring. Her har vi gode muligheter til å få et godt ord med på veien, og samtidig vi det bli anledning til å stille spørsmål og få svar på det vi lurer på.

Vi i Lillesand ønsker alle velkommen, men især de som

er nye i vår Orden da dette er dagen de kan få ett godt inn blikk i arbeidet som murer.

Til taffel vil det bli servert fersk torsk. Vi ønsker alle brødre på Agder hjertelig velkommen. Møte er på Hotel Norge i Lillesand fredag 28 oktober kl.19.

Påmelding til Nils Bernt Sørbotten ved mail bsoerbot@ oline.no eller tlf 99 22 61 95 innen onsdag 15 oktober. Nils Bernt Sørbotten Leder

Ordenens Høyeste Prelat, Ingar Samset.

Lasse Dahl Nilssen.

Broderforeningen i rute

Sørlandet Kapitel Bro derforening er i rute, forsikrer Ordførende Broder Knut-Ole Flatner.

Vi hadde møte med em bedsmennene og sentrale medarbeidere den 25. august og kan slå fast at vi fortsetter i samme gode spor som tidli gere. Den 13.10.2022 er det Høytidsmøte i Broderfore ningen i Kristiansand. Møtet holdes i VII grad. Landslo gens tidligere Ordførende Mester, Olav Erling Lyngtveit vil holde et foredrag om «VII

grad på terskelen til Høygra dene. Noen ide´ historiske refleksjoner.»

Tidligere Deputert Provinsial Mester Bjørn Frang kommer og er Ordenens representant. Broderforeningen blir 30 år neste år, og vi har så smått tenkt på hvordan vi skal markere dette, sier Ord førende Broder. Nå dreier det seg om møtet den 13.10 der vi håper mange brødre med VII grad og oppover vil komme til Kristiansand. Svein Jordahl

Erling Olav Lyngtveit.

Arendal St Andreas Frimurergruppe

Arendal St Andreas Frimurergruppe holder årets eneste møte den 27.10 i salongen i logelokalene i Arendal. Møtet er i IV/V grad.

Vi har vært heldige og få tidligere Ordførende Mester i St. Andreaslogen Vestfold, Torbjørn Hestnes til å dele av sine kunnskaper om Andre asfrimureriet. Han kommer med foredraget: En reise gjennom IV. og V. grad.

Torbjørn Hestnes.

Broder Torbjørn er en skattet foredragsholder som har vært kursleder i en årrekke for seminarer om Andreasfrimureriet og som vi ser frem til å ha besøk av. Alle firmurerbrødre som har minst IV/V grad ønsker vi hjertelig velkommen. En lett servering blir det selvfølgelig også.

Broderlig hilsen fra Grunde Hannemyr, leder

Fiducianerne fra Orion på interessant besøk i undervannsrestauranten Under

Det feide kulingkast rundt innløpet til Spangereidkanalen i Lindesnes da rundt 40 fiducianere fra Orion steg ut av bussen 15. september. Men, etter bare en kort spasertur var kulden fra vindkastene, erstattet av lun varme da de steg ned i den verdensberøm te restauranten Under. Vel fem meter under overflaten kunne de oppleve utsikten til sjøbunnen utenfor gjennom et enormt panoramavindu. Turen inkluderte også lunsj på Lindesnes Havhotell, spennende lotteri og en svipptur ut til Lindesnes Fyr.

Det er sønnene til broder Arvid Ubostad som eier både Under, hotellet og reiselivsbedrifter i nabokommunen Lyngdal. Den ene sønnen Stig orienterte, på en interessant måte, om hvor dan familien har utviklet sine bedrifter, men med spesielt fokus på undervannsrestau ranten. Den åpnet i 2019 som en av verdens mest me dieomtalte restauranter. Den ble berømmet med en Miche lin-stjerne allerede kort tid etter åpningen. En betydelig del av gjestene er tilreisende fra hele verden som vil være med på en unik gourmetopp levelse i svært spektakulære omgivelser. Mange av fiduci

Et spennende motiv fra over og under overflaten gjennom et vindu på vei ned mot restauranten.

anerne ble nok også fristet til å innta eksotiske retter av kortreiste råvarer laget av topp-profesjonelle kokker.

Etter en velsmakende lunsj ble det tid til en bryggesleng på Båly like ved hotellet. Her ble det tid til litt shopping og benstrek og et besøk innom en lokal butikk for å kjøpe de ettertraktede fiskekakene fra sjømatfirmaet Jentan på Båly.

De to reiselederne, brødrene Harald Stenberg Tønnessen og Bjarne Roland, ble behørig applaudert av deltakerne for å ha tilrettelagt en interes sant og hyggelig høsttur. De opplyser at de er i gang med å planlegge et julemøte i god Fiducia-tradisjon.

Stig Ubostad holdt en flott og interessant orientering om Under for fiducianerne.

Det gode liv

usikkerhet har preget vår hverdag. Anledninger vi hadde gledes oss til måtte skyve på.

I 2022 trenger kanskje man ge av oss å finne tilbake til kvalitetsstundene med men nesker som betyr noe for oss. Til de gode samtalene. Kanskje trenger vi å gjenfinne åpenheten og gjestfrihe ten i oss selv. Styrke gamle vennskap og knytte noen nye. Sette frem de fineste koppene og invitere hver andre og hverdagen inn!

hengig vi er av hverandre. Og om at det som skjer på andre siden av jorda i høy grad har betydning også for oss. Jeg tror at denne erkjennelsen vil gjøre oss mer solidariske med våre medmennesker. Og jeg håper at vår felles erfa ring vil styrke samarbeidet mellom oss om utfordringer som berører oss alle.

Hvaskal til for at vi men nesker kan leve godt sammen?

Dette spørsmålet har uende lig mange svar. Men jeg tror ett er viktigere enn mange andre: Evnen til innlevelse i andre menneskers liv.

Jeg tror det er avgjørende at vi tar oss tid til virkelig å lytte til andres opplevelser –med ønske om å forstå. Lar vi oss berøre, påvirker det måten vi tenker og handler på. Både i våre nære forhold og i store felleskap.

