Tidligere Ordførende Mester Eivind Hugo Strømme har nådd sin havn

La ankret falle! Jeg er i havn. I ly for brenningens vover. Jeg kaster meg i min Frelsers favn. Han som har hjulpet meg over. Og kjente elskede stemmer kaller, mens ankret sakte og stille faller i evighetens lyse land.

Detteverset i salmen «Jeg er en seiler på livets hav» var et vakkert uttrykk som passet beskrivende godt da det ble sunget under begravelsen av broder Eivind Hugo Strømme i Voie kirke i Kristiansand 14. mars. Mange familiemedlemmer, venner, bekjente og brødre var møtt frem for å ta et siste farvel og ønske Eivind Hugo en god og trygg reise videre til evighetens lyse land.

Han fikk kompliserte helseutfordringer for et par år siden. I fjor høst forverret disse seg. Mandag 6. mars slo hjertet hans sitt siste slag.

I løpet av sine 71 år var Eivind Hugo frimurer i 44 år. Han ble opptatt som frimurer i Orion 11. desember 1979. I årene etterpå var han aktiv i en rekke ulike embeder i St. Andreaslogen Agder. Han begynte som vikar for sekretær. Deretter hadde han verv som vikar for Innførende Broder, Innførende Broder, vikar for Ceremonimester, Ceremonimester, vikar for Første Bevoktende Broder, Første Bevoktende Broder, Delegert Mester og Deputert Mester. Fra Sørlandet Kapitel Broderforening ble etablert den 14. oktober 1993, frem til han ble installert som Ordførende Mester i St. Andreaslogen Agder 24. april 2012, fungerte han som broderfore- ningens Ceremonimester. I tillegg har han vært Kastelan i Sørlandet Stewardloge. Han var Ordførende Mester frem til 11. september 2018.

Under en minnesamling i logebygget etter begravelsen uttrykte Ordførende Mester Egil Pedersen: «Eivind Hugo var i besittelse av enorm kunnskap og erfaring som han har delt rundhåndet med oss brødre. Hans smittsomme gode humør og evne til å skape hygge og glede rundt seg gjorde han til en drivkraft for det sosiale miljøet. Han var en avholdt, respektert, inspirerende og dyktig leder som bidro til positiv vekst og utvikling i logen. Når Eivind Hugo nå har nådd sitt livs strand, takker jeg på egne og alle logebrødres vegne for tiden vi fikk sammen med han og for de gode minnene vi tar med oss om ham.»

Jan Torkelsen