METODISTKIRKENS ARKITEKTUR I NORGE Eystein M. Andersen

Metodistkirken i Halden fra 1858. Norges eldste stående metodistkirke.

Foto: Jan-Tore Egge

METODISTKIRKENS ARKITEKTUR I NORGE

Av Eystein M. Andersen

Den frikirkelige kirkearkitekturen i Norge har i liten grad blitt studert - trolig ut fra tanken om at arkitekturen ikke har vært viktig for disse og kun er versjoner av statskirkens bygg. Metodistkirkens arkitektoniske avtrykk i det norske kirkelandskapet motbeviser dette. Når vi her for første gang ser nærmere på de norske metodistkirkene trer historien om den internasjonale metodistkirkearkitekturen frem. Metodistkirken illustrerer godt at den norske kulturarven består av flere viktige kirkebygg fra andre tradisjoner enn de som tilhører eller er bygd for Den norske kirke.

Første juledag 1992 brant Norges og Nordens eldste metodistkirke i Sarpsborg. Den var først av de nesten hundre kirkebygg som Metodistkirken har oppført i Norge fra starten i 1856 til i dag.1 Metodistkirken i Sarpsborg ble oppført og innviet i 1857 – året etter at den norskamerikanske sjømannen og metodistpresten Ole Petter Petersen (1822–1901) hadde grunnlagt menigheten og med det formelt bragt den internasjonale Metodistkirken til Norge fra USA.2 Den angloamerikanske metodismen spredte seg raskt til hele landet. Når vi i det følgende skal se nærmere på de norske metodistkirkenes arkitektur fra 1857 til i dag og bakgrunnen for den, trer en egen og til nå lite påaktet del av den kirkelige kulturarven i Norge frem.3 Tapet av kirken i Sarpsborg var i den sammenhengen stort og tragisk.

Den opprinnelig rappede trekirken i Sarpsborg var en enkel klassisistisk hallkirke med pilastre og høye rundbuevinduer i eksteriøret. Et enkelt, lite tårn hvilte som takrytter over saltaket ved nordre gavl der hovedinngangen var. Bak inngangsdøren kom man til en liten forhall (narthex) med orgel og sanggalleri over. Herfra var det to dører til kirkesalen (for kvinner og menn). Kirkerommet var delt av to søylerader som bar det nedsenkede taket på hver side av hvelvet i midten. Kirken var en

1 Antallet kirkebygg er basert på oversikt laget av forfatteren. Den viser 96 kirker, men en del mindre kapeller fra den første tiden er vanskelig å få eksakt oversikt over.

Rundt 60 av byggene står fremdeles. 2 Om Petersen, starten på metodismen i Norge og menigheten i Sarpsborg, se bl.a.: Bernhardt, 1956, s. 13–28; Thorkildsen, 1926, s. 7–65; Haddal, 1977, s. 18–40. 3 Forfatteren har hatt god hjelp fra flere for å fremskaffe materiale. En takk går til Metodismehistorisk selskap, kunsthistoriker Håkon A. Andersen og rektor ved

Metodistkirkens teologiske seminar Hilde Marie Øgreid

Movafagh. auditoriekirke uten korparti. Alterpartiet på frontveggen besto på metodistisk vis av alterring med sentrert alter plassert foran prekestolen med benk inn mot veggen og døpefonten på den ene siden. Alterpartiet var flankert av en dør på hver side inn til sakristiet bak. Interiøret var nedstrippet og tilnærmet dekorløst. Alterveggen bak prekestolen var markert med en rundbue i listverk og et bibelsitat.

Det er skrevet en del om slike enkeltkirker, men noen samlet studie og analyse av de norske metodistkirkenes arkitektur har ikke vært gjort tidligere. Metodistkirken følger her et mønster for de frikirkelige kirkesamfunnene. Det er lite å finne også internasjonalt – trolig fordi kirkebygget og arkitekturen ikke har blitt oppfattet som viktig for frikirkelige kirkesamfunn, og fordi de i hovedsak oppførte sine bygg på 1800tallet med en type arkitektur som modernismen foraktet.4 George W. Dolbeys modernistiske fremstilling fra 1964 om Metodistkirkens arkitektur de første hundre år i England er fremdeles standardverket om metodistkirker.5 I nyere tid har metodistteologen Karen B. W. Tucker skrevet litt om arkitektur i Metodistkirken fra et amerikansk perspektiv.6 Göran Alms doktoravhandling fra 1974 Enkel Men Värdig: Metodistisk Kyrkoarkitektur i Sverige, 1869-1910 er en ensom svale i Norden.

Både Dolbey og Alm peker på enkelheten i Metodistkirkens arkitektur, men ingen av dem finner klare linjer og likhetstrekk. Karen Tucker mener også at det er vanskelig å peke på en metodistkirkestil.7 Alm trekker

4 Alm, 1974, s. 9 5 Dolbey, 1964 6 Tucker, 2001 7 Tucker, 2001, s. 255

den konklusjon at Metodistkirken i Sverige ikke var preget av internasjonale trekk, men i det store og hele fulgte statskirken og allmenne idealer: «Någon typisk metodistkyrka, nogon genomsnittskyrka, forekommer ej».8 I forlengelsen av dette trekker han den samme konklusjonen for de øvrige nordiske land, og mener at Metodistkirken tilpasset seg lokal tradisjon. Han mener at Metodistkirken i Sarpsborg like gjerne kunne vært en norsk statskirke, og fikk støtte av kunsthistoriker Sigrid Christie som mente Metodistkirken i Norge alt fra starten fulgte norsk luthersk tradisjon. Disse kirkene har derfor heller ikke blitt oppfattet som viktig kulturarv.

Kan en gjennomgang av det norske materialet i lys av Metodistkirkens internasjonale tradisjoner og ideer bidra til nye perspektiver og andre slutninger? Hvilken kirkearkitektur er det Metodistkirken har benyttet seg av i Norge fra 1856 til dag? Finnes det en internasjonal metodistisk tradisjon og idébakgrunn, eller er arkitekturen bare en følge av statskirkens arkitektur? Den gamle kirken i Sarpsborg hadde et enkelt, klassisistisk uttrykk, og i det følgende skal vi se hvordan den og andre metodistkirker plasserer seg i kirkearkitekturen. Jeg mener, i motsetning til Alm og Christie, at vi kan snakke om en egen metodistkirkearkitektur i det norske kirkelandskapet, og at den har sin kilde, tradisjon og idébakgrunn i den internasjonale Metodistkirken og ikke i den norske lutherske tradisjon. Vi begynner derfor med den internasjonale kirken som den norske er en del av, før vi ser nærmere på det norske materialet.

8 Alm, 1974, s.143 og 153–156 EN INTERNASJONAL KIRKE Metodismen oppsto som en vekkelse innen den anglikanske kirke i England og USA fra midten av 1700tallet. Den anglikanske presten John Wesley (1703–1791) var den ledende skikkelsen, og hans vekkelse spredte seg i imperiet. Metodistene i USA brøt med den anglikanske kirke i 1784, og kort tid etter Wesleys død gikk også de britiske metodistene ut. Det var Den Biskoppelige Metodistkirke (The Methodist Episcopal Church) i USA som kom til Norge i 1850årene. Den er i dag del av The United Methodist Church med 11 millioner medlemmer, den største av verdens metodistkirker. I Norge er det i dag 47 menigheter og en metodistbefolkning på rundt 11 000 (bekjennende og døpte medlemmer). Kirken var på sitt største i Norge i tiårene etter andre verdenskrig med 60 menigheter og en metodistbefolkning på rundt 18 000.9

Kirken er organisert etter et system med konferanser, der generalkonferansen er øverste internasjonale myndighet og helt ned til menighetskonferansen for den enkelte menighet.10 Systemet er demokratisk oppbygd, og geistlige og lege stiller på lik linje. Metodistkirken i Norge fikk egen årskonferanse fra 1876; før det var Norge underlagt det amerikanske misjonsselskapet. Norge var med ett unntak styrt av amerikanske biskoper helt frem til 1945.11 Denne utviklingen med den sterke forbindelsen til USA som gradvis avtok, særlig etter 1945,

9 Tall hentet fra Metodistkirkens Årbøker med hjelp fra

Metodismehistorisk selskap. 10 The Book of Discipline, 2016, kapittel 4 11 Alm, 1974, s. 43. Europa ble eget biskopsområde i 1904 med sete i Zürich, og i 1918 delt i tre med eget nordeuropeisk område med Norden og Baltikum som et bispedømme. Det nordiske bispedømmet hadde dansk biskop i årene 1920–1927, og fra 1945 utelukkende nordiske biskoper.

John Wesley (1703-1791). Utsnitt av George Hamiltons maleri fra 1788, slik det henger i Wesley’s House i London. Tilhører National Portrait Gallery.

Foto: Håkon A. Andersen

har som vi skal se også hatt betydning for kirkearkitekturen i Norge.

