Ordet som skaper
Enav tekstene som leses mye i julen er innledningen til Johannesevangeliet som åpner med «I begynnelsen var Ordet». Videre leser vi om «alt er skapt ved Ham» Dette peker mot ham som kom inn verden og som markeres i julen.
Vi kan også tenke på ordet i mer generell betydning som ordene vi bruker til å snakke med og om hverandre. Også våre dagligdagse ord har en skaperkraft i seg. De kan både
bygge opp og rive ned. Når vi omtaler en annen, er vi med å bygge opp et bilde av ham som lett blir til «sannheten» om ham. Dette kan være både på gode og ondt. Om denne «sannheten» faktisk stemmer med virkeligheten, er ikke alltid like sikkert. Tilsvarende kan det vi sier til hverandre både inspirere og skade. Alle kjenner vi til hvordan det ene sårende ordet kan sette seg fast i sinnet og prege oss i lang tid. Ofte kan ordet være sagt i tankeløshet eller i et mislykket forsøk på en spøk. Uansett setter det arr i en annen. De gode oppmuntrende ord kan hjelpe den som sliter gjennom tunge stunder. Ordene løfter oss da opp og gir oss mot og håp. Den beste gave vi kan gi hverandre inn mot julen i år, er at vi skal ha mer oppmerksomhet på ordene vi bruker til og om hverandre. Gode og varme ord kan glede mer enn dyre gjenstander.
Så skal vi huske at Ordet som kom til verden i julen brakte med seg et budskap og et eksempel som har endret utallige menneskers liv. Han har ført lys inn i manges mørke og gitt håp til fortvilede og sørgende.
La oss i denne julen ha for øyet ord om det som har sprunget fra hendelsene vi markerer i julen. La også våre ord bli preget av budskapet fra «Ordet som ble kjød og tok bolig i blant oss». Ordene om lys, fred og omsorg må følge oss videre inn i året som kommer og sette sitt preg på hvordan vi møter hverandre.
På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet et innlegg. Denne gangen skriver Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset.
FRIMURER BLADET AGDER
desember 2022
REDAKTØRER
Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 Jt.Kristiansand@gmail.com
Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no
GRAFISK
Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no
I REDAKSJONEN
Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no
Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no
Rune Tryti-Steffensen 466 24 857 runetrytisteffensen@gmail.com
DISTRIBUSJON
Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@ kristiansand. kommune.no
Omar de Jesus Agis Claudio Michel
Posten Norge AS
UTGIVER
Frimurerlogene på Sørlandet Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X
OPPLAG 800
ABONNEMENT
Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke
ANNONSEANSVARLIG
Jørn Kildedal, Orion 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no
Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com
Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no
Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.
Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 10. februar 2023.
Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmba-
Forsidefoto: Silje Halvorsen
En Orden for både kvinner og menn?
Ordenens
mangeårige Overarkitekt Odd Grann, har etter 65 år som frimurer, skrevet en bok med tittel: «Bruksbok - Med åpne dører - fra skumring til et klarere lys». I boken deler han egne tanker og erfaringer. Men ytterligere en sentral og omfattende del av innholdet er gjengivelser av samtaler om flere temaer med både brødre og «ikke-brødre». Et av temaene omhandler at Frimurerordenen kun er for menn.
I en av samtalene drøftes dette med kjønn som medlemskriterium. Tidligere Orion-medlem og kristiansander John Gordon Bernander spissformulerer sin holdning til dette: «Jeg fatter ikke hvorfor vi i en moderne tid lager skott imellom. Jeg tror rett og slett det blir en kamp om å overleve hvis vi ikke inkluderer kvinner.» Han peker også på at kvinners adgang til frimureriet er et uttrykk for toleranse: «Tid er en sentral verdi i et moderne familieliv, som fordrer at man er sammen om mange ting. Kanskje også hvordan man organiserer fritiden for å få det hele til å gå opp. Den unge mannen forlater kone og barn for å gå i losjen. Der er det noe som lett blir konfliktfylt dersom man ikke tar det opp.» Bernander stiller også et direkte spørsmål til Grann: «Er det noen av de moralske spørsmålene du har møtt gjennom ditt frimureriske liv, som er av en slik karakter at de bare kan besvares av menn?» «Nei, langt i fra,» svarer Grann, som også gir Bernander rett i at hvis frimureri skal bli tatt seriøst, må Ordenen reise spørsmålet om kjønn og deltakelse og finne frem til hvordan dette skal møtes.
Granns bok har her valgt å være fremtidsfokuserende om Ordenens utvikling. Dette er både viktig og nødvendig. Det verdifulle ved dette er at en kan, om en vil og legger til rette for det, få til en konstruktiv og løsningsorientert prosess som kan sikrer frimureriet i vårt land en positiv utvikling. Skal en frivillig organisasjon opprettholde attraktivitet og levedyktighet må en innrette dens aktiviteter, omdømmebygging og rekruttering slik at tilgang på nye medlemmer opprettholdes, oppslutning om virksomheten skjer og frafall unngås.
Jan TorkelsenGOD JUL
Mine brødre
Langsomt
har vi kunnet lette på de ekstraordinære tiltakene på grunn av Covid 19 og sakte nærmer vi oss de vanlige besøkstallene i logene.
Dette varmer et logehjerte, nå som året går mot slutten og vi er i advent. Logene har brukt tiden vel i denne fasen. Jeg ønsker å rette en spesiell takk til alle våre embedsmenn, og de brødre som ikke er så «synlige», men hele tiden arbeider for felleskapet og gjør sitt beste for at brødrene skal ha gode opplevelser i logen. Dere gjør alle en fremragende jobb for alle oss andre, tusen takk!
Det er felleskapet og alt det gode dugnadsarbeidet som fører til at vi frimurere trives, og fortsetter å gå på møter.
Som de fleste vet er arbeidet med å oppgradere Sørlandet Stewardsloge til en Stewardsloge av Første Orden (VIII grad) i full gang. Dette arbeidet er et felles prosjekt som alle logefelleskapene på Agder er involvert i. Det har vært gjort mye dugnadsarbeid, og arbeidet med å ferdigstille de rituelle rom fortsetter. Brødre som innehar minst VIII grad vil snart få mulighet til å stille på dugnad. Mitt mål er at vi kan innvie Stewardsloge av Første Orden 30.09.2023. Dette er en lørdag, og samme dato som Sørlandet fikk sin Stewardsloge av Annen Orden (VII grad) med daværende Ordførende Mester Christen Toft.
Logefelleskapene på Sørlandet ved de Ordførende Mestre håper at en høygradsloge vil kunne bidra til at brødrene skal kunne få enda mer kunnskap om vårt frimureriske arbeide, og dermed øke interessen for frimureriet. Jeg ser frem til et arbeidsomt og spennende år 2023 sammen med dere alle!
Jeg vil takke dere alle for et godt loge-år og ønske en riktig fredfull og God Jul.
broderlig hilsen Hans
Logebladets 30 -årsjubileum ble forbigått grunnet smittevernhensyn
I mars 1991 kom det første nummeret av «Logenes Meldingsblad for frimurere på Agder» ut. På forsiden var daværende Ordenens Stormester og Høyeste Styrer Ola Knutrud avbildet og viet oppmerksomhet med en høytidelig gratulasjon fra logelederne i landsdelen: «Det er naturlig for våre tre loger i Kristiansand og Arendal å gratulere Den Norske Frimurerorden med 100-årsjubilèet, når vi nå utgir vårt første nummer av dette kontaktblad, som skal være et bindeledd mellom brødrene på Agder.» Gjennom nå vel 31 år har «Frimurerbladet Agder» vært utgitt og fungert som et slikt bindeledd. Mange brødre på Sørlandet og velvillige annonsører har medvirket for å få dette til.
Dethar ikke vært markert med noen stor stas når bladet har rundet milepæler. Både bløtkaker og lystige feiringer har ikke vært prioritert. Det skyldes kanskje at bladfolk er beskjedne av natur og ikke liker å være i fokus ved slike begivenheter. Jeg har inntrykk av at de liker bedre å avbilde andre brødre og skrive om arrangementer, sier broder Bernt Rolf Almedal. Som et uttrykk for dette viser han til at da bladet fylte 25 år laget redaksjonen et 64 siders gavehefte kalt: «Eriks muntre – I all beskjedenhet». Dette ble delt ut til brødre og gjester.
Almedal er den eneste som er igjen av de som var med i oppstartsåret for bladet. Han var den som gjorde bladet teknisk klart til trykking. De som startet opp logebladet var Kristiansands mangeårige ordfører og broder Paul Otto Johnsen. Han var også i mange år redaktør i Christianssands Ti-
dende og han ble dermed selvsagt redaktør. Med seg hadde han den erfarne journalisten, pressefotografen og broderen Geir Vraa som teknisk redaktør. I redaksjonsutvalget var også brødrene Henrik Brunvand og Anders Sletten med i de første årene. Broder Bjørn Vaboen var annonseansvarlig. Bladets navn ble fastsatt etter en navnekonkurranse som Jørgen Aall Flood vant.
