Hus på vei / Moving houses

1

HUS PÃ… VEI MOVING HOUSES

ISBN 978-82-691796-0-6

3

Det å flytte bygninger fra sin opprinnelige plassering har foregått til alle tider.

Husene hadde en så stor økonomisk verdi for de som eide dem at det var naturlig å ta dem med seg til sitt nye bosted. Ved arv ble gjerne bygningene delt i biter og flyttet hvert til sitt. Noen ganger ble også husene delt i to, muliggjort av laftens konstruktive evne. Mange klyngetun ble oppløst på denne måten.

Gjennom første halvdel av 1900-tallet var det heller ikke uvanlig å flytte hus fra landsbygden til nye boligområder i byen.

Bindingsverkshus ble flyttet hele, mens sammenføyde hus ble tatt fra hverandre, flyttet og satt sammen igjen. Deler av Vålerenga og den gamle trehusbyen i Stavanger har eksempler på dette. På Folkemuseet på Bygdøy har de flyttet rundt 150 bygninger, og viser frem over 100 som eksempler på vår nasjonale bygningsarv.

Tidligere var det også mulig å få statsstøtte til å flytte hus. I oktober 1949 bevilget staten en samlet sum på 76.000 kr, til lån for boligeiere i ytre Lofoten som ville flytte med seg huset sitt. Lånet ble fordelt på 15 familier, og både hus og naust ble tatt med til der de skulle slå seg ned.

Den økende industrialiseringen av husbygging på 1960-tallet gjorde det imidlertid billigere å bygge hus, og det å ta med seg huset ble sjeldnere aktuelt.

Husene ble bygget med moduler og spinklere konstruksjoner, som samtidig gjorde dem mindre rustet til å bli flyttet.

Etter hvert ble tradisjonelle trehus byttet ut med mer moderne boliger.

I 1995 ble det publisert en oversikt over bebyggelse i Norge som var reist før år 19001. Da var det omtrent 500.000 hus på listen. Siden det har 100.000 av disse forsvunnet, og fortidsminneforeningen lanserte 19. september 2018 tall som kan tyde på at denne prosessen akselererer.

Dersom vi ikke klarer å snu forfallet i vår tid, vil antallet bevaringsverdige bygninger i landet være halvert om 35 år.

I tillegg står mer enn 30.000 av norske

INNLEDNING

gårder tomme. Tettsteder i distriktene blir fraflyttet til fordel for sentralisering og med dette forsvinner gradvis både kulturarv og muligheten for flytting tilbake til familiens gård, som for eksempel mange grekere benyttet seg av etter finanskrisen.

1

2

Distriktslandsbyen Daniel Johansen som vi intervjuer i denne publikasjonen, arbeider med å flytte hus fra et støyutsatt område på Ørlandet for å skape en ny distriktslandsby et annet, mer egnet sted. Kan vi både ta vare på kulturminner og samtidig utvikle attraktive distriktslandsbyer med den tidsdybden gjenbruk av gamle hus vil gi?

3

I bydelen Homeruskwartier i Almere i Nederland har kommunen utviklet et boligområde hvor tomter selges til fast pris hvor rør og føringer under bakken er klargjort. Landskapsbearbeiding og veier blir ferdigstilt etter husene er oppført, for å skape mest mulig frihet i utformingen av bygningene. Kan distriktslandsbyer i Norge også utvikle innovative modeller som gjør det attraktivt for unge familier og andre å flytte til ferdigregulerte boligområder, i gåavstand fra tjenestetilbud, og hvor flytting av gamle hus fra omegnen er et rimelig alternativ for å skape attraktive nabolag? Kan dette være en modell hvor kommunen subsidierer ved å tilby tidsubestemte festeavtaler og klargjorte tomter?

I land som Tyskland og England er det vanlig at ikke-kommersielle boligforetak inngår langsiktige tomtefestevtaler med kommunen, og kan på den måten utvikle rimelige boliger. I andre land er det ikke engang mulig å kjøpe tomt, som på Grønland, hvor nærmest alle bygninger er bygget på tomter festet av det offentlige2.

Det finnes mange gode grunner til å frakoble verdien på huset fra tomten. Et samfunn i endring vil ikke kunne forutse fremtidige behov eller hvordan vi ønsker å bo i fremtiden. Vil fremdeles alle eie huset sitt når resten av samfunnet baserer seg på ressursdeling? Er det fornuftig at kommune og stat selger eiendom, som kan brukes til å oppnå fellesskapets sosiale mål i fremtiden?

1

Husflytt fra Forøya, 1950 Foto: Jan Gunnar Engvig

2

Trehusbyen i Stavanger Foto: wikipedia

3 Homeruskwartier i Almere

Foto: Jacqueline Tellinga

1

SEFRAK-registret

————————————

2

https://sermersooq.gl/ da/borger/flytning-bolig-og-byggeri/Arealtildeling--Generelt-om

———————————— http://www.kamikposten. dk/ - Hvorfor kan man ikke købe grunde i Grønland?

2

————————————

3

https://www.tu.no/ artikler/byggebransjener-fortsatt-avfallsversting-star-for-40-prosentav-alt-avfall-i-norgebr/469230

————————————

4

https://www.dagsavisen. no/oslo/vil-hente-hylla-til-brakkebygrenda-1.1575339

Byggebransjen står i dag for 40% av alt avfall som produseres i Norge3.

Utvikling av bygninger som i større grad tåler utskifting og reparasjon er et viktig arbeid for å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen i framtiden. Robuste og materialeffektive konstruksjoner der råmaterialet bevares best mulig, slik at det både kan brukes igjen i nye konstruksjoner, eller ved flytting, er fremtidens byggeskikk.

Eldre bygg er ofte bygd med kortreiste og lite bearbeidete materialer og bygningsdeler som tåler å eldes uten å miste funksjonen eller bli stygge. Da de ble bygget krevde produksjonen lite energi, og medførte liten belastning på klimaet. Ved å flytte både nye og eldre bygg utnyttes ressurser som allerede er lagt i huset. Jo mer som ombrukes av hele bygg eller komponenter, jo mindre avfall går til deponi, og jo mindre forbrukes av materialer og energi. Gamle hus er allerede bygget, og klimabelastningen ved selve byggingen er dermed allerede tatt. Slik kan man si at disse bygningene starter i null, mens nybygging medfører forbruk av ressurser og utslipp av klimagasser ved produksjon av materialer og bygningsdeler, planlegging, transport og bygging.

To move a house from its original location has happened throughout all times. Houses were such a large economical asset for those who owned them, making it only natural to bring them along when moving to a new location. When inherited the houses could even be split in two, made possible by the constructive capability of the notched logs.

Throughout the first half of the 20th century it was not uncommon to move houses from the countryside to new residential areas in the city. Houses with a timber frame structure were moved in one piece, while houses with a joint construction were taken apart, moved and reassembled. Vålerenga and the old wooden town of Stavanger are both examples of this. The Folkemuseum

5

INNLEDNING

Hus på vei Å flytte et hus virker for de fleste som en omfattende og komplisert operasjon.

Dette er nok mye på grunn av vår manglende kunnskap i dag om hvordan hus bygges. Svært mange hus i dag produseres mer eller mindre på fabrikk, fraktes til tomten i deler og settes sammen der. Massivtrebygg settes opp som et byggesett få dager før de får kledning og taktekking. Tilvirkningen er lite kjent for de som skal flytte inn i huset.

«Hus på vei» er en undersøkelse av både praksis og muligheter i flytting av bygninger, både som bærekraftig ressursbruk og stedsutvikling.

Undersøkelsene er gjort gjennom en rekke intervjuer av fagpersoner med lang erfaring, også transportfirmaer som både kan planlegge og gjennomføre flytting av de fleste hus. Trehusene på ”Hylla” i Enebakkveien 32 – 60 på Vålerenga i Oslo skal fjernes som konsekvens av en planlagt utbedring av togsporene. Framfor riving letes det nå etter en tomt som de 150-år gamle husene kan flyttes til4. Dette er et av prosjektene transportfirmaet Kynningsrud er engasjert i. Kanskje kommer vi også til å ta med oss husene våre når vi flytter i fremtiden, som vi gjorde for 100 år siden?

in Bygdøy has moved approximately 150 buildings since it was established in 1894, displaying 100 of these as examples of our national building heritage. Earlier it was even possible to receive state funding to move houses. In October 1949 the state granted a total sum of 76.000 NOK as a loan to house owners in outer Lofoten. The loan was distributed between 15 families, who brought their houses to a new location of their choosing. Many transported the house across the sea.

