Verba Masonica Vår første stormeister sitt i 1765. Uavhengig av korleis ein konkluderer i dette spørsmålet står vi imidlertid att med at øvste leiar for frimureriet her hos oss i åra 1749 til 1751 var den dåverande engelske stormeisteren. Det bør derfor vere av interesse å sjå litt nærmare på storlogen og leiinga i England i desse åra.
Det er reist tvil om handlemåte til Danneskiold-Laurvig i dette høvet var legitim, og det kan dermed hevdast at dansk-norsk frimureri i prinsippet var underlagt England heilt fram til greven la ned embetet Verba Masonica nr. 8
Vår første stormeister.................................... 1
Forskningslogen flyttet direkte under Ordenens Stormester......................... 2 Mannen bak «Kortklubben».......................... 3 Frimurerbladet 1949–2013 – første digitaliserte kildesamling................. 4 Burns og Wergeland........................................ 4 Forskningslogens VIII gradsmøte en stor suksess................................................. 4
I 1765 tok han livet av ein slektning i eit fylleslagsmål, og i åra som fylgde vart han meir og meir eksentrisk, fram til han døydde i 1798. I tida som stormeister var han for det meste utanlands, og etter installasjonen i embetet i april 1747 gjekk det fem år før han igjen deltok på møte i storlogen. Det var 16. mars 1752 då han dukka opp for å installere etterfølgjaren sin.
Logene tok snart høvesvis namna St. Martin og Zorobabel, og etter nokre års drift fann ein at tida var inne for å freiste å bli rett konstituert. Stiftarane hadde alle frimurarbakgrunn frå Hamburg og Berlin, men likevel valde brørne i København å vende seg til storlogen i London når dei skulle be om konstitusjonspatent. Zorobabel fekk dette i 1748, og St. Martin i 1749. Samstundes vart grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig utnemnd til Provincial Grand Master for Danmark og Noreg, og som kjend var det i kraft av denne posisjonen at han oppretta St. Olai loge i Christiania sommaren 1749. Ordninga med Provincial Grand Masters vart skipa av den engelske storlogen allereie i 1726, og gjekk ut på at stormeisteren kunne gje eigna frimurarar status som deputert stormeister med mynde til å opprette loger og krevje inn avgifter frå desse i område som låg fjernt frå ordensleiinga i London. Grev DanneskioldLaurvig var dermed formelt underlagt den engelske stormeisteren, og var forventa å skulle rapportere attende til England. Det er imidlertid ikkje spor av at slik kontakt har funne stad etter utnemninga i 1749, og i 1751 ser det ut til at greven har byrja å agere som om han var stormeister i si eiga storloge.
Nr. 8 • Årgang 3 • 2014
Bilder fra 10-årsjubileet.................................. 2
Av ABB Leif Endre Grutle Kort tid etter den første logeetableringa i København i 1743 oppstod det ei usemje som førte til at fire av stiftarane braut ut og skipa si eiga loge året etter. Ein kunne kanskje vente at ei slik hending i den kritiske etableringsfasen skulle virke øydeleggande. Rivaliseringa mellom dei to logene førte imidlertid til framgang i det frimureriske arbeidet, og logene fekk begge god oppslutning.
Layout: Kristoffer Sandven
Nytt fra Forskningslogen Niels Treschow
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig. Når fire loger i London etablerte den første storlogen i 1717 vart det starten på eit tiår med vekst og etablering av organisasjon, som deretter vart fylgd av ein tiårsperiode med konsolidering. Dei påfylgjande 1740-åra vart imidlertid smertefulle for det engelske frimureriet. Medlemstalet gjekk ned, innbetalingane til storlogen sitt velferdsarbeid stoppa opp, frimureriet vart latterleggjort i pressa, og kvar femte loge vart ekskludert i denne perioden. I 1747 overtok så William, femte baron Byron, vervet som stormeister, og ting gjekk frå galt til verre. Baron Byron var fødd i 1722, arva tittel og gods som 14-åring, gjorde i mange år teneste i Royal Navy, men var mest kjend for si store interesse for pengespel og hesteveddeløp.
