Fo 5-05 første
26-08-05
10:31
Side 34
Graham Nash – Diane Arbus! Graham Nash ser overrasket på forsiden av Fotografi, som vi har tatt med til vårt intervju med den gamle rockestjernen og fotografen. Av Morten M. Løberg (www.mortenloberg.no) Graham Nash. Eye2eye. Selvportrett, bokomslaget
34
FOTOGRAFI 5/05
Fo 5-05 første
26-08-05
10:32
Side 35
Graham Nashs utstilling «Eye to Eye» består av nærmere 100 svarthvittbilder, produsert av Nash Editions i California. Du kan også se bildene i boka «Eye to Eye». (Foto: Morten M. Løberg). Graham Nash foran et bilde av filmskuespilleren og regissøren Dennis Hopper. – Vi var på veddeløpsbanen og hadde akkurat vunnet på en hest. Dennis feiret gevinsten med en sigar. (Foto: Morten M. Løberg).
Jeg er gutten i bildet! «Boy with toy grenade», fotografi av Diane Arbus.
– Diane Arbus var den første fotografen jeg kjøpte da jeg begynte å samle på «vintage» fotografi-kunst, forteller han. Graham Nash er for mange best kjent som musiker. Han startet bandet The Hollies i England på 1960tallet og spiller i dag sammen med Stephen Stills og David Crosby i supergruppa Crosby, Stills & Nash – tidligere også med Neil Young. I juni spilte de på Norwegian Wood-festivalen i Oslo. Det er mindre kjent at Graham Nash også er kunstfotograf og en forhenværende samler av fotografi. – Jeg solgte hele min samling på 1980-tallet, blant annet Diane Arbus-bildene. Det var Southeby’s i London som sto for salget, og kvel-
den før auksjonen var det visning av bildene. Da kom det en fyr bort til meg og spurte om jeg ikke visste hvem han var. Jeg hadde ikke peiling, men han ga seg ikke: «Don’t you know me?» Jeg syntes han var litt snål. «I am the boy in the picture», sa han. Jeg er gutten på bildet. Det kanskje mest kjente bildet Diane Arbus fotograferte viser en guttunge med en leketøysgranat i Central Park i New York. – Han fortalte meg at moren hans ofte tok ham med til Central Park da han var liten, for at han kunne leke. Han likte å ha med seg en mengde plastsoldater og tanks og slikt, men denne dagen sa moren at han fikk greie seg med bare en leke.
FOTOGRAFI 5/05
35
Fo 5-05 første
26-08-05
10:32
Side 36
Graham Nash. «Joni Mitchell lytter til musikk» Graham Nash. «Steps»
Han valgte å ta med leketøysgranaten. «Og så kom det ei skrullete, lita kjerring og spurte om hun kunne få ta et bilde av meg. Jeg var forbanna fordi jeg ikke fikk ha med meg alle lekene mine, men jeg sa det var OK og så bare gjorde jeg meg til», forteller Graham Nash om forhistorien til det kjente bildet. Det er ingen tvil om at den gamle rockemusikeren har blitt gråere i håret siden The Hollies storhetstid. Nå er det fotografiene som står i sentrum. Han er i Oslo for å promotere sin utstilling «Eye to Eye» som ble vist i
36
FOTOGRAFI 5/05
Stenersenmuseet i juni. Det er øyeblikkets magi som preger Graham Nashs fotografier. – Hadde det ikke vært det underlige og det skjønne, hadde jeg vært fortapt, sier han. – Jeg forsøker å finne det vakre, noe estetisk, i all galskapen som omgir oss. I just respond to the moment! Nash har fotografert siden han var 14 år gammel. – Faren min var ivrig amatørfotograf, og slik ble jeg interessert. Det er ikke mange som vet det, men jeg hadde faktisk mitt eget kamera før jeg fikk min første gitar! Jeg har brukt mye
tid i mørkerommet, forteller han. I dag fotograferer han bare med digitalt kamera. – Det er ikke noe lettere å fotografere digitalt enn på
film. It’s a gamble to press the shutter anyway! Du vet ikke hva du har før du ser bildet ferdig, enten originalen er et negativ eller en digital bildefil, sier Graham Nash.
