FMBA 2103 by Frimurerbladet Agder

Nr. 3 oktober 2021 31. årgang ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no

Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt. Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil. Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

2 0 2 1

Vel overstått valg – eller?

et hender vi blir møtt med hilsenen – vel overstått. Det er ikke lett å bruke slike ord med koronaen som bakteppe. De fleste av oss har kommet oss vel gjennom uten å bli berørt av annet enn restriksjoner. Andre har fått kjenne hvordan kroppen ble satt på en kraftig prøve.

Vi fikk et valg – ja eller nei til vaksine. Heldigvis har de fleste sagt ja. Men det er tankevekkende at mennesker i vår tid velger å lytte mer til konspirasjonsteoretikere enn faginstanser. Slike valg kan få tragiske konsekvenser. Jeg forstår ikke hvordan noen våger, også i Guds navn, å fraråde vaksinering. Vi har nettopp hatt stortingsvalg. Igjen har vi hatt mulighet til å si ja eller nei. For å si ja til den ene, må vi si nei til de andre. Mange har opplevd dette valget enda vanskeligere enn tidligere. I en verden som er i rask endring. Med uro og naturkatastrofer som slynges mot oss fra små og store skjermer. Klima og miljø er blitt mer sentralt enn tidligere. Det handler om verdier. I logen har vi alle blitt stilt på valg. Vårt første møte med logen ga oss noen valgmuligheter som vi siden har båret med oss. Spesielt de av oss som «svarte galt».

Vi ble utfordret på tro og verdier. Hva vi bygger livene våre på. Hvilke verdier vi har, ikke bare i teorien, men hvilke praktiske konsekvenser det har i vårt daglig liv. Det kan være en avslørende øvelse – dine verdier er det du bruker tid og krefter på. Da er det

Tomas Utsogn.

kanskje ikke de mest høyverdige verdiene som vinner – eller?

Etter en lang pause kan vi igjen møtes, om ikke fulltallig, men vi ser en lysning framover. Da blir vi igjen stilt på valg.

Tomas Utsogn

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet er artikkel. Denne gangen har vi bedt broder Tomas Utsogn fra Orion skrive. |3

FRIMURER BLADET AGDER

Når er et menneske frimurer?

frimurerbladet agder@gmail.com _____________

det nasjonale frimurerbladets første nummer i 1971 gjengis et avsnitt fra en amerikansk bok om frimureri. Daværende redaktør omtaler avsnittet som noe av det fineste som er skrevet om frimureriets ånd.

oktober 2021

REDAKTØRER Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 Jt.Kristiansand@gmail.com Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no I REDAKSJONEN Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no

«Når er et menneske frimurer?

Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no

Når han kan skue stjernehimmelen i dyp erkjennelse av sin egen litenhet og likevel eie en tro og det håp og mot som Jan Torkelsen. er bakgrunnen for all sann dyd. Når han er klar over at innerst inne er hvert menneske like skrøpelig, like godt, like hjelpeløs, like gudommelig og like ensom som han selv. Han er frimurer når han kan tilgi andre og ta del i andres motgang og sorger, når ingen bønn om hjelp forgjeves når hans øre og ingen bedende hånd avvises. Når han ser noe godt i hvert livssyn som hjelper mennesket til å fatte det gudommelige, uansett hvilket navn man måtte gi et slikt livssyn. Når han har lært troskap mot det beste i seg selv og sine medmennesker, når han med sverd i hånd mot alt som er ødeleggende og nedbrytende og med sang i hjertet takker for livet og heller ikke frykter døden. Et slikt menneske har funnet frimureriets hemmelighet. Et slikt menneske er i sannhet frimurer.» Jan Torkelsen

Erik Adler Hellenes 917 70 642 villholth@gmail.com DISTRIBUSJON Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@ kristiansand. kommune.no Omar de Jesus Agis Claudio Michel Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X OPPLAG 800 ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Jørn Kildedal, Orion 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com

Redaksjonell omlegging

Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no

Det er fra denne utgivelsen av bladet foretatt en endring av

Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

redaksjonen for bladet. Det har en helsemessig årsak. Erik Adler Hellenes blir fra nå redaksjonell medarbeider. De tidligere redaktørene Svein Jordahl og Jan Torkelsen vil som et team samarbeide og ta det redaksjonelle ansvaret for bladet. Det er behov for både en ny redaktør og medarbeidere til å fylle bladet med tekst og bilder. Vi ber de som vil bli med å ta kontakt. Det er også behov for en eller flere brødre som kan selge inn annonser for Orion.

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 13. november 2021. Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmbaForsidefoto: Tor Arne Hauge: «Natt over Tvedestrand» LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

Gode Brødre

et ser ut til at vi går mot lysere tider!

Vi har alle vært gjennom en tøff tid på mange måter. Jeg tenker ikke først og fremst på vårt logearbeid, som selvfølgelig har vært dypt savnet, men jeg har i sinne alle de som virkelig har fått føle pandemien på kroppen! Mange av oss kjenner mennesker som har måtte sitte i ensomhet på sykehjem, eller i sitt eget hjem. Mange eldre har i denne tiden ikke kunne få besøk av sine nærmeste og kjære. Og noen har til og med lagt ned sitt jordiske verktøy i ensomhet, uten at de nærmeste kunne få være tilstede for å ta farvel. Jeg som broder har forsøkt å utøve dydene og være et godt medmenneske, men i slike situasjoner føler man seg fort utilstrekkelig og ønsker kunne å bidra mer. Mine brødre, det er mange som har lidd under denne pandemien. Jeg håper at dere alle har kommet dere gjennom denne lange perioden på en god måte. Pandemien har som kjent forhindret alle de planlagte aktivitetene til logene, samt at jubileene til Fraternitas og Andreaslogen Agder (hhv 100 og 50år) har blitt utsatt. Nå ser det ut til å gå mot lysere tider, med mulighetene

til at logearbeidet normaliseres etter hvert. Våre aktiviteter har startet opp igjen. Alle logene i Agder har begynt eller er i ferd med å sette i gang sine arbeider. Sørlandet Stewardsloge har sitt første møte 23. september og det skal være installasjon av Ordførende Mester den 28. oktober. Selv har jeg har vært så heldig å få være med på måltidsloge i St. Andreaslogen Agder, og Høytidsloge og et første-

gradsmøte i Fraternitas. Det var tre gode og meget etterlengtede opplevelser. Å treffe brødrene igjen og få påfyll av det frimureriske innhold i seremoniene var noe jeg virkelig har gledet meg til i tiden uten logemøter. Det er en god følelse å være i gang igjen!

Det er fremdeles fokus på smittevern, og avstander skal holdes. Dette medfører foreløpig begrensninger på hvor mange som kan møtes, men jeg oppfordrer dere alle til å komme på møtene når dere har mulighet. Jeg anbefaler dere å se på møteplanen for logene, slik at vi alle kan samles og få nye impulser til å fortsette vår frimureriske vandring! Mine Brødre! Jeg ser frem til å treffe dere igjen på våre møter i logen og ønsker dere alt godt!

Med broderlig hilsen Hans Henrik Bakke Ordførende Mester Sørlandet Stewardsloge

Hans Henrik Bakke.

St. Andreaslogen Agders Høytidsmøte

I gang med rituelt arbeid og utsatt jubileumsfeiring Som 11. september i 1970, da St. Andreaslogen Agder ble innviet, lyste også tirsdag 7. september en strålende sol opp logebygget i Kristiansand. Da de rundt 60 brødrene, som deltok i St. Andreaslogen Agders første rituelle møte på halvannet år ankom logelokalene, var det mange hjertelige gjensyn å registrere. I tillegg kunne logen endelig markere sitt forsinkede 50-årsjubileum kombinert med sitt 51. høytidslogemøte. Og det ble et flott gjennomført møte som viste at logens embedsverk ikke hadde glemt sine gode ferdigheter.

idligere på dagen ble det arrangert en enkel lunsj i logens salong hvor flere representanter fra gjestende loger, gjennom taler og gaver, gratulerte logen med jubileet. Ordførende Mester Egil Pedersen kunne glede seg over at det blant gavene var flere gjenstander til rituell bruk. De bidrar til at utstyr som ikke har vært «helt etter boken» nå kan skiftes ut. En kostbar og svært sentral rituell gjenstand ble i stor grad bekostet av overskudd fra boken som logen fikk laget til sitt 50-årsjubileum. For aftenens recipiend Ove Ersvik fra Orion ble det et litt annerledes møte med St. Andreaslogen. På grunn av smittevernhensyn ble møtet

Ordenens representant, Deputert Provincialmester Bjørn Frang. FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

gjennomført i førstegradssalen som var rigget til IV/Vmøte.

For brødrene ble taffelet også noe annerledes. Da logen ble innviet i 1970 ble det servert lammestek og karamellpudding. Ordførende Mester hadde valgt å få servert samme meny på jubileumsmiddagen. I 1970 betalte brødrene 75 kroner for et slikt måltid. Det tilsvarer 670 kroner i dag. Denne gangen var prisen 300 kroner. Og brødrene var gjennomgående begeistrede over å kunne innta en deilig dessert etter en velsmakende hovedrett. Jt

Mariasøstre serverte og tar en velfortjent hvil.

OM Egil Pedersen gratulerer broder Ove Ersvik med ny grad.

OM i Orion, Svein Dåsvatn, overrekker blomster ved lunsjen.

Et hyggelig taffel.

St. Andreaslogen Agder har startet opp – Dette har jeg lengtet så inderlig etter. Vi er første loge i gang igjen her sør. Nå skal vi ut av mørket, sa Ordførende Mester Egil Pedersen da han tirsdag 17. august ønsket brødrene velkommen til et måltidslogemøte. Nærmere 40 brødre hadde funnet veien til logebygget i Kristiansand for å være med på en slik type møte for første gang i Andreaslogen Agder. Og det ble en samling fylt av interessant innhold, flott gjennomføring og hjertelige gjensyn. Den nye restauratøren leverte en velsmakende middag som fikk svært god tilbakemelding.

en formelle delen av møtet foregikk som et rollespill i form av forhåndsbestemte spørsmål fra fire utvalgte IV/V grads brødre og svar fra brødre med lang fartstid og gode kunnskaper.

Det ble en givende og fin seanse, ledet av logens Deputerte Mester Karl Rudolf Forwald.

Under det påfølgende taffelet ble Arne Haglund takket for

sitt mangeårige virke som logens sekretær. Han ble overrakt en dolk og blomster til hustruen fra Ordførende Mester. Den nye sekretæren Bernt Rolf Almedal ble samtidig ønsket velkommen i embedet. Jt

Fire IV/V grads brødre stilte spørsmål. Fra venstre: Omar de Jesus Agis, Jens Birger Kristensen, Marcus AM Wooning og Finn Georg Fuglstad. FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

Logens sekretær Arne Haglund ble takket for mangeårig virke av Ordførende Mester Egil Pedersen.

St. Andreaslogen Agders nye sekretær Bernt Rolf Almedal.

