Hva var et gilde?

I Lovene for Den Norske Frimurerorden heter det i innledningen at Frimurerordenen har sitt utspring i et gilde som er innstiftet i gammel tid og til Guds ære. Men hva er egentlig et gilde? Og når er «gammel tid»?

Gildene var middelalderens organisasjonsform på lokalplan. De var datidens laug eller sosiale, geografiske eller faglige sammenslutninger. Gildet ble brukt både på landsbygda og i byene. Vi finner dem over hele det vestlige Europa fra 800- og 900-tallet. I London alene fantes det nesten 200 gilder.

Gilder ble stiftet for å gi medlemmene sosial og økonomisk sikkerhet, for å fremme en yrkesgruppes sosiale, rettslige og økonomiske interesser. Det snakkes både om håndverker-gilder og om prestegilder.

Gildene hadde oppfatninger om normer og regler og hva som var rett eller galt. Når en nykommer skulle tas opp i et gilde, måtte han avlegge ed på å følge gildets vedtekter, og la seg dømme av gildet ved brudd på vedtektene. Gildene påtok seg således ansvar for opplæring og «oppdragelse» av sine mye medlemmer, både faglig, og i datidens skikk og bruk.

I perioder har kongsmakten begrenset eller helt forbudt etablering av gilder. Allerede i 1681 tok Kong Fredrik IV affære og innførte felles retningslinjer for gilder.

Harde opptak

Opptaksritualene i håndverker-gildene kunne være brutale. I Snekkerlaugene, for eksempel, fortelles det at svenner som skulle tas inn og bli mestere måtte behøvles. Det betyr at svennen ble lagt på et bord og fikk gjennomgå en «behandling» bl.a med et redskap som lignet på en høvel. Over skulderblad og rygg dras høvelen mens det ropes ukvemsord mot svennen, klær rives av og øl helles over kroppen. Det hele avsluttes med en ørefik til den nye svennen. Med brennende rygg og øre ønskes den nye velkommen i lauget og er behøvlet. Etterpå var det bespisning og drikk som gjerne den nyopptatte måtte betale.

I 1800 kom det en kongelig forordning fra Kong Christian VII om at «tidligere tiders raae og vilde Sæder så som Behøvling og Sværten i Ansiktet og deslike, hva Navn de end maatte have, aldeles afskaffes».

Ubehøvlet betyr frekk eller uhøflig. Var man tatt opp i lauget eller gildet er man blitt behøvlet og skal ha lært seg å opptre høvet og dannet. En snekker som ikke vil tas opp i lauget er en bønhase. Da har mesteren ikke sett lærebrev eller merker etter behøvling. Og det foreligger ikke bevis for at snekkeren er autorisert og utlært. Antagelig er han ubehøvlet

Svein Jordahl

Forsidebildet – fast forankring

Frimureriet er en reise gjennom livet frem mot et mål. Symboler gjør reisen innholdsrik og gir oss mulighet til å ane målet og strebe mot det. I denne reisen tilbyr frimureriet fast forankring i noe som er holdbart og som ikke endres med tiden.

Forside-fotograf er denne gangen Bjørn Bjervig. Tidligere OM i Loge Rondane, Gran Canaria. Tatt opp i Fraternitas, sener til St. Michael. Svein Jordahl