Fmba 1703

Nr. 3 oktober 2017 27. årgang ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Vågsbygd: Sørlandsparken: Søgne:

Mandag-Fredag 9-19 Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Lørdag 9-16 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Lumberveien 5 4621 Kristiansand

Barstølveien 5B 4633 Kristiansand

Linnegrøvan 19 4640 Søgne

Smarte løsninger for smarte gründere

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt.

Vi kjører bedriftsinterne kurs for våre kunder der dere måtte ønske det og skreddersyr opplæring etter deres behov.

• Kun 3 km fra Flekkefjord sentrum • Like ved E 39 • Moderne, nytt bygg • 7 meter høyt, kjøreport, traverskran • Aircondition, bredbånd, fleksible løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Unikt konsept • Kan tilpasses dine behov • Mulighet for kontor, verksted, lager, bilhall, etc.

• Lav etableringskostnad • Felles kantine og resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom as Trøngsla 11, 4400 Flekkefjord • Tlf. 38 32 41 00 E-post: post@bedriftscube.no www.fos.no • Tlf. 383 24 100 • fos@fos.no

Er kristen tro en privatsak ?

S

varet på spørsmålet vil selvsagt variere, avhengig av hvem du spør.

Noen er opptatt av å gjøre kristentro usynlig i det offentlige rom. For andre er det viktig at tro og verdier skal avspeiles der hvor vi ferdes.

Selvsagt er vi fri til å tro det vi vil og fri til å flagge våre verdier så lenge det ikke krenker andre.

Religionsfriheten er en av de viktigste verdier i vårt samfunn. Det er viktig at vi respekterer det hvor vi enn måtte være i verden eller hvilke ukjente og fremmede tanker vi måtte møte når vi treffer andre mennesker og kulturer.

Troen er alltid et subjektivt valg som henger sammen med en indre overbevisning.

For meg er det viktig at vi mennesker møter andre med respekt.

Men er det noe ideal å holde sin tro og sine verdier skjult i møte med andre? Det virker som om noen vil ha oss til å mene det.

Er religiøs blyghet noe ideal?

Helge Sigurd Schmidt

Som frimurere har vi bekjent oss til en kristen tro og verdier.

Vi lever i et samfunn hvor religion og livssyn er viktig også i den alminnelige verden. Spørsmålet er hvilke verdier ønsker vi skal prege det samfunn vi er en del av.

Det er alltid noen som inntar og fyller de tomme rom! Om vi ønsker at våre verdier skal prege oss må vi våge å flagge hvem vi er og hva vi står for. Ikke ved å overkjøre andre, men ved å vise hvem vi er.

Det skje mine brødre. Det skje!

Helge Sigurd Schmidt

|3

FRIMURER BLADET AGDER frimurerbladet agder@gmail.com _________________ oktober 2017 _________________

REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 svein.jordahl@getmail.no GRAFISK Asbjørn Altenborg 918 86 022 asbjorn.altenborg@agderposten.no Arne Bakke 905 43 119 bakkearne.ab@gmail.com Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@kristiansand. kommune.no REDAKSJONSUTVALG Per A. Haakstad 901 85 897 perahaaks82@gmail.com Karl Johan Sparr 977 79 719 kjsparr@gmail.com Finn Angell Thorsen 908 92 191 / 38 01 11 72 angellthorsen@gmail.com Jan Torkelsen 907 26 317 jto@vaf.no Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand TRYKK Birkeland Trykkeri ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000 Abonnement Alle medlemmer av logene - Orion - Fraternitas - Flikke Annonseansvarlig Jørn Kildedal Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no Willy A. Karlsen Flekkefjord, 913 62 338 twak@online.no Rolf Håkan Josefsen Arendal og Aust-Agder 913 70 475 rhjosef@gmail.com

Erik Hellenes Kristiansand 917 70 642 villholht@gmail.com Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder.

Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler.

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Forsidefoto: Alf Altenborg Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 18. november 2017

Nye koster

D

et er flere valg og utnevnelser i logene på denne tiden og nye kan komme inn og få oppgaver. Det gleder oss å se nye brødre ta tak og forsøke seg. Jeg tenker på brødre vi ikke tidligere har sett og som står frem med oppgaver i logen.

Vi er hjertens enig med OM Eivind Hugo Strømme i Andreaslogen som sier: «si ja hvis du får spørsmål og vil delta i embedsverket eller i en annen aktivitet. Og blir du ikke blir spurt, men kunne tenke deg å være med, gi beskjed og ikke vær redd for å melde deg til tjeneste.»

Oppfordring til brødrene er: si ja.

Det betyr imidlertid at organisasjonen fra tid til annen må gi plass til brødre som ikke tidligere har hatt oppgaver og verv. En broder som i mange år har hatt verv og oppgaver må kanskje trå til side. Man må rett og slett tenke nytt og gi nye brødre en anledning. Det begynner gjerne med enkle oppgaver.

Utfordringen til logene er: gi nye brødre sjansen.

Alle vet at man må ha trening for å bli god, det gjelder både på idrettsbanen, på jobben og til en oppgave i frimureriet. Til å begynne med kan det derfor være litt nøling. Gjør man en feil, for det skjer for alle, lærer man i hvert fall noe. Kanskje den som registrerte feilen også lærte noe. Skjønt det er nok i frimureriet som i livet ellers, at hvis du gjør rett, vil alle glemme det. Hvis du gjør feil, vil alle huske det. Oppfordringen til oss i kolonnen er: vis raushet og oppmerksomhet til de som påtar seg en jobb eller verv og kom med en anerkjennelse for det som er bra.

Svein Jordahl Redaktør av Frimurerbladet Agder

HILSEN

________________________________________________

fra Finn Georg Birkeland, fra Anders Hald OM i Fraternitas t.d.t Fyrtårn OM i Sørlandet Kapittel Broderforening ________________________________________________

Fiskeren Markus i Kilden – hans frimureriske tanker

D

et er sommer når jeg skriver dette. Jeg sitter på hytta og husker på at det er min tur til å skrive en hilsen i Frimurerbladet. I år, som tidligere år, koser jeg meg med å lese i Kilden av Gabriel Scott, det er like interessant hver gang. Jeg tror jo ikke at Gabriel Scott var frimurer, men det slår meg gang på gang hvor mye frimurerstoff og hvor mange frimureriske tanker han legger i munnen på denne Fiskeren Markus.

I likhet med oss frimurere sysler Markus med vårt opphav, hvor komme vi fra og hva er meningen med det hele. Hør bare: «Det store , det gåtefulle, det høie – det er ikkun blindt spill ? Den dyktigste mester på jorden kunne ikke uttenkt det skjønnere, om han fikk tusen læreår. Forstår hummeren hvorfor den fanges? Nei, det forstår hummeren ikke, men like godt så er fangeren til. – Visst så, vi forstår ikke skaperen, fatter enn ikke meningen hans, men derfor å nekte at han er til?»

Jeg synes dette er flotte tanker om vårt opphav og skaper.

Så er Markus også opptatt av dyder, bl.a. måtehold, eller nøysomhet, som han sier, hør bare: «Men velstand er ikke alt her i verden,

orden og flid er også verdier, for ikke å snakke om nøisomhet». «Sant nok, han bor ikke rart, men Markus har sitt innvortes, der har han det som gir livet betydning, der har han gleden, tilliten, og håpet, der har han styrke og kraft og lys». Dette er vise ord og minner oss på prinsippet om måtehold.

Og det fineste av alt jeg synes Markus er opptatt av er meningen med livet: «For tilværelsen har ikke mørket til mål, ikke gledeløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet. Det er alt sammen tilværelsens lønn, forborget dypt i eget skjød.» Virkelig ord til ettertanke.

Jeg tror vi alle, frimurere eller ikke, kan finne mye visdom og få grunnlag for mange refleksjoner ved å lese i Kilden. Ta gjerne frem boka og les selv.

Med dette ønsker jeg alle brødre en fin høst med mange gode frimurermøter.

Husk gjerne på møtene i Sørlandet Kapittel Broderforening, som er omtalt annet sted i bladet.

|5

Kandidater til Ordførende Mester-valget i Orion

O

rions Høytidslogemøte 21. november blir i år et svært spesielt møte. Da vil Steinar Sørensen bli takket av som Ordførende Mester av Ordenens Stormester og Høyeste Styrer.

Tore Evensen vil installere logens nye Ordførende Mester. Hvem som overtar avgjøres i et valgmøte i I. grad 7. november. Det blir tre kandidater til valget. I alfabetisk rekkefølge: Bjørn Aamold, Harald Bjøran og Svein Dåsvatn.

Bjørn Aamold er født 11. juni 1959. Han er ingeniør.

Opptatt i Orion 3. mai 2000 og fikk IX grad 26. august 2014. Aamold er for tiden Delegert Mester i Orion. Han har innehatt dette embedet siden 2015.

Han var vikar som Første Bevoktende Broder i fire år fra 2004 til 2007. Deretter var han vikar for Annen Bevoktende Broder i fire år.

I perioden fra 2012 til 2014 fungerte han som vikar for Ceremonimester. I årene 2012 til 2014 var han i tillegg vikar for Bevoktende Brødre i Sørlandet Stewardloge.

Harald Bjøran er født 4. juni 1968. Han er rektor.

Opptatt i Orion 19. april 2005 og fikk VIII. grad 26. april 2016. Bjøran er for tiden Annen Bevoktende Broder. Han ble valgt til det embedet i 2015.

I en fireårsperiode fra 2010 til 2014 var han vikar for Broder Sekretær.

Svein Dåsvatn er født 23. mars i 1954. Selvstendig næringsdrivende. Han ble opptatt i Orion i 1985 og fikk X. grad i 2004. Han har vært Deputert Mester i Orion frem til i høst. Det vervet har han hatt siden 2012. Han var vikar for Broder Sekretær fra 1993 til 1997. Deretter var han vikar for Første Bevoktende Broder i to perioder. Først fra 1997 til 2001 og deretter fra 2004 til 2006. Han var i 2010 vikar for Annen Bevoktende Broder. Han har også hatt verv i Sørlandet Kapitel Broderforening som Ceremonimester i 2002 og Annen Bevoktende Broder i 2003.

Bjørn Aamold

Harald Bjøran

Jt

Svein Dåsvatn

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Ny Deputert Mester i Orion lover topp innsats

J

eg ser med stor glede frem til å utøve oppgaven som Orions Deputerte Mester og lover topp innsats. Jeg har fra første stund følt meg velkommen og verdsatt som broder i logen. At jeg allerede som broder av III grad fikk tilliten og muligheten til å bli broder av embedskollegiet har beriket min frimurervandring, sier Gunnar Erklev. Etter valget i Orion 29. august overtar han det nest høyeste embedsvervet i Orion.

Gunnar Erklev ble opptatt i Orion 24. januar 2006.

Han fikk sin VIII grad i april 2014. På en logetur til Orions vennskapsloge Cimbria i Aalborg, våren 2008 ble jeg spurt om å være Ceremonimester -vikar fra og med 2009. Stolt og glad sa jeg selvfølgelig JA. Min tid som VI grads broder ble “kort”, da jeg sa ja til å bli Ceremonimester fra og med 2012 og til det embede trengte jeg VII grad. Jeg var Ceremonimester fra 2012 til og med 2015, vikar som Første Bevoktende Broder i 2016 og Delegert Mester nå

Jt

i 2017, sier Erklev.

