FMBA 2201 by Frimurerbladet Agder

Nr. 1 mars 2022 32. årgang ISSN 1894-793X

Telefon 976 38 000 • www.fargerike.no Sørlandsparken:

Søgne:

Mandag-torsdag 10-19 Mandag-fredag 9-17 Fredag 10-18 Torsdag 9-19 Lørdag 10-16 Lørdag 9-14 Barstølveien 5B Linnegrøvan 19 4633 Kristiansand 4640 Søgne

Smarte for Smarte løsninger for smarte gründere smarte

Vi kjører kurs over hele Sør-Vestlandet, ta kontakt. kjørerkurs kursover overhele heleSør-Vestlandet, Sør-Vestlandet, kontakt. Vi Vi kjører tataYrkessjåføroppkontakt. Vi kjører Offshorkurs Sikkerhetskurs og kjørerbedriftsinterne bedriftsinterne kursforforvåre våre kunderder der dere Vi Vi kjører dere læring med førerkort påkurs tungbil. Vikunder kjører bedriftsintermåtte ønskedet detogogskreddersyr skreddersyr opplæring etter det og måtte etter ne kurs forønske våre kunder der dereopplæring måtte ønske deresbehov. behov. skreddersyr opplæring etter deres behov. deres

Trøngsla Eiendom Eiendom as Trøngsla as Trøngsla 11, 11, 4400 4400 Flekkefjord Trøngsla Flekkefjord •• Tlf. Tlf. 38 3832 3241 4100 00 E-post: post@bedriftscube.no post@bedriftscube.no E-post:

www.fos.no• •Tlf. Tlf.383 38324 24100 100••fos@fos.no fos@fos.no www.fos.no FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

Kun 3 km fra Flekkefjord •• Kun Flekkefjord sentrum sentrum Like ved E 39 •• Like Moderne, nytt bygg •• Moderne, meter høyt, kjøreport, •• 77 meter kjøreport, traverskran traverskran Aircondition, bredbånd, •• Aircondition, bredbånd, fleksible fleksible løsninger løsninger • Areal fra 200 – 1.200 m2 • Areal m2 Unikt konsept •• Unikt Kan tilpasses dine behov •• Kan behov • Mulighet for kontor, verksted, • Mulighet verksted, lager, lager, bilhall, etc. bilhall, Lav etableringskostnad etableringskostnad •• Lav • Felles • Felles kantine og resepsjonstjenester resepsjonstjenester

2 0 2 2

Sannhetens vanskelige valg

va er sannhet? Det spørsmålet er like gammelt som mennesket selv. Og ikke minst aktuelt etter valget i USA med Trumph, som benekte alt som ikke går hans veg. Det er «fake news». Ja det er mange måter å benekte realiteten på.

Hvert menneske eier sannheten i seg selv, sier noen. Men ut fra en kristen sammenheng er det annerledes. Sannheten kommer utenfra. I boken på alteret blir vår store mester beskrevet som en som er full av nåde og sannhet.

Men en frimurerbroder er en som skal søke sannhet og lys. Det kan være vanskelig nok noen ganger; når det blir personlig. Sannheten om meg selv.

Men sannhet og selverkjennelse er jo noe som vi alle skal jobber med, vi som alle har en skyggeside Og det er ikke alltid så enkelt å erkjenne. Det er lettere å se svakheten hos andre. Men hvis jeg rydder opp i eget mørke, så blir jeg ikke så opptatt av andres mørke. Det er en god leveregel, så vi kan bli rause med hverandre. Vi må bare være bevisst at vi alle har våre svake sider. Som gode sider. Men blir de svake sidene dominerende, blir det livshemmende.

Og dette hører sammen; nåde og sannhet. For sannhet uten nåde bli en tung bør å bære, men nåde uten sannhet blir å lure seg selv. For lettvint. I avhøret foran Pilatus sier Jesus: Jeg er kommet til verden for å vitne om sannheten. Hver den som er av sannhet hører min røst.

Arnfinn Torjussen.

Ingar Samset.

For selvavsløring uten selvbevissthet kan bli temmelig ynkelig og patetisk, mens selvbevissthet uten selvavsløring har gode muligheter til å produsere arroganse og ufordragelighet

Og i den boken er sannheten ikke noe vi har teoretisk i hodet, men sannheten er noe som er med å forme våre liv, en måte å leve på. Sannheten blive din leder, heter det. Og da har vi alle noe å strekke oss etter.

Arnfinn Torjussen

På denne siden i Frimurerbladet Agder skriver brødre fra Clericiet et innlegg. Denne gangen skriver broder Arnfinn Torjussen, tidligere sogneprest i Kristiansand. Han er Taler i Sørlandet Stewardsloge. |3

Mange møter med seg selv

FRIMURER BLADET AGDER frimurerbladet agder@gmail.com _____________ mars 2022

– Jeg hadde mange møter med meg

REDAKTØRER Jan Torkelsen, Orion 907 26 317 Jt.Kristiansand@gmail.com

selv. Slik lød svaret jeg fikk da jeg for en tid tilbake møtte en gammel nabo. Han hadde sittet alene hjemme i sin ungkarsleilighet i flere dager i Korona-karantene. En kollega hadde smittet ham på jobben.

Svein Jordahl, Fraternitas 416 38 756 sveinjordahl@hotmail.no GRAFISK Synkron Media AS 37 28 01 00 marked@synkronmedia.no I REDAKSJONEN Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 knut@fos.no

I logen deltar vi brødre sammen i broderfellesskapelige møter og andre arrangementer. I logemøter opplever vi de samme rituelle aktiviteter i faste omgivelser. Vi er til stede for å ta del i det som frimureri handler om – menneskets forbedring og foredling. Sammen utgjør vi en samling av menn som får mulighet til ettertanke og til å rette fokus på de store spørsmål. Vi deler et mål og et ønske om hver og en å utvikle oss som mennesker, med grunnlag i et felles verdigrunnlag hvor medmenneskelighet og nestekjærlighet er det sentrale.

Lars Vidar Moen, Fraternitas 915 86 257 lvmoen@online.no DISTRIBUSJON Robert Roy Hoffmann 901 72 181 robert.roy.hoffmann@ kristiansand. kommune.no Omar de Jesus Agis Claudio Michel Posten Norge AS UTGIVER Frimurerlogene på Sørlandet frimurerbladetagder@gmail.com Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand ISSN 1894-793X

Selv om logemøter er den aktivitet som organisasjonsmessig er den vesentligste i vår Orden er det allikevel ikke det som er viktigst. Akkurat som for min gamle nabo i karantene er det den enkelte broders møter med seg selv som utvikler han til frimurer. Gjennom opptagelser, opplevelser, inntrykk og lærdom fra logemøter, samtaler med brødre, lesing av litteratur ligger det et fundament som kan bidra til at en broders møter med seg selv fører til personlig ettertanke, selverkjennelse og utvikling. Den selvransakelse og den personlige innsikten som dette medfører er det som fører en broder frem mot målet: det å innrette sin adferd i tanker, ord og gjerninger slik at han med god samvittighet kan betegne seg som frimurer.

OPPLAG 800 ABONNEMENT Alle medlemmer av logene – Orion – Fraternitas – Flikke ANNONSEANSVARLIG Jørn Kildedal, Orion 990 45 612 jorn.kildedal@getmail.no Inge E. Ellingsen, Fraternitas 419 00 119 i.ellingsen@icloud.com Knut Arild Nordli, Flikke 913 43 894 fos@fos.no Frimurerbladet Agder arbeider med stoff og informasjon til, fra og for medlemmer i den Norske Frimurerorden på Agder. Kontakt de redaksjonelle medarbeiderne når du skal levere innlegg eller idéer til artikler. Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og trykke dem på nytt.

Jan Torkelsen

Innleveringsfrist for stoff til neste nummer er 20. mai 2022 Frimurerbladet Agder kan leses på https://issuu.com/fmbaForsidefoto: «To fyrtårn». Foto av Knut Arild Nordli

LAYOUT OG TRYKK: SYNKRON MEDIA AS

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Tanker ved gjenåpning

eg kjenner på en uro. Vil brødrene komme tilbake til Logen etter et opphold på nesten 2 år? Vil terskelen være for høy? Har noen blitt så hjemmekjære at de ikke lenger har behov for å treffe brødre og oppleve fellesskapet i Logen?

I Flikke er tilbudene mange. I tillegg til de oppsatte Logemøter i 1., 2., 3. og 7. grad, vil det bli arrangert noen uformelle møter i løpet av vinteren.

Festkveld sammen med damene våre, der mennene har ansvar for å lage maten. Erland har ansvaret for denne kvelden.

Det er blitt sagt at den største bekymring er den som aldri dukker opp. Det håper jeg er tilfelle denne gangen. Jeg håper at dere alle lengter etter å treffe igjen frimurerbrødre i alle aldre, og kjenne på fellesskapet og å oppleve innholdet og budskapet i møtene.

Vi er medlemmer av en gammel orden, men verdiene som ligger i bunn for arbeidet i Logen har vel aldri vært viktigere enn nå. Moral og dyder oppleves ofte som mangelvare, ikke bare i utlandet, men også blant den norske befolkning. Så velkommen tilbake. Tenk på hvem i din vennegjeng, din omgangskrets eller på din arbeidsplass du vil skal få oppleve det å være frimurer.

Knut Arild og Thore ordner vinkveld sammen med Charlotte og Federico. Federico er fra Italia og importerer vin til Norge. Denne kvelden er åpen for alle. Vinsmaking, småretter, informasjon om vin og vindruer og koselig småprat rundt bordene.

Anders Golin

Vi har alle et ansvar, å være gode frimurere ikke bare i Logen, men også ut i den alminnelige verden. La oss alle sammen, når vi nå åpner opp igjen etter pandemien, gå inn for at Logen skal bli en god plass å være.

Så, for din del og for vår del, møt opp og vær med på å berike fellesskapet.

Til vi møtes igjen: Fred, enighet og glede ledsage Eder, mine brødre.

Med broderlig hilsen Anders Golin Ordførende Mester i Flikke

OHP Ingar Samset

Kom og se! Høytidsmøte i Sørlandet Stewardsloge

Fra høyre recipiendene Marius Kildedal, Fernando A. Mafud, Odd Bjørnar Grosås Nilsen, Tommy Høstbjør Svenhaug, Trond Rener-Larsen

Torfinn Voreland takker OM Hans Henrik Bakke FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

om og se» inviterte Ordenens Høyeste Prelat Ingar Samset i sin tale til brødrene ved Høytidslogen til Sørlandet Stewardsloge. Han utfordret til å vise nysgjerrighet og være spørrende i sin frimureriske vandring. Og til å se, ikke minst se seg selv i en reise i sitt eget hjerte. Stewardslogens Taler, Lars Langmyr var inne på det samme da han holdt frem at egeninnsats og initiativ er på sin plass i frimurervandringen. Vis oppmerksomhet, tenk over og gi akt var stikkordene han sendte til brødrene. Vi tror de nye VII-gradsbrødrene Marius Kildedal, Fernando A. Mafud, Odd Bjørnar Grosås Nilsen, Tommy Høstbjør Svenhaug og Trond Rener-Larsen fikk mye å tenke på. Det samme gjorde vi i kolonnen. Vel 70 brødre møtte frem til Høytidslogen. Mange inviterte gjester, og hyggelig besøk fra Stewardslogen i Sandefjord. Den nylig innsatte Ordførende Mester Hans Henrik Bakke ledet sitt første Høytidsmøte. Han og vi kunne glede oss over et veltrimmet embedsverk, gode taler som ga mye å tenke på og en meget god stemning ved taffel og i salong. Kjøkkenet var som sedvanlig ypperlig og serverte en deilig torskemiddag.