Redaksjonsmøte i Frimurerbladet Agder

edaksjonsmøter i Frimurerbladet Agder hører til sjeldenhetene, men i juni 2021 møtte noen medarbeidere i Lillesand. Det ble lagt en strategi for det videre arbeid med bladet. Bladet trykkes hos Syncronmedia på Birkenes og fra nå av sørger trykkeriet også for adressering og utsending av bladet via posten. Til en del kontakter sendes bladet elektronisk. De tidligere redaktører Jan Torkelsen og Svein Jordahl fortsetter med oppgavene som ansvarlige redaktører av bladet. I redaksjonen for øvrig finner vi Erik Adler Hellenes (Orion) Lars Vidar Moen (Fraternitas) og Knut Arild Nordli (Flikke). Robert Roy Hoffmann, Omar d J. Agis og Claudio Michel

sørger for arkivering og distribusjon når bladet sendes ut med vedlegg. Bladet har flere faste bidragsytere, bl.a Erik Løland, Osmund Fiskaa,prestene og de Ordførende Mestere. Knut Flatner bidrar ofte med fotos.

Det er Johanneslogene Flikke, Orion og Fraternitas som eier bladet. Bladet utgis 4 ganger om året og kan også leses på nettet på https:// issuu.com/fmba-. Svein Jordahl

Fra venstre: Svein Jordahl, Lars Vidar Moen, Robert Hoffmann, Claudio Michel, Omar d J. Agis, Erik Adler Hellenes, Jan Torkelsen

Endelig fredagslunsj igjen

et var mange gode og varme gjensynssmil å registrere da brødrene igjen kunne samles til fredagslunsj i logebygget i Kristiansand 25. juni. Lunsjsamlingene hadde da vært korona-stengt i over et år. Rundt 20 brødre nøt velsmakende delikatesser og nytrukken kaffe rundt bordene. Det var mange

som hadde mye på hjertet, så samtalene gikk livlig. Et gjennomgående tema var ønsket om at loge-virksomheten forhåpentlig kan starte opp raskest mulig på ettersommeren. Fredagslunsjen i logesammenheng har pågått i over 30 år på forskjellige steder

Stor glede blant brødrene for gjenåpnet lunsjsamling.

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

i byen. De seneste årene har den vært arrangert i logebygget. Oppstart er klokken 10.30 og avslutning henimot 12.00. Det er frivillige brødre som står for lunsjen og alt som må gjøres. Overskuddet går til et velgjørenhets-tiltak. Jt

Fraternitas starter opp

eputert Mester Arne Eivindson hadde gleden av å lede det første møtet i Fraternitas etter 1 ½ års corona-stegning, da logen åpnet igjen den 31. august. Han kunne ønske ca 60 forventningsfulle brødre velkommen. En godt forberedt Ordførende Mester og et veltrimmet embedsverk sørget for en verdig og optimistisk oppstart av logeaktivitetene. Logens rom var nyoppusset og strålte. Ordførende Mester og broder Taler hadde meningsfulle og gode ord til brødrene generelt og til den nyopptatte broder spesielt. De ansvar-

lige for kjøkkenet var som vanlig på tå hev og serverte en deilig braisert oksestek med tilbehør. I det hele tatt et logemøte som satte standard for aktiviteten etter den

lange møtepausen som hadde vært. Ole André Johnsen ble innlemmet i brødrefellesskapet, tatt godt vare på av sine faddere Jan W. Nævestad og Jan Dukene. Svein Jordahl

Tre brødre som er glade for at opptaket gikk greit: Jan W. Nævestad, Ole André Johnsen og Jan Dukene.

Taler Grunde Hannemyr.

Arne Eivindson førte hammeren i det første møtet etter ned-stegningen. Her sammen med Ole André Johnsen og Anders Hald.

| 11

Høytidsloge i Fraternitas

raternitas markerte sine 101 år ved Høytidsloge den 14.september 2021. Flere gjester deltok i Høytidsmøtet. Ordenen var representert ved Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset. Logen ble 100 år den 13.september 2020, men selve Høytidmøtet ble da avlyst på grunn av Coronaepidemien. Det ble allikevel en forsiktige markeringer av jubileet, som kirkesøndag med Fraternitasbrødre som sentrale aktører, en vellykket jubileumslunch og en flott jubileumsbok «Fraternitas

– i 100» med broder Harald Halvorsen som redaktør.

Ordførende Mester Anders Hald oppsummerte logens historie og minnet om at forløperen til Fraternitas, Arendal St.Johannes Broderforening, ble stiftet i 1895 og ble selvstendig loge 13.september 1920. Medlemstallet var ved stiftelsen i 1920 63 brødre, og er nå 342 brødre.

Under ned-stengningen i 2020 og 2021 har Fraternitas «benyttet tiden vel» og gjennomført omfattende renovasjonsarbeider i nesten

Recipiend Nils-Henrik Pedersen med fadderne Egil Pedersen og Øystein Just. FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

alle rom bl.a. nytt bibliotek og nytt rutegulv i logesalen. Det har vært en formidabel dugnadsinnsats av brødrene sa Ordførende Mester.

Fraternitas lever i beste velgående og trivselen virker god, fortsatte han. Fremmøtet før nedstengningen i 2020 var meget godt med gjennomsnitt mellom 90 og 100 brødre på førstegradsmøtene. Tilgangen av nye brødre har vært tilfredsstillende de siste årene, og det er nå 8 som venter på opptagelse.

Logebyggets tilstand er god, økonomien er solid og jeg ser lyst på fremtiden for Fraternitas. Men jeg vil likevel minne om en av våre viktige grunnsetninger, den syvende: «Ydmykhet i lykken.», avsluttet Ordførende Mester Anders Hald.

OM Anders Hald og Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset.

Nils-Henrik Pedersen ble tatt opp i Logen, ledsaget av fadderne Egil Pedersen og Øystein Just.

Ca 60 brødre tilstede på taffelet.

Embedsverket i jubileumsåret.

| 13

Onsdagskaffe i Fraternitas

mange år har Fraternitas invitert til onsdagskaffe mellom kl 11 og 1230. Nå er tradisjonen endelig tatt opp igjen og i slutten av august

kunne onsdagskaffegeneralen Øyvind Wettergreen og hans gode medhjelpere by inn til kaffe, kringle og annet som pleier å være på menyen.

Arrangementet er flyttet til salongene hvor det er bedre plass og mulighet til å holde korrekt avstand. Svein Jordahl

Øyvind Wettergreen og Sverre Monsen konstaterer at det hadde vært bra besøk og god avsetning på kakene den første onsdagskaffen.

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

Brødre

en eller annen sammenheng blir det sagt en person svarer for seg selv. Det er noe av det som gjør livet skremmende alvorlig og samtidig befriende. Det er bare meg, og bare jeg som svarer for meg. Jeg skal ikke blande meg inn i hva andre svarer. Jeg skal ikke svare for andre. Enhver skal svare for seg selv.

Noe av det som gjør frimureriet så utfordrende og så spennende er at vi opplever forskjellig. Noen legger vekt på eller oppfatter det som blir sagt på én måte, mens andre opplever det på en annen måte. Det er ikke noen fasitsvar på det som skjer i møtene. Gjennom frimureriets pedagogiske system får vi mange opplevelser og mye kunnskap.

Men, kjære brødre, all verdens kunnskap gjør oss ikke til bedre mennesker. Det som gjør oss til bedre mennesker er hva vi gjør med den kunnskap vi tilegner oss.

Nå har vår Loge vært koronastengt i ca 1,5 år. Det skal bli godt å komme i gang igjen, treffe dere alle, og oppleve møtene i Logen og oppleve den gode samtale over en god middag. Det er gledelig at vi har flere søkere til Logen.

Mitt ønske og håp er at dere alle ønsker og ser frem til å møtes igjen. Enn så lenge ønsker jeg at fred, enighet og glede må ledsage dere alle. Anders Golin Glendrange Ordførende Mester Flikke

Anders Golin Glendrange.

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

| 15

Thore B. Sirnes:

Tidligere Ordførende Mester i Flikke

– Hvordan var oppstarten?

roder Thore Sirnes fylte 70 år den 19. juli 2021 og den forbindelse har jeg hatt en samtale med ham.

Det hele startet med at huset vi hadde kjøpt i 2000 ble renovert med kjøkken og spisesal. I andre etasje ble det laget en mini logesal. Det hele ble utført med muligheter for utvidelse, om det skulle bli til noe mer.

Thore ble opptatt til broder lærling 18.september 1990 i Orion til De To Floder. Mine faddere, sier Thore, var Arild R Westerhus og Svein Gunnar Larsen.

Så kom muligheten sommeren 2004, da daværende Stormester Magne Frode Nygaard kom til et uoffisielt møte i Flekkefjord. Vi kjente hverandre godt fra før, og det var ikke noen ulempe i denne sammenheng.

– Du var med å starte Flekkefjord Frimurergruppe Det har vært en lang og god reise og det hele startet i 1997, da vi var flere brødre fra Flekkefjord som var på julehøytidsmøte i Hafrsfjord til De Tre Sverd i Stavanger. På hjemveien ble vi enige om at denne reisingen ble for slitsom i lengden og noe måtte gjøres. Verst var det vel når vi skulle besøke våre moderloger i Kristiansand, Orion til De To Floder. Det var ikke slitsomt å besøke logen, tvert imot, her var det varme og vi ble alltid godt tatt imot. Nei, det var den lange turen som tærte på. Ofte ble vi stående fast på Kvinesheia bak en utenlands trailer som hadde kjørt seg fast i snøføyka, og så ble det nesten onsdags morgen innen vi kom hjemme. På turen hjem fra Stavanger, ble vi enige om å møtes like over i den nye året og datoen ble avtalt til den 5. februar 1998. Da skulle vi se på mulighetene til å starte opp med frimurer- aktivitet lokalt i Flekkefjord.

FRIMURERBLADET AGDER

På møte ble det fattet en beslutning om å sende et andragende til Den Norske Frimurer Orden for å få tillatelse til å starte en frimurergruppe. Andragende ble sent via våre moderloge Orion til De To Floder og dennes Ordførende Mester Olav Rustad, som var svært positiv til ideen fra oss brødre i vest.

Tillatelsen til å etablere Flekkefjord Frimurergruppe kom i august 1998, og de første møtene ble gjennomført i et lite lokale i Flekkefjord sentrum. Det var først i 2000 at møtene ble flyttet til det nyinnkjøpte hus i Austadviga, som fra da av ble vårt faste tilholdssted. o k t o b e r

2 0 2 1

Da han besøkte oss og kom opp i 2. etasje og så den lille miniatyr- utgave av en logesal vi hadde skapt, sa han: «Her kan det da være logemøter» og så var veien lagt.