Fo 5-05 første
26-08-05
10:32
Side 37
Graham Nash. «Trær. NYC»
Og han savner ikke de giftige kjemikaliene og sølet fra mørkerommets tid. – Du fotograferer aldri i farger? – Nei, aldri. Jeg ser farger hele dagen, svarthvitt har en spesiell aura. Svarthvitt bringer bildet til et annet plan enn det hverdagslige. Det spiller ingen rolle om digitalkameraet gir meg fargebilder, jeg konverterer de bare til svarthvitt uansett. Den største utfordringen for meg da jeg begynte å fotografere digitalt, var å få bildene ut av datamaskinen og opp på veggen. Jeg prøvde forskjellige former for utskrifter,
men ikke noe var bra nok i mine øyne. Jeg prøvde til og med å avfotografere dataskjermen! En dag kom jeg over en fantastisk printer til profesjonelt bruk, en Iris. På denne tiden hadde Nash solgt fotografisamlingen sin og hadde en god slump penger. Han hadde flyttet til California mange år tidligere. Fotograferingen tok mer og mer tid, og endelig så han en mulighet til å lage utstillingsbilder fra digitale filer uten å gå veien om mørkerommet. Han besøkte produsenten av Iris-printeren. – Jeg ble møtt med den største likegyldighet hos Iris. De tok meg ikke alvorlig, jeg gikk jo kledd som nå, i olabukse og slitt skinnjakke, så de tok meg vel for å være en gammel hippie. – Men det du jo. – Du skal ikke dømme folk etter utseende. Jeg sa at med denne maskinen kan dere bli den ledende bildeprodusenten i verden. De var ikke interessert i noe samarbeid. Da sa jeg OK, jeg kjøper den fordømte maskinen. Og så satte jeg i gang på egen hånd. En Iris-skriver kostet da godt over en million kroner. Nash etablerte Nash
Editions, og fikk fort ry på seg for å være det beste stedet du kunne få produsert digitale bilder på papir. I dag er Iris-skriveren kastet ut, i stedet jobber Nash Editions med Epsons storformatskrivere – til en brøkdel av prisen. Utstillingen «Eye to Eye» er naturligvis produsert av Nash Editions i California. Bildene er skrevet ut på kunstpapir med det aller siste av svarthvitt blekkteknologi, nemlig Epsons nye Ultrachrome K3 blekk og en Epson 4800 skriver. Bildene er nærmest fri for metamarisme, altså fargeskiftninger som følge av lyskilden. Utskriftene er utrolig flotte og nyanserike, og selv om blekk på matt papir ikke kan gi samme høye svertning som et tradisjonelt svarthvitt fotopapir, gir bildene allikevel et mettet inntrykk. Det er et annet medium enn fotopapir, og det har sine særegne kvaliteter på mediets egne premisser. Graham Nash printer bildene sine i begrenset opplag, nummerer og signerer. – Vi har hatt et utrolig fruktbart samarbeid med Epson i Nash Editions, og er veldig fornøyd med forbedringene, ikke minst når det
gjelder holdbarhet, sier Nash. Uavhengige tester indikerer at det nye Epson-blekket i beste fall kan ha en holdbarhet på inntil 200 år, forteller han. Akkurat i år blir det like mye musikk som fotografi for Graham Nash. Crosby, Stills & Nash er på turne til langt ut på vinteren. – Vi begynner jo å bli gamle og stygge, så da er det vel musikken vår som trekker folk, ler Nash. Hans eget musikalske forbilde i ungdommen var Buddy Holly. – Da min gamle skolekamerat Alan Clark og jeg startet et band hjemme i England, kalte vi oss The Hollies etter Buddy Holly, mimrer Nash. – Men ikke glem at jeg hadde kamera før jeg kjøpte gitar! (Diane Arbus er også kjent for sine bilder av barn med Downs syndrom. Arbus tok sitt eget liv i 1978).
Mer på fotografi.no Se flere bilder på fotografi.no
FOTOGRAFI 5/05
37