En meningsfull og hyggelig aften. Svein Jordahl

Embedsverket i Stewardslogen

Ny ordførende Mester i Fraternitas

desember 2020 ble kandidatene til OM-embedet i Fraternitas presentert. Valget skulle foregå i januar 2021 i et administrativt møte, ikke rituelt, fordi Coronaen delvis hadde stengt ned logen. Men slik gikk det ikke. Smitten overtok styringen og ett år forsinket, i januar 2022, kunne et elektronisk valg foretas og ny Ordførende Mester utropes. Tre brødre sto på valg og det var Bernt Arthur Løvsland som trakk det lengste strået. – Jeg må innrømme det har vært belastende å leve i uvisshet så lenge, sier broder Bernt Arthur. Både jeg og mine 2 brødre som var oppstilt sammen med meg har opplevd det slik. Jeg ble utrolig glad og lettet da resultatet forelå den 13. januar 2022 etter flere måneders ventetid og 2 «elektroniske» valgrunder.

Avdelingsleder VTA Bernt Arthur Løvsland (63) er avdelingsleder i arbeidsog inkluderingsbedriften Avigo AS i Grimstad. Bedriften arbeider med tilrettelegging av arbeid for mennesker som trenger en ekstra støtte for å kunne fungere i arbeidslivet. Bernt Arthur er avdelingsleder VTA.

FRIMURERBLADET AGDER

arbeidsoppgave, synes jeg. Ingenting gleder meg mer enn når jeg ser at våre arbeidstakere trives, er glade og synes de mestrer de oppgaver de får. Det er stort!

Bernt Arthur Løvsland fikk nettopp sin X grad og vi gratulerer med forpassingen

– Hva betyr egentlig VTA, Bernt Arthur? – Det betyr «Varig Tilrettelagt Arbeid». Altså ordning for arbeidstagere som alltid vil trenge hjelp og støtte for å kunne arbeide. Det er en krevende oppgave å skulle hjelpe og motivere arbeidstagere til å finne arbeid de kan trives med og fungere i. Å overbevise arbeidstagere om at de er viktige og nyttige brikker i samfunnslivet, selv om de kanskje ikke tilhører det som mange oppfatter som A-laget i Norge er bl.a. vår oppgave. Det er en privilegert og meningsfull m a r s

2 0 2 2

Embedsoppgavene i logen Bernt Arthur ble opptatt i frimurerlogen Fraternitas i 2003. Han kom etter hvert med i embedsverket og ble vikar for CM. I 2013 overtok han som CM og fra 2017 har han vært Delegert Mester. Han har også vært leder i Grimstad St Johannes Frimurergruppe. Det er altså en broder som har hatt viktige verv i Fraternitas som nå skal bekle jobben som Ordførende Mester.

Mange store oppgaver – Arbeidsoppgavene som Ordførende Mester er mer enn det vi vanlige brødre i kolonnen ser? – Ja, det er klart. Johanneslogen er som en liten bedrift. Brødrene og møtevirksomheten er en viktig og synlig del. Men det er mer: Logen og dens mange viktige medarbeidere skal fungere og «dra lassene» sammen som organisasjon. Det er OMs oppgave å lede og sørge for at så skjer. I tillegg har vi et stort sentrums-

bygg som skal fungere og holdes vedlike, og her har Ordførende Mester et ansvar. Jeg er glad vi har meget kompetente brødre også på dette område med Husinspektør Ole Christian i spissen. Vi har leietagere som skal tas hensyn til. Det kan være at nabotomten her skal utbygges og kanskje vil det berøre oss? Vi har økonomiske forpliktelser som skal oppfylles. Også her har vi flere brødre som med vaktsomt øye holder dette under kontroll.

Det er et logefellesskap med andre loger både her i bygget og ellers i Agder som skal fungere godt. Jeg anser det som viktig å ha et nært og greit forhold til logene i distriktet. Og vi skal ha et godt og smidig forhold til våre foresatte i Provinsen og i Ordenen i Oslo. Jeg ser også at logen skal utvikle seg. Selv om vi tilhører en eldgammel Orden skal logen vår fungere i hverdagen i dag. Vi må forsøke å se hva som vil komme og tenke på hvordan vi skal løse oppgavene som står foran oss. Vi må hele tiden

spørre oss om vi er dyktige nok, om vi har kvalitet i det arbeidet vi skal utføre.

Trivsel er viktig Er vi attraktive og kan rekruttere nye brødre, og er vi dyktige på å ta vare på de brødrene vi har, er også spørsmål jeg må stille meg. – Dette kan ta puste fra hvem som helst? – Ja, faktisk. Trivsel blant medlemmene vil være viktig for mitt vedkommende. Å høre og oppleve at brødrene har glede av å være med i Fraternitas betyr mye. Jeg kan ikke klare alt dette alene, og er helt avhengig av gode medarbeidere, både i embedsverket og ellers. Vi har en meget dyktig sekretær, Arild Trydal, som jeg kommer til å lene meg mye til. Samarbeidet med Embedsmennene og Østen-laget spesielt vil bli meget viktig for meg. Vi har brødre i de viktige stillingene der som jeg har tenkt å samarbeide godt med. På mange måter er det nå en ny generasjon som sitter i ledelsen i Fraternitas.

Fraternitas er en meget veldrevet loge med bra tilgang på recipiender, godt oppmøte og god økonomi. Dette har ikke kommet av seg selv, det er på grunn av dedikerte brødre, god ledelse og fornuftige handlinger som er gjort. Så det gjelder fortsatt å kunne disponere riktig. Jeg trygg på at jeg vil få mye god støtte til dette av Anders Hald som nå går av som Ordførende Mester.

– Alt dette i tillegg til full jobb, Bernt Arthur? – Foreløpig har jeg tenkt det. Jeg er klar over at det ikke blir mye tid til annet. Men nå har jeg jo såpass mange år på baken at pensjonering fra arbeidslivet kan bli aktuelt. Jo, jeg har selvfølgelig tenkt på det. Men nå er det arbeidet i Loge Fraternitas jeg er mest opptatt av. Jeg gleder med til å ta fatt på oppgavene, til å møte brødrene og ikke minst å få til et nært og godt samarbeid med embedsmennene i logen. Svein Jordahl

Spennende valgordning Onsdag den 12. og torsdag den 13. januar 2022 ble det gjennomført valg på ny Ordførende Mester i Fraternitas. Logene var nedstengt på grunn av Corona-smitten og valget skjedde derfor elektronisk, pr SMS på mobiltelefon. I Fraternitas var det sekretæren, broder Arild Trydal som var den gode hjelper for oss som var usikker på denne moderne måten å stemme på. Mange som stemte? Det var meget god valgdeltakelse, på linje med tidligere tilsvarende valg i logesalen.

Spennende for deg også dette, Arild Trydal? Absolutt. Det var første gang jeg var med på noe slikt. Men vi hadde god backing fra Stamhuset der de tidligere har hatt flere avstemninger på denne måten.

Var det mange som måtte søke din hjelp? Et titalls brødre snakket jeg med og heldigvis fant vi ut av problemene alle steder

Du satt stand by på valgdagene den 12. og 13.? Ja, vi hadde valg fra kl 1800 til 2000 den 12. januar. Det var omvalg dagen etter til samme tidspunkt, da tilstrekkelig flertall ikke forelå etter første omgang. Jeg hjalp de som ringte disse dagene og dagene tidligere da vi kontrollerte riktig telefonnummer til brødrene.

Ingen opptelling i Fraternitas denne gangen? Nei stemmene går elektronisk til Oslo. Og resultatet foreligger umiddelbart etter at den avtalte stemmeperioden er over.

Vil du si at denne valgordningen besto prøven? Kanskje det er denne måten man skal velge på heretter? Ja, ordningen besto med glans. En egen forskrift gir anledning til elektronisk valg ved meget spesielle situasjoner. Det må godkjennes av Ordenen på forhånd. Så valg som vi er vant med fra tidligere er det som fortsatt normalt skal gjelde. Slik er loven.

Både fordeler og ulemper ved elektronisk valg, Arild Ja, som med det meste er det jo det. Fordelen er jo først og fremst at et valg som ellers ikke kan holdes på grunn av utenforstående hindringer blir gjennomført. Og så er det jo fordeler at de som ikke kan være med på et møte også kan stemme, f.eks de som er syke eller av andre grunner er forhindret. Ulempen er nok at ikke alle er trenet i de tekniske operasjoner brødrene må gjøre. Et valg i frimurerlogen hører dessuten normalt hjemme i logesalen, etter min mening. Men hos oss var det en ekstraordinær situasjon. Svein Jordahl

Arild Trydal FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Stormesterens Stattholder Frode Olsbø:

Å gjøre godt for andre – det er frimureriets viktigste oppgave Landslogen var representert ved Stormesterens stattholder Frode Olsbø da Orion avholdt høytidslogemøte i slutten av november i fjor. Det var hans første besøk i logen. Han hadde et klart budskap til de rundt 70 brødrene som deltok: – Å gjøre godt for andre er frimureriets viktigste oppgave. Vi skal bli litt bedre medmennesker i morgen enn vi er i dag. Vi frimurere skal være et forbilde. Vi skal være gode i tanker, ord og gjerninger. Han understreket at vi som er frimurere er heldige som får ta del i frimureriets innhold. – Det at vi sammen kan vandre mot lyset. Han henvendte seg også til aftenens recipiend Magnus Flæte. – Jeg vil at du skal vite at alle vi som er her er både med deg og for deg. Du er i aften blitt opptatt til frimurer, ikke som. Stormesterens Stattholder var svært imponert over kvaliteten på møtet. – Det har virkelig vært en god opplevelse. Embedsverket gjennomførte dette meget bra. Måtte arbeidet her i Orion fremover alltid preges av fred, enighet og glede. Jt

Stormesterens Stattholder Frode Olsbø (th.) sammen med Orions Ordførende Mester Svein Dåsvatn.

Grimstad St. Johannes Frimurergruppe Til vårt neste møte, den 30.mars 2022, kommer vår nye Ordførende Mester Bernt Arthur Løvsland og holder sitt foredrag om ” Embedsmannen ”. Vi satser på litt musikk og sang i tillegg og håper på godt oppmøte. Det serveres høye smørbrød. Vi har ikke medlemsavgift – så alle er velkommen og spesielt brødre i I – III grad. Som vanlig blir det en utlodning. Vi sender ut invitasjon med påmelding, men sett av kvelden allerede nå! Ivar Mindor Vatne leder

| 11

Gjert Langfeldt hyllet for en imponerende talervirksomhet På alle møter i Johannes- og Andreaslogene har Broder Taler en sentral funksjon. Han formidler spesielt til de nyantatte i gradene kunnskap om graden, samt betraktninger, refleksjoner og inspirasjon til videre selvstendige fordypninger. Samtidig gir han de øvrige brødrene tankevekkende bidrag til å videreutvikle sin forståelse av frimureriets mangfold. Da Orion feiret sin 122-årsdag før årsskiftet ble broder Gjert Langfeldt hyllet av logens Ordførende Mester Svein Dåsvatn for sin imponerende virksomhet som Taler. Siden han ble tatt opp i Ordenen i 1989 har han i løpet av 32 år som frimurer vært Taler i loger i landsdelen i 26 av disse årene.

