Multa paucis

Dagens

tema er kirkelatin, ord som over tid har fått sin plass i norsk språk og alt overveiende er brakt oss via kirkens skrevne og talte budskap gjennom tidene. Min kilde er avsnittet «Religion» i «Norsk etymologisk ordbok» på 1920 sider med hva, hvordan og hvorfor dagens «norske» språk er og ble til.

Først står ordboks-ordet, så dets latinske «rot» og til sist dennes betydning.

Abstinens – av «abstinere» - å avholde seg/avhold fra noe

Agape - av «agape» - broderlig, åndelig kjærlighet

Agnus Dei – av «Agnus Dei qui tollis peccata mundi» - (Se) Guds lam (med kors og seiersfane) som tar bort verdens synder

Culpa – av «mea culpa» - min skyld

Kollekt – av «collecta pecunia» - samle inn penger

Meditere – av «meditari» - overveie

Preken – av «predicare» - utrope, utsi, erklære

Prosesjon – av «processionis» - fremrykking

Seremoni – av «caeremonio» - hellig handling/ skikk

Visitas – av «visitare» - besøke