Det sosiale liv Vi har vært gjennom to år med pandemi, skuffelse og

Når vi blir avskåret fra det sosiale livet over lang tid, gjør det noe med oss. Det er ikke bare å gå ut og omfavne verden og mennesker igjen. Som det meste annet trenger også dette litt øvelse. Jeg hå per at vi i tiden fremover kan komme hverandre i møte. Og jeg håper vi kan gi hverandre nytt mot, for å gå videre sammen – forhåpentligvis litt klokere.

Solidaritet med medmennesker

Å ta inn alt dette krever evne til innlevelse av oss alle.

Det gjør også pandemien. For vi har blitt rammet så ulikt, hver og én på vår egen måte – både innen nære rela sjoner og ellers i verden.

Vi kan håpe på at vi lærte noe underveis: Om hvor av

Som kamp mellom ulver Ved å lytte til hverandre med respekt og med oppriktig ønske om å forstå, kan vi sammen skape enda bedre samfunn. Som enkeltmen nesker, og samfunn trenger vi et vern som tåler en støyt – både innenfra og utenfra. Det vi har inni oss, kan ingen ta fra oss. Det er det eneste som er bare vårt for alltid. Derfor er det så viktig å være bevisst på hva vi bruker tiden og oppmerksomheten vår på, hva vi tar til oss av næring på alle plan.

Hver dag står vi alle overfor valg som gjør noe med oss. Det er som i den gamle myten til cherokee-indianerne: En bestefar fortalte barne barna sine om kampen som stadig utkjempes inni ham. Det er en kamp mellom to ulver. Mellom gode og onde krefter. Barnebarna spurte: Hvilken av ulvene vinner? Og bestefaren svarte: Den som jeg velger å mate.

Jan Wilhelm Nævestad.

Kulturarven

Noe av det som gir oss indre styrke kan vi finne i kultur arven vår, uansett hvor vi kommer fra. Arven vi har med oss fra litteratur, sanger og fortellinger formidler

gammel visdom som kan være god å ha når det røyner på: Historier om mennes ker som har vært i samme situasjon som oss selv. Fortellinger om de evige di lemmaene vi til alle tider har

stått overfor. Jeg tror også at alt som minner oss på det vi mennesker har felles, er med på å styrke oss. Som at vi alle trenger å bli sett av noen med et kjærlig blikk. Og at vi alle er avhengige av andres vennlighet og velvilje.

Mange muligheter Mulighetene er uendelige. Alle har behov for noe eller noen, og alle har noe å bidra med. Slik skaper vi sterke

felleskap – som er vårt beste vern i møte med vanskelige tider. Det er en gave vi gir til oss selv – og til hverandre. Jeg håper vi kan fortsette året med tid og krefter til det som styrker oss:

Ved å lytte til hverandre med interesse og innlevelse. Ved å finne tilbake til venn skap og gode samtaler.

Ved å tro på at hver og én av oss kan bety noe for andre mennesker.

Jan Wilhelm Nævestad

Kong Salomo

Kong Salomo var ifølge bibelen sønn av David og Davids etterfølger på tronen. Israels storhetstid var på sitt høyeste under Salomo, og han huskes spesielt for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Men hans navn er ikke å finne i noen av nabolandenes samtidige skriftlige kilder. Hans regjeringstid løp trolig fra 970 til 930 før Kristus og skal ha vært preget av fred og økonomisk fremgang. Etter hans død ble landet delt i to selvstendige riker: Judea rike i sør og Israel i nord.

Salomo

levde fra ca 1000 f.kr og var yngste sønn av Kong David og hans kone Batseba. Batseba var en av flere koner Kong Davids had de. Det var hun som sørget for at det var denne yngste sønnen, Salomo, som arvet den gamle kongen. Ifølge bibeltekstene arvet han et stort rike som strakte seg fra Eufrat til Gaza. Salomos far, Kong David, den mest be merkelsesverdige personen i Det Gamle Testamentet, skapte det hellige Jerusalem, var poet, erobrer, draps mann, ekteskapsbryter og innbegrepet av den hellige konge og den feilbarlige eventyrer.

Bygging, restaurering og handel

Da Salomo kom til makten befestet han strategiske punkter i landet, importer te hester og stridsvogner, fremmet utenrikshandelen og lot bygge flere praktbygg i Jerusalem.

Tempelet i Jerusalem, som David hadde planlagt, men ikke fått lov av Gud å bygge, satte Salomo opp og det ble hans mesterverk.

Salomos mange og store byggverk innebar store kostnader og krevde mye arbeidskraft, noe som medførte skattlegging av befolkningen og innkalling til tvangsarbeide. Både dette, og ryktet om at kong Salomo tilba andre guder enn Jahve, førte antagelig til misnøye i befolkningen. Han handlet i krydder og gull, vogner og hester og sendte handelsekspedisjoner til Sudan og Somalia. Rik dommen ble brukt til å ut smykke Jerusalem. ”Kongen gjorde sølv like vanlig i Jeru salem som stein, og sedertre like vanlig som morbærtrær i Sjefela” heter det.

Visdom, rikdom og kvinnetekke Salomo er kjent for sin visdom, sin rikdom og sitt kvinnetekke. Et lite glimt får vi når han dreper sin halvbror Adonja og renser ut i Davids gamle garde. Dette i redsel for sin egen kongemakt. Ettertiden har stort sett fremstilt han som den uutgrunnelig vise og strålende stereotypien av en fabelaktig keiser.

Historien om Kong Salomo beskrives i 1. Kongebok ver sene 1–11. Gud viste seg for Salomo i en drøm og spurte hva han ønsket at Gud kunne gi ham. Da ba Salomo om å få visdom til å styre folket slik Gud ville.

Mest kjent er kanskje historien om da han løste konflikten mellom to kvinner som kranglet om hvem som var mor til en liten baby. ”Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver

sin halvpart” sa Salomo. ”Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det le vende barnet, og hun sa; ”Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke! Men den andre sa; Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!” Ut fra disse reaksjonene kun ne Salomo forstå hvem som var barnets rette mor, og gi henne barnet.

Alt Salomo hadde var etter sigende større og bedre enn noen vanlig konge. Av visdommen hans kom 3000 ordspråk og 1005 sanger. Haremet besto av 700 koner og 300 konkubiner. Hæren hadde 12000 hester og 1400 vogner.

Han fikk overveldende besøk av Bilqis, dronningen av Saba. Dronningen av Saba kom blant annet med 3,5 ton gull i gaver. Hun reiste til Jerusalem for å lære visdom av Kong Salomo. Tradisjo nen sier at hun konverterte til jødedommen. Og fødte Salomo hans første sønn, David Menelik.