Mange verv Da brødrene på Høytidslogemøtet til Orion var samlet til taffel henvendte Ordførende Mester seg til Gjert Langfeldt og takket han for den omfattende innsatsen han har utvist. Han har ikke bare vært taler i Orion gjennom alle årene. I rundt ti år var han også taler i St. Andreaslogen Agder. Ved siden av dette har han hatt andre verv som Herold i Sørlandet Stewardsloge i 11 år, Viceordførende Broder i Sørlandet Kapitel Broderforening i fire år og en tid vikar for Annen Bevoktende Broder i Orion. Svein Dåsvatn overrakte Langfeldt Orions flotte drikkebeger i krystall med inngravert navn, til taktfast applaus fra brødrene. Talervervet er givende – Jeg ble både overrasket og jublende glad. Brødrenes aktelse er noe av det fineste en kan jakte etter som frimurer. Glasset var så fint at jeg regner med at mine etterkommere vil ha glede av å ta vare på det, sier Gjert.

– Det har vært en vandring fra å demonstrere at jeg selv var flink til etter hvert gjennom mine taler å prøve å hjelpe de nye «guttene» til å ta til seg noe av det jeg selv har vært med på gjennom årene i logene. Jeg har i lang tid nå stort sett ikke hatt manus. Jeg opplever at budskapet kommer mye bedre frem når en ikke er bundet av en skrevet tekst. Talene er dermed blitt kortere, enklere og forhåpentligvis mer presise. En må velge noe som er sentralt for graden og omtale dette så enkelt som mulig. FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

Gjert anbefaler brødre til å påta seg vervet som Taler. – Det fører med seg en betydelig selvutvikling og forståelse. Du må tenke igjennom hva du vil formidle. Jeg har erfart at jo mer du gir til brødrene og logen, jo mer for du rikelig igjen.

Stolte familietradisjoner Gjert Langfeldt bærer stolte familietradisjoner videre i Ordenen og spesielt i Orion. Her har slekten hatt en sentral medvirkning for vekst og utvikling i alle de år logen har eksistert. To av hans forfedre Carl Gerhard Magnus Langfeldt og Otto Langfeldt var blant stifterne av logen i Kristiansand i 1899. Gjerts far, som også het Gjert, var Ordførende Mester i Orion fra 1977 til 1990. Jan Torkelsen

Gjert Langfeldt er tildelt Orions logeglass av Ordførende Mester Svein Dåsvatn for mangeårig og omfattende virke som Broder Taler.

2 0 2 2

Adopsjon og III grads møte i Flikke

en 24. november hadde Flikke III gradsmøte med opptak og adopsjon. Tommy Nilsen fikk sin III grad. Logen adopterte også en ny broder: Kaldo Kiis. Kaldo er født i Estland, men flyttet til Island i 1998. Han ble opptatt som broder

Lærling i byen Akureyri som er den største byen på Nord Island. Der fikk han også alle sine andre grader. Han innehar i dag VI grad.

Han flyttet til Norge, nærmere bestemt Måløy, i 2012 for å jobbe som musiker. Han er utdannet ved Nasjonal Opera

og Symfoniorkester i Estland og jobber i dag som organist i Lyngdal Kirke. På fritiden er han organist i Farsund Janitsjar Orkester og dirigent i Flekkefjord Musikk Korps. Og vi håper i fremtiden som kantor i Flikke. Knut Arild Nordli Redaksjonen Frimurerbladet Agder

Kaldo Kiis og Tommy Nilsen

| 13

To rogalendinger opptatt i St. Andreaslogen Agder

a St. Andreaslogen Agder startet opp møtevirksomheten etter Corona-nedstengingen i midten av februar var det to rogalendinger blant recipiendene. Både Roy Åros og Frank Selebø er

bosatt i Sokndal, som er den sørligste kommunen i Rogaland og grenser mot Agder fylke og Flekkefjord kommune. De er begge opptatt i St. Johanneslogen Flikke til De Tvende Fiorde i Flekkefjord.

Den tredje recipienden var Jon Sørensen fra Fraternitas i Arendal. På møtet var det også installasjon av logens embedsmenn og vikarer.

Deputert Mester Karl Rudolf Forwald, fadder Knut Arild Nordli, recipiendene Roy Åros og Frank Selebø og fadder Aslak Kvinen Stene.

Ordførende Mester Egil Pedersen med recipienden Jon Sørensen og fadderne Hans Wettergreen (til venstre) og Karl Alfred Wikander (til høyre) FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Nedstenging også i Danmark

et er ikke bare i Norge at ordinære logemøter har vært avlyst og logeaktiviteten gikk på nødbluss. Også i Danmark satte Ordenen alle sine ordinære møter på vent. Men kriser kan føre til kreative tiltak. I Esbjerg arrangerte Johanneslogen Excelsior, som er vennskapsloge med Fraternitas, sammen med Andreaslogen Ansgar et virtuelt møte den 12. januar 2022. Og det ble et meget vellykket arrangement. Ordførende Mestere i Johanneslogen holdt nyttårstale, det var innlegg fra brødre, ja til og med sang sto på programmet.

velkommen til at have en vand / øl klar, og meget gerne en (silde) mad, således at vi virtuelt kan holde en fællesspisning.”

Johanneslogen Excelsior

Andreaslogen Ansgar

I Norge er vi jo vant med store taffel med middag etter møtene. I Danmark er det vanlig å ha et hyggelig taffel med servering av smørrebrød, der silde-mat er meget populært. Dette fant våre danske brødre man godt kunne fortsette med i det virtuelle møtet på PCen. Derfor sa man i invitasjonen at «Du er mere end

Og etter møtet het det i tilbakemeldingen: ”Herefter loggede nogle brødre af og andre hentede deres mad og drikke, hvorefter snakken gik.” Vi holder tommelen opp for kreative løsninger under pandemien. Å møtes virtuelt kunne være et godt alternativ når man fysisk ikke hadde mulighet. Det var en fin måte å pleie samholdet på og få inspirasjon. Svein Jordahl

Munnhulen Tannklinikk AS Tlf: 37 02 28 24 post@munn-hulen.no

| 15

IX grad i Sørlandet Kapitel Broderforening

a Sørlandet Kapitel Broderforening avholdt sitt siste møte i 2021, den 2. desember, var kvelden spekket med et fullsatt program. Møtet ble ledet av VOB Torfinn Voreland. Det var hans første oppgave som Viceordførende og leder for møte. Han gjorde en meget solid jobb som møteleder og holdt en tankevekkende taffeltale. Kveldens foredragsholder var Høyst Opplyste Ridder og Kommandør med Det Røde Kors, Deputert Provincialmester i Landslogens Provins Bjørn Frang.

Tittel på kveldens foredrag var «Selvforståelse etter IXGrad». Broder Bjørn åpnet foredraget med en innledende bemerkning om at selvforståelse og videreutvikling har noen momenter som må være på plass når man blir presentert for symboler og verktøy. Et viktig moment er gjenkjennelse. Når vi får hver eneste grad går vi til noe ukjent. Grunnen til at vi forstår og lærer er at vi gjenkjenner og aksepterer det vi opplever. Vi husker de spørsmål vi hørte da det

Fra venstre Bjørn Frang, Torfinn Voreland, Knut Flatner FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

for første gang ble banket på Logens port for oss. Vi lærte fort at det var spørsmål som skal rettes til oss selv i formen.

Å gjøre gjenkjennende observasjoner som underbygger vår gjenkjennelse av symboler og verktøy er med på å gjøre livet rikere! Og det forteller at vi er medlemmer i dag og må berede grunnen for fremtidige generasjoner frimurere. Et givende møte i IX grad!

Knut Arild Nordli Redaksjonen Frimurerbladet

Første møte siden nedstengingen

Fra venstre: IB Roy Århus, fadderne Vidar Volden og Finn Nesvold, recipiend Erik Svanes, OM Anders Golin Glendrange

3. november 2021 hadde Flikke til De Tvende Fiorde sitt første logemøte siden nedstengingen 12 mars 2020. På møtet deltok 22 brødre fra Hauge i Dalane og Flekkefjord. Møtet ble ledet av Ordførende Mester Anders Golin Glendrange. Og kveldens arbeide besto av opptakelse av en fremmed søkende fra Hauge i Dalane.

Flikkes nye broder Hans Erik Svanes er 49 år gammel, født i Flekkefjord, oppvokst i Hauge i Dalane og har bosted i Stavanger bare et steinkast fra Logene på Løkkeveien. I den alminnelige verden jobber han som investor og konsulent

i eget firma som jobber med Grønn Energi.

– Hvorfor søkte du frimurerlogen? – Jeg har alltid vært litt interessert i frimurerlogen. Jeg kjenner flere som er medlem av Flikke og etter en del samtaler med medlemmer fant jeg ut at tiden var inne til å søke det som frimurerlogen kunne være for meg. Jeg likte spesielt kommentaren til en venn av meg om at du ser livet fra en annen synsvinkel etter du blir opptatt i vår eldgamle og navnkundige orden. Jeg har lest om opphavet og hvor frimureriet kommer fra.

Men de gav meg ingen forståelse av hva det er, og hva det kan bety for meg. Derfor bestemte jeg meg for å søke frimurerlogen.

– Hva gav størst inntrykk på deg under opptakelsen? – Etiketten – Normen på møtet gav stort inntrykk, og alle spørsmålene jeg fikk. Og samtidig følte jeg broderskapet og den sosiale samhold og respekten for hverandre under møtet.

Knut Arild Nordli Redaksjonen Frimurerbladet

| 17

Erling Heide Sørensen Drivkraften som fikk etablert Andreas-frimureri på Sørlandet

I 1948 startet broder Erling Heide Sørensen på et svært utfordrende oppdrag. Han skulle skrive en jubileumsbok til St. Johanneslogen Orion til de to Floder, som året etter skulle feire 50 år. Han betraktet det som en nærmest umulig oppgave å kunne gi en fullverdig historisk beskrivelse, ettersom det meste av logens arkivsaker ble tilintetgjort da tyske styrket inntok Kristiansand 9. april 1940. Men som alle de mangfoldige gjøremål han var involvert i fikk han det til. Det ble imidlertid mer enn en historiebok. Mellom permene tok han også til orde for å få i gang en målrettet innsats for å etablere organisert Andreas-frimureri i landsdelen. Og han påtok seg å være sentral i dette.

rdenens matrikkel viser at det i 1948 var 105 brødre fra IV/V grad og oppover i St. Johanneslogen Orion til de to Floder. I jubileumsboken skrev han: «Der er blant brødrene stor interesse for å erverve videre kunnskaper i frimureriet enn hva der meddeles i de tre første grader. Blant brødrene av høyere grader hører man oftere uttalt ønsket om å få opprettet en broderforening for Andreas-gradene i likhet med hva man har i Tønsberg, Fredrikstad, Ålesund og Bodø. Det vil være å håpe at dette ønsket kan oppfylles i en ikke for fjern fremtid.» Jubileumskomiteen ble også arbeidsgruppe Daværende Ordførende Mester i Orion Einar Keim hadde også et sterkt ønske om å få Andreas-frimureri til Kristiansand. Han ga gladelig sin tilslutning til at komiteen som skulle forberede loge-jubileet også ble et arbeidsutvalg som skulle legge til rette for en broderforening. Her ble Erling Heide Sørensen den selvsagte leder. Han organiserte

FRIMURERBLADET AGDER

både besøk til eksisterende broderforeninger og møter i hovedstaden med sentrale ledere innen Ordenen. Han fikk avklart at Orion ville stille lokaler gratis til bruk. Flere velvillige brødre bidro til å anskaffe inventar og utstyr for å innrede et lokale til et IV/V-møte. Den 9. mars 1951 ble det holdt et møte i lokalet. Det ble ledet av Heide Sørensen. Vel 50 brødre deltok. De ga enstemmig sin tilslutning til å få i gang en Andreas broderforening raskest mulig. Det var også bred enighet om å fastsette årskontingenten til ti kroner. Gledelig opprettelse av broderforeningen for 70 år siden Den 22. januar 1952 ble Kristiansand St. Andreas Broderforening høytidelig innviet. Det ble tidlig avklart at St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne skulle være moderloge. Fra hovedstaden hadde Oscars Ordførende Mester Laurentius Stub Koren fått med seg stiftelsesbrevet undertegnet av daværende Ordenens m a r s

2 0 2 2

Stormester Anton Cathinko Stub Holmboe. Sammen med Storsekretær Odd Lie Davidsen foretok han den formelle innvielsen før han innsatte Erling Heide Sørensen som Ordførende Broder.