I denne perioden var misnøya så stor at sjølv dei eldste og tradisjonelt mest lojale logene byrja å opponere, og fullstendig stagnasjon vart nok berre forhindra av innsatsen til andre embetsmenn. Deputert stormeister Fotherley Baker hadde ei sentral rolle, men viktigast var nok arbeidet til storsekretær John Revis. Revis skjøtta denne oppgåve i 23 år frå 1734 til 1757, og sannsynlegvis var det han som heldt storlogen saman i dei vanskelege åra under Byron. For oss er det særleg interessant at det er Revis som har underteikna utnemninga av Danneskiold-Laurvig til Provincial Grand Master, og sjølv om dette formelt er gjort på vegne av stormeisteren er det usikkert om lord Byron i det heile har kjend til dette dokumentet. Dei kaotiske tilhøva i London har sikkert også vert det som førde til at danskane så raskt reiv seg laus frå den engelske storlogen, og kan også ha vert ei medverkande årsak til at den nye logen i Christiania gjekk i dvale kort tid etter stiftinga i 1749. På tross av inkompetanse og manglande interesse var imidlertid William, femte baron Byron, den første stormeisteren for frimureriet i Danmark og Noreg, og bør anerkjennast som dette. Han er neppe den 1
Per scientiam ad certitudinem
beste opphavsmannen vi kunne tenke oss, men ei lita trøyst kan det vere at Byron i det minste skjenka sjenerøse gåver til «de nødlidende» dei to gongane han faktisk deltok på møte i den storlogen han var leiar for. Det kan også vere verdt å merke seg at den namngjetne William Preston seinare gav han fylgjande attest: «During the five years that his lordship presided over the fraternity , no dilligence was spared, on his part, to preserve the privileges of Masonry, to redress grievances, and to relieve distress.» På desse områda kan i det minste «the Wicked Lord» tene som førebilete for oss.
Gjennom kunnskap til visshet
Forskningslogen flyttet direkte under Ordenens Stormester Av OM Kjell Juveth Johansen Forskningslogen Niels Treschow ble i et møte i Det Høye Råd 19. mars 2014, flyttet fra Kunnskaps- og Opplæringsdirektoriet, og ligger nå direkte under Ordenens Stormester som loge nummer 704 under «Den Norske Frimurerordens Loger». Hensikten med den nye plasseringen er å kunne planlegge og utføre virksomheten på tvers av organisatoriske skillelinjer, samt å fremme en landsdekkende aktivitet på oppdrag fra OSM. En sentral oppgave
Bilder fra 10-årsjubileet
2
for Forskningslogen er som vi vet, å utbre forskningsresultatene blant sine medlemmer og Ordenens øvrige brødre over hele landet. I tillegg vil den organisatoriske endringen legge til rette for etablering av frimureriske forskningsgrupper, som ved dette vil kunne gjennomføres uten binding til stedlige loger. Endringene vil være gjeldende fra og med 01.06.14.
Alle foto: Kristoffer Sandven
Verba Masonica nr. 8
www.frimurer.no/forskningslogen
Mannen bak «Kortklubben» Av DM Helge Bjørn Horrisland Det nærmeste man kommer sentralt frimurerisk undergrunnsarbeid under krigen er det arbeidet som foregikk i den hemmelige «Kortklubben», en sammenslutning av yngre embedsmenn i Oslo-logene og Ordensbyråkratiet, som i 1943 tok initiativ for å forberede gjenopprettelsen av norsk frimurerisk arbeid etter krigen. Mannen som stod i spissen for dette arbeidet var Leoparden-broderen Olaf Brinchmann-Hansen (1877 Molde–1953 Oslo) som da krigslykken vendte seg etter de store slagene ved Stalingrad, El Alamein og Pearl Harbour så at norsk frimureri hadde en fremtid i et fremtidig fritt land, og satte i gang. Brinchmann-Hansen ble opptatt i Leoparden i 1912 og var utdannet offiser, men forlot offisersyrket som kaptein (infanteriet) i forbindelse med den store nedbyggingen av Forsvaret i 1920 til fordel for betalt sekretærverv (undersekretær i Storsekretariatet) i Landslogen. På det tidspunktet hadde han vært ubetalt registrator i tre år.
«Kortklubben» ble Brinchmann-Hansens verktøy for å få i gang frimureriet etter krigen og han ble sentral i oppbyggingsarbeidet etter 1945. Han ble den selvsagte storsekretær fra første fredsdag og stormester Hvinden Haugs høyre hånd. Fra 1950 til sin død i 1953 var han Ordenens Tilsynsmester. Lite kjent i dag er hans instruksjoner, spesielt innen Andreasfrimureriet. Hans korrespondanse med den svenske frimurereksperten Lennart Lindberg i 1930-årene er i denne sammenheng meget interessant. I rettsoppgjøret etter krigen var han sentral i de bestrebelsene Ordenen gjorde for å bringe sentrale nazister for retten for sine ugjerninger mot frimureriet. Den kjente frimurermotstanderen Eugen Nielsen presterte endog å anlegge privat erstatningssøksmål mot ham. Brinchmann-Hansen døde i 1953 før saken var kommet opp for retten.