However, the increasing industrialisation of the building industry in the 1960s made it cheaper to build houses, and so to bring your house along when moving became more rare. From then on, houses were built

in modules and with lighter constructions, which made them less suitable to be moved.

In 1995, a registration of settlements in Norway erected before year 1900 was published1. At that time there were around 500 000 houses on the list. Since then 100 000 of these have disappeared, and on the 19th of September 2018, The National Trust of Norway published numbers indicating that this process is accelerating. If we do not manage to turn this decay around in our time, the number of preservation-worthy buildings in this country will be halved in only 35 years.

In addition to this, more than 30.000 of Norwegian farms are abandoned today.

Villages in more rural areas are vacated in favour of centralisation, leaving behind cultural heritage and the opportunity to move back to one’s family farm, as done by many Greeks following the financial crisis.

The regional village Daniel Johansen, who we interview in this publication, works on moving houses from a noise exposed area in Ørlandet to create a new regional village in another, more suitable place. Perhaps it is possible to take care of our cultural heritage and at the same time develop attractive regional villages consisting of old, reused and new buildings?

In the district of Homeruskwartier in Almere in the Netherlands, the municipality has developed a new residential area where sites are sold at a set price, and pipes and technical infrastructure below the ground is prepared in advance. The landscaping and roads are completed after the buildings are erected to not put any limitation on the design of the buildings. If adapted to Norway, this could be a way of developing innovative models made attractive for young families and others – with regulated residential areas within walking distance of community services, and where moving old houses from the surrounding areas could be a reasonably priced alternative.

Can this even be a model where the municipality offers subsidies on indefinite lease contracts and prepared sites?

INNLEDNING

In countries such as Germany and England this is already common practice. Noncommercial housing corporations enter long term site-lease contracts with the municipality, developing reasonable priced housing. In other countries it is not even possible to buy a site, as for instance Greenland where almost everyone leases the land they build on2.

There are several good reasons to disconnect the value of the building from the site. A society in change will not be able to predict the demands or how we want to live in the future. Will we still want to own our own house, if the rest of our society is based on shared resources? And is it natural that the municipality and state sell common property, which instead could be used to collectively achieve our shared social goals for the future?

The construction industry is today responsible for 40% of all waste produced in Norway3. Developing buildings that to a larger degree can withstand replacements and reparation is an important step to reduce greenhouse emissions in the future.

Robust and material-efficient constructions where the raw-material is retained to the highest possible degree – while made reusable for new constructions and suitable for moving – is the building tradition of the future.

Older houses are often built with local and non-processed materials, and parts that can endure ageing without losing its function or appearance. When these old houses were built the production demanded little energy and had a low impact on the environment as they were often built with local wood.

By moving both newer and older houses, the resources that are already invested in the creation of the building are utilised.

The more we can reuse of whole buildings or components, the less construction waste will arrive at the landfill and the less materials and energy we will consume. Old buildings are already built, and the climatic footprint of the actual building process is therefore already out of the equation. In other words these buildings start at zero, while new developments entail consumption

of resources and emission of greenhouse gasses by production of materials and building parts, planning, transportation and construction.

Moving houses To move a house seems to most people to be a comprehensive and complicated operation. This is probably because of our lack of knowledge about how houses are built. A large amount of houses are today more or less produced in a factory and shipped to the site where it is then assembled.

Solid timber buildings are assembled as a building kit in few days, before cladding

7

INNLEDNING

the walls and roof. The construction method is little known to those who move into the house. “Moving houses� is an investigation of both the praxis and the possibilities in the moving of houses, both as a sustainable use of resources and as a possible regional development. The investigation is conducted through a series of interviews with experienced professionals, as well as transportation agencies who plan and execute the actual move. Will we also bring our houses with us when we move in the future, as we did a 100 years ago?

JON BOJER GODAL

TROND EIDE

Jon Bojer Godal (f.1937) er en av Norges fremste formidlere av tradisjonshåndverk.

Han har skrevet flere bind om laft og bindingsverk - konstruksjoner som lett kan tas fra hverandre og settes sammen igjen.

Godal ble utnevnt til kommandør av St Olavs Orden i 2015 for sitt arbeid, hvor han fremdeles aktiv.

Trond Eide (f.1961) er sivilarkitekt og førsteamanuensis i bygningsvern og transformasjon ved Institutt for arkitektur og teknologi, NTNU. Ved siden av driver han og hans kone Bente Egeland firmaet Eide & Egeland, som spesialiserer seg på bygningsvern i form av egne restaureringsprosjekter og rådgivning. På begge områder har de erfaring med flytting av hus side 28

side 10

JACOB SCHROLL

MARIANNE HESKE

Jacob Schroll (f.1978) er utdannet arkitekt, med bakgrunn i tradisjonshåndverk og båtbygging. Etter endt utdanning var han med på å starte opp firmaene Gamle3hus og Utmark. Begge firmaene har fokus på trehus, enten nye trehus med tradisjonelle teknikker, eller restaurering av antikvariske bygninger. Flere av deres oppdrag har omhandlet flytting av bygninger.

Marianne Heske (f.1946) vokste opp på Sunnmøre, vekselvis mellom Ålesund og Tafjord. Hun studerte kunst i over 12 år, både i Norge og ved ulike internasjonale kunstskoler i Paris, London og Maastricht.

Hennes prosjekt “Gjerdeløa” har blitt beskrevet som Norges første konseptuelle kunstverk. Prosjektet innebar å flytte en liten 250 år gammel løe fra Tafjord, til Pompidou-senteret i Paris. Forflytting har vært et gjennomgående tema i mye av hennes arbeid.

side 14

side 50

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

EVA RØYRANE

Terje Planke (f.1965) og Stian Myhren (f.1967) jobber begge for Norsk Folkemuseum. Planke er førstekonservator og Myhren er leder for bygningsantikvarisk avdeling. På Norsk Folkemuseum er de med på å bevare og videreføre det norske tradisjonshåndverket. Håndverket er representert gjennom museets over 120 bygninger, som alle er flyttet dit.

Eva Røyrane (f.1956) er tidligere journalist med fokus på bygdeliv, arkitektur og bygningsvern. Hun har tidligere jobbet for Bergens Tidende og NRK, og er i dag ansatt ved universitetet i Bergen.

Røyrane har tidligere gitt ut bøkene Klyngetunet, Arkitekturguide Bergen, Fabrikkbyane i Hardanger – husa i industrilandskapet og salgssuksessen Norges låver.

side 22

side 54

INNHOLD

DANIEL JOHANSEN Daniel Johansen (f.1982) ble født på Ørlandet. Han har en doktorgrad i kunsthistorie fra NTNU og er fagleder på Ørland Kultursenter. Sammen med kulturminneforvalter Silje Taftø Pedersen har han utviklet et forslag for å bevare hus i rød støysone, hvor ny flyplass på Ørland skal bygges. Forslaget innebærer å flytte husene til et nytt nabolag, for å bevare de kulturhistoriske verdiene som står i fare for å bli forlatt. side 60

AXEL MYKLEBY Axel Mykleby er utdannet kunsthistoriker og har mer enn 30 års erfaring med kulturminneforvaltning på internasjonalt og nasjonalt nivå. Han har vært riksantikvar, president i ICOMOS Norge, meldem av Europa Nostra og Blue Shield-kommitéen som han også er leder for idag. Mykleby har vært med på flere husflytt. Han bor og drifter familiegården i Østerdalen, der han samtidig forsøker å utvikle fisketurisme for å få utnyttet flere av ressursene som finnes på stedet. side 64

ARNE BERGHEIM Arne Bergheim (f.1959) har jobbet for Kynningsrud spesialtransport siden 2011.

Kynningsrud ble startet i etterkrigsåret 1946, og er et av landets mest erfarne flyttefirmaer når det gjelder flytting av hus. I 2016 flyttet de Dronningens bolig, fra Oslo til Lillehammer. Huset ble skåret i seks deler, kjørt om natten og satt sammen igjen. side 68

9

INNHOLD

Godal is one of Norways foremost experts when it comes to traditional craftmanship, and is despite his 80 years of age still active. He has moved several houses.

1

2

1

Demontering og flytt av laftet hus i Tromsø. Tømmeret ble markert ved knutene for å kunne settes sammen igjen etter flyttet.