– Det var en del utfordringer i oppstarten. Vi måtte få på plass blant annet rutiner, produksjonsløsninger, annonsemateriell og distribusjonsopplegg. Etter å ha holdt på i et år var vi uten redaktør i en periode, etter at Paul Otto Johnsen sluttet. Han ble først erstattet da Fraternitas ble med og broder Karl Ragnar Hafsten overtok. Jeg laget de første bladene på PageMaker og fikk de kopiert opp på en Rank Xerox-maskin. Deretter måtte de kuttes til rett format. Etter noen få nummer besluttet vi å få bladene trykket på et lokalt trykkeri. Jeg var med i 17 år inntil Per Gundersen overtok den tekniske oppgaven. Deretter fulgte Runar Aanensen opp i noen år, inntil arbeidet med utforming ble satt bort til trykkerier, sier Almedal.
Bladet finansieres gjennom annonser, og om det røyner noen tilskudd fra logene. På nittitallet hadde Orion så gode inntekter av bladet at det finansierte et nytt elektronisk orgel til Johannes-salen.
Redaksjonelt har Orion og Fraternitas byttet på å ha redaktøransvaret. Det har i løpet av
Frimurerbladet Agders mangeårige tekniske redaktør Bernt Rolf Almedal gjennom 17 år, med sin dansk-svenske gårdshund Molly. Almedal er nå sekretær i St. Andreaslogen Agder.
årene vært sju redaktører: Paul Otto Johnsen, Karl Ragnar Hafsten, Jan Torkelsen, Karl Meidel Johansen, Helge Yvoll, Erik Adler Hellenes og Svein Jordahl. Flikke ble også med i redaksjonen etter hvert. Nå er det to redaktører fra henholdsvis Orion og Fraternitas. De har holdt på i mange år og begge har passert 70 år. Det er derfor ønskelig at nye brødre overtar.
Visitasjon i Fraternitas
Mankan si hva man vil om visitasjoner, men ordet kan ha en litt negativ klang fra den gang man gjorde førstegangstjeneste i militæret, da man ble kontrollert for våpenpuss og køy-strekk, eller da skattemyndighetene ville ha en nøye kontroll av virksomheten din.
Visitasjon i frimurerlogen er vel noe annet, men det handler også her om å bli sett i kortene. For ingen er tjent med at logene rundt omkring tar seg til rette i omgang med ritualer eller konstitusjoner. Man skal lojalt og nøyaktig følge og holde seg til gjeldene instrukser. Ved visitasjon blir det bl.a. sett på logens økonomi, kontorhold, logerom, gjennomføring av loge-møtet eller den enkelte embedsmanns opptreden. Alt blir saumfart og kontrollert. Man ser på om ritualene blir gjennomført slik de skal, eller om man har tillagt seg særlige vaner eller kanskje til og med uvaner i logen.
En visitasjon meldes gjerne fra Ordenen i lang tid på forhånd. Her kommer man ikke bare innom på kort varsel. Og det kreves mye, både av erfaring og kunnskaper om frimureriet av de som skal visitere og påpeke hva som må eller bør gjøres annerledes. Eller kanskje til og med fortelle hva man synes
var spesielt bra. Visitator er bemyndiget og direkte utsendt av
Det var de erfarne frimurerbrødrene Kurt Tollefsen og Ragnar Backen som besøkte Fraternitas i visitasjon i dager omkring 1. november, som henholdsvis Visitator og Visitasjonssekretær. Etter visitasjonen fikk kollegiet i logen en foreløpig tilbakemelding på funnene som var gjort og råd om hva som kunne forbedres. Ikke de store, dramatiske forhold til Fraternitas denne gangen, men påpeking av uregelmessigheter de fant, anbefalte endringer og gode råd til logen. Tydelige tilbakemeldinger er viktig for logen etter visitasjon, slik det ble gjort her. En skriftlig rapport vil foreligge etter en tid.
Recipiend denne aftenen var Ole Gunnar Blichner som ble ledsaget av fadderne John Håkon Andreassen og Ivar G. Thorsen
Lærling – og valgloge i Fraternitas 27 . september
Fraternitas til De Tvende Fyrtaarn
avholdt sin lærling – og valgloge 27 september med 57 brødre til stede.
Opptagelsen ble ledet av Delegert Mester Jan Erik Kjemperud. Denne kvelden ble Bernt Halvard Vale opptatt til broder lærling. Han møtte i logen sammen med sine faddere Hans H. Bakke og Stig Lindvik. Et veldrevet embedsverk var på plass. Stein – Erik Terjesen debuterte som Innførende Broder, og det gjorde han med stil og eleganse. Det er tydelig at nye embetsmenn i Fraternitas får god opplæring, og at de gjør grundige øvelser i forkant møtene.
Ordførende Mester Bent A. Løvsland ledet valglogen. Ordførende Mester sa innledningsvis at flere i embedskorpset p.g.a pandemien kun hadde fått utføre sine plikter som embedsmenn i svært kort tid, og derfor ønsket å fortsette i sine embeder. Vår Ordførende Mester prolongerte derfor tjenestetiden for disse embedsmenn. Videre redegjorde han for hvordan valgene skal avholdes, leste § 4 – kap 20, redegjorde for hvilke brødre som har stemmerett og hvilke grader enkelte embedsmenn må ha for å kunne bli valgt. Valgene ble gjennomført.
Ordførende Mester utnevnte i tur og orden hele 70 embedsmenn med vikarer og brødre til ulike verv. Hele 63 brødre innehar embeder eller verv i Fraternitas.
Samtlige utnevnelser av embedsmenn med vikarer vil bli stadfestet av vår Ordførende Mester på Julelogen 13. desember.
Etter valget avsluttet Delegert Mester Jan Erik Kjemperud møtet på sedvanlig måte
Lillesand St. Johannes Frimurergruppe
Interessant høstmøte med foredrag av Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset
Samset satte på en enkelt, forståelig og interessant måte det å være frimurer i dagens Norge opp mot det som var tilfelle i tidligere tider. Han viste også til hvorledes frimureriet i de nordiske landene er sterkt forankret i den kristne tro, og dennes etiske og moralske verdigrunnlag, i motsetning til andre land hvor andre og flere trosretninger er inkludert i logenes virksomhet. Samset illustrerte videre hvorledes de «reiser» som frimurer foretar, fra opptakelsen og oppover i gradene, har både en tosidighet og en gjensidighet. Hvordan det å bevisstgjøre og inspirere broderen om kvalitetsforbedring knyttet til den personlige adferden på den
ene siden, skjer parallelt med det å finne veien til «en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester». Foredraget ble fulgt opp av en åpen samtale hvor flere synspunkter ble berørt og besvart.
Det var leder av Lillesand St. Johannes Frimurergruppes Nils Bernt Sørbotten som ledet høstmøtet. Han opplyste at broder Jan Gunnar Jacobsen nå takker av som gruppens nestleder og at broder Erik Adler Hellenes overtar vervet. Styret består for øvrig av Tore Jan Clausen, som er kasserer, og Dag Svendsen, som er sekretær.
Måltidsloge
– En lærerik og annerledes positiv møtevariant
Mange brødre hadde funnet veien til logebygget i Kristiansand 18. oktober. Orion arrangerte for andre gang i historien et måltidslogemøte. Dette er en relativt ny møtevariant hvor hele sammenkomsten avholdes i logens spisesal og tilhørende salong. Det rituelle innholdet er kortet betydelig ned og består av en åpnings- og avslutningsdel, mens hovedinnholdet er konsentrert om kunnskapsformidling i form av enten instruksjon, foredrag eller rollespill. Oppi dette er det lagt inn et måltid, som for anledningen bestod av en velsmakende lammefrikassé.
Pådet aktuelle møtet hadde en valgt en rollespillmodell. Den var lagt opp slik at, etter at fungerende Ordførende Mester Gunnar Erklev hadde gitt en introduksjon, ble ulike tema belyst ved at tre St. Johannes-brødre stilte tre spørsmål knyttet til innhold i Johannes lærlingegraden. Disse
ble så utdypende besvart at tre brødre med kompetanse innen temaene. De tre temaene omfattet et sentralt element i opptakelsesritualet, hanskene som den nye broderen får tildelt og musikk knyttet til sekvensen under stjernehimmelen.