Vi fortalte om utvidelses-planene, og ønsket om å bli en fullverdig loge og med det startet en lang prosess mot loge nr. 159 Flikke til De Tvende Fiorde. Først måtte dette godkjennes i det høye råd, og det var her det kunne gått galt. Men med flere venner i rådet og etter en lang diskusjon for og imot fikk vi budskapet om at alt var godkjent og vi kunne går i gang med de forberedende planene. Vi skrev historie som første frimurergruppe som gikk direkte til en selvstendig loge, uten veien om en deputasjonsloge. Det hadde aldri skjedd før.

Motivasjonsfaktoren hos de lokale brødre steg enormt, og vi gikk i gang på oppgaven med stor lyst og entusiasme. Hjelpen fra vår moderloge Orion til De To Floder var også stor. Ordførende Mester Olav Rustad var svært positiv til planene og brødrene i Orion la for dagen et ønske om hjelp på flere plan. 24 brødre gikk over til den nye logen i Flekkefjord.

så ga det også mye tilbake i form av glede og ikke minst mange venner. Jeg har i min tid som OM besøkt over 70 loger i inn og utland. Jeg har vært i USA, Scotland, England, Tyskland, Danmark og Sverige.

– Brann!

28. august 2005 ble Flikke til De Tvende Fiorde innviet av Ordenes Stormester Magne Frode Nygaard, med bisitter SMP Halfdan Wiberg. Det var en stor dag for oss her vest i Agder og for brødrene i Sør-Rogaland som valgte å bli med oss. Nå kunne vi holde logemøter i eget hus, noe som ville gjøre logemøtene lettere å komme til og fra, noe som også var av avgjørende betydning for rekruteringene i området. Det var 106 brødre fra fjern og nær tilstede og det hele ble overført på video til spisesalen i første etasje, for at alle skulle kunne ta del i seremonien. Taffelet ble arrangert på Hotell Maritim straks etter innvielsen. Logens høytidsdag ble 5. februar, det var den dag da det aller første frimurermøte ble avholdt her i Flekkefjord.

Så kom brannen 10. mai 2010, og da var det «på an igjen» Jeg ble vekket kl. 03:15 om natten av min andre fadder Svein Gunnar Larsen som på det tidspunktet var brannsjef i Flekkefjord. Han fortalte meg at det brant i Logen. Da var det bare å hive på seg noen filler og komme seg ned på adressen. Det var et sørgelig syn som møtte meg. Det lignet mest på et tivoli, men alle disse blinkende lys fra brann, politi og sykebiler som hadde tatt oppstilling rundt huset. Huset var total skadet, og måtte bygges opp her fra grunnen av. Et langt, tungt og krevende arbeid lå igjen foran oss. Vi måtte gjennom lange forhandlinger med forsikringsselskapet for å få mest mulig ut av oppgjøret. Gleden var derfor stor da det viste seg at med et godt oppgjør kunne vi se frem til et nytt logebygg på hele 649 kvadratmeter i forhold til de 225 som vi hadde tidligere.

Ja, det er rett. Jeg ble Flikkes første Ordførende Mester, en oppgave som kom til å ta mye av min tid. Selv om det var et enormt og krevende arbeide,

Det ble et flott bygg, noe vi også kan takke brødrene for. Det ble lagt ned atskillige dugnadstimer og uten den innsatsen ville det ikke vært mulig å få dette til. Jeg beun-

– Du var den første Ordførende Mester i Flikke

– Nytt bygg

dret brødrene som igjen gikk i gang med stor styrke og nye krefter, og jeg benytter anledningen her til å takke alle som ga bidrag via pengestøtte og dugnadstimer, slik at vi igjen kunne holde møter i eget hus i loge 159. Det nye Ordenshuset sto ferdig og klar til innvielse september 2013. Da var det også på tide for meg å takke for meg etter tett på 16 års virke. Først som leder for Flekkefjord Frimurergruppe, og fra 2005 som Ordførende Mester i Flikke til De Tvende Fiorde. En interessant tid, som ga meg mange gode opplevelser og minner. En tid jeg vil huske med takknemlighet over for Den Norske Frimurerorden som ga meg muligheten og tilliten.

– Ditt råd til logene på Sørlandet og brødrene?

Informasjon om hva vi holder på med. Mer åpenhet og gleden av å se noe blir til, gjøre noe som kan gled andre mennesker. Tenke positivt, stille opp for logen og sine brødre, og med litt omskrivning av en kjent manns ord; ikke spør hva logen eller en broder kan gjøre for deg, spør heller hva du kan gjøre for logen eller en broder. Å gjøre noe for andre, er noe av det viktigste jeg har gjort i mitt lange liv, noe jeg også vil holde på med så lenge jeg kan se, snakke og få lov til å stå opp om morgenen.

Knut Arild Nordli | 17

Sommerbesøk hos broder Noel Douglas Francis Hammonds Risholmen Resort I sommer besøkte vi broder Noel på Risholmen ved Andabeløy i Flekkefjord. Noel har i mange år drevet som konsulent i oljebransjen. Han og hans kone Arnhild har pusset opp barndomshjemmet hennes på Risholmen. Hun bodde der som liten, sammen med sin bror Willy, som var en av grunnleggerne til Flikke og som blant annet fungerte som sekretær i Logen i mange år. Broder Noel er født på New Zealand og ble tatt opp i Logen der i 1974. Han er medlem av Takhai Logen og St Johanneslogen Hafrsfjord i Stavanger. I tillegg til medlemskap i Flikke. Jeg var med på å starte St Johannes Frimurergruppe i Flekkefjord i 1998 sammen med blant annet Thore B. Sirnes og Willy Karlsen, forFRIMURERBLADET AGDER

nisere på moderne digitale plattformer. Som for eksempel å gjennomføre møter på Teams i forkant av logemøter.

Noel Hammonds.

teller Noel. Jeg ble medlem av St Johanneslogen Flikke til De Tvende Fiorde fra oppstarten i 2005. Det har vært veldig bra for meg å ta del i arbeidet i flere loger og jeg har hatt flere oppgaver i embetsverk. Men det kjekkeste har alltid vært samvær med brødrene. Jeg er fadder til flere i logen, men jeg ser at for mange unge er tidsklemma blitt et problem. Logen bør derfor tilrettelegge for de unge ved å bli flinkere til å kommu-

o k t o b e r

2 0 2 1

Seniortreff i Stavanger har vært kjempebra, med gode foredrag som avsluttes med kaffe og smørbrød på onsdager kl 1100. Jeg håper de snart starter opp med dette igjen.

Flikke har også mye som er bra. Jeg har lagt spesielt merke til de som jobber i kulissene for å få ting til. Jeg kan nevne spesielt brødrene Arne Bjelland, Ole Kristian Olsen og Erland Nordstrøm.

Jeg ser nå frem til høsten og selv om helsa dessverre blitt dårligere gleder jeg meg til høstens logemøter, sier Noel.

Knut Arild Nordli Redaksjonen Frimurerbladet Agder

Arendalitten Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt

En av landets mest meritterte frimurere Den 2. juli i 1894 ble boktrykker Olav Bjørnsen Bunkholdt og hans kone Caroline Amalie, med pikenavn Corneliussen, foreldre. Den nyfødte sønnen ble døpt Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt. Familien bodde i Batteriveien, oppe i heia på østsiden av Pollen i sentrum av Arendal. Bjørn begynte sin skolegang i fødebyen og fortsatte på skoler i Fredrikstad og Drammen, frem til han avla Examen Artium i 1912. Deretter ble det studier ved Krigskolen hvor han ble vernepliktig offiser i 1914. Samme år begynte han på en imponerende nasjonal og internasjonal journalistisk karriere. I 1921 giftet han seg med Signe, med pikenavn Lund Nilsen. Hun var fra Kristiansand.

En høyt aktet pressemann

Bunkholdt arbeidet i pressen hele sitt yrkesaktive liv. Han var journalist i Drammen i 1914, redaksjonell sekretær i Varden i Skien fra 1914 til 1916, journalist i Ringerikes blad fra 1916 til 1917 og deretter i Aftenposten i Oslo. I en periode var han Aftenpostens London-korrespondent. Etter freden i 1945 var han utenriksredaktør i Aftenposten frem til han ble pensjonist i 1964. Han var også mangeårig korrespondent for Daily Telegraph i London, Berlingske Tidende i København og Svenska Dagbladet i Stockholm. Fra 1970 til han døde 4. september 1974 var han redaktør for det nasjonale Frimurerbladet I en nekrolog trekkes det frem at hans arbeid alltid var kjennetegnet av soliditet og ansvarsfølelse. Videre rakk hans anseelse langt utenfor landets grenser. Han var meget avholdt og han var gjennom årene betrodd en rekke verv i pressemiljøet. Blant annet var han leder av Oslo Journalistklubb i den for pressen vanskelige oppgjørstiden etter andre verdenskrig.

En mengde frimurerverv

Han ble opptatt som frimurer i St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler i Oslo i 1933. Han ble tidlig med i logens embedsverk, først som Skattmester, deretter Annen Bevoktende Broder, Første Bevoktende Broder og

Deputert Mester. Han var logens Ordførende Mester fra 1955 til 1962. Han var en meget avholdt logeleder og svært opptatt av kvalitet og kunnskap i logearbeidet. Han hadde sentrale verv i Ordenen og var medlem i Det Høye Råd, først som Bannerfører, senere som Stormesterens Stattholder. Han var Stormesterens Prokurator fra 1970 til 1972 og samtidig Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge. Videre var han Vice-Ordførende i Nemnden for frimurerisk forskning og opplysning frem til sin død. Han var også Landslogens representant for Den Danske Frimurerorden, Grand Lodge of Scotland og Supreme Council 33 degree of Scotland.

En ettertraktet taler

Bjørn Bunkholdt hadde solid kunnskap om frimureri. Han foretok visitasjoner rundt i hele landet og holdt mange taler og instruksjonsforedrag i logene. Hans sentrale budskap var at kunnskap alene er ikke nok: – Det virkelige frimureri er en personlighetssak, som angår vårt hjerte og sinn, noe som krever en innsats av oss selv, mot oss selv, mot alt som har en tendens til å trekke oss nedover.

Fadder for St. Andreaslogen Agder

Da Sørlandet fikk Andreasloge 11. september 1970 hadde

Bjørn Nicolai Bjørnsen Bunkholdt.

Ordenens Stormester Bernard Catrinius Paus utpekt Stormesterens Prokurator Bjørn Bunkholdt og Ordførende Mester Herman Magnus Foss Ramstad i St. Andreaslogen Oscar til Den Flammende Stjerne til å være den nye logens faddere. For Bunkholdt, som flere ganger hadde gjestet Orion og Fraternitas, var det en glede å kunne medvirke i forbindelse med denne viktige utvidelsen av den frimureriske virksomheten i landsdelen hvor han hadde sine røtter.