Tempelbygging

Kong David, Salomos far, hadde pålagt sønnen å bygge et tempel på Moria-fjellet. Fire år etter at han ble salvet, ca. 968 f. Kr begynte Kong Salomo å bygge tempelet, et arbeide som tok 7 år.

Kong Hiram i Tyrus i Li banon var til stor hjelp for Kong Salomo, både med

trevirke og arbeidere til Tempelet. I Jerusalem arbeidet 80 000 mann med å hugge til stenene, og 70 000 mann til å transportere dem. Videre var det 30 000 mann utskrevet til pliktarbeide med trehugging i Libanon. Hiram het også han som hadde overoppsynet med pliktarbeiderne. Da templet var ferdigstilt samlet Salomo folket for å se prestene bære Paktens ark fra teltet i Sions-borgen, Davids by, til tempelet på Moria-fjellet.

Tempelet ble ødelagt av babylonerne 586 f.Kr., gjen reist omkring 515 f.Kr., og senere ombygd og prydet av Herodes 1. Det ble brent av romerne 70 e.Kr.

Da Salomo vigslet tempelet i folkets påsyn, sa han; ”Nå har jeg bygget deg en bolig, et sted der du kan bo til evig tid”. Gud svarte: ”– så skal jeg trygge din kongekrone i Israel til evig tid, slik som jeg lovet din far David”. De troende tror at det gud dommelige nærværet aldri har forlatt Tempelhøyden, og at Jerusalem skulle bli det ypperste stedet for kom munikasjon mellom Gud og menneske på jorden.

I tillegg til Tempelet bygget også Kong Salomo et palass til seg selv på høyden Akron, ved siden av Tempelet. Dette arbeidet tok 13 år. Visdom mens konge ble etter hvert en upopulær tyrann som fi nansierte sine monumentale

utskeielser med høye skatter og ”svepens tukt”.

Salomo døde i ca 930 f.kr, etter 40 år på tronen.

Mysterier og spekulasjoner Helt fra første stund var Salomos tempel preget av mysterier og har vært sentrum for spekulasjoner, og oppfattet som kilden til hemmelig visdom. Salomos tempel ble bygget for 3000 år siden, og er et av verdens mest betydelige og varige kulturelle symboler. Tempelet har klart å fange menneskenes ånd og fantasi som ikke noe annet bygg verk i historien. For nesten halvparten av menneske heten – jøder, kristne og muslimer – er tempelgrun

nen et av de helligste steder. Innflytelsen som Salomos tempel har hatt på historie, kultur, religion, ritualer, musikk, mystikk, kunst og arkitektur, har vært enorm, skjønt av og til udefinerbar. Det er blitt drevet, og drives fremdeles, politisk krigføring for å få herredømme over dette hellige stedet. Men først og fremst repre senterer Salomos tempel ideen om det gylne, evig ettertraktede øyeblikket da Gud er nær.

Berører vi her noe av kjer nen i frimureriet?

Harald Halvorsen Tidligere Ordførende Mester

Gode brødre!

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser. Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem. Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken. Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon �� Hjertelig velkommen !

Harvelandsveien

4849

Hver livsens dag

av Arnulf Øverland

Hellig er hver en livsens dag, som fyller med lys ditt øye! Godt er hvert eneste åndedrag av luften – den blå og høye! – ditt uavbrutte hjerteslag!

Hvert et skritt, dine føtter tar på jorden, den frodige have, og hver en bør dine skuldre bar –om tung, er den dog en gave, – alt som kommer, og alt som var.

Signet er og den sorgens port som hvelver seg over ditt hode! Vend ikke da ditt ansikt bort; for også sorger er gode, for den som vet hva han selv har gjort!

Gå i den sene aftenstund til bryggen ved fergestedet! Og gå med takk på din bleke munn for hvert et døgn av glede! Så ror han deg over et nattlig sund.

Her synes jeg at Øverland maner frem noen av de viktigste og de mest betydningsfulle elementene i vårt liv. Vi skal være bevisste og takknemlige for den gave som livet er – og for de mulighetene livet gir oss. Selv den motgang vi møter og de sorger som rammer oss alle – og som overvelder oss og slår oss til jorden – gir oss vis dom og kanskje en innsikt som kan bidra til å styrke oss og gjøre oss til bedre mennesker. Så skal vi møte livets slutt med sinnsro – når fergemannen, Charon, ror oss over glemselens flod, Styx, til en ny virkelighet som ingen av oss kjenner.

Per A. Haakstad Fraternitas

Det følger med alderen

HJØRNE

Deter så rart med det – årene går fortere og fortere. Men selv går man langsommere og langsommere.

Kroppen er ikke hva den engang var. Det har den for så vidt aldri vært. Men slitasjetegn begynner å melde seg. Man skritter ikke lenger ubesværet av sted. Å løpe etter bussen, eller etter damer, blir mer en teoretisk øvelse.

Og så kommer der vondter. Både histen og pisten. (Mest pisten). Små smerter og større smerter dukker opp på de merkunderligste steder. Men så lenge man har førlighet nok i høyre fot til å betjene bilens gasspedal er man jo berget.

Etter hvert så er det blitt mer og mer vanskelig å bevege seg til fots. Når leggmusklene utsettes for knivangrep, og man må stanse for å restituere seg hver trehundre meter, blir det en naturlig stans i tidligere aktiviteter. Skogturer for å beundre kortreiste trær stopper opp.

Man fristes til å utforske uvanlige løsninger.

Så desperat er man blitt at man overveier å ta i bruk vidundermidler fra aviser og TV-annonser. Vi festet oss ved et kosttilskudd som forespeilet et liv med

ledd og muskler i bedre form enn man har hatt siden femårsalderen. Men man blir jo noe skeptisk med årene, og ville gjerne vite litt om hva den aktuelle pille inneholdt.

Den alltid trofaste PC ble sveivet opp, og vi dukket ned i internettets dype mysterier.

Det var en imponerende innholdsfortegnelse. At en slik liten pille kunne inneholde så meget forskjellig uten å sprekke? Vidundermiddelet fra barndomstiden – tran – inneholdt bare en komponent: Vond smak.