Veteranmøte i Fraternitas
Lørdagsmøte eller det som også kalles Veteranmøte ble avholdt i Fraternitas 22 oktober. Det var broder Arne Dag Johannessen fra Hisøy som tok initiativ til lørdagsmøte allerede i 1973, og møtet har vært avholdt 48 ganger. Hver gang har broder Arne Dag deltatt. Han tenkte den gangen i 1973 at til lørdagsmøtet skulle utflyttede brødre fra Fraternitas inviteres. Slik er det
også blitt, for ingen møter i Fraternitas har så mange besøkende som akkurat lørdagsmøtet hver høst. Senere er Lørdagsmøtet blitt til Veteranmøtet fordi alle embeder bekles av tidligere embedsmenn, og noen av de som var embedsmenn 22. oktober hadde vært ute av embedsverket i del år. I år var fungerende Ordførende Mester redaktøren i Frimurerbladet Agder Svein
Jordahl. Hans Henrik Bakke som er Ordførende Mester i Sørlandet Stewardsloge, fungerte som vakthavende broder, og Ordførende Mester i Andreaslogen Agder, Egil Pedersen var CM-ass denne kvelden. Alle embedsmenn og hjelpere kunne sitt fag fra A til Å. Bravo!
Tillater meg også å nevne at teppebærerne hadde mer enn 100 års medlemskap til sammen i Fraternitas.
Det var vanlig recepsjon og Nils Chr Mathisen ble opptatt til broder lærling. Han ble ført til logen av sine faddere Tore Fevolden og Arne Guddal.
Siden det er lørdagsloge som begynner kl. 1630, så blir det taffel ikke alt for sent på kvelden, og det ble et taffel med særs god stemning. Sjelden har det vært så mange brødre av høy rang i Fraternitas. Denne kvelden var hele 4 riddere og kommandører med det røde kors til stede, og Tidligere Stormesterens Prokurator Erling Olav Lyngtveit holdt en solid tale hvor han også skrøt av kveldens embedsverk.
Gjestelisten var som vanlig lang på det årlige lørdagsmøtet. Denne gang var 28 besøkende brødre fra 15 loger
tilstede, og brødre fra St Olaf til Det Gjenreiste Tempel var her for 15. gang. Totalt var 92 brødre tilstede i logen.
Under logens avslutning sang koret til Fraternitas
som gjorde at avslutningen ble ekstra stemningsfull. Koret fylte 100 år denne høsten, og br. Osmund Fiskaa holdt en fin tale i anledning dette jubileum.
Avslutningsvis kan jeg fortelle at lørdagsmøtet i 2023 allerede er planlagt til 28 oktober. Møtet vil da foregå med embedsmenn fra Polarstjerneloge
Ny Flikke-Broder
Kristian
Lian er 42 år og kommer fra Farsund. Han er gift, har 2 barn og jobber som fagansvarlig i Farsund Kommune.
Han ble fulgt til Logen av sine faddere Just Salvesen og Frank Vestmoen på møte i høst.
Hvorfor frimurer, Kristian?
Jeg valgte frimurerlogen fordi jeg tror dette kan være en måte og utvikle meg selv og ta del i et broderskap.
Jeg har lest en del om frimureriet, og min fadder Just har gitt meg en del lesestoff og inspirerte meg til å søke opptakelse. Vi har en nær familie relasjon. Og han var også broder Taler på min opptakelse i tillegg til fadder.
Hvordan opplevde du opptakelsen din i Logen?
Den trigget komforten min, og det ble mange opplevelser i opptakelsen som gav meg sterke inntrykk på hvem jeg er og mye rom for ettertanke. Jeg har i ettertid grublet mye på hva jeg svarte på spørs-
mål som ble stilt til meg den kvelden ved min opptakelse.
Det var mektige opplevelser i en ærverdig forsamling med frimurer-brødre.
I settingen, som helt ny, prøver man jo å behage forsamlingen samtidig som en ønsker å være ærlig mot seg selv. Slett ikke enkelt dette.
Hva tenker du videre om din frimureriske vandring?
Jeg vil delta mest mulig på møter, lese litteratur fra biblioteket som min fadder Just har vært flink å finne til meg. Symbolikken i logen er fremragende, men ikke enkel, synes jeg. Man må nok «åpne opp litt» og tillate forandring og utvikling hos seg selv. Jeg skjønner det er mye opp til meg å få noe ut av frimureriet.
Har opptakelsen forandret noe for deg i etterkant?
Jeg synes faktisk at opplevelsen så langt har bekreftet at det var riktig for meg å bli med i frimurerlogen. Det jeg søker om min utvikling tror jeg at jeg kan jeg finne her. Min idelogi er at jeg foretrekker metakompetanse framfor Spisskompetanse. Og med det bli et bedre menneske.
En organist som trosser all slags vær på sin sykkel
Jegankom garderoben i Fraternitas litt tidlig tirsdag 1. november før lærling- og visitasjonslogen. Omtrent samtidig ankommer vår eminente organist Osmund Fiskaa i ført sykkelhjelm, sid regnfrakk og støvler. Innenfor regnfrakken kunne jeg observere en hvit sløyfe og livkjole. Osmund bruker sin sykkel i all slags vær. Selv når han skal gjøre tjeneste ikledd livkjole kommer han kjørende til logen på sin sykkel.
Det sies at på «kjøretøyet skal storfolk kjennes». I vår tid hvor det meste skal være bærekraftig og grønt må det virkelig innrømmes at broder Osmund etterlever «det grønne skiftet» etter beste evne.
Lars Vidar Moen FraternitasMøter i III grad høsten 2022 i Fraternitas
Tirsdag11. og 18. oktober ble det avholdt møter i III grad i Fraternitas. Tirsdag 11. oktober var det Delegert Mester Einar Smedsaas som ledet møtet. Tor G. Arnesen, Mats K. Birkeland og Henning O. Ellingsen fikk sin III grad. 49 brødre deltok på møtet.
Tirsdag 18. oktober var det Deputert Mester Yngvar Bratlid som ledet møtet. Olav Markus Sjursø og Frode Kirkedam fikk sin III grad. I likhet med møtet den 11. oktober hadde alle recipiender sine faddere med. Her vil jeg skyte inn at 2 fadder til Frode Kirkedam, Thorbjørn Flinder, er fra bydels-logen St. Clemens til Den Rette Vinkel i Oslo. Dette med bydels-loge er spesielt, og så vidt jeg vet er det bare i Oslo de har en
slik. Thorbjørn Flinder var tidligere Ordførende Mester der. Til stede i logen totalt 45 brødre.
I begge møtene, både den 11. og 18. var det fedre som var faddere for sine sønner!
Møtene i III grad er møter som gir mange refleksjoner, og selv om man har bivånet denne graden fra sidelinjen gjennom mange år, så ser jeg alltid at det er noe jeg har «glemt». Det er fint å få en
årlig repetisjon eller to. Jeg vil tro mange av brødrene på kolonnen føler det samme. Ordførende Mestere holdt svært solide taffeltaler og brødrene, både de som har fått sin nye grad og vi øvrige, har mye å hente fra de vel forberedte talerne. Embedsverkene gjorde solide jobber.
Tradisjonen tro var det ertesuppe, salt kjøtt og erter til taffelet på begge møtene. Vi gratulerer brødrene som fikk sin III grad i oktober. Håper dere vil bli ofte å se på møtene framover.
Godt trøkk fra «Blandakoret»
– Det blir et helt annet nivå og en helt annen opplevelse å delta på et annengradsmøte når logerommet fylles med god korsang. Jeg var ikke alene om å føle det slik. Også mange av de øvrige brødrene ga uttrykk for at god sang er en berikelse som bidrar til å styrke den rituelle gjennomføringen og stemningen. Når Orions kor nå er kraftig redusert på grunn av at mange sangere er borte på grunn av helseutfordringer eller ved at de er gått bort, er det gledelig at sangere fra Arendalbrødrenes kor «Den galende Hane» stiller opp og synger sammen med de få som er igjen hos oss, sa fungerende Ordførende Mester Gunnar Erklev etter møtet i II grad i Orion 1. november.
På
møtet besto «blandakoret» av seks brødre fra Fraternitas og fem fra Orion. «Den galende Hane» har for tiden 25 brødre med i koret, mens det i Orions kor «Den Lyriske Paltorsk» kun er sju aktive korister. Det er derfor svært ønskelig at nye brødre blir
med og får opp medlemstallet igjen. Dersom noen som leser dette skulle ønske å bli med kan det ordnes ved en telefon til korets leder John Christian Bjorkjendal på nummer 950 03 096.
Glade sangere på Orions II-gradsmøte 1. november. Fra venstre foran: Gudmund Heide Larsen (Orion), deretter fra Fraternitas: Nils Bård Andersen, Jon Brekke, Carl Andreas Carlsen, Jon Egil Fjone og korleder Jan Erik Spigseth. Bak fra venstre Harald Stenberg Tønnessen (Orion) og Erling Seterlien (Fraternitas). Tre til fra Orion deltok, men ble ikke med på bildet: Alexander Glüch, Claudio Michel og Jan Torkelsen.