Varmt takket av Stormesteren

I det nasjonale Frimurerbladets siste utgave i 1974 skrev Stormester Paus selv minneord over Bunkholdt: «Vår Orden har mistet et høyt aktet og skattet medlem, og vi har mistet en god frimurerbroder og venn. Vi minnes hans lune glimt i øyet, hans humor og tallrike anekdoter. Men vi minnes ham også som den observante og interesserte broder som nidkjært og ivrig stadig søkte videre opplysning om frimureriet. Han satt inne med et stort fond av kunnskaper om frimureriet og gjorde seg derfor sine egne meninger grunnfestet på all denne kunnskap. Frimodig kunne han hevde disse meninger. Det er gode minner vi sitter tilbake med, vi som har hatt gleden av å møte og bli kjent med Bjørn Bunkholdt.» Jt

| 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

o k t o b e r

2 0 2 1

Åtte roser D

et påstås at den norske mann stort sett er en kløne når det gjelder å gi kompliment til damer. Den umiddelbare, ærlige, positive kommentaren uteblir for ofte, sier de som har greie på slikt. Men får man tid på seg, kan skrive ned noen gode ord og trent foran speilet, går det gjerne greit. For eksempel når man blir bedt om å holde tale for damene. Mang en «tale-for-damene-tale-holder» har reddet seg i land ved hjelp av Andre Bjerkes dikt «Åtte roser».

Svein Jordahl

André Bjerke ble født i 1918 og døde i 1985.

Åtte roser vil jeg gi deg: En fordi du er så pen. En for alle drømmer i deg. Lar du meg få plass i en? En fordi du er en hulder. En fordi du er en ånd. En for trykket av din skulder. En for varmen av din hånd. En for håpet, en for slottet vi skal bygge. Det blir åtte – åtte roser som vil tørste efter å få være nu hos den niende og største ville rose – som er du…

| 21

Har vi benyttet tiden godt?

et har vært skrevet mye om hvordan pandemien innvirker på folk flest. I Frimurerbladet Agder har flere skribenter gitt uttrykk for hvordan vi mennesker har blitt tvunget til å forandre oss i pakt med den tiden vi lever i.

vandring. Jeg håper mange har «benyttet tiden godt» under vårt ufrivillige fravær fra logen. Det kan derfor være at flere har blitt en bedre frimurer Lars Vidar Moen. siste året siden vi har hatt god tid til refleksjon. Altså ved å oppholde seg i sine hjem med sine nærmeste og «benytte tiden godt i ventetiden». Flere brødre har muligens lest artikler og bøker om vårt frimureri som har styrket kunnskapen om vår lære. Flere brødre har kanskje også ringt en broder eller en venn man tidligere snakket lite med. Mange har brukt sosiale medier for å ha kontakt. Noen har snakket med klassekamerater som vi ikke har hatt kontakt med på 40 – 50 år, for nå har vi plutselig hatt tid. Vi vet at mange brødre har vært ensomme over lang tid, men jeg vet også at mange brødre har ringt andre brødre i mye større grad enn før pandemien, og det er positivt. Flere brødre har hatt kontakt over hagegjerdet med naboer, eller stoppet opp på sikker avstand under gåturer for å ta en prat med folk man vet er mye alene. Det i seg selv en god frimurerisk gjerning.

Endret adferd Vi vet at folk flest, inklusive frimurere, har blitt sittende mye hjemme over lang tid, og historien vil med tiden kunne fortelle hvordan vi brødre også har forandret oss. Min bekymring er at for mange brødre blir sittende hjemme også når pandemien er over. Jeg bekymrer meg rett og slett at for at mange brødre blir fraværende fordi de som mennesker har blitt påtvunget en fremmed hverdag med mange begrensninger for sosial omgang. Ulike forskere har så langt spådd at vår adferd er forandret for all tid, og det kan gjøre at også vi brødre holder oss vekk fra møtene fordi vi «synes vi har det greit nok hjemme», og ikke lenger trenger å gå i logen et par kvelder i måneden. Vi vil etter hvert se hvor mange brødre som for eksempel ikke lenger vil betale sin kontingent, og hvor mange som fortsatt vil betale, men holde seg hjemme.

Nye brødre; – og gamle En annen bekymring er om færre fremmed søkende vil søke seg til frimureriet. Bare framtiden vil kunne gi et svar på det. Det er derfor viktig at vi som fortsatt vil være aktive brødre gjør vårt beste for å motivere fremmed søkende, men også motivere brødre som pga pandemien er blitt i tvilende til om de fortsatt skal være aktive. Det kan hende noen brødre har «glemt» hvordan de hadde det før pandemien, og velger et nytt sosialt liv som går på å unngå hva vi kaller stor sosial kontakt. Sosial kontakt Fra mitt ståsted velger jeg å tro at de aller fleste brødre vil fortsette sin frimurer-

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

Styrket ut av pandemien Min konklusjon i skrivende stund er at mange frimurere har kommet styrket ut av pandemien, og er nå klare til møter i logen og til dugnadsarbeid. Jeg har derfor stor tro på at når Norge går inn i Trinn 4 i gjenåpningen, vil det være kamp om plassene både i salen og til taffelet. Personlig gleder jeg meg til å finne fram både sort dress og livkjole. Jeg håper brødre flest husker hvor lakkskoene og bukseselene er plassert i huset når den tid kommer Lars Vidar Moen Fraternitas I

2 0 2 1

Første III gradsmøte på nesten to år 14. september kunne endelig Orion igjen avholde møte i III grad. Det ble et vel gjennomført møte til tross for at embedsverket ikke hadde fått praktisere på svært lenge. Aftenens Ordførende Mester Rune Teisrud forfremmet to brødre fra Vennesla – Dag Terje Abrahamsen og Vigleik Robstad. For Abrahamsen var det en ny start som aktiv i logen. Han ble tatt opp som lærlingebroder helt tilbake til 2004.

Jan Torkelsen, Orion Fra venstre: fadder Odd Kjell Abrahamsen, recipend Dag Terje Abrahamsen, recipiend Vigleik Robstad og fadder Torkel Hurvenes.

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

Blakstadheia Industriområde Telefon 37 23 51 10 www.agdersupply.no

Advokatfirma Hald & Co DA Postboks 464, 4804 Arendal Tlf: 37 00 49 70 | 23

Frimureriets grunnsetninger

eg har i tidens løp holdt flere taffeltaler om temaet og da med litt forskjellige vinklinger og tekst. Det har jeg funnet forsvarlig. Gjentagelse er en vesentlig del av logens pedagogikk – det er ikke for ingenting at våre ritualer gjentas på hvert logemøte. Da kan budskapet få en mulighet til å trenge inn i oss selv og kanskje bli en del av våre indre liv. Og da kan budskapet få en mulighet til å påvirke våre handlinger utad – både mot våre nærmeste og mot våre medmennesker. Kommer vi så langt har frimureriet oppnådd en viktig del av sine mål og gitt sitt lille bidrag til å forbedre verden.

Hva er grunnsetninger?

Vi kan for det første tenke oss våre personlige grunnsetninger. Ideelle og grunnleggende prinsipper og leveregler som vi forsøker å følge, strekke oss etter så godt vi kan. Dernest kan vi tenke oss frimureriets grunnsetninger, logens fundamentale kjerneverdier oppstilt som et ideal som vi også skal forsøke å følge. På biblioteket har jeg funnet overraskende lite om frimureriets grunnsetninger. I mangel av annet kildemateriale har jeg i stor grad vært overlatt til mine egne betraktninger. Disse er i hvert fall ikke av autoritativ karakter.

Enkle, monumentale setninger

Når jeg er så fascinert av grunnsetningene skyldes det flere forhold som jeg skal komme inn på etter hvert. Den mest umiddelbare grunn er de enkle, nesten monumentale setningene som i velsignet klarhet og uten dikkedarer og tung symbolikk, fremstiller frimureriets verdier. Setninger som alle kan FRIMURERBLADET AGDER

forstå. Det er syv frittstående setninger hvor hver setning har et selvstendig innhold. Det er viktig at de leses tydelig og med innlevelse, langsomt og nøye: 1. Ren og oppriktig ærefrykt for det høyeste vesen. 2. Aktelse for og lydighet mot øvrighet og lover. 3. Mildhet og rettsinn overfor alle mennesker. 4. Flid og arbeidsomhet i vårt kall. 5. Måtehold og velgjørenhet. 6. Tålmodighet og standhaftighet i motgang. 7. Ydmykhet i lykken.

Dette er dyder vi akter høyt, og som hos en frimurer bør finnes uadskillelig forenet. Dette er våre grunnsetninger som vi mener danner grunnvollen for all sann lykke. Hva er sann lykke? Er det jordisk rikdom, posisjon og vellykkethet? Eller kanskje mer indre verdier og menneskelige kvaliteter?

Tidligere Overbibliotekar Hans T. Borg har i sin samling «21 Taffeltaler» karakterisert grunnsetningene slik: «Det er vel neppe noe sted i lærlingegradens ritual at teksten hever seg opp til større og enklere klarhet og konsentrert fylde, ja, til et kunstens epos. Jo mere vi lytter til denne del av ritualet jo mere betatt blir en av dybden og skjønnheten i det. Idealmennesket står der foran oss.» For meg personlig er dette et høydepunkt i frimureriet. Jeg har følt meg privilegert som har fått den glede å kunne opplese grunnsetningene for den som ønsker å bli frimurer. Jeg må tilstå at dette er så gripende for meg at jeg nesten føler meg utenfor tid og rom. Her er jo hele frimureriets program presentert. Vårt formål, vårt o k t o b e r

2 0 2 1

Anders Hald.

idegrunnlag, våre kjerneverdier, hva vi skal arbeide med oss selv mot for å utvikle oss til bedre mennesker. Det er den faste grunnvollen for vår egen indre loge likt det fundament på fjell som støpes når bygg skal reises i den alminnelige verden.

Åpenhet?

Tradisjonelt har frimureriet vært lukket. Særlig har ritualet vært holdt tett til brystet for at opplevelsen for recipienden skal bli sterkest mulig. Men er det noe sted hvor vi kan vise åpenhet, må det være grunnsetningene. De kan vise omverden hva vi står for. De inneholder strengt tatt ikke mer enn vi kan lese oss til i lovene som jo er åpne for offentligheten. Jeg har ved to anledninger opplest grunnsetningene for ikke-frimurere. Den ene gangen på min 70 års dag da jeg holdt tale i logesalen for ca. 70 gjester hvorav flertallet ikke var frimurere. Den andre gangen i en tilsvarende sammenheng på 70

årsdagen til Deputert Mester i Fraternitas Arne Eivindson. Det kom da tilbakemeldinger fra enkelte tilhørere om at de hadde fått en helt annen forståelse og kunnskap om logens formål enn de hadde fra før – og at det var positivt og avklarende. Jeg tilføyer at jeg de siste årene også har opplest grunnsetningene på informasjonsmøte for mulige nye brødre.

Hva mener dere om det, mine brødre? Bør vi kunne dele grunnsetningene med andre i en seriøs sammenheng og på den måten vise omverden hva vi står for? Jeg mener absolutt ja. Jeg mottar gjerne tilbakemeldinger om dette.