Men i dette tilfelle er tale om en mengde forskjellige saker og ting: Der er bl a fire forskjellige vitaminer, lutein, astaxanthin, ekstrakt av fløyelsblomst og olje fra flyveblekksprut.

Nå ble vi imponert.

Men om det virker? Det er en annen sak. Men jeg kan i alle tilfeller melde meg til å stå frem i TV-annonser og si at jeg spiser dette hver dag. Om ikke det virker på mine muskelsmerter, vil honoraret sikkert være svært velgjørende for min bankkonto.

Erik Løland

På vei til Logen

Ethelt kapittel i lovene til Den norske Frimureror den omhandler Logens krav til deg og meg, om meg selv.

Jeg finner også syv §´er som omhandler pliktene mot Gud, Den aller Høyeste, hele verdens Trefold store bygg mester og §8 som omhand ler: En frimureres plikter mot fedreland og øvrigheter.

Og videre: Som medlem av et samfunn som er innstiftet til Den høyeste Byggmesters ære påligger det en frimu rer mer enn noen annen å iaktta disse plikter, ikke bare til sin egen tilfredsstillelse og for eget gavn og velferd skyld, men også for å være et eksempel for alle som ikke er medlemmer av Ordenen, samt for dem å fremkalle og befeste den erkjennelse at dyd, ære og gode seder er de egenskaper som alene åpner adgangen til frimurernes helligdom. Mine brødre. Dette tar pusten fra meg, dette er sterke saker. Hva sier speilet på veggen meg hver eneste morgen og kveld når jeg bør stille spørsmålet: ” Er jeg en frimurer?”

Hva er det jeg har gitt meg inn på? Heldigvis står det

ingen frimurerbroder eller utenforstående og iakttar og passer på meg. Jeg er helt alene med alt dette. Jeg er inne i en livslang læringspro sess, heldigvis med en stor tilgivelses mulighet. Jeg må huske på 1.grads spørsmål. Det gis alltid mulighet til å gå videre om jeg vil. Når jeg har feilet. Og som frimurer vil jeg det selv om veien kan bli kronglete.

Først på vinteren sist år var jeg på vei til et møte i Logen. Jeg gledet meg virkelig. Gle det meg til å møte brødrene, bli hilst varmt og godt velkommen bl.a. av OM som smilende og blid beveger seg blant brødrene. CM som står i døren og ønsker velkom men. Blide og vennlige menn pent kledd smiler og hilser.

På veien ned Markensgate blir jeg forstyrret i min tan kegang av en del tiggere som sitter i kulda med sine tig gerkopper. Hvorfor behøver de å sitte der, de skulle ikke det. Et par steder står det noen av de vanskeligstilte i narkotikamiljøet og selger gateavisen. Jeg skal som sagt i Logen og her skal jeg ha det godt og varmt sammen med gode logebrødre, oppleve et logemøte, spise en riktig god

middag med et par glass rød vin til og kanskje en akevitt eller to til. Kanskje en cognac til kaffen også. Det vil koste meg rundt 4oo kroner eller så. Vel anvendte penger for en så hyggelig kveld. Under møtet må jeg gi litt fra meg til de nødlidende. Det blir gjerne en femtilapp. Kanskje mest småpenger, eller hva vi kaller lommerusk.

Men denne gangen går det ikke helt som planlagt. En kvinne fra romfolket sitter der og ser på meg og ber med blikket, hun sier ingen ting. Jeg går forbi. Forbasket også at slike skal sitte der og forstyrre min gode stemning.

Jeg visste ikke eller husket nok ikke hva det står i §24: ”Kjærlighet, fred og enighet skal herske i en frimurer hjerte i forholdet til hans ordensbrødre. Det påligger ham å nære og vise deltagelse, medlidenhet og barm hjertighet mot alle på jorden vandrende mennesker”.

Det hendte noe underlig med meg. Tjue meter lenger nede i Markensgate gikk jeg rett på en vegg. Det var umulig å komme videre. Logemøtet og de varme og gode opple velsene som ventet meg sto

lysende på veggen foran meg med spørsmålet: Hvor var min barmhjertighet i min egen store egoisme? Speil bildet mitt skrev med store bokstaver på veggen: ” Er du en frimurer?”

Jeg er verken bedre eller dårligere enn de fleste av dere, men dette ble van skelig. Det vil si: det var det ikke. Det var bare enkelt å snu og gå tilbake til den tig gende kvinnen. På veien var lommeboken kommet opp.

Jeg følte sterkt at det ikke var nok med småpengene i lommen. Jeg har sjelden sett et menneske så glad og takk nemlig som denne kvinnen. Hun trodde knapt det var sant. Det ble nesten alt for strekt da hun grep hånden min og kysset den i takknemlighet. Mine brødre, jeg fikk en alvorlig lærepenge den kvelden, min samvittighet talte hardt til meg og min takknemlighet var nok større enn hennes når alt kom til alt. Jeg gav av min, i forhold

til hennes, store overflod. Lo gemøtet ble litt spesielt. Jeg tror jeg satt hele møtet med lukkede øyne og så en kvinne i hennes nedverdighet, men også hennes takknemmelig het som ikke sto i forhold til min overflodsgave. Men jeg hadde faktisk, selv om jeg i utgangspunktet egentlig ikke hadde villet det, gjort et menneske glad.

Finn A. Thorsen

Finn Angell Thorsen har vært Taler i Orion. Og han var en skattet medarbeider i Frimurerbladet Agder i mange år. Finn døde 16. september i år. Artikkelen over er trykket i forståelse med Finns samboer.

Finn A. Thorsen.

St. Andreaslogen Agder har evigvarende disposisjonsrett på skjærgårdsidyll

Dajubileumsfeiringen

av St. Andreaslogen Agders sommersamlinger pågikk 12. august pro klamerte broder Thore Birketvedt at han, samtidig med å ha arvet det idyllis ke skjærgårdsparadiset Urholmen i Søgne, også hadde arvet en heftelse. Hans far broder Birger Birketvedt utskrev 17. august 2001 en «hæftel se» hvor Andreaslogen Agder har blitt gitt full

Den signerte heftelsen er vel ivaretatt i en flott innramming og opphengt i fritidsboligen på Urholmen.

rett til å disponere over øya en dag i august hvert år for all fremtid.