Høytidsmøte i Broderforeningen
SørlandetKapitel Broderforening inviterte til Høytidsmøte i VII grad den 13. oktober og gallakledte brødre strømmet til logen i Kristiansand. Det var godt over 40 tilstede.
Broderforeninger er selvstendige enheter i distriktet og er direkte underlagt Landslogens Provins. Ordenens Stormester og Provincialmesteren var representert ved Tidligere Deputert Provincialmester Høyst Opplyste Broder Bjørn Frang, Ridder og Kommandør med Det Røde Kors. I sin tale hilste Broder Bjørn Frang og sa at dagen har vært en nytelse i Frimureri – både det rituelle og det forfattede og han takket for møtet!
Foredragsholder var tidligere Stormesterens Prokurator og Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge Erling Olav Lyngtveit. Han holdt et foredrag om utvalgte idehistoriske refleksjon om VII grad og om læren vår orden og høygrader er tuftet på, og særlig om den eldste høygraden i frimureriet: Royal Arch.
Det vi i dag kaller frimureri har utviklet seg gjennom hundrevis av år og har hentet stoff og inspirasjon fra tanker opp svært gjennom mange år sa broder Erling Olav. Han trakk opp historien for høygradene gjennom en svært lang tid. Et interessant og krevende foredrag.
Pga Corona-nedstegning har Broderforeningen bare hatt
Foredragsholder
Lyngtveit.
1 møte på 23 måneder, sier Knut-Ole Flatner, så vi synes det er fantastisk å begynne igjen, og med så dyktige og kompetente frimurerbrødre som gjester.
På grunn av utsettelsene vil valg i Broderforeningen foregå i 2023. Valget vil foregå i logemøte i VI grad.
Om reiser i Grimstad
StJohannes Frimurergruppe i Grimstad har i mange år invitert til interessante og attraktive møter. Slik også i november i år. Broder Grunde Hannemyr fra Fraternitas var invitert til å fortelle om reiser i frimureriet, både de som er gjennomført og de som foreløpig ikke er det. Og han høstet velfortjent anerkjennelse for beretningene og forklaringene.
Frimurergruppen har opp gjennom årene vekslet mellom å invitere foredragsholdere fra andre steder, gjerne høygradsbrødre med spesiell kjennskap til sider av frimureriet, eller kåsører fra nærområdet som tar en utfordring og deler erfaringer og kunnskaper. I alle tilfellene opplever vi en innsikt, inderlighet og interesse fra foredragsholderne som smitter over på tilhørerne. Møteformen, med mer tid til foredraget, refleksjoner, diskusjoner og fordypning gjør at mange brødre ser frem til samlingene i Grimstad Frimurergruppe.
Og her er det system og rutine på møtene, med et kort, men høytidelig rituale. Foredraget til broder Hannemyr avfødte flere spørsmål og synspunkter. Diskusjonene gikk og lot seg ikke stoppe helt av en meget
smakfull servering fra kjøkkenet hos Scandic Hotell i Grimstad. Denne gangen, siden det var julemøte, en meny med indrefilet av okse med tilbehør, etterfulgt av dessert, med mandel.
Kantor i Fraternitas, Jan Erik Spigseth, bidro med beroligende og vakker pianomusikk og fikk oss med i allsanger. Dette var siste møte for Ivar M. Vatne som leder i Grimstad Frimurergruppe, og han ble behørig takket av. Han kan se tilbake på 6 meget vellykkede år som leder idet han overlater hammeren til Lasse Dahl Nilssen.
I invitasjonen til møtet opplyser gruppen om maks antall deltager på 40, og dit nådde man praktisk talt også denne gangen.
Vi takker for en meget hyggelig aften med et spennende foredrag og fin musikk og ser frem til nytt møte i Frimurergruppen den 29. mars 2023.
Svein JordahlBli med på en lystig vårtur til sprudlende Aalborg
En rekke brødre og ektefeller har i årenes løp deltatt på turer til Jyllands mest livlige by Aalborg. Nå har broder Hans Hjemdal og kona Brita, på vegne av St. Andreaslogen Agder, igjen forhandlet seg frem til et helgeopplegg til fordelaktig rabatterte kostnader. Siste helg i april, fra morgenen fredag 28. april til ettermiddagen søndag 30. april inviteres brødre fra hele Agder, og St. Andreaslogen Utstein i Stavanger, med ektefeller, til en vennskapelig og artig weekend i Danmarks fjerde største by. Den er også en av Danmarks eldste byer, trolig bebodd fra 600-tallet.
Deter lagt opp til avreise fra Kristiansand med Color Lines Superspeed fredag 28.april klokken 08.00, med en rikholdig frokostbuffet. Hjemreise blir på søndagen, 30. april med avreise fra Hirtshals klokken 12.15. Under seilasen kan det nytes en overdådig
lunsj buffet. Privatbiler blir gratis med ferjen. I Aalborg blir det, tradisjonen tro, to overnattinger med frokost på Helnan Phønix Hotel. På lørdagen er det anledning for de som ønsker det å bli opptatt i Christian den Fjerdes Laug (Nøglebroderordenen) i den spektakulære Duus Vinkjælder. Turen er et rent sosialt arrangement uten logemøter og mer detaljering av aktiviteter blir klare utover vinteren.
Pris per deltaker for reise og hotell blir 2.300 kroner. Det er booket plass til 110 deltakere. Dermed er det de som melder seg på tidlig som har størst sjanse til å bli med. Mer informasjon kan fås ved å kontakte Hans Hjemdal på telefon 913 80 248.
Det vil bli anledning til opptakelse i Christian den Fjerdes Laug.
Bindende påmelding sendes til: Odd Kjell Abrahamsen på mail: ok.abraham@online.no. Den anses som endelig registret når betaling er foretatt. Innbetaling merket Aalborgtur foretas til konto: 3000 07 06627.
Det Svenske System
– en kort historikk
God brødre. Mange av dere er nok vel bevandret i frimureriets historie og ordenens grunnlag. Allikevel våger jeg meg her på en meget kort oppsummering, for dere som ikke har fått med dere alt, eller som meg, ikke lenger har et minne som er til å stole på:
Den første
Den første frimurer i Skandinavia var den svenske greven Axel Wrede-Sparre som ble innviet i Paris i 1731. Det var mest sannsynlig han som brakte frimureriet til Skandinavia og grunnla den første logen i Stockholm i 1735. Logen fikk navnet Den Nordiska Förste. Sommeren 1749 ble Norges første Johan-
nesloge, St. Olai Loge stiftet. De som deltok var allerede blitt opptatt utenlands. St. Olai Loge har sener fått navnet St Olaus til Den hvite Leopard.
Hertug Karl
Svenske Hertug Karl fattet stor interesse for frimureriet. Hertugen ble Kong Carl XIII etter å ha besteget den svenske tronen i 1809. Det har, både i Danmark og Sverige, vært tradisjon for at Kongen er frimureriets Stormester. Det var under Kong Karl at Det Svenske System fikk sin røde tråd fra første til siste grad og dermed tilbyr sine medlemmer et komplett system. Dette er unikt i frimurerisk sammenheng, da de andre frimurerorganisasjonene er mer fragmenterte.
Fra Danmark til Sverige I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. Danskekongen var Stormester i Norge, men spørsmålet om de norske frimurere nå skulle underlegges den Svenske Kongen som Stormester kom opp. Frimureraktiviteten i Norge omkring 1814 var meget laber og ingen møter er registrert i protokollen. Det var kun 1 loge i Norge: St. Olaus til Den Hvite Leopard med sine 150 medlemmer Svenskekongen Carl XIII, som hadde vært en meget ivrig frimurer døde i 1818. Carl Johan ble ny konge og det ble klart at han,
som svensk Konge, skulle være stormester for Sverige og Norge. Den handling som definitivt innlemmet de norske brødrene i det svenske system var den såkalte Hyldningsakten den 13.oktober 1818 kl 17, der de norske brødrene med munn og hånd aksepterte Kong Carl Johan som sin rettmessige Stormester.
Norsk Stormester
Årene gikk med Svenske Stormestere i Norge. Kong Oskar II var Konge av Sverige og Norge fra 1872 til 1905 og Stormester også for norske frimurere. Han ledet selv flere møter i norske loger. I hans tid ble den Norske Store Landsloge opprettet (1891) og Stamhuset i Oslo ble bygd (1894). I juni 1905 ble unionen mellom Sverige og Norge avviklet. Oscar var ikke lenger Norges konge og ikke lenger Stormester for norske frimurere. En ny norsk Stormester ble valgt: Johan Gottfried Conradi.
Det svenske system
Det Svenske System er revidert flere ganger i løpet av de 200 årene det har vært i bruk. Swedish Rite, er den vedtatte betegnelse på den ordning Den Norske Frimurerorden arbeider etter. Frimureri etter Det Svenske system brukes i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island samt med en viss variasjon i Tyskland.