Foto: Schrøder / Perspektivet Museum

Houses have always been on the move, due to lack of materials and sudden need of them elsewhere. Notched houses can have up to several series of markings, made when the house were taken apart and moved somewhere else.

The oldest wooden houses known to exist in Norway date back to the 12th century, but with high probability of some being even older. Treated correctly; with proper foundations, roof and materials, there is no limit to how long a wooden house can last.

Traditionally, logs used in the notched houses went through a process called vassgåing. Through vassgåing, the timber was left in water for a long time, slowly washing away the sugar in the wood, leaving it empty of nutrition that fugus and instects need to inhabit the log.

This process is no longer practiced, and it is not uncommon to restore old notched houses with new logs, only to have the new ones rot away.

Godal can personally not imagine how to build a good house without chopping timber in the forrest himself. Perhaps we architects, builders and the young - could rediscover the traditional and vernacular, and make it something for the future. The most sustainable has to be to cut and make something where it is to be placed.

2

JON BOJER GODAL

Tre behandlet på rot. Denne teknikken kalles bleking. Ved bleking fjernes barken på tilfeldige steder med en øks som får treet til å dytte ut sukker for å hele seg selv. Etterhvert erstattes sukkeret som var i treet med harpiks, og blir mindre sårbart for råte.

Foto: Northmen.com

Jon Bojer Godal er en av landets fremste eksperter på tradisjonsdreven håndverk. Han kan ikke se for seg hvordan man kan bygge et godt hus uten å hente tømmer i skogen. Det aller mest bærekraftige er jo å bygge på stedet.

Intervju med Jon Bojer Godal av Arild Eriksen og Thea Chronie-De Maria.

Foto: Redningsselskapet

1

Bygge på utuft

Bygge opp huset på et annet sted enn der det skal stå.

Fortidsminneforeningen ———————————— Vedstoff

2

Betegnesle for lignin, en viktig kjemisk bestanddel av celleveggene i ved.

Store Norske Leksikon

11

Hvordan tenker du det står til med kunnskapen om å flytte hus i dag?

Det å flytte hus er to ting. Det ene er å bygge på utuft1, og det andre er å flytte på eksisterende hus. Og begge deler er en hel del praktisert. Det er kanskje litt mindre enn det var for noen år siden. Å flytte hus ellers, for eksempel fra et fiskevær og inn på land som skjedde i stor utstrekning, det skjer ikke på samme måten som det gjorde. Folk har bedre råd.

De tar ikke med seg huset. De flytter inn til byer, lar det gamle huset stå og så blir det et fritidshus. Det tror jeg er en årsak.

Har det ikke også vært støtteordninger for å flytte hus i Nord-Norge?

Under tvangsflyttingen som var en del av sentraliseringspolitikken i 50-årene fantes det støtteordninger for dette. Hus har alltid vært på flyttefot. Plutselig var det behov for det på en annen plass.

I tidligere tider var dette en helt alminnelig ting. Du ser på mange hus at de kan ha doble merkinger, som viser til at laften har vært tatt ned mange ganger. Da er det nummer på veggene. Det kan være to serier, der huset bare er flyttet to ganger. I dag blir det gjort i begrenset utstrekning.

Hva påvirker levetiden på et laftet hus?

Taket, først og fremst. De eldste husene våre som er laftet er fra 1180-tallet, men jeg tror at det finnes eldre hus som ikke er datert. Det eldste mistenker jeg er fra før 1000-tallet. Det er et laftehus som er flyttet fra Gudbrandsdalen, og kom dit omkring århundreskiftet 1900. Faren er hovedsakelig råtning. Og insekt- eller soppinfeksjon som avhenger av det klimatiske området huset hører til. Det handler

JON BOJER GODAL

også om trekvaliteten. Når det gjelder trekvaliteten så har vi et ikke godt nok utforsket fagfelt. I mitt område, helt ved sjøen på Nord-Møre, har vi et hus som er bygd mellom 1648 og 1688 hvor det er funnet spor av stripet rotbille men ikke råte. Og vi ser at treverket i huset er behandlet på rot.

Hvordan behandler man et hus på rot?

Det er gjort på den måten at treet blir gitt står mens det står på rot. Da skjer det en immunreaksjon i treet, som beskytter det mot råte. For å få noen tall på det har vi et pågående forskningsprosjekt som går ut på at vi sårer 30 trær i Rogaland og 30 trær på Dovre, og hogger ned på tre forskjellig tidspunkt. Deretter skal vi analysere dem kjemisk og biologisk. Det er åpenbart at det er noe vi ikke har god nok kunnskap om i forhold til å gjøre trehus varige.

Noe annet som har gått under radaren er det med vassgåing. Når et tre lever samler klorofyllet sukkeret og sukkeret blir transport-stoffet i treet. Deretter blir det omdannet til stivelse og cellulose og blir til vedstoff2. Men når vi har tømmeret i vann blir sukkeret vasket ut. Når en sopp kommer og skal feste seg til treet må den finne næring på treet. Det er dette sukkeret soppen bruker til å etablere seg med. Soppen kan også finne litt protein i selve strukturen og da har den akkurat det den trenger for å komme i gang med aktiviteten. Når soppen først har kommet i gang i treet så er den selvforsynt hvis den får fuktighet.

Det betyr imidlertid at når du har tøm-

mer liggende i vann så blir sukkeret vasket bort. Hvis det får ligge enda litt lenger blir også nitrogenet tilsynelatende borte.

Da blir det vanskelig for sopp å etablere seg. Soppvekst blir altså dramatisk utsatt om tømmeret får ligge i vann. Tidligere ble nesten alt tømmer transportert i vann, og det lå i vann inntil det ble sagd. Da jeg var guttunge ble det hugget tømmer som deretter lå i vann inntil det skulle benyttes til å bygge hus. Denne metoden gjorde at veldig mye av det gamle tømmeret holder seg bedre enn moderne tømmer. Det er ofte man tar med seg hus som er mange hundre år gammelt, og legger inn nytt tømmer som så råtner før det gamle.

Tenker du at det er enkelt å flytte hus?

Jeg tenker at det er veldig avhengig av måten huset er bygget på. Hvis du har et laftet hus, så er det veldig lite som må gjøres for at det skal være lett å flytte. Jeg har da flyttet hus. Kjøpt et gammelt hus og flyttet det til et nytt sted. Det er egentlig en enkel operasjon. Det som tar mest tid er å fjerne spiker.

Så lenge du jobber med tømmer, så er det som å bygge lego. Det trenger ikke å være laftet en gang. Det kan være et reisverkshus3 med tappinger og hjørnefellinger som bringer huset sammen uten spiker. Da tar du det bare ned, og setter det opp igjen.

Når tenker du at vi sluttet å bygge for å kunne ta husene fra hverandre og flytte dem?

Det sluttet med Husbanken og Landbruksbanken etter andre verdenskrig. Inntil da bygde man på prinsippet om at hus skulle la seg sammenføye og tas fra hverandre igjen. Så alle de gamle systemene er slik.

Ingen av de nye. Husbankens4 reglement var sånn at man fikk billigere lån i den norske stats husbank mot å bygge et typehus. De fikk ikke lov til å bygge i samsvar med lokal tradisjon. Jeg tror det var på grunn av en sosial tankegang. Det skulle være en likhet. Det var veldig strenge arealbegrensninger, og for å sikre arealbegrensningen skulle det være arkitekttegnet. Man hadde en veldig tro på at det tegnede huset var litt bedre. Masse-

JON BOJER GODAL

produksjonen kom snart etterpå.

Kan vi snakke litt om laft i moderne bygging?

Marte Boro hos Risantikvaren har arbeidet med det laftede huset i klimaperspektiv. Det viser seg at med en tilpasset teknikk hvor det i hovedsak er tak som isoleres så kommer lafthuset ganske gunstig ut i forhold til et passivhus. Det er fordi at alle de tekniske installasjonene som må inn i passivhuset både koster å lage, og det koster en hel del å transportere til byggeplassen. Alt det kan du sløyfe om du bygger ett hus av nærliggende tømmer.

Hvis vi da tenker det i et fremtidsperspektiv, der klimaperspektivet har mye å si, kommer det laftede huset veldig godt ut.

Det er kortreist og ettersom klimautfordringene er akutte er det dumt å iverksette en masse klimatiske tiltak som vi kan få nytte av om 20-30 år. Da er det bedre å ta de teknikkene som gir umiddelbar effekt.

Hvilke utfordringer ser du for moderne laft idag?