Andre valg Da Erklev ble valgt som Deputert Mester måtte hans verv som Delegert Mester besettes gjennom valg. Til det embedet ble Bjørn Arild Henriksen valgt. Han ble tatt opp i Orion 9. desember 1997. Han begynte sin embedsvirksomhet i Orion som vikar for Ceremonimesteren i fire år fra 2000 til 2004. Deretter ble det flere år i verv i St. Andreaslogen Agder. Først vikar for Første Bevoktende Broder fra 2005 til 2007, deretter Første Bevoktende Broder fra 2008 til 2012 og Delegert Mester fra 2013 til 2017.

Gunnar Erklev

I møtet ble det også gjenvalgt flere andre brødre. Thor Egil Juell ivaretar Skattmestervervet.

Inspectores Aerarii blir fortsatt Åstein Knutson og Jørgen Aall Flood.

Tidligere Ordførende Mester Arild Roy Vesterhus ble valgt som ny Tillitsmann etter Bjørgulf Svenningsen.

Bjørn Arild Henriksen

|7

Møte i X grad i Sandefjord 12. september

Finn G. Markussen, Peder Gjetmundsen, Jan Jacobsen, Tor Vinger Andsem, Calle Terkelsen

U

ndertegnede fikk sin X grad i Sandefjord i 2016, så da det ble en mulighet til å delta på et X grad møte i Sandefjord i år, bestemte jeg meg raskt for å være med.

Sammen med br. Stein Olav Narvesen tok jeg bussen til Sandefjord samt booket hotell der. På den måten fikk vi begge en fin tur kombinert med et svært interessant møte. Ut fra invitasjonen til møtet så jeg at det var tre recipiender fra Fraternitas. Imidlertid ble dette redusert til to brødre. Det var brr. Jan Jacobsen og Tor Vinger Andsem fra Fraternitas som fikk sin X grad. Disse to hadde med fadderne Finn G Markussen, Peder Gjetmundsen og Calle Terkelsen. Som i 2016 var det embedsmenn fra Den Norske Store Landsloge som avholdt møtet. Møtet ble ledet av Dep Mester i Den Norske Store Landsloge

broder Karl Jens Holmen.

Etter møtet snakket jeg med de nye brødre av X grad, og de var meget fornøyd etter sin opptagelse i Sandefjord. Det erfarne embedsverket fra Landslogen kan sine ting fra A til Å, men jeg tillater også å skryte av Sandefjordlogen for den hyggelige måten de tar imot sine utenbys brødre på. Personlig føler jeg meg alltid svært velkommen, og jeg gleder meg alltid til neste besøk der. Det er et inntrykk også andre Fraternitas-brødre har, slik jeg forstår. Tillater meg også å si at logen i Sandefjord ligger svært greit til, og jeg kan bare anbefale at flere brødre fra Arendal og Kristiansand tar turen.

Lørdag den 4. november kl 14 har Forskningslogslogen Niels Treschow møte i Sandefjord. Både de som er medlemmer av forskningslogen og de som ennå ikke er det, men har interesse av frimurerisk

forskning, bør benytte anledningen til å møte. Forskningslogen holder sine møter rundt omkring i landet. Møtet foregår i I grad og antrekk er daglig logeantrekk med skjødeskinn.

Lars Vidar Moen

Forskningslogen til Sandefjord

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Prolongeringer og utnevninger i Flikke OM Karl Johan Sparr kunne forlenge funksjonstiden for trofaste brødre i viktige stillinger i Flikke. Noen endringer var det dog og vi merket oss spesielt at det blir skifte i sekretæroppgavene.

Sekretæren i Flikke, Willy Karlsen, overlater oppgavene til to nye brødre.

– Sykdom gjør at jeg legger inn årene, sier Willy, men jeg er til disposisjon for de som overtar. Willy Karlsen har vært med i embedsverket i Flikke helt fra logen ble etablert i 2005. Han begynte som skattmester. Etter at sekretæren flyttet overtok Willy denne jobben i 2008.

– Jeg var 65 år og hadde gått av med pensjon fra jobben i Nordsjøen og sa ja til å gjøre en innsats, forteller han. Og sannelig har han gjort en innsats: i tillegg til sekretærjobben i Flikke sa han etter hvert også ja til oppgaven som

sekretær i Sørlandet Kapittel Broderforening og fungerte som det i flere år. Han har, sammen med mange av Flikkes brødre vært med på å etablere logen 2 ganger: først ved etableringen i 2005, dernest etter brannen i 2010.

Willy bor på Andabeløy og er avhengig av båttransport når han skal på logemøter, en mer omstendelig reisevei enn det de fleste av oss har.

– Vi fikk bilferge-forbindelse i 1991 og det var jo et fremskritt. Før dette hadde vi alle bilene på fastlandet.

Alle hadde båt, selvfølgelig, og å gå i båten var nesten like naturlig som å ta på seg skoene, sier Willy.

Til ny sekretær er utnevnt Pål-Andre Degerud med Finn Kydland som sekretær. Disse to vil dele oppgavene mellom seg. Vi er i en opplæringsfase sier Degerud og det er mye å sette seg inn i. Men vi får god hjelp, bl.a av Willy Karlsen.

CM Olaf Søgård hadde full kontroll i Flikke

Willy Karlsen

Pål Andre Degerud

Finn Kydland

|9

Høytidsloge i Fraternitas

F

raternitas fylte 97 år den 13. september. «Fødselsdagen» ble markert i møte 5. september med over 120 brødre tilstede. Herunder flere innbudte gjester som ble presentert under taffelet. OM Anders Hald kunne slå fast at den 97 år gamle logen, som stunder mot 100, er i god form. Interessen og godt oppmøte på møtene var bare en ting.

God, kontrollert økonomi og brukbar tilgang på nye brødre var annet han kunne oppsummere. Fra Ordenen møtte Storrådgiver for Utenlandssaker Fredrik Hilding, som kjenner logen godt. Fadderne Jan Erik Kjemperud og John Håkon Andreassen ledsaget recipienden Oscar Kløcker til logens port.

Gjester på Høytidsdagen: Fredrik Hilding fra Ordenen og Steinar Sørensen fra Orion

Recipiend Oscar Kløcker presenteres av fadder John Håkon Andreassen og CM ass Lars Erik Lunø

Hyggelig stemning under taffelet

Svein Jordahl

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Andreaslogen 47 år

A

ndreaslogen Agder fylte 47 år og holdt høytidsmøte i begynnelsen av september. Om lag 50 innbudte gjester og brødre var med under møtet og feiringen. Fra Ordenen kom tidligere rentemester, Ridder og Kommandør Med det Røde kors Bjørn Bakken og fra vennskapslo-

er en god miks av brødre fra begge Johanneslogene.

OM Eivind Hugo passet på å takke embedsverket for god innsats. Han ga en blomst til Deputert Mester Tor Emil Pettersen som representant for førstemennene. Og en blomst til Arne Haglund som representant for vikarer. Han takket de besøkende og øvrige brødre som hadde

OM Eivind Hugo hadde grunn til å smile

Ivar Vatne gledet seg over ny grad.

gen Utstein kom OM Knut Jørgen Orlin. For øvrig var logene på Sørlandet representert. Fadderne Arne Kjell Moen og Per Ståle

Windegaard fulgte recipienden Ivar M. Vatne fra Fraternitas til logen for å få sin IV/V grad.

OM Eivind Hugo Strømme resymerte historien, fra da St Andreas Broderforening ble loge i 1970. Initiativtakere var OMene Svein Kveim i Fraternitas og Bjørn Albert i Orion. Trofaste brødre stilte opp med dugnadsarbeid og de som hadde anledning til det ga penger. Dagens OM er glad og stolt over at Andreaslogen har greid å holde vedlike det gode samarbeidet mellom Orion og Fraternitas-brødre. Embedsverket

Jørgen Orlin

kommet for å være med på markeringen. Ikke minst takket og klemte han 8-9 Mariasøstre som hadde servert under måltidet og hadde gjort en strålende innsats. En vakker rose fikk hver av dem fra Andreaslogen og OM. Svein Jordahl

Valg i St. Andreaslogen Agder I høstens første møte i St. Andreaslogen Agder ble det også avholdt valgloge. Det var to verv som skulle besettes. Svei Atle Groos ble valgt til Skattmester. Hans Hjemdal ble valgt til Tillitsmann. | 11

Med interesse for røttene Intervju med Bernt Ove Johnsen

H

an er mer enn vanlig interessert i frimureriet, og særlig i opprinnelsen og det som noen mener er røttene. Han er en hyppig benyttet foredragsholder, men holder seg ikke alltid til de etablerte forklaringer. Det sier han fra om.

- Orion er din moderloge?

Ja, jeg ble tatt opp som br lærling den 28.11.1986 av OM Gjert Langfeldt sr. i Orion. Jeg ble etterhvert IV-V grads broder, og var IB i Andreaslogen Agder da jeg i 1995 flyttet til Østlandet.

Jeg fungerte 1 år som vic IB, 1 år som vic ABB og 4 år som ABB i Johanneslogen i Elverum, og avsluttet mitt loge-engasjement i Andreaslogen Hamarhus som vic IB. Av helsemessige grunner solgte vi gården vi drev i Løten og flyttet sørover igjen i 2014.

- Bakgrunnen for frimureriet og røttene har fanget din interesse?

Etter som tiden kom, ble det mange og lange funderinger. Jeg oppdaget at de fleste tankene og funderingene startet med de tre grunnleggende frimurerspørsmålene: Hvem er jeg? – Hvorfor er jeg her og hva er hensikten? – og Hvor går veien videre? Ikke nødvendigvis alle tre på en gang. Ved å prøve å forstå hvordan logens symboler og ritualer - både i Orion og i Agder - er koblet sammen, begynte det etterhvert å lysne litt. Jeg begynte å forstå sammenhengen mellom symboler og ritualer som vanligvis bare “farer forbi” uten å få spesiell oppmerksomhet. Dette begynte å bli både spennende og interessant.

Gode samtaler resulterte i at det ble rett og slett spennende å være frimurer.

- Så fant du det du lette etter?

Ja jeg gjorde det, men denne letingen – eller søken etter – tar nok aldri helt slutt.

I Johanneslogen, f.eks finnes det mange nydelige symboler. Hva betyr disse symbolene og hvorfor er noen av den plassert i Østen, i nærheten av Om`s plass? Dette er spørsmål jeg har besvart i et par foreFRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

Bernt Ove Johnsen

drag.

- Hva kan kunnskap og teorier om tidligere tiders symboler og deres betydning ha å si for vårt moderne, kristne frimureri?

For meg er det i dag innlysende at den egyptiske gudelæren og de verdiene denne læren omhandler, både om lyset og om hvordan livet skal leves, er grunnlaget for den måten vi praktiserer vårt frimureri på i dag. Vi må prøve å ta inn over oss at “dyrkingen” av lyset - solen - og innholdet i våre fire frimurerdyder har sitt utspring i denne mytologiske settingen, og disse 2 0 1 7

|

læresetningene har overlevd i mange tusen år.