Kontrastmetoden

Frimureriet har mange metoder eller måter å fremme sitt budskap på overfor brødrene. Noe av den mest virkningsfulle pedagogikk å stille motsetningene opp mot hverandre som en kontrast. Den ru sten mot den fullkomne, kubiske sten, Norden mot Sønden, Østen mot Vesten, hvite og sorte ruter på gulvet. Mennesket slik det er med sine svakheter mot mennesket slik det fullkomment burde være. Gjennom motsetningene vekkes erkjennelsen for hva vi selv er og hva vi burde være. Vi kan kalle det kontrastmetoden. Grunnsetningene er et godt eksempel på denne kontrastmetoden. Vi mennesker er belastet med svakheter og frimureriet viser at vi i praksis kan svikte i det mest grunnleggende. Vi må derfor lære oss selv og våre holdninger å kjenne. Grunnsetningene kommer her inn som en beskrivelse av det ideelle menneske. Det ideal som vi skal strekke oss etter å oppnå, det mål som vi skal arbeide for å nærme oss. Frimureriets bevisstgjøring av denne kontrasten er en pedagogisk genistrek. Vi fatter grunnsetningenes rekkevidde, men vi klarer nok

ikke å nå helt opp til målet. Men selv om vi ikke klarer å oppfylle grunnsetningene er det viktige at vi oppriktig gjør så godt vi kan. Goethe har i sitt mesterverk Faust gjort denne streben til en hovedsak. Etter at Faust forgjeves hadde forsøkt å nå sannheten og livets høyeste lykke og kommet til kort, og Mefisto fra underverden hadde møtt opp for å hente ham som mislykket, lyder en røst fra oven: «Wer immer strebend sich bemüht, den können wir erlösen». Den som alltid gjør sitt beste, ham kan vi forløse. For øvrig er jeg klar over at dette sitatet blir feil fra et teologisk synspunkt, men fra et moralsk, etisk synspunkt gir det et sterkt signal.

Forholdet til omverden

Jeg har nå forsøkt å redegjøre for hvordan grunnsetningene kan virke innad på oss selv. Men grunnsetningene kan også virke i en annen retning – nemlig utad mot verden. Det jo slik at frimureriet med mellomrom blir utsatt for negativ kritikk og angrep. Denne kritikken kan være basert på ondsinnethet og uvitenhet – manglende kunnskap om det de uttaler seg om. Den slags usakligheter og uredeligheter finner vi dessverre på mange områder over alt i samfunnet og kan være ytterst plagsomme.

Men det jeg likevel er mer opptatt av er den kritikken som kan være riktig og som ser en fare for at frimureriet kan bli misbrukt av sine egne medlemmer. F.eks. forsøk på å gi urettmessige fordeler gjennom frimureriske bekjentskaper. Og f.eks. habilitetsspørsmål i myndighetsutøvelse. Jeg går ikke inn på de konkrete fallgrubene som kan ligge der. Likevel må jeg bemerke at disse problemstillingene vil man mer eller mindre finne i enhver organisasjon eller

forening hvor mennesker har en relasjon til hverandre. Mitt poeng er at den beste måten å møte kritikken på er å være våre grunnsetninger bevisst. Og i praktisk handling forsøke å leve etter dem, slik at en positiv oppfatning av frimureriet får grobunn i den alminnelige verden. Vi må være gode eksempler og vise for omverden hva det vil si å være frimurer. Dette blir klart understreket i våre lovers kap.2 § 29 hvor det står: «En frimurer skal veie sin tale og være aktsom med sine ord. Hva han har sagt, skal lyse av sannhet, og hva han lover, skal være urokkelig. Dette skaper tillit i den alminnelige verden og er et vidnesbyrd om at frimurerord er faste som klippen.»

Avslutning

Ser vi nærmere på grunnsetningene vil vi oppdage at disse langt på vei sammenfaller med Ordenens 7 hjørnestener slik disse er beskrevet i lovenes kap.1 § 3. Jeg vil hevde at når grunnsetningene har så tydelige likhetspunkter med hjørnestenene fremstilt i lovene som jo kan vises offentlig, er det logisk at vi må kunne referere grunnsetningene utad slik jeg var inne på tidligere. Når det gjelder det nærmere innholdet i den enkelte grunnsetning, skal jeg ikke si mer. Setningene er enkle og taler for seg selv. Likevel tror jeg nok at den enkelte setning kan danne grunnlag for et særskilt innlegg eller foredrag. Jeg for min del avslutter her.

Til slutt vil jeg uttrykke det håp at vi kan klare å utvikle oss så langt som mennesker at frimureriets grunnsetninger blir en del av våre egne personlige grunnsetninger. Anders Hald Ordførende Mester i Fraternitas

| 25

Tore Andersen as

E ALL KER MER

______________________________

4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM Tlf: 370 94 206

os ss får oss dufår gode oss får du gode Når uhellet er ute...duHosgode d ed med påRINGkjøpet på kjøpet råd med på kjøpet 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale. VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19. Lørdag 10-16. Søndag 12-16.

Agder Antirust BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

ERIKS MUNTRE HJØRNE

Mot normale tider? E

tter noen måneder med koronarestriksjoner på alle bauger og kanter ser det nå ut til at vi kan lette litt på trykket. For oss pensjonister, som tross alt har hatt hjemmekontor i noen år nå, har det vel ikke vært så store forskjellen. Noe savn har det vel vært: Ferjetrafikken over til det forjettede fellesmarked har vært innstilt, og treffene med andre pensjonister for å utveksle skrøpelighetstegn har blitt kraftig redusert.

Og koronastøtte fra en raus finansminister er helt uteblitt. Har han i det hele tatt vurdert våre tap formedels bortfall av taxfree tilbud på ferjene? Nå har det jo tross alt i den perioden vi har hatt, oppstått visse fordeler: Vi har unngått omfavnelser fra svært mange personer, og vi har sluppet unna en god del fødselsdager, brylluper og begravelser. Og er der begivenheter vi ellers ville ha følt vi burde deltatt i, så har en liten koronahoste alltid vært til stede. Selvsagt har der vært visse ulemper. Kafeer og restauranter har vært stengt, med den følge at vi ikke har brukt så mye penger som normalt. Og derved utsatt oss

for fare for øket formuesskatt. Og dette med å måtte iføre seg mulepose hver gang man skal i butikken, har ikke bidratt til øket livsglede. Men akkurat dette siste smittehindringsmiddel, det er ikke alltid så hakkende galent. Dette årets valgkamp har vel vist oss at munnbind med fordel kunne påføres noen politikere, også på permanent basis.

Så har der vel ellers vært hva man muligens kan kalle fordelaktige ulemper: I perioder har jo treningsstudioer og svømmehaller vært stengt. Dette har jo ført oss over på intervalltrening. Med jevne mellomrom har koronastengte lokaliteter gitt oss kjærkomne pauser i den fysiske aktivitet, og vi har fått en anledning til atter å legge på oss noen kilo, og å nyte noen dagers fysisk forfall. Man har derfor funnet en ny definisjon på begrepet «trivselsvekt». Det er den vekt man har etter å ha spist litt for mye. Men ikke gå på vekten etter en runde med trivselsspising. Da forsvinner trivselen, og bare antall kilo blir tilbake.

Og da ser vi frem til en gradvis normalisering av samfunnet med julebord fra 1. oktober og ut året, og slanking og smalhans fra 2. januar. Erik Løland

| 27

I 2017 skrev Leif Endre Grutle en beretning om St. Andreasgradens opprinnelse og utvikling i boken «25 år med Andreas-frimureri på Nordmøre». Følgende artikkel er utdrag fra denne beretningen. Leif Endre Grutle er Ordførende Mester i Forskningslogen Niels Treschow.

St. Andreasgradenes opprinnelse og utvikling

et kan med rette hevdes at Det svenske systems annet skifte – Andreasgradene - er enestående. Ritualene for St. Andreasgradene er på mange måter unike innen den frimureriske verden, og det samme gjelder deres innplassering i et helhetlig system. Ordensledelsen understreker jevnlig at godt kjennskap til St. Andreaslogens arbeid er viktig for forståelsen av frimureriet som helhet, og gjennom mer enn to århundrer har frimurere i Skandinavia lagt ned mye tid og energi i å trenge inn i denne logeavdelingens budskap og symbolske innhold.

Mye vi ikke vet I lys av dette er det derfor både underlig og overraskende at det er mye vi ikke vet sikkert om disse gradenes tilblivelse og utvikling. St. Andreasfrimureriets start tidfestes vanligvis til 30. november 1756, da Carl Fredrik Eckleff og seks andre brødre stiftet S:t Andræ eller Scottiska Logen i Stockholm. Vi vet imidlertid lite om hvor FRIMURERBLADET AGDER

de syv stifterne hadde fått sine ritualer og kunnskaper fra, og det er fremdeles mye som er uklart med hensyn til hvordan våre St. Andreasgrader fant sin form i løpet av den etterfølgende tidsperioden. Denne artikkelen vil forsøke å synliggjøre noen viktige utviklingslinjer, slik at bakgrunnen for St. Andreaslogenes ritualer kan fremstå som noe klarere, og samtidig presentere en del opplysninger som ikke er så godt kjent.

De første høygradene Den første moderne storlogen, som oppstod på begynnelsen av 1700-tallet som resultat av at fire engelske loger hadde etablert et tettere samarbeid, begrenset i utgangspunktet sin jurisdiksjon til London og Westminster. Gjennom tilslutning fra andre eksisterende loger, samt opprettelse av nye, fikk storlogen imidlertid snart større utbredelse, både geografisk og i antall tilknyttede loger. Storlogen hadde likevel primært fokus på England. Når frimureriet o k t o b e r

2 0 2 1

i løpet av 1730-årene ble innført til fastlands-Europa, var dette verken initiert eller kontrollert fra London, men skjedde på privat initiativ fra engasjerte enkeltbrødre.

Fra to til flere medlemsnivåer I 1717 hadde frimureriet bare to medlemsnivåer. Disse ble benevnt Entered Apprentice og Fellow Craft, men i 1725 er befordring til en tredje grad; Master Mason, dokumentert. Rundt 1730 hadde disse tre nivåene etablert seg som frimureriets grunnleggende ritualsystem, og den enkelte grads innhold og struktur var også i hovedsak på plass på dette tidspunktet. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før også andre ritualer ble tatt i bruk. De nye gradene som ble resultatet av dette, var ofte en videreutvikling eller utdyping av legendestoffet i de tre første gradene, og omtales gjerne som tilleggsgrader eller høyere grader. Den eldste kilden som beskriver arbeid i en slik frimurerisk tilleggsgrad er fra 1735. Da

ble ti Master Masons befordret til det som protokollen for en loge i Bath sørvest i England kaller Scots Mastr Masons. Tilsvarende er protokollert i London i 1740, men da vi finner en Scotch Masons’ Lodge på vertshuset Devils Tavern i den engelske hovedstaden allerede i 1733, antas det at denne tidlige høygraden var i bruk i byen senest dette året. Trolig var det fra denne London-logen at den skotske mestergraden kom til kontinentet, da en broder med forbindelser til miljøet på Devils Tavern 30. november 1742 opprettet skottelogen L’Union i Berlin. Året etter omtales Maîtres Écossais i franske kilder, og etter all sannsynlighet er dette innehavere av skottegraden, som dermed må ha kommet til Frankrike senest dette året. Det vi har av bevarte kilder peker i retning av at initiativet for utvikling av nye og høyere grader flyttes fra England til fastlandet de påfølgende årene, og det er først og fremst Frankrike som blir førende i dette arbeidet.