Regelverket. Det er jo unntak for laft i teknisk forskrift, men hele tenkningen baserer seg ikke helt på det man faktisk vet om trevirke. For eksempel det her med ventilasjon. Trevirke puster aktivt i et rom, og derfor føler de fleste seg bekvemme i et rom bestående av tre med ubehandlet kledning. I et rom der det kokes kaffe, kommer det damp ut i rommet.

Den dampen er i gassform og vandrer inn i treverket og blir omsatt til væskeform.

Deretter blir den transportert vekk mot et fuktigere område i treet og balanserer fuktigheten i rommet. Når det så tørker ut i rommet igjen, kommer fuktigheten tilbake i form av gass. Når det går inn i treverket, så virker det varmende fordi det gir fra seg kalorier, og så blir det tatt tilbake når det blir til luft. Derfor virker det aktivt regulerende på fukt og de fleste opplever det veldig behagelig å være i et rom med trevegger.

Er det noe du vil legge til?

Jeg ser ikke for meg hvordan å bygge et godt hus uten selv å hente tømmer i sko-

3 Reisverk

Reisverk var en

byggemetode brukt mye frem til ca 1940. Den bestod av en bærende rammekonstruksjon av stolper og sviller fylt med stående planker. Reisverk ble bruk mange norske stavkirker.

Store Norske Leksikon

———————————— Husbanken

4

Husbanken ble opprettet i 1946 for å bygge opp igjen landet etter krigen, men ble raskt statens redskap for å finansiere den almenne boligutviklingen.

Husbanken

gen. Det henger liksom ikke sammen i hodet mitt. Utdanningen på dette området er veldig mangelfull. Jeg tror det skal litt til før unge selv tenker at dette er viktig så noe må vekke deres interesse. Det gjelder også for arkitekter. Kanskje kan de begynne å se tradisjonsbyggeri på nytt og tegne og tenke at det er noe for fremtiden. Da kan det være at det etter hvert er noen som sier at her er det mulighet for penger og videreutvikling. Og så er det plutselig en aktiv mulighet. Man må gjøre det lønnsomt - og morsomt.

3

4

3

Vassgåing. Før 1960 ble nesten alt tømmer fløtet. Det førte til utvasking av næringsstoffer, og tømmeret ble dermed mer holbart. Bildet er fra Tømmerfløting i Kålsenghølen i elva Åsta, 1902.

Foto: Anno Norsk Skogmuseum

4

Målselvlaft med Roald Haugli. Midtskårene blir gjort for hånd, mens resten er øksearbeid.

Foto: Om det å lafte - Bind 1, Jon Bojer Godal, Henning Olstad, Steinar Moldal

13

JON BOJER GODAL

Jacob Schroll har moved many houses with the companies Utmark and Gamle3hus. All of the houses have been notched, and seven of them are currently flat packed in a storage, waiting to be reassembled.

According to Schroll, their quality lies in their ability to absorb, be taken apart to be used in new and different ways.

Through Gamle3hus he is working on ways to modernize the traditional techniques, such as notching logs and cross laminated timber, asking how to make buildings more susceptible to be moved in the future. To build modularly, with the ability to be disand reassembled without a large amount of resources.

1

2

1

Notching houses can be more costly to build, but their qualities are much vaster than their initial price. You only need one layer, the timber, no time spent on corner joints and no additional insulation. People need to rediscover the qualities, keeping in mind to use it in the right places. Moving these houses is not witchcraft. With some guidance, anyone can do it, it only takes time.

Perhaps it could be an alternative to the developer-run, fast, rational and profit-driven model. It is only then we can develop buildings of quality, with the possibility of adding private effort. Additionally it is incredibly positive to include elements which are not new - to build neighbourhoods with contrasts.

Learning from tradition, what factors qualify a building to be left standing, and not removed?

JACOB SCHROLL

1

2

Takplan av Hollenderboden fra 1700-tallet. Utarbeidet fra 3D-skanning, som del av den antikvariske dokumentasjonen.

Foto: Gamle3Hus Tverssnitt av Hollenderboden, Sandviken, Bergen. Utarbeidet fra 3D-skanning, som del av den antikvariske dokumentasjonen.

Foto: Gamle3Hus

Gjennom Utmark og Gamle3Hus har Jacob Schroll vært med på å flytte mange hus. Flere ligger for øyeblikket pakket sammen på et lager. I følge Schroll ligger kvaliteten i disse husene i at de har kunnet absorbere, og tålt og tas fra hverandre og bli brukt på andre måter. Kanskje kan vi finne tilbake til noen av disse egenskapene.

Intervju med Jacob Schroll av Arild Eriksen.

Foto: Thor Brødreskift

1 Massivtre

Massivtre består av sammenkoblede lag av treplanker der hvert lag er snudd, og festet vinkelrett på det underliggende.

TreFokus ———————————— Fotogrammetri

2

Læren om måling i fotografiske bilder, fotogrammer, for å bestemme geometriske egenskaper som form størrelse og beliggenhet.

Store Norske Leksikon

15

Har du noen anekdoter eller historier om husflytting?

Noe av det som faktisk har slått meg ofte når vi har gått inn og arbeidet med gamle bygninger er i hvor stor grad bygninger har blitt flyttet. Det er ikke snakk om at man har flyttet en enkelt bygning i ny og ne. Mange bygninger har stadig vært på reisefot. Det synes jeg er utrolig spennende. Når man graver seg inn i lagene i en bygning oppdager man også mye liv.

Man kan kanskje si noe om hvor bygget har stått, når det har stått der og hvilke stilepoker det har vært igjennom. Det kan være flere bygninger som er satt sammen til én bygning der hvor den står i dag, men som kommer fra ulike steder. Noen ganger kan man si mye om sporene og det er veldig morsomt for da blir bygningen nærmest en person. Den får en personlighet.

Et eksempel er vårt hus på Askøy. Da jeg begynte å åpne opp veggene fant jeg ut at absolutt alt bortsett fra noen enkelte vinduer er gjenbruksmateriale – gulv, listverk, tak. Bare vegglivet er satt sammen av i hvert fall tre ulike bygninger som man har plukket ned og stokket om på. Alle de fragmentene synes jeg er enormt fascinerende.

Kan ikke du fortelle litt om hva ditt arbeid går ut på?

Vi holder på med et spekter av ulike ting i Gamle3Hus, Utmark-arkitektur og Bosunt, alt fra restaurering av fredede bygninger til ny bruk av gamle bygninger. Vi utvikler moderne treteknologi, altså moderne tre-

JACOB SCHROLL

hus med laft, massivtre1 også videre. I tillegg har vi etterhvert fått bred erfaring med hvordan å flytte bygninger - altså det å plukke ned og gjenreise, med dokumentasjon og de andre tingene som følger med det. Typisk i forbindelse med eldre bygninger. Vi har i hvert fall syv bygninger liggende på lager for å bli gjenreist.

Til sammen har vi sikkert demontert rundt 12-14 hus og gjenreist 6-7 stk.

Dere er jo kjent for å ta i bruk teknologi på nye måter i forbindelse med restaurering av gamle trehus Mye startet med restaureringsarbeidet av Bryggen der vi var inne og målte opp på tradisjonelt vis. Vi fikk et samarbeid med en fyr som drev med fotogrammetri og ble enige om at vi skulle forsøke å 3D-skanne i stedet – at det var en raskere måte å få ut et brukbart dokumentasjonsmateriale. Samtidig var vi mye til stede i bygningen og målte opp detaljer. Det har egentlig utviklet seg videre derfra. Bellgården som vi sitter i nå er et av disse restaureringsprosjektene. Det er både manuelt oppmålt, fotogammetrisk2 oppmålt og 3d skannet. På den måten har vi prøvd å se på hvor feilmarginene og fordelene ligger i forhold til ulike måter å jobbe på.

Det er likevel helt klart at du først skjønner bygningen når du kommer inn i den. Men hvis man legger et moderne lag til som 3D skanning er det lettere å forstå bygningen og deretter se sammenhenger. Vi har brukt det mye også for å få folk (kunder) til å forstå hva de har med å gjøre. En visning rett og slett. Det kan jo være vanskelig for lekmannen å helt forstå bygget konstruktivt og den antikvariske verdien som ligger i det.

Hvis man kan gi folk en romlig forståelse i kombinasjon med gode oppmålingstegninger og samtidig sette bygningen inn i en historisk kontekst, gjør det at folk ser verdien av bygningen på en annen måte.