Formidler av ypperste klasse Allerede fire år etter sin opptakelse i Orion var Erling Heide Sørensen i 1929 i gang som taler. Med unntak av krigsårene ivaretok han nærmest kontinuerlig taler-funksjoner enten som Broder Taler eller Ordførende Broder helt til han brått og uventet døde på forsommeren 1960, bare 61 år gammel. Han var kjent som en svært kunnskapsrik formidler som alltid på en enkel og forståelig måte fikk brødrene til å lytte, oppfatte og ta til seg budskapet. Han var også godt forankret i den kristne tro. Det kom klart frem i hans innsettelsestale: «Jeg bærer frem vår takk til Den Trefolds Store Byggmester for at han ved sin ånd har gitt oss lengselen i sinnet – den lengsel som alltid søker høyere opp og dypere inn

«Den Lyriske Paltosk» og ivaretok denne helt til sin død. Dagen før han døde leste han korrektur på sin bok «Amatørdirigenten» som lå klar til trykking. Samtidig var to andre av hans bøker i ferd med å bli utgitt, «Vilhelm Krags innflytelse på norsk musikkliv» og «Regnestaven».

En av landsdelens store sønner Erling Heide Sørensen eide også en velslepen evne til selvironi. Da han fylte 50 år uttalte han i så måte i et portrettintervju: «Å gjøre en ting skikkelig med en gang er den ideelle form for dovenskap. For da slipper en å gjøre den om igjen».

Illustrasjon: Erling Heide Sørensen (Tegning: Jan Torkelsen)

i tilværelsens mysterium. Og vi ber om at han må oppfylle denne lengsel ved å vise oss det sanne Lys for vår fot, den rette lykt for vår sti.»

En unik allsidig person Han tjente til sitt daglige brød som realfaglektor på Kristiansand Katedralskole, bestyrer på Kristiansand Museum, forfatter, oversetter og kombinert kulturkritiker og journalist i regionavisen Fædrelandsvennen. Utover det var han involvert i utrolig mye med sine allsidige ferdigheter og talenter. Hans musikalske evner viste seg allerede i ungdommen.

Som 16-åring i 1914 begynte han som pianist i Ynglingeforeningens orkester. I studietiden var han med i Studentsamfundets orkester, han studerte på Musikkonservatoriet, ledet et av byens kino-orkestre og påtok seg mengdevis av musikalske oppgaver. Blant annet ble han ofte hentet inn til filharmoniske prøver i Aulaen i Oslo. Etter å ha avsluttet sin lektorutdanning var han initiativtaker til Kristiansand Handelstands Sangforening, Byorkesteret og Operakoret. Han var både dirigent, arrangør, komponist, tekstforfatter og utøvende musiker. I byens frimurerloge overtok han han i 1945 ledelsen av logekoret

Dagen etter han døde omtalte Fædrelandsvennen han blant annet slik: «Det er så uendelig mange Erling Heide Sørensen har betydd noe for. Han var en av de sjeldne personlighetene som interesserte seg for alle og alt. Derfor vil han bli så dypt savnet. For han hjalp så mange enten som menneske, som lærer eller som musiker. Han var en av Kristiansands, ja, hele landsdelens store sønner. Hvor meget han drysset ut av sitt overflødighetshorn! Han var en av dem som gjorde livet på Sørlandet og i Kristiansand rikere å leve». Jan Torkelsen

| 19

Trenger De elektriker?

• El.installasjoner • Serviceoppdrag • Kontroll av el.anlegg • Enøk løsninger

• Tele/Data • Brannalarmanlegg • Tyverianlegg • Adgangskontroll • Automasjon

• Prosjektering • Internkontroll • Solcellepanel • El-bil ladere

Tlf. 37 05 96 00 - abp.elektro@arendal.online.no

Tunveien 15, Flekkefjord Tlf. 40 40 12 31 Vi tilbyr opplæring på: • • • • • • • •

Moped Lett mc Tung mc Traktor Bil Automatgirt bil Bil og henger Handicapkjøring

FRIMURERBLADET AGDER

Vi tilbyr følgende kurs: • • • •

Grunnkurs Teorikurs Lastsikringskurs 65+

Besøk oss på www.golins.no |

measr e d s mI b 2 e0 r 2 I2 2| 0 2 1

Horisonten gir meg håp. Håp om evigheten. Ikke et evig liv, men den evige sirkel gjennom det endeløse hav. Det å fange lyset mot horisontens magiske mørke er spennende. God helg alle venner Øystein Løvendal

| 21

Underlige ting Det er ikke alt vi forstår umiddelbart. Ja det er i grunnen en del vi egentlig ikke begriper fullt ut senere heller, når det kommer til stykket. Og slett ikke i frimureriet.

den alminnelige verden er reiser i det blå, eller «blå-tur», som det gjerne heter populært. Det er en tur der man ikke vet hvor man havner. Noen andre har funnet på hvor man skal dra. Kanskje er det opplevelser underveis som man var uforberedt på, noe som plutselig dukket opp – en ferd mot ukjent mål.

Hva var meningen? Var det opplevelsen underveis eller var det forløsningen da man endelig var i mål? Var det reisen og turen som var poenget eller var det viktigst å komme frem? Slik er det vel med frimureriet også: Er turen fremover det vesentlige eller er det engang å ende tett opptil de frimureriske idealer? Å komme helt i mål er vel nytteløst.

Litteraturen og historien I romanen «Mysterier» forteller Knut Hamsun at en dag stiger en gulkledd og avstikkende fyr i land på Sørlandet. En merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjør mye som er underlig og påfallende. En kar som forsvinner igjen likeså plutselig som han var kommet. En gåte av en fyr. Kan det være en frimurer på reise?

Det er sannelig ikke usannsynlig, men i hvert fall er det en romanfigur hos Hamsun. Mannen utvikler et forhold til en kvinne og settingen er at en hovedperson fra et lavere sosialt sjikt forelsker seg i en kvinne fra et høyere. Han selv kan synes vel så interessert i selve forelskelsen som i fullbyrdelsen og dette i seg selv er vel egentlig ganske sjeldent og pussig fra en manns side. FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

Det er i det heletatt noe mystiske eller underlige ved denne mannen.

Mysteriekulter var engang feiringer og kulter i gresk og romersk religion i antikken. I motsetning til kulter som ble feiret åpent i bybildet hvor alle borgere deltok, ble de fleste mysterier feiret for et mindre utvalg av initierte medlemmer i mer lukkede rom. Det var et stort mangfold av mysterier, men felles for de fleste var at innholdet i mysteriene var hemmelig og kun de som var initiert kunne delta. Initieringen ga tilgang til hemmelig kunnskap som i mange tilfeller førte til håp om et bedre liv etter døden.

Symboler Det som gir frimureriet sin egenartede stil er blant annet de symbolske tolkninger av gamle mureriske plikter og redskaper. Johannes-frimureriet for eksempel, har mange av sine symboler hentet fra murerkorporasjoner og formidler oss viktige sannheter i bilder. Symbolene taler sitt stille og gripende språk til oss om menneskehjertets lengsel og håp, om fremgang og forbedring. Symbolikken er ikke alltid like klar og lett å forstå. Men så skal den nok ikke først og fremst forstås med intellektet, men oppleves med hjertet. Dessuten: Forstår jeg dette det samme som du begriper? Jakten på forklaringer De færreste skjønner alt i frimureriet. Det er vanskelig å kommunisere de dypere meninger til andre. Hver broder må lære og oppleve dette for seg selv, selv om en venn kan lede et stykke på vei. Frimureriet består

2 0 2 2

i grunnen av et system med en utadvendt og synlig side som dreier seg om lover, regler, formål, historikk og symbolikk. Og av en innadvendt, åndelig og spirituell side som er skjult bak symboler og ritualer og som er tilgjengelig for den broder som har lært seg å bruke sin åndelige fantasi. Som setter pris på den realitet som ligger bak en symbolverden. Den som kan motta og profitere og hente inspirasjon fra begge disse sider er heldig. Man må kunne leve med underlige ting, og ha tålmodighet, selv om ikke alt er forklart og forstått. Man trenger rett og slett ikke å forstå alt. Men man bør gripe det vesentlige.

håndgrep, pene gradsbånd, stilig bekledning, ritualer, historien om menn som har levd tidligere og gått foran, forfremmelser, embeder, vakre lokaler, taffel og fagre bygninger. Men våre lover slår fast, i en oppsummering av våre plikter, at den som i sitt indre har samvittighetens fred, vinner snart kunnskapen og er Lyset nær.

Det moderne frimureriet har som mål å virke for forbedring og foredling hos den enkelte av oss. Budskapet er nå som da: Nestekjærlighet og medmenneskelighet. Svein Jordahl

For vi kan lett forledes til å tro at frimureriet i det vesentlige handler om ytre ting; om

Festningsgt. 11, 4611 Kristiansand Tlf. 38 17 26 00

Ravnåsvn. 8, 4848 Arendal - Tlf: 37 02 88 98 - Fax: 37 02 58 38 Frode Knudsen

Gunnar Kringlemoen

RIMELIG OG RASK REPARASJON AV ALLE BILMERKER

•Oppretting •Lakkering

Din lokale elektriker

Alt innen elektriske installasjoner av:

• Bolig • Neering • Energi skonomiserende tiltak

:"'FAGELEKTRO

Kongsgård Allé 64B 4632 Kristiansand Tlf. Fax

950 07 777 38 02 62 23

E-post ove-bi@online.no

VAR FAGKOMPETANSE DIN TRYGGHET

TVEDESTRAND

Tllf.: 37 16 11 33 • www.fagelektro.no Mail: gunnar@fagelektro.no Østre Grenstøl 24 • 4900 Tvedestrand

| 23

Russisk frimureri Kan man være frimurer i Russland?

Russisk loge med høyeste embedsmenn.

Myndighetenes skiftende bestemmelser og konkrete handlinger har skapt vanskeligheter for utvikling av et fritt frimureri i Russland. Frimureriet har hatt en turbulent historie opp gjennom tidene i landet. Under skiftende styre har loger blitt etablert eller blitt forbudt. Det er grunn til å tro at åpent eller i det skjulte har det i store deler av russisk historie vært en aktivitet som kan kalles frimureri. I et land med over 140 millioner innbyggere er det i dag svært få frimurere. Oppstarten De første frimurerloger ble stiftet i St. Petersburg i 1731. Tsar Peter den store (1672– 1725) hadde åpnet Russland for vestlig påvirkning, og antallet utlendinger i landet økte. Franskmenn, engelskmenn og skandinaver etablerte seg som handelsmenn og håndverkere. Landets nye hovedstad, havnebyen St. Petersburg, var landets hovedstad og hadde størst innslag av utlendinger.