Metodistkirken er en protestantisk kirke innenfor den anglikanske tradisjon, og har derfor trekk som skiller den fra f.eks. den dansktyske lutherske tradisjon og Den norske kirke. Den anglikanske kirke prøvde å gjenfinne seg selv etter restaurasjonen av monarkiet i 1660, og John Wesley var en av flere prester som fant alternative veier fra den konservative, høykirkelige hovedstrømmen. Han vektla den personlige kristne erfaringen og et medmenneskelig sosialt engasjement. John Wesley så på metodismen som en fornyelse og hadde ingen ønsker om brudd fra den anglikanske kirke som han var en del av livet ut.12

Metodismen har i likhet med bl.a. den katolske kirke en tanke om at frelsen skjer i et samspill mellom Gud og menneske (synergisme), i motsetning til den reformerte og lutherske tanke om at Den hellige ånd virker alene for menneskets frelse (monergisme). Metodistene mener at mennesket kan velge, med personlig tro og frelsesvisshet, å ta i bruk Guds forutgående nåde som ligger i hvert menneske. Når

12 Presentasjonen av Wesley er basert på bl.a.: Weeter 2007;

Tucker, 2001, s. 4–8; Yates, 2000; Du Prey, 2000; Pevsner, 1998; Alm, 1974

troen er valgt og rettferdiggjørelsen tatt imot starter prosessen med en forvandling av menneskets natur (helliggjørelse) i retning av det fullkomne (paradis i himmel og på jord). I forlengelsen av dette legger metodistene vekt på Bibelen som fundament, den felles kristne tradisjon som informant og fortolker, og fornuften og erfaringen i livet som utprøver og hjelper.13 Wesley la derfor til grunn en aksept for et mangeartet kristent uttrykk, og skapte det som har blitt en utpreget økumenisk kirke.

Både Bibelen, den kristne tradisjonen og menneskets fornuft og erfaring er altså kilder til den metodistiske teologi og uttrykket denne får. Denne åpne og eklektiske tilnærmingen der den kristne tradisjon spiller inn har fått betydning også for arkitekturen.

JOHN WESLEY OG ARKITEKTUR Etter restaurasjonen i 1660, samt bybrannen i London i 1666, var Wesley en av flere anglikanske teologer som var på leting etter en egen protestantisk og anglikansk kirkearkitektur som ikke var bundet av utformingen til de katolske kirkene fra middelalderen. Målet var å finne en kirkeform og liturgi som passet en åndelig fornyelse bedre, gjennom en fortolkning av oldkirkens enkle løsninger. Wesley ønsket å bringe kirken tilbake til røttene og ut til den allmenne befolkning.

Engelske arkitekter og teologer skapte en klassisisme som kom til å prege den anglikanske kirkearkitektur på 1600 og 1700tallet.14 De var inspirert av antikkens

13 Presentasjonen bygger i hovedsak på The Book of

Discipline 2016, særlig §102104. Den er fremlagt for rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar. 14 Yates, 2000, s. 4; Du Prey, 2000, s. xv–44; Pevsner, 1998, s. 22–40; Alm, 1974, s. 17–26 arkitektur og Palladios klassisisme fra renessansen, og kombinerte dette med elementer fra både protestantisk og katolsk kirkearkitektur på kontinentet. St. Paul’s Covent Garden fra 1631–1638 av Inigo Jones regnes som starten på den anglikanske klassisismen. Det var en stilren og enkel rektangulær salkirke med gallerier og uten skille mellom skip og kor. Den ble fulgt opp av bl.a. Christopher Wrens fornyelse av Londons kirkelandskap etter brannen i 1666 og parlamentets bestilling av femti nye kirker basert på oldkirkelige forbilder i London i 1711. De klassisistiske kirkene var basert på den oldkirkelige basilika, men praktisk tilpasset samtidens liturgi. Liturgien og arkitekturen i den anglikanske kirke på denne tiden gjenspeilte liten tiltro til ritualismen hos lutheranere på den ene siden og mangelen på liturgi hos calvinistene på den andre. Det skulle være praktisk og enkelt, men verdig. Den tilnærmingen videreførte Wesley og metodistene.

Wesleys studier av kirkefedrene, bl.a. boksamlingen Constitutiones Apostolorum fra slutten av 300tallet der retningslinjer for kirkebygget og gudstjenestelivet er beskrevet, hans begeistring for oldkirker og den anglikanske 1700tallsklassismen er kjent.15 Basert på dette utviklet han et nøkternt klassisistisk uttrykk som skulle komme til å prege arkitekturen i Metodistkirken helt frem til våre dager.

Allerede i 1770 fikk Wesley vedtatt bestemmelser for metodistenes arkitektur på årskonferansen.16 De besto av fem punkter. Alle kirker og kapeller skulle, dersom tomten tillot det, bygges oktogonale fordi

15 Weeter, 2007, s. 43–45; Constitutiones Apostolorum;

Dolbey, 1964, s. 99–115; Yates, 2000, s. 66 og 77–107 16 Minutes 1862, 1770 s.612

Wesley Chapel i London fra 1778 med John Wesley i front.

Foto: Håkon A. Andersen.

dette var «best for stemmen og var mer rommelig». Taket skulle i høyde kun være en tredjedel av byggets bredde fordi «det var den sanne proporsjon». Med denne koblingen mellom kirketradisjonens numerologi og kirkearkitektur viser Wesley sin inspirasjon fra den italienske renessansen. Kirkene måtte videre ha tilstrekkelig med vinduer og dører for lys og luft. Prekestolen måtte være rektangulær med en lang benk bak, en løsning som vi senere skal se var inspirert av oldkirkelige løsninger. Altre var på denne tiden ikke aktuelt, da de ikke fikk forrette nattverd. Menighetsbenkene skulle være uten rygg, og som i oldkirken skille menn og kvinner.

Disse bestemmelsene fikk suppleringer og endringer i senere vedtak. I 1780 ble det føyd til at metodistenes egen oktogonale kirke i Yarm fra 1764 skulle være normgivende, men allerede da var bevegelsen blitt for stor og allmenn for de små og radikale oktogonale kirkene.17 For første gang ble derfor de nøkterne, rektangulære og klassisistiske auditoriekirkene nevnt som normgivende. Det var kirker med ett stort kirkerom uten skille mellom skip og kor der både prekestol og alter kunne ses. 18 De hadde gjerne gallerier. Wesley var opptatt

17 Minutes 1862, 1780 s.612 18 Yates, 2000, s. 35 og 66; Alm, 1974, s.17–31

av at alle skulle se, høre og oppleve det som skjedde. Metodistkirken i Bath fra 1777 ble oppgitt som mal for de rektangulære kirkene, men fra 1790 – året før Wesley døde – skulle også den større kirken Wesley Chapel (City Road Chapel) fra 1778 i London være normgivende for den da engelske gren av kirken.19

Wesley Chapel ble bygd etter hans anvisninger og blir med rette omtalt som Metodistkirkens moderkirke – den første egentlige kirke. Her møter vi bl.a. Wesleys alterløsning med en plattform som for synlighet løfter prekestolen med alteret rett foran og alterring rundt. I tillegg hadde kirken et eget nattverdbord. Nattverdbordet var i metodistkirkene til langt inn på 1800tallet et flyttbart bord som ble plassert i sentralaksen, gjerne foran prekestol og alter, når det var behov for det.20

Klassisistiske auditoriekirker i ånden fra Wesley Chapel, nøkterne og verdige både i eksteriør og interiør, ble en metodistisk standard over hele verden som kirken i USA og Norge arvet og videreførte. Wesley selv omtalte Wesley Chapel som «perfectly neat, but not fine».21 Denne beskrivelsen ligger tett opp til arkitekturbestemmelsen som for første gang kom til ved konferansen i 1780 og nærmest er blitt metodistkirkenes arkitektoniske varemerke. Denne bestemmelsen sa at alle kirker skulle være «plain and decent», enkel og verdig, men ikke dyrere enn absolutt nødvendig for å unngå å bli knyttet til «de rike».22

19 Minutes 1862, 1790 s. 240; Dolbey, 1964, s. 45–52; Alm, 1974, s. 29–31 20 Tucker, 2001, s. 241–244 21 Wesley, 1951, s. 233 22 Minutes 1862, 1780 s.612. Oversettelsen av «plain and decent» er hentet fra Alm, 1974, se bl.a. s. 156, og er treffende for hva Wesley la i begrepene.

Da Den Biskoppelige Metodistkirke ble grunnlagt som selvstendig kirke i USA i 1784 videreførte den i sin første disiplin The Book of Discipline (Metodistkirkens lære og kirkeordning, avledet av disippelskap) kun dette punktet om enkel og verdig arkitektur, samt punktet om å skille menn og kvinner.23 Det siste forsvant som bestemmelse (ikke som tradisjon) i 1820, men kravet om enkel og verdig arkitektur ble stående uforandret helt til 1932.24 Den klassisistiske arven fra England har levd videre til i dag og holdt seg enerådende til midten av 1800tallet. Da kom som vi skal se den gotiske reform innen metodistbevegelsen og skapte en ny og alternativ forståelse av det enkle og verdige. Det var i brytningspunktet mellom den klassisistiske metodisttradisjonen og den gotiske reform at Metodistkirken spredte seg fra USA til Norge. Det fikk følger for det metodistiske kirkelandskapet i Norge.