Derfor er det hodeløst å påstå at symbolene – helt eller delvis – er hedenske.

Det som opptar meg i dag, er at jeg som vic br Taler, etter beste evne, må prøve å formidle Ordenens symboler og ritualenes innhold og den samlede betydning av dette til brødrene. Denne kunnskapen bør komme frem i lyset og bli allemannseie.

Vi må tørre å stille spørsmål om noe vi lurer på. Vi må tørre å være nysgjerrige.

Vi må tørre å utfordre kunnskapen om symboler og ritualer og vi må våge å utfordre oss selv til å snakke om disse tingene. Ikke primært for å forandre, men for å få frem og belyse kunnskap som «ingen tør røre» fordi det alltid har vært sånn.

- Egyptisk gudelære i et kristent frimureri?

Det er noe fascinerende ved egyptisk mytologi og måten dette materialet blir fremstilt på fra vitenskapens side. Det mest spennende temaet for meg som frimurer, er måten de dyrket sine guder på. Hvordan Faraoene – alt etter sin trosoverbevisning – regulerte de forskjellige gudenes ansvarsområder. En gudeskikkelse er nok i en særstilling, og det er han som representerer lyset, solguden Horus.

Symbolet på dette lyset finner vi i Østen og i Vesten i St.Johannes lærlingers arbeidsrom – Den Bevingede Sol. Det spesielle ved denne læren er at da Moses levde, ca 1500 år f. Kr. fødsel, var det nettopp denne form for kristenliv som ble praktisert i Egypt. Moses førte Israels folk ut av Egypt, og de vandret i motgang og medgang i 40 år. Disse motgang – og

medgangs-tidene er symbolisert på Logens gulv ved de sorte og hvite rutene.

Vi har denne mytologien rundt oss hele tiden. Denne eldgamle kunnskapen som formidles gjennom symboler og ritualer i våre logerom.

Min forståelse av Ordenens og vår loges symboler, er at ved å forstå symbolene – sammen med ritualene, skal dette gi brødrene en unik opplevelse av kunnskapen om skaperverket. Kunnskapen om den sannhet og det lys vi søker å oppnå og forstå.

- Mange av de symboler eller forestillinger vi av og til ser skriver seg fra tusen år tilbake. På en tid da folk levde i uvitenhet og overtro og kanskje grep hvert halmstrå som ga håp om at miraklenes tid var nær.

Kan slike symboler allikevel gi oss kristne noe i dag?

Folk levde ikke i uvitenhet og overtro.

Denne merkelappen er det vi som henger på menneskene som levde for 4-5000 år siden. Vi har ikke kunnskap til å forstå hva som skjedde på den tiden. Hva de gjorde og hvordan de levde stemmer ikke med “hva vi tror vi vet” i dag. Derfor er det enkelt å henge en “merkelapp” med overtro og hedenskap på disse menneskene. Betydningen av symbolene den gang og i dag er grunnleggende de samme.

Symbolene forteller oss om skaperverket og om lyset. De forteller oss om lover og regler om hvordan livet skulle leves og hvordan man forholdt seg til livet etter døden. Mellom klokken er 12 - og full Midnatt - og etter Full Midnatt mot klokken 12.

Akkurat som vi prøver å etterleve innholdet i våre fire frimurerdyder i dag.

Svein Jordahl

| 13

Langfeldtene leverer

L

Gjert, Thomas, Arne, Jon Maarten og Johan Bernt Langfeldt

angfeldt er en norsk slekt som nedstammer i fra Johan Langefeldt. En tysk sjøkaptein som ankom Norge på femtenhundretallet. Johan Langefeldt slo seg først ned i Sjernøysund ved Mandal for senere å flytte til Ny Hellesund i Søgne.

Der vokste familien opp. Alle Langfeldter i Norge stammer fra denne første Johan Langefeldt. I St. Johanneslogen Orion har det helt siden logen ble startet i 1899 vært med menn fra denne Langfeldtslekten.

På høstens første møte i Orion i august markerte slekten seg sterkt. Da ble Thomas Langfeldt tatt opp med far Johan Bernt Langfeldt som første fadder og onkel Gjert Langfeldt jr. som annen fadder.

Og ikke nok med det: Til stede var også en annen onkel Jon Maarthen Langfeldt fra St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd og slektningen Arne Langfeldt – Orions eldste broder. Og under taffelet var også enda en Langfeldt til stede i maleriutgave - tidligere Orion-OM Gjert Langfeldt – den nyopptattes bestefar.

Jt

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

I 100-års jubileumsboken for Orion “Fra Kjeglebanen til Kirkegaten” er det oversikt over logens brødre fra 1899 til 1999.

Her finner en ikke mindre enn tolv etterkommere av sjøkapteinen fra Ny-Hellesund. To av disse tolv var medstiftere av Orion – bankdirektør Gerhard Magnus Langfeldt (1854 – 1933) og Stadsfysikus Otto Langfeldt (1865 – 1955). De var begge erfarne frimurere fra Orions moderloge Leoparden i Oslo da de var med å starte logen i Kristiansand og de ble begge adoptert i Orion i 1899.

I følge Gjert Langfeldt jr. er det god tilvekst av nye mannlige Langfeldter. Han ser for seg at det ikke er usannsynlig at det fremover vil bli flere fra slekten å finne i Ordenens Matrikkel.

Det var over 80 brødre til sted på taffelet den fine augustkvelden. Det fikk Stormesterens Stattholder, Karl Jens Holmen, til å spørre: - Hvor finner man en slik oppslutning i et augustmøte andre steder? Dere har et fantastisk miljø i Orion. Ta vare på det!

2 0 1 7

|

Druidene ligger over eller binder sammen to vertikale steiner». Det gjenspeiler et av logens formål, som er samhold. Losje Cromlech ble stiftet i Odd Fellow-huset i Arendal i 1988. Der leide de rom en del år fram til de flyttet til et leiet lokale ved Eydehavn.

Rolf Gjertsen

FB har i sine siste utgaver hatt presentasjon av andre loger i Agder, og jeg vil her fortsette med et innblikk i hva Druidene representerer. Jeg tok kontakt med Druide-broder Rolf Gjertsen som har vært leder for Druidene i Arendal. Han har også vært skattmester samt hatt andre verv i sin losje. I dag tituleres Rolf som Old Erk (tidligere leder) i sin losje.

Rolf forteller at fullt navn på losjen er FORENEDE GAMLE DRUID-ORDEN. Losjen er internasjonal, med forgreininger til Norden, unntatt Finland. Ellers finner man den flere steder i Europa, USA og på New Zeeland. Den første norske Druide-losjen ble stiftet i Oslo i 1935 og fikk navnet Nordstjernen. Her i Arendal og Grimstad heter den hhv Losje Cromlech og Terrapax. Losjen til Rolf, Losje Cromlech, betyr «den horisontale steinen som

Rolf forteller så litt om selve losjen og dens arbeid og formål. Moderlosjen til Cromlech ligger i Kristiansand og den heter Selago. Losje Cromlech har 54 brødre og de har gjerne et par recipiender i året.

Losjen har ingen kristen profil, og er åpen for alle trosretninger. Deres mål er å utvikle vennskap bygget på rettferdighet, velgjørenhet og broderkjærlighet.

Ritualene gir brødrene kunnskap av etisk og åndelig verdi. Som for oss frimurerne, er målet å bli bedre medmennesker. Rolf legger til at frammøteprosenten til møtene er i overkant 60%. Han forteller at i Norge er det 55 grunnlosjer, som igjen er inndelt i Storlosjer. Totalt i Norge teller Druidene knapt 3000 brødre. Rolf sier at de egentlig ikke driver med humanitært arbeid, men av sine overskudd gir de penger til veldedighet.

Jeg spør Rolf litt om hva ordet Druide stammer fra, samt hvordan losjene er organisert.

Druide kommer fra kelterne, og «dru» betyr eik. De gamle druidene holdt ofte sine møter i en Lars Vidar Moen

eikelund, og dagens losjesaler heter «Lunden».

Leder kalles Edel Erk (kan oversettes til edel eik).

Eik viktig for denne ordenen. Leder av Storlosjen kalles Stor Edel Erk, og leder av Rikslosjen kalles Riks Stor Edel Erk. Grunnlosjen er inndelt i tre grader, Storlosjen i 3 grader, samt en grad i Rikslosjen.

Videre har de et embetskollegium som består av sju brødre, og disse velges for to år av gangen. Musikk er en viktig del av møtene.

De skriftlige, gamle ritualene er det sentrale under møtene.

I Grunnlosjen har de 18 møter i året. Inngang og utgang fra møtene foregår etter rang. På møtene bruker embetsmenn egne ordensbånd. Øvrige medlemmer bærer gradsbånd. Møtene avsluttes med et brodermåltid.

Jeg spør så om de har egen publikasjon, matrikkel og jeg vil vite hvem som har tilgang til lovene.

Deres publikasjon heter «Barden», og den er organ for Den Norske Druideorden. Den utkommer fem ganger pr år. I matrikkelen er det listet opp navn på alle losjer og deres medlemmer.

Som hos frimurerne kan Druidenes lover leses av alle.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Sir Winston Churchill var Druide.

| 15

Reker i Fiducia

F

iducia Orion inviterte til reke-aften i begynnelsen av august. Mellom 40 og 50 takket ja og fikk en strålende torsdags-kveld i logelokalene. Fiducialeder Kay Simonsen og hans Aina ledet sammenkomsten på en fortreffelig måte, denne gangen godt hjulpet av Leif. Restauratørene fra restaurant Klubben hadde meget god kontroll på rekene og tilbehøret og serveringen var upåklagelig.

Lotteriet på Fiducia-møtene i Kristiansand er ikke noe småtteri og har et rikholdig premiebord, noe fiducia-leder Kay mange ganger gjør oppmerksom på.

Flere gikk hjem med vinflasker, blomster eller håndklær de plutselig var blitt eiere av. Fiducia hadde sikret seg hjelp fra trubadur og broder Harald Tønnesen, som er en dyktig musiker og entertainer.

Han hadde både gitaren og publikum i sin hule hånd da han ga til beste flere viser, noen kjente og andre vi hørte for første gang. Harald spilte og ledet allsangen og både «Gorine på kvisten» og «Reinert med beinet» ble gjennomsunget.

Vel blåst, Fiducia, turen var verdt det.

Mardon Haugland, Kåre Nesse, Wenche T. Tronstad og Halvor Hulaas forbereder seg på rekene.

Kay Simonsen og kona Aina sto i spissen for arrangementet.

Svein Jordahl Harald Tønnesen fikk opp stemningen

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Bernt Balchen fra Tveit – flyger og frimurer

I

Tresse, i hjertet av Kristiansand, står det et flott monument. Men du må lete litt for å finne hvem det er.

Det er av en mann som nok aspirerer til å være Kristiansands mest berømte person. Monumentet viser en person i gammel flygerdrakt, stående på en flyvinge og skuer ut over havet: Bernt Balchen.