Innvandrerne førte frimureriet med seg til Russland. De første logene besto i hovedsak av engelskmenn og tyskere. Etter hvert kom brødre fra den russiske overklassen med, og ble i flertall. Frimureri ble en del av det russiske samfunn. Flere loger Selv om aktiviteten i St

FRIMURERBLADET AGDER

Petersburg var størst, ble det dannet loger flere steder i landet. Selvfølgelig i Moskva, men også i den ekspanderende østlige delen. Mange hundre brødre ble rapportert som medlemmer av broderskapet. Det fantes loger i alle de store byene og man antar at det ble tatt opp flere tusen frimurere. St. Petersburg ble et frimurerisk sentrum, og i 1770 var det opprettet flere loger i byen. Storlogen i London utnevnte provinsialstormester. Det ble arbeidet etter flere frimurersystemer, bla etter svenske ritualer. Flere loger var eksklusive og resepsjonsavgiftene høye. Tilreisende kunne ofte få mange grader i løpet av kort tid. Katarina den Store Tsarina Katarina den Store regjerte i Russland fra 1762 til measr e d s mI b 2 e0 r 2 I2 2| 0 2 1

1796. Hun var født i Tyskland, men hadde også svenske aner. På mange områder var hun mottakelig for nye tanker og var tilhenger at opplysningstidens ideer. Men hennes styre var også preget av en allestedsnærværende sensur. Og hun nedla forbud mot frimurerisk virksomhet i 1794.

De etterfølgende tsarer var dels vennligsinnet og dels fiendtlig innstilt til frimureriet. Det har vært mye frem og tilbake for russisk frimureri. En riktig bergog dalbane-tur for å si det slik. Mange høygradssystemer Høygrader fra ulike riter ble en viktig del av russisk logearbeid i løpet av annen halvdel av det attende århundre. Stricte Observants ﬁkk for eksempel utbredelse på 1760-tallet, bla i konkurranse med andre system.

I en kort periode var Det svenske system aktivt i landet, initiert av svenskekongen kong Gustav III selv, men dette ble sett på som politisk motivert aktivitet, og russiske myndigheter bannlyste systemet etter få år.

Den Russiske revolusjon og frimureriet På begynnelsen av 1900-tallet var det innviet loger både i Moskva og St. Petersburg. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble frimureriet til å begynne med tolerert. Det hadde vært frimurerbrødre på begge sider under revolusjonen og en betydelig del av de høytstående deltakerne i februarrevolusjonen var frimurere. Men i 1922, ved Kominterns 4. Internasjonale ble frimureriet forbudt, da det ikke ble ansett å være forenelig med kommunistisk ideologi. Frimureriske tanker og ideer, og hemmelige møter må vi anta fortsatte, men under Stalins styre var det rettssaker mot virkelige og imaginære fiender av staten som forsøkte å utrydde de siste reminisensene av russisk frimureri.

I 1944, blant de mange falne i den andre verdensktig under kampene ved Rostov på Østfronten, var det en russisk soldat som bar på et interessant merke. Merket ble tatt vare på av de som fjernet den døde soldaten fra val-plassen. Mange år senere og via ukjente veier dukket dette merket opp i Norge. Merket er angivelig en frimurerprydelse, med bl.a et kors og seksoddet stjerne. Russiske prydelser ble også funnet i et skjult rom i et skatoll. Møbelet hadde en russisk immigrant brakt med seg til Norge fra Russland. Prydelsene befinner seg nå i Frimurermuseet i Oslo.

områder. I dag er det et titalls sammenslutninger som kaller seg frimureriske storloger. De færreste av disse er anerkjent i Vesten.

Russiske Frimurermerker

Medaljong

Jernteppets fall Etter jernteppets fall omkring 1991 ble det igjen tøvær for frimureriet i Russland og det åpne arbeidet med loger tok seg opp. Flere loger ble etablert, både i Moskva og i St. Petersburg. Under Gorbatsjovs styre synes det som om frimureriet hadde en blomstringstid, men senere kan det virke som om myndighetene har satt bremsene på, på flere

Fortsatt er St. Petersburg den mest «frimureriske» byen i Russland. I Russlands kulturelle hovedstad har mange frimurergjenstander blitt bevart. I dag kan man se Stroganov-palasset, Kazankatedralen, Mikhailovskyslottet, kupplene til Treenighetskatedralen – og alle disse bygningene har frimurerutsmykning og symboler. Men det er få om noen, russiske loger som har egne bygninger idag. Møtene holdes i leide lokaler og antall brødre i logene synes ikke å være mange.

Ikke anerkjent i Norge Enkelte russiske storloger samarbeider med den humanistiske franske storlogen Grand Orient. Anerkjente utenlandske storloger er ikke nødvendigvis representative for Den Norske Frimurerorden, som følger det svenske system. Medlemmer av Den Norske Frimurerorden, fra III grad, kan besøke utenlandske frimurersamfunn som er anerkjent, etter nærmere gitte retningslinjer. Den Norske Frimurerorden har anerkjent mange utenlandske Storloger, men ikke de russiske.

Svein Jordahl

Utsmykning på Stroganov-kadedralen i St. Petersburg

| 25

Gode brødre!

Vi har åpnet brillebutikk på vår hjemmeadresse, Harvelandveien 5, i Arendal kommune. En oase i skogen, 11 km fra Arendal sentrum. Her har vi ved siden av vårt synsprøverom, en koselig brillebutikk med et bredt utvalg av brilleinnfatninger i forskjellige prisklasser. Hjemmeoptikk tilbyr også optikerbesøk i private hjem, institusjoner og sykehjem. Ingen folkemengde – alltid forhåndsbestilling, også i butikken. Sjekk vår hjemmeside for mere informasjon Hjertelig velkommen !

��

Harvelandsveien 5, 4849 Arendal post@hjemmeoptikk.no Lisbeth Nylund: 913 42 125 – Jan Brekke: 916 38 941 www.hjemmeoptikk.no

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Onsdagskaffe i Fraternitas

et var stor oppslutning om onsdagskaffen da Fraternitas endelig igjen kunne invitere til samling den 26. januar. 30–35 brødre fant veien innom salongene i Vestregate der vafler, kringle og kaffe var meget

Det var forskriftsmessig entré på onsdagskaffen, med registrering. Odd Boye skriver seg inn i protokollen

populært. Det var lenge siden man hadde møttes, og det var mye å snakke om. De populære vertene med Øyvind Wettergreen i spissen hadde hendene fulle. Svein Jordahl

Jan Kristoffer Jacobsen er klar til å ta imot brødre.

Aldergrensen for opptak blir senket

et Høye Råd besluttet i september 2021 å gå inn for at aldergrensen for opptakelse i Ordenen skal senkes fra nåværende 24 til 21 år. Det innebærer at aldergrensen i Norge blir sammenfallende med hva den er i nabolandene Danmark og Sverige.

Det er Det Store Råd som må fatte den endelige beslutningen. Det vil skje i et møte i slutten av mai. Imidlertid er det åpnet for at logene allerede nå kan dispensere i forhold den foresåtte nye aldersgrensen. Jan Torkelsen

| 27

Multa paucis

um vívimus, vivámus La oss leve mens vi lever! To års pandemi har satt sine historiske spor i oss som gjennomlever den. Det helsemessige har nok alle tiders mennesker vært opptatte av. Kampen mot sykdommer synes evigvarende for menneskeslekten. Mange begreper i denne sammenhengen har røtter i latin, språket som ikke minst via helse- og skrivekyndige munker ble spredt ut over store deler av Europa og videre de senere hundreårene. Her er noen smakebiter fra Norsk etymologisk ordbok, et utrolig verk på 1 910 sider om opprinnelse og bruk av ord i norsk skrift og tale!

Osmund Fiskaa.

Immun: Av latin immunis «skattefri, fri for» Pandemi: Av pandemonium, navnet til Satans palass i et dikt fra 1667, av gresk pan- «all-, alt-« + latin daemonium «ond ånd» Pasient: Av latin pati «lide» Pille: Av latin pilula «liten ball, liten kule» Resept: av latin receptum «det mottatte» Restituere: Av latin re «igjen, gi tilbake» + statare «rette, stille opp» Resistent: Av latin resistere bli «stående, gjøre motstand» Respirator: Av latin respirare «blåse, puste» Vaksine: Av latin vaccinus adjektiv avledet av vacca «ku», fordi den første vaksine, mot kopper, kom fra dyresykdommen ku-kopper.

Osmund Fiskaa

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

ERIKS MUNTRE HJØRNE

Rådvill av overskudd på gode råd D

agens medier har funnet ut at vi brukere trenger rådgivning. Rådgivning om alle livets mangfoldige problemer, eksisterende eller teoretiske.

Der er spesielt en avis som er aktiv i så måte. Hvilken avis det gjelder, skal jeg ikke gå nærmere inn på her og nå, men mens forsidene på andre aviser dekkes med overskrifter om storm på Nordvestlandet, rekordavlinger av rødbeter i Ringerike, regjeringskrise i Belgia eller observasjon av ulv i Hægebostad, så er det andre forhold som påkaller oppmerksomheten hos journalistene i denne aktuelle avisen: Hvordan skal du fordele kattene ved en skilsmisse? Slik får du mest mulig ut av pensjonen. De vanligste fallgruvene når du oppretter testamente. Dette må du huske på når du skal starte en konflikt med naboen. De beste tax-free tilbudene i Falklandsøyene. Men virkelig interessant blir det når det kommer til medisinsk rådgivning.

Hvordan skal man trene seg opp etter et hjerteinfarkt? (Og gjerne før også). Smerter i hypofysen, og hvor i all verden befinner den seg? Bygg opp muskulaturen i tommelfingeren. Riktig pusteteknikk kan gi økt velvære dersom du vinner i lotto. Hvordan bli kvitt det farlige magefettet.

Hvordan oppnå det ufarlige magefettet. Hvordan gi blanke i alt som heter magefett.

Lytt til kroppens signaler. Hvilket kan være litt betenkelig hvis man har en kropp som stadig signaliserer etter mer sjokolade og mer tid på sofaen.

Og pass på blodtrykket. Det er enten for lavt eller for høyt. Og sett deg inn i covid 19, hvor du må unngå delta-varianten. Men ta det med ro dersom du møter omikronviruset. Det er relativt ufarlig, og skal snart tas i bruk som tilsetning i vaskepulver, hvor det skal gi klarere farger i tøyet. Vær også oppmerksom på de første tegn til senilitet. For eksempel ved å ta alle de forskjellige råd i avisen på alvor. Og det kan også være risikabelt i å følge alle avisens medisinske råd. Du kan risikere å dø på grunn av en trykkfeil.

Erik Løland

| 29

Kirkehusets symbolikk NORD – SYD i kirkerommet

en som kjenner litt til kirkens symbolikk vil gjenkjenne mye av logens symbolbruk.

SYD er i kirkens symbolbruk lysets og varmens sted, et positivt symbol. Det representerer skapelsen av verden, alle tings opprinnelse. Gud skapte lyset da alt var mørkt. Syd kan også symbolisere Det nye testamentet. Når Gud åpenbarer seg, sies det noen steder i Bibelen at han kommer fra fjellene i sør.

NORD var mørkets og nattens sted. Etter gammel nordisk forestilling har mørket og demonene stor makt i nord. Og noen gamle kirker hadde derfor ikke vinduer på den siden. Og det var og ofte slik at forbrytere og selvmordere ble begravet på nordsiden. I gamle dager satt mennene i syd under gudstjenesten mens kvinnene satt i nord. Litt fleipete har man spurt. Hvorfor det? Var det fordi kvinnene representerte fristelsen, eller de mørke sidene? Eller for å rette det opp kan det sies: det er fordi kvinnene er mye sterkere til å motstå det onde. Nå er det nå slik at symbolene brukes svært forskjellig. Det ser vi når Nord – Syd aksen sees som en tidslinje. Den begynner med

skapelsen i den søndre veggen og slutter med den ytterste dag i den nordre veggen. Langs denne tidslinjen har vi den gamle pakt(GT) med Israels historie og profetene i Syd, og mens den nordre side fortsetter med Jesus og den nye pakt. Vi ser tydelige spor av dette på de greske kirkenes ikonostase; – billedveggen inn til alteret som skiller menigheten fra presteskapet – med himmeldøren i midten av denne, inn til det aller helligste. Korgitteret i enkelte av våre kirker er reminisenser av dette.