PRESTEN, ARKITEKTEN OG HÅNDVERKEREN Bestemmelsen om at kirkene ikke skulle være dyrere enn absolutt nødvendig var en gjenspeiling av kirkens økonomi og medlemsmasse. Metodistkirken var i tradisjonen fra Wesley en kirke som talte til arbeiderklassen. Der nye menigheter etter amerikansk godkjennelse ble stiftet i Norge besto de nesten uten unntak av medlemmer fra lavere sosiale lag, og dette var kirkens preg til langt inn på 1900tallet.25 Det var derfor i all hovedsak kirken selv med sine egne prester og byggmestere, håndverkere

23 Tucker, 2001, s. 241 24 Journals of the General Conference of the Methodist

Episcopal Church, vol I 1796–1836, s. 155–158; Warner, 2009, s. 8796; Tucker, 2001, s. 253 25 Haddal, 1977, s. 44–49; Skjørshammer, 1993, s. 28. Et blikk i folketellingene understreker bildet ettertrykkelig.

og arbeidere som sto for utformingen og byggingen av metodistkirkene i Norge før 1945. Arkitektene var få og spilte biroller. Kirkens og menighetenes begrensede økonomiske ressurser på begge sider av Atlanterhavet gjorde at det ble vanlig å benytte mønsterbøker som utgangspunkt for kirkearkitekturen – et forhold Alm har sett bort fra i sin undersøkelse i Sverige.26

Metodistkirken sørget for å formidle illustrasjoner og korte beskrivelser av kirkebygg som kunne presenteres for arkitekter og byggmestere for å gi reduserte og mer forutsigbare kostnader. De engelskinspirerte og klassisistiske typekirkene fra bøkene til den innflytelsesrike arkitekten Asher Benjamin (1773–1845) var mye og lenge brukt av Metodistkirken og andre kirkesamfunn. Hans arkitektoniske uttrykk, grunnplaner, prekestoler og alterpartier var tilnærmet skreddersydd for Metodistkirken.27 Hans kirker og forsamlingshus, f.eks. type K/L fra 1827, samt enklere kirker basert på dem, kan se ut til å ha vært utgangspunkt for bl.a. de to første metodistkirkene i Norge, i Sarpsborg (1857) og Halden (1858).

Metodistkirken benyttet fra midten av 1800tallet også mønstertegninger fra arkitekten Samuel Sloan (1815–1884).28 I 1875 opprettet imidlertid kirken en egen sentral avdeling for kirkearkitektur. De engasjerte fra 1876 arkitekten Benjamin D. Price (1845–1922) til å utarbeide kataloger med mønstertegninger utgitt av Metodistkirken

26 Alm, 1974 27 Se f.eks. Benjamin, 1838, plate LVIII, LIX og LX;

Benjamin, 1797, plate 27; og Benjamin, 1827, plate K og

L. En av de første metodistkirkene oppført etter hans mønstertegninger var St. Paul’s Methodist Church i

Newport i 1806. 28 Sloan, 1852 vol 1, s. 32f, 87f og vol. 2, s. 82f; Greenagel, 2009; Tucker, 2001, s. 247 selv.29 Katalogene med kirker i ulike former, størrelser og prisklasser fulgte den gotiske tradisjon som da var blitt kirkens førende arkitektur. De oppfordret alle lokale byggekomiteer til å bruke katalogene som utkom i en rekke utgaver mellom 1876 og 1906. Price utarbeidet 67 ulike typekirker med variasjoner for Metodistkirken.

Det er klart at slike forlegg, beskrivelser og illustrasjoner verserte både formelt og uformelt mellom metodister på tvers av Atlanteren. Det var tette bånd til USA og kirken sentralt både blant prester og legfolk i Norge. Flere prester hadde perioder med opphold i USA i bak seg. Det kunne komme økonomisk bistand til nye kirkebygg fra kirken i USA, som til Fredrikstad i 1868 og Molde i 1947,30 og tegninger og beskrivelser ble ganske sikkert også distribuert. Den metodistiske arkitekturtradisjon og The Book of Discipline veide tungt.

Arkitektene var fraværende ved oppføringen av metodistkirkene i Norge på 1800tallet. De ble benyttet i åtte tilfeller mellom 1895 og 1945,31 og da med sterke føringer fra prester og lokale byggekomiteer. De lokale komiteer hadde fra 1880 i tillegg en sentral «byggekomité for kirkeeiendomme i Den biskoppelige methodistkirke i Norge»

29 Et eksemplar fra 1889 er bevart: Price, 1889. Søsterkirken i sørstatene (som brøt ut i spørsmålet om slaveri) utga i 1875 presten W. M. Pattersons Maunal of Architecture. De fortsatte med mønstertegninger til godt inn på 1900talet. 30 Lien, 2010, s. 215. Metodistkirkens menighet i Fredrikstad i 100 år 1963, s. 24. Fra 1885 reduserte kirken sine økonomiske bidrag i størrelse for å nå flere og mindre menigheter og hjelpe dem med å bygge «stylish, but moderately» (Greenagel, 2009). 31 Rudolf Haeslich: Oslo første 1895, Alfred Risberg:

Ålesund 1905, Haldor Børve: Porsgrunn 1907, Ingolf

Danielsen: Bergen Central 1918, Haldor Børve: Sandefjord 1918, Sigurd Bjørhovde: Harstad 1922, Gustav Helland:

Stavanger 1924, Claus Hjelte: Trondheim 1924.

Metodistkirken i Skien fra 1887 ble oppført etter mønstertegninger.

Foto: Eystein M. Andersen

over seg.32 Først etter 1945 trer arkitektene frem og kirken mer i bakgrunnen. Så sent som i 1924 fikk Claus Hjelte (1884–1969) klare føringer av byggekomiteen i utformingen av den nye kirken i Trondheim.33

Arkitektene fikk den første tiden presentert mønstertegninger, beskrivelser eller illustrasjoner som de bearbeidet i ulik grad. Haldor L. Børve (1857–1933) ser f.eks. ut til å ha tatt utgangspunkt i Metodistkirkens mønstertegninger av Price for kirkene i Porsgrunn (1907) og Sandefjord (1918).34 I Sandefjord ses tydelig flere detaljer fra bl.a. mønstertegning nr. 45. Børves bidrag var å gjøre kirkene litt mindre gotiske. A. C. Ødegaard (1856–1928) var prest i begge byggeprosjekter og hadde en styrende hånd på utformingen av de to kirkene. Selve byggingen ble utført av flere med tilknytning til menighet og kirke. Vi kan for begge kirker se fellesskapet med flere metodistkirker i USA med tårnet plassert asymmetrisk. I det norske kirkelandskapet skiller de seg ut – også fra de få statskirkene med slike tårn. Den norske kirkes bygg i perioden med tårn plassert asymmetrisk bygger på den tyske tradisjonen fra bl.a. Christophoruskirche i Berlin 1901–1903. Børves egen Kviteseid kirke fra 1916 er kanskje nærmest de to metodistkirkene, men den har middelderens forbilder med bl.a. apsis og klart skille mellom skip og kor, samt bruk av naturstein.

I de fleste tilfeller gikk ikke veien om en arkitekts bearbeiding, men rett fra mønstertegninger presentert av menighetspresten eller kirkeledelsen til byggmestere og

32 Thorkildsen, 1922, s. 204 33 Metodistkirken i Trondheim, menighetsarkiv, blåkopi av mange tegningsforslag og byggekomiteens protokoll.

Bratland, 1981, s. 63–74 34 Price, 1889; Greenagel, 2009; GaalaasHansen, 1995, s. 24–27; Metodistkirken i Porsgrunn, menighetsarkiv håndverkere med tilknytning til kirken. Kirkebygget i Skien etter bybrannen i 1886 er illustrerende. Tegningene til den nye teglkirken var det menighetspresten Johannes Arbo Wiel (1856–1942) som skaffet – trolig en variant av type 5 i katalogen til Price.35 Wiel var utdannet ingeniør før han ble metodistprest, og har derfor ofte blitt omtalt som arkitekt for kirkene i Skien og Kragerø. Det forteller imidlertid heller om prestenes rolle i utforming av kirkene i tråd med Metodistkirkens tradisjon, som f.eks. Ødegaards rolle i Sandefjord og Porsgrunn. Wiel fikk hentet byggmester og metodist Anders Gustavsen (1842–1919) fra menigheten i Horten til å lede byggearbeidene. Gustavsen sto bak oppføringen av også andre metodistkirker, slik som Kragerø (1887), Kongsberg (1887) og Mysen (1897). Det ferdige kirkebygget i Skien ble innviet 27. november 1887. Kirken er fremdeles i bruk og en del av den verneverdige murbyen i Skien.

DEN KLASSISISTISKE TRADISJON Den klassisistiske arven fra England og Wesley Chapel kom til Norge fra USA. Et tjuetalls metodistkirker og kapeller i Norge bygger på den klassisistiske tradisjonen. Den første kirken i Sarpsborg i 1857 og den moderne rekonstruksjonstolkningen av den samme i betong og tegl fra 1994 rammer inn tidsspennet. De klassisistiske metodistkirkene i Norge faller inn i tre grupper.

Den første metodistkirken i Norge la en mal for mange av kirkene som kom etter, enten de ble bygd i tre eller tegl, enten de var klassisistiske eller som vi skal se også gotiske. De klassisistiske er enkle rektangulære kirker

35 Metodistkirken i Skien, menighetsarkiv; Price, 1889

Metodistkirken i Sarpsborg fra 1857. Norges første metodistkirke brant i 1992.