Olaf Brinchmann-Hansen er en av norsk frimureris mest sentrale navn i det 21. århundre. Han hadde viktige posisjoner i Storsekretariatet gjennom hele mellomkrigstiden og er en av de viktigste kildene til å forstå sentrale begivenheter som fusjonen mellom Polarstjerneordenen og DNFO, frimurerisk arbeid under krigen og det store gjenreisningsarbeidet etter 1945. Foto: Ordensmuseet, Oslo
Fra 1933 ble han forfremmet til Cancellarius og da storsekretær Løwig Hansen døde i 1936 ledet han i realiteten sekretariatsfunksjonene i Ordenen. Han var en handlingens mann og var åpen med sine holdninger, for åpen for en del av den daværende ordensledelsen som mer enn en gang satte han på plass.
Olaf Brinchmann-Hansen og Odd Lie-Davidsen var gode kolleger i Storsekretariatet og ble begge arbeidsløse da frimureriet i Norge ble oppløst i september 1940. De opprettholdt kontakten gjennom krigsårene og på senvinteren 1943 ble de enige om å starte et forberedende arbeid for å få frimurerisk arbeid i gang så snart krigen var over. Brevet viser at de har diskutert saken før mai 1943, men med brevet ble det forberedende arbeidet satt i gang med Brinchmann-Hansen som primus motor. Dokumentet ligger i Ordenens Historiske Arkiv. Foto: Horrisland privatarkiv
Verba Masonica nr. 8
3
Per scientiam ad certitudinem
Gjennom kunnskap til visshet
Forskningslogen Niels Treschow ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. november 2003. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk. Logens valgspråk er Per scientiam ad certitudinem (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold. En kopi av dette befinner seg museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus.
Burns og Wergeland
Ingen ringere enn Henrik Wergeland står bak den norske oversettelsen av den skotske frimureren Robert Burns verdensberømte dikt «Shall all acquaintance be forgot...» På norsk heter diktet GAMLE DAGE (1833) Skal gammelt Kjendskab glemmes hen, vil du tilsinds ei drage en gammel Bro'r, en trofast Ven fra gode gamle Dage?
First you have to know something about history, then you can say something about masonic history. Arturo de Hoyos, Quarry Project, Alexandria, september 2013
Forskningslogens VIII gradsmøte en stor suksess Hele 172 fremmøtte brødre, seks dyktige musikere og tre engasjerte foredragsholdere sørget for et møte utenom det vanlige for Forskningslogen lørdag 22. mars 2014. Dette var vårt første møte i VIII grad og det best besøkte i Forskningslogens historie. Du kan lese mer om arrangementet på frimurer.no og i Frimurerbladet nr. 2–2014. Foto: Kristoffer Sandven
sekr@treschow.dnfo.no www.frimurer.no/forskningslogen
For gamle Dage, kjære Bro'r, For gode gamle Dage et muntert Glas imellem os for gode gamle Dage! Vi To har nedad Bakken jagt, saa Buxen Brist mon tage, men mange Skridt tilbagelagt alt siden gamle Dage. For gamle Dage o. s. v. Vi To har legt i Bækkens Fos fra Gry til langt paa Dagen; men brust har Have mellem os alt siden gamle Dage. For gamle Dage o. s. v. Og her en trofast Haand du har, og giv mig din tilbage. en Bommert saa til Bunden bar for hine gamle Dage! For gamle Dage o. s. v. Forvist du række mig dit Maal, forvist du mit skal smage, saa tømme vi en munter Skaal for hine gamle Dage. For gamle Dage o. s. v. Henrik Wergeland: Dikte, bind 2, 1833–41
4
De tre foredragsholderne, Leif Endre Grutle, Helge Bjørn Horrisland og Jørund Gustavsen.
Frimurerbladet 1949–2013 – første digitaliserte kildesamling Av DM Helge Bjørn Horrisland Ordenen har nådd en milepel i arbeidet med sin historie i det innholdet av Frimurerbladet fra starten i 1949 og frem til i dag er blitt digitalisert. Det er den første fulldigitaliserte kildesamling vi har og vil bli fulgt opp med tilsvarende arbeid av andre kildeoppgaver. Digitaliseringen har vært gjort av tidligere Ordenens Webredaktør Henning Lønn og er gjort søkbart i FNTs database av Treschows OM Kjell Juveth Johansen. Verba Masonica nr. 8