FMBA 2003 by Frimurerbladet Agder

Nr. 3 september 2020 30. Ã¥rgang ISSN 1 8 94-793 X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no

Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt. Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil. Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

Du, en vandrer

ode broder! Du er en vandrer. Hvor enn du går setter du spor. Hvor du går mottar du inntrykk og påvirkes av det du møter og det du ser. Men du ikke bare påvirkes, du påvirker også. På turene mine i hei og fjell setter jeg spor i myrsig og mose, men de leges snart og forsvinner. Kaster jeg derimot fra meg ting i naturen, blir det et spor som ikke så lett blir borte. Livet ditt setter også spor blant og i de menneskene du omgå. Noen blir borte, mens andre forblir, på godt og vondt, husk det!

Gode broder! Du er en medvandrer. Du har et ansvar for dem du vandrer sammen med. Først og fremst dine nærmeste, men også overfor menneskene du møter i hverdagen og dine logebrødre. I en tid der vi ikke kan samles slik vi pleier, er det ekstra viktig å ta medvandreransvaret alvorlig. Hvor mange kontakter har vi tatt i år til våre medbrødre eller til menneskene rundt oss for å oppmuntre og støtte. Ja, du er din brors vokter, eller medvandrer, Ikke for å herske eller styre, men for å støtte, oppmuntre og hjelpe. Gode broder! Du er en evighetsvandrer. Det er et perspektiv du bekreftet i første grad da du fikk spørsmålet om hva for en religion du bekjente deg til. Når jeg starter på en av mine mange vandringer, har de en slutt, om ikke alltid et mål. Selve vandringen er målet. I logen er også på en måte vandring målet. Men vi utfordres også klart til å oppdage at vår logevandring og vår vandring som menneske har et mål utover vandringen. Evig liv hos Gud i himmelen når vår tid på jorden er slutt.

Gode broder! Du er altså en vandrer som vandrer i felleskap som medvandrer mot et evig mål som evighetsvandrer. God tur!

Lars Langmyr

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet en artikkel. Denne gangen har vi bedt Lars Langmyr skrive. Han er bl.a. Første Taler i Sørlandet Stewardsloge.

| 3

Hvor skjer det?

FRIMURER BLADET AGDER frimurerbladet agder@gmail.com _____________

et har vært en uvant og rar vår, sommer og høst. De fleste mener nok det har vært nødvendig med innskrenkninger og restriksjoner, både i samfunnet generelt og i frimureraktivitetene spesielt. De som har tatt avgjørelser har gjort sine overveielser, det har sikkert ikke vært lett, men helse og omsorg har tellet mest. Det står respekt av å tørre å ta avgjørelser, f.eks. om nedstegning, når man vet hvor mange mennesker og forhold det får konsekvenser for.

september 2020

REDAKTØR Svein Jordahl 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no

GRAFISK Asbjørn Altenborg 918 86 022 asbjorn.altenborg@agderposten.no Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@kristiansand. kommune.no Omar de Jesus Agis Claudio Michel REDAKSJONSUTVALG Knut Arild Nordli Flikke 913 43 894 fos@fos.no Jan Torkelsen 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com

Hva med frimureriet når møtene og de kjente, faste aktivitetene uteblir? Blir vi litt hjelpeløse? Er det ikke møtene, ritualene og sammenkomstene som er frimureriet? Er det ikke der det skjer?

Lars VidarMoen 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Posten Norge AS

Både og.

UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Frimureriet er først og fremst en utviklingsprosess, som skal lære oss selv bedre å kjenne og til å bli et bedre samfunnsmenneske. Møtene vil hjelpe, inspirere og støtte oss til barmhjertighet, mildhet, fasthet og ærlighet og til å vise standhaftighet i motgang og ydmykhet i medgang.

TRYKK Synkron Media AS ISSN 1894-793X OPPLAG 1.000

Men det er hos oss selv det skjer.

Abonnement Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke

Svein Jordahl Redaktør i Frimurerbladet Agder

Annonseansvarlig Jørn Kildedal Kristiansand 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no Steinar Storm-Olsen Aust-Agder 951 89 148 steinar@storm-olsen.com Knut Arild Nordli Flikke 913 43 894 fos@fos.no Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 28. oktober 2020.

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Fraternitas 100 år

et verdig og veldedig formål. Dessuten åpner vi et renovert og digitalisert bibliotek med betydelig utvidelse av tilgjengelig litteratur.

raternitas fyller 100 år 13.september 2020 – den største milepelen i vår loges historie. Det er tid for å stanse opp – se bakover, se på dagens situasjon og se fremover – gjøre sine refleksjoner.

Takknemlighet og optimisme preger våre tanker. Takknemlighet overfor alt det uselviske arbeid som trofaste brødre har utført i alle disse årene og som føres videre av dagens generasjon med de samme holdninger. Holdninger preget av kjærlighet til logen som gir håp om en lys fremtid for Fraternitas og de frimureriske idealer. Hvilke idealer? Et karakterdannelses prosjekt hvor vi i faste og trygge former gis mulighet til å utvikle oss selv som menneske og som medmenneske. Et livslangt og universelt arbeid som er dypt og allmenn menneskelig uavhengig av tid og sted. Et prosjekt bygget på eldgamle tradisjoner, den kristne tro og det beste i menneskene så langt vi kan se tilbake i historiens løp og som fikk sin nåværende form i opplysningstidens Europa for 300 år siden.

Fraternitas har vært en del av dette, har tatt imot 1169

fremmed søkende og gitt dem gode muligheter til å arbeide på seg selv. Hvorvidt den enkelte har lyktes i dette fundamentale arbeidet har vært opp til dem selv – de har hatt muligheten. Dessverre har vi på grunn av koronapandemien måttet utsette den planlagte jubileumsfeiringen. Men mye er likevel gjennomført. Først og fremst utgivelse av en fantastisk flott jubileumsbok – innholdsmessig og utstyrsmessig av høy kvalitet. Boken deles ut gratis til alle brødrene i Fraternitas. Videre en jubileumsgave på kr.100.000 til

Vi opplever nå en forlenget nedstengning av den frimureriske virksomheten, og det mens vi forberedte en etterlengtet åpning. Dette er en skuffelse, men det er likevel mye vi kan gjøre både av indre og ytre arbeid. Selvstudium, besøke en broder, telefonsamtaler, mindre sammenkomster, felles turer – brødrene oppfordres til å vise kreativitet. Noen er i gang. Nå vil det også bli tillatt med studiegruppen. Vi kan også oppfylle vår plikt overfor de nødlidende ved et bidrag til logens konto 2895.41.12669 merket nødlidende – denne plikten blir jo forsømt nå. Nåværende situasjon er en overgang. Vi har mye å glede oss over og å se frem til. Jeg gleder meg til å se dere alle igjen. Jeg tror på en lys fremtid for Fraternitas. Anders Hald OM Fraternitas

| 5

Fraternitas – i hundre En fantastisk jubileumsbok

ar dere noen gang følt gleden og forventningen over tanken på å gi en gave til en nær og god venn? Følelsen av at dette er akkurat hva vedkommende trenger og at du er i stand til å gi ham den? Da vet du hvordan redaksjonskomiteen av «Fraternitas – i 100», Anders Langerød, Ivar Fredvik, Grunde Hannemyr og lederen Harald Halvorsen, godt hjulpet av redaktør Jens Petter Christensen, må ha følt da de sendte denne boken til trykking.

torien slik at boka fremstår som fremtidens referanse for Fraternitas. De har vært flinke til å benytte tilgjengelig litteratur, Stamhusets arkiver og ikke minst god og villig hjelp fra dedikerte brødre. Boka åpner med hilsninger fra Ordenens Stormester og de ulike Ordførende Mestere for logeskiftene i Agder. Vi får dernest presentert Ordenens formål før Frimureriets historie i Arendal gjennom 125 år blir utlagt for oss. Den ene siden tar den andre. Ta gjerne en pause og bla tilbake. Det er en god følelse å vite at denne boka er din, og som du kan åpne og bla videre i – når du vil.

Det er en fryd bare å se og holde den, og enda bedre blir det etterhvert som du blar deg utover i den. Boka er stor og pent innbundet. Ta av papiromslaget og nyt den strålende forsiden i nydelig blått. Bildene er mange og for det meste av god kvalitet. Sidene er luftige og teksten satt i riktig størrelse hvilket passer godt for litt eldre mennesker som det jo er et flertall av blant oss. Redaksjonskomiteen har lyktes i å samle den komplette og riktige his-

FRIMURERBLADET AGDER

Kjente episoder, som vi husker så godt, avløses av ukjente. Bilder vekker minner og forsterker opplevelsene. Men ikke hulter til bulter etter innfallsmetoden. Å nei, det hele er bygd opp rasjonelt og strukturert av mennesker som vet hva de holder på med, ledet av en dedikert redaktør med like stor sans for

s e p t e m b e r

2 0 2 0

struktur som form. Språket er lettfattelig og flyter uanstrengt slik at de 255 sidene i boka bare svinner hen.

Redaksjonskomiteen i samarbeid med redaktør Jens Petter Christensen har gjort en stor jobb for Fraternitas. De begynte arbeidet i mars 2015 og har altså holdt på i mer enn fem år. Like mye som oss hadde de gledet seg til hundreårsjubileet i 2020 med gode taler og pent dekket bord med mat og vin. Ja, kanskje mer enn oss på grunn av denne gaven som de ville overrekke Fraternitas i logesalen. Slik ble det nå en gang ikke, men boka fikk de ferdig og da redaksjonskomiteen sendte den fra seg, var det ikke bare en grundig, interessant og levende skildring av de 125 årene Fraternitas til de tvende Fyrtårn har lagt bak seg, men også en skatt for livet. Karl Meidel Johansen

Populær jubileumsbok

llerede dager før den offisielle presentasjon av jubileumsboken til Fraternitas var etterspørselen stor. Bok-komiteen hadde sett for seg at boken ble delt ut til

brødrene på logemøter. Men stans i logeaktiviteten gjorde at man måtte finne andre måter for distribusjon. For å etterkomme ønske om å skaffe seg et eksemplar kunne Fra-

ternitas-brødrene møte opp i logen på et avtalt tidspunkt og få boken med. Mange har benyttet seg av tilbudet. Boken er en gave og gratis for Fraternitas-brødrene. SJ

De sikrer seg jubileumsboken, Odd Longum, Halvor Ellingsen (bak) og Olav Bjørn Leikvoll. Til høyre fra bok-komiteen: Harald Halvorsen (leder), Anders Langerød og Ivar Fredvik.

| 7

Gratulere med dagen, Fraternitas!

t. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn er 100 år! Forløperen til logen, Arendal St. Johannes Broderforening, ble stiftet i 1895. Broderforeningen fungerte i 25 år før den gikk over til å bli en selvstendig loge, innviet 13.september 1920.

I mer enn 125 år har det vært organisert frimureri i Arendal og omegn. I denne tiden har nye, søkende brødre banken på logens dør. Mange har blitt logemedlemmer til sin død, andre har sluttet underveis da de skjønte at dette ikke var noe for dem.

Det frimureriske budskap er tidløst hevdes det. Den kunnskap og visdom som frimureriet ønsker å formidle er blitt til gjennom mange år. Dette tilbys brødrene i logen. “Fraternitas lever i dag i beste velgående og trivselen virker god,” sier Ordførende Mester Anders Hald. “Fremmøtet er meget godt – det er blant landets beste både absolutt og i forhold til medlemstallet. I gjennomsnitt var det 97 brødre på møtene i I. grad i 2019. Dette er et resultat av solid arbeid i mange år. Det arbeides kontinuerlig i Fraternitas og det satses på videre utvikling slik at kvalitet og trivsel sikres. Tilgangen på nye brødre har vært tilfredsstillende, selv om det har vært litt opp og ned de siste årene.” Frimurergrupper, studiegrupper, Fiducia og kor har grodd frem under Fraternitas. For ikke å snakke om vennskap med brødre i andre loger, både i inn- og utland. Det er vanligvis stor aktivitet i Fraternitas. Situasjon med corona-virus innebærer selvfølgelig at all aktivitet for tiden er innstilt. Den planlagte, storstilte markeringen er utsatt i ett år.

En vakker jubileumsbok om logen og et renovert bibliotek vil foreløpig være de viktigste markeringene av at Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn er 100 år. Svein Jordahl

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Gratulerer med 100 års dagen gode brødre i Arendal!

et er en stor glede for meg å kunne ønske St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn til lykke med 100-års jubileet. At logens valgspråk er Lys i Mørket (lux in Tenebris) er neppe tilfeldig med tanke på de to fyrtårn som skal lede skip trygt i havn i Arendal.

Allerede den 20.desember 1894 da brødre i Kristiansand samlet seg for å danne en frimurergruppe ble det protokollført følgende tekst: «En del personlige underhandlinger har været ført med Brødre fra Arendal med det Maal for Øie, at en Sammenslutning mellom Brødrene fra dette Sted og Brødrene her muligens kunde tjene sagen best» I 126 år har det vært samarbeide mellom de to byene og de to logene h.h.v i Arendal og i Kristiansand. Intet mindre! I hele min tid har dette samarbeidet vært en fornøyelse å ta del i. Besøkene vi fra Kris-

tiansand har gjort til dere har alltid vært en opplevelse med hjertelig og broderlig velkomst, et vel utført møte med derpå følgende taffel. Vennskap som er blitt til under kaffen etterpå er varig. Vi må likevel innrømme at ved de gjensidige besøk, så leder brødrene fra Arendal i antall besøkende. Jeg tar dette som et tegn på at vi trives hos hverandre.

Nå er vi inne i en vanskelig og spesiell tid med Korona virus og smitteverntiltak. At selve festen derfor er avlyst på dagen og utsatt ett år, er selvsagt beklagelig for alle som hadde sett frem til denne markering. Men vi har ikke annet valg enn å innrette oss etter de pålegg som blir gitt oss. Jeg gleder meg til alt er normalt igjen og at vi feirer til neste år.

I mellomtiden, gode broder Ordførende Mester Anders Hald, på vegne av alle brødrene i Orion til de to Floder:

Gratulerer med jubileet og takk for ditt vennskap. Med broderlig hilsen Svein Dåsvatn Ordførende mester i Orion t.d.t Floder

| 9

Venskabet mellem Logerne Fraternitas Arendal og Excelsior Esbjerg

efteråret 1998 kom vores nu afdøde Ceremonimester Knud Viktor Sørensen, med et forslag om vi skulle prøve, at tage kontakt til en loge i Norge for at høre, om de var interesseret i, at blive venskabsloge med EXCELSIOR. Vi drøftede forslaget i embedsrådet, og nu afdøde OM Evald Jensen og embedsrådet var hurtig enige om, at det var en rigtig god ide som var værd at arbejde videre med. Vi tog først kontakt til logen i Kristiansand, men de svarede tilbage, at de allerede var ven-skabsloge med CEMBRIA i Ålborg. I stedet for foreslog man, at vi skulle prøve lykken hos logen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn i Arendal.

Vi tog kontakt til Fraternitas i februar 1998 og fik hurtig et positiv svar. Efter nogen brevveksling frem og tilbage endte det med, at Fraternitas kom på besøg i Esbjerg i juni 1999 med ankomst fredag og hjemrejse søndag. Vi besøgte Fraternitas allerede året efter, men vi blev derefter enige om, at hver fjerde år nok var mere passende således at, vi mødes enten i Arendal eller Esbjerg hver anden år. Det har været til stor glæde for os alle, både vore Damer og Brødre, vi har haft mange dejlige oplevelser, både i logearbejdet, det selskabelige og de mange gode udflugter og rundvisninger vi har oplevet. Der er også blevet rigtig mange gode venskaber ud af besøgende, og det ikke mindst på grund af hjemmebesøgende fredag aften. Der kommer man i god kontakt med hinanden, og det har da også givet gode venskaber udenfor logerne, og det er jo dejligt. FRIMURERBLADET AGDER

Jeg vil håbe at dette vil give nogen mod og lyst til at deltage i vore fælles besøg, jeg kan kun varmt anbefale det. Fraternitas har været på besøg i Esbjerg 6 gange og vi har været i Arendal 5 gange, desværre blev vort besøg i år aflyst på grund af CORONA, men vi satser på at komme næste år. Tillykke med de 100 år, Fraternitas!

s e p t e m b e r

De Broderliste Hilsener Jens Chr. Bundesen Excelsior

2 0 2 0

Testamentarisk gave til Fraternitas

raternitas har mottatt en betydelig og svært generøs arv ved testament utstedt av Vigdis Reimo som avgikk ved døden 7.mai 2020.

Vigdis Reimo var uten livsarvinger. Hun var datter av vår avdøde logebroder Gregert Meidell Reimo – en kjent kjøpmann i Arendal. Midlene kommer opprinnelig fra ham. Det var en forståelse mellom far og datter at disse skulle tilfalle Fraternitas ved hennes bortgang.

Meidell Reimo var en sentral broder i Fraternitas gjennom mange år. Han ble opptatt i 1934, var med i embedsverket og var særlig et viktig medlem i huskomiteen og senere byggekomiteen da vårt nåværende logebygg ble kjøpt og totalrenovert frem til innvielsen i 1954.

Dødsboet skiftes privat med vår logebroder Svend-Albert Toft som oppnevnt testamentsfullbyrder. Vår broder Christen Toft, som er en slektning av Meidell og Vigdis Reimo har bistått ved testamentets opprettelse. Boet kan forventes oppgjort i 2021. Den andel som tilfaller Fraternitas antas å bli i størrelsesorden 1,5 – 2 millioner kroner avhengig av det beløp som oppnås ved salg av boets faste eiendom. Fraternitas er dypt takknemlig.

Anders Hald OM Fraternitas

| 11

Vi skreddersyr både små og store arrangementer: Bryllup, konfirmasjoner, dåpsfester, jubileer, minnestunder, julebord og bedrifts happenings. Med grunnlag av godt samarbeid får frimurere 10% rabatt på mat til alle typer selskap. Vi leverer det man måtte ønske. Alt fra snitter til koldtbord og tapas til egenkomponert meny med anbefalinger fra kjøkkensjef Christian Pilgaard. Christian leverer fra øverste hylle og er godt kjent for sin høye standard og kvalitet. La oss ta hånd om hele arrangementet for deg. Vår hovmester vil være med dere og veilede dere til beste løsning. Dere vil da komme til ferdig dekket bord med damaskduker, stoffservietter. Vi har også gode priser hos Camillas Blomsterdesign til våre selskaper. Pris og menyforslag Laks og røketlaksrullade Serveres med frisk marinert salat, urtesaus og hjemmelaget brød. Pris: Kr. 175,Helstekt indrefilet av okse Serveres med sautert sopp & løk, sesongens friske grønnsaker, rødvinsaus og valgfrie poteter. Pris: Kr. 349, Vanilje Panna Cotta med pasjonsfruktsaus Serveres med friske bær og pikekyss med lakris Pris: Kr. 135,Ta kontakt med: Restaurantsjef Ida Grødum for spørsmål. Tlf: 38 79 58 38 E-post: ida@logen-selskapslokaler.no

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

BUSTER MAGNUM

YAMARIN 63 BR

YAMARIN CROSS 64 BR

Norges største på industrielle LNG-anlegg

Mesel Entreprenør ASNORGES er en fleksibel samarbeidspartner INTERGAS BYGGER LNG-INFRASTRUKTUR til små og store kunder.

Bedriftens fremste mål er å tilfredsstille kundenes individuelle Furumoveien 10, pb. 156, 4952 Risør, telefon 37 15 55 30 krav og forventninger til kvalitet, pris og tidsrammer. Vårt fokus på leveringsdyktighet har resultert i en rekke MAGASIN FOR RISØR TREBÅTFESTIVAL 2019 gode referanser innen offentlig sektor, næringsliv og det private marked.

| 13

Ny redaktør headhuntet – Jeg synes jeg passet godt som vikar for Skattmester i Orion og pleiet min frimurerkarriere godt med det. Så ble jeg utsatt for et heftig påvirkningsangrep fra flere hold om å ta redaktørjobben i Frimurerbladet Agder. Og det gjør noe med en når en headhuntes, som det heter. En gjør seg noen tanker, når så mange tilsynelatende har tro på en. Det endelige utslaget var nok når OM Svein Dåsvatn ringte en sen lørdagskveld og spurte: «kunne du, min herre, påta deg denne uleilighet?». Jeg ba om å få utsatt svarfrist til dagen etter, selv om det ikke er helt i den frimureriske ånd. Da morgensolen lyste over Høvåg på søndagen mailet jeg mitt svar: «Nå har jeg gått igjennom alle mine dyder og forpliktelser og jeg finner ingen grunn til å avstå dette chrux i mitt liv». Da var det «no way of return».

ermed er det avklart at den 59 år gamle Orion-broderen Erik Adler Hellenes fra Bliksund i Høvåg overtar redaktørvervet etter Svein Jordahl fra nyttår.

– Tidligere i vår var jeg invitert til et møte med de ordførende mestrene i landsdelen sammen med flere av de som er med i bladvirksomheten. Jeg følte både varme, støtte og oppmuntring for at min gjerning vil bli godt fulgt opp og at jeg vil få all bistand og oppbakking i det krevende vervet. Jeg har lagt bak øret hvem av mine brødre som lovet å stille opp når utfordringene dukker opp og eventuell skrivetørke oppstår.

FRIMURERBLADET AGDER

Erik venter på å bli forfremmet til VII grad. Han har vært vikar for Skattmester i rundt to år. Han har dermed fått både erfaring og innblikk i embedsarbeid i logen. – Dette har gitt meg mulighet for å få mer substans og dybdeforståelse av den frimureriske virksomheten. Jeg anbefaler derfor alle brødre til å påta seg embedsverv. Erik er selvstendig næringsdrivende innen sikkerhet knyttet til blant annet alarmer, overvåkningsutstyr, adgangskontroll og mer. Han har hele Agder som marked. Han har tidligere jobbet som både postfunksjonær og bankmann. – Ellers lever jeg et herlig liv

s e p t e m b e r

2 0 2 0

med stor vellyst i indrefileten av Sørlandets skjærgård – Bliksund i Blindleia. Mot vest har han Høvåg kirke som nær nabo. Når han skal ut å nyte skjærgården må han passere skulpturen av den lumske Kassetassen. Mange har lest om dette trollet i Gabriel Scotts fantasifulle Pider Ro bøker.

Erik har gjort seg en del tanker om vårt frimurerblad og han vil være med i en overlappingsperiode med Svein Jordahl som mentor. – Jeg ser ingen grunn til noen radikale forandringer og vil fortsette i samme ånd som nå. Jeg har fått noen innspill som jeg må se om lar seg realisere. For øvrig er jeg svært åpen for at brødre som har tanker eller forslag tar kontakt. Bladet er for oss alle. Skal det gi et bilde av mangfoldet av frimureriet på Sørlandet er det nødvendig at flest mulig bidrar med stoff og tips. – Jeg gleder med til å komme i gang, ikke bare som redaktør, men også med normal møtevirksomhet, sier Erik Adler Hellenes. Jt

| 15

Fraternitas første OM i 30 år

våre lover heter det at Ordførende Mesters funksjonstid er 6 år. Slik var det ikke i gamle dager, da logens leder kunne sitte lenge ved roret. Selvfølgelig var logene mindre, det var færre brødre å skulle administrere og mye av dagens rapportering og administrasjon var ukjent. Men allikevel: Den første OM i Fraternitas, Nils S. Barth satt faktisk i 30 år i embedet! Niels Sødring Barth (1873–1954) var født i Ålesund, men hadde betydelig slekt i Arendalsområdet. Han kom til Arendal som ung lege i 1899, var sykehuslege og ble spesialist i kirurgi og etter hvert kirurg på St. Franciskus hospital i Arendal. Han var kjent som privatpraktiserende og omsorgsfull huslege. Da Spanskesyken kom til Arendal høsten

1918 ble han engasjert som epidemilege for å få kontroll over situasjonen. Han hadde politiske verv og var viseordfører i Arendal fra 1925 til 1935, og ordfører fra 1935 frem til 1940. Han var tilbake som ordfører etter krigen, i 1945.

Barth ble opptatt som frimurer i Leoparden i 1901 og sluttet seg straks til Broderforeningen i Arendal der han bodde. Han var en meget aktiv broder. På Broderforeningens høytidsdag den 10. desember 1919 ble han installert som Ordførende Broder for foreningens 65 brødre i nylig innviede lokaler i 4. etasje i Hotel Phønix i Arendal. 13 dager senere sendte han på foreningens vegne andragende til Den Norske Store Landsloge om adgang og tillatelse til å opprette egen

Ordfører Barth utenfor Arendal rådhus 9.5.1945 FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

St. Johs. Loge i Arendal. Dette ble bifalt, og Barth ble ved logens innvielse 13. september 1920 dens første Ordførende Mester. Dette embedet innehadde han til 13.9.1950, altså i 30 år.

gjelder det at vi arbeider i fellesskap, alle nordmenn, da gjelder det å bli klar over at friheten bevares ikke blott utad ved kamp – som i disse 5 forgagne år, men også ved kamp i vårt indre mot makter i oss som vil forsøke å splitte vår samfølelse. Der blir stillet store krav til den enkelte – la meg kort uttrykke det slik: Du skal gjøre mot andre hva du vil andre skal gjøre mot deg. Den gjensidige respekt for hverandres menneskerettigheter må være frihetens grunnvoll.»

Det var ikke bare i Frimurerlogen Niels Sødring Barth grep tilhørerne med sine talegaver. Sin tale til Arendals befolkning i fredsrusen 17. mai 1945 avsluttet han slik: «Etter disse lykkedager kommer imidlertid dagliglivets arbeide, den grå virkelighet. Da

I 1947 opprettet Den Norske Frimurerorden et Hederstegn. Allerede i desember 1948 fikk Niels Sødring Barth tildelt dette Hederstegnet, som den første fra Aust-Agder.

Dr. Barths taler grep alltid brødrene. ”Når han bred og myndig så ut over forsamlingen, ble han møtt med en lydhørhet og sann kjærlighet som sjelden blir noe menneske til del” heter det i jubileumsboken fra 1995.

Osmund Fiskaa/Svein Jordahl

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

| 17

Store forandringer på biblioteket i Fraternitas

et har lenge vært et behov for å oppgradere biblioteket i Fraternitas. Tidene forandrer seg også innen loge-arbeidet. Det stilles nye krav.

Sist høst ble Per Stabell utnevnt som prosjektansvarlig for omgjøringen av biblioteket. Fra 2020 er han logens Bibliotekar.

Rydde og riveteam har vært i sving. Her var det litt av hvert å ta tak i! Skap ble fjernet, dør skiftet, vegg delvis tatt bort, nye hyller, maling i lysere farger, ny parkett på gulvene, støydemping i taket. Det skortet ikke på innsats fra Husmester Rune Jonassen, Bård Andersen, Carl Carlsen, Egil Pedersen, Dag Johannesen og Rune Jensen. Midt oppe i det hele krumtappen Per Stabell. Rommene ble lysere og mer praktiske. Vi har nærmet oss det vi ønsket. Det er en imponerende mengde litteratur og dokumenter som er samlet opp gjennom årene. Mye er såkalt «åpen litteratur». Dette er satt i leserommet utenfor selve Biblioteket. Alt som skal til utlån er merket med strekkoder, scannet og registrert i Ordenens litteratursystem. Det er godt vi har datakyndige brødre som

FRIMURERBLADET AGDER

Dagfinn Sevik. Noen tusen registreringer har det blitt! Knut Flatner har i en årrekke vært ansvarlig for Ritualbøkene i Logen og har hjort en strålende jobb. Å påse at vi til enhver tid har det som gjelder av oppdaterte Ritualer. Arbeidet med å sortere stoffet er i store trekk overlatt til Per Stabell og Harald Halvorsen. Vi håper på å kunne presentere biblioteket mer som et kunnskapssenter når vi kommer i gang med logearbeidet igjen. Etter hvert vil vi prøve å utvide søkekriteriene på det stoffet vi har, slik at det skal bli lettere å finne den litteraturen brødrene ønsker. I og med alt ligger på data vil

også utlånsrutinene bli vesentlig forbedret. Bedre studieforhold med muligheter til små gruppemøter kan vi også få til. Åpningstidene vil bli vurdert utvidet.

Det er ønske fra Bibliotekaren om en liten samling før hvert logemøte, slik at de som ønsker det kan få en orientering om det tema som br. Taler vil ta opp i løpet av møtet. Brødrene kan glede seg til et tiltalende og oppgradert bibliotek når vi kommer i gang med møtene våre igjen. Biblioteket ble offisielt åpnet av OM Anders Hald ved en liten tilstelning i begynnelsen av september Harald Halvorsen

Dataansvarlig Dagfinn Sevik og Bibliotekar Per Stabell s e p t e m b e r

2 0 2 0

Dep Mester Arne Eivindson

ep Mester i Fraternitas, br. Arne Eivindson, avslutter til jul i år sin gjerning som embedsmann i Fraternitas. Han fyller 75 år, og når «logens pensjonsalder» for embedsmenn. Arne Eivindson er oppvokst i Vennesla. Etter gymnaset studerte han medisin i Tyskland i 6 år. Senere ble det legejobb ved ulike sykehus før han åpnet egen spesialistpraksis i Arendal. Han forteller at en av hans kolleger var alvorlig syk. Arne hadde lagt merke til at denne pasienten ofte fikk herrebesøk, og han spurte pasienten hvem disse vennene var. Pasienten fortalte at det var hans brødre i frimurerlogen som tok vare på ham. Da tenkte Arne: «Dette felleskapet må jeg bli en del av». Uavhengig av dette oppfordret hans kone ham til å ta kontakt med logen. I slutten av år 2000 hadde han en god samtale med br. Thor G. Rener-Larsen, og dermed ble det avtalt at Arne skulle søke opptak. I 2002 ble han br. lærling. Han hadde ikke vært lenge med før han ble en del av embedsverket. Ja, sier han, han ble tidlig CM vikar, og deretter ett år som vikar for ABB før han ble CM i 4 år. Så Del Mester i 4 år, og til slutt Dep Mester i 4 år. Som leserne ser, så er det litt av en merittliste br. Arne kan vise. Av knappe 19 år i logen, og har han hatt i verv i 17 år. Det står det respekt av. Br. Arne innrømmer at lærekurven var bratt, men legger til at han fikk god støtte fra vår

tidligere OM, Alf Bringaker. «– Ble det veldig hektisk å være i full jobb som legespesialist samtidig som du var embedsmann?» «Jo, «sier han. Det ble mange lange dager med mye selvstudium for å lære ritualene, og forstå innholdet i disse.» Jeg ber Arne forklare litt om talene, og om taffeltalene spesielt. Han svarer at han har stor respekt for innholdet i taffeltalene. Han bruker mye tid til å forberede og skrive disse. En taffeltale er ikke bare til recipienden, men til alle brødrene. «Hvordan har logearbeidet påvirket deg og dine nærmeste?». Han svarer at han er blitt mere reflektert, og håper å ha blitt en bedre ektefelle. I iallfall uttrykker hans kone stor tilfredshet med at han ble frimurer. Videre legger han til at det er viktig at frimureren og hans ektefelle kan snakke om hva som foregår i logen. Frimurerens ledsagere må forstå at det er positivt det som foregår der. Arne viser til det «prøveritualet» som logen inviterte til for et par år siden, og som ble kalt «Festaften med ledsagere». Dette arrangementet var en positiv opplevelse for alle som deltok, sier han. «– Hvilke metoder er best for å få kunnskap om frimureriet.?» Til dette svarer han at møtedeltakelse, samtale med brødrene samt lese logelitteratur, men her må hver enkelt broder følge sitt eget program og tempo. «– Hva vi kan gjøre for å tiltrekke oss flere recipiender?»

Han mener vi må være gode rollemodeller. Logen er et godt pusterom der en trekker seg tilbake fra dagens kjas og mas, og så må man kunne samtale med familie og venner om hva logen står for. Så mye åpenhet bør vi kunne tåle i dagens samfunn. «– Du avslutter som embedsmann i utgangen av dette året, men jeg antar vi vil få se mye til deg i logen likevel?» Arne svarer at nå vil han få bedre tid til å lytte til hva andre brødre har å si, og kanskje er der likevel noen oppgaver til meg. Han legger til: «Vi må huske på at det viktigste i logen er arbeidet med seg selv, ikke å inneha framskutte posisjoner». Man skal «arbeide med den ru sten, bruke murskjeen til å gjenmure hjertes revner mot lastenes anfall». Han avslutter med å sitere vår OSM, Ragnar Tollefsen: "En frimurer har som mål og hensikt å være god, i tanker, ord og gjerninger". Jeg takker Dep Mester br. Arne Eivindson for intervjuet. Lars Vidar Moen

| 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på:

Vi tilbyr følgende kurs:

• • • • • • • •

• • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Førstegradsbroderen Frode Kirkedam

mitt virke i arbeidslivet har jeg møtt en del Frimurere, og selvsagt sett tegnet, og frimurerringen. I samtaler med min gode venn og fadder Espen Thuesen,, har jeg spurt om logen og vist nysgjerrighet for dette over tid. Gjennom samtalene skapte nok dette en indre motivasjon og drivkraft om å bli en Frimurer en gang. Da muligheten åpnet seg og jeg ble anbefalt av et par gode Frimurervenner om å søke opptak, følte jeg nå endelig tiden var moden for å ta steget inn. Høsten 2019, en varm september dag. Mitt opptak i logen var et faktum, og ble en fantastisk opplevelse for meg, og som satte dype spor i meg. Jeg var veldig spent, og nok litt nervøs denne dagen. Mine faddere hentet meg hjemme og førte meg til døren – utsiden av logen. Det ble både høytidelig, stemningsfullt og ikke minst en inntrykksfull seremoni. Ordførende Mester Anders Hald med sine embedsmenn gjorde opptaket til en svært minnerik dag, og noe jeg vil huske hele mitt liv. Jeg har fått prøve meg som vakthavende broder i et par

møter, og dette har både skapt nervøsitet og prøvelse for en uerfaren Frimurer, men som har gitt meg en mye bedre innsikt i Logens virke og væremåte, og er glad for at jeg får være en lærling på slike dager.

Pandemiens inntog gjorde oppstarten på min tid i logen spesiell, og førte til at vi ikke kunne ta del i møtevirksomhet. Dessverre tok logeåret en altfor tidlig slutt etter Covid-19, og dessverre ser det ut som det vil ta noe tid før jeg kan se mine brødre igjen i logen. Jeg hadde sett frem til møtene og søken etter mer læring. Frimurerarbeidet håper jeg gir meg en ny dimensjon, om å nå målet om å bli en bedre utgave av meg selv og ser frem til å delta i loge-arbeidet i tiden som kommer. Jeg håper i fremtiden, at jeg kan bidra med noe tilbake. Vil gjerne takke alle brødre i Fraternitas i Arendal for en fantastisk opplevelse på opptaksdagen i logen. Tiden i logen har vært meget positiv og motiverende. Hilsen Frode Kirkedam

| 21

St. Martin av Tours

jenner du begrepene Mortensgås og Mortensmesse? Det første er en matrett, ikke så mye brukt i Norge kanskje, som i det store utland, f.eks. i Danmark. Der kan vi tilbys «Mortensgås med Æblefyld og glaserte kartofler»

Det andre, Mortensmesse, er en katolsk kirkelig høytid den 11. november. Begge deler, både matretten og høytiden, har knytninger til Martin av Tours («Morten»), en fransk biskop og helgen som ble født i året 316. Som en meget godt likt munk skal han, ifølge legenden, bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours. Ja, for å komme unna gjemte han seg faktisk i en gåseinnhegning da det var utnevning. Men gjessene avslørte ham med sin skvaldring, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås». Som

«straff» for å ha røpet hvor Martin var, blir en gås slaktet på høsten. Tross sitt fromme sinn hadde Martin altså en hevngjerrig side, og det fikk de løsmunnede gjessene merke. Han ga ordre om at undersåttene hvert år skulle slakte og spise minst én gås.

Hvem var St. Martin av Tours? Martin av Tours levde på 300-tallet i Romerriket, som dengang også omfattet det nåværende Ungarn, hvor han ble født.

En av historiene om ham forteller at han en iskald vinterkveld så en tigger i stor nød sitte ved byporten til den franske byen Amiens. Alle gikk forbi uten å hjelpe, men Martin stoppet opp. Han var da en fattig soldat som eide kun et sverd og en kappe. Han tok sverdet, delte kappen sin i to og ga tiggeren den ene halvdelen. Om natten så han i en drøm den oppstandne Jesus med den ene halvdelen av kappen på. Jesus fortalte Martin, at det var ham, som hadde vært tiggere.

s e p t e m b e r

St Martin deler kappen med sverdet FRIMURERBLADET AGDER

2 0 2 0

St Martin er Frankrikes skytshelgen, og også for mange yrkesgrupper. I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag da man deler av sitt overskudd til de som ikke har det så godt. Barmhjertighet er sentralt.

Klosteret St. Martin i Tours var et av de mest prominente og innflytelsesrike institusjonene i middelalderens Frankrike. I Caribien finner vi øya St. Martin. Sagnet forteller at Christofer Columbus seilte forbi øya den 11. november, den hellige St. Martins dag, og oppkalte øya etter ham.

Fra sagn til virkelighet Det er denne St. Martin av Tours som var inspirasjon for 5 frimurer-par som gjorde mer enn å lese om ham i 1969. De stiftet en liten forening kaldt «Mortengåsens Venner». Foreningen ble innstiftet i høytidelige former med både President og Ceremonimester. De spiste Mortensgås, selvfølgelig. Presidenten ble valgt for ett år om gangen og det ble tillagt Presidenten å holde et instruktivt foredrag om St Martin eller et tema i nært tilknytning til Martins liv og virke. Damene i Mortensgåsens Venner ble i de 5 første årene valgt til President og det var et lykkelig valg. Det satte spor for den fortsatte virksomhet.

Else og Christen Toft

ling holdt sitt foredrag hadde satt seg grundig inn i stoffet og presenterte en refleksjon i gruppen. Else og Christen Toft fra Arendal var ett av parene i gruppen. Else Toft tok tidlig sin oppgave som President, ledet gruppen og holdt sitt foredrag.

Reiser Medlemmene foretok mange reiser sammen. Den første, «I St Martins fotspor», gikk

Initiativtager til denne gruppen var Ordenens tidligere Høyeste Prelat Leif Ottersen. Ottersen var den religiøse klippen i gruppen, men også Edith Marie Nygaard, gift med tidligere OSM Magne Nygaard, bidro med sin kunsthistoriker-utdannelse til en faglig god plattform. Men ikke bare disse. Presidentene som ved hver sam-

til Tours. Senere år kom de sammen andre steder i november måned, spiste Mortensgås og satte seg inn i sagnene om Martin. De var bekjente eller venner på forhånd. Arbeidet med St Martin og reisene og opplevelsene styrket vennskapet. De foretok nye reiser til steder som kunne assosieres til St. Martin. I tillegg til å bli bedre kjent med St. Martin var det «ønsket å finne hjelp til hvilepuls» het det i gruppens «formålsparagraf». De gjorde mye ut av sitt frimureri. Samlingene og reisene ble dokumentert sammen med talene som ble holdt. Materialet ble etter hvert utgitt i bokform.

Boken St. Martin av Tours

Sannelig! Noen gjør mer ut av sitt frimureri enn å møte opp på bestemte møtedager og yte sitt beste når møtet er over. Svein Jordahl | 23

Døperen Johannes Døperen Johannes var en sensasjon i sin samtid. Han har gitt navn til det første av de tre ordensskiftene i Det nordiske frimurersystem. Hans levesett, hans budskap og hans fremhevelse av Mesteren, danner fortsatt basis for frimureriets pedagogikk i vår tid. I denne artikkelen kan du lese om den historiske Johannes Baptista (=Døper), hans helgenkåring og hans innflytelse på vår Orden. Den historiske Johannes –forløperen Johannes var en jødisk botspredikant som forkynte at Guds dom sto for døren. ”Vend om, for himmelriket er nær!” heter det i Mat 3,2. Snart kommer Messias, uttalte Johannes, han ”som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans”. Derfor er tiden inne for omvendelse og bot og berede seg til å få en plass i Gudsriket. ”Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir

hugget ned og kastet på ilden”. Dette er messiasprofetien og endetidsaspektet ved Johannes’ forkynnelse. Han var kommet før Messias og talte om Messias’ komme, ”for du skal gå fram foran Herren og rydde vei for ham” heter det i Lukas 1,76.

Døper Til dette kommer hans funksjon som døper. Det har gitt ham tilnavnet Døperen Johannes eller Johannes Baptista. Dåp var hans hovedvirksomhet. De av Døperens tilhørere som ble grepet

av hans forkynnelse omvendte seg, angret sine synder og lot seg døpe av Johannes i dåpens bad, ved hel neddykking i elven Jordan. Dåpshandlingen ble å oppfatte symbolsk, slik at den legemlige renselse ble et bilde på at sjelen nå var renset for syndens mørke. Dåpsbadet virket som syndsforlatelse. Johannes fikk mange tilhengere og han døpte også Kristus, da en stemme fra Himmelen sa: » Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede».

Decollatio, Johannes Halshogg: Caravaggios mesterverk fra 1608 med Caravaggios signatur i blodet fra Johannes hals. Kvinnen står klar med fatet. Original i Cathedral of St John, Valletta, Malta. Ummayademoskeen i Damaskus, bygd over døperen Johannes´s basilika, gjør krav på å oppbevare døperens hode. FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

– vår første veiviser Asket Johannes førte et asketisk levesett. Han opptrådte kledt i en kamelhårskappe med et lærbelte om livet. Hans føde besto av gresshopper og vill honning. Han var avholdende og fastet. Han var nasareer i henhold til skriften i 4.Mosebok 6,20.

Decollatio Etter hvert som han fikk flere tilhengere og krevde forandringer, ble Johannes en trussel for myndighetene. Han kritiserte Herodes Antipas for brudd på jødisk lov ved at kongen hadde giftet seg med sin halvbror Filips hustru Herodias. Herodias’ datter, Salome, trollbandt Herodes Antipas med sin dans og skulle som belønning få et ønske oppfylt. Salome fremmet morens ønske om å få Johannes’ hode på et sølvfat. Hun fikk ønsket oppfylt og Johannes døde, 29 år gammel. Hans decollatio (av collum på latin som betyr hals), på norsk: «Johannes halshogg», står på primstaven den 29. august. Etter en revisjon av kirkekalenderen i 1969 kalles Johannes Døperens martyrdød nå for In Passione Sancti Ioannis Baptistae. Han ble gravlagt i Sebaste i Samaria. Det ble reist en kirke der og ruinene funnet i 1931. Relikviene ble brent og graven skjendet i 362 eKr. Likevel finnes Johannes relikvier i en rekke kirker. En av de mest kjente Johannes-kirkene er San Giovanni in Laterano, Roma bys domkirke, med det store åttekantede dåpskapellet, som er vel verd et besøk. Helgen Fra Johannesevangeliet vet vi at: ”Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.” Og videre:

”Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.”

Døperen Johannes var en sensasjon i sin samtid. Folk strømmet til ham fra hele landet. Johannes måtte forklare for sine tilhengere at han ikke var Messias, Elias eller en ny profet. Han sa at Jesus skulle vokse og at han selv skulle avta. Dagene ble kortere – skulle avta – etter Johannes’ fødsel ved sommersolverv på St Hansdagen (eller Jonsok), mens dagene skulle bli lengre etter Jesu fødsel ved vintersolverv på julaften. Vi feirer altså St Hans på Johannes fødselsdag. Han var født ved en bebudelse fra engelen Gabriel av tidligere barnløse foreldre. Moren, Elisabeth, var oppe i årene og faren, Sakarias, ville ikke tro på noen fødsel. Han ble gjort stum i 9 måneder inntil han fikk se barnet, bekreftet barnets navn ved å skrive det og priset Gud med sitt Benedictus Dominus (velsignet være Herren). Etter dette gjenvant Sakarias talens bruk.

Kirkefaderen Augustin anfører i en tale om Johannes at kirken vanligvis feirer helgeners dødsdag, da denne dagen er deres Dies Natalis eller deres himmelske fødselsdag. Det er bare tre unntak fra denne regelen i kirkehistorien. Kristus er i en særstilling som guddom. Ellers er Jomfru Maria og Døperen Johannes feiret på deres respektive fødselsdager fordi de kom til verden uten synd. Johannes var fylt av Den hellige Ånd fra mors liv. Maria og Johannes’ jordiske fødselsdager blir derfor deres festdager. Jomfru Marias fødselsdag er 8. september. Døperens fødselsdag er 24. juni. Ja, til og med Johannes’ unnfangelse 9 måneder tidligere, den 24. sep-

tember, feires. Døperen Johannes er helgenkåret – kanonisert – fra sin fødsel som St Johannes. Johannes’ mor Elisabeth og Jesu mor Maria var kusiner. I kirkekunsten er deres samtidige graviditeter framstilt i et møte mellom de to og dette motivet kalles Visitasjonen.

St Johannes og Det nordiske frimurersystem Frimurerlogene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge arbeider etter det nordiske frimurersystem, tidligere kalt det svenske system. Dette frimurersystem er et kristent frimureri i motsetning til det internasjonale frimureri som kalles deistisk og som betinger en tro på et Høyeste vesen. For å understreke Det svenske systems krav til medlemmene om å bekjenne seg til den kristne tro ble St Johannes og St Andreas tatt til skytspatroner for det modifiserte frimurersystemet. Betegnelsene St Johannes og St Andreas understreker således Det nordiske systems spesifikke kristne opphav, i motsetning til deistiske og ateistiske frimurersystemer. Johannes er vernehelgen for flere land, yrker, interesseorganisasjoner og ordener. I kirkekunsten er Døperen Johannes oftest avbildet med et lam. På primstaven er et solsymbol og et timeglass vist sammen med Johannes Døperen. For den kristne er Kristus Guds lam og Johannes Døperen den som først viste til Lammet, ecce Agnus Dei (= se det Guds lam). Tore Høyem, Orion

| 25

Junikveld Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se – skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker.

ommeren er over og vi har blant annet tatt farvel med den lyse, frodige, livsbejaende juni måned for denne gang. Jeg mimrer litt og har funnet frem diktet «Junikveld» av Hans Børli. Det er ett av diktene hans som mange setter pris på. Hans Børli (1918–1989) blir ofte kalt skogens dikter. Han levde og arbeidet i skogen, og i diktene hans ser vi tydelig naturens betydning for dikterens liv og levnet.

Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, – det er som om noe haster … Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.

Selv om vi oppfordres til en meters avstand, tar jeg sjansen på spesielt å vise til de fire siste verselinjene: «Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen.» Ta vare på hverandre. Det er mye frimureri i det! Svein Jordahl

Hans Børli FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

ERIKS MUNTRE HJØRNE

Gjenbruk G

jenbruk er jo et veldig fint ord. Det viser at vi er bevisste på å bekjempe «bruk og kast». Vi fremstår som idealistiske, bevisste på å vokte over jordens ressurser. Dessuten er det vanligvis billigere, og således et pluss på vår lønnskonto sine ressurser.

Men nå er det ikke alt som kan gjenbrukes. Tidligere var strømpestopping vanlig i norske hjem. Men dagens strømpehull er ustoppelige. Vi må kjøpe nye når hullet er blitt så stort at det rommer to tær. Men andre plagg egner seg jo godt til gjenbruk. Man kan finne mange fine skjorter på Fretex. Og når man kommer hjem, oppdager man at man har glemt å sjekke størrelsen. Men for små skjorter egner seg utmerket som støv-kluter.

Og i mange bruktbutikker kan man gjøre skikkelige røverkjøp. Hvilket ofte har sin grunn. Hvem har vel ikke funnet seg en flott kubbestol, gjerne med lit rosemaling på ryggen. Når den skal på plass i stuen, viser det seg at en kubbestol, den er ganske tung. Og den er veldig vond å sitte på. Men man har i det minste en gjenbrukt gjenstand stående. Ubrukt.

Men har man først fått et rykte som en idealistisk gjenbruker, så bør man forsøke å holde fasaden. Ikke gå inn i butikker hvor naboen kan se at du kjøper nytt. Du er da dømt til å handle på nettet. Men å handle saker og ting på internett, det kan fort føre til en erkjennelse av at det fine fotoet som pryder nettkatalogen, nok har vært i overkant flatterende.

Nå er det vel også slik, at ting som tilbys, ikke alltid er så tidsriktige. Rockeringer, de kommer stadig på mote igjen, og koster lite. Men mer tekniske ting, kan være mer tvilsomt. Hvem husker i dag videokassetter? Det går sikkert an å få et røverkjøp på videospiller med kassetter med finsk fjernsynsteater. I sort/hvitt. God fornøyelse. Nei, man skal foreta sine bruktkjøp med omtanke og skepsis. Man bør ikke uten forutgående forhandlinger bringe hjem en vannseng på 2,5 x 2,5 meter. Det vil nok ofte medføre trykket stemning, og morgener med sjøforklaring og uhygge.

Kjøp heller ny seng. Det blir rimeligere enn ny ektefelle. Erik Løland

| 27

Tore Andersen as

E ALL KER MER

______________________________ 4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM

Tlf: 370 94 206

os ss får oss dufår gode oss får du gode Når uhellet er ute...duHosgode med åd med på kjøpet råd med på kjøpet RINGkjøpet 37 03 34på 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale. VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Agder Antirust BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no

Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19. Lørdag 10-16. Søndag 12-16.

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Han lengter etter å kunne sette kursen til logemøter igjen

�

nge broder Haugaa ønsker dere alle en god sommer. Jeg gleder meg til å se dere igjen.» Slik lød en melding som Steinar Haugaa la ut på facebook-siden til «Frimurerloger på Sørlandet» i midten av juni. Etter en lang vår uten møter i logene i landsdelen er han ikke den eneste broderen som ser frem til at møtevirksomheten i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand kan være tilbake i normal virksomhet igjen. – Ja, jeg savner å kjøre til Kristiansand for å være med på logemøter og delta i samvær med brødrene. I løpet av de rundt fire årene som er gått siden jeg ble opptatt i Orion har frimureri blitt et positivt innhold i livet mitt. I tillegg til den lærdom og innsikt vi får gjennom å delta i logemøtene er også det sosiale rundt møtene viktig for meg, sier Steinar. Han både bor og arbeider på Evje. Han er nå en av de som står i ventekø for forfremmelse til Andreaslogen. – De årene jeg har vært med i St. Johanneslogen Orion har vært svært givende og interessante. Jeg har vært så heldig å få anledning til å fungere som vikar for Innførende Broder.

Steinar Haugaa fra Evje lengter etter å sette kursen til logemøter igjen

Det å få være med i embedsverket har gitt meg mulighet til å oppleve logearbeidet på en enda bedre måte. Det har vært utrolig lærerikt og givende. Jeg har kunnet se sammenhengen i møteritualene fra en ny synsvinkel i forhold til den en opplever ved å sitte som tilhører. Dersom det blir anledning til det vil jeg nok engasjere meg i logevirksomheten gjennom å fortsatt være positiv til embedsoppgaver. Steinar Haugaa fungerte i fjor vår som Ordførende Mester da Orion for første gang i historien gjennomførte et førstegradsmøte med unge brødre i alle embedsposisjo-

ner. – Det var litt av en tillit som ble vist meg. Det var krevende og mye jeg måtte sette meg inn i. Tilbakemeldingene etter møtet var svært gledelige og stort sett meget positive. Det ga meg god motivasjon for videre aktivitet som logebroder. I den senere tid har nedre Setesdal markert seg ved at flere unge menn har villet bli med i Orion. – Vi er en vennegjeng fra Evje-området som har funnet ut at frimureriet er noe for oss. Det er flere «rekrutter» på vei. Så nå verker vi etter å komme i gang, sier Steinar Haugaa. Jt

| 29

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest Gumpens Auto Vestas as Kjent for kvalitet og service

Kjent for kvalitet og service

Munnhulen Tannklinikk ASAS Munnhulen Tannklinikk Tlf: Tlf: 37 02 24 24 37 28 02 28 post@munn-hulen.no post@munn-hulen.no

Din Dinlokale lokaleelektriker elektriker AltAlt innen av: innenelektriske elektriskeinstallasjoner installasjoner av:

• Bolig • Næring tiltak • Bolig • Næring• •Energi Energiøkonomiserende økonomiserende tiltak

FAGELEKTRO A/S FAGELEKTRO A/S TVEDESTRAND TVEDESTRAND

elfag.no elfag.no Tlf.: 1133 33• •www.fagelektro.no www.fagelektro.no 3737161611 nårtrenger du trenger Tlf.: - når-du Mail:gunnar@fagelektro.no gunnar@fagelektro.no elektriker Mail: elektriker Grendstølveien44••4900 4900 Tvedestrand Tvedestrand Grendstølveien

Elektriker’n ii Søsterdalen Søsterdalen Elektriker’n

•Bilverksted •Bilverksted •Oppretting •Oppretting •Lakkering •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Kongsgård Allé 64B

4632 Kristiansand Tlf. Fax

Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

07 777 E-post950 ove-bi@online.no 38 02 62 23

Revisjon og rådgivning

Kystveien 40

Kystveien 40 N-4841 ARENDAL N-4841 ARENDAL

Yngvar Bratlid Yngvar Bratlid Statsautorisert revisor

Statsautorisert revisor

Tlf: 934 55 238 E-post:Tlf: yngvar.bratlid@aub.no 934 55 238

www.aub.no E-post: yngvar.bratlid@aub.no

E-post ove-bi@online.no

Advokatfirma Hald & Co DA

Kilsundveien 157, Staubø Tlf 37 03 41 57

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS 464, Jan.Syvertsen@bryggapark.no 4804 Arendal Tel: +47Postboks 950 25888 – E-post: www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark Tlf: 37 00 49 70

Syvertsen Eiendom AS , Vikaveien 29 , 4817 HIS Tel: +47 950 25888 – E-post: Jan.Syvertsen@bryggapark.no www.bryggapark.no www.facebook.com/BryggaPark

www. storkjokkensenteret.no – Tlf. 906 18 219 FRIMURERBLADET AGDER e e s p e t be em r bI e 2 FRIMURERBLADET AGDER | | d s r 0 I1 7 2 0| 2 0

Besøk fra Danmark

øndag 5. juli fikk jeg en telefon fra en broder i Danmark. Som noen vil huske var det denne dagen og påfølgende dag et skikkelig uvær. Storm i kastene og alt av ferger til og fra Danmark var innstilt. Det var broder Christian Solnæs som ringte meg, han er hjemmehørende i Nykøbing Mors og hans loge er St. Johanneslogen Fiat Lux.

Problemet var at hans datter Maria og to venninner sto på fergeterminalen i Kristisand. Fergene var innstilt og hotellene i byen var fulle. Det vil si ett sted kunne de tre få rom. Jeg nevner ikke navn på hotellet fordi hotellet krevde 5000 kroner til sammen for de tre for overnatting. Noe som sa at det er å skremme bort turister? Om jeg visste om noe rimelig overnattingsted? Jentene hadde vært på en rundtur fra Kristiansand til Bergen, over Haukeli og ned fra Hovden til byen. De hadde gått til Trolltunga

og de hadde vært på Prekestolen. De var slitne og sultne. Kunne det tenkes at jeg visste om noe sted? I farten visste jeg ikke om noe, men våre barn er for lengst flyttet og vi har flere soverom med flere senger. Så etter å ha kort snakket med sjefen i huset, Ellinor, ba vi br Christian kontakte sin datter med beskjed at det er bare å komme til oss. Tre slitne, sultne og takknemlige jenter sto etter kort tid på døren. Kveldsmat ble satt på bordet, rent sengetøy lagt på sengene og det virket som de tre sov som steiner etter kort tid. Tirsdag morgen gikk fergene igjen slik at de kom seg til Danmark litt forsinket. Et særdeles hyggelig besøk og hyggelig å kunne hjelpe til, ikke bare de tre, men også er litt stresset far og frimurerbroder i Danmark.

Svein Dåsvatn

Hyggelige jenter på besøk: Fra venstre: Asta, Ingrid og Maria. | 31

Frimurerannonser fra «den gang»

uset mitt er fra 1844. Farfar Oscar fra Vågsbygd og farmor Olivia fra «byen» flyttet dit i 1900, 37 og 33 år gamle. Loftet ble fylt opp av så mangt, og da jeg og 3.generasjonsfamilien flyttet inn her i 1977, var loftet særdeles innholdsrikt. I koronatiden har jeg tatt meg på tak å åpne noen gamle kasser med aviser fra 1890-tallet og frem til like etter siste krig.

de tvende Fyrtaarns 2. Høytidsdag (H.D.) på dagen to år etter stiftelsesmøtet. Høytidsmøtet skal starte kl 6 ½, dvs kl 1830, og antrekket er Galla. Uttrykket «+1» kjenner vi jo, og den lange streken foran betyr at møtet er i I. grad. Men hva betyr 5-tallet og koden «8 T.»?

Aviser inneholder så mangt, også frimureriske saker. Møtene så vel i Orion som Fraternitas ble systematisk avertert i lokalpressen inntil for 10–15 år siden, kortfattete og i kode. Interessant er annonsen fra 11. september 1922. Den inviterer brødrene til St. Johannes logen Fraternitas til

Den andre møteannonsen fra Arendals andre avis Vestlandske Tidende 5.5. 1923. Det er ved slutten av logeåret, slik ordningen var da og har et litt annerledes oppsett. Tallene 19235861/2 er årstallet 1923, den femte måneds åttende dag kl 1830. De tre streker angir at møtet er i III. grad, så her er annonsen mer ordinær og forståelig.

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

I Fædrelandsvennen inviterer Idun Teater til en forestilling den 1. februar 1947. En teaterforestilling av det svært spesielle slaget med skuespillet «Frimurere». Ingen forfatter er oppgitt. Det hele starter i kinoen på Kjevik, og med dans etterpå i vinterkulda. Jeg vil tro Orion var representert, i hvert fall i benkeradene, for antakelig å oppleve at mange av mytene omkring frimurernes interne gjøren og laden blir presentert fritt og uhemmet. Orion har i alle fall hatt betydelig tilstrømning i årene deretter, så som et uautorisert, men engasjerende, informasjonsmøte, har nok forestillingen vært vellykket. Osmund Fiskaa

Lincolns øks

braham Lincoln var president i USA fra 1861 til 1865. Han vokste opp i enkle kår i Kentucky og måtte tidlig ut i arbeidslivet for å tjene til livets opphold. Hos en farmer fikk han jobb som “railsplitter” som innebar å kløyve gjerdevirke med øks. I ettertid fikk han ord på seg for å ha vært meget dyktig i denne jobben. Da han begynte fikk han utlevert en øks han måtte passe på, stelle og holde skarp. Og det gjorde han samvittighetsfullt. Da han sluttet, ble øksa værende igjen på farmen i Kentucky. Lincoln ble senere berømt, og øksa ble sett på som en historisk skatt. En historie-interessert journalist fikk før jul for noen år siden høre historien, og tok den lange turen til farmen i Kentucky. På gårdsplassen traff han eieren som var i arbeid med å hogge ved.

– “Jo”, bekreftet farmeren, “den øksa er fortsatt på gården og vi passer godt på den. Et

museum ville ha den i sin samling, men vi mener det er her den hører hjemme. Sammen med et gammelt regnskap som viser lønnsutbetaling til Abraham Lincoln”.

– “Kunne det være mulig”, spurte journalisten, ”å få tatt en titt på øksa. Hvis du henter den kunne vi ta et bilde av den her ute, sammen med deg”. – “Ja det skulle la seg gjøre” sa farmeren, “men jeg behøver ikke gå inn og hente den. Jeg har den her” sa han og rakte frem øksa han holdt i hånda.

– “Vil det si at dere BRUKER den?» sa en himmelfallen journalist. “Abraham Lincolns øks?”.

– “Ja, svarte farmeren, “en øks er jo til for å brukes. Og vi passer godt på den. Vi har forresten skiftet skaft to ganger og øksehode en gang på den.” Sj

| 33

Havnegaten 3, Arendal - Tlf. 370 26 265

KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00

www.pmdanielsen.no

Velkommen innom for en hyggelig båtprat

Tlf. 37 16 10 00 – 916 17 771 Ytre Vei 370, 4900 Tvedestrand post@strannamaritime.no - www.strannamaritime.no

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Mange års fotografisk logehistorie samlet i permer

ens coronapandemien på tidligvåren gjorde det skummelt å være ute blant folk var lesesalen i frimurerbygget i Kristiansand et ypperlig oppholdssted. Her var ingen brødre som kunne smitte hverandre. Derfor ble det i en periode omgjort til fotohistorisk arbeidsstue. Her oppholdt jeg og hunden min Pondo oss, men kona, som arbeider i NAV, hadde hjemmekontor i boligen vår.

For å gjøre fotohistorien tilgjengelig for de som måtte ha interesse av å oppleve den er alle albumene å finne i lesesalen i logebygget i Kristiansand. Jan Torkelsen

I arbeidet med å forfatte St. Andreaslogen Agders 50-års jubileumsbok var det mange som velvillig leverte inn fotografier fra logevirksomhet som de hadde funnet i skuffer og skap. Mye var også å finne rundt omkring i logebygget i Kristiansand. Ettersom jeg har vært frimurer i mer enn halvparten av mitt 68 års lange liv har jeg møtt mange av de som er avbildet og kunne derfor identifisere flere av bildene. Gjennom bokarbeidet fikk jeg også kontakt med mange eldre brødre og pårørende til brødre som er gått bort. Disse har hjulpet meg med å få klarlagt bildeinnhold med hensyn til både hvor bildene er tatt, hvilken begivenhet det dreier seg om, når og hvem som er avbildet. Det har vært utrolig interessant, givende og spennende. Jeg har nå etter beste evne samlet bildene i album. De er sortert etter logeenhet og i historisk rekkefølge rent tidsmessig. Det gjenstår å skrive inn noen bildetekster her og der. Om noen brødre med lang fartstid i logene vil være behjelpelige med det arbeidet vil jeg være svært takknemlig.

| 35

inspirasjon drøm glede tradisjon glede trygghet detaljer hjem inspirasjon drøm tradisjon trygghet tilhørighet detaljertilhørighet hjem NYE OG GAMLE HÅNDVERKSMETODER

realiserer husdrømmen realiserer husdrømmen

På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverks-tradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

tre mur betong tre

mur betong

nye og gamle håndverksmetoder

På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

nye og gamle håndverksmetoder

telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no

På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Hold avstand

En meter, sa jeg! Nye Hyundai

KONA electric Nå kan du kjøpe den oppgraderte versjonen av nye Hyundai KONA med en rekke oppgraderinger som gjør den enda mer attraktiv. KONA electric får blant annet appstyring og raskere hjemmelading. Rekkevidde hele 449 kilometer (WLTP). Nå med raskere levering.

Kun

311.900,– 204 hk, 356 volt elektrisk

Mobile Arendal AS

Industritoppen 4, 4848 Arendal Tlf: 37 09 50 77 • arendal@mobile.no www.mobile.no

Hyundai KONA electric. Alle priser er inkl. frakt Drammen. Lokal frakt kan tilkomme. Årsavgift og vinterhjul kommer i tillegg. Avbildede modeller kan avvike tilbud. Forbehold om feil.

| 37

IX grad til Fraternitasbrødre

raternitasbrødrene Espen Thuesen, Jan Tore Stenersen og Ole Roger Pedersen fikk sin 9. grad i Stamhuset den 12.8.2020. Dette var like før logemøtene ble stengt ned igjen så vi var heldige, sier brødrene. Et påpasselig embedsverk og assisterende brødre i Stamhuset sørget for av smitteverntiltakene bli fulgt. Gradpasseringen var en stor opplevelse og taffelet meget hyggelig.

Ole Roger Pedersen og Jan Tore Stenersen med fadder Øyvind Christiansen mellom seg

Espen Thuesen med fadder Yngvar Bratlid

Arendalsveien 32, 4878 Grimstad

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

IX grads møte i Stamhuset i en «koronatid»

uke 32 ble det startet opp med IX grads møter i Stamhuset etter flere måneders nedstengning. Den 10.august var 6 recipiender og 7 faddere fra Orion deltakere på det tredje IX gradsmøte denne høsten. Det var et møte som i stor grad var preget av restriksjoner på grunn av smittefaren. Det var begrensning i antall recipiender og brødre, kun 12 recipiender og ca 50 brødre totalt og det var flere endringer i ritualet. Brødrene ble hele tiden påminnet om smittevernreglene, det var håndspriting før og etter besøk i logesalene og taffel, og 1 meters regelen ble nøye praktisert. Selv om smittetallet er høyere i Oslo enn ellers i landet, virket dette ganske betryggende. Det ble til tross for alle restriksjonene og endringene et innholdsrikt og høytidelig møte. Recipiendene ga uttrykk for at det var en stor opplevelse, spesielt for de av dem som ikke hadde vært i Stamhuset tidligere. Vi bodde alle på Thon Hotell Cecil og hadde også en koselig sosial samling senere på kvelden. Noen kjørte privatbil og andre tok buss, men alle var over til neste dag. Finn Georg

Sittende foran fra v: fadder og tidligere OM i Orion Steinar Sørensen, Dep. PM Bjørn Frang, Kapitlets styrer, SMS Johnny Veum, bisitter, Provincialmester Thor Bergby. Stående bak recipiender og faddere: fra v: Oddvar Landsverk, Ove Bakkland, Jonny Oluf Hansen, Arild Vesterhus, Morten Elgin, Harald Bjøran, Øyvind Andersen, Bård Austad, Egil Agnar Hortmann, Finn G Birkeland, Jan Ole Urdal, Torleif Breidalen | 39

vi går elektrisk! MØT NYE XC40 RECHARGE

*Ink. vinterhjul. Kjøpspris fra kr 502 500,- eks. vinterhjul. 408 hestekrefter og 660 Nm 2 motorer 204, AWD, 78 kWh batteri, Minimum 400 km WLTP rekkevidde. Mulighet for hengerfeste, med hengervekt opptil 1500 kg. AC-lading opptil 11kw og DC-lading opptil 150kw som standard. Med en hurtiglader kan batteriet lades til 80 prosent kapasitet på 40 minutter. Leveres med Type 2-ladekabler. Bagasjeromsvolum 413 liter. Frunk 31 liter (vann og støvtørt). Åsbieveien 58, Arendal

549 000,-

VOLVO xc40 recharge 408hk awd 100% elektrisk

autostrada.com

Tlf 37 00 03 00

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/ voldentollefsen/

FRIMURERBLADET AGDER

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Ny belysning og nymalt interiør i Andreaslogens lokaler

elt siden de rituelle frimureriske aktivitetene måtte stanse opp i mars har det pågått oppussing av logelokalene til St. Andreaslogen Agder. Hele inngangspartiet fra forgården til møterommene, og også møterommene er blitt betydelig opprustet. Krumtappene bak det omfattende arbeidet har vært Ordførende Mester Egil Pedersen og Ceremonimester Carl Andreas Carlsen. I løpet av våren og sommeren har de tilført lokale bomselskaper og parkeringsselskapet i Kristiansand betydelige summer og lagt bak seg mangfoldige kilometere mellom Arendal og Kristiansand.

I møterommene og tilstøtende lokaler er lysanlegg blitt modernisert slik at brødrene nå får en helt ny synsopplevelse. Logen er i den heldige situasjon at dens leder er elektriker. Han har også sett en bruksmulighet for fire gamle søyler som i årevis har vært stuet bort i et kjellerrom i logebygget. Det antas at de en gang har tjent en funksjon i et fordums teaterbygg i Kristiansand. Nå har de blitt til lyssøyler. Det elektriske har Egil Pedersen fått på plass, mens broder Carl Andreas har stått for dekoreringen med stø pensel. Sistnevnte har også brukt opp flere ruller maskeringstape,

Fordums teaterinteriør er blitt omskapt til lyssøyler i Andreaslogens lokaler

massevis av malerpensler og ruller på interiør som er restaurert og nymalt. Jt

Redaksjonsmøte i Frimurerbladet Agder

juni var det utvidet redaksjonsmøte i Frimurerbladet Agder. 14 brødre med ulike oppgaver i bladet møtte i logebygget i Kristiansand. Presentasjon av ny redaktør fra 1.1.2021, Erik Hellenes, var en viktig post på programmet. For øvrig kom det frem ideer om nye temaer i bladet, hva som det bør presenteres mer av og hva som kan tones ned. Steinar Storm-Olsen fra Fraternitas orienterte om oppgaven med

annonsetegning og oppfølging. Rentemester Jørn Salvesen fortalte om bladets økonomi. Frimurerbladet eies av Johanneslogene Flikke, Orion og Fraternitas. Bladet kommer 4 ganger i året og arbeider med informasjon til, fra og for medlemmer i Den Norske Frimurerorden på Agder. Bladet ligger på nettet: https://issuu.com/fmbaSvein Jordahl

På redaksjonsmøtet: Robert R. Hoffmann er ansvarlig for distribusjon av Frimurerbladet Agder. Med seg har han Orionbrødrene Claudio Michel (til venstre) og Omar de Jesus Agis (til høyre) | 41

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP

41 79 20 20 kontakt@nyliblomster.no

Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

Finn oss på facebook og Instagram: nyliblomsterhjornet

Drift og forvaltning av fast eiendom

Prosjekterer og levererbolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næring Prosjekterer og leverer alle typer for installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer alle typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring inbesøk vårt butikkutsalg besøk vårt butikkutsalg Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring besøk vårt butikkutsalg stallasjoner for bolig og næring vårt butikkutsalg besøkbesøk vårt butikkutsalg besøk •vårt butikkutsalg El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer

Einar Johnsen Eiendom AS Arendal

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll •Telefonsystemer Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner •Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • Adgangskontroll • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Brannalarmanlegg Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg ••TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking tlf. 37 00 26For 00pristilbud For 00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26 For pristilbud: tlf. 37 • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking tlf.0037 00 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal tlf. 37 00 00 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Arendal Brannalarmsystemer Adgangskontroll tlf. 37 002626 pristilbud: E-post: post@eea.no Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no

Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

tlf. 37 00 26 00

Tvedestrand Bilverksted

E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd.Lørdag 7.30 - stengt 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

Hverd. 7.30 - 15.30

Lørdag stengt Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

TAKSTFIRMA

Vi utfører alle typer grunnarbeid Bjørumsvegen 9, 4820 Froland Tlf: 37 23 69 00 - Epost: asbjorn@sandaas.no

KAMERAOVERVÅKING OG PARABOLSPESIALISTEN

Industritoppen 17, 4848 ARENDAL Tlf: 370 88880 Epost: post@terjesenelktronikk.no

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

FRIMURERBLADET AGDER

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

s e p t e m b e r

2 0 2 0

Flott kunstgave til St. Andreaslogen Agder Når brødrene heretter skal bevege seg gjennom inngangene til St. Andreaslogen Agders lokaler i Kristiansand vil de kunne skue et nytt flott kunstverk. Det er broder Gjert Langfeldt som har skjenket et av sine malerier til logen. Det skjedde samtidig med at hans kunstneriske ekspertise var i bruk til å nymale viktige interiørelementer i logelokalene i slutten av august. Logens ledelse var både svært overrasket, imponerte og takknemlige for å få motta en slik gave.

aleriet har tittel: «Arbeid på tempelet.» – Det var i fjor da jeg vandret over torvet i Kristiansand jeg fikk inspirasjonen til bildet. Det pågikk arbeider på domkirken. Jeg ble fasinert av fargekombinasjonene som fremtrådte mellom stillaset som var reist langs veggen og fargene på kirkeveggen, sier Gjert om maleriet, som han malte i fjor høst. – Jeg har en kjærlighet overfor Andreaslogen. Det ligger

noe viktig i oss brødre. Det at vi arbeider med oss selv og alltid er underveis. Det er noe vi alle skal være opptatt av hele tiden. Jeg synes maleriet bære i seg noe av dette. Etter min oppfatning passer motivet godt sammen med det vi har som siktemål i vårt arbeid som Andreas-brødre. Dessuten passet det fint at logen kunne få et maleri i forbindelse med 50-års jubileet. Gjert Langfeldt ble tatt opp i Orion i 1989. Han er for tiden

Taler i logen. Samtidig er han Første Educator i søndre tilsynsområde i Ordenen. Han er professor ved Gjert Langfeld. Universitetet i Agder på institutt for pedagogikk.

– Min interesse for kunstmaling ble vekket på 1970-tallet. Jeg gikk på kurs hos kunstneren Kjell Nupen. Der lærte jeg mye. På grunn av nye arbeidsoppgaver og studier ble det imidlertid 20–30 års pause fra malingen. Nå er jeg pensjonist. Og jeg var hele tiden innstilt på at når den tid kom skulle jeg finne frem palett og pensler igjen, sier broder og kunstner Gjert Langfeldt. Jt

Gjert Langfeldts maleri «Arbeid på tempelet» | 43

Forsidebildet JOHANNESSØNDAGEN - LOGENS KIRKESØNDAG Nr. 3 202 0 september 30. årg ang 94- 793X ISSN 1 8

Søndag 17. desember – 3. søndag i advent

Vi måler gratis! Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His Avdeling Kristiansand: Barstølveien 36B, 4636 Kristiansand

Telefon Fax Mobiltlf. Bankgiro Org.Nr.

37098389 37086915 90748863 7310.05.05115 963230699

BRINGSVERD LAURSENEGIL TRANSPORT A/S EFTF. VVS AS PB 1829 Stoa, 4858 Arendal

37 09 76 80

FRIMURERBLADET AGDER

enne søndagen i advent er noe spesiell, for alle evangelietekstene handler på en eller annen måte om døperen Johannes. Derfor kalles og denne søndagen Johannes-søndagen – i alle fall for oss frimurere. Det har vært tradisjon i flere loger at på denne søndagen markerer vi oss som en kristen loge, ved å ha felles kirkegang. For dermed også å vise fundamentet vi bygger på. orsidebildet visererFraternitas jubileumsI Kristiansand det nå 23. gang vi feirer bok, utgitt i september 2020 i denne søndagen i Domkirken.forbindelOg med oss er se med 100-års-jubileet. også Marialogens søstre. I år er det den nye domprosten Freddy Berg som har hovedansBokkomiteen har arbeidet med boken i flere var og er predikant, mens år, etter hvert sammen med en Marialogens profesjonell president Anne Christin Høyem, Helge HalvSchmidt og redaktør. Bokkomiteen, med Harald medliturger. Erik Løland er orsenundertegnede i spissen, ståreransvarlig for innholdet klokker. Så vi Utformingen, er godt representert og stoffet i boken. layouten,ved og denne gudstjenesten.har en ekstern redaktør i billedbehandlingen det vesentlige tatt hånd Og som vanlig er om. det åpen kirkekaffe etter gudstjenesten nede i logen, med bløtkake og Det er blitt eniinteressant og vakker som visning Johannessalen, medbok anledning til presenterer logen og mange av dens aktivitespørsmål. Interessant for alle, men særlig for ter på en som ypperlig Detsalen, er blitt en tenning bok dem ikkemåte. har sett med av som kan leses fra perm til perm eller brukes stjernehimmelen. som oppslagsbok. Logen kan med stolthet Ta gjerne med familie og venner til et hyggelig bruke boken som en gave til logens venner Domkirken ogseg i logen. eller fellesskap besøkendei som har gjort fortjent til

den.

Arnfinn Torjussen

Boken gis som en gave til alle logens medlemmer og er den viktigste markeringen av logens 100 år i en tid med Corona-restriksjoner.

s e p t e m b e r

Svein Jordahl

2 0 2 0

Tidlig frimureri i Agder

et organiserte frimureri i Agder ser vi fra 1890-årene. Danske brødre oppholdt seg før dette i lengere eller kortere tid på Agder, uten at det ble organisert forening eller loge av det. Flere sjøfolk ble kjent med frimureriet utenlands og noen ble brødre, uten at ideene slo rot her, så vidt vi vet. Den første norske frimurerloge ble innstiftet i Christiania i 1749. Det tok altså over 140 år før det ble organisert logeaktivitet på Sørlandet. Noen menn fra Agder vet vi var frimurere fra et tidlig tidspunkt og gjorde seg gjeldende i hovedstaden. Commerceraad Søren Anders Brinck var fra en kjent og innflytelsesrik slekt i Arendal og deltok på stiftelsesmøte i Christiania i 1749. Han var blitt opptatt som frimurer i Danmark. Brink hadde eiendom og forretninger både i Arendal og Kristiansand. I Arendal var han en tid eier av Strømsbo Gård. Her finner vi «Frimurerværelset» som er utsmykket med en rekke frimurersymboler, bl.a i taket. Man regner med at arbeidet er utført på 1760-tallet.

Fra 1792 til 1810 var det liten eller ingen frimureraktivitet i Norge. Etter 1810 ble det et oppsving rundt «Leoparden». Jonas Anton Hjelm var en foregangsmann her. Han var født i Kristiansand, men levde hele sitt voksne liv på Østlandet.

I 1820 flyttet poeten Conrad Nicolai Schwach (1793–1860) til Arendal med sin kone.

Han var en norsk jurist, forfatter og oversetter og var regnet som en stor poet, skjønt hans litterære anseelse sank fort på 1830-tallet. Han var blitt tatt opp i Leoparden i Oslo hvor han tydeligvis ble meget godt ansett. Bare to år etter sin recepsjon ble han bedt om «at underholde Brødrene med den lovede Tale», som Ordførende Mester av Stolen i den Hvide Leopard, Niels Treschow, sa. Det var svært spesielt at en fersk frimurer på 25 år ble bedt om å tale til brødrene. Schwach kom, i 1820, fra et hektisk sosialt liv i hovedstaden, ble raskt innlemmet i de velståendes kretser i Arendal og kunne fortsette et betydelig

selskapsliv. Selv sier Schwach i sin biografi: «Derpå roede vi ind til Arendal. Jeg saae da førstegang den Bye, der senere blev Skuepladsen for de muntreste Aar i mit Manddomsliv». I store hus og hager inviterte borgerskapet i Arendal til fest.

Om frimureriet i Leoparden skriver Schwach bl.a.: «Frimureriet er intet meer eller mindre end en Klub, hvori det er vanskeligere at blive indlemmet og kostbarere at være Medlem end i andre Klubber, men hvor man også finder et mer udvalgt Selskab end i de almindelige Klubber. Receptionen er virkelig høitidelig og maa vække til andæktigt Alvor; men flere av de øvrige Ceremonier ere taabelige og reent du latterlige». Agder Museum, Kuben i Arendal har en utstilling om Nicolai Schwach, der man bla kan se og høre om hans arbeids som advokat og dikter og hans aktive sosiale liv blant professorer og velstående menn. Men noe organisert frimurerisk aktivitet på Sørlandet ble det ikke ut av det. Svein Jordahl

| 45

Min oldefar

september 2020 er det 100 år siden Fraternitas ble stiftet i Arendal. Min oldefar, Lars Olsen Skjulestad, deltok på stiftelsesmøtet.

Oldefar fikk sin 1.grad sannsynligvis i Cartagena i Columbia ca 1885–87, men jeg har ikke funnet ut når han ble adoptert til loge i Oslo. Han ble så etterhvert adoptert til Fraternitas, antagelig høsten 1920, eller på nyåret 1921.

mer. Kanskje ikke så rart siden frimureriet var enda mer lukket den gangen enn i dag. Han passet sikkert på at han ikke blandet frimureriske dokumenter med sine øvrige private. Lars O. Skjulestad var vikar for FBB fra 1921 til 1927 da han døde.

På det bildet jeg har av ham, bærer han IX grads bånd. Jeg har ikke funnet noen dato for hans forfremmelse til IX grad, men det må ha vært etter januar 1924

s e p t e m b e r

Lars Vidar Moen

I hans dagbøker finner jeg følgende: • «7 oktober 1919. Indvielse af det nye Frimurerlokale i Arendal». Oldefar mente nok her at det var Broderforeningen som innviet nye lokaler. På dette tidspunkt hadde han VII grad • «14 april 1920. Optat i VIII grad, en af de største Begivenheder i mit Liv, som jeg aldrig vil komme til at glemme.» • «13 september 1920. Inviede den nye Loge i Arendal med stor Høitidelighet.» Jeg har prøvd å finne noe mer dokumentasjon vedr stiftelsen og innvielsen av Fraternitas i hans papirer, men dessverre finner jeg ikke noe FRIMURERBLADET AGDER

2 0 2 0

Jan Stabell tilbake!

rionmedlem Jan Stabell er en meget ivrig frimurerbroder. Han hadde embedsoppgaver da han bodde på Rjukan og i Stewardlogen etter flytting til Sørlandet. I Frimurerbladet Agder har vi presentert den pensjonerte hotellmannen som en av de ulønnede frivillige i «Sammen-senteret» i Kristiansand der han tilbereder middager for rusmisbrukere og andre med behov, og som kan komme og få et varmt måltid. Men plutselig, sist høst, ble broder Jan borte fra arenaen, fra møtene og det frivillige arbeidet. Han var blitt alvorlig syk. – «Ja, jeg var mer død enn levende da jeg kom til sykehuset i høst,» sier han. Dyktige leger, en meget langvarig operasjon og en rekonvalesenttid gjennom hele vin-

teren har fått ham på benene igjen.

Hyggelig er det derfor å påtreffe ham på golfbanen, ivrig med slag og puttinger, bl.a. sammen med broder Jørgen Aall Flood. – «Legene så for seg at jeg kunne gjen-

oppta denne hobbyen i juli, sier Jan, men jeg greide ikke å vente lenger enn til mai før jeg prøvde meg.» Nå ser han frem til at logemøtene kommer i gang igjen. Svein Jordahl

Jan Stabell og Jørgen Aall Flood i en pause mellom et slag og en putt.

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas

40 40 67 20 48 05 09 51

Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen

47 34 84 18

Eydehavn/Flostad Thore Kr. Johnsen Dag Harald Bratland

97 00 56 16 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen

90 74 42 26 97 17 59 99 97 02 41 24

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

37 95 99 91

01 80 46 53

14 69 74 00

21 83 75 75

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen

971 957 918 952 975 916 908 916 404 924

68 22 60 00 11 27 44 89 02 00

368 245 314 044 395 998 722 025 239 456

Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

Sirdal Karl Johan Sparr

977 79 719

Sokndal Arnfinn Lindland

901 84 770

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Du finner oss i Mandal og BrennĂĽsen!