Foto: fra Thorkildsen 1926.

uten kortilbygg, men de kan ha et sakristi bak alterpartiet. Et lite tårn hviler over saltaket ved frontgavlen, men kan også være trukket forsiktig frem fra vegglivet. Vinduene er som regel rundbuet. De har med sitt angloamerikanske utgangspunkt og forbilder lite til felles med de klassisistiske kirker i Den norske kirke, med unntak for Mandal kirke fra 1821.36 Den er ikke tyskinspirert, men basert på den engelske 1700tallsarkitekten James Gibbs (1652–1754).

Langt over ti metodistkirker kan sies å tilhøre den klassisistiske Sarpsborggruppen, men mange av dem er dessverre som Stavanger (1875) og Notodden (1909) tapt,37 eller ombygd til det ugjenkjennelige som Flekkefjord. Halden er i dag Norges eldste bevarte metodistkirke fra 1857. Trekirken, som er svært lik kirken i Sarpsborg, ble flyttet til dagens plassering i 1865 og bygd om med et høyere tak og tårn. Petrikirken på Kjølberg i Fredrikstad (1890) er et eksempel på kirker som ble oppført med eller fikk senere egne sidebygg for søndagsskole, annet foreningsliv og prestebolig. Mange av kirkens mønstertegninger hadde varianter med sidebygg for den eksplosive veksten søndagsskolene hadde på slutten av 1800tallet. Det ble også bygd teglkirker i Sarpsborggruppen, slik som Horten (1875) og Drammen (1878). Horten fikk tilbygd et sakristi i øst i 1888, og det ombygde tårnet ble i 1945 utstyrt med kirkeklokker som var noe nytt i norsk metodistsammenheng.38

36 Eldal, 2002, s. 72–75 37 Dette gjelder bl.a. Sarpsborg (1857), Stavanger (1875),

Larvik (1876), Haugesund (1884/1890/1922), Kristiansund (1890), Hammerfest (1893) og Notodden (1909). 38 Baggerød, Knut 2009, s. 3240 og 5960. Kirketårnet i

Horten var opprinnelig av tre, og kirkens kvadersteiner var upusset. Kirkeklokker var etter tradisjon ikke i tråd med kravet om enkelhet.

En liten gruppe kirker er de nyromanske kirkene uten tårn. De hører til en større gruppe klassisistiske tårnløse kirker. Dette er enkle rektangulære kirker uten tårn i tradisjonen fra Wesley Chapel, gjerne i nyromansk drakt som de norske eksemplene. Det er en fremmed og sjelden kirketype i Norge. I USA ble tårn det dominerende, men det var fra starten ikke ansett å være i tråd med Metodistkirkens krav om enkelhet. Teglkirken i Arendal fra 1871 (solgt) er det første eksemplet på denne typen metodistkirker i Norge.39 Den enkle nyromanske kirken har et lavere bygg som forhall på frontgavlen med tre inngangsdører (manns og kvinneinngang, samt hoveddør), slik som Wesley Chapel. Identisk forhall finner vi på Oslo Første på Grünerløkkka fra 1874.40 De to teglkirkene er med stor sannsynlighet basert på de samme mønstertegningene. Den nå solgte metodistkirken i Ålesund som ble bygd etter brannen i 1904 har klare fellestrekk med de to.41 En annen bevart metodistkirke i denne gruppen er Oslo Andre på Grønland (1895), mens bl.a. Centralkirken i Bergens første bygg (1895) er revet.42

Den siste gruppen er 1900tallskirkene i nordisk klassisisme. De avrunder den

39 Bjerkseth, Vidar Sten et.al. 1993, s. 20. Kirken, som er regulert til bevaring, ble avvigslet og solgt i 2014. 40 Hammelbo, Trygve 1945. Kirken ble oppført under ledelse av byggmester Albert Unger. 41 Kirken i Ålesund ble oppført av den da 22 år gamle svenske murmesteren Alfred Risberg i samarbeid med byggmester Kjellgren. Risberg blir ofte omtalt som kirkens arkitekt. Kirken ble solgt til Kirkens Bymisjon i 2016. 42 Oslo andre ble tegnet av arkitekt Rudolf Haeselich.

Kirkebygget ble oppført som tilbygg/nabobygg til forretningsgård som menigheten også oppførte.

Menigheten ble lagt ned i 1967. Kirkebygget ble senere brukt som lager, for så å bli renovert og ombygget i 1993.

Ladegårdsgate 8 i Bergen ble kjøpt og bygd om til kirke i 1895, solgt 1916 til Frelsesarmeen som har revet og bygd nytt i 2007.

Metodistkirken på Grünerløkka i Oslo fra 1874 tilhører gruppen med de tårnløse klassisistiske metodistkirker.

Foto: Karl Anders Ellingsen

klassisistiske metodisttradisjonen i Norge og baner vei for modernismens brudd. Båndene til USA ble gradvis svekket i tiden fra 1918 da Norden ble eget bispedømme. Kirkene i denne gruppen tok med seg den klassisistiske arven fra Wesley, men fikk med de lokale arkitekters inntreden en tydelig nordisk innpakning. Den spesielle nordiske klassisismen er kjent blant profane bygg, men mindre utbredt i kirkearkitekturen der den kjennetegnes av modernistisk tolkning av oldkirkebasilikaer og italiensk romansk stil. Den norske kirke var fremdeles sterkt preget av tradisjon og stor fortidsbegeistring i arkitekturen. Få statskirker ble oppført i nordisk klassisisme.43 Metodistkirken var fri for nasjonal fortidsromantikk, og samtlige metodistkirker bygd mellom 1918 og 1952 tilhører den nordiske klassisismen. Også denne gruppen skiller seg dermed ut fra flertallet i det norske kirkelandskapet.

Centralkirken i Bergen tegnet av Ingolf Danielsen (18761961) var først av disse kirkene i 1918.44 Menigheten var tydelig på å knytte bånd til arven fra Wesley, særlig inne, men også i eksteriøret. Kirken har det nordiske klassisistiske uttrykket og kirketårnet plassert asymmetrisk, men viser slektskap med tidens forretningsgårder

43 Noen få eksempler finnes, slik som Markuskirken i Oslo (1927), Lillestrøm (1935), Notodden (1938), Iladalen (1941) og Langevåg (1948). 44 Halvorsen, Guttorm et al 1990, s.1517.

Metodistkirken i Molde fra 1947 tilhører gruppen i nordisk klassisisme. Den var Norges første gjenreisningskirke.

Foto: Olve Utne

med sitt hjørnekarnapp og markert sokkeletasje. Det beste eksemplet på den nordiske klassisisme før krigen er kirken i Trondheim fra 1925 tegnet av Claus Hjelte. Den eksperimentelle betongkirken er tilnærmet uten innslag fra andre stiler med høye rundbuevinduer og sitt for stilen særpregede tårn plassert asymmetrisk. Tårnet har sine nærmeste paralleller i finske kirker. Kirken kjennetegnes av sin høyreiste langfasade med loftsrommet over kirkehvelvet der byens synagoge ble skjult under krigen. Fra 1920årene må også Stavanger (1924), tegnet av Gustav Helland, og Harstad (1922), tegnet av Sigurd Bjørhovde, nevnes – begge med innslag av nybarokk. 45

Metodistkirken i Molde fra 1947 er kanskje den som står seg arkitektonisk best i gruppen.46 Det var Norges første gjenreisningskirke. Metodistkirken i USA bidro med midler som del av en krisepakke for å bygge opp igjen ødelagte kirker i Europa. Arkitekt Karl Grevstad (1900–1975) fra Grimsgaard & Grevstad møtte kravene fra

45 Harstad ble solgt til Frimurerlogen i 1976. Sigerfjord fra 1922 er også klassisistisk. Den ble solgt i 2012. 46 Lien, 2010, s. 213–228

menigheten og kirkens hovedstyre om en klassisistisk langkirke, en kirke som så ut som en kirke, men samtidig var en arbeidsog brukskirke. Kirken har, som en arv fra mønstertegningene, et sidebygg for prestebolig. Den hvitslemmede betongkirken har en oldkirkelig basilikaform i en funksjonalistisk drakt. Den viser både i eksteriør og interiør overgangen til modernismens brudd med Metodistkirkens arkitektoniske tradisjoner. Etter krigen kan også Bodø (1952) og Hammerfest (1951) plasseres i denne klassisistiske gruppen av metodistkirker.

DEN GOTISKE REFORM - DISSENTERGOTIKK Den gotiske stil i Metodistkirken hadde i likhet med den klassisistiske sin start i England og den anglikanske kirken, men tok også på samme vis en egen angloamerikansk metodistisk retning. Den engelske arkitekten, metodistpresten og lederen Frederick James Jobson (1812–1881) bidro til å skape det som er blitt definert som en egen stilretning kalt dissentergotikk.47 Denne stilretningen ble akseptert arkitektur i Metodistkirken både i England og USA på siste halvdel av 1800tallet og skapte en egen arkitektonisk tradisjon i kirken som alternativ til den klassisistiske.