Det vakte stor begeistring blant brødrene som var til stede på samlingen da broder Tore presenterte det historiske dokumentet. Han lovet å ta godt vare på det og at det skulle bli hengt tilbake på den dertil feste de spiker på stueveggen i holmens vakre bygning.

Jt

Bibliotek og studiegrupper

Kan man låne bøker og hefter fra logebiblioteket hos en annen loge, bibliotekar i Fraternitas Per Stabell? Brødre fra logene i Agder låner hos oss og vi låner hos dem. Og ønsker noen å låne fra Stamhuset kan det bestil les til logens bibliotek og lånes der. Hva med besøk i studiegruppene? Kan en broder fra annen loge dukke opp på møte i studiegruppene? Et pro gram som nabo-logen har kan jo av og til virke spennende Jeg må innrømme at dette spørsmålet har jeg ikke vært borti, men det er ingen dum ide å åpne for besøk i studie gruppene. Hos oss vil vi se positivt på det. Vær oppmerksom på at det gjerne er en forhånds-påmelding til studie gruppemøtene og at man, selvfølgelig, minst må ha graden som er temaet for studiegruppen, sier bibliotekar Stabell. Og kanskje kunne logene samordne og avtale om temaer i studiegruppene?

Per Stabell.

Svein Jordahl

Sommertur med Fiducia Fraternitas

Fiducia

i Fraternitas invi terte til guidet omvisning på Lyngørfjorden Kystkultur senter, på Gjeving i Tvedes trand lørdag 27. august. Vel 30 pensjonister, ledsagere og gjester hadde takket ja. Det

var ennå sommertempera turer og sol da omvisningen ved Kultursenteret begynte og mange benyttet tiden før og etter omvisningen til en avslappende stund ved det flotte anlegget.

Kystkultursenteret eies og forvaltes av Stiftelsen Lingard skuteminne. Frivillige fra venneforeningen står for den daglige driften som guider og verter. Kystkultursenteret består av den enestående maritime historiske samlin gen Lingard Skuteminne og velkomstsenter for Raet na sjonalpark. Kystkultursente ret inneholder to etasjer med utstillinger. Samlingen står knapt tilbake for noen annen maritim samling i Norge.

Etter om lag en times omvis ning og orienteringer gikk turen til Hotel Lyngørporten, Bokhotellet, like i nærheten, for videre sosialt samvær og servering av deilig fiskesuppe med tilbehør.

En meget vellykket lørdag ettermiddag.

En guidet omvisning.

Mange benyttet anledningen til å se seg om på det flotte anlegge.

Svein Jordahl

Frimurernes Sangforening Arendal 100 år

Sang hørte til

Foreningslivet blant voksne menn i tiden frem mot og rundt unionsoppløsningen i 1905 var omfattende. All musikk og sang var den gang levende og måtte utføres og oppleves «der og da».

Musikken og sangene var sosialiserende og formidlet kunnskap og holdnings-skapende tanker. At musikk og sang også ble viktige de ler av det voksende norske frimure riet, er ikke til å undres over! Både i rituelle handlinger og i sosiale samvær hørte, og hører ennå, musikk og sang til.

Stiftet 19.10.1922

Da St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn ble innviet 13.9.1920, ble det spilt og sunget i rikt monn, men et kor som «motor» i dette så altså ikke formelt «dagens lys» før 19.10.1922. De fleste stifterne hadde nok allerede korerfaring fra andre sammen henger. Mange dokumenter fra den gang er dessverre borte, kanskje i hovedsak fordi tyskerne beslagla logenes eiendeler i 1941. Korets musikalske ledere har stort sett vært brødre med kirkemusikalsk utdanning eller erfaring.

Sang og selskapelighet

Utover sang i logemøtene hadde koret de første ca 15 årene stor selskapelighet og hyppige «øvelser», ikke minst hjemme hos bestyreren av Arendals Bryggeri med dør inn til lageret! I etterkrigstiden har antall Fraternitasbrødre, siden 1920, steget jevnt og trutt frem til for ca 10 år siden, men antallet sangere i koret har variert mye. En markert «bunn» var på 1990-tallet, men den gode hjelpen det da særdeles velfungerende koret i Orion i Kristi ansand gav oss, betydde mye for at korsangen fremdeles lød i Fraternitas. Og bruk av CD kunne unngås.

Ønsker yngre stemmer

Dagens kor består nå av 25 sangere. Frater nitas’ sin organist Jan Erik Spigseth har siden 2005 vært korets dyktige musikalske leder. Yn gre stemmer er som alltid sterkt ønsket, men han og oss mange eldre sangere erkjenner at den sang-tradisjonelle ballasten vi har med oss fra oppvekst og skolegang, nå er mangel vare blant våre yngre brødre.

Sangforeningens nål.

Fraternitas-sanger Odd Inge Johansen stemmer i sammen med koret i Orion.

Osmund Fiskaa

Musikalsk leder Jan Erik Spigseth fikk Stormesterens Fortjenstmedalje for sin innsats med musikk i logen. Utdelt av Olav Erling Lyngtveit.

Embedsmenn i Sørlandet Stewardsloge

Ideandre logene i fylket foretas det nå på høsten valg av embedsmenn. På nyåret trer nye embedsmenn inn i posisjonene og begyn ner sitt arbeide. Men slik er det ikke i Ste wardslogen, Ordførende Mester Hans Henrik Bakke?

Nei hos oss er det ikke valg, da embeds mennene utnevnes av Ordenens Stormester etter innstilling fra Ordførende Mester. Det er riktignok et par unntak. Allikevel vil vi i høst ha en prosess der vi ønsker henvendel se fra brødre som kan tenke seg å bli em bedsmann hos oss. Jeg synes det er viktig å få i tale brødre som ønsker, nå eller senere, å påta seg embedsmanns-oppgaver.

Hvor ofte er det utskiftinger blant embeds mennene?

En embedsmann sitter normalt 1 år av gangen, men inntil seks år og en vikar inntil tre. Men så kommer regelen inn om en øvre grense på 77 år, eller det kan være at en embedsmann av personlige grunner ønsker å trekke seg. Nå er Sørlandet Stewardsloge blitt loge av første orden og det innebærer at vi vil utvide embeds-korpset noe.

Hvilken grad må man ha og hvordan skal dette skje?