Han var født i Tveit den 23. oktober 1899. Få nordmenn har levd et like meningsfylt og spennende liv. Han var en lovende bokser, men endte opp som berømt flyver.

| 17

Kristiansand I 1972 var han på besøk i Kristiansand sammen med sin amerikanske kone. Han ga henne et postkort med motiv av Domkirken. På kortet hadde Balchen tegnet inn en liten dobbeltdekker som flyr rundt kirketårnet. Det skjedde 50 år tidligere, i 1922. «Jeg fikk to uker i kasjotten for det stuntet» sa han til sin kone.

Svalbard Da Roald Amundsen spurte Bernt om han ville være med til Svalbard, var det ikke nei i hans munn. De skulle gjøre luftet skipet Norge kart for å fly over Nordpolen. På Svalbard ble Bernt kjent med Richard A. Byrd, amerikaneren som ble verdenskjent bl.a. fordi han, etter eget utsagn, var den første som fløy over Nordpolen. Han hadde uhell ved første start, men ved hjelp av Bernt som reparerte landingsskien med en åre fra en livbåt, dro han og hans pilot mot Nordpolen og kom tilbake og sa de hadde vært på polpunktet.

Bernt bladde senere i loggboken til Byrd og fant ut at han antagelig ikke hadde klart å fly over Nordpolen. Bernt mente de ikke kunne rekke fram og tilbake til Svalbard på den tiden de hadde vært i luften, da flyet ikke gikk så fort. Hvis dette var riktig, ville Byrd få en meget stygg ripe i sin historie. Bernt ble truet til å holde kjeft. Avsnittet, der Bernt skrev om dette i sin bok, ble sensurert bort.

Sydpolen Da Byrd vill erobre Sydpolen var det det Bernt Balchen han ville ha med som pilot.

Bernt førte flyet over polpunktet i november 1929 og de kastet ut det amerikanske og norske flagget, godt forankret i en stein. Det er sagt at Byrd og Balchen også droppet frimurerflagget på Sydpolen, men det er ikke bekreftet på noen måte. Og også at de gjorde det samme på Nordpolen, men der var jo ingen av dem sammen.

Over Atlanteren Med Balchen ved spakene brakte Byrd den første postsendingen over Atlanterhavet i juni 1927. Da de kom tilbake fra Europa etter Atlanterhavskysten, stilte Byrd i uniFRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

form og ble hyllet i åpen bil med parade i New York og fikk medaljene. Bernt fikk ingen ting, på tross av at det var hans som hadde reddet dem fra den visse død da han førte flyet i tåke og lavt skydekke. Bernt fant land og satte flyet trygt ned i vannet utenfor franskekysten. Sponsorene deres spanderte en dress på Bernt da han hadde mistet sin koffert under landingen på vannet.

Grønland Under krigen gjorde han, som oberst i USAs flyvåpen, en kjempejobb. For å få nok fly hurtig over til England var det nødvendig å fly dem over. Rekkevidden var imidlertid ikke god nok og Bernt fikk i oppdrag å opprette en flybase på Grønland. Tusenvis av fly landet der på sin tur til Europa. Han trente opp et redningskorps som kunne komme til unnsetning om noen av flyene måtte nødlande på Grønland. Han hadde jo meget god erfaring fra kalde strøk både i nord og sør.

Krigsflyger For Norge var det Bernt som var med å bygge opp Little Norway i Canada høsten 1940, stedet hvor norske krigsflygere ble utdannet. Han ordnet opp slik dette ble mulig. Han fikk også ansvaret for størsteparten av flygingene til Norge med utstyr til hjemmestyrkene. Han fløy selv på mange av disse turene og tusenvis av slipp i fallskjerm brakte instruktører, våpen og 2 0 1 7

|

utstyr til gutta på skauen. På tampen av krigen organiserte han flytransporten fra Sverige til Finnmark etter at tyskerne trakk seg ut i 1944. En ulykke med landminer som drepte 22 norske soldater fikk Bernt til å foreta en dristig manøver. Sammen med Thor Heyerdahl som var med i teamet, ga han en lege og en sykesøster et meget kort kurs i fallskjermhopping, slik at de kunne hoppe og hjelpe de sårede etter ulykken. De reddet mange.

Etter krigen fortsatte Bernt Balchen i det amerikanske flyvåpen og utdannet personell, flygere og redningsmannskaper til å kunne operere i Arktiske strøk.

Han engasjerte seg i trafikkfly-utviklingen her hjemme og var med på opprettelsen av SAS. Han sto bak de første flyvningene som gikk fra USA til Skandinavia over Nordpolen. Bernt Balchen fikk mange utmerkelser i Norge og Amerika, bl.a. St. Olavs Orden av 1. kasse.

Frimurer Bernt Balchen var frimurer av 32 grad i

Norseman Lodge nr. 878, Brooklyn, New York. Men han var aldri medlem av noen norsk loge.

Det fortelles at da han i 1930-årene, etter at tiden som polarpilot var over, og han var kommet tilbake til Norge for å være med på oppbyggingen av Det Norske Luftfartsselskap, var han på vei inn i frimureriet i sin fødeby. Det kom imidlertid aldri så langt på grunn av krigsutbruddet. Det sies at innmeldingsskjemaet var fylt ut og sendt til logen, men at det aldri ble behandlet på grunn av krigsutbruddet. Hvem som kan ha vært potensielle faddere, vet jeg ikke. Det finnes ingen ting om Balchen i Orions arkiv. Arkivdelen fra før april 1940 ble brent, og der er det ingenting om Balchen og frimureri etter krigen. Det sies at Balchen har besøkt Orion en gang i 1950-årene da han var på ett av sine mange norgesbesøk. Det finnes ikke noe skriftlig om et slikt besøk.

Her i Kristiansand ville nok historien ha glemt ham fort om ikke Sons of Norway Lodge Bernt Balchen hadde tatt initiativet til å reise ham et flott minnesmerke som ble avduket av Kong Harald på 100 årsdagen for hans fødsel 23. oktober 1999.

Bernt Balchen døde i Mount Kisco, New York i 1973 og er begravet på æresgravlunden Arlington National Cemetery i Virginia. Gravstenen er prydet med frimurersymboler.

Ta en tur bort om neste gang du går langs strandpromenaden forbi Festningen., stopp og hils på vår logebror.

Finn A. Thorsen Foto: Jon-Petter Thorsen og Odd Kjell Abrahamsen | 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

T

Dydene

aushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. På hvert møte hører vi det.

Flere ganger. - Ikke snakke nedsettende om andre, vise mer forsiktige i vår omgang med andre mennesker, redusere inntaket av vått og tørt og ikke glem de nødlidende.

Etter taffel og kaffe sier vi pent god natt og forlater logen. Vi er tilfredse og mette når vi vandrer hjem. Men når logedøren lukker seg etter oss, hva henger igjen i vårt møte med menneskene der ute – i hverdagen det være seg brødre eller søstre?

Taushet er noe mer enn å forstå at Vår Herre har gitt oss to øyne og to ører men bare en munn for at vi skal lytte og observere mer enn vi snakker. Taushet betyr for eksempel at vi forsøker å forstå hva mennesker egentlig sier til oss. Ikke bare ordene som blir sagt, men meningen bak dem. Vi kan kalle det innlevelse.

Taushet betyr at vi lar dem vi snakker med finne og utrykke det de ønsker å si, uten at vi, utålmodige, avbryter for å fortelle vedkommende hva han eller hun egentlig mener. Taushet betyr at vi ønsker hverandre det beste og gir våre medmennesker sjansen til å fortelle oss hva de har på hjertet, selv når det ikke betyr så mye for oss som for dem vi forholder oss til.

Taushet er å gi en annen muligheten til å være hovedperson i sitt eget liv, om det nå bare er for en stakket stund.

Forsiktighet er mer enn å tenke seg om før en snakker eller handler. Forsiktighet er mer enn ikke å spørre om farens navn på barnet som ligger i barnevognen til en ung pike som du visste ville få problemer.

Forsiktighet er å spørre kona hvordan hun har hatt det når du kommer hjem fra jobb, før du buser ut med hvor grusomt du selv har hatt det.

Måtehold er ikke bare å ta to poteter til brodermåltidet eller kun en konjakk til kaffen. Måtehold er å sette seg selv i baksetet. Måtehold er å la andre slippe til. Det er å la andre få delta og bidra, selv når vi føler at vi kunne ha gjort det de gjør bedre

Karl Meidel Johansen

enn dem. Måtehold er å gjøre andre bedre – eller som Nils Arne Eggen sier: spille de andre bedre. Vi kan likevel delta i spillet.

Vi kan til og med spille godt, men vi skal dra de andre med – vi skal løfte hele laget.

Barmhjertighet er mer enn å gi penger til enken. Det hjelper heller ikke å gi mange penger, dersom vi gir oss med det. Vi kan ikke kjøpe oss god samvittighet. Barmhjertighet er å gi av seg selv. Barmhjertighet er evnen til å sette seg inn i andre menneskers liv og føle med dem. Barmhjertighet har med raushet og styrke å gjøre. Barmhjertighet er å vende det andre kinn til.

Det er ikke mange av oss som greier alt dette, men vi kan likevel forsøke. Og etter hvert som vi skjønner at det ligger mer i dydene enn det syntes å gjøre ved første øyekast, kan vi se på det som en stadig voksende utfordring i vårt arbeid med å forbedre oss. Og kanskje, når det blir vår tur til å forlate våre kjære, kan vi gjøre det i trygg forvissning om at vi har vært gode murere og således gå døden trygt i møte.

KMJ

| 21

Tidligere OM Sirnes: Flikke er på sporet

E

tter å ha snirklet bilen gjennom trange gamle gater, som er anlagt lang tid før bilen ble oppfunnet, åpenbarte det seg bak en smal, lang innkjørsel en frodig bakgårdsoase i den danske byen Varde. Bak frodige buskas og trær lå et koselig murpusset hus i tradisjonell guloransje farge. Døren ble åpnet av en blid bartprydet Thore Bernard Sirnes som på slepent flekkefjærsk-dansk ønsket velkommen.

Den tidligere Ordførende Mester i St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde lever store deler av året i den danske middelsstore byen med rundt 18 000 innbyggere, vest i Danmark, litt nordøst for Esbjerg.

I 2008 kjøpte han en seks mål stor tomt i et industri- og handelsområde sør i byen og reiste et næringsbygg på tomten for å drive med malingssalg. Like etterpå gikk Danmark inn i en økonomisk nedgangstid som også påvirket salget. Sirnes fant å måtte bli værende i lengre perioder i Varde for å bistå datteren som drev bedriften. Med tiden, da landets økonomi bedret seg, overtok bedriften hans hele agenturet for Gjøcos malingsprodukter i hele Danmark. Muligheten for å investere videre ble grepet. I løpet av den seneste tid er hele

Det er stor dimensjon over næringsbygget som er reist.

næringstomten bli opparbeidet med et større bygg og et flott steinsatt uteområde. Deler av bygningen leies ut til et byggevarefirma.