Ii noen tilfeller snur det. Den gamle bygningen er ikke kun et problem, men blir en ressurs i stedet.

Hva kjennetegner hus du har flyttet?

Det er utelukkende antikvariske og bevaringsverdige bygg. Det er kanskje det jeg også synes er interessant ved å holde på med moderne trekonstruksjoner - hvordan kan vi gjøre nye bygg modulære slik at de kan flyttes i fremtiden? Både i en liten kontekst hvor folk har en hytte eller hus de kan ta med seg, men også i det samfunnsmessige perspektivet. At man kan stokke om på ting uten store, ressurskrevende operasjoner.

Tenker du at det er mange hus som ikke er egnet til å flytte? Hva kjennetegner disse byggene?

Det er klart at man av prinsipp ikke skal flytte på antikvariske bygninger. De skal aller helst stå i sin opprinnelige kontekst.

Men i enkelte tilfeller er det det beste for bygning og samfunn.

Ellers er det å flytte en bygning med kran eller andre metoder en ting, men det å demontere og frakte en bygning er noe annet. Hvis den skal fraktes over en større strekning uten å bli demontert er det noe med høyde og bredde på last som setter begrensinger. Noen av kjennetegnene med den tradisjonelle tanken rundt hvordan en bygning er bygget opp konstruktivt, er at den er lett å demontere uten at du ødelegger materialene og at bygget tåler vind og vær i kortere perioder i byggeprosessen uten å bli ødelagt.

Vanlige moderne hus kan jo også demonteres, men konstruksjonen er mye mer sårbar med flere lag med tekniske duker og isolasjon som ikke tåler vann. Det er heller ikke like lett og billig å kjøpe nytt. Blir duken ødelagt, og du får regn og våt mineralullisolasjon, kan du nesten bare kaste den. Bare energimengden som eventuelt skal til for å tørke isolasjonen opp er så stor at det totale energiregnskap er i ubalanse. I tillegg kommer tidsfaktoren.

Materialene er billigere å kjøpe nye enn det det koster å få folk til å plukke det ned. Så det er kanskje ikke det at de ikke egner seg for demontering, men da må

JACOB SCHROLL

man begynne å se på det økonomiske og økologiske aspektet på en annen måte enn det fungerer pr. i dag.

Hvordan tenker du at vi best kan tilrettelegge for gjenbruk av eksisterende hus?

Noe av det jeg synes er fascinerende med eldre bygninger generelt er hvor mye de har tålt. Mange av de bygningene som står er over 100 år gamle. De står jo fordi de har absorbert og har tålt at man har satt opp en vegg og tatt den ned. Det er annerledes med en betongbygning. Den er litt mer fast i fisken.

Hvis man tenker seg at man bygger for fremtiden skal man samtidig også tenke på hva bygget kan absorbere. Hvordan kan man bygge hus opp for at det skal tåle tiden? Vi kan ikke sitte som arkitekter å planlegge 50 år frem i tid. Vi vet ikke hva folk tenker og gjør, eller hvordan man bor. Vi kan ha en idé, men vi må sørge for å skape noe som gjør at man kan endre uten å måtte rive bygningen. Da har man gjort mye.

Det er jo noe av det jeg synes er interessant med å gå inn i en gammel bygning som skal dokumenteres. Hva har den tålt, og hvordan har den levd? Det tror jeg man kan lære noe av, også i moderne tenkning. Å se på noen av de faktorene som gjør at en bygning har fått lov til å stå, og ikke har blitt fjernet. Man kan jo også spørre om massivtre (CLT) er så fleksibelt som man skulle ønske seg. Jeg tenker egentlig på samme måte med en moderne trebygning av massivtre som med et betongbygg med sine store skiver og elementer. Om man skal prøve å utnytte egenskapene som ligger i treet, handler det om at det er lett. Hvis du får det ned i en håndterbar størrelse kan du jo jobbe med det. En laftebygning er jo på mange måter en lett konstruksjon, både å sette opp og ta ned igjen. Den er jo ikke limt sammen.

Det er jo også grunner til at man har gått vekk fra noen byggeteknikker og funnet ut at det er andre teknikker som er mer

3

4

rasjonelle. Men vi må prøve å finne tilbake til noen av de egenskapene som ligger i eldre bygninger også forhold til inneklimaet. Det handler jo egentlig om å bo og leve i en bygning. Det med konstruksjon og inneklima er for mange folk er litt abstrakt. Dagens mest anvendte byggemetoder i tre krever løsninger som går mot treets innebygde egenskaper, som når man burker plast som dampsperre for å ikke få fukt inn i konstruksjoner. Det finnes mange gode løsninger der man utnytter alle de gode egenskapene i treet, og unngår alle overkompliserte konstruksjoner, som igjen gjør at fremtidig gjenbruk blir enklere.

Hva tenker du skal til for å fremme laft som et fremtidsrettet byggemateriale?

Det går jo ofte på økonomi. Slik er det stort sett i alle byggeprosjekter. Det er jo en prioritering som kommer høyt, men den er nok overkommelig hva angår laft. Det kan godt være det koster mer å bygge i laft enn vanlig stenderverk, men du får jo også mye mer for pengene. Du kan slippe flere sjikt, flere timer på hjørnesammenføyninger, duk som skal tapes, løsninger rundt dører og vinduer. Så samlet sett er det ikke så dyrt sammenlignet med annet.

Så må man i Norge få øynene opp for hva det betyr når en bygning har termisk masse og hygroskopiske egenskaper som bygninger i massive trekonstruksjoner har, som både laft og CLT. Disse egenskapene regnes ikke i særlig grad med i det samlede energiregnskap.

3

Påbegynt nedplukking av tømmerkassen. Hollenderboden, Sandviken, Bergen.

Foto: Gamle3Hus

4 Gjenoppføring av Hollenderboden med utskifting av skadet materiale.

Resaureringsprosjektet pågikk fra 2014 til 2017. Hollenderboden, Sandviken, Bergen. Foto: Gamle3Hus

17

JACOB SCHROLL

Dette blir veldig teknisk, men det handler om at vi i dagens måte å bygge og tenke hus på har beveget oss litt vekk fra noe av som vi får gratis ved å bygge enkelt, og i tre.

Samtidig må det en bevisstgjøring til så folk får høre om de fantastisk positive fysiske og psykologiske egenskapene tre har for oss mennesker. Kort sagt, jo mer man eksponeres for treoverflater jo bedre har vi det. Mindre stress og bedre læring på skoler. Friske fra sykdom. Høres litt ma-

gisk ut, men det er en del forskning som underbygger dette.

Jeg vil ikke si at laft er det beste verden, langt ifra. Men det handler om å bruke det de riktige stedene.

Det er vel også slik at de som legger ut anbud for restaurering og ivaretakelse av kulturminner er fokusert på kvalitet?

Ja absolutt, men det er en rar ting det med anbud og gamle bygninger. Det er ikke alltid at de vekter kunnskap så mye.

Noen ganger er det økonomi som vektes mest. Det avhenger av at den gruppen som sitter og lager anbudsgrunnlaget.

Ofte lager vi et anbud på lik linje med mange andre. Men når vi deretter går i forhandling med en byggherre så handler det jo om å få de til å prøve å forstå kompleksiteten. De har oftest ikke forståelse for hvordan man kan lage et anbud som er dekkende nok. Det er egentlig et interessant tema som vi også har tatt opp hos byantikvar3 og fylkeskommunen. Et vanlig anbudsgrunnlag som brukes som mal er jo typisk utformet for oppføring av nye bygninger og passer ikke til restaurering, her er det imidlertid en helt annen materie du har med å gjøre. Man må på et helt administrativt nivå begynne å tenke nytt.

Fordi det er ikke alltid så lett å sitte med en kalkulator å regne seg frem til hva som funker.

Når det kommer til antikvariske bygninger er det andre faktorer som spiller inn.

Nettopp det med å ta vare på materialet, og å ta vare på detaljene. Dette gjelder jo også gjenbruk av byggematerialer. Det finnes ingen norsk prisbok hvor en entreprenør kan gå inn å se hva det kommer til å koste pr.m2.

Et annet aspekt som automatisk følger med ordet kvalitet er nettopp kunnskapen om den, ikke kun den visuelle kvalitet, men også kvalitet i håndverket som utføres.

Med tanke på restaurering handler det i like stor grad om kunnskapen om å gjøre jobben, uten den kan man ikke få den kvaliteten man bestiller.