Ofte er det slik at på sydsiden, nærmest døren kommer først et Kristusikon, så døperen Johannes, som jo var Jesu forløper, og den siste av den gamle pakts profeter. På nordsiden av døren finner vi jomfru Maria, som innleder den nye pakt, så kommer raden av helgener i den kristne historien. Nord i kirken er også Maria-siden, sannsynligvis fordi Mariaalteret var plassert til venstre for koret og hovedalteret. Bruden sitter på nordsiden, når de vies i kirken. På alteret er det også to alterlys. Det som er i Nord, på venstre side, kalles evangelielyset. Fra dette bør vi tenne de andre lysene. Alterlyset i Syd kalles lovens lys. Her skal vi legge våre gaver, når det er offer i benkene. I de eldste kirkene sto prekestolen i Syd. Evangeliet skulle prekes mot kulden i Nord, men det er jo ikke gjennomført i alle kirker

(i Kristiansand domkirke er den i nord. Det samme f.eks i Tvedestrand kirke)

I symbolspråket kan en ikke alltid regne med en streng, logisk konsekvens. Symbolene brukes forskjellig, og oppfattes forskjellig. Det kommer an på hva vi legger i dem..

Arnfinn Torjussen

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Har du bilder på lur? Orion har etablert en mediegruppe. Den skal bidra til å løse oppgaver knyttet til bruk av både tradisjonelle og digitale medier. Videre skal den lage en fotobase hvor gamle papirbilder blir skannet og lagt inn i en digital base. Bilder som er tatt med digitale kameraer skal også inn i basen. Den skal også arkivere tekster og trykksaker. Målet er at den også skal bidra med innhold i Frimurerbladet Agder. Det er allerede i gang arbeid med bildebasen. Har du bilder som du mener kan være aktuelle så ta gjerne kontakt med en av gruppens medlemmer.

nder pandemien har en stor mengde papirbilder, som tidligere var å finne rundt forbi, blitt samlet i fotoalbum. Disse albumene er nå på rundgang om mellom brødre med noen års fartstid for å få klarlagt innholdet i bildene, slik at de kan dokumenteres i basen som bygges opp.

Foreløpig har mediegruppen disse medlemmene: Runar Aanensen, Robert Roy Hoffmann, Claudio Michel og Jan Torkelsen. Det er plass til flere. Det er spesielt behov for brødre som kan utføre skriveinnsats til blant annet Frimurerbladet Agder. Jt

Julemøte i Fiducia Fraternitas Julemøte i Fiducia ble avholdt som planlagt lørdag den 4. desember i logelokalene til Fraternitas. Det var 30 deltager som forskriftsmessig forholdt seg til koronabestemmelser om avstand og munnbind. Foredragsholderen, tidligere sogneprest Svein M. Skalvik holdt et meget godt og inspirerende foredrag om julefeiringens historie. Det er ikke ofte en ser en forsamling som følger så godt med. Musikk ved logens organist Jan Erik Spigseth. Det ble servert juletallerken med riskrem til dessert. Som vanlig kaffe og kake i salongen med sang, gratislotteri og masse hyggelig prat.

«Vi vil gjerne også glede et menneske du kjenner – som kanskje er litt ensom. Ta henne/ham med – vi har plass til noen til» heter det i invitasjonen fra Fiducia. Anders Langerød

Tidligere sogneprest Svein M. Skalvik

| 31

Fredagskaffen i Orion i gang

et var ‘stinn brakke’ da fredagskaffen kunne starte opp igjen i 21. januar 22 hos Orion. Tydelig at vi brødre savner losjefellesskapet. Nå ser vi frem mot normalisering og møter fra 1. februar skriver border Sigurd Ringvoll på facebooksiden «Frimurerloger på Sørlandet».

III grad i Fraternitas

Sigmund Birkeland og Inge Ellingsen fikk sine III grader den 1. februar 2022. Odd Longum, Carl A. Carlsen og Ivar Mindor Vatne var faddere. Jan Erik Kjemperud føre hammeren som Ordførende Mester.

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Herlighet så lik du er!

ike før brødrene på et møte i Orion i vinter var i ferd med å avslutte brodermåltidet tok Ordførende Mester Svein Dåsvatn ordet. – Herlighet så lik du er, sa han mens blikket hans først var rettet mot Orions nye sekretær Magnus Gudbergsson og deretter mot et av maleriene på veggen i spisesalen. – En kan nesten lure på om du og logens andre

Ordførende Mester Harald Georg Kirsebom må være beslektet.

Kirsebom var Ordførende Mester i kun to år fra 1906 til han brått døde i 1908. Han var født i 1845 og opptatt til frimurer i St. Johanneslogen Leoparden i Oslo i1870. Han var en av Orions stiftere. Gudbergsson opplyste at han ikke kjente til noen familiære bånd. Jt

Gudbergsson og maleriet

| 33

Kystveien 250, 4841 Arendal  Telefon: 37 05 89 89 E-post: post.arendal@byggtorget.no  www.byggtorget.no

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023 FRIMURERBLADET AGDER

measr e d s mI b 2 e0 r 2 I2 2| 0 2 1

«Det vanskeligste» av Hans Børli Det vanskeligste er å holde ut med seg selv. Holde ut med seg selv og bære over når det lukter sure strømper av din sjel. Men prøv med det gode! Husk du skal bo i hus med deg selv så lenge lyset brenner i øynene dine. Hver morgen skal speilet hviske til deg der du står innsydd i ditt eget skrukne skinn og med såpe rundt øreknutene. – Dette er Du, Du, Du … Men prøv med litt vennlighet, et strøk over det glisne håret kanskje: – Det går nok bra, kamerat. Det går nok bra … For mye av hatet og kulden i verden kommer av menneskets tærende selvhat.

ans Børli (1918–1989) var skogsarbeider og en av Norges betydeligste lyrikere i nyere tid. Hans dikt bærer preg av nærhet og tilstedeværelse, samtidig som diktene ofte berører universelle temaer som rommer de store spørsmålene i livet.

Diktet «Det vanskeligste» ble første gang utgitt i 1973, og handler om selvmedfølelse, det vil si å kunne vise seg selv vennlighet, å være seg sjøl – og synes at det duger. Diktet er et uvanlig kjærlighetsdikt, for det handler om å holde ut med seg selv. Selvmedfølelse handler om å takle det «tærende selvhat» og vise seg selv samme venn-

lighet, omsorg og støtte som man viser en god venn. Å våge å tro på seg selv. Det fortelles at da Erik Bye besøkte ham mot slutten av livet, fant han ut at Børli hadde skrevet en mengde dikt som han hadde liggende. Han hadde ikke våget å sende dem inn av frykt for å bli refusert. Han beskriver sine følelser av ikke å strekke til, ikke være bra nok, sine nederlag.

Man kan ikke si til en person med angst at han ikke skal være redd eller at en deprimert må slutte å være lei seg. Men man kan påvirke følelsene ved å gripe fatt i tankegangen til den det gjelder. Det kan være mye trøst i det. Delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede. Svein Jordahl | 35

Hvem var Anton Bergh? Anton Mathias Bergh har ingenting med sjokolade eller marsipanbrød å gjøre, men har levert noen lekkerbiskener til frimurere som er villige til å lese ham ca 120 år etter at hans foredrag fra I til VI grad ble skrevet.

Hvem var Anton Bergh? Anton Bergh har levert et flertall skrifter til dypere forståelse av vårt gradssystem og var høyt skattet både innenfor det svenske system i Leoparden i tiden før og etter 1900. Han er også mye lest og studert i polarstjernesystemet. Vi skal se nærmere på Anton Berghs mange interesser og virksomheter i den alminnelige verden, men også omtale noe av det som er lyktes å hente fram av hans frimureriske virke.

Liv og virke Først til en kort historikk. Anton Mathias Bergh ble født 28. mars 1828 på Rødtangen i Hurum. Han var offiser i Forsvaret, ingeniør i arbeid med jernbaneprosjekter, han var en anerkjent maler av Düsseldorf-skolen og han var kunst- og tegnelærer som utgav egne lærebøker. Han var sønn av overtollbetjent Mathias Munch Bergh (1781–1832) og Antonette Elisabeth Schnitler (1792–

1861). Han begynte på en militær utdannelse 21 år gammel. I 1850 begynte han på Den kongelige malerskole i Christiania. Han flyttet samme år til Düsseldorf og tok privatundervisning hos Hans Fredrik Gude til 1851. Hjemkommet til Norge begynte han på Krigsskolen hvor han tok eksamen i 1855. Fra 1859 til 1862 var han leder for jernbanearbeidet med Kongsvinger-banen fra Lillestrøm til Kongsvinger.

Han giftet seg med Maren Oline Krag (1834–1891) og fikk en datter Elisabeth Mathea som selv ble maler, og sønnen Olaf. Fra 1863 til 1870 var han amtsingeniør i Buskerud og bosatte seg i Drammen. Her begynte han sin virksomhet som landskapsmaler samtidig som han var nestformann og formann i Kunstforeningen. I 1867 ble han kaptein i Forsvaret. Fra 1870 var han tilbake som lærer ved den kongelige kunstskole i Christiania hvor han hadde vært elev.

I 1871 ble han Ridder av St Olavs Orden. Samme år ble han sjef for det norske Jegerkorpset. I 1876 ble han sjef for 3. Kompani i Kristiania Bataljon med høyeste rang som oberstløytnant.

I 1875 var han tegnelærer ved Statens Kvindelige Industriskole. I 1880 årene var han

Anthon Bergh FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

september 1899 står han som valgt Taler i Leoparden til 1907.

tegnelærer på Krigsskolen og senere tegnelærer på Christiania Tekniske Skole hvor Edvard Munch var en av hans elever.

Fra vår egen logehistorie vet vi at han besøkte den nystartede Christiansand Frimurer Broderforening og holdt foredrag for Kristiansands-brødrene på deres møte 1. mai 1897. Dette må ha vært et spesielt møte da Bergh fra Christiania var invitert foredragsholder, Broderforeningens første leder oberst Ole Hansen var gjest i logen (han tjenestegjorde da i Stavanger), brødrene i Mandal og 14 brødre fra Arendals nystartede Broderforening var inviterte gjester. To andre brødre fra Oslo, generalmajor Stillesen og grosserer Wang, var også til stede ifølge protokollen fra møtet. Det var også havnefogden i Lillesand!

Frimureren Så, hva vet vi om hans frimureriske virke? Han ble tatt opp i I grad i Leoparden i Christiania 11. august 1880. Han ble valgt inn i embetsverket i Leoparden som 2bb fra 1. oktober 1895. Fra 28.

Den lille boken inneholder 9 taler av br Anton Bergh og ble tilegnet Birketvedt 11. november 1964. For interesserte brødre nevnes titlene til Anton Bergh: 1. Daaben, 1896 2. Johannes-lærlingens Arbeidsteppe, 1897 3. St. Johannes-Medbrodergradens 7 Videnskaber og 5 Timer ( 2 oppl 1915!)

Et landskapsmaleri ”Fjordmotiv” ble solgt (kanskje gitt?) til Stormesteren i Sverige og Norge kong Oscar II. Han solgte et bilde til Henrik Ibsen ”Ensom i fjellet”. ”Landskap med to soldater” fra 1871 er på Nasjonalmuseet. 13 bilder som ble overlatt Kunstforeningen i 1859 er sporløst forsvunnet! Han utga 7 lærebøker i tegning blant annet ”Om undervisning i den elementære Frihaandstegning”, utgitt Christiania 1875. Han døde i Kristiania 27. Juli 1907.