Oxfordbevegelsen var en høykirkelig retning i den anglikanske kirke på begynnelsen av 1800tallet. De ønsket å gjeninnføre eldre liturgiske og teologiske aspekter fra katolsk tid. Det skapte i kirkearkitekturen et radikalt skifte fra den klassisistiske tradisjon til en gjeninnføring av middelalderens gotikk. Augustus Pugin (1812–1852) er den mest innflytelsesrike arkitekten og teoretikeren som fulgte opp oxfordbevegelsens tanker. Han mente den klassisistiske arkitekturen var hedensk, og at gotikken var den eneste sanne kristne arkitekturen. Den jevngamle arkitekten og metodistpresten F. J. Jobson ble sterkt inspirert av ham. Han ble Metodistkirkens Pugin.

F. J. Jobson var en internasjonal autoritet innen metodistbevegelsen og engasjert på en lang rekke områder.48 Han var maler, arkitekt, forfatter, redaktør og fra 1834 metodistprest. Han ble president for den engelske konferansen i 1869. Hans innflytelsesrike bok Chapel and School Architecture as Appropriate to the Buildings of Nonconformists Particularly to Those of the Wesleyan Methodists utkom i 1850. Det var først med Jobsons utgivelse at den opprinnelig høykirkelige og anglosentriske retningen med gotikk fikk avleggere i Metodistkirken. Da snudde man fra å se på gotikken som katolsk, kostbar og destruktiv for identiteten, til noe som kunne styrke og synliggjøre en samlet Metodistkirkes voksende posisjon og selvhevdelse.49 Boken gjorde ham til en autoritet innen dissenterarkitektur, også i USA der flere arkitekter fulgte opp hans linje. I 1856 representerte han den engelske Metodistkirken i den amerikanske konferansen og presenterte sine teorier. I USA var den gotiske retningen i Metodistkirken utbredt helt frem til midten av 1900tallet.50

Jobson sammenlignet, i likhet med Pugin, klassisistiske kirker som Wesley Chapel med verdslige konsertsaler bygd på hedensk arkitektur. Han påpekte at kirker måtte bygge på den kristne tradisjon, se ut som

47 Binfield, 1977, s. 145161; Rosman, 2003, s. 261; Cherry (red.), 2007; BrittainCatlin et al., 2016, s. 73–75 48 Oxford Dictionary of National Biography 49 Rosman, 2003, s. 265 50 Tucker, 2001, s. 252–253

kirker og være verdige. Jobson bygde på Metodistkirkens vektlegging av tradisjonen og ga en nytolkning av det metodistiske kravet om verdighet i arkitekturen. Han gjorde verdigheten viktigere og synonym med gotikken. Wesleys krav om enkelhet opprettholdt han imidlertid uforandret og absolutt. Det resulterte i en enkel, nedstrippet og pragmatisk gotikk dissentergotikk.51 Enkelhet var ifølge Jobson definisjonen av skjønnhet. Dissentergotikken var mer pragmatisk og funksjonell enn bundet av historisk korrekthet. Den var tilpasset Metodistkirken, der alterpartiet med prekestolen var fokuspunkt, mens kor, apsis, tverrskip og ornamentikk var kuttet ut, og behovet for foreningsrom, plass til søndagsskole og prestebolig/kontor styrte utformingen. Inspirasjonen kunne like gjerne være fransk og italiensk som engelsk.

Jobsons gotikk ble formelt vedtatt som retningsgivende for Metodistkirken i England, og fra 1876 enerådende i mønstertegningene til den amerikanske grenen av kirken som Norge tilhørte. Den gotiske reformen i Metodistkirken gjorde at assosieringen med det høykirkelige i større grad ble akseptert, men ikke slik at enkelheten eller den klassisistiske tradisjonen forsvant. Jobson fikk aldri den internasjonale arkitektoniske enhet i kirken som han argumenterte for. Dissentergotikken og klassismen ble to alternative tradisjoner som levde sammen innenfor den pragmatiske Metodistkirken.

DEN GOTISKE TRADISJON Det tok tid før dissentergotikken og Jobsons teorier tok veien fra England og USA og

51 Jobson, 1850, s. 10–12, 14 og 43 m.fl.; BrittainCatlin et al., 2016, s. 73–75; Rosman, 2003, s. 261–265 fikk fotfeste i Metodistkirken i Norge. Skepsisen mot den i utgangspunktet høykirkelige og borgerlige arkitekturen har trolig sittet dypt. Den første gotiske metodistkirke i Norge var Fredrikstad i 1868. Vi må imidlertid til 1880 og 1890årene, da kirken vokste mye og våget å vise selvtillit, før en forsiktig og nøktern utgave av dissentergotikken fikk dominere blant nybygde metodistkirker. Da hadde tysk nygotikk vært normen i Den norske kirke i flere tiår. Den gotiske visitten i Metodistkirken i Norge ble kortvarig og intens, mens retningen levde videre i kirken internasjonalt til etter andre verdenskrig. Metodistkirkene gir et godt bilde av dissentergotikk i Norge.

Vi kan dele også de gotiske kirkene i tre grupper. De to kirkene til Haldor Børve i Porsgrunn (1906) og Sandefjord (1918) med sine asymmetrisk plasserte tårn har vi alt vært innom. De utgjør en egen liten gruppe som tok utgangspunkt i Metodistkirkens gotiske mønstertegninger med tårn plassert asymmetrisk.

En annen og stor gruppe av de gotiske kirkene fulgte kirken i Sarpsborgs oppbygning. Den ble ikke en mal bare for de klassisistiske kirkene. Fredrikstad fra 1868 ligger tett opp til kirken i nabobyen, men fremstår i sin gotiske drakt paradoksalt nok mer nøktern i utrykket. Den godt bevarte tømmerkirken har stående kledning, og kun de spissbuede vinduene og mønetårnet er dekorative markører. Tårnet og gavlfasaden med inngangen ble endret

Motstående side: Metodistkirken i Fredrikstad fra 1868 er den første som ble oppført i dissentergotikk. Inngangspartiet og tårnet ble endret i 1902/1913.

Foto: Karl Anders Ellingsen

og gjort mer dekorativ i 1902 og 1913.52 Det typiske tilbygget for foreningslivet ble revet etter krigen. Kirken i Egersund (1890) og den senere solgte og ombygde kirken i Tønsberg (1883) er også svært like den i Sarpsborg.53 Mange av kirkene i denne gruppen er dessverre tapt eller som Tønsberg og Flekkefjord (1901) ødelagt i ombygginger. Det gjelder f.eks. Hamar (1889), Bodø (1892), Tromsø (1894), og Ålesund (1895). De var alle av typen med tårnet forsiktig trukket frem på gavlfasaden, mens den bevarte kirken i Mysen (1897) skiller seg ut ved å ha tårnet trukket nesten helt frem fra fasaden. Den tidligere omtalte kirken i Skien (1887) er den eneste teglkirken i gruppen.

Disse nøkterne kirkene uten kor fremstår med sine angloamerikanske forbilder annerledes enn Den norske kirkes tyskinspirerte og dekorerte nygotiske kirker. De aller fleste gotiske kirkene i Den norske kirke fulgte et mønster med bl.a. tydelig skille både i eksteriør og interiør mellom skip, kor og tårn med våpenhus.54 Metodistkirken i Kongsberg (1887), som selges i 2020, er den eneste av metodistkirkene som tilsynelatende følger dette mønsteret i eksteriøret med sitt markerte tårn og «kortilbygg». Det som kan leses som et kor i det nøkterne ytre er imidlertid på metodistvis et sakristi.

52 Metodistkirkens menighet i Fredrikstad 100 år, 1963, s. 23–26 53 Kirken i Tønsberg ble kraftig ombygd og endret i 1952 og solgt i 2002. 54 Eldal, 2002, s. 34–41

Motstående side: Metodistkirken i Porsgrunn fra 1907 i dissentergotikk med tårn plassert asymmetrisk.

Foto: Eystein M. Andersen

Den tredje og største gruppen av dissentergotiske metodistkirker markerer med sitt nøkterne ytre tydelig avstand fra Den norske kirke og den høykirkelige gotikken. Det vi kan kalle kapellgruppen bygde på de enkleste kirketypene i Metodistkirkens gotiske mønstertegninger.55 Dette er små og helt enkle rektangulære bygninger uten tårn. Det best bevarte eksemplet i Norge, og et av svært få som fremdeles er i bruk, er kirken i Moss (1876) med liggende kledning, spissbuede vinduer og en liten forhall som inngangsparti før kirkesalen. Kirken i Kristiansand (1887) hadde opprinnelig det samme enkle og tårnløse uttrykket, men gjennomgikk en ombygging i 1926. Prest Sigvald Rikstad engasjerte arkitekt Johan Keyser Frølich (1858–1927), som ga kirken et mer pyntet gotisk uttrykk med mønetårn.56 Det var siste gang dissentergotikk ble brukt i Metodistkirken i Norge.

Til kapellgruppen hører også teglkirken i Kragerø (1887), med sin særpregede forhall med sengotiske flankerende tårn, Oslo andre på Kampen (1876), som i dag er menighetshus for Den norske kirke, og de avvigslede kirkene i Levanger (1887) og Jevnaker (1883). De fleste er dessverre tapt, som f.eks. Hønefoss (1876) og Trondheim (1895). Sistnevnte huset det første samiske møtet i 1917 og ville vært samenes Eidsvollsbygning i dag.