Andreasfrimureriet i Norge Gjennom hele 1700-tallet var frimureriet i Norge formelt underlagt ordensledelsen i København. Arbeidet var beskjedent og virksomheten sporadisk i landets to loger; lokalisert henholdsvis i Christiania og Bergen. I 1784 ble det for første gang forsøkt å etablere høygradsfrimureri hos oss, men Royal Arch-kapitlet Dovre fikk

Karlstad og Göteborg var de nærmeste byene med St. Andreasloger, og selv om forholdene ble lagt til rette for at norske brødre kunne få ta flere grader om gangen når de først la ut på reise for å bli befordret, vokste det snart frem et ønske om egen St. Andreasloge i den norske hovedstaden.

Leif Endre Grutle.

kort levetid. Da Norge som følge av de storpolitiske begivenhetene i 1814 kom i personalunion med Sverige, ble det naturlig for de norske frimurerne i St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania å anerkjenne sin nye konge som leder også i frimurerisk henseende. I oktober 1818 ble kong Carl Johan hyllet som Høyeste Styrer for norsk frimureri, og i november samme år gikk Leoparden over til å arbeide etter Det svenske systems ritualer for St. Johanneslogen. Dette ga samtidig nordmennene adgang til de høyere gradene innen systemet. En del norske frimurere som oppholdt seg i Stockholm som embetsmenn eller politikere hadde allerede der blitt opptatt i St. Andreas- og Kapittelgrader, men for øvrige brødre var forfremmelse til høyere lys ofte en besværlig affære.

Andreasloge i Oslo I 1836 ble det utferdiget Capitulations Act for en slik loge i Christiania, men først da ny logebygning med egnede lokaler var på plass ble St. Andreasfrimureriet innført til Norge. Dette skjedde gjennom åpningen av St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne 25. april 1841. Deretter skulle det gå over femti år før Norge fikk sin andre St. Andreasloge. Dette ble Bjørgvin i Bergen i 1897, og i 1902 fulgte St. Eystein i Trondheim. Ytterligere tre St. Andreasloger kom til i løpet av 1920-tallet, men deretter ble det ikke opprettet flere før i 1955, og utbredelsen av dette logeskiftet gikk fortsatt langsomt i årene som fulgte. Da Stella Maris i Kristiansund ble stiftet 17. april 1991, som Den norske frimurerordens tolvte St. Andreasloge, var det fjorten år siden forrige loge innen dette skiftet hadde blitt opprettet. Deretter har det imidlertid vært en god utvikling, slik at det i dag er nitten norske loger av denne typen, flere med deputasjonsloger. Leif Endre Grutle | 29

Grimstad St. Johannes Frimurergruppe 20 år Frimurergruppen feirer jubileet på Scandic Hotell i Grimstad onsdag den 17. november 2021 og er godt i gang med forberedelsene. Invitasjon kommer!

rimstad St. Johannes Frimurergruppe ble opprettet etter vedtak i Det Høye Råd den 14. desember 2000. Det første ordinære møtet ble avholdt 28.februar 2001 i Grimstad Vertshus i høytidelige former med konstituering av det første styret.

Frimurergruppen har en viktig funksjon i det lokale frimurerarbeidet. Det praktiske arbeidet var nå igangsatt med stor hjelp fra moderlogen St. Johannes Logen Fraternitas t.d.t. Fyrtaarn. Det var nedlagt et omfattende arbeid over lengre tid for å få Grimstad St. Johannes Frimurergruppe etablert – et arbeid som har vært til stort gavn for mange frimurere. Her kan man møtes i litt mindre formelle former. Nåværende styre har fattet beslutning om å markere 20 års jubileet. Det ble først planlagt en slik markering 25. november 2020 – men

FRIMURERBLADET AGDER

Ivar M. Vatne.

grunnet Covid 19 epidemien så ble dette møtet avlyst. Styret i Frimurergruppen vil nå prøve å få til et jubileumsmøte onsdag 17. november 2021 og er godt i gang med forberedelsene. Det er truffet avtale med Scandic Hotell, Grimstad – og arrangementet vil bli i overensstemmelse med de nasjonale føringer for Covid 19.

Styret i sier selvsagt vel møtt til alle interesserte frimurere og særlig 1 – 3 grads brødre. Det vil bli noen innbydelser spesielt til sentrale personer ved etableringen i 2000. Det kan bli begrensninger på antall gjester. Styret håper på positive overraskelser og planlegger et møte med god oppslutning og fin frimurer-ånd. Innbydelse sendes ut senere.

Mbh. Ivar M. Vatne, leder

o k t o b e r

2 0 2 1

Det nærmer seg Fiducia-jubileum i Kristiansand I tredje nummer i 1975 av Ordenens Frimurerblad - meddelelser fra Den Norske Frimurerordning - er Fiducia-virksomheten viet oppmerksomhet i bladets spalter. Redaktør Per Glad slår i en artikkel fast at Fiducia tydeligvis er kommet for å bli. Den nye virksomheten, som noen loger hadde satt i gang, var å arrangere regelmessige sammenkomster, utflukter og mer for eldre frimurere, ektepar og enslige. I bladet er det gjengitt en rapport som er sendt inn til bladet om etablering av Fiducia i Kristiansand. Det skjedde samtidig med at St. Johanneslogen Orion til de to Floder feiret 75 år 29. november 1974.

rapporten går det frem at den drivende kraft i forberedelsene var disponent Kristian Braathen. Som etter stiftelsen ble den selvskrevne formann. Styret besto ellers av kasserer Andreas Meyer Knutsen og logoped Sverre W. Zernichow, alle med fruer. Logen var representert i Fiducia-styret ved konsul Bjørn Albert og advokat Gjert Langfeldt.

Det opplyses i bladinnlegget at ekteparet Hoel i høy grad bidro med servering som gjorde sammenkomstene vellykkede. Det var møter en gang i måneden med fastlagt program fra klokken 11.00 til 12.30 og deretter lunsj. Den besto av en varmrett, kaker og kaffe til en pris på ti kroner. Jt Kristian Braathen var første leder av Fiducia i Kristiansand.

Har du bilder eller historier fra Fiducia i Kristiansand? Det skal lages en jubileumstrykksak om historien til Fiducia i Kristiansand. Den skal være klar til Fiducias 50-års jubileum 28. november 2024. Til historieskrivingen er det ønskelig å få tilgang til fotografier, historier eller annet som kan benyttes. Undertegnende har blitt gitt oppgaven med å utarbeide innholdet i trykksaken. Har du noe å bidra med så ta kontakt. Jan Torkelsen Telefon 907 26 317 jt.kristiansand@gmail.com

| 31

Savn

ange av oss kjenner fra tid til annen på en indre utrygghet og frykt. Vi synes hverdagen er vanskelig og sliter med å forholde oss til den.

og den tar aldri slutt. Fungerende i et fellesskap tar omsorgsfulle og kjærlige brødre tak i oss for å hjelpe oss videre i livet. Sammen med dem blir vi gitt en mulighet til å arbeide for å Karl Meidel Johansen. dekke savnet av trygghet, indre ro og tilhørighet.

Vi savner en trygg havn, en varm hand, omsorg og forståelse. Kjærlig veiledning og gode ord på veien.

Noen er så heldige at de kan se tilbake på en barndom med gode foreldre. Dette har gitt dem et godt grunnlag for å takle hverdagen. Andre har måttet arbeide mer på egen hånd og i denne striden lykkes en som regel bare omtrentlig. Uansett så trenger vi alle støtte og påfyll opp gjennom livet. De fleste av oss har kjent på et savn av trygghet, indre ro og tilhørighet.

I godt voksen alder blir vi gitt en mulighet til å finne en bedre, tryggere og mer omsorgsfull versjon av oss selv. Og de fleste av oss kan ikke takke logen godt nok for det.

Karl Meidel Johansen

Mitt spørsmål i denne anledning er om et slikt grunnleggende savn kan dekkes? Kan vi finne den indre tryggheten, roen og tilhørigheten som mange av oss søker?

Logen tror vi kan det. Gjennom et læresystem bygd på kristne grunnverdier mener logen å kunne bygge oss opp til å bli bedre mennesker. Utgangspunktet for opplæringen er å hjelpe oss å finne oss selv. Det første spørsmålet vi må svare på, blir derfor det evige spørsmålet, hvem er jeg? Vi må «finne oss sjæl», med ordene til Finn Kalvik. Logen tar opp voksne mennesker. De fleste av oss har levd et langt liv når vi blir tatt opp som medlemmer. Mange av oss tror godt om oss selv. De fleste av oss for godt. Logen tar oss inn og viser oss ganske fort at vi kun er skrøpelige kar. Fernissen av vellykkethet og mestring svinner fort og vi får demonstrert manglene og svakhetene våre. Det første møtet med logen gjør vondt for de aller fleste og vi glemmer det aldri. Særlig fordi vi blir minnet på det så ofte. Men, heldigvis, oppbyggingen starter alt fra første møtet FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

Vi måler gratis! Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

2 0 2 1

Å legge seg flat

ttrykket «å legge seg flat» hører vi oftere og oftere og det er mange som legger seg flat om dagen. Både myndighetspersoner og politikere bruker uttrykket hvis bortforklaringer og argumentasjon opplagt ikke fører frem. Og hvis man mener man helt klart har gjort noe galt og mange har sett det. Jeg tror uttrykket innebærer at man ikke trenger å kritiseres eller ropes til, for man innrømmer at det man sa eller gjorde like gjerne kunne vært ugjort. Det er av-væpnende og man går lettere fri. Man avslutter saken på et vis. Tidligere sa man unnskyld og beklager. Eller omforlatelse, som var mer familiært når man var blitt tatt med buksa nede.

Å legge seg flat er et uttrykk jeg husker fra det militære. Var du med i et angrep og ble beskutt, måtte du kaste deg ned og ligge flatt. Ikke minst viktig var «ned med hodet» som befalet ropte. Når mot-åtaket opphørte kunne du reise deg forsiktig og fortsette angrepet du var i ferd med.

Omtrent slik var det også når det blåste forskrekkelig på min oppveksts værharde Nordmøre. Var det «sterk storm med orkan i kastene» og du var liten og lett, hendte det at du måtte legge deg helt flat på bakken når fjøler, greiner og annet rask kom flyende. Lå du nede gikk stormen over hodet på deg og du var trygg. Innimellom kastevindene kunne du reise deg og løpe.