-Jeg er liker å skape noe. Det gir meg samtidig glede å kunne hjelpe andre, sier han. Denne skapergleden er også godt dokumentert gjennom han årelange innsats for å få etablert en frimurerloge i Flekkefjord. Fra 1998 ledet han

Thore B. Sirnes ønsker hjertelig velkommen til sitt koselige hus i Varde.

en nyetablert frimurergruppe i byen lengst vest i Vest-Agder. Fra da av var målet klart å få en fullverdig Johannesloge på plass. Gjennom iherdig innsats og bred oppslutning om dugnadsinnsats ble Flikke åpnet i 2005 med Sirnes som logens Ordførende Mester. Logen var i god utvikling inntil en dramatisk brann ødela logebygget fullstendig i mai 2010. Det var en hendelse som gikk sterkt inn på både Sirnes, brødrene i logen og andre brødre rundt i landet.

Igjen brettet brødrene og Sirnes opp ermene.

Gjennom en krevende prosess og stor innsats ble det i løpet av de kommende årene reist et prektig nytt logebygg som ble innviet i november 2013. Da var Thore B. Sirnes’ 15 år som leder av frimurervirksomheten i Flekkefjord kommet til sitt sluttpunkt.

Jeg er på møter i Flekkefjord når jeg er i Norge.

Det er godt å registrere at Flikke er på sporet og samtidig oppleve at både virksomheten i logesammenheng og bygget går bra. Det gir en god følelse å vite at en har vært med å skape noe og se at dette er i fortsatt positiv utvikling, sier Thore Bernard Sirnes før han vinker farvel inne i bakgårdsoasen. Det tar imidlertid lang tid før en bilfarende bladskriver klarer å finne veien gjennom konglomeratet av trange gatene ut av byen og til et hotell lenger nord i det deilige flate landet tvers over Skagerak.

Jan T

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Lærlingebroderen ”Du vil ikke søke om opptak i logen du da, Magnus?”

J

eg har aldri tidligere fått et så direkte spørsmål om dette, men når jeg tenker tilbake har jeg fått spørsmål om det også tidligere. Da har jeg flåset det vekk og innledet samtalen på noe annet. ”Jeg har for mange baller i luften”, var et vanlig svar. En enkel, men dårlig unnskyldning.

For et par år siden startet jeg på et masterstudium i ledelse på UiA. Det ble en spennende reise fylt med refleksjon, selv-utvikling og til tider litt frustrasjon. Jeg kunne valg et studium innenfor eget yrke, men i ettertid er jeg glad for at jeg heller valgte et sivilt studieløp. I stedet for dypdykking i egen organisasjon, fikk jeg innsyn i verdener jeg visste lite om fra før. I løpet av studiet fattet jeg spesielt interesse for en kar som heter John Krumbolz. Han har en teori om ”planned happenstance”. Fritt oversatt betyr det planlagte tilfeldigheter. Det var denne teorien jeg nettopp hadde lest om da min fadder sommeren 2016 spurte meg om jeg kunne tenke meg å bli frimurer. En planlagt tilfeldighet handler om å være nysgjerrig og utfordre seg selv. Man må tørre å oppsøke nye mennesker og situasjoner. Det er mulig at det var denne reisen i ulike fag på UiA som gjorde meg nysgjerrig nok til å finne ut hva faktisk frimureri var.

Prosessen var i gang, og tirsdag 2. mai var dagen kommet. Jeg var kledd i en litt for trang livkjole da jeg ble hentet av mine faddere. Var jeg litt nervøs? Ikke nervøs, men spent på hva i all verden disse opptaksritualene var. Som operativ politimann og instruktør i operative disipliner, har jeg en hverdag hvor jeg både skal lære opp andre og selv være i stand til å ta avgjørelser. Da lærer man seg noen teknikker, både fysisk og mentalt.

Jeg hengav meg fullstendig til mine faddere.

Jeg hadde samme følelse som før en viktig håndballkamp, eller et oppdrag i politiet.

Sansene jobbet på høygir. Da jeg ble pre-

Magnus von Porat Fiane

sentert for de ulike ritualene og symbolikken i opptaksseansen, tenkte jeg av og til at ”det man ikke dør av, gjør en bare sterkere”.

Seansen ble for meg en vakker opplevelse – tid for refleksjon og tanker om framtiden.

Mitt første møte etter opptagelsen fant sted tirsdag 29. august, hvor jeg var en av fire teppebærere. Etter opptagelsen husket jeg ikke spørsmålene jeg hadde fått, men husket hva jeg hadde svart. Under dette møtet forstod jeg hvorfor jeg hadde svart som jeg gjorde. Symbolikken og ritualene gav også mer mening. Jeg merker allerede at de gir en form for samhold og knytning. Det gir motivasjon, men også en trygghet og glede.

Frimurerlogen er ikke en stor del av meg enda, men det kommer til å endre seg framover. Det er opp til hver enkelt hvordan man vil leve, men jeg kjenner at det gjør godt å få hjelp på veien.

Jeg ser fram til å ta i bruk murskjeen.

Magnus von Porat Fiane

| 23

Arven fra middelalderens håndværkere Af: Jens Christian Bundesen (X), St Joh-Logen Excelsior, Esbjerg

M

ange af de symboler og tegn vi bruger i frimurerlogen idag stammer fra bygningsarbejde i tidligere tider. Går vi tilbage til håndværkerne og miljøet som byggede middelalderens katedraler, vil vi finde oprindelsen til mange af symbolene.

Byggekunsten nåede sit højdepunkt i Europa på den tid, da middelalderens domkirker blev til. Disse katedraler beundres i vore dage af både fagfolk og lægfolk for deres uhyre rigdom af detaljer i stenhuggerarbejdet og for deres arkitektoniske skønhed. De er resultatet af en mængde skabende kræfter og ikke blot produkt af en enkelt bygningskyndigs dygtighed og fantasi. De er blevet til ved det man i vore dage kalder team-work.

Munkene var nogle af de første, som arbejdede med bygningskunsten. De dannede broderskaber, som var forløberne for laugene, og de var underkastet klostertugten. Disse ”operative murere” kaldtes lejebrødre.

Stenhugger eller murer Grænsen mellem stenhuggere og murere eksisterede ikke i middelalderens bygningshåndværk. Læretiden i de fleste af middelalderens fag var på tre år, men stenhuggerne eller murerne måtte stå i lære i hele fem år. Fra midten af det 14. årh. blev der endda indført vandretvang.

Det forpligtede de unge svende til at drage til fremmede steder og lande for at studere deres fag yderligere og lære nyt i mindst seks år.

Stenhuggersvenden skulle på denne færd kunne dokumentere, at han var fuldt udlært, at han kunne sit håndværk og var ærlig. Da kun et fåtal af svendene kunne skrive, måtte man bruge et særligt system for at bevise dette. Kun de indviede – d.v.s dem, der havde udstået deres læretid hos

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

Jens Chr. Bundesen, Excelsior, Esbjerg

en laugsmester og var optaget i et svendebroder-skab - kendte dette hemmelige system.

Tegn og uttrykk Når en vandrende svend kom til et herberg og søgte arbejde, påhvilede det hans medbrødre her at skaffe ham arbejde, hvis der var noget at få. I modsat fald skulle de give ham frit ophold eller hjælpe ham til at komme videre. Denne sociale foranstaltning var af stor værdi for den vandrende svend. For at undgå at enhver vagabond kunne komme og gøre krav på den samme støtte, var det vigtigt at man altid kunne bevise sit tilhørsforhold til faget.

Derfor fandt man på en række hemmelige tegn foruden en lang række spørgsmål, som den fremmede skulle kunne besvare fejlfrit. På den måde undgik man den 2 0 1 7

|

skriftlige legitimation. Sådanne tegn ses bl.a. på en figur i vestportalen på Stefansdomen i Wien, som blev påbegyndt i 1400-tallet. Dette rituelle system af hemmelige tegn og spørgsmål blev senere optaget i frimurernes ritus.

Også mestrene skulle være i besiddelse af særlige kvalifikationer. De var ikke arbejdsgivere i moderne forstand, de var blot dygtigere og mere erfarne end de almindelige arbejdere og kunne derfor lede et byggearbejde.

I kraft af denne stærke organisering udviklede stenhuggerfaget sig til et frit kunsthåndværk, og fagets åndelige baggrund blev bevaret langt op i det 19. århundrede.

Det kan man bl.a. se ved at de murere og stenhuggere som afsluttede byggeriet af Køln Domkirke i 1880 – grundstenen blev lagt i 1248 - stadig var inddelt i tre klasser efter dygtighed og uddannelse. Og de modtog forskellig løn for deres arbejde.

Geometrien I det hemmelige system af tegn spillede de geometriske figurer som cirklen, trekanten og firkanten en betydelig rolle.

Også kvadratet med påhæftede cirkler, ottekanten, fem- og mangekanten, den rette vinkel, linjer, netværk og buer blev anvendt. Hver figur havde sin specielle betydning og blev anvendt overalt i den europæiske bygningskunst. Efterhånden blev det skik blandt stenhuggerne at mærke hver enkel sten med den pågældendes signatur, som kunne være en eller flere bogstaver, men som for det meste var en cirkel, en ligesidet trekant, firkanter eller andre geometriske tegn. For enhver, som kendte stenhuggernes hemmelige tegnsprog, var det et sikkert vidnesbyrd om at arbejdet var udført af en ærlig og duelig stenhugger. For alle andre var tegnene uforståelige. Man kender i dag mere end 10.000 forskellige stenhuggertegn og mærker.

Kollektivt arbeid De store bygningsværker var resultater af kollektivt arbejde. Mestre, svende og lærlinge arbejdede sammen for fyrsters eller gejstlige bygherrers regning. Man byggede efter de ældgamle regler om

Køln Domkirke

geometriens brug, som alle kendte: Fra de fromme munke i klostrene udviklede murer- og stenhuggerkunsten sig til et muntert broderskab af vandrende håndværker-svende på Europas landeveje. Af disse håndværkerlaug opstod så frimureriet. Vi frimurere af i dag bygger også på et tempel, men det er i vores ejet indre til ære for ham vi kalder hele verdens Trefolds Store Bygmester. Dertil skal vi bruge nogle værktøjer, for at dette spekulative byggeri kan lykkes.

Håndverkertegn idag Hvordan bruger vi så de gamle håndværkertegn i frimurerordenen i dag?

Vi kalder dem gerne frimurer-symboler og de kan hjælpe os på vor frimureriske vandring. Vi drager af sted, uerfarne og utilpassede som den rå sten. Under vandringen arbejder vi på at slibe vore kanter til og gøre os mere fuldkomne i kubens form, som kan indføres overalt i Mesterens bygning. Vores arbejds- og rejseplan er Mesterens tegnebræt. Vinkelen angiver den rette handling, som altid går i to retninger, nemlig mod det himmelske og det jordiske, mens vaterpasset bruges til at jævne grunden, som vi skal bygge vort tempel på. Med lodsnoren lodder vi dybden i vore hjerter, hvor vi vil finde mange mangler, huller, revner og ujævn-heder.

Murskeen skal bruges til at tilmure disse revner og huller. Hammeren skal afhugge ujævnhederne. Til at afprøve vort arbejde bruger vi fornuftens passer, hvis drejningspunkt er samvittigheden Det vigtigste symbol og vort hjælpemiddel er dog Den Hellige Skrift.

| 25

Den annsame

Av Jan-Magnus Bruheim

Han har ikkje stund til å stogge og ikkje tid til å sjå.

Menneske som han møter dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.

Mykje var det å gjera.

Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.

Han står der, studd over stav og spør: Kva har livet gjeve og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet utan å få det fatt.

Ei glede sprang etter på vegen men nådde han aldri att.

Jan-Magnus Bruheim (1914-1988) var fra Sjåk og er mest kjent som tradisjonell lyriker, men skrev også barnebøker og en roman. Han har mottatt mange priser for sitt forfatterskap.

opplevd ham?” kan være et spørsmål og “oppmerksom” et svar. Det betyr at man tar seg tid til å være oppmerksom på seg selv, sine tanker, sin samvittighet og at man er oppmerksom overfor sine medmennesker. Kanskje kan et frimurermøte hjelpe oss til mer I diktet “Den annsame” - den oppka- ro og oppmerksomhet? vede eller alltid travle -, peker forfatteren på I hverdagene, som det er flest av, faren ved finnes det utrolig mye å glede seg over alltid å jage og grunn til å stanse opp ved. Det er etter noe både store begivenheter, og ikke minst annet enn de små. Eller som Piet Hein sier: “Den det man i Guds klarsyn faller på, ser det store i øyeblikket det små”. har. Og at man er seg Vi anbefaler at du tar deg tid til å lese lite bevisst siste verset i Bruheims dikt en gang til. øyeblikket nå.

“Hvorledes Svein Jordahl har du

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

ERIKS MUNTRE HJØRNE

AKTIV FERIE Med fare for å bli stemplet som bakstreversk og motstander av all utvikling: Man føler at begrepet «ferie» ikke lenger er så forlokkende som tidligere.

Når det ble talt om ferie og ferieplaner, så tenkte man mest på dager uten legemlig aktivitet, på hengekøye utspent mellom to trær – gjerne palmer – hvor man med noe kaldt i glasset blir beviftet av et par tiltrekkende hula-damer.

Nå er denne drømmetilværelse effektivt knust av en ny idé: Aktiv ferie.

«Aktiv ferie» må da nødvendigvis innebære en selvmotsigelse.

Nå er det altså opplest og vedtatt at alle som skal feriere her i vårt langstrakte land, enten det er dansker, tyskere, inntrøndere eller tadsjiker, ønsker å bli aktivisert på alle mulige måter.

Sier alle turistsjefer her i landet.

Hvordan og hvorfor dette aktivitetsbehov er oppstått, det er en gåte. Men det er i alle tilfelle sikkert at en hengekøye har absolutte begrensninger med hensyn til aktiviteters omfang og intensitet. Det ender raskt i knall og fall og kommentarer som ikke passer i små barns nærhet.

Og så, for å dekke behov man ikke visste man hadde da man satt hjemme og planla ferie i Danmark, Tyskland, Inntrøndelag eller Tadjikistan – så tilbys

der nå kanopadling, fjellklatring, rafting, elgsafari og paraplysafari i Bergen.

Her er således alt hva hjertet måtte begjære – og avsky. Utvalget er der.

Hva skal så turistsjefene finne på av nye aktiviteter? Konkurransen på turistmarkedet er beinhard.

Jeg har et forslag som fremmes aldeles gratis: Søppelplukking.

I avisene har det vært omfattende reportasjer om hvordan turistene forsøpler den norske naturen. Overalt har folk slengt fra seg sigarettpakker, pappkrus, tomflasker, plastposer og melkekartonger.

Nå kan turistenes eventuelle aktivitetsbehov ledes inn i et positivt spor. Men skal det sies at et tilbud om søppelplukking ikke høres så enormt forlokkende ut. Men vi kaller det i stedet for «søppelsafari». Vi utstyrer turistene med overlevelsesutstyr i form av kart, kompass og Bamsemums, samt søppelsekker. Så er det bare å slippe dem løs.

Vi kan jo lage en konkurranse ut av det: Alle som rensker en kvadratkilometer av Norge for søppel, blir med i trekningen av en hengekøye.

- Erik Løland -

| 27

E ALL KER MER

Når uhellet er ute...

Avdeling Arendal mekanisk verksted

RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING

BEKKELUND & KNUTSEN AS Alt av: - Lastebilpåbygg - Sveis - Hydraulikk - Trykkluft - Mekanisk

Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale.

VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN.

Tlf.: 90 27 03 26 | Industritoppen 3, Stoa

Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Tore Andersen as ______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Kollegiemøte i fjøset..

S

ørlandet Stewardloge hadde sitt tradisjonelle kollegiemøte i slutten av august. I fjøset til Langerød i Arendal, også det tradisjonelt. Med kuene for lengst ute er fjøset gjort om til et praktisk møterom. Økonomi, recipiendsituasjonen og endringer i kollegiet var på programmet. I januar 2018 skal Stewardlogen ha visitasjon og man må regne med at det meste i logen blir gjennomgått, kontrollert og vurdert. Under kollegiemøtet var det foredrag av vikar Taler Helge Schmidt om «Clericiet i Ordenen – hvorfor og oppgaver». Det var også avsatt tid til servering – reker, kaffe og kaker og hyggelig samvær. Stewardlogen har embedsmenn og vikarer både fra Orion og Fraternitas og

en årlig sammenkomst er både nødvendig og hyggelig.

Svein Jordahl

VII-gradsmøte

M

idt i september avviklet Stewardlogen sitt første høstmøte i VII grad. Alf Joacim Altenborg fra Fraternitas og Steffen Vatne McInerney fikk graden. Logen hadde besøk av Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen, som var bisitter under møtet.

Svein Jordahl

Alf Joacim Altenborg og Steffen Vatne McInerney

| 29

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

Din lokale elektriker Alt innen elektriske installasjoner av: • Bolig • Næring • Energi økonomiserende tiltak

FAGELEKTRO A/S elfag.no - når du trenger elektriker

•Bilverksted •Oppretting •Lakkering

Grendstølveien 4 •i 4900 Tvedestrand Elektriker’n Søsterdalen

Revisjon og rådgivning

Kystveien 40 N-4841 ARENDAL Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor Tlf: 934 55 238 E-post: yngvar.bratlid@aub.no

Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

TVEDESTRAND Tlf.: 37 16 11 33 • www.fagelektro.no Mail: gunnar@fagelektro.no

950 07 777 38 02 62 23

E-post ove-bi@online.no

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Sørlendinger i Stamhuset

T

orsdag 24. august fikk 20 brødre fra Sørlandet sin 9. grad i Stamhuset.

Både faddere og andre ville være med på denne begivenheten og mellom 50 og 60 brødre fra Sørlandet møtte opp til et langt og vel gjennomført møte. Noen brødre kom i egen bil, og dro hjem om kvelden etter møtet. En egen buss gikk fra Kristiansand om morgenen og plukket opp brødre som hadde meldt seg på. De kom til Oslo ved lunsjtider og rakk et enkelt måltid og innsjekking på Thon Hotell Munch før de kunne spasere til Logen.

«God oppslutning og topp stemning», sier fungerende reiseleder Arild Vesterhus ,

men det var noen ledige plasser i bussen, så vi kunne tatt med flere.

Medarrangør og bussjåfør, broder Bjørn Arild Jacobsen, sørget for en behagelig reise med hensiktsmessige stopp. Man blir godt kjent på turer som dette, og vi vil tro det betyr mye for det sosiale liv i logene, og mellom logene.

9. grad møtet ble ledet av Stormesterens Stattholder, Karl Jens Holmen. Det var meget godt fornøyde nye 9.gradsbrødre som reiste tilbake samme kveld eller fredag formiddag. Det hadde vært en stor opplevelse.

Svein Jordahl

| 31

T

Tid og elefanter

id er ikke noe du har, tid er noe du lager.

Lev i øyeblikket.

Reduser de overflødige sanseinntrykkene. Å kvitte seg med gjenstander betyr å skaffe seg bedre plass. Kast alle klær du ikke har brukt på to år. Slutt å hamstre blader og artikler som du tror du skal få lest enn gang.

Den oppsamlede avishaugen er bare et distraherende bevis på at du har for dårlig tid.

For alle ting du kvitter deg med, vinner du plass i sinnet. Det gir følelse av bedre tid.

Bytt papirlappene med telefonnummer ut med et enkelt databaseprogram. Time Manager har også noe for seg. Men ta det skrittvis. Innfør en ordensregel eller ett nytt hjelpesystem av gangen. Våg å være ny. Ta sjansen på å lære noe nytt. Det er aldri for sent å lære seg et språk. Normalt sett er vi intellektuelt på topp til vi dør. Kunst, musikk og litteratur gi deg rike opplevelser.

Ingen ligger på sitt dødsleie og angrer på de dagene de ikke var på jobb. Å stjele av fritiden gir deg ikke bedre tid.

Kreativitet er en måte å skape tid og informasjon. Å skape noe behøver ikke være så avansert, det kan være nok å lime sammen en potte som er gått i stykker.

Dette er mål og oppgaver. Du må vite hva som er utført, hva som ikke er gjort, hva som kan vente og hva du bør gjøre først.

Ser du elefanter langt borte i horisonten, er de knøttsmå. Det er like lett å si at du skal spise dem, som å komme med nyttårsforsetter. Når du så får elefantene kloss innpå, kan det imidlertid virke uoverkommelig å fortære dem. Det virker som du mister motet over oppgaver som er overveldende store når de kommer på nært hold. Del derfor elefantene opp i mange små stykker. Spis en bit hver dag i tillegg til de daglige gjøremål.

Sørg for at du spiser av den samme elefanten til den er spist opp, og la være å bekymr deg i det daglige over de store elefantene.

Denne elefantteknikken var innebygget en gang i Time Managers kalenderdel som vi brukte da jeg gikk på Sjøkrigsskolen for mer enn 50 år siden. Men den er likevel aktuell i dag.

Tiden flyr.

Harald Asting Lie

Nytt om opplæring for logene på Agder Av Opplæringsansvarlig i Agder Per Stabell

K

unnskapsdirektoriet (KD), Opplæringsenheten, samlet Ordenens opplæringsansvarlige (OA) i Oslo 3. og 4. september for å drøfte status og se litt på logenes årsrapport 2016 samt høstens aktiviteter. Det var også en egen post om Utgiverseksjonen, som er en nyskapning med utspring i Ordenens forlagsvirksomhet.

For høsten 2017 er det et ønske fra Ordenen at logene prioriterer Østenseminaret, opprettelse av studiegrupper og planlegger samtalekveld for nye embedsmenn i januar 2018. Sist, men kanskje ikke minst, ønsker Ordenen at Opplæringskontaktenes (OK) rolle vitaliseres og styrkes.

Nytt fra Kunnskapsdirektoriet 1. Januar 2017 er etableringen av en Utgiverseksjon i KD som er Revitalisering av loet ressurssenter for alle gens biblioteker og utgivelser av papirbasert utvidelse til Kontaktog elektronisk materiale senter stod meget sentil bibliotek og opplæring. tralt på programmet.

Webinarer og videofilmer Jeg kommer tilbake til utvikles av UtgiverseksPer Stabell dette i et senere numjonen. Bruk søkefeltet på mer av bladet.

Ordenens hjemmeside for mer informasjon.

Hovedinitiativet til opplæring av embedsmenn er flyttet fra Opplæringsenheten Kunnskapsdirektoriet har et omfattende og tilbake til logene selv. Opplæring skal tilbud av materiale. Dette finner du på være i logens regi, med noe bistand fra www.frimurer.no under fanen KUNNSKAP. eksterne krefter, for eksempel OA, eller Målgruppen er de som skal planlegge og med bestilte sentrale kurs. Fra logenes gjennomføre opplæring lokalt. Herfra kan årsrapporter ble det spesielt trukket frem filer lastes ned og lagres lokalt. at loger med liten opplæringsaktivitet, LÆRINGSPORTALEN er en kilde til opkurs og samtaler, sliter med tilgang på nye plæringsmateriale som er tilgjengelig medlemmer og oppmøte. Dette gjelder for alle logemedlemmer. Denne finner du ikke logene på Sørlandet. under fanen MIN SIDE. Her må du logge deg inn med matrikkelnummer og pasÅrsrapportene viser at omlag 70% av lo- sord. Det finnes 5 læringsmoduler og gene gjennomfører trening regelmessig en instruksjonsfilm om stemmebruk for eller foran hvert møte. Det kom også frem selvstudium og fordypningssamtaler, også at ”Verktøykassen” har vært inspirasjon studiegrupper, som underlag for lokale for opplegg i nesten halvparten av alle kurs for embedsmenn. Studiegruppene er planlagte instruksjonsloger i 1. grad. en ny læringsmodul som er under arbeid.

På landsbasis er det noen loger som ønsker en pause fra opplæringsaktiviteter. Ønsker du mer informasjon må du gjerne Det er veldig stor forskjell i logene når kontakte din loges Opplæringskontakt eldet gjelder kjennskap og kunnskap om op- ler sende en mail til Opplæringsansvarlig plærings- og kurstilbud for embedsmenn. Per Stabell, på opplst@kd.dnfo.no.

| 33

Stilren og moderne utstilling ...du får det litt bedre hos

Harald J. Halvorsen Tannlege

Hovedgt. 36, 4900 Tvedestrand Tlf. 37 16 21 98

Kjøkkenforum Kystveien 3 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 / 3702 76 43 Fax 37 09 83 26 www.hth.no

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

BRANN & SIKKERHETSTJENESTEN Vikaveien 29 4817 His. Mobil 915 89 945

E-mail: vakt4@online.no www.bstjeneste.no

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

F R AT E R N I TA S D

et skal godt gjøres å følge opp vårt innholdsrike møteprogram for første halvår 2017. Men vi skal i beste frimurertradisjon gjøre så godt vi kan. Vi er allerede i god gjenge og har lagt bak oss et meget godt besøkt Høytidsmøte samt valgloge – begge med recepsjon.

Fortsettelsen vil skje i velkjente spor. Jeg håper på god oppslutning. Å delta på møtene og derved få gjentatt ritualet er den beste og sikreste måten å få fremgang i den personlige utvikling og Den Kongelige Kunst. Det gjelder å gripe disse sjansene når vi har anledning.

Av høstens program vil jeg nok en gang trekke frem de to III gradsmøtene i oktober. Disse tankevekkende møtene er så givende at de fortjener godt besøk. Graden er svært viktig.

Den danner avslutningen på Johanneslogen, gir sammenhengen og forståelse av Johannesgradene med sterke inntrykk.

Og så har vi lørdagsmøtet/veteranlogen 28.oktober. Disse møtene har etter hvert utviklet seg til å bli høydepunkter. Møtene startet i 1974 og har siden vært avholdt hvert år – de senere år med tidligere embedsmenn i de fleste funksjonene. Vi pleier å få besøk fra en rekke loger – i fjor fra 12-13 loger herunder tradisjonelt ca. 15 brødre fra St. Olaf i Trondheim. De sistnevnte kaller møtet for Torskelogen. Erfaringsmessig blir det høy stemning. Det kan trygt sies at lørdagsmøtene i betydelig grad bidrar til trivsel i logen. Neste møte skal ledes av Den Norske Frimurerordens Storvokter Erling O. Lyngtveit. Broder Erling er opprinnelig Arendalsgutt og ble i sin tid opptatt i Fraternitas.

31.oktober skal vi ha Minneloge. Dette er det møtet som vanligvis har lavest fremmøte.

Det synes jeg er synd. Minnelogen er den ene gangen hvert annet år hvor vi samles til en vakker og verdig seremoni for å minnes, ære, vise respekt og takknemlighet overfor brødrene som er døde, brødre som har gått foran og som har utført sitt arbeid slik at vi fortsatt kan ha glede av vår loge. Jeg utfordrer brødrene på dette: La Minnelogen bli godt besøkt. Minnelogen er et forholdsvis kort møte, det avholdes uten taffel, men vi tar en kopp kaffe i salongen etterpå, i en dempet atmosfære.

Anders Hald

| 35

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Spisepause i kollegiemøtet.

SØRLANDET KAPITTEL BRODERFORENING

B

roderforeningen avholder to møter også denne høsten, høytidsmøte i Kristiansand og julemøte i Arendal, med meget sentrale og interessante foredragsholdere.

Sett av datoene og møt opp for å få med deg interessant frimurerstoff og sosialt samvær. Påmelding som annonsert på mail og SMS. Antrekk på Høytidslogen er galla, ellers sort dress med regalier.

Møteplanen er som følger:

Torsdag 12.10. – 8. grad - Kristiansand (Høytidsloge) Taler: Høyst Opplyste Broder, Ridder og Kommandør av det Røde Kors , vikar for Ordenens Høyeste Prelat, Ole Elias Holck.

Torsdag 7.12. - 9. grad - Arendal Taler: Høyt Opplyste Broder, Overoffisiant, Taler i Trondhjem Provinsialloge, Leif Endre Grutle. Han er også ny OM i Forskningslogen Niels Treschow.

Finn Georg Birkeland Ordførende Broder | 37

Ustad Transport A.S Scanmatic AS, Kilsund, 4920 Staubø Tlf: 37 05 95 00 E-post: company@scanmatic.no

Uleiemaskiner. minigravere fra 1tonn-2tonn-2,7 tonn og 5tonn hoppetusser minhjullaster minidumper(beltegående) mini selvlaster(dumper)(beltgående) se facebook.

Mob. Tor Erik Ustad - 91191419 Bøylestadveien 241 4820 Froland

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen - Flekkefjord P.O. Boks 1586 • Stadionveien 56 4632 Kristiansand Telefon 38 09 66 59 / 913 80 250

Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

E-mail: torfinn@masterkett.no

ARBEIDSKLÆR – VERNEUTSTYR Stoaveien 3a, 4848 ARENDAL

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Kragerø St. Johannes Broderforening

Hyggelig møte fra Kragerø på møte i Fraternitas i mai 2017

Vinsents Gaaserud er leder for Broderforeningen

Kragerø St. Johannes Broderforening fyller 20 år i disse dager. Brødre fra Broderforeningen er ofte gjester i Fraternitas og vi setter stor pris på kontakten. Hver sommer, den første tirsdagen i juli, arrangerer Broderforeningen

sitt årlige sommermøte. Mange brødre fra Agder har sommermøtet i Kragerø på agendaen hvert år. Vi gratulerer våre brødre i øst med jubileet.

Multa paucis Denne spaltens overskrift ble til ved at undertegnede som ikke er filolog, men derimot utdannet realist, med tiden er blitt mer og mer opptatt av ordenes opprinnelse, betydning og bruk. Ord strømmer mot oss, og fra oss, i en kanskje større strøm enn noen gang. Dermed er det også stadig viktigere å bruke rett ord til rett tid, men virkeligheten synes å gå i motsatt retning. Min opplevelse av frimureriet har lært meg mye nettopp om ord og ordbruk, og bak mye av dette ligger tidligere tiders felles-europeiske språk – latinen.

«Multa» betyr «mange». «Paucis» be-

tyr «noen». Uttrykket «Multa paucis» oversettes av ekspertisen med «si meget med få ord», altså at latin-ordene (i sin tid) var særdeles presise i sin betydning, og ikke «på en måte» som det sies over alt nå, og som uttrykker nåtidens økende forvirring.

«In principio erat verbum» - «I begynnelsen var Ordet» er åpningsordene i Johannesevangeliet. I fortsettelsen kom ordflommen, den jeg også bidrar til. Kanskje nettopp vi frimurere burde reflektere mer over dette?

Osmund Fiskaa | 39

Sammen skaper vi lojalitet Åsbievein 58 4848 Arendal, Tlf. 37 03 000003 00 Strømsbusletta 8, 4847 Arendal, Tlf. 37 00 Fax. 37 00 03 01 - firmapost@jmauto.no

www.jmauto.no

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene

Kjell Olafsen - Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 - 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

Sommersamling i Risør

Osmund Fiskaa, John Thomas Axelsen og Line Granjord Paulsen.

Per A. Haakstad og Torhild Berg.

rimurergruppa i Risør inviterte til samling i Risør kirke, Den Hellige Ånds kirke, i midten av juli. Også tidligere år har den driftige frimurergruppen holdt sommersamling her, og kanskje er det blitt en tradisjon? Initiativet og arrangementet er hyggelig, det er til ettertanke og det gir en fin avveksling i en hektiske sommertid. Den samme lørdagen i juli har også kunsthåndtverks-sammenslutningen Villvin marked i byen, og det er liv og røre, mye folk og ikke minst turister i byen.

Et 40- talls logebrødre, ledsagere og Mariasøstre hadde funnet veien til den praktfulle kirken fra 1600-tallet. Primus motor John Thomas Axelsen ledet sammenkomsten og fortalte om kirken på sin vanlige humørfylte måte og krydret historien med små og store anekdoter.

Line Granjord Paulsen bidro med vakker sang og på orgelkrakken satt Osmund Fiskaa.

Per A. Haakstad holdt et kåseri om forfattere og dikteres forhold til religion og livet. Torhild Berg som er leder for Mariasøstrene i Norden og Tyskland snakket om å være medlem i en Frimurer- eller Maria-loge. Er man et bedre menneske fordi man er medlem i en loge, spurte hun. Og svarte selv: nei, kanskje ikke, men man har en god anledning til å få hjelp for å bli det.

Etter arrangementet i kirken var det kaffe og kaker på kirkebakken. Solen skinte, det var mange hyggelige mennesker å hilse på og bli kjent med.

Joda, vi håper dette blir tradisjon.

F

F

Svein Jordahl

Takk for kalesjen

or noen år siden bestemte en mann i Kristiansand seg for å gi fra seg båten sin. Han var blitt så pass opp i årene at det ble for vanskelig med båtliv.

Han ga derfor bort sin 23 fot Taule sjekte til Kirkens bymisjon. Dette var en kjærkommen gave, for bymisjonen hadde tidligere fått disponere et hus på Kystartilleriets nedlagte anlegg på Østre Randøy. Faktisk den tidligere befalsmessa.

Vi var helt avhengig av båt i den forbindelse. Vi skulle vedlikeholde huset, rydde tomten, sørge for vedhogst, samt annet som fulgte med av arbeid.

Denne hytta ble en del av arbeidstreningen som tilbys til personer under rehabilitering – vanligvis etter behandling

for rusproblemer.

Hele året kjører vi ut til øya med folk, materialer og diverse utstyr. Og om sommeren benyttes den til ferieopphold for de som er knyttet til bymisjonen, som regel de som

er deltagere i bymisjonens mange tilbud. Det kan være deltagere i Randøyaprosjektet, sykkelverkstedet, kunstrommet, kvinneverkstedet eller møbelverkstedet.

Selve båten er meget god og

har holdt seg godt i alle disse årene etter at den forlot båtbyggeriet i Grimstad. Men etter hvert ble kalesjen et heller begredelig syn- båten var jo i bruk året rundt, med regn, sludd og snø.

Da jeg i fjor var i Grimstad frimurergruppe med et lite foredrag, fortalte jeg om dette.

Og resultatet var at jeg reiste hjem med et bidrag fra brødrene på 2.500,- øremerket til ny kalesje.

Nå er kalesjen ferdig sydd og montert, og riktig et flott syn er det blitt.

Kirkens bymisjon takker brødrene i Grimstad Frimurergruppe for det gode bidrag til en god og tett kalesje.

Erik Løland

| 41

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP

ARENDAL

Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Arendals Farvehandel AS Stoaveien 12 D. Tlf. 37 02 20 50

Drift og forvaltning av fast eiendom

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Einar Johnsen Eiendom AS

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner Internkontroll Brannalarmsystemer Tyverianlegg

Telefonsystemer Dataspredenett Adgangskontroll TV-overvåkning

Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

For pristilbud Tlf 37 00 26 00 Gåselia 12 - 4847 Arendal Pb. 1638 - Arendal

www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

FRIMURERBLADET AGDER

|

o k t o b e r

I

2 0 1 7

|

Ny restauratør i Orion

Fra venstre Rikard Rosseland (kokk), Christian Pilgaard (kjøkkensjef ) , Ida Grøden (1. servitør) og Amir Shatei (hovmester/daglig leder)

R

estaurant Klubben i Kristiansand har overtatt som restauratør i Orion. Vi er meget godt fornøyd med at vi har fått ny restauratør på plass, sier OM Steinar Sørensen i Orion. Det ble noen hektiske timer i vår da jeg fikk beskjed om at serveringen til et nært forestående møte ikke kunne gjennomføres. Den forrige driveren fikk problemer og måtte stenge komfyren. Med meget god hjelp fra brødre innen restaurantnæringen fikk vi kontakt og gjort avtale med Klubben, og de stilte på kort varsel. Dept

D

Mester Svein Dåsvatn og jeg stilte som servitører. Vi ble en erfaring rikere, men vi var ikke noen å satse på videre, selvfølgelig, smiler OM. Nå er det inngått avtale med Klubben om videre drift. Så langt har det bare vært ros og komplimenter til Klubben for serveringen i logen. Priser og rutiner kan selvfølgelig avvike litt når en ny driver overtar, men dette ser ut til å ha gått smertefritt.

En oppfordring!

esember i fjor ble det montert nye høyttalere, ny miksepult og nye trådløse hodebøyle mikrofoner i Johannes logen i Kristiansand.

Disse benyttes av Ordførende mester, de Bevoktende brødre og broder Taler. Hver av brødrene har med seg en sender som sender signaler til mottagere på galleriet. Nå er det slik at det ikke bare er talen som overføres. Det har til tider også vært noe sus og støy. Dette kommer av forstyrrelser fra mobiltelefoner. Brødrene bes derfor om å skru telefonen helt av under møtet, den kan jo uansett ikke benyttes i møte, men aller helst lar den ligge i garderoben.

| 43

Vi måler gratis!

Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His Avdeling Kristiansand: Barstølveien 36B, 4636 Kristiansand

40 år med sommersamling i strandkanten I

år var det 40 år siden Ceremonimesterne i St. Andreaslogen Agder for første gang inviterte til sommersamling for embedsverket.

Samlingene har alltid funnet sted i Søgne.

Frem til 2005 foregikk de på tidligere Ordførende Mester Birger Birketvedts private øy Urholmen ved Ny-Hellesund. Da han i 2005 av helsemessig årsak ikke lenger kunne være vert ble arrangementet flyttet til broder Hans Hjemdals sommersted ved Åroselva. Med årene er gjestelisten blitt utvidet betraktelig til å omfatte brødre fra både Sørlandet, andre steder i landet og sågar utlandet.

Jubileumsarrangementet i år fant sted fredag 11. august. Vel 50 brødre var med å nyte fellesskap, munterhet, haugevis med ferske ræger, godt drikke og ei god blaudkage.

På sommersamlingen foregår det en årlig hedersmarkering - en høytidsstemt utnevnelse av rægeriddere til “Ordo Pandalus Borealis”. I år var det St-Andreas-brødrene Tore Jan Clausen og Stein Anton Juul som ble beæret til stor jubel.

Jt

LAURSEN TRANSPORT A/S PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

Telefon Fax Mobiltlf.

Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

De to nyutnevnte rægeridderne Tore Jan Clausen og Stein Anton Juul, flankert av lengst til venstre aftenens seremonielle leder Leif Andreas Thortveit, Rægeordenens primas Eivind Hugo Strømme og lengst til høyre sekundas Hans Hjemdal.

Som vanlig råder det god stemning på sommersamlingene.

| 45

Arendal St. Andreas Frimurergruppe Minner om møte i VI grad tirsdag den 24. oktober, kl 1830. (møtet er flyttet til denne dato) Møtet holdes i Fraternitas sine lokaler i Arendal. Alle med VI grad eller høyere er hjertelig og broderlig velkommen. Aftenens foredragsholder er Broder Taler i Andreaslogen Agder, Helge Yvoll. I tillegg

vil det være gjennomgang fra spørsmålsboken. Etter møte har vi et enkelt måltid med fyldig ertesuppe og ferske rundstykker. Vanlig servering av drikke.

Kvelden avsluttes med hyggelig samvær i salongen med kaffe og kake.

Antrekk er vanlig mørk dress med skulderbånd.

Fiducia Arendal Inviterer til nytt møte lørdag den 14. oktober kl 1100 i Logen i Arendal. Per Stabell forteller om Den Katolske kirke i Arendal før og nå. Kjell Arne Sjaavaag Morland gir

oss råd om hva som bør gjøres i hagen nå om høsten. Finn Andersen sørger for musikken. Det serveres nydelige snitter.

Grimstad Frimurergruppe Obs ny møtedato Grimstad Frimurergruppe har sitt julemøte på Scandic Hotell Grimstad onsdag 29. november kl 1830. (Oppgitt møtedato i matrikkel og arbeidsplan er feil.)

Det blir foredrag av Helge Yvoll.

Det serveres juletallerken + dessert. Lotteri hvor overskuddet går til de nødlidende. Bekledning: mørk dress uten regalier. Velkommen til en fin kveld.

Lillesand Frimurergruppe Invitere alle brødre til en hyggelig kveld på Hotel Norge i Lillesand fredag 27. oktober kl. 1900. Kveldens foredragsholder er Broder Tore Høyem, tidligere vikar taler i St. Andreas Agder og nå påtroppende Taler i St. Johannes logen Orion T.D.T. Floder.

Foredragets tittel er: «Glimt fra dansknorsk og svensk frimurerhistorie før 1818. Hva kan historien fortelle om vår I grad?». Noe som burde fenge de fleste. Vi ser til foredraget med spenning.

Til taffel blir det servert, som sedvanlig på høstmøte, torsk med tilbehør.

Påmelding innen tirsdag 24 oktober til: Arild Roy Vesterhus; mail arildroy@online.no telefon: 91860314 Eller Nils Bernt Sørbotten, mail bsoerbot@online.no telefon 99226195

KONTAKT & SYKEKOMITÉ

___________________ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen 418 09 029 Risør John T. Axelsen Tvedestrand Arne Guddal Eirik Andersen 473 90 633 Vegårshei/Indre bygder Helge Nilsen Moland/Flostad Thore Kr. Johnsen Dag Harald F. Bratland Tromøy Nils A. Sivertsen Kurt Karlsen Arendal Øyvind Wettergreen Einar Abusland Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Øyestad Jan Kristensen 418 09 029 Froland Øystein Just Grimstad Jan Hallvard Petersen Grimstad/Lillesand Arne L. Stabell Lillesand Jan Olav Birkenes

37 15 06 66

OPPTAK, FORFREMMELSER OG LIVETS GANG FRATERNITAS t.d.t. FYRTAARN

Nyopptatt Oscar Kløcker Lasse Dahl Nilssen

05.09.2017 09.05.2017

IV/V-Grad Dag Harald Bratland Trond Rener-Larsen Ivar Mindor Vatne

23.05.2017 15.08.2017 12.09.2017

IX-Grad Bjørnar Larssen Stein W Duus Carl Carlsen Anders Glastad

21.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017

X-Grad Jan Kristoffer Jacobsen Tor Vinger Andsem

12.09.2017 12.09.2017

37 16 05 07

37 16 93 17 37 03 45 30 913 81 486 37 08 83 50 970 87 200 95 07 32 39 45 21 94 42 37 01 14 21 95 80 69 83 994 67 475

99 63 07 40 950 85 255 908 38 484

ORION t.d.t. FLODER

Nyopptatt Thomas Langfeldt

29.08.2017

IV/V-Grad Per-Knut Ydestad Abrahamsen 15.08.2017 John Christian Bjorkjendal 22.08.2017 Fernando Andrès Alvear Mafud 22.08.2017 IX-Grad Odd Magnus Berg Tore Birketvedt Arnstein Eltervaag Leif Ingvar Larsen Stein Leidulv Stokke Jarl Erik Hageland Jan Ole Rypestøl Karsten Alv Christian Holte Troy Egil Flottorp Jan Auby Hagen Geir Gyland Tor Løset Arvid Rønning Jon Hübert Groos Jan Rasmussen Trond Borden Karl Rudolf Forwald

24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017 24.08.2017

908 02 744

____________________ ORION ____________________ Leder: Jan Torkelsen jto@vaf.no

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

971 68 368 957 22 245 918 60 314 952 00 044 975 11 395 916 27 998 908 44 722 916 89 025 404 02 239 924 00 456 476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

____________________ FLIKKE ____________________ FLEKKEFJORD/KVINESDAL Anders Golin Glendrange 404 01 234 Farsund Frank O. Westmoen 900 85 311 Lyngdal Kurt W. Syvertsen 909 47 361 Kvinnesdal Aslak Kvinen Stene 948 93 898 Sirdal Karl Johan Sparr 977 79 719

In Memoriam Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn: Michael John Thorp 06.08.2017 Jens Christian Bjorkjendal 25.07.2017

In Memoriam Orion t.d.t. Floder: Kjell Ivar Simonsen 06.06.2017 Bjørn Løvdal 20.06.2017 Ivar Arvid Rosseland 30.07.2017

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Du finner oss i Mandal og Brennåsen!

Fevik: tlf. 37 04 71 12

www.blom-mobler.no www.autocar.no

OPEL PRISLØFTE

VI MATCHER PRISEN! Når prisen er den samme velger du naturligvis det som er best for bilen din.

Opel Prisløfte gjelder service og mekaniske reparasjoner på alle Opel-modeller.