TRADISJONSBRUDDET Metodistkirken har som vi har sett hatt to arkitektoniske tradisjoner som begge fulgte John Wesleys tilnærming med det enkle,

55 Price, 1889. Se f.eks. type 1, 2 og 20. 56 Metodistkirken i Kristiansand, menighetsarkiv. Frölich tilbød menigheten en gunstig pris for både tegninger og oppfølging av byggeprosjektet, ut fra «interesse for den kirkelige sak» som han skrev i et brev til pastor Rikstad.

Metodistkirken i Moss fra 1876 tilhører gruppen av gotiske kapellkirker uten tårn.

Foto: Jan-Tore Egge

men verdige, basert på en kirkelig tradisjon. I 1932 forsvant imidlertid kravet om det enkle, men verdige fra Metodistkirkens disiplin.57 På siste halvdel av 1900tallet slo den sekulariserte modernismen fullstendig gjennom i Metodistkirken som i mange andre kirkesamfunn. Bruddet som den nordiske klassisisme forsiktig hadde innledet da båndene til USA ble svekket i mellomkrigstiden ble nå total. Verdigheten og den kirkelige tradisjon, som er et viktig element i metodistisk teologi, har i arkitekturen blitt forlatt til fordel for en sekularisert

57 Tucker, 2001, s. 253 forståelse av enkelhet. Vi fikk arbeidskirker, kirker i forretningsgårder og kjøpesentre. Metodistkirkene smeltet sammen med det lokale og annen samtidig arkitektur i Norge. Den arkitektoniske synligheten er i ferd med å bli borte.

De første metodistene både i Norge, England og USA samlet seg utendørs, i private hjem og lokaler der de kunne finne dem.58 Menigheter startet uten kirkebygg. Denne formen for midlertidig kirkelig virksomhet i sekulære bygg som

58 Tucker, 2001, s. 240; Dolbey, 1964, s. 17; Haddal, 1977 s. 3540

forretningsgårder eller bolighus var det noen få menigheter som fortsette med også på permanent basis etter den første etableringsfasen. Mindre menigheter som Rjukan, Elverum og Lillehammer er eksempler.59 Men også en stor menighet som Oslo tredje, Centralkirken, gjorde dette. De har siden 1900 holdt til i forretningsgårder som de ble medeiere i. Menigheten fikk etter hvert aksjemajoriteten i St. Olavs gate 28–30, og i 1958 ble gården revet og i 1960 erstattet av dagens modernistiske forretningsgård, tegnet av arkitektbrødrene Trygve og Ørn Klingenberg. Trygve Klingenberg (1900–1987) tegnet også forretningsgården til Oslo femte på Bjølsen som valgte å rive sin gamle trekirke og bygge en forretningsgård som sto ferdig i 1955.60 Begge forretningsgårdene er gitt vern av Byantikvaren i Oslo for sin modernistiske arkitektur.

De selvstendige kirkebygg som Metodistkirken i Norge har oppført etter krigen er, med et lite unntak for den gjenreiste kirken i Sarpsborg fra 1994, arbeidskirker bevisst basert på samtidig sekulær arkitektur for å prøve å være profane samfunnssentre. De har derfor mer slektskap med sekulære forsamlingslokaler enn Gudshus.61 Det siste eksemplet er Arendal fra 2016 tegnet av Trafo arkitekter. Eldre kirker har blitt revet, solgt eller kraftig ombygd. Den metodistiske

59 Den kortlevde menigheten på Lillehammer bygde egen bygård i 1923 (Thorkildsen, 1926, s. 408 og 412).

Menigheten på Elverum etablerte seg i et bolighus fra 1915 som ble gitt i gave (Thorkildsen, 1926, s. 400–401). Det er fremdeles i bruk. Storgata 22A på Rjukan ble bygget som teater i 1914 av en frøken Dale. I 1917 ble hun metodist.

Da ble scenen i teateret senket, og den ble gjort om til alterparti. Da menigheten ble lagt ned i 2001 ble bygget igjen teaterscene før det brant i 2019 (Thorkildsen, 1926, s. 395–396). 60 Skjørshammer, 1993, s. 85–86 61 WittmannEnglert, 2006 forståelsen av verdighet hentet fra kirketradisjonen er borte.

De eneste kirkene fra perioden som kan trekkes frem med kirkelige arkitektoniske kvaliteter er Haugesund (1961) og Tistedal (1959/1961) tegnet av Aksel Fronth (1925–2000). De har ingen forankring i Metodistkirkens tradisjoner, men tilhører gruppen med modernistiske teltkirker (bygg med Aform)62 som ble reist av de fleste kirkesamfunn i perioden – også blant metodistkirker rundt om i verden. Haugesund og Tistedal er blant de første av denne typen kirker i Norge, og tidlig blant metodistkirker internasjonalt.63 Teltkirkene hadde en teologisk begrunnelse i det gammeltestamentlige motivet med Guds vandrende folk som har teltet som bolig og sted for sammenkomst.64 Teltet blir forstått som et tegn på Guds nærvær i det profane, slik det er skildret i bl.a. Johannes Åpenbaring 21,3. Teltet gir beskyttelse for mennesker på vandring, men er ikke et sted for evigheten. På dette viset klarte disse kirkene å bevare litt av den kirkelige symbolikk og verdighet i modernismens sekulære verden.

Tradisjonsbruddet har vært totalt i kirkenes ytre, men som vi nå skal se har interiørene til en viss grad klart å holde på enkelte karakteristiske metodisttradisjoner, slik som det særegne alterpartiet.

62 Teltkirker er den internasjonale betegnelse på det som i

Norge ofte villedende omtales som naustkirker. Teltkirke viser direkte til den teologiske bakgrunn for bygningstypen. 63 Kampen kirke i Stavanger fra 1957 er den eldste teltkirken i Norge. Andre tidlige er Torshov fra 1958, Bakkehaugen fra 1959 og Jar fra 1961. Blant metodistkirker synes

Simpson UMC fra 1957 i USA (Pullman, Washington) å være en av de aller første. 64 WittmannEnglert, 2006

Metodistkirken i Horten fra 1875. Vi ser det metodistiske alterpartiet med alter med prekestol bak og en sakristidør på hver side. Veggmaleriet kom til på 1900-tallet. Foto: Eystein M. Andersen

INTERIØRENE – WESLEY OG OLDKIRKEN De tradisjoner som vi har møtt i metodistkirkenes ytre møter vi også i det indre. Det er imidlertid de særegne metodistiske fellestrekkene på tvers av tradisjonene som preger interiørene. Metodistkirkens oldkirkeinspirerte arv fra John Wesley er godt synlig i de enkle, men verdige kirkeinteriørene. Den forteller at dette ikke er kirker i den norske, lutherske tradisjon. Oppmerksomheten er, slik Wesley ønsket det, rettet mot Metodistkirkens spesielle alterparti med prekestol og flankerende dører. Den metodistiske arven har holdt seg levende lengst i interiørene, men den forvitrer raskt.

Det første som tradisjonelt ville møtt oss på vei inn er forhallen med to dører, en for menn og en for kvinner.65 Alle de norske metodistkirkene ser ut til å ha hatt to dører inn til kirkesalen, slik som vi så innledningsvis i Sarpsborg og slik det var blitt normfestet i kirken i USA fra 1790. Selv om skillet mellom menn og kvinner i kirkebenkene ble fjernet fra kirkens bestemmelser i

65 Tucker, 2001, s. 241; Warner, 2009, s. 87–96. En tredje dør kunne forekomme for prest og prosesjon.

Metodistkirken i Hamar fra 1889. Det gotiske interiøret i 1920-årene med det metodistiske alterpartiet og de to sakristidørene. Menigeheten er nå nedlagt. Foto: Stiftelsen Domkirkeodden.

1820, så var den opprinnelige tradisjonen fra Wesley høyst levende i arkitekturen helt frem til modernismen. Den arkitektoniske tradisjonen varte en god del lengre enn praksisen med å skille kjønnene i kirkebenkene. Mange av metodistkirkene har i dag bygd om disse inngangene fordi de ikke passer med praksis, men de kan fremdeles ses i flere kirker.66 Fenomenet med å skille kjønnene i kirkebenkene er kjent fra mange kirkesamfunn, også Den norske kirke, men

66 Tradisjonelt hadde metodistkirkene ofte tre rader med benker og ingen midtgang som en konsekvens av de to inngangene. det arkitektoniske elementet med inngangene som kjennetegner Metodistkirken er uvanlig.

Wesley hentet både løsningen og praksisen fra kirketradisjonen og kirkefedrene.

Som nevnt var han svært opptatt av boksamlingen Constitutiones Apostolorum fra slutten av 300tallet,67 der retningslinjer for kirkebygget og gudstjenestelivet er beskrevet. Menn og kvinner skulle sitte adskilt. De oldkirkelige basilikaer hadde derfor to

67 Weeter, 2007, s. 4345. Se Constitutiones Apostolorum bok 7 kap LVII.

inngangsdører. Disse tekstene ble hentet opp på 1500tallet av bl.a. motreformasjonsarkitekten Carlo Borromeo, og den anglikanske kirke gjorde på 1700tallet mye bruk av hans oldkirkelige løsning med flankerende dører og kjønnsskiller. Wesley lot seg også inspirere av Borromeo og fromhetsidealene i den katolske motreformasjonen.68 Mens tradisjonen forsvant tidlig i den anglikanske kirke både i England og USA, levde den videre i Metodistkirken.69 Flere av kirkens mønstertegninger fra slutten av 1800tallet viser to dører.