Så kjenner vi ikke innholdet i talen som Bergh holdt, men han publiserte i samme år, 1897, en tale om Johannes-lærlingens arbeidsteppe. Denne talen finnes i en liten bok som Birger Birketvedt en gang fikk fra tannlege Sverre Holbye i Oslo. Birketvedt samarbeidet med Holbye på 1960-tallet og det må ha vært til berikelse for vårt miljø på Sørlandet.

4. Johannes-Mestergradens erthiske Betydning, 1901 5. St. Andreaslogens Lærling-Medbrodergrads Vandring og Taushedens Billede, 1893 6. St. Andreas-lærlingens vandringer i Norden og Hans Skridt over Teppet 7. St. Andreaslogens lærlinge-medbrodergrads Inskripsjoner og Tegn, 1903, 2. oppl 8. St. Andreas Mestergradens gyldne Baand, Kran og Arbeidstæppe 9. St. Johannes-lovens og St. Andreaslogens Ords og Løseners mureriske åndssammenheng.

Alt vil være til stor glede for brødrene og anbefales på det varmeste. Tore Høyem Vik T , Orion

Tore Høyem Referanser

• Norsk Kunstnerleksikon I–IV 1982–1986/ Store norske leksikon: Oberstløytnant og maler Anton Bergh • Hokkaipedia (nettsted): Anton Bergh (maler) • Bugge, K L T: St Johannes-Logen St Olaus til den hvite Leopard i Kristiania 1749 – 1757 – 1907, 1907 • Anton Bergh: 9 hefter innbundet, nr 171, 1 kr, udatert, i Orions bibliotek

| 37

Agder Antirust

E ALL KER MER

BLAKSTAD / TLF. 971 82 549 / brengros@ online.no

Når uhellet er ute... RING 37 03 34 22 FOR OPPRETTING/ LAKKERING

Blakstadheia Industriområde Telefon 37 23 51 10 www.agdersupply.no

Forsikringsskader, privatskader, taksering, forhåndspriser & leiebilavtale. VI LAKKER ALT - BIL, BUSS, BÅT, LASTEBIL, LETTERE INDUSTRI & KJØKKEN. Vår erfaring - din trygghet!

Autorisert karosseri og lakkverksted LONGUM, 4849 ARENDAL. TLF: 37 03 34 22. verksted@andersenlakk.no

de duHosgode oss får du gode et å kjøpet råd med på kjøpet Stoaveien 4, Arendal Tlf. 37 06 01 00 Mandag-fredag 10-19. Lørdag 10-16. Søndag 12-16.

Tore Andersen as ______________________________

4823 NEDENES

Dører • Vinduer • Fasader I ALUMINIUM Tlf: 370 94 206

41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Gave til Lindrende enhet ved Sørlandet sykehus Noen dager før jul kontaktet Rentemester for loge-fellesskapet i Kristiansand Jørn Salvesen Orions Ordførende Mester Svein Dåsvatn og meddelte at det var rundt 30.000 kroner til rådighet på konto for tildeling til et godt formål. Etter litt tankevirksomhet og rådslagning kom de frem til at Lindrende enhet ved Sørlandet sykehus måtte være et meget godt formål.

ett før årsskiftet ble pengegaven, sammen med en dekorert bløtkake overrakt til enheten representert ved avdelingssjef Ivan Olsen og sykepleier Cathrine Skarpeid.

Dåsvatn fikk ved overleveringen opplyst at Lindrende enhet noen dager tidligere hadde

mottatt en anonym gave. – Den anonyme gaven og gaven fra oss vil komme særdeles godt med kunne de fortelle. Blant annet var det ønske om å kunne kjøpe inn brannsikre ovner til pasientrommene. Begge ga uttrykk for glede over både pengegave og kake, samtidig som jeg måtte hilse alle frimurerbrødre og si MANGE TAKK for gaven. Jt.

Avdelingssjef Ivan Olsen og sykepleier Cathrine Skarpeid satte stor pris på både gave og bløtkake.

| 39

KRISTIANSAND I Travparkveien 28 I Tlf: 38 0193 00

ARENDAL I Åsbieveien S I Tlf: 37 07 60 00

www.pmdanielsen.no

Vi har 22 servicebiler som utfører VVS oppdrag fra Sandnes – Sirdalen – Flekkefjord Tlf. Egersund 51 47 22 00 Tlf. avd. Sokndal 51 47 22 00 Mail: post@voldentollefsen.no http://www.visbrosjyre.no/voldentollefsen/

Vi måler gratis! Bringer og monterer Tlf. 370 15 600 kurt@amigasystem.no www.amigasystem.no Vesterveien 193, 4817 His

VW Audi forhandler i Vest-Agder

Gumpens Auto Vest as Kjent for kvalitet og service

FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

Ledelsen i Andreaslogen har ryddet og rengjort tredje etasjen i logebygget i Kristiansand I tredje etasje i logebygget i Kristiansand er det flere rom som logene benytter og en leilighet som leies ut. Her finner en et stort kollegierom hvor det avholdes administrative møter og øvelser for logekoret. Videre er det et rom for sekretærene, et rom for ordførende mestre, toalett og en gang med trappeoppgang til loftet. Ledelsen i St. Andreaslogen Agder fant nylig ut at det var behov for en omfattende rydding og rengjøring i lokalene. Ordførende Mester, Deputert Mester, Delegert Mester, Ceremonimester og Sekretær påtok seg jobben selv, av hensyn til smittevern. En ettermiddag og kveld i slutten av januar gjennomførte de en imponerende innsats. – Det var mye som måtte bæres ned i søppeldunkene og rom og utstyr som trengte en god omgang rengjøring. Logene leier ikke rengjøringstjenester for disse lokalene. Så dermed er det brødrenes ansvar å holde dem i orden, sier Andreaslogens Ordførende Mester Egil Pedersen. Andreaslogens sekretær Bernt Rolf Almedal, som er bosatt i Kristiansand, har bestemt seg for å benytte lokalene for å utføre sine gjøremål. Og forhåpentligvis er det snart mulig for logekoret å gjenoppta øvelser.

Dugnadsgjengen: fra venstre Delegert Mester Jørn Kildedal, Deputert Mester Karl Rudolf Forwald, Sekretær Bernt Rolf Almedal, Ceremonimester Carl Andreas Carlsen og Ordførende Mester Egil Pedersen.

– Brødrene i Orion forvalter og har ansvar for en eiendom og et bygg verd flere titalls millioner kroner. Dette er verdier som tidligere brødre har skapt og bygget opp. Denne arven skal vi som nå er aktive føre videre til de brødre som kommer etter oss. Jeg er svært takknemlig for den dugnadsinnsatsen som er gjennomført i løpet av de to siste årene i bygget og spesielt i Andreaslogens rom. Jeg kunne imidlertid ønsket at flere brødre stiller opp. Det er ofte de samme som går igjen. Man behøver ikke være håndverker eller fagutdannet for å utføre mye av arbeidet. Og i tillegg er det å delta med å skape gode relasjoner og et positivt samhold, sier Egil Pedersen. Jt.

Karl Rudolf Forwald påtok seg do-rengjøringen.

| 41

Prosjekterer og leverer bolig alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer og alleleverer typer installasjoner og næring Prosjekterer alle typer for installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring Prosjekterer og leverer allefor bolig typer Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner og næringinBESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG stallasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG BESØK •VÅRT BUTIKKUTSALG El-installasjoner • Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Internkontroll • Dataspredenett • El-installasjoner • Telefonsystemer • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • El-installasjoner • Dataspredenett Telefonsystemer • El-installasjoner • Telefonsystemer • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Internkontroll • • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Internkontroll • Dataspredenett • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Brannalarmanlegg • Adgangskontroll • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking • Tyverialarmanlegg • TV-overvåking 00 26For 00 pristilbud For00 pristilbud: El-installasjoner Telefonsystemer 26Tlf. 0037Tlf.00•37 For pristilbud: Tlf. 37 • Tyverialarmanlegg TV-overvåking 26 00 Tlf 37 00 26 00 Internkontroll For pristilbud: Dataspredenett Gåselia 12, 4847 Arendal Gåselia 12,For 4847 Arendal Tlf. 37Arendal 00 pristilbud: Gåselia 12, 4847 Brannalarmsystemer Adgangskontroll pristilbud: Tlf. 37 0026260000Gåselia 12 - 4847 Arendal E-post: post@eea.no E-post:For post@eea.no E-post: post@eea.no Tyverianlegg Gåselia TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal 12, www.eea.no 4847 Arendal www.eea.no 12, 4847 Arendal www.eea.no ForGåselia pristilbud: E-post: post@eea.no

Tlf. 37 00 26 00

E-post: post@eea.no www.eea.no www.eletro-entreprenoren.no Åpent: Åpent: Gåselia 12,Åpent: 4847 Arendal Hverd. 7.30 - 15.30 Hverd.www.eea.no 7.30 15.30 E-mail: post@eletroentreprenoren.no Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: E-post: post@eea.no Lørdag stengt Lørdag stengt Lørdag stengt Hverd. 7.30 - 15.30 Åpent: Lørdag stengt www.eea.no

Drift og forvaltning av fast eiendom Einar Johnsen Eiendom AS Arendal Tlf. 37 07 33 00 - Fax 37 09 84 35

TELECOM OG TELECOM OG PARABOL SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN TELECOM OGTELECOM OG PARABOL SPESIALISTEN PARABOL SPESIALISTEN TLF. 37 08 88 80 TLF. 37 08 88 80 www.terjesenelektronikk.no TLF. 37 08 88 TLF. 80 37 08 88 80

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

TAKSTFIRMA Tinnheia Tannlegekontor A/S Tannlegene Kjell Olafsen – Bengt-Erik Olafsen

Tinnheiveien 20 – 4629 Kristiansand Telefon 38 03 06 88

P.S. Windegaard a.s Arendalsveien 40 , 4878 Grimstad Mob: 90 93 42 27 Fax: 37 04 46 60 E-post: ps@windegaard.no TAKSTER – SKJØNN -RÅDGIVNING

Revisorsenteret Farsund as STATSAUTORISERT REVISJONSSELSKAP Tlf. 90 52 63 46 mail: fw@rs-f.no

FRIMURERBLADET AGDER

Postboks 114, 4855 Froland Telefon: 37037140 E-post: post@veraasdal.no

measr e d s mI b 2 e0 r 2 I2 2| 0 2 1

II-grad i Orion 2. november 2021

å denne første tirsdagen i november fikk fem brødre sin forfremmelse til II-grad. På grunn av pandemien var det flere som hadde ventet lenge for å få denne opplevelsen, men etter sedvanlig forberedelse ble Tomaz Hren, Tore Fauchald, Ole Andreas Landgaard, Thor Arne Thor-

kildsen og Claudio A. G. Michel forfremmet akkompagnert av flott sang og musikk. I selve møte sang broder John Christian Bjorkjendal med Johan Varen Ugland på orgel. Dette var veldig flott og en utmerket erstatning for koret som var forhindret.