De som skal være med må ha minst VIII grad. Det er vår Deputerte Mester Bård Au stad som tar imot henvendelsene i første omgang, og så kommer det etter hvert til meg. Jeg oppfordrer derfor brødre som har minst VIII grad og som kan tenke seg å være med i en interessant jobb i Stewardslogen å ta kontakt med Bård Austad snarest mulig. Får vi mange henven delser, noe jeg håper, må vi foreta et valg. Også hos oss begynner et nytt embedsverk på nyåret.

Onsdagskaffen i Fraternitas

Ved 11-tiden hver onsdag rigges det til onsdagskaffe i logen i Fraternitas. Brødre kommer for en kopp kaffe, noe å bite i og ikke

Deputert Mester Bård Austad.

Svein Jordahl

minst for en hyggelig prat. Etter det vi har erfart snakkes det gjerne litt om frimureriet, kanskje gjøres det avtaler, diskuteres hva som kan gjøres for logen eller rett og slett forteller man om en opplevelse. Både for den som har dagen full med oppgaver og for den som søker etter noen å prate med kan onsdagskaffen være kjærkommen. Øyvind Wettergreen har i mange år hatt ansvar som vert for onsdagskaffen. Men nå gir han seg. – Jeg blir 80 år i løpet av høsten, sier Øyvind og overlater denne job ben med glede til en annen. Inge E. Ellingsen står klar til å overta, og er fra 1. januar 2023 vert for aktiviteten. Allerede er han begynt i lære hos den erfarne Øyvind. Positive broder Inge ser frem til å ta fatt på oppgaven sammen med en håndfull god hjelpere.

Inge E. Ellingsen og Øyvind Wettergreen.

Opplevelser som fadder

10. mai 2022 kunne endelig Daniel Hagen ta turen til Fra ternitas t.d.t Fyrtaarn for å bli opptatt til broder lærling. Mer enn 2 år skulle gå etter at han tok kontakt med meg om et informasjonsmøte som ble avholdt i Fraterni tas februar 2020, altså like før pandemien stengte ned Norge mer eller mindre. Han fikk i det minste litt informasjon om frimureriet denne februardagen, og det var tydelig at dette var noe han ønsket å få mer greie på. Tiden gikk, men alt ble bare usikkert. «Kan det bli en opptagelse i år eller til neste år», var spørsmålet vi dvelte ved de gangene vi snakket med hverandre på telefon.

Omsider begynte ting å løsne, og langt om lenge ble det bestemt at Daniel skulle opptas til broder læring 10 mai i 2022. Broderen som skulle være 2. fadder var i utlandet, så det ble det til at jeg stilte som 2. fadder. Jeg konfererte med 1. fadder, br. Jørgen Berggrav fra St. Olaus til De Tre Søiler. Vi hadde tidligere møttes i Arendals Sjø mandsforening i forbindelse med arrangementer i regi av Norges Forsvarsforening.

Logemøtet ble svært anner ledes for meg siden jeg var fadder. Fadder har jeg ikke vært på mer enn 15 år, det var derfor en fin repetisjon å delta på de ritualer som

foregår før man kommer inn i logesalen. Jeg lærte mye denne kvelden takket være et dyktig embetsverk.

Jeg unner alle brødre gleden ved å kunne få med en venn eller bekjent i logen og være fadder!

Siden det var siste møte før sommerferien deltok også koret til Fraternitas med solid korsang.

Taffelet var som vanlig i Fraternitas også en hyggelig opplevelse, og 1.fadder br Jørgen, som har vært skipper på ubåter, dvelte med ordene «De Tvende Fyrtaarn». I hyggelig ordelag påpekte han viktigheten med fyrtårn selv om han seilte under vann for det meste. Etter den solide talen til 1. fadder, måtte jeg selv, som har vært

skipper på store overflate fartøyer, replisere at den nye lærling-broder er heldig som har to faddere som gjennom et yrkesliv har hatt stor nytte av «fyrtårn» både innenfor og utenfor logen.

Til stede i logen var det 82 mann. På vegne av Frimu rerbladet Agder ønsker jeg den nye broder hjertelig velkommen til Fraternitas t. d.t. Fyrtaarn.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Fra venstre: 2. fadder Lars Vidar Moen, recipiend Daniel Hagen, 1. fadder Jørgen Berggrav.

Faddergave

Mange brødre har ved sin opptagelse mottatt en faddergave fra 1. eller 2. fadder, eventuelt felles fra begge. Dens slags gaver kan være så mangt, men ofte kan det være et par mansjett- eller skjorteknapper. Det er vel vanligst at faddergaven symboliserer noen rundt logen. Selv fikk jeg også en faddergave da jeg ble opptatt i januar 1995. Den fad dergaven som jeg fikk av min 1. fadder, som var avdøde broder Eivind Skjulestad, er spesiell. Den er håndlaget, men kan ikke benyttes i logesam menheng selv om den er en gave med mye frimurerisk symbolikk. Gaven er nemlig en håndlaget tollekniv med slire hvori det er skåret inn flere frimurersymboler. Av forståelige grunner har jeg kniven hengende på veggen i mitt hjemmekontor.

På slira kan man bl.a. se De Tvende Fyr, vinkel og passer, murskjeen og den kubiske sten. Alle viktige symboler tilgjengelig på et sted.

Min 1. fadder var en nevenyttig mann, og jeg vet at han laget en del kniver i sin tid, men jeg vet ikke om andre Fraternitas-brødre som har fått denne type kniv fra ham – fra en for lengst avdød boder.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Lørdagsmøte i Fraternitas

En

gang i året, om høsten, holder Fraternitas lørdagsmøte. I år er datoen 22. oktober og embedsverket er satt opp, sier Ordførende Mester Bernt A. Løvsland. Lørdagsmøtene kom i stand i 1973 og formålet var å gi et hyggelig tilbud til utflyt tede Fraternitasbrødre som derved kunne være med på et logemøte. Den utflyt tede Fraternitasbroderen Arne Dag Johannessen var pådriver helt fra den første

tiden. Siden 2008 er dette også blitt et veteranmøte der tidligere embedsmenn invi teres til å fungere. Møtene er blitt meget populære og det er stor tilstrømning til logen denne lørdags ettermiddag/ aften, både fra tidligere Fra ternitasbrødre og fra mange andre loger. Vi er begeistret for besøkene og ønsker alle frimurerbrødre velkommen, sier Ordførende Mester Bernt A. Løvsland.