Å legge seg flat betyr at man dukker for kritikk og oppmerksomhet. Stormen og vinden raser over hodet på deg og du kan ligge dørgende stille og uberørt. Ligge helt rolig en stund. Helst slik at ingen enser deg og du unngår alle ubehageligheter ved å stå oppreist. Så langt ned som terreng og korpus tillater. Kanskje noen glemmer deg. Når stormen eller kritikken har gitt seg kan du fortsette på din vinglete vei der du slapp. Noen ganger hjelper det lite, da du ikke har fått lagt deg flatt nok. Alternativt må du stå til rette for hva du hadde gjort, innrømme det du har knust eller ødelagt og beklage til den og de det hadde gått ut over.

Vi synes det er mer realt å stå oppreist i stormen og når det gjelder. Enhver får svare for seg selv. Ingen svarer for deg, bare du og ingen andre. Du får stå til ansvar for dine ord, gjerninger og valg. Når forventningspresset truer, vil måten du håndterer det på si mye om hvem du er som person. Alle gjør vi feil en gang i blant, sier noe vi ikke skulle sagt, gjør noe vi ikke skulle gjort og latt dumme tanker og holdninger i oss ture frem uten vår kontroll og omtanke. Å ta lærdom av sine feil og blundere er selvfølgelig viktig.

Synes du dette var tøysete og bortkastet spalteplass? Jeg beklager. Og legger meg flat!

Svein Jordahl

| 33

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00

ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00

www.pmdanielsen.no

2 0 2 1

inspirasjon drøm tradisjon glede trygghet tilhørighet detaljer hjem

realiserer husdrømmen

tre mur betong nye og gamle håndverksmetoder På Sørlandet, vårt kjerneområde, har vi tradisjoner på å ta vare på gamle hus. Flere av våre fagfolk har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder og har skarpe blikk for hvordan helheter og detaljer kan bevares. I tillegg til å ivareta de gamle håndverkstradisjonene, bygger vi moderne hus og hytter. Med 30 års erfaring i bransjen, hjelper vi deg med ditt drømmehus eller din drømmehytte!

telefon 901 70 100 post@lindalgruppen.no www.lindalhus.no

| 35

Punktum med Grande Finale for Ordo Pandalus Borealis Orions Deputerte Mester Gunnar Erklev hadde den store ære av å bli den aller siste broder som kan titulere seg som Ridder av Ordo Pandalus Borealis. Han ble tildelt den høytidelige utmerkelsen på St. Andreaslogen Agders sommerfest fredag 13. august. Han ble varmt hyllet og applaudert fra de øvrige 52 brødrene som var samlet i offisersmessen på Gimlemoen i Kristiansand. Primus Hans Hjemdal og Secundas Eivind Hugo Strømme hadde på forhånd varslet at dette var det siste møtet i Rægeordenen, som heretter går over til å bli en begivenhet som inngår i St. Andeaslogens historie.

unnar Erklev ble opptatt i Orion i 2005. Han har i årenes løp, utover å være Deputert Mester, vært Delegert Mester, Ceremonimester og vikar for Første Bevoktende Broder i Orion. -Det var en overraskende ære å bli tildelt utmerkelsen, sier han.

Hjemdal og Strømme ble takket for innsatsen gjennom mange sommersamlinger. Og de rettet selv en takk i form av gaver til 97 år gamle broder Kjell Gordon som har skåret ut rægeemblemer til medaljene som rægeridderne mottar.

Følgende brødre har i årenes løp blitt tildelt Ordenen: Nr 1 Birger Birketvedt Nr 2 Hans Hjemdal Nr 3 Eivind Hugo Strømme Nr.4 Reidar Smith Nr.5 Kjell Gordon Nr.6 John Zahl Nr.7 Trygve Storevik Nr 8 Torodd Buer Nr.9 Sverre Haugen Nr.10 Odd Leif Isaksen Nr.11 Helle Bergheim Nr 12 Kjell Ruud Nr 13 Leif Andreas Thortveit Nr 14 Arild Roy Vesterhus Nr 15 Reidar Christiansen Nr 16 Bjørn Bøhle Nr 17 Olaf Messel Nr 18 Arne Langfeldt Nr 19 Gilbert Nystøl Nr 20 Ove Bakkland Nr 21 Reidar Kristensen Nr.22 Jan Torkelsen Nr.23 Steinar Sørensen Nr.24 Preben Dahl Nr.25 Kåre Ludvig Næsse Nr.26 Kay Erik Simonsen

FRIMURERBLADET AGDER

(2006) (2007) (2007) (2008) (2009) (2009) (2009) (2010) (2010) (2011) (2012) (2012) (2013) (2013) (2014)

o k t o b e r

Gunnar Erklev tildeles Rægeridderordenen av Hans Hjemdal, mens Eivind Hugo Strømme ser at det foregår etter rituelle retningslinjer.

Nr.27 Nr.28 Nr.29 Nr.30 Nr.31 Nr.32 Nr.33 Nr.34 Nr.35 Nr.36 I

Leif Bjørn Grinde Odd Kjell Abrahamsen Egil Pedersen Alf Tore Johannessen

Ivan Evensen Tore Jan Clausen Stein Anton Juul Svein Dåsvatn Carl Andreas Carlsen Gunnar Erklev

2 0 2 1

(2014) (2015) (2015) (2016) (2016) (2017) (2017) (2018) (2019) (2021)

– Takk for anerkjennelse, støtte og bidrag Generalsekretær Natasja Pedersen i Forening for barnepalliasjon og Orions Ordførende Mester Svein Dåsvatn deler en felles glede når de står ved grunnstenen til barnehospicet Andreas Hus. Nedleggingen av grunnstenen ble markert 12. juni i en seremoni som, på grunn av koronarestriksjoner, måtte formidles digitalt. Helseminister Bernt Høie foretok på link fra Stavanger den formelle nedleggingen og ønsket alt vel for byggeprosjektet og den videre virksomheten. Den Norske Frimurerorden bidro i 2019 med en million kroner som brødrenes fellesgave til foreningens virksomhet. Det var Dåsvatn som hadde foreslått Forening for barnepalliasjon som mottaker.

eg ser med stor takknemlighet og glede tilbake på vår organisasjons tiårs-markering i 1919 da Bjørn Bergholtz fra Frimurerordenen, overrakte en fellesgave fra alle frimurerbrødre i landet

til oss. For Foreningen for barnepalliasjon var dette ikke bare et stort økonomisk gavebidrag, men det var også med å gi oss inspirasjon og en opplevelse av støtte og anerkjennelse. Dere

var med å gi økt tyngde og forståelse til vårt arbeid for å utvikle et styrket tilbud til uhelbredelig syke barn og deres pårørende. I Norge er det over 6000 barn som er alvorlig syke eller døende. I2. juni nådde foreningens arbeid et av sine hovedmål. Da markerte vi grunnstensnedleggelsen til vårt lands første barnehospice Andreas Hus. Bygget skal etter planen åpne i 2022, sier Natasja Pedersen. Jt

Svein Dåsvatn og Natasja Pedersen med den flotte grunnstenen mellom seg.

| 37

GRAND GOLDEN LINE 750

YAMARIN 63 BR

YAMARIN CROSS 64 BR

SKODA ENYAQ Helelektrisk familie-SUV Årets store bilnyhet med over 500 km rekkevidde, god plass, mulighet for 4x4 og hengerfeste. Kontakt oss i dag for mer informasjon

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4848 Arendal Tlf 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no Åpningstider Mandag - Fredag: 08.00 - 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

IX Grad

et var mange som fikk sin IX grad i møter i Stamhuset etter at det ble lettelser i corona-stegningene på sensommeren. Den 25. august var det tre brødre fra Orion (O) og 4 fra Fraternitas (F) som fikk sin grads-passering. Her er de sammen med faddere (f).

Fra venstre: Trond Salveson (O), Arild Gundersen (f/O), Helge Breilid (O), Per Åge Gabrielsen (F), Carl Carlsen (f/F), Bård Høivang (F), Alfred Gimle Ro (O), Tore Høyem (f/O), Geir F. Jørgensen (F), Bård Andersen (f/F), Bjørn Gundersen (F).

Gromstad Auto

Arendalsveien 32, 4878 Grimstad

| 39

På utkikk etter ny bolig eller hytte? Activa Eiendom utvikler eiendommer for salg i og rundt Tvedestrand. Enebolig, tomannsbolig, hytte, leilighet. Ta gjerne kontakt for en prat om våre prosjekter. Er du grunneier? Vi vurderer gjerne din eiendom og vurderer evt avtale rundt mulig videreutvikling.

Tlf. 95 45 33 45 Hovedgata 29, 4900 Tvedestrand www.activaeiendom.no

www.tjennaparken.no

Boliger og hytter for folk flest

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1

Multa paucis «Multa paucis»/» Si det med få ord» - spalten er et lite bidrag til å vedlikeholde og kanskje bygge samtidens kunnskap om nettopp dette, i en tid hvor vi nå døgnet rundt bombarderes av en ordflom, ikke minst digitalt, som verden aldri har sett maken til, og som fortsatt akselererer. Å kunne uttrykke seg kortfattet, innholdsrikt og forståelig er derfor kanskje viktigere enn noen gang. Et ca. 2 000 år gammelt verktøy er latinen. Et ennå virksomt verksted er frimureriet. I koronaåret har vi i Ordenens «Frimurerbladet» kunne lese mange Ordførende Mesteres hilsener til brødrene i savnet av logemøter. Mange OM’er nevner her sin loges valgspråk. Valgspråket er en kortversjon av tankene logens stiftere mente var kjernen i frimureriet og sett i sammenheng med symbolikken i det våpenskjoldet de samtidig valgte for sin nye loge.

Valgspråkene er nettopp realiseringer av begrepet «Multa paucis». Her er noen eksempler både fra OM’enes hilsninger, flere med ordene «Lucem»/Lyset og «Tenebris»/ Mørket (Logenavn og stiftelsesår i parentes):

Osmund Fiskaa.

Per Tenebras ad Lucem – Gjennom mørket til lyset (St. A-logen Ulstein 1925) E Tenebris ad Lucem – Fra mørket til lyset (Søilene 1903) Lux in Tenebris – Lys i mørket (Fraternitas 1920) Ex Tenebris ad Lucem «[Ut] fra mørket til lyset» (Regulus 1924) Nil sine Labore – Intet uten arbeid (Flikke 2005) Per Cladem ad Victoriam – Gjennom nederlag til seier (Vesta 2000) Per Ardua ad Astra – Gjennom trengsler mot stjernene (Aldebaran 1935) Spes nescia fallere – Håpet svikter aldri (St A-logen Oscar 1836) Ad Astra – Mot stjernene (Orion 1899) Noe å tenke på også i koronatider?