Inne i kirkesalen trekkes oppmerksomheten mot frontpartiet uten kor med prekestolen plassert på en forhøyning rett bak alteret, som regel med trapp opp på en eller begge sider, og alterring rundt. Hele alterpartiet er forhøyet fra resten av kirkerommet. Dette var å finne i alle metodistkirker frem til 1930årene, og i stor grad etter. I Norge er alterløsningen bevart i de fleste kirker, og vi finner f.eks. løsningen etablert så sent som i 1987 i kirken i Fyllingsdalen. Dette sentrale identitetsmerket for Metodistkirken er imidlertid på tydelig retur i Norge. Det ble valgt bort i gjenreisningskirken i Sarpsborg i 1994. I enkelte eldre kirker blir de opprinnelige alterpartiene bygd om, slik det f.eks. er gjort i Fredrikstad. I mellomkrigstiden oppsto det i USA en strid i Metodistkirken omkring alterarrangementet som del av modernismens tradisjonsbrudd.70 Dette fortsatte inn i 1950årene. Flere kirker fikk såkalte splittede altre der prekestolen ble flyttet for å fremheve nattverden som sakrament. I Norge ble kirken i Trondheim et svært

68 Duffy, 1993; Schofield, 2013, s. 189 69 Warner, 2009, s. 71 70 Tucker, 2001, s. 252–254 tidlig og tydelig resultat av denne debatten allerede i 1932, da prest Alf Wathne flyttet prekestolen til siden slik den står i dag.71 Det var likevel først lenge etter krigen at alterarrangementet begynte å bli oppløst i andre kirker i Norge, og da gjerne med andre og mer praktiske begrunnelser.

Det metodistiske prekestolalter må ikke forveksles, slik det ofte blir gjort,72 med den lutherske varianten som vi bl.a. finner i Den norske kirke, der prekestolen er plassert på veggen rett over alteret. De lutherske prekestolaltre har sin opprinnelse i de protestantiske slottskirker der prekestolen skulle forholde seg til fyrstens, dvs. kirkens øverste leders, loge.73 Den metodistiske alterløsningen hentet John Wesley fra studier av og eksperimentering med løsninger fra oldkirken og kirkefedrenes skrifter.74 Ved restaurasjonen i 1660 sto de anglikanske kirkene uten altre, og flere løsninger ble prøvd ut i tiden som fulgte. Arkitekter publiserte oldkirkelige idealplaner med ambo og bema. Den metodistiske løsningen var blant de mer radikale.

Wesley kombinerte oldkirkenes ambo og bema. Ambo er gresk og betyr forhøyning. Det var en slags prekestol med trapp opp som sto som selvstendig oppbygning foran alteret. Derfra leste man bibeltekster og ga informasjon til menigheten i oldkirken og middelalderen. Den var høy for at den som leste skulle bli sett og hørt, slik det står i bl.a. Constitutiones Apostolorum fra slutten av 300tallet. Bema er gresk og betyr plattform. Ordet kunne vise til

71 Bratland, 1981, s. 93–95 72 Alm, 1974, s. 145 73 Bothe, 2017, s. 97 ff. Vi ser dette tydelig videreført i f.eks. kirkene i Røros og Kongsberg. 74 Pevsner, 1998, s. 25–26; Yates, 2000, s. 77–107, særlig s. 84–87; Du Prey, 2000, s. 34, 67 og 69

en forhøyning som skilte ut området der liturgien ble utført eller området bak alteret der prester og biskoper kunne sitte, tale/ preke og utføre liturgien. I metodistkirkenes interiør er ambo og bema kombinert ved at amboen er plassert som en bema bak alteret og alt er plassert på en forhøyning som skiller det fra resten av kirkerommet. Det er alltid, slik kirkens bestemmelser foreskrev i 1770, en liten benk eller lignende som presten kan sitte på inn mot veggen slik som i en bema. Bibellesning, preken, liturgi og nattverd/alter smelter på det viset sammen til en sentrert og enkel, men verdig helhet i kirkerommets alterparti. Wesleys løsning ble ikke utbredt i den anglikanske kirke der det ble et viktig prinsipp å skille fysisk og visuelt mellom preken og sakrament.

På hver side av alterarrangementet var det i de aller fleste metodistkirker to flankerende sakristidører. Vi finner flankerende sakristidører også i Den norske kirke, men da nesten utelukkende i empirekirkene omkring 1800. Det er bare noen få unntak blant de nygotiske kirkene.75 I den anglikanske kirke var fenomenet heller ikke utbredt. Den nesten gjennomførte bruken av flankerende sakristidører i metodistkirker i Norge og internasjonalt, uavhengig av stiltradisjon, er et lite påaktet særtrekk. Fenomenet har fulgt kirken fra Wesley på 1700tallet til langt inn på 1900tallet.76 De kan fremdeles ses bevart i mange metodistkirker. Den modernistiske kirkesalen i Metodistkirken på Bjølsen i Oslo fra 1955 ser ut å være den siste i Norge med flankerende sakristidører.

75 Nygotiske eksempler ses i bl.a. Tangen, Onsøy og

Grimstad. 76 Vi ser fenomenet allerede i de tidligste metodistkirker i

England på 1700tallet, slik som i Heptonstall (1764).

Tradisjonen ble med til USA hvor den ses i bl.a. St.

George’s i Philadelphia fra 1769.

Motivet med de to sakristier på hver side av alteret har sitt utgangspunkt i bibelske beskrivelser av to rom (pastophorion) nord og sør i Templet, bl.a. i Esekiel (42, 1314) og Krønikebøkene (2. Krøn 31,11). Wesley leste også om det i retningslinjene for kirkebygg i Constitutiones Apostolorum. 77 Han kjente med stor sannsynlighet til Palladios og Borromeos gjenbruk av oldkirkens to sakristier i sine kirkebygg og skriftlige verk i renessansen.78 Det var bl.a. disse som fikk engelske arkitekter på Wesleys tid til å benytte seg av to sakristier i sine ideale oldkirkeplaner, slik som James Gibbs i sin bok The book of architecture fra 1728.79 Gibbs realiserte løsningen i kirken St. Martin in the Fields (1726), men den ser ut til å være blant de få i den anglikanske kirke. Wesley og Metodistkirken var alene om følge opp det bibelske og oldkirkelige tempelmotivet bevisst og gjennomført.

Det var først med den gotiske retnings forståelse av verdighet på slutten av 1800tallet at en forsiktig bruk av malerier og annen dekor, spesielt glassmalerier, ble tatt i bruk.80 Wesley Chapel fikk glassmalerier til 100årsjubileet for Wesleys død i 1891. I Norge fikk Centralkirken i Bergen glassmalerier i 1918 og Grünerløkka i 1920.81 Det som ble langt vanligere i Skandinavia i tiden etter 1900 var imidlertid veggmalerier bak alterpartiet. I Norge fikk mange kirker altermalerier på veggen fra 1918 og fremover da båndene til USA gradvis ble løsere. Innrammede bibelsitater ble erstattet av malerier med 1800tallets

77 Weeter, 2007, s. 43–45. Se Constitutiones Apostolorum bok 7 kap LVII. 78 Hamlett, 2016 79 Du Prey, 2000, s. 35, 67 og 69 80 A History of Wesley’s Chapel, 2017; Tucker, 2001, s. 248 81 Hammelbo, 1945, s. 34–35

oppbyggelige og trøstende andaktsbilder som henvendte seg til den enkelte, slik som de mange versjoner av «Jesus i Getsemane», gjerne etter Heinrich Hofmann (1824–1911). I de skandinaviske statskirkene ble slike motiver stort sett forlatt som altertavler etter 1900. De levde imidlertid videre på alterveggene i metodistkirkene, og i mange bedehus og hjem, helt til 1950årene.82

METODISTKIRKENS ARKITEKTUR SOM KULTURARV En gjennomgang av metodistkirkenes arkitektur i Norge har synliggjort at vi har en egen og lite påaktet metodistkirke arkitektur i det norske kirkelandskapet. Den har sin kilde, tradisjon og idébakgrunn i den internasjonale Metodistkirken. Arkitekturen er ikke en følge av statskirkens arkitektur som Alm og Christie har hevdet, men annerledes i uttrykk og bakgrunn. Vi har sett to særpregede angloamerikanske tradisjoner for Metodistkirken, en klassisistisk og en gotisk tradisjon som levde sammen som alternativer. Røttene for begge ligger i Metodistkirkens ideer omkring det enkle, men verdige som John Wesley hentet fra oldkirken og kirketradisjonen i et forsøk på å reformere den anglikanske kirke. Metodistkirkens gotiske reform med dissentergotikken på slutten av 1800tallet var ikke et brudd med Wesleys klassisistiske kirkearkitektur, men en nytolkning, som skilte seg fra nygotikken i Den norske kirke. I interiørene er Wesleys arv felles og tydelig i begge tradisjonsretninger – og åpenbart et kirkerom med andre røtter enn i Den norske kirke. Bruddet med den arkitektoniske arven som har særpreget metodistkirkene og sammensmeltingen med øvrig lokal arkitektur kom først med modernismen fra midten av 1900tallet.