JACOB SCHROLL

Men det å sette opp laftede hus, tenker du at det er noe mange kan få til?

Det vil jeg si, og det er en av de tingene som jeg også synes er interessant. Vi tenker jo at selvbygger-ånden er på vei tilbake. Folk har begynt å få øynene opp for det, og det er positivt. Også i lys av det å flytte hus, for det er ikke noen heksekunst. I noen prosjekter er det noe statikk som kan være utfordrende å ivareta, men det å merke og plukke ned en bygning for å sette den opp igjen, det tror jeg mange kan mange få til, og at det finnes flere som er interesserte. Dette gjelder dog ikke restaureringsprosjekter med fredede og verneverdige bygninger, her må det tenkes litt annerledes.

3

Byantikvar

Byantikvaren ivaretar byens antikvariske interesser slik disse er regulert gjennom Kulturminneloven

Store Norske Leksikon

Vi spør oss om hvordan man kan få et alternativ til den utbyggerstyrte, raske, rasjonelle og økonomiske modellen. Ved å se litt annerledes på det kan vi kanskje utvikle bygninger og bomiljøer av en kvalitet hvor det i større grad er mulig å legge inn egeninnsats. I et nytt boligmiljø er det også ufattelig positivt å få inn elementer som ikke er nye – at et område byr på noen kontraster. Kanskje ved regulering av nye områder burde noe vært avsatt til ny bruk/gjenbruk av gamle bygg. Men det kan fort bli en dårlig kulisse og det er en hårfin balanse mellom det som er «ekte» og autentisk og det som blir «Disneyland».

Det er jo et tidsperspektiv også. Hvis man ser for seg noen av de områdene med mange flyttede hus, for eksempel Vålerenga og den gamle trehusbyen i Stavanger, så er jo det hus som er flyttet dit, og på et eller annet tidspunkt så har nok det også vært litt Disneyland, men så går det hundre år, og så blir det historie.

5

Som følge av utbyggingen av nytt barne- og ungdomssykehus på Haukeland, Det Hvite Hus på Haukeland, Bergen demontert og flyttet til en ny tomt. Bygget er ble oppført i 1852/53. Bildet er fra 2017.

Foto: Gamle3Hus

19

JACOB SCHROLL

6

Markering av laft, fra tidligere flytting. Laftede hus kan ha flere serier.

Foto: Jacob Schroll

21

1

2

Terje Planke - conservator - and Stian Myhren - head of building conservation section - both work for Norsk Folkemuseum.

The museum has 160 buildings from different times and places in the Norway.

All of the buildings have been moved there from someplace else. When Le Corbusier visited Oslo, he called it the backside of modernism.

In average the museum moves one house a year. It has also bought buildings, which have since been moved back to where they originally came from. Most of the notched houses moved there already had marks from having been moved, and some also included materials from previous buildings.

The moving of a house could be caused by people moving, pieces of land being sold without the house or the opposite.

Many also owned parts in each others homes.

This limited the risk and also helped finans the buildings. When the economy changed, so did the mobility. Farmers could afford their own pieces of land, and brought their houses with them. They can easily be repaired in contrast to modern buildings, in which it is difficult to only remove one part when something is broken.

Often things are torn down, making room for something new, instead of including craftsmanship and materials solid enough to outlast trends and inhabitants. An unnecessary increase in consumption when we can build so it can last.

1

Pariserpaviljongen, i midten. Fotografert pĂĽ Verdensutstillingen i Paris 1900.

Bygningen ble siden flyttet tilbake til Norge og gitt til Norsk Folkemuseum.

Foto: Worm-Petersen, Severin / Norsk Teknisk Museum

2

Samløft av hus fra Hovde 1999.

Foto: Norsk Folkemuseum

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

Det Norske Folkemuseet har en samling på omtrent 150 bygninger, og alle er flyttet. Etnolog og kulturhistoriker Terje Planke og håndverker og ingeniør Stian Myhren jobber på museet med bevaring og utvikling av samlingen. Museet er en viktig formidler av bygningstradisjoner som har tålt å stå i flere hundre år.

Intervju med Terje Planke (øverst) og Stian Myhren av Thea Chronie-De Maria.

Foto: Norsk Folkemuseum

Har dere noen historier om husflytting?

S: Norge fikk oppført en paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1900. Da verdensutstillingen var slutt, var det ingen som visste hva de skulle gjøre med bygningen. De prøvde å selge den på verdensmarkedet, noe som viste seg vanskelig. Da gjorde grunnleggeren av Folkemuseet Hans Aall en avtale, og sa til staten at han skulle skaffe en tomt og få den bygget opp igjen, om staten betalte for frakt hjem.

Paviljongen i Paris ble demontert og fraktet til Norge, men ble underveis påført ganske mange skader. Da den kom hit og skulle bygges opp manglet det for eksempel et bjelkelag i første etasje. Det ble derfor dyrt for museet å bygge den opp igjen. Aall hadde planlagt en stor restaurant i første etasje. Det ble derfor bygget toaletter og en stor uteservering samt noen store saler i andre etasje til forestillinger. Driften av bygningen ble utfordrende og museet dro på seg store vedlikeholdskostnader. Aall bestemte seg for å selge paviljongen men fikk dårlig respons. Bare skambud. Derfor bestemte han seg for å rive den, og bruke materialet andre steder i museet.

Derfor finner vi igjen materialer fra Pariserpaviliongen på veldig mange bygninger her inne.

T: Folkemuseet har jo også kjøpt bygninger på 50-tallet som lå her i 30-40 år og så tilbakeført der de kommer fra. Per Amundsen-gården i Røros har vært på

23

mellomlagring her, og ble fraktet tilbake igjen til sin opprinnelige tomt.

Kan dere fortelle om deres erfaringer med flytting av hus?

S: På 90-tallet flyttet vi Hovdestua , et samløft med fire kraner. De satt inn et fullt vannglass i ene vinduskarmen. Målet var at det skulle være like fullt når huset var på bakken igjen, og det var det. Forsvaret kom å la ut stålmatter som var laget for at tanks skal kunne kjøre på myr og da ordnet det seg.

T: Vi har flyttet mye rundt på små hus.

Vi flytter rundt et hus i året. Med vår teknologi kan vi flytte på ting på veldig mange ulike måter. Før i tiden var det å tilvirke materialer den store kostnaden.

Etter det har disse byggene blitt flyttet og flyttet. Og bygningsdeler ble også brukt på nytt. Bygningsdeler fra 1600-talls loft er for eksempel brukt igjen i en stall på 1850-tallet. Alle laftebygningene som er her er merket av museet med romertall eller andre merker for hver stokk. Men veldig mange bygninger var også merket før de ble plukket ned av museet. Kanskje var de bygget et sted for å bli satt opp et annet sted. Kanskje ble gården rett og slett solgt uten bygning, eller bygningen solgt uten gård. Mange har hatt eierparter i hverandres gårder. Dette var en form for risikospredning men også bare for å klare å finansiere byggingen.

Da ble mobiliteten veldig mye høyere.

Bygg byttet eierskap og hender, og laft var jo veldig lett å plukke ned og sette opp noen kilometer unna.

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

Det står veldig mange forlatte hus rundt omkring i landet, og det er utrolig mye kvalitet i mange av de materialene husene er bygget av.

S: En sentral utfordring med moderne byggerier er at man tenker byggene skal vare i 20-50 år, og så skal de rives eller restaureres, men håndverk og kunnskapen om materialbruk kan derimot gi en kvalitet som kan vare mye lenger. For mange av bygningene på Folkemuseet har vi bevis på at de har stått i mange hundre år. Akkurat dét kan videreutvikles i det moderne byggeriet. Kan vi få det til å vare mye lenger? Kan vi bygge så det lar seg reparere? Mye av eldre bebyggelse lar seg jo reparere i motsetning til moderne byggerier der man ofte må fjerne mye eller tilføre veldig mye.

Mulighetene for gjenbruk ligger der, men vi må gjenoppdage tradisjonsbyggeriet i lys av dette. Akkurat det mangler i den sirkulære økonomitanken: De snakker om å ha materialene og råstoffene i kjeden så lenge som mulig, via ombruk og resirkulering. La oss i tillegg lage det så bra at det varer. Lenge. At et hus rives for å gi plass til et nybygg er jo også økt forbruk. I stedet for å gjøre håndverket så solid at det kan vare lengre.