Svein Jordahl

Faddergaven.

Arne Dag Johannessen.

Multa paucis

Denne

gangen noe om bakgrunnen for en del titler og ord som forekommer innen Ordenen, men som har sin opprinnelse fra den tid latin var embetsmanns- og senere kirkespråk i store deler av Europa.

Prokurator – av latin ‘procurare’ «en som sørger for»

Officiant – av kirkelatin ‘officium’ «arbeide, plikt, oppgave som må utføres»

Mester – av latin ‘magister’ «forstander, lærer»

Deputert – av latin ‘deputare’ «ha til hensikt, ha oppsyn med»

Delegert – av latin ‘delegare’ «ha tiltro, tilskrive en noe»

Kantor – av latin ‘cantor’ «sanger» avledet av ‘canere’ «synge»

Recipiend – av latin ‘recipere’ «ta tilbake, motta»

Kapitel – «styre for en kirkelig orden», av latin ‘capitulum’ «hovedavsnitt i en tekst»

Prefekt – av latin ‘praefectus’ «foresatt» og ‘prae’ «foran»

Kastellan – av latin ‘castellum’ «borg, festning, en væpnet som forsvarer borgen»

Og listen kan fortsettes med betegnelser i bruk så vel innfor som utenfor Ordenen.

Osmund Fiskaa

Innta plassene og klar i Tvedestrand

ITvedestrand

St. Johannes Frimurergruppe er man klar til høstens møte.

Det har jo vært få møter de siste årene, så vi er ivrige på å kom me i gang igjen sier lederen Harald Halvorsen. I Tvedestrand har det både vært Corona og ombygging av møtelokalet.

Til møtet er vi så heldige å få Fraternitas tidligere Dep.Mester Arne Eivindson som skal gå inn på emnet »Innta de plasser som tilkommer..»

Og selvfølgelig blir det et hyggelig taffel etterpå med snitter og god prat.

Møtet er den 26. oktober kl 1830 i «Lions lokale» på Stranna senteret i Tvedestrand. Medlemmene vil få tilsendt innbydelse, men ring meg dersom du ikke får innbydelsen, sier Harald Halv orsen. Av hensyn til bevertningen ønsker vi selvfølgelig å få en peiling på hvor mange som kommer. Vi mener det er verdifullt å kunne samles også litt mer uformelt og nærmere belyse enkelte sider ved Logen. Vel møtt til alle, avslutter Harald Halvorsen.

Osmund Fiskaa.

Arne Eivindson.

BESØK VÅRT

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Telefonsystemer

pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

12, 4847 Arendal

7.30 - 15.30

«

To historiske milepæler for Andreas-frimureriet i landsdelen i år

Under St. Andreaslogen Agders høytidslogemøte 6. september holdt Ordførende Mester Egil Pedersen, i tråd med tradisjonen, en minnetale over logens historie. I år trakk han frem at året 2022 markerer runde år for to viktige milepæler for Andreas-frimure riet på Sørlandet. Under gjengis minnetalen.

Vikan på denne høytids logen se tilbake på 52 år som fullverdig Andreasloge. I løpet av disse årene har vi klart å oppfylle det hjertelige ønske målet om hell, lykke og frem gang for logen, som stormester Bernard Paus uttrykte ved innvielsen 11. september 1970. I år er det imidlertid to viktige milepæler i Andreasloge-his torien i vår landsdel som jeg vil trekke frem i minnetalen.

Den 22. januar 1952 forelå stiftelsesbrevet for Kristiansand St. Andreas Broderforening, undertegnet av Ordenens ledel se. Samme dag ble foreningens første møte arrangert i logebyg get i den tidligere kjeglebanen ved Klubben, på hjørnet av Kongensgate og Vestre Strandgate. Dermed kan vi nå markere at det er 70 år siden et organisert Andreas-frimureri startet opp på Sørlandet. Det var den gang 105 brødre fra fjer de til tiende grad i Orion. Disse fikk nå innfridd sitt ønske om på en bedre måte å erverve kunn skap om frimureri utover de tre første gradene.

Den sentrale drivkraften bak etableringen av broderforeningen var Erling Heide Sørensen. Han fikk all mulig støtte og oppbakking fra Ori ons Ordførende Mester Einar Keim. Sørensen ble broderforeningens første leder og fungerte som Ordførende Broder til han brått døde i 1960. Han ble etterfulgt av Bjørn Albert og deretter Egil Larsen, som ledet foreningen frem til 1970.

På begynnelsen av 1960-tallet pågikk et målrettet arbeid for å få til et samarbeid mellom Orion og Fraternitas om broder foreningen. Dette resulterte i en positiv løsning som innebar at navnet fra oktober 1962 kunne endres til Agder St. Andreas broderforening. Dermed ble også Fraternitas-brødrene, for 60 år siden i år, med i den organiserte virksomheten. Bro derforeningen kunne avholde møter også i Arendal, med et embedsverk ledet av Bjarne Aslaksen.

Det gode samarbeidet mellom de to logene i Kristiansand og Arendal, som fra da av utviklet seg, var uten tvil det som måtte til for at vår St. Andreasloge kunne etableres. I alle år siden 1970 har St. Andreaslogen Agder tatt opp brødre fra de to logene og hatt embedsmenn som har vært rekruttert fra begge stedene. Senere har dette samarbeidet også vært et nødvendig grunnlag for at vi i landsdelen, først fikk en Kapi tel Broderforening og deretter en Stewardsloge.

Det er med takknemlighet vi i dag hyller våre tidligere brødre, som ved en målrettet og krevende innsats la grunnlaget for St. Andreaslogen Agder. Vår oppgave og forpliktelse er å videreføre innsatsen og det gode samarbeidet slik at både vår loge og frimureriet på Sørlandet fortsatt skal oppleve hell, lykke og fremgang.

Måtte det skje, mine brødre.»

Ordførende Mester Egil Pedersen.

Kirkesøndag 2022 for Fraternitas

Årets

kirkesøndag gikk til Grimstad kirke den 29. mai. Det var naturlig siden vår nyvalgte Ordfø rende Mester, Bernt Arthur Løvsland og Br. Taler, Ivar Mindor Vatne, begge er hjemmehørende i Grimstad.