Osmund Fiskaa

| 41

Prosjekterer og leverer bolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer og alleleverer typer installasjoner og næring Prosjekterer alle typer for installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer allefor bolig typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næringinBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG stallasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK •VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Dataspredenett Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking 00 26For 00 pristilbud For00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26Tlf. 0037Tlf.00•37 For pristilbud: Tlf. 37 • Tyverialarmanlegg TV-overvåking 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal Tlf. 37Arendal 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll pristilbud: Tlf. 37 0026260000Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post: post@eea.no E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no

Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

41 79 20 20 kontakt@nyliblomster.no Finn oss på facebook og Instagram: nyliblomsterhjornet

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

KAMERAOVERVÅKING OG PARABOLSPESIALISTEN

Industritoppen 17, 4848 ARENDAL Tlf: 370 88880 Epost: post@terjesenelktronikk.no

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

TAKSTFIRMA

P.S. Windegaard a.s Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

FRIMURERBLADET AGDER

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

ou j kn t io b I e 2r 0 I2 1 2 0| 2 1

Blomster kommer

ørsteetasje i logebygget til Fraternitas har i mange år vært utleid til en butikk med asiatiske matvarer. Nå har denne takket for seg og lokalene har stått tomme en kort tid. I løpet av høsten flytter det inn en blomsterforretning. Det er lenge siden lokalene ble pusset opp, og logen benytter anledningen til å modernisere lokalitetene. Midt i august begynte riving av det som skal bort. Under ledelse av Husinspektør

Ole Chr. Kjenes og med assistanse av Husmester Rune Jonassen og broder Rune Jensen har det vært dugnad på gang. De to Runer har ledet hvert sitt lag med «dugnadsbrødre» som har gjort en strålende innsats. Malere, elektrikere og andre håndverkere sørger for en flott finish før blomsterforretningen ønskes velkommen inn. Logen ser frem til en blomstrende aktivitet i første etasje. Svein Jordahl

En av dugnads-gjengene. Fra v.: Rune Jensen, Carl Carlsen, Nils Bård Andersen, Inge E. Ellingsen, Odd Longum.

| 43

Damen som ble broder I en bok med navn «An Encyclopedia of Freemaconary» kan en lese en historie om Honorable Mrs Elisabeth Aldworth som ble frimurer. Hennes far var Lord Doneraile of Doneraile Court i grevskapet Cork i Irland. Han pleide, ifølge en skildring nedskrevet av hennes familie, sammen med sine sønner og noen venner å holde regulære logemøter på slottet sitt. Det var under et av disse i begynnelsen av 1700-tallet at følgende hendte: «Ved denne spesielle anledningen ble logen holdt i et rom, som var adskilt fra naborommet av en vegg i bindingsverk, som ofte var tilfellet den gang. Den unge damen var nysgjerrig og tankeløs. Hun hadde besluttet å få rede på hva som foregikk under logemøter. Hun hadde på forhånd laget et lite hull i veggen, så kunne hun se og høre alt. Slik ble hun vitne til et møte i I og II grad med opptakelse.

Da hun forsto at møtet nærmet seg slutten gikk det for første gang opp for henne i hvilken farlig situasjon hun befant seg. Hun skulle til å trekke seg tilbake da hun i nervøsiteten snublet i ett eller annet, antakelig en stol som veltet med et brak i det mørke værelset. Lyden hørtes tydelig i logerommet. Vakthavende Broder som befant seg nærheten slo alarm og løp inn i det mørke rommet med et lys i hånden og draget sverd. Her fant han den skrekkslagne og nesten bevisstløse unge damen. Snart sluttet de øvrige logebrødre seg til ham. Om ikke Lord Doneraile og andre besindige brødre hadde grepet inn ville hun ha måttet sone med livet, for hva som ble betraktet som en alvorlig forbrytelse. Lordens første tanke var å bringe sin datter til full bevissthet uten å vekke resten av slottet og få en forklaring av henne på hva hun hadde foretatt seg. Da det var gjort ble hun satt under bevoktning av Vakthavende Broder og et medlem av logen i samme rom hvor hun hadde bivånet logemøtet. Medlemmene, hvorav mange var rasende, samlet seg deretter i logerommet for å rådslå om hva som burde gjøres. Rådslagingen varte i to timer og den unge damen kunne høre alt, også krav om at hun måtte bøte med livet. Til slutt seiret FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

Honorable Mrs. Elisabeth Aldworth.

fornuften. Hun fikk tilbud om å underkaste seg de frimureriske lover og la seg oppta i de to gradene hun hadde sett og hørt. Hun var redselslagen og utmattet av hva hun hadde hørt under diskusjonen, men tross alt gikk hun med hemmelig glede med på kravet. Hun ble deretter opptatt til frimurer. Jt

2 0 2 1

Utålmodig?

enter du på gradspassering og synes tiden går forferdelig sent? De aller fleste av oss som venter på ny grad synes av og til at det tar lang tid. Ordenen har sagt at tiden det tar i de forskjellige grader kan være omtrent slik: Grad I II III IV-V VI VII VIII IX til X

År 1 1 1,5 2 2 3 4 6 min. 20

Tiden må anses som veiledende og det forekommer selvfølgelig variasjoner. Som vi ser tar det lengre tid jo høyere du er kommet i gradene. Det blir mer å tenke gjennom og strekke seg mot. Hvilke grader er de viktigste og mest interessante? Ja meningen om det varierer fra person til person, men vi vil spesielt peke på den graden du nettopp har nå. Den er viktig og vi kan anbefale at du setter deg godt inn i graden, ritualene, fortellingene og legenden som er knyttet til graden. Hva er det frimureriet vil med nettopp

den graden du innehar? Det er viktig å besøke de møter som arrangeres i din grad og finne litt mer ut av den. Tjenestetiden i hver grad er en tid for opplæring og utvikling og bør ikke forkortes uten meget god grunn.

Hvis du ser at du er blitt stående i en grad (for) lenge og kunne vært forfremmet tidligere, bør du ta kontakt med sekretæren i din moderloge som vil hjelpe deg videre. I coronatiden må vi regne med at det tar noe lengere tid, selvfølgelig. Svein Jordahl

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

•Oppretting •Lakkering Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

E-post ove-bi@online.no

|| 45 45

Konger og frimurere Orionbroder Helge Bjørn Horrisland forsker på frimurerhistorie og har bl.a. holdt foredrag om prins Carl av Danmark. Prins Carl ble hentet til Norge som Kong Haakon VII i 1905. – I 1905 ble Norge selvstendig og landet ble løsrevet fra Sverige. Svenskekongen Oscar II var Stormester for frimurerne i Norge og Sverige. Da sto vel Ordenen i Norge plutselig uten en Stormester? – Ja, da den Norske Frimurerordens Stormester kong Oscar II i 1905, på grunn av unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge tok med seg sin stormesterstav og forlot Christiania for godt, var valget av hans etterfølger som leder av Ordenen i Norge helt åpent. Det medførte den første og eneste konstitusjonelle krise som norsk frimureri har vært innblandet i. I hovedrollen var en ektefødt dansk prins, Prins Carl, som måtte gi avkall på både navn, tittel, karriere, statsborgerskap og frimurermedlemskap for å bli konge i Norge. Det siste, altså frimurermedlemskapet, var neppe det han savnet mest. – Var det vanlig at Stormesteren var kongelig? – Skandinavisk frimureri har hatt kongelig ledelse, offisielt eller uoffisielt, nesten fra første dag, og langt inn i vår tid. Uten at de fleste av disse kongelige har satt noen varige personlige spor. De fleste la

FRIMURERBLADET AGDER

seg ikke opp i det daglige arbeidet i Ordenen, mens andre brukte frimureriet politisk for alt det var verd. At det var en senere konge som skapte vårt «svenske system», finnes det knapt andre eksempler på. Hertug Carl, senere kong Carl XIII av Sverige/Norge er derfor unik i frimurerhistorien. – Kong Haakon den 7. het Prins Carl av Danmark før han ble Norges konge i 1905. Han var frimurer i Danmark, men ikke etter at han kom til Norge? – Prins Carl ble opptatt til frimurer i Danmark, loge Christian, i 1896. Det var ingen overraskelse at han ble frimurer der. Han var nærmest programforpliktet, omringet av familiemedlemmer, både daværende og avdøde, som i generasjoner hadde vært frimurere. Det må nærmest ha vært sett på som en del av oppdragelsen, at den 22 år gamle sekondløytnanten ble frimurer. Det var neppe en særlig dyp og velkalkulert overveielse, heller et faderlig pålegg. Han ble heller aldri noen ivrig frimurer. Jeg tror han var på ett møte etter sin egen opptagelse. Nå var kanskje ikke tilværelsen som marineoffiser det enkleste å

o k t o b e r

2 0 2 1

Helge Bjørn Horrisland.

kombinere med et regelmessig logeliv, men likevel. De fleste pleier nå å holde ut i hvert fall johannesskiftet før de faller fra. Nå kan det være gode grunner for prinsens lunkne forhold til frimureriet. Vi vet alle hvor viktig det er for en ny broder, at fadderne står bi og får den nyutklekkede til å gå på møter, for å kunne starte på sin frimureriske vandring. Den sjansen fikk prins Carl aldri. Han gikk så til de grader inn for sitt arbeid som marineoffiser. – Det går flere historier om Haakon VII som frimurer? – Ja, det har bl.a vært påstått, at da den norske utsendingen oppsøkte prins Carl første gang i København, for å fremlegge kongetilbudet, så måtte han vente på prinsen, som kom syklende hjem fra et logemøte. Dette er den første frimureranekdoten om den senere kong Haakon VII – men den er som de fleste

andre løgn og forbannet dikt. For hva man enn måtte mene om den senere norske folkekonge: på frimurermøter gikk han ikke. Og dessuten traff den norske utsendingen ikke prins Carl i det hele tatt ved denne første anledningen. Hans oppgave var å undersøke om prinsens bestefar, kong Christian IX, var villig til å stille sin sønnesønn som kongekandidat, for den tidligere danske kolonien i nord. En annen historie, som jeg tror er sann, stammer fra et besøk i Stavanger, hvor monarken besøkte byens nye storhotell som var en staselig affære bygget av frimureren, den danskfødte Axel Lund. Etter omvisningen kommenterte kong Haakon: «De har sannelig gjort det godt her i landet, Lund!». Hvor på hotelldirektøren repliserte: «Tak i lige Måde, Deres Majestet!». Svein Jordahl

Kong Håkon 7.

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas

40 40 67 20 48 05 09 51

Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen

47 34 84 18

Eydehavn/Flostad Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen Nils A. Siverten

90 97 97 97

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01

74 17 02 54

42 59 41 23

26 99 24 98

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

37 95 99 91

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00

01 80 46 53

14 69 74 00

21 83 75 75

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen

971 957 918 952 975 916 908 916 404 924

68 22 60 00 11 27 44 89 02 00

368 245 314 044 395 998 722 025 239 456

Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

www.autocar.no

FRIMURERBLADET AGDER

o k t o b e r

2 0 2 1