Museumsbygningen vi har kontor i er fra Enebakkveien på Vålerenga. Det er et Sveitserhus, men hvor tømmerkjernen opprinnelig er fra 1700-tallet og sannsynligvis flyttet av en som tok med seg huset fra Romerike. Så ble det et sveitserhus, deretter ble det ombygget til et bedehus, og nå er det et kontorbygg for oss.

For mange er det jo også en utfordring å se kvaliteten i de eldre byggene vi ser her, som muligheter for egne boliger.

T: Jeg har to hus, ett her hjemme og et på Sunnmøre. Jeg merker veldig godt forskjellen på de to husene når jeg reiser mellom dem. Det huset på Sunnmøre har jo sine fire vinduer i de to stuene og kjøkken

og er veldig innadvendt. Så kommer jeg hjem til mitt hus fra 1967 med store vinduer over fjorden. Begge deler er jo akkurat like fint. Jeg liker veldig godt å være i tømmerhuset der det bare er furu rundt meg. Der har jeg valgt, å prøve å la husets historie synes. Jeg tror på å ivareta gleden med å ta vare på noe på sin måte.

Vi som jobber i kulturvernet har ganske mye sneversyn, normer og dogmer. Det skal være sånn og sånn. Men å være litt rausere med hverandre og la folk få ta vare på ting på forskjellig måter tror jeg er viktig. Hvis vi skal tilbake til en bestemt tid blir det jo fullstendig ubrukelig for en familie i dag. Jeg synes det var en befrielse å kunne skjære et hull i veggen fra kjøkkenet til stua i trekassen på Sunnmøre. Da fikk vi inn en ny funksjon som gjør at det blir et helt annet hus å bo i.

Hvis jeg ikke hadde turt det, eller det skal være så mange restriksjoner på hva man får lov til og ikke, så blir man så bundet. Samtidig krever huset at jeg ikke bruker plastmaling og diffusjonstette1 løsninger, for da går det gærent, men det kan folk flest forstå. Og det er viktig å forstå hvordan man gjør gode valg med all denne historien som blandes på forskjellige måter, sånn at huset varer i 150 år til.

I Norge er det jo en veldig stor distanse mellom disse tradisjonene og det som bygges i dag.

T: Det er jo slik at tid er veldig dyrt. Alt som kan rasjonaliseres blir fort veldig fornuftig. Transport er jo veldig billig, og derfor kommer sikkert halvparten av alle norske hytter på fjellet i dag fra Baltikum.

Det er en stor og lønnsom industri. Noen har maskinell tilforming av stokkene store fresere som de dytter tømmeret gjennom, og lafter med motorsag så busten står. Både for økonomisk og kulturell kapital vil man jo ha en laftet hytte. Så der har vi jo greid noe. Så får vi se om nye generasjoner greier å komme

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

Diffusjonstett

1

Tett mot spedning av vanndamp. Hus med gjennomgående trekonstruksjon regulerer fuktighet naturlig.

Store Norske Leksikon

————————————

2

Handlingsbåren kunnskap

Hådverkskunnskapen

som ligger i handlingen og utøvelsen. Begrepet beskriver også hvordan håndverket føres videre.

Norsk Håndverkerinstitutt

———————————— 3

Immateriell kulturarv

Levende tradisjoner og tradisjonell kunnskap som blir overført mellom folk.

Kulturrådet

noe lenger enn vi har gjort. Vi ligger jo her med hele reservoaret av løsninger og kunnskap på forskjellig vis. Det er jo noen av de viktigste målene våre i årene fremover, å videreføre denne kunnskapen. Jon Bojer Godal fant på begrepet handlingsbåren kunnskap2 for 30 år siden, men i mellomtiden har verden innhentet oss med begrepet immateriell kulturarv3 og UNESCO konvensjonen, og vi som museum er jo ansvarlige for å ta vare på den immaterielle kulturarven.

3

4

Det er bare én måte å gjøre det på. Det er jo ikke å ta bilder, skrive tekster eller lage film – det er med hendene og hodene våre vi får kunnskapen til å leve. Det er en viktig del av oppdraget vårt som museum.

Så nå vil vi jo gjerne bygge verksteder i førsteetasje på en av låvene i museet for å videreføre håndverkskunnskapen. En formidlingsarena for tradisjonelt håndverk på høyeste nivå.

Ser dere noen utfordringer ved økt bruk av laft i dag?

S: Det er jo en fantastisk utnytting av råstoffer. Men det er jo viktig å få det til å bli en kvalitet som folk kan trives å bo i.

At det ikke blir for kaldt og trekkfullt. Og der kommer jo håndverkerne inn. Det har vært mange forsøk på å regne på det.

De har jo kjørt en del fullskala prosjekt på det og i starten så gikk det dårlig.

Hønsenetting på staur var det en som sa.

Det fikk et dårlig rykte på isolasjonssiden, men har jo vist seg å ha noen helt andre innemiljøkvaliteter.

Og med trefiberisolasjon i taket og gode vinduer så kan det matche kravene. Problemet har ofte vært trekk. Og det er jo det som gjør at det føles kaldt. Men også der har det skjedd mye.

3

Bilde av Enebakkveien 16. Huset ble muligens flyttet dit fra Romerike, og rommet på et tidspunkt 27 mennesker. Det ble overført til Folkemuseet i 1981, og er idag kontor for museet.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

4

Transformert laftekasse. Bildet er fra Terje Planke sitt sommerhus på Ørsta.

Foto: Terje Planke

25

T: Det er også viktig å tenke annerledes rundt materialeffektiviteten i det moderne industrielle samfunnet. I dag tenker man mest på volum og mindre på kvalitetssortering. I virkeligheten handler det om å vite forskjellen på hvor man

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

trenger kvalitet og ikke. Bruker man god kvalitet der man ikke trenger det, sløser man. Men vi må vi jo også vite når vi kan bruke dårlig kvalitet og ikke minst hvor dårlig kvalitet vi kan bruke?

Hvis man mestrer disse vurderingene godt tenker jeg man har kommet veldig langt. I det antikvariske miljøet er det veldig fokus på «det aller beste» hele tiden, og så glemmer vi nok også den differensieringen som handler om når gjør vi hvordan. Sånn er det jo i hjemmene våre

5

også. Vi innreder med oljemalerier i stua, noen trykk på kjøkkenet og familiebilder på soverommet. Altså ulik kvalitet ut fra ulike formål.

Det kan man jo absolutt gjøre mer innenfor bygging også. Differensiere hvor man legger arbeidsinnsatsen. En håndhøvlet malt flate i stuen som er fantastisk å se på. Så kan man ha elhøvelen på kjøkkenet og maskinlaft på soverommet. Ikke være enten eller på alt man gjør.

Loft fra Søre Rauland, Buskerud under oppføring på Norsk Folkemuseum, 1944.

Foto: Stigum, Hilmar / Norsk Folkemuseum

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

27

TERJE PLANKE / STIAN MYHREN

Trond Eide is an associate professor in building protection and transformation at the Department of Architecture and Technology, NTNU. Aside from academic work he runs the firm Eide & Egeland with his wife, Bente.

In lack of valid reference projects they have taken on several buildings in Trondheim and restored them for new usage, including their own home (picture 1).

1

2

1

2

1

Den ene vingen av huset til Trond Eide på vei. Huset ble løftet på plass til det nye fundamentet.

Foto: Eide & Egeland

2

Boligen til Eide slisses på plass på nytt fundament.

Foto: Eide & Egeland

The process of moving their own house was made possible as it was considered a restauration, releasing it from technical requirements otherwise deemed necessary.

Many of these regulations are based on scientific numbers related to energy, with little room for tradition and proven durability. These regulations lead to buildings in need of constant economic growth, as they need their systems of ventilation and management to work. This is an unsustainable way of building.

According to Eide, we are still struggling with the post-war way of thinking, revolutionized by Selvaags introduction of american studwork and material efficiency.

To have a future as architects, Eide summarizes four points. The need to take control and to know the practicalities. The importance of daring to invest in own projects, successively impacting the way we build and diversity of values represented, and finally, daring to work differently. Architects need to make valuable and empathic environments, tying together a language that is valid far into the future.

TROND EIDE

I mangel på gode forbildeprosjekter har Trond Eide og hans kone Bente Egeland overtatt og restaurert flere bygninger i Trondheim sentrum, blant annet deres nåværende bolig. Eide understreker viktigheten av at arkitekter selv må tørre å investere i prosjekter, og på den måten kunne få mer gjennomslag.