30–40 Brødre møtte opp i kirka, mange med ledsager. Flere brødre deltok i guds tjenesten. Tekstleser skulle vært Br. Ivar Mindor Vatne, men pga sykdom måtte Eirik Kaasa Eliassen tre inn. Han fremførte dagens to første lesninger på en elegant måte. Vår Ordførende Mester, Bernt Arthur Løvsland, holdt et

fint innlegg om hva som er innholdet i frimureriet. Han var innom både historikk og våre grunnsetninger.

Dagens liturg var Marit Eli sabeth Berling som er lærer ved Bibelskolen i Grimstad (BiG). Hennes preken hadde utgangspunkt i dagens evan gelium: Joh. 16.12–15. Hun hadde også med seg elever fra bibelskolen som sang og spilte. Det var et friskt inn slag i gudstjenesten.

Under nattverden spilte og sang vår organist, Jan Erik Spigseth, «Det er makt i de follede hender».

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe der brødrene hadde fin kontakt både seg imellom og med menighetens medlemmer. Logen deltok også med kaker til bespis ningen.

Planen er at neste års kirke søndag for Fraternitas skal bli til Vestre Moland kirke den 4. juni 2023.

Arne Eivindson

Foto: Knut Flatner

Imponerende innsats hindret større vannskade på logebygget i Kristiansand

Fredag 26. august styrtregnet det over store deler av Sørlandet. Det ble sagt at det kom så mye regn på så kort tid at eldre mennesker ikke kunne erindre å ha opplevd maken. I logebygget i Kristiansand klarte ikke rørene å ta unna alt som kom. Det medførte at vannet sprutet opp fra nedløpene i gulvet på toalettene og spredde seg videre til andre tilstøten de rom. Det må betegnes som flaks at skaden ikke ble større enn den ble.

Fordi han hadde leidd logelokaler til konfirmasjonsselskap dagen etter la broder Claudio Michel veien til logen på fredagskvelden for å sette inn selskapsmat på kjølen. Han registrer te raskt sterk lukt og at det var flere centimeter vann på gulvene. Sammen med sine to sønner arbeidet han i fle re timer for å få skyflet bort vann og tørket opp. Som Johannes-broder var han avhengig av at en Andreas-broder kunne komme å se etter om Andreas logens lokaler hadde skader. Broder Robert Roy Hoffmann stilte øyeblikke lig opp og bidro til langt inn i natten, sammen Claudio og hans sønner, til at lokalene ble tørket opp og kunne overlates til å bli rengjort av et rengjø ringsfirma lørdag morgen.

Jt

Det fløt mye grumset vann på gulvene under lekkasjen.

Forsidebildet

Fri som fuglen, heter det.

Det kan bety en personlig frihet til å gjøre det man vil. På ansvarlig måte både i tanker og handlinger. Vi tilføyer gjerne: innenfor anstendighetens grenser og med det nødvendige hensyn til bestemmelser og alle og alt omkring oss.

Vi knytter metaforen også til frihet for samfunn og nasjoner: at nasjonen selv kan bestemme over sine handlinger og disposisjoner. At innbyggerne på ett eller annet vis har innflytelse på hva som skal skje i landet. Og først og fremst at man lever i fred uten at liv og eiendom blir skadet eller ødelagt.

Å kunne velge innenfor gitte, vide rammer tror vi er avgjørende for at mennesker skal kunne trives og utvikle seg, kort sagt å kunne leve et godt liv.

Ikke alle kan det, dessverre.

Alf J. Altenborg er mester for foto og montasje av forsiden.

Svein Jordahl

En historie

Klassen hadde religionstime og lille Syver hadde sovnet over pulten da lærerinnen vekket ham og spurte: ”Hvem var det som rev ned Jerikos murer?” Syver bråvåknet, spratt opp og svarte i ørska: ”Det var ikke jeg som gjorde det!” Frøken syntes at dette var så morsomt at hun fortalte det til Syvers far på neste foreldremøte. Faren så bekymret på henne og sa: ”Syver pleier aldri å juge, så

når han sier at det ikke var han som gjorde det, så var det nok ikke han”.

Dermed ble historien enda morsommere og da det var møte i kommunestyret om skolesaker, fortalte lærerinnen historien der. Ordføreren kremtet og sa alvorlig: ”Ja, når verken gutten eller hans far vil ta ansvaret så får vel kommunen ta regninga.”

Faksimile av forsidefoto.

Opptak, forfremmelser og livets gang

Fraternitas

Lars Johan Linstad I 38.08.2022

Erling Hagajore I 13.09.2022

Jørn Hellevik II 05.04.2022

Magnar Kristiansen II 05.04.2022

Sigmund Jan Birkeland III 01.02.2022

Inge Eugen Ellingsen III 01.02.2022

Jon Egil Tønnevold Fiane IV/V 23.08.2022

Jan Helge Rørvik IX 16.08.2022

Svend-Albert Toft IX 16.08.2022

Torstein Haugeto IX 16.08.2022

Håkon Tharaldsen Barth IX 16.08.2022

Einar Kristian Smedsaas IX 16.08.2022

In Memoriam

Tellef Goderstad Død 01.08.2022

Orion

Chris-Andrè Vant Johansen III 13.09.2022

Hans Otto Lund III 13.09.2022

Claudio A. G. Michel III 13.09.2022

Kjell Rune Gulbrandsen IV/V 06.09.2022

Yngvar Bull-Gjertsen IX 25.08.2022

Stein Anton Juul IX 25.08.2022

Tor Inge Waag IX 25.08.2022

In memoriam

Egil Agnar Hortman Død 12.07.2022

Odd Magnus Berg Død 16.08.2022

Flikke

Kristian Lian I 07.09.2022

Finn Nesvold X 27.09.2022

KONTAKT & SYKEKOMITÉ

FRATERNITAS

Leder

Risør

John

Tvedestrand

Vegårshei

Arendal

Øyvind

Hisøy/Arendal

Arne

Grimstad/Lillesand

Jan

ORION

Leder

Jan

Anders

Roy

Roland 952 00 044 Gudmund Larsen

722 Harald S. Tønnesen

025 Jan Kristian Strømme

Knut Hagen

Leif B. Grinde

Ove Bakkland

Runar Aanensen 911 70 515

Steinar Sørensen 936 22 252 Svein Dåsvatn 404 01 301

FLIKKE

Flekkefjord/Kvinesdal

Anders Golin Glendrange 404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene 948 93