En av de nylig opptatte brødrene – Claudio Michel ønsket å takke Orion og OM Svein Dåsvatn for alt det logen og logefellesskapet allerede hadde gitt han. Dette uttrykte han gjennom en symbolsk sten han selv hadde laget og som ble gitt som gave. Runar Aanensen

Claudio A. G. Michel takker OM Svein Dåsvatn med en selvlaget gave!

| 43

2. gradsmøte 23. november i Fraternitas

likhet med mange andre brødre så har det vært en rekke lærling-brødre i Fraternitas som har måttet vente på sitt opprykk til medbrodergraden, men tirsdag 23 november 2021 var ventetiden over. For embetsmenn og for oss andre på kolonnen var det gått tå år siden vi sist var samlet i logerommet til et møte i II grad. Som vanlig før inngang til logesalen, så repeterte CM logens II gradstegn og bifallstegn. Sistnevnte tegn kunne jeg se var litt «uryddig» på kolonnen

i begynnelsen av møtet, men vi hentet oss inn etterhvert. Om vi på kolonnen trengte litt repetisjon, så opptrådde embetsverket som vanlig veltrimmet og godt forberedt. De hadde tydeligvis gjennomført solide øvelser i forkant møtet. Møtet ble ledet av DM Jan Erik Kjemperud. Til opptagelse til II. grad denne kvelden var det følgende lærling – brødre: Sigmund Birkeland, Olav Markus Sjursø, Inge Eugen Ellingsen, Frode Kirkedam, Tor Grasdalen Arnesen, Mats Kristian

Birkeland, Henning Oscar Ellingsen. Det var godt at disse omsider kunne bli forfremmet, for et par av disse hadde vært svært lenge i lærling – graden p.g.a pandemien. Totalt var det 63 brødre tilstede i logen denne kvelden. Vi ønsker hver og en av disse lykke til med den nye graden.

Lars Vidar Moen Fraternitas

Fra venstre: Frode Kirkedam, Mats Kristian Birkeland, Henning O Ellingsen, Inge Ellingsen, Tor G Arnesen, Olav M Sjursø, Sigmund J Birkeland FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2

VIII grad i Sandefjord 23 november 2021 inviterte Sandefjord Stewardsloge til møte i VIII grad. Ordenens Stormester Ragnar Tollefsen ledet møtet og det var meget stor interesse for begivenheten. Over 100 brødre var tilstede. Fra Fraternitas

fikk 4 brødre sin nye grad: Leif Pettersen, Poul Fredrik Andersen, Leif Odd Henriksen og Kurt Johan Garcia de Presno. Et meget flott gjennomført møte ble en strålende og minnerik aften for de nye VIII-grads-brødre-

ne, for ledsagerne og øvrige brødre som deltok. Ledsagere for Fraternitasbrødrene var Hans Henrik Bakke, Arne Stabell, Carl Carlsen og Kjell Andersen. Arne Guddal

Nyslåtte VIII-gradsbrødre sammen med Ordenens Stormester som ledet møtet. Fraternitasbrødre fra venstre: nr 4: Leif Pettersen, nr 5: Poul Fredrik Andersen, nr 7: Kurt Johan Garcia de Presno, nr 8: Leif Pettersen

| 45

Intervju med

Tempelridder Lars Espeland

årenes løp har jeg intervjuet representanter fra ulike loger, og denne gangen et intervju med Lars Espeland fra Tempelherreordenen. Her må man ha en militær bakgrunn, og selv er han kaptein i Heimevernet.

kristne tro og utføre hjelpeaktiviteter for mennesker i nød. Innad i Tempelherreordenen er det etablert to institusjoner, og de kalles Humanitært Fond og Pro Merito. Det humanitære fondet forvaltes av en komité som organiserer nødhjelpen. Alle midler som innkommer til ordenen går altså til humanitære hjelpeorganisasjoner.

Ordenen heter Tempelherreordenen, Priorat Norge, og det internasjonale navnet er Ordre Souverain et Militaire du Temple de Jerusalem.

I Norge er det underavdelinger i Hålogaland, Nidaros og Kommanderi Tunsberg. Vår orden, sier Lars, stammer fra ca 900 år tilbake etter at Gottfried av Bouillon erobret Jerusalem. Det er en kristen orden. Tempelherreordenen finner vi i Skandinavia, øvrige Europa, Amerika og Japan. Innen Norden finnes det ca 450 riddere, derav ca 130 i Norge. Lars forteller at man må ha minimum løytnants grad eller tilsvarende for å kunne få medlemskap. Alle forsvarsgrener er representert ved både menn og kvinner. For å oppnå mulighet til å bli ridder, eller Postulant som man kalles ved opptak, må man være foreslått av to eldre riddere. Tempelridderordenen har 7 grader, hvor laveste er ridder. Priorat Norge ledes av en Grand Prior, og øverste leder i Skandinavia av en Grand Prior General. Grand Prior har med seg et embetsverk som kan likne på hva vi selv har i frimurerlogen. Et medlemskap i Tempelherreordenen anses for å være livsvarig. På møtene er man ikledd sin militære uniform og FRIMURERBLADET AGDER

Lars Espeland

på uniformen har man i tillegg et ordensbånd eller merke som viser hvilken grad den enkelte har i Tempelherreordenen.

Møtefrekvensen er beskjeden sier, Lars Espeland, og begrenser seg stort sett til følgende: Årlig Norsk Ridderdag med Ordenskapittel som arrangeres over en langhelg, og en skandinavisk ridderdag med Ordenskapittel. Videre har vi adventsmesse og et årsmøte. I tillegg er det noen uformelle møter. De har ingen faste møtesteder, og vi leier derfor lokaler etter behov.

Hovedformålet til Tempelherreordenen er å bevare den m a r s

2 0 2 2

– Hvorfor har denne logen har så sterk tilknytning til militæret? – Det er en historisk forbindelse tilbake til datidens riddere som var bevæpnet. Disse opprinnelige ridderne var bevæpnede munker i templet. De skulle beskytte pilgrimene på besøk i Jerusalem. Tempelridderne var i noen henseender forløpere til det vi kjenner som det militære. Ridderne var ledelsen, det vil si offiserene. I dag er det slik at både yrkesoffiserer og reserveoffiserer kan tilknyttes Tempelherreordenen. Det finnes også prester med militær bakgrunn som er tempelriddere. – Er det noen forbindelse mellom Tempelherreordenen og Frimurerne siden begge loger bruker det Røde Kors? – Både Frimurerne og Tempelherreordenen nok har hentet sin inspirasjonen fra samme sted, mener Lars Espeland

Lars Vidar Moen Fraternitas

Fraternitas

Orion

Ole Birger Hesthag Anders Rødland Jan van Santen

I grad I grad I grad

23.10.2021 09.11.2021 08.02.2022

Olav Markus Sjursø Frode Kirkedam Tor Grasdalen Arnesen Mats Kristian Birkeland Henning Oskar Ellingsen

II grad II grad II grad II grad II grad

23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021

Sigmund Jan Birkeland Inge Eugen Ellingsen

III grad III grad

01.02.2022 01.02.2022

Jens Krogsgaard Salvesen Jan Brekke

IV/V grad 30.11.2021 IV/V grad 30.11.2021

Johnny Sannes Finn Roger Fuglstad

VI grad VI grad

16.11.2021 16.11.2021

Karl Otto Karlsen VII grad Ivar Mindor Vatne VII grad Tjodolf H. R. Hugues Webjørnsen VII grad Leif Odd Henriksen Kurt Johan Garcia de Presno Leif Pettersen Poul Fredrik Andersen

Magnus Flæte Carl-Fredrik Lehland

I grad I grad

23.11.2021 07.12.2021

Tomaz Hren Tore Fauchald Ole Andreas Langaard Thor Arne Thorkildsen Claudio A. G. Michel Per Fredrik Augland Håvard Moen Sindre Aslaksen

II grad II grad II grad II grad II grad II grad II grad II grad

02.11.2021 02.11.2021 02.11.2021 02.11.2021 02.11.2021 01.02.2022 01.02.2022 01.02.2022

Jan Arild Tallaksen Thomas Langfeldt

IV/V grad 30.11.2021 IV/V grad 30.11.2021

18.11.2021 18.11.2021 18.11.2021

Lars Christian Austad Ole Bernt Sagedal Teddy Teisrud Marcus Andreas Maria Wooning

VI grad VI grad VI grad VI grad

16.11.2021 16.11.2021 16.11.2021 16.11.2021

Olav Berdalen Rune Tryti-Steffensen

VII grad VII grad

18.11.2021 18.11.2021

VIII grad VIII grad VIII grad VIII grad

23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021

Leif Bjørn Grinde Geir Willy Normann Lier Oddbjørn Vigeland Osmundsen Arvid Rønning

X grad X grad X grad X grad

23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021 23.11.2021

Knut Gunnar Dahl-Paulsen Carl Andreas Carlsen

X grad X grad

18.11.2021 01.02.2022

In memoriam Leif Andreas Thortveit

Død

23.08.2021

In Memoriam Per Apall-Olsen Tore Samuel Berg Per Trosterud

Død Død Død

27.12.2021 29.12.2021 17.01.2022

Flikke Erik Kjelland Svanes Tore Rekeland Tommy Nilsen Frank Robert Selebø Roy Åros Terje Johnsen Reidar Borshei Ole Kristian Olsen

I grad II grad III grad IV/V grad IV/V grad X grad X grad X grad

Adopsjon Kaldo Kiis

24.11.2021

13.11.2021 13.10.2021 24.11.2021 15.02.2022 15.02.2022 17.02.2022 17.02.2022 17.02.2022

KONTAKT & SYKEKOMITÉ FRATERNITAS ___________________ Leder Jan Kristensen

418 09 029

Risør John T. Axelsen Per C. Giving Tommy Løsset

37 15 06 66 92 63 64 20 90 61 16 86

Tvedestrand Arne Guddal Paul Fraas

40 40 67 20 48 05 09 51

Vegårshei / Indre bygder Helge Nilsen

47 34 84 18

Eydehavn/Flostad Steffen Hagane Hansen Dag Harald Bratland

48 28 76 69 91 38 14 86

Tromøy John N. Gundersen Egil Pedersen Bjørn Ove Jacobsen Nils A. Siverten

90 97 97 97

Arendal Øyvind Wettergreen Finn G. Markussen Alf M Mjånes

95 07 32 39 41 69 32 72 48 23 63 01

74 17 02 54

42 59 41 23

26 99 24 98

Hisøy/Arendal Arne Eivindson Per Oddvar Solli Per Tveiten Poul Lassen

37 95 99 91

Grimstad/Lillesand Jan Hallvard Petersen Arne L. Stabell Kurt Karlsen

95 08 52 55 90 83 84 84 97 08 72 00

01 80 46 53

14 69 74 00

21 83 75 75

ORION Leder Jan Torkelsen jt.kristiansand@gmail.com

907 26 317

Anders Tefre Arild Gundersen Arild Roy Vesterhus Bjarne Roland Bjørn Aamold Einar Bergstø Gudmund Larsen Harald S. Tønnesen Jan Kristian Strømme Knut Hagen

971 957 918 952 975 916 908 916 404 924

68 22 60 00 11 27 44 89 02 00

368 245 314 044 395 998 722 025 239 456

Leif B. Grinde Ove Bakkland Poul von Oldenburg Runar Aanensen Steinar Sørensen Svein Dåsvatn

476 44 929 906 00 085 38 01 37 19 911 70 515 936 22 252 404 01 301

FLIKKE Flekkefjord/Kvinesdal Anders Golin Glendrange

404 01 234

Farsund Frank O. Westmoen

900 85 311

Lyngdal Kurt W. Syvertsen

909 47 361

Kvinesdal Aslak Kvinen Stene

948 93 898

| 47

Avsender: Frimurerlogen, Kirkegt. 2, 4610 Kristiansand

Frolandsveien 14 4847 Arendal Telefon 37 00 51 20

www.autocar.no

Velkommen til Auto-Car AS

www.autocar.no

JOSEPHSEN BILBERGING AS ARENDAL Tlf. 37 00 60 00 E-mail: info@josephsenbilberging.no www.josephsenbilberging.no

Bilberging og vakttjeneste FRIMURERBLADET AGDER

m a r s

2 0 2 2