Arkitekter må tørre å jobbe forskjellig.

Intervju med Trond Eide av Arild Eriksen og Thea Chronie-De Maria Foto: Trond Eide

Rehabilitering

1

§31-2 fjerde ledd sier at «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.»

Direktoratet for byggkvalitet

29

Hvordan tenker du at det står til med kunnskapen om å flytte hus i dag?

Blant praktikerne er det jo en del som kan flytte hus. I Midt-Norge har vi flere firmaer som driver med flytting så på gjennomføring er det ikke noe problem.

Hos konsulenter og rådgivere er det derimot lite kunnskap og interesse. De vil jo gjerne sette sitt eget stempel på det de gjør, så det er ikke noen interesse for å bruke ressursene på slikt. Når jeg tenker på kunnskap om flytting av hus, tenker jeg først og fremst på hele bygninger.

Folk som er gode på transport. Der har vi jo blant annet mye kunnskap fra oljeog verftsnæringen, der det har vært behov for å flytte store og tunge ting.

I forhold til laftede hus er ikke lenger flytting en levende tradisjon. Det er jo folk som kan, men de fleste som jobber med laftebygninger jobber med å ta vare på dem der de står. Akkurat det å ta et laftehus fra hverandre og sette det opp igjen er jo noe de fleste kan få til. Men det er litt verre om du skal ha med panel og alle detaljer. Demonteringskunnskap er det ikke mange som har. Selv blant fagfolk. Når det gjelder flytting av murbygninger er det mye mer komplisert og i praksis ofte ikke gjennomførbart. Det skyldes at mørtelen som har vært brukt ofte er svært porøs.

Og så er det jo alle lover og forskrifter.

Vi er jo i ferd med å få et veldig stivt samfunn. Vi passet på å få en del avklaringer på plass før vi startet med vårt prosjekt. Vi hadde blant annet et møte med byplan- og byggesakskontoret, der vi fikk avklart at de ville behandle flytting og istandsetting som en ordinær

TROND EIDE

rehabilitering1. Dette var en forutsetning for at vi skulle klare å realisere prosjektet.

Med andre ord at det kan dispenseres fra teknisk forskrift etter behov. Så lenge det er snakk om rehabilitering er det mye som er tillatt av løsninger - så lenge du ikke bringer bygningen i ytterligere strid med forskriftene.

Hvordan tenker du at vi kan bygge mer bærekraftig i dag?

Mye enklere. Landet gror igjen, så det er ingen grunn til å spare på trelasten. Fyll på med tre. Eller mur for den saks skyld. Vi kaster jo flere teglfjøs om dagen for tida.

Dette er teglstein som har bevist at den tåler å stå ute med maksimal belastning.

Sånt får du ikke kjøpt i butikken. Det forskes på så mange ting, som på energi.

Men når det forskes på energi så forskes det bare på energi, og oftest i teorien. Og sånt blir det forskrifter av. Og forskriftene forholder seg til gårsdagens teoretiske resultater. Det nytter ikke å komme med tradisjon og beviselig varighet. I dag skal hus være absolutt tette, men hvem vil leve livet sitt i en regnfrakk?

Dagens tekniske forskrift forutsetter varige oppgangstider. Evigvarende gode tider. For du kan ikke la være å drifte disse husene, med sine styringssystemer og sine ventilasjonsanlegg. Vår tids hus er tette akkurat like lenge som teipen som holder vindtettingen sammen varer.

Det er ikke bærekraftig bygging. Den industriproduksjonen vi driver med i dag er menneskefiendtlig og kortlivet. Det virker som det er konsensus om at jorda skal reddes uten at vi går ned i levestandard, uten at antall mennesker reduseres, og i

hovedsak ved hjelp av teknologi. Men hva om det ikke er løsningen? Og hva om dette verken gir det gode hus eller gode liv?

I Sveits har lafteteknikken blitt videreutviklet. Det er riktignok mye maskinlaft men også tilsynelatende mer kunnskap og man har både høy teknisk og arkitektonisk kvalitet. Hva tenker du er hindringen for at laft og sammenføyd bindingsverk kan få den samme suksessen som massivtre har fått?

Vi sliter fortsatt med etterkrigstidens måte å tenke på. Selvaag revolusjonerte norsk boligbygging da han kom hjem fra USA med det moderne bindingsverket. Han trumfet det gjennom, og viste at det var veldig materialeffektivt. Norge hadde mye mindre skog enn nå, og det var altfor lite trelast tilgjengelig. Det var veldig press på ressursene. Med det amerikanske bindingsverket kunne man veldig raskt få mange bygninger bygget. Arkitekter og ingeniører som ble utdannet i perioden etter krigen ble opplært til å rasjonalisere med materialene. I dag er situasjonen at vi har mer enn nok materialer. Vi bør bygge sånn at vi bruker materialene hensiktsmessig. Alle deler krever ikke like gode materialer. Men i dag sorterer vi ikke materialer etter motstandsdyktighet. De beste materialene kan havne i innvendig panel, og de dårligste i vinduene. Det er helt tilfeldig. Materialer i dag er en liten kostnad i en trebygning, så vi kan godt legge litt mer omsorg i dem, ettersom det betyr mye for om de varer. Men du vet – vi har så mange produksjonssystemer i dag. Og så mange produkter. En vanlig villa i dag består av rundt 8 sjikt. Ved å stable tømmer kan vi lage bygninger av bare et par sjikt.

Det som også interesserer oss er at du har gjort eiendomsprosjekter i tillegg.

Hva slags muligheter ser du for arkitekter som iverksetter og gjennomfører av byggeprosjekter?

Hvis vi skal ha noen fremtid som arkitekter - og det stiller jeg jo spørsmål ved om vi har - må vi for det første ta mer styring.

For det andre må vi kunne faget, også på den praktiske siden. For det tredje må

3

3

4

TROND EIDE

4

Flytting av murkirke i Trondheim. Kirken ble fraktet noen kilometer, til et nytt fundament.

Foto: Hauke Haupts Selvaags første enebolig med amerkiansk inspirert bindingsverk. Huset ble bygget på Ekeberg, og revolusjonerte norsk boligbygging.

Foto: Selvaag

vi våge å ta risiko også for økonomi. Det snakkes mye om at vi må være modigere som arkitekter og ta risiko- men det er jo hele tida med andres penger. Hvis vi tar økonomisk risiko selv kan vi få mer gjennomslag. Jeg hadde lyst til å jobbe med eiendomsprosjekter fordi jeg hadde lyst til å lage forbildeprosjekter. Jeg vil vise hva som er mulig å gjøre, det er det som driver meg, og gleden over å realisere prosjekter der historiene kan leses for de som kan lese – og føles for de andre. For det fjerde må vi tørre å jobbe forskjellig. Vi kan ikke tegne den samme firkantede kassen hele tiden. Det du trenger arkitekter til er innlevelse, kunnskap og evne til å gjøre gode valg i komplekse sammenhenger, og som kan smi det hele sammen til et formspråk som fungerer langt inn i fremtiden. Det kan vi ikke få fra maskinene.

Har du noen egen erfaring med å flytte hus?

Vi flyttet vårt eget hus. Det er en u-form, så vi kappet ut mellombygget og flyttet det i to deler. Vi fikk huset gratis ettersom det skulle anlegges en vei der det stod.

Vi forhandlet med Vegvesenet og sa at “dere kommer til å bruke minst hundre tusen på å fjerne det huset, nå tar vi det kostnadsfritt for dere, men da vil vi ha fordeler for 100 000 kroner”. Det syntes ikke Vegvesenet var urimelig. Med andre ord tenkte de det ville koste mer. Dette er jo mer pasjon enn økonomi. Det kostet oss 500 000 å kjøpe tomten, en million å rigge til og bygge sokkel, og så kostet det 500 000 å flytte. Dette var for 14 år siden, men vi flyttet huset to ganger så om vi sier at det koster omtrent det samme i dag om vi bare skulle flyttet en gang, tror jeg det er ganske nært sannheten. For en bygning på 340 kvm er ikke det så dyrt.

Tenker du at det er enkelt å flytte hus?

Det er for så vidt enkelt både å plukke dem ned, og å flytte hus hele. Første gang jeg flyttet et laftet hus var jeg 16 år og hadde aldri laftet. Det er jo et byggesett.

Det er jo ikke tømmerkassen som er utfordringen, det er panelet, listverket og slike ting. Da må du kunne litt finsnekring, og det er mye arbeid. Det å plukke