Havet og horisonten

LøHavet

og horisonten skaper tanker og refleksjoner.

For noen år tilbake ble jeg oppmerksom på en vesentlig forskjell. Det å overleve vs det å leve. Helsen min hadde for en´te gang sagt takk for seg. Jeg ble ufrivillig tvunget til å se kanten av stupet nærme seg. Få rundt meg forsto hva jeg gikk igjennom. Venner og kollegaer «rømte». Etter flere år med sykdom stod jeg ribbet tilbake. Mitt eneste fokus og største ønske var da, å «overleve».

Nå opplever jeg seierens timer. På mange måter en slags overtid. Plutselig har fokuset og ønsket fremover endret seg, til det å «leve». Bygge et nytt liv, eller livsinnhold om du vil. Ingen enkel oppgave. Kroppen har sine klare begrensninger som hodet ikke alltid aksepterer.

Den dragningen og uenigheten vil pågå hver dag. Det må jeg løse. Det er mye tid å fylle for en som tidligere elsket å jobbe mye. Benytt tiden vel, har jeg blitt oppfordret til. Skriving av bøker og akrylmaling på lerret. Vel, det er slik det måtte bli.

Nå sitter jeg nærmere ekvator i et klima som kroppen min liker. Henter inspirasjon ved å prate med mennesker jeg møter. Jeg føler virkelig at jeg «lever». Min ferskeste venn, en lokal fisker. Han sitter ytterst på en molo. Fisker etter blekksprut. Hver dag, hele dagen fortalte han meg «Benytt tiden vel».

I dag tusler jeg ut til ham igjen. Tar med litt lunsj til oss. Vi snakker ikke samme språk, men forstår hverandre allikevel. Vi elsker begge havet og horisonten. Finner ro og glede i å fiske. Han er en hjertevarm person, og vi ler av de samme tingene.

Livet er godt å «leve». Det skje, det skje. Øystein Løvendahl

Behøvling av en læregutt som skal bli svenn i et snekkergilde.