Det Svenske Systemet skiller seg fra mange andre internasjonale frimurerordener ved at:
• det hviler på kristen grunn
• det er et integrert høygradssystem. Det vil si at de høyere gradene ligger i samme or-
ganisasjon som de tre første gradene (slik er det ikke i de fleste andre frimurersystemene)
• man må ha fått den høyeste graden i hvert skifte før man kan gå videre
Internationalt er det mange ulike versjoner av frimureri der man ikke stiller krav om kristen tro eller bekjennelse. Der stilles det ofte krav om tro på et Høyere Vesen. Det betyr for eksempel at jøder og muslimer der kan være medlemmer av frimurerorganisasjoner. Men altså ikke hos oss.
Et uvanlig vanlig logemøte
på hos deg og uventet står i dø-
-
Omtrent
slik tror jeg brødrene i Sørlandet Stewardsloge følte det da Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen plutselig stod på gulvet i et VII gradsmøte i november. Ordførende Mester Hans Henrik Bakke
mener
hadde fått en telefon ettermiddagen før om at Stormesteren kom på besøk. På imponerende måte hadde den forholdsvis ferske Ordførende Mester Bakke sørget for de små, nødvendigste endringer og formaliteter slik at stormester-besøket ble en suksess.
- «Jeg ønsket å komme mest mulig uanmeldt,» sa Ordenens Stormester, «og ville gjerne være med på et ordinært logemøte, treffe brødre som til vanlig kommer på møte og som i all hovedsak danner logen. Og vi har opplevd et flott møte i aften. En rolig og meget god gjennomføring,» skrøt Stormesteren under taffelet.
I tillegg til dette ønsket Ragnar Tollefsen selv å se fremdriften hos Sørlandet Stewardsloge som arbeider for å bli Stewardsloge av 1. Orden. Med sine detalj-kunnskaper hadde han registrert hva som allerede var på
plass i lokalene og var trygg på at fremdriften var under kontroll. Han hadde selv et ønske for innvielse av loge-utvidelsen: « -30. september 2023 er det på dagen 24 år siden jeg var fadder for Stewardslogen på Sørlandet og jeg håper innvielsen blir da. Og jeg håper logens første Ordførende Mester Christen Toft er tilstede. Det ser jeg frem til!»
-«Jeg vil gjerne følge logen tett gjennom forberedelsen til å bli Loge av 1. Orden og kommer tilbake,» sa Stormesteren. «Men da er det ikke sikkert jeg ringer før jeg kommer,» avsluttet han med glimt i øyet.
VII gradsmøtet gikk meget bra og det dyktige embedsverket loset den nye stewardsbroderen, Jacob Stebekk, til en god avslutning. Taleren, Lars Langmyr inspirerte med sine ord.
Kjøkkenet, serveringspersonalet og de tjenende brødre gjorde, som sedvanlig, en solid jobb. Et varmt, hyggelig og meningsfylt logemøte vi vil huske.
Svein Jordahl
Sørlandet Kapitel Broderforening
Sørlandet Kapitel Broderforening ble innviet 14. oktober 1993 og har 5 møter i året: 3 i vårsemesteret og 2 om høsten. Møtene holdes i Kristiansand, Flekkefjord eller i Arendal og det er møter i VII, VIII, IX og X grad. Det er ikke gradspassering i en broderforening, men det er et enkelt rituale, et foredrag og en servering. Vi har engasjerte foredragsholdere som har mye frimurerkunnskap og de kommer gjerne fra andre deler av landet, sier Ordførende Broder Knut Flatner. Broderforeningens
styrke er at her kan man settes seg godt inn i graden og symbolene. Etter foredragene er det gjerne en spørsmålsrunde.
Broderforeningen har utgifter til driften, og er avhengig av en frivillig kontingent fra brødrene på Agder. De ber derfor om en frivillig kontingent fra brødre som har VII - X grad på 300 kroner. Til Sørlandet Kapitel Broderforenings konto nr. 2801 58 98242 eller Vipps nr 771535.
Svein JordahlSkal du CE-merke? Vi hjelper deg i mål!
Gode brødre!
Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser. Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem. Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken. Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon �� Hjertelig velkommen !
Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no
Lisbeth Nylund: 913 42 125 – Jan Brekke: 916 38 941 www.hjemmeoptikk.no
Julesalme med omstridt vers
Jakob Sande var født i 1906 og døde i 1967. Han var fra Sunnfjord, men bodde mange år i Fredrikstad og Oslo der har arbeidet som lektor. I 1963 sluttet han som lærer og begynte som forfatter på heltid. Mange av diktene hans må sies å være grotesk humor, men også vare, fine dikt finner vi hos ham.
Diktet Det lyser i stille grender kom i 1931 og er, etter min mening, blitt til en av våre fineste julesanger. Etter sigende satte ikke Sande selv diktet spesielt høyt. Da diktet skulle trykkes i sangbøker strøk Sande det siste verset, det femte. Han mente det ikke var litterært god nok. Sangen ble etter
dette ofte trykket med fire vers. Først i 1998 tok Gyldendal verset med i den nye utgaven. Etterkommerne, familien Sande, mente at det siste verset ikke skulle med, ettersom Jacob Sande selv hadde strøket det.
Melodien til denne vakre julesangen er skrevet av bergenseren Lars Søraas d.y. Han var en dyktig komponist og korleder. Under krigen utga han hefter med norske sanger for å styrke nasjonalfølelsen og motstandsviljen, bl.a Kongesangen. Han ble, naturlig nok, arrestert og satt på Grini.
Svein JordahlDet lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.
Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall.
Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng, men englane song der ute på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny.
Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, um barnet, Guds son og sonar som myrkret for evigt batt
Vi hilser vinteren velkommen??
Forfatteren
ERIKS MUNTRE HJØRNE
Jens Bjørneboe skrev i et essay i Dagbladet i 1963: «En av de umistelige fordeler man omsider har oppnådd ved å bli voksen, er at man slipper å gå på ski.» Jens Bjørneboe var en meget klok mann.
Tankene går tilbake til egen barndom. Som åtte- niåring tilbragte man vintrene på Vingrom ved Lillehammer. Som elev på den lokale folkeskole var det forventet at man deltok på det årlige skoleskirenn. I hopp.
Uten den helt store begeistring satte man utfor bakken. En hoppbakke som for en niåring virket meget stor. I svevet falt høyre ski av. Øyre skoles skirenn 1951 innbragte en fjerdeplass og en pen liten sølvskje.
Skikarrieren ble avsluttet mens man var på topp. Det var aldri senere noe ønske om å bli noen skiutøver som satte spor etter seg. Bortsett fra en gang. Det var da det ble publisert et bilde av Hallgeir Brenden med Sophia Loren på fanget.
Utover det, så har man stort sett vært tilhenger av Foreningen Til Skisportens Avskaffelse.
Den lite nøytrale observatør har ellers vært min hovedrolle. Årstidene har kommet og gått, og man har registrert at vinteren gjerne har medført at kolleger, venner og naboer stiller oppmed krykker og gipset bein. Det er ikke med glede man hører om fall med derpå følgende smerte og ubehag. Skjønt en viss behersket fryd har nok funnet sted. Hva pokker har folk ute i en snødekket natur å gjøre?
Men nå har jo den klimatiske utvikling etter hvert gjort den mørke årstid litt mer akseptabel, mer av årets nedbør kommer som regn. All min bilkjøring opp gjennom årene har ikke vært forgjeves. Så kan de som ønsker det, kjøre på rulleski eller finne seg et sted hvor man har produsert kunstig snø.
Og husk, den kunstige snø kan frembringe like smertefulle beinbrudd som den naturlige. Nei, vinteren tilbringes best innendørs med en god bok.
Og det bringer oss tilbake til forfatteren Jens Bjørneboe. Hans roman «Uten en tråd» er vel så underholdende som en skitur.
Erik LølandStappfullt hus da Orion markerte mexicansk Día de Muertos
Orion har, etter en lang «pandemipause», igjen startet opp med veldighetsarrangementer. Målet er å ha disponibelt 125 000 kroner som skal doneres til et veldedig formål i forbindelse med logens 125-årsjubileum i november 2024. Fredag 4. november, like før påfølgende søndags allehelgensdag, samlet vel 120 deltakere seg til den mexicanske varianten Día de Muertos. Dette er en feiring av de dødes dag, som i Mexico har sin opprinnelse for uminnelige tider siden. Flere brødre, deres familier og gjester fra syd- og mellom Amerika bidro til en fargerik, velsmakende og hyggelig opplevelse.
Arrangørene
hadde lagt ned et betydelig arbeide for å skape en så autentisk mexicansk stemning som mulig. Både i oppgangen til og inne i festlokalene var det dekorert med fargerike utsmykninger og et eget
alter til ære for henfarne. Det ble servert smaksrike, velduftende og eksotiske retter som langt overgikk hva nordmenn vanligvis inntar på «taco-fredager», og en sydamerikansk trubadur skapte sydlands, eksotisk
stemning med ballader og ildfulle flamenco-rytmer på gitaren.
Andreas Krossen Jørgensen, som har hatt den sentrale rollen for veldedighetsarrangementene, var svært
tilfreds med kvelden. -Det er utrolig hyggelig at så mange deltar og medvirker til en så flott kveld. Ekstra hyggelig er det å registrere at det denne gangen var et stort antall med på arrangementet som ikke har noen direkte tilknytning til logen. Jeg ser det som veldig flott at de får oppleve vår organisasjon på en slik positiv måte. Det er gledelig at også brødre og deres familiemedlemmer og venner, fra både øst og vest i Agder har tatt turen hit. Med så mange deltakere bidrar arrangementet til at vi er kommet et stykke videre om målet vi har satt vi skal disponere til utdeling i 2024. jt
Fykende ferd i Fiducia
Fiducia i Arendal inviterte til nytt møte en lørdag i begynnelsen av oktober. En vellykket samling ble det, med servering av svinestek, gratis utlodding, prat, hyggelig samvær og ikke minst et meget spennende foredrag av eventyrer og seiler Harald Solfjeld.
Harald Solfjeld, vokst opp i Tvedestrand, realiserte sin drøm om å seile jorda rundt. Etter lange forberedelser kastet han loss 12. juni 2010, 2 dager før han fylte 60 år. Hans eventyrlige og dramatiske jordomseiling varte i sju og et halvt år før reisen endte med et dramatisk forlis i Stillehavet. I Fiducia fortalte Solfjeld historien om hvordan
guttedrømmen ble realisert gjennom en reise med vinden, over en distanse som tilsvarer to runder rundt ekvator. Om bord i sin 39 fots seilbåt navigerte han mellom isflakene langs kysten av Grønland i nord og Patagonia i sør. Han seilte mellom palmeøyer i Karibien og i Stillehavet, på kanaler, innsjøer og elver tvers gjennom det Nordamerikanske kontinentet.
Turen var ikke uten spennende episoder: en kveld la han seg til å sove på dekk på grunn av varmen. Da han våknet om morgenen lå det en slange på dekk. Han fikk heldigvis drept den og kastet den over bord før den rakk å bite han. Da han sjekket på nettet så han at det
var en svært giftig slange, men heldigvis gikk det altså bra.
Underveis besøkte han 32 land og 16 stater i USA. Hensikten med turen var å møte folk og oppleve andre kulturer. Harald Solfjeld fortalte levende om steder og mennesker han har sett og møtt. Foredraget var ledsaget av mange lysbilder. Den dramatiske redningen etter forliset i Stillehavet var blir tatt opp på video av mannskapet på container-skipet som reddet ham, og ble vist. Et fantastisk foredrag med både vakre bilder og dramatiske scener på video.
Harald Solfjeld har detaljert fortalt sin historie i boken «Leve en drøm. Reise med vind» han ga ut etter noen år. Og han har fortalt sin historie i TV-showet med Anne Lindmo.
De dyktige brødre og ledsagere i ledelsen av Fiducia Arendal hadde igjen truffet blink med arrangementet.
Tvedestrand Frimurergruppe
Etter
bortimot ett års pause pga Corona og oppussing av lokalet inviterte Frimurergruppen i Tvedestrand til møte igjen onsdag den 26. oktober. Møtet ble denne gangen ledet av Odd Arild Morterud på en utmerket måte. Tidligere Deputert Mester i Fraternitas, Arne Eivindson, hold et foredrag om brødrenes forberedelse til logemøte, men tok også for seg mange sentrale punkter. En interessant vinkling og påminning om viktige elementer i et førstegradsmøte. Ikke alt er like enkelt å forstå eller få med seg, så det dreier seg om konsentrasjon, mente Arne Eivindson. Vi må være konsentrert for å få med oss og få utbytte av det som sies i et frimurermøte, avsluttet han.
Frimurergruppenes oppgave er å samle brødre til
frimurerisk instruksjon og broderlig samvær. Gruppemøtene gir anledning til fordypning i et omfang som ordinære logemøter av praktiske grunner sjelden gir mulighet til. Frimurergruppen i Tvedestrand er flink til å satse på og gi mulighet til lokale foredragsholdere. Vi har mange ressurser i Fraternitas. Det er all grunn til å finne og synliggjøre ressurspersonene og benytte dem. Det gir gjerne stort utbytte både for møtedeltagerne og for den som holder foredrag å skulle formidle frimureriske kunnskaper.
En fin servering med smørbrød, kaffe og kake og et meget hyggelig og givende møte i Tvedestrand.
For alle stemmer
Koristene i sangkoret
«Den Galende Hane» hadde sett seg lei på løse, flagrende sangark og ønsket å gjøre noe med det. Broder Ivar Vatne var den som tok tak i utfordringen.
Det har resultert i en ny sangbok utgitt i anledning sangkorets 100-års-jubileum
Sanger-brødrene Ivar Vatne, Jan Erik Spigseth, Osmund Fiskaa og Inge Ellingsen har stått bak tiltaket. Det er ikke noe rituelt ved sangbo-
ken, men inneholder sanger som gjerne har blitt brukt i loge-sammenheng. Noen er nasjonale sanger og allsanger vi kjenner godt fra mange sammenkomster, mens andre er hentet fra eller skrevet til spesielle anledninger, sier Ivar Vatne. Osmund Fiskaa er forfatter til flere. Sangboken er trykket i 200 eksemplarer, den selges eller gis ikke bort og er ikke ment å tas med ut av logens lokaler – rettigheter og copyrights er bakgrunnen for det. Det er også laget egne note-ark til sangboken, disse
er samlet i et eget hefte og disponeres av logens organister. Vi tenker oss at ved hyggelige sammenkomster i logesammenheng og ikke minst i Fiducia vil boken være nyttig sier prosjektgruppen.
X grad i Sandefjord
Islutten av september var det X grads møte i Sandefjord. 5 brødre fra Fraternitas og 1 fra Flikke fikk sin nye grad: John Håkon Andreassen, Øivind Olsen, Arne Haglund, Grunde Hannemyr, Jan Syvertsen, Stein Vilhelm Duus og Finn Nesvold (Flikke).
På bildet er nye X gradbrødre sammen med bl.a fungerende Ordførende Mester Kai Dysthe og Ordførende Mester Egil Kongsbakk i Sandefjord Stewardsloge.
Vi gratulerer!
Fra Fraternitas og Flikke fra venstre: Øivind Olsen (nr 3), Arne Haglund (nr 4), Grunde Hannemyr, (nr 5),
Håkon Andreassen (nr 8), Stein Duus (nr 9), Jan Syvertsen (nr 10), Finn Nesvold (nr 11).
Ny VIII grads-broder
Poul Lassen fra Fraternitas fikk sin VIII grad i Sandefjord den 8. november. Det ble en spennende og utfordrende opplevelse i min frimureriske vandring, sier Poul. Han ble fulgt av sine faddere Alf Joacim Altenborg og Leif Arild Rønning. Poul er Annen Bevoktende Broder i logen.
Poul Lassen flankert av sine faddere Alf Joacim Altenborg og Leif Arild Rønning
Nyttig trafikk-kurs for tilårskomne brødre
Hele 14 tilårskomne brødre fikk etter fredagslunsjen i Orion 18. november mulighet til å få oppdatert sine bilfører-kunn-
skaper. Det var to brødre, den erfarne førerskoleeieren Troy Egil Flottorp og politipensjonist Odd Kjell Abrahamsen som instruerte og svarte på mange intrikate spørsmål. Det var stort engasjement og mange nyttige kunnskaper som deltakerne fikk med seg. Arrangementet var så positivt at det ble lovet en gjentakelse for de som gikk glipp av det. En artighet som ble avdekket var at det er ulik praksis i rundkjøringer i Kristiansand og Arendal, spesielt når det gjelder innersvinger og yttersvinger.
Mange Orion-brødre minnet på allehelgensdag
På grunn av pandemien har det ikke vært avholdt minneloge i Orion de seneste årene. På allehelgensdag søndag 6. november ble hele 46 brødre som «har lagt ned sitt jordiske verktøy» minnet gjennom et logemøte i I. grad med et helt spesielt ritual. Det var logens
Deputerte Mester Gunnar Erklev som ledet møtet.
Det ble et høytidelig og verdig møte der man hadde ro til å sende noen tanker om brødre man kjente godt, eller mindre godt
Veteranen: Arild Vesterhus
Deter sent på høsten og jeg treffer Orionbroder Arild Vesterhus over en kopp kaffe, en tid før et logemøte begynner: – Hummerteinene, Arild ? – Jeg har avsluttet for i år, sier han. Det ble forresten et brukbart hummerfiske, jeg er fornøyd.
Erfaring har lært meg å tolke dette til at det ble hummer over det normale og forventede, det er ikke ofte hummerfiskere snakker om å være fornøyd.
Arild bor flott til i Høvåg, ved vannet. Dette var opprinnelig en gård som har vært i familiens eie, antagelig siden 1500-tallet forteller han. I tidligere tider levde man av gården, men nå er det selvfølgelig ikke slik. I de senere år har man drevet med litt høns her. – Og vi hadde 3 griser en stund, men nå er det slutt. Men fiske er det slett ikke slutt med. Det blir en del makrell-fiske sier han, og jeg har hummerteiner ute i sesongen, selvfølgelig. Skogsarbeid bedriver han også gjerne og trives meget godt med vedhogst, fortrinnsvis i egen skog.
Aktiv logebror
Arild er en meget ivrig og trofast frimurer på Sørlan-
det. Han går ofte i logemøter, sees gjerne i alle loger og har kjente overalt. – I år har jeg ikke vært i III grad ennå, men de øvrige gradene har jeg besøkt. Noen flere ganger, selvfølgelig. I tillegg har han reist til høytidsloge i Ålborg sammen med et par Orion-brødre. – Dit blir vi årlig invitert og jeg reiser gjerne til de gode, danske venner sier han.
– Jeg må innrømme, sier Arild, at den viktigste motivasjonen for meg nå, når det gjelder et stort engasjement i frimureriet, er det sosiale. Jeg trives utrolig godt med å treffe brødre, både gamle venner og å stifte bekjentskap med nye. Gode taler setter jeg også stor pris på, de kan være både inspirerende og lærerike. Mange ganger også med morsomme poeng.
Arild ble opp tatt i Orion i 1976. – Jeg jobbet i maling-bransjen for store, nasjonale selskaper. Og jeg reiste mye. En periode var jeg mye i Oslo, var faktisk ukependler. Da besøkte jeg ofte loger i Stamhuset og spesielt Loge Søylene. Her ble jeg godt kjent og fikk mange gode venner. I Skien var jeg også en flittig gjest, og likte jeg meg riktig godt. Det var jo ikke lange visken fra Oslo til Skien, der jeg faktisk var så ofte at jeg ble med i «Kjøkkenhjelpen». Hyggelige opplevelse å tenke tilbake på, og mange gode venner. I Larvik hadde de møte på mandager og unge Vesterhus prøvde å
få med seg så mange møter som mulig også der.
Nervøs i Uddevalla
Jobb-reiser førte ham til utlandet, bla til Sverige. – Jeg husker jeg var på mitt første møte i Uddevalla, et II-gradmøte, forteller han. Selv hadde jeg III grad. Selv om man som III-grads-broder har vært med en stund i frimureriet og har deltatt på en del møter, er man fortsatt fersk i forhold til mange andre, og ganske usikker når man kommer alene på logemøte i utlandet. I Uddevalla skjønte jeg etter hvert det var en skikk at en besøkende i begynnelsen av møtet ble ønsket velkommen og det ble forventet man holdt en liten tale. Jeg ble faktisk litt nervøs der. Men heldigvis viste det seg at jeg ikke var alene gjest. De to andre var høygradsbrødre og den ene hadde vært Provincialmester i Gøteborg-regionen. Det var naturlig at en av dem talte og takket på vegne av oss alle tre. Det falt noen kilo av skuldrene mine den kvelden.
Forsinket i Borås
I Borås ville han gjerne være med på møte og hadde ringt på forhånd og meldt sin ankomst. Men han kom senere fra hotellet enn beregnet og drosjesjåføren var ikke helt sikker på veien til logen, så Arild ble en god del forsinket. Men der ventet Ordførende Mester med å begynne møtet til nordmannen var på plass. – En meget hyggelig gest, sier
Arvid. Jeg må innrømme jeg var glad da jeg endelig hadde funnet plassen min i logesalen. Jeg glemmer det aldri. Og det ble et interessant og hyggelig møte der.
Ordførende Mester
I frimurerlogen gikk han gradene i embedsverket. Og han var 8 år i tjeneste som Innførende Broder i Andreaslogen. I Johanneslogen Orion kom han inn i CM-korpset. Han ble både Delegert og Deputert Mester i logen. Fra 2005 til 2011 var han Ordførende Mester i Orion. Det var en fin tid. Men vi hadde nok de samme utfordringene den gang som jeg antar alle loger mer eller mindre må tenke på i dag, sier Arild: rekruttering, deltagelse på møtene og logens økonomi. I min tid som leder ble et hus beliggende inntil loge-huset til salgs og vi var 12 brødre som kjøpte det eller garanterte for kjøpet. Huset ble pusset opp og solgt med en fortjeneste og på den måten kunne logen tilføres endel midler. Og det lettet selvfølgelig. Andre brødre enn meg var dyktige til å administrere dette.
Det blåses i fløyten, praten vår er over, jeg takker for samtalen og vi går inn til møtet. Jeg kan selv vanskelig tenke meg en bedre og hyggeligere samtalepartner i logen enn Arild Vesterhus: kunnskapsrik, blid, lyttende og interessert i den han snakker med.
Svein JordahlTotaliter Aliter
Allereligioner er på jakt etter «SANNHETEN»
og alle tilhengere av en religion mener at deres «SANNHET» er den eneste riktige. I virkeligheten tar kanskje alle feil.
Våre meninger er nok et resultat av hvor vi vokste opp, hvem vi møtte og ble påvirket av.
Dette avhenger jo også av hvilket tidsrom vi levde i – og vel også av vår personlighet.
Men den ble jo igjen formet av tid, sted og gener. Da bør vi kanskje oftere vise toleranse mot de som tenker annerledes, siden det som vi tror avhenger av rene tilfeldigheter.
For eksempel har alle som tror på en fortsettelse etter døden ulike forestillinger om hva vi kommer til å oppleve. Også alle teologiske personligheter har ulike oppfatninger av hva det er som venter oss på «den andre siden».
Når alt kommer til alt – er vi vel alle «privatpraktiserende teologer».
Jeg kjenner en gammel legende som jeg håper kan kaste lys over spørsmålet om hva det er som venter oss i det hinsidige:
I et kloster i Midtøsten var munkene kjent for sine kunnskaper, sin fromhet og sin menneskelighet. Dette gjaldt ikke minst klosterets gamle prior.
Brødrene talte ofte sammen om livets og dødens mysterier. Noe de ofte drøftet var: hvor kommer vi fra og hva er Guds hensikt med menneskelivet? Hvor går vi hen etter døden og hvordan er det «på den andre siden».
Så ble prioren syk og døde. Da han lå på dødsleiet ba munkene ham om å love å vise seg for dem etter døden og fortelle dem hva han hadde opplevd «der oppe». Noe senere var munkene
samlet i klosterets kapell. Kjertene brant, det var gregoriansk munkesang i kapellet og duften av røkelse steg opp med munkenes bønner.
Da med ett sto prioren foran dem ved alteret, hilste dem med et «pax vobiscum» (fred være med eder). Brødrene ropte da i kor: «Qualiter?» (Hvordan var det?) «Totaliter aliter», (helt annerledes) svarte han - og ble borte for deres øyne
Per A. Haakstad FraternitasProsjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring
BESØK
• Tyverialarmanlegg
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• TV-overvåking
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
E-post: post@eea.no www.eea.no
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Reising, læring og endring
Det snakkes ofte om at frimureriet er en dannelsesreise. En reise som begynner i I grad og varer livet ut. Også etter man har fått sin X grad, der de fleste ender, går dannelsesreisen.
Det betyr at vi, med frimureriets hjelp, hele tiden bør utvikle og endre oss til det bedre. En
dannelsesreise er ikke det samme som reise med toget, der du sitter i en behagelig stol og ser gjennom togvinduet hvordan omgivelsene forandrer seg.
Det er en reise der du selv er aktiv og må forandre deg.
Svein JordahlMulta paucis
Spalten
Multa paucis (si det med få ord) hadde sin opprinnelse i det at også frimurerordenen som ifølge våre lovers første paragraf «har sitt utspring i et gilde og samfunn som er innstiftet i gammel tid», har fått mye av den tids tankegods formidlet til vår tid via latinen, Europas første omfattende fellesspråk. Så vel religiøse
ritualer som menneskers livserfaring har kommet til uttrykk og nådd frem til nye generasjoner via det uttrykksfulle latinske språket som ennå er høyst levende under overflaten, på så vel en rekke nasjonale språk som det verdensomspennende engelske. Her er et knippe med røtter langt tilbake i historien:
Quam bene vivas refert, non quam du - Hvor godt du lever, er viktig – ikke hvor lenge
Qui dedit benefìcium tàceat; narret qui accèpit - Den som har gjort noen en tjeneste, bør tie stille; den som har mottatt den, bør fortelle
Gràtia gràtiam parit - Vennlighet fremkaller vennlighet
Variàtio delèctat – Forandring fryder
Dona nobis pacem! – Gi oss fred!
Una hirùndo non facit ver – En svale skaper ingen vår (sommer)
Non omne quod nitetaurum est – Det er ikke gull alt som glimrer Mens sana in còrpore sano – En sunn sjel I et sunt legeme Ikke sant, dere?
Ny arbeidsplan
Hverår lages det en ny arbeidsplan for logene i Agder. En oversikt i lommeformat over logene, hvem som er med i styre og stell, hvor de holder til og ikke minst en oversikt over møtene i det kommende året. Slik også i år.
Det er et omfattende arbeid på forhånd, før hele greia kan sendes til trykkeriet. Det er snakk om 3 Johannesloger, 1 Andreasloge og en Stewardsloge som skal ha plass. Broderforening og frimurergrupper skal også vise sin virksomhet. Utover høsten sys dette sammen og en loge får oppgaven med å være sekretariat og føre alt i pennen. I noen år nå har det vært Fraternitas som har hatt sekretærjobben, med logens sekretær Arild Trydal som den som har oppsummert og notert ned. Og nå er arbeidsplanen for 2023 klar, sier Trydal. Den er korrekturlest og trykket og sendes ut sammen med det siste nummer av Frimurerbladet Agder. Vel blåst!
Svein JordahlEndring av møter i Andreaslogen
St. Andreaslogen Agder skal ha visitasjon den 28. mars 2023, i VI grad. På grunn av dette må vi endre på møtene slik de er satt opp i arbeidsplanen. Riktig plan er nå slik:
Siden arbeidsplanen ble trykket for noen uker siden rakk vi ikke å endre på oppsettet. Hjertelig velkommen til møtene!
EgilMeningen?
Tja, si det.
Hva er din og min mening med frimureriet? Hva ønsker jeg det skal være for meg? Av og til kan det være nyttig å tenke over det og bevisstgjøres litt til.
Mens vi er på møte i logen, og kanskje under forberedelsen til å gå på møte, er vi oppmerksomme frimurere og bevisst vårt frimureri. Når vi kommer til møtet er vår adferd, uttrykk, tegn og håndgrep, som det høver seg en frimurer. Mangt av det vi bedriver er moralsk strålende og vår tanke er forbilledlig på mange måter. Vi er virkelig frimurere.
Man legger litt av hverdagen til-side når man er på møtet, mens man fordyper seg i de store livsspørsmål. Man trekker seg egentlig litt tilbake inne i logesalen. Men når møtet er ferdig, jeg hadde nær sagt når lysene er slukket og aktørene har forlatt scenen, og når vi våkner neste dag, og dagen etter og dagen etter?
Da er vi fortsatt frimurere. Ritualene fra dagen før utfører vi ikke lenger. Påkledningen er en annen (det skulle ha tatt seg ut). Og vår oppmerksomhet rettet mot noe nytt. Dagenes krav til oss. Men vi er fortsatt frimurere.
Ritualene, seremoniene og symbolene spiller en stor rolle i frimureriet, men de er ikke alltid like klare og lette å forstå til å begynne med. Men så skal de da heller kanskje ikke
først og fremst forstås med intellektet, men oppleves med hjertet.
Og det er enkelte ting man ikke legger av seg når logemøtet er over, det er noe man sannsynligvis og forhåpentligvis bærer med seg. Det var i hvert fall meningen. Og dette man bærer med seg, tar man med i hverdagen, inn i storsamfunnet, inn i nærsamfunnet. Man bringer det med seg i de mer trivielle handlinger i løpet av en dag. Det var også meningen.
Ja, for hva er egentlig meningen – med frimureriet? Kort sagt er meningen med mitt frimureriet å gjøre meg til et bedre menneske. En bedre utgave av meg selv og jeg må selv tenke over hva som skal til.
Frimureriet skal hjelpe sine medlemmer til å lære seg selv bedre å kjenne. Frimurerordenens formål er menneskets foredling til nestens gavn.
Våre logemøter er kanskje det viktigste middel frimureriet tilbyr for å nå dette målet. For frimureren vil logemøtet være en åndelig ladestasjonen for en fortsatt god frimurerisk tankegang, holdning og adferd. Tankegang, holdninger og adferd man tar med seg ut i dagliglivet.
GOD JUL, frimurer!
Svein JordahlOpptak, forfremmelser og livets gang
Fraternitas
Ole Gunnar Blichner I 01.11.2022
Nils Christian Mathisen I 22.10.2022
Bent Halvard Vale I 27.09.2022
Audun Taraldsen II 29.11.2022
Ole Birger Hesthag II 29.11.2022
Jan van Santen II 29.11.2022
Olav Markus Sjursø III 18.10.2022
Frode Kirkedam III 18.10.2022
Tor Grasdalen Arnesen III 11.10.2022
Mats Kristian Birkeland III 11.10.2022
Henning Oskar Ellingsen III 11.10.2022
Eirik Møllergaard IV/V 20.09.2022
Daniel Tobias Magnusson VI 08.11.2022
Tom Blakstad VI 04.10.2022
Hans Wettergreen VI 04.10.2022
Karl Alfred Wikander VI 04.10.2022
Jacob Stebekk VII 10.11.2022
Inge Ramskjær VII 22.09.2022
Poul Lassen VIII 08.11.2022
Tore Gunnar Nybø VIII 11.10.2022
Eirik Andersen VIII 11.10.2022
John Nitter Gundersen VIII 20.09.2022
John Håkon Andreassen X 27.09.2022
Øivind Olsen X 27.09.2022
Arne Haglund X 27.09.2022
Grunde Hannemyr X 27.09.2022
Jan Syvertsen X 27.09.2022
Stein Vilhelm Duus X 27.09.2022
Orion
Terje Pettersen
II 01.11.2022
Magnus Flæte II 01.11.2022
Carl-Fredrik Lehland II 01.11.2022
Dag Terje Abrahamsen IV/V 22.11.2022 Vigleik Robstad IV/V 22.11.2022
Glenn Vabø VI 04.10.2022
Alexander Løvheim VI 25.10.2022
Gert Paul Scerri VI 25.10.2022
Sigurd Ringvoll VI 25.10.2022
Jens Birger Kristensen VI 08.11.2022
Dag Svendsen VII 22.09.2022
Erik Adler Hellenes VII 22.09.2022
Kay Arne Søgård VII 20.10.2022
Kent Øystein Bredesen VII 20.10.2022
Jan Erik Pedersen VIII 20.09.2022
In memoriam
Jan Haga Død 13.07.2022
Egil Richard Moseid Død 01.09.2022
Finn Angel Thorsen Død 16.09.2022
Knut Sveinar Død 19.07.2022
Marcus Andreas Maria Wooning Død 29.09.2022
Sigurd Ringvoll Død 17.11.2022
Flikke
Finn Kydland VI 30.09.2022
FRATERNITAS
Leder Jan Kristensen 418 09 029
Risør
John T. Axelsen 37 15 06 66
Per C. Giving 92 63 64 20
Tommy Løsset 90 61 16 86
Tvedestrand
Arne Guddal 40 40 67 20
Paul Fraas 48 05 09 51
Vegårshei / Indre bygder
Helge Nilsen 47 34 84 18
Eydehavn/Flostad
Steffen Hagane Hansen 48 28 76 69
Dag Harald Bratland 91 38 14 86
Tromøy
John N. Gundersen 90 74 42 26
Bjørn Ove Jacobsen 97 02 41 24
Nils A. Siverten 97 54 23 98
Arendal
Øyvind Wettergreen 95 07 32 39
Finn G. Markussen 41 69 32 72
Alf M Mjånes 48 23 63 01
KONTAKT & SYKEKOMITÉ
Hisøy/Arendal
Arne Eivindson 37 01 14 21
Per Oddvar Solli 95 80 69 83
Per Tveiten 99 46 74 75
Poul Lassen 91 53 00 75
Grimstad/Lillesand
Jan Hallvard Petersen 95 08 52 55
Arne L. Stabell 90 83 84 84
Kurt Karlsen 97 08 72 00
ORION
Leder
Jan Torkelsen 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com
Anders Tefre 971 68 368
Arild Gundersen 957 22 245
Arild Roy Vesterhus 918 60 314
Bjarne Roland 952 00 044 Gudmund Larsen 908 44 722 Harald S. Tønnesen 916 89 025
Jan Kristian Strømme 404 02 239
Knut Hagen 924 00 456
Leif B. Grinde 476 44 929
Ove Bakkland 906 00 085
Runar Aanensen 911 70 515 Steinar Sørensen 936 22 252 Svein Dåsvatn 404 01 301
FLIKKE
Flekkefjord/Kvinesdal
Anders Golin Glendrange 404 01 234
Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311
Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47 361
Kvinesdal Aslak Kvinen Stene 948 93 898