Bygningsarven som er skapt av det mangfoldige religiøse Norge etter innføringen av religionsfrihet i 1843 har i liten grad fått oppmerksomhet. Kirker er med få unntak synonymt med Den norske kirkes kirkebygninger både i forvaltning og forskning. En rekke andre kirkesamfunn, slik som Metodistkirken, har imidlertid oppført kirker og andre bygg som har stor arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, og som forteller andre historier. Flere av dem har, som vi har sett blant metodistkirkene, trekk og tradisjoner som skiller dem fra flertallet av kirkebygg i Norge. Mange av disse kirkene er i dag truet av ulike årsaker. De fortjener mer forskning og en egen nasjonal kartlegging og verneplan dersom samfunnsutviklingen etter 1843 skal fanges opp og et mål om et representativt utvalg kulturminner skal nås. Den internasjonale Metodistkirkens arkitektur i Norge illustrerer dette. En del av de bevarte metodistkirkene er gitt ytre juridisk vern i kommunale planer, men ingen er fredet.

Eystein M. Andersen (f.1977) fra Trondheim, er cand. philol. i historie, antikvar i Vestfold og Telemark fylkeskommune og forfatter av bøker og artikler innen flere kulturhistoriske tema.

82 Lillie, 1996, s. 30 og 38; Sørmoen, 2019; Alm, 1974, s. 146–148. Jesus i Getsemane ses i bl.a. Centralkirken i

Bergen, Trondheim og Stavanger.

LITTERATUR

A History of Wesley’s Chapel. John Wesleys House, Museum of Methodism Collection, Museum of methodism, December 14, 2017. Hentet fra https://museumofmethodism. wordpress.com/ 2017/12/14/a-history-ofwesleys-chapel/

ALM, GÖRAN: Enkel Men Värdig: Metodistisk Kyrkoarkitektur i Sverige, 1869-1910. Stockholm: Nya bokförlags aktiebolaget, 1974

BAGGERØD, KNUT: Drømmer og virkelighet gjennom 140 år: Metodistkirken i Horten. Horten: Lokalhistorisk senter, 2009

BENJAMIN, ASHER: The country builder’s assistant, containing a collection of new designs of carpentry and architecture which will be particularly useful to country workmen in general. Greenfield: Thomas Dickman, 1797

BENJAMIN, ASHER: The builder’s guide: or, Complete system of architecture. Boston: Chase, Nichols & Hill, 1838

BENJAMIN, ASHER: The American builder’s companion: or, a system of architecture, particularly adapted to the present style of building. Boston: R.P. & C. Williams, 1827

BERNHARDT, EILERT OG AAGE HARDY (RED.): Metodistkirken i Norge 100 år. Oslo: Metodistkirken i Norge, 1956

BINFIELD, CLYDE: So down to prayers: studies in English nonconformity, 1780-1920. London: Rowman and Littlefield, 1977 BJERKSETH, VIDAR STEN ET.AL. (RED.): Arendal metodistmenighet 125 år 18681993. Arendal: Metodistkirkens menighetsråd, 1993

BRATLAND, DAGFINN ET AL.: Kirken i sentrum. Trondheim metodistmenighet 100 år. Oslo: Norsk forlagsselskap, 1981

BOTHE, ROLF: Kirche, Kunst und Kanzel: Luther und die Folgen der Reformation. Köln: Böhlau Verlag, 2017

BRITTAIN-CATLIN, TIMOTHY ET AL. (RED.): Gothic Revival Worldwide: A.W.N. Pugin’s Global Influence. Leuven: Leuven University Press, 2016

CHERRY, BRIDGET (RED.): Dissent and the Gothic Revival: papers from a study day at Union Chapel, Islington. London: The Chapels Society, 2007

CONNELLY, ANGELA: Methodist Central Halls as Public Sacred Space. Doktorgradsavhandling. University of Manchester, 2010

Constitutiones Apostolorum. Engelsk oversettelse hentet fra https://www.newadvent.org/ fathers/07152.htm

DOLBEY, GEORGE W.: The Architectural Expression of Methodism. The First Hundred Years. London: The Epworth Press, 1964

DUFFY, EAMON: «Wesley and the Counter-Reformation». I Jane Garnett og Colin Matthew (red.): Revival and Religion since 1700: Essays for John Walsh. London: The Hambledon Press, 1993, s. 1–20 DU PREY, PIERRE DE LA RUFFINIÈRE: Hawksmoor’s London Churches. Architecture and Theology. Chicago: The University of Chicago Press, 2000

ELDAL, JENS CHRISTIAN: Kirker i Norge, bind 3. Med historiske forbilder: 1800-tallet. Oslo: Arfo, 2002

GAALAAS-HANSEN, P.O.: Brennende hjerter. Glimt fra Metodistkirkens arbeid i Sandefjord gjennom 100 år - og litt til. Sandefjord: Metodistkirkens menighet, 1995

GREENAGEL, FRANK L: «Benjamin Price & the Board of Church Extension». I The New Jersey Churchscape, no. 75, mars 2009

HADDAL, INGVAR: Vær fra vest. Fra Metodistkirkens historie. Oslo: Luther Forlag, 1977

HALVORSEN, GUTTORM ET AL. (RED.): Centralkirkens menighet Bergen 1890–1990. Bergen: Centralkirkens menighet, 1990

HAMMELBO, TRYGVE (RED.): Oslo Første Metodistmenighet 1865–1945. Oslo: Oslo Første Metodistmenighet, 1945

HAMLETT, LYDIA: «The Twin Sacristy Arrangement in Palladio’s Venice: Origins and Adaptions». I Nebahat Avcıoğlu and Emma Jones (red.): Architecture, Art and Identity in Venice and its Territories, 1450–1750. London: Routledge, 2016, s. 105–123

HASSING, ARNE (RED.): Religion og makt. Metodismen i norsk historie. Trondheim: Tapir, 1991

JOBSON, F. J.: Chapel and School Architecture as Appropriate to the Buildings of Nonconformists Particularly to Those of the Wesleyan Methodists: With Practical Directions for the Erection of Chapels and SchoolHouses. London: Hamilton Adams & Co, 1850

Journals of the General Conference of the Methodist Episcopal Church, vol I 1796–1836. New York: Carlton and Phillips, 1855

LIEN, FRANK: «Metodistkirken i Molde». I Romsdalsmuseets Årbok 2010, 2010, s. 188–229

LILLIE, LOUISE: «Bønnen i Gethsemane - især på 1800-tallets altertavler». I ICO- Iconographisk Post, Nordisk tidskrift för bildtolkning, no. 3, 1996, s. 30–39

Metodistkirkens menighet i Fredrikstad 100 år. Fredrikstad: Metodistkirkens menighet, 1963

Minutes of the Methodist conferences: from the first, held in London by the late Rev. John Wesley, A.M., in the year 1744. London: John Mason, 1862

PEVSNER, NIKOLAUS AND SIMON BRADLEY: The Buildings of England. London: The city churches. New Haven: Yale University Press, 1998 PRICE, BENJAMIN D.: Catalogue of Architectural Plans for Churches and Parsonages, furnished by the Board of Church Extension, M. E. Church. Philadelphia: Methodist Episcopal Church, 1889

ROSMAN, DOREEN: The Evolution of the English Churches, 1500–2000. Cambridge: Cambridge University Press, 2003

SCHOFIELD, RICHARD: «Carlo Borromeo and the dangers of laywomen in church». I Marcia B. Hall og Tracy E. Cooper (red.): The Sensuous in the CounterReformation Church. Cambridge: Cambridge University Press, 2013, s. 187–205

SKJØRSHAMMER, ERLING: Immanuelkirken 100 år på Bjølsen. Oslo: Norsk forlagsselskap, 1993

SLOAN, SAMUEL: The model architect: a series of original designs, vol. I og vol. II. Philadelphia: E.S. Jones & co, 1852

SØRMOEN, ODDBJØRN: «’Ingen er så trygg i fare’: Om trøstebilders utbredelse og funksjon». Kirke og Kultur, nr. 1 2019, s. 90–106

The Book of Discipline of The United Methodist Church. Nashville: The United Methodist Publishing House, 2016

THORKILDSEN, J.: Den norske Metodistkirkes historie. Oslo: Norsk Forlagsselskab Oslo, 1926 TUCKER, KAREN B. WESTERFIELD: American Methodist Worship. Oxford: Oxford University Press, 2001

WESLEY, JOHN: The Journal of John Wesley. Chicago: Moody Press, 1951

WARNER, CAROLINE EVERARD ATHEY: ‘Let All Things Be Done Decently and in Order’: Gender Segregation in the Seating of Early American Churches. Masteroppgave. College of William & Mary, 2009

WEETER, MARK L.: John Wesley’s View and Use of Scripture. Eugene: Wipf & Stock Publishers, 2007

WITTMANN-ENGLERT, KERSTIN: Zelt, Schiff und Wohnung: Kirchenbauten der Nachkriegsmoderne. Lindenberg im Allgäu: Kunstverlag Josef Fink, 2006

YATES, NIGEL: Buildings, Faith and Worship. The Liturgical arrangement of Anglican churches 1600–1900. Oxford: Oxford University Press, 2000

UPUBLISERTE KILDER

Metodistkirken i Kristiansand, menighetsarkiv

Metodistkirken i Porsgrunn, menighetsarkiv

Metodistkirken i Skien, menighetsarkiv

Metodistkirken i Trondheim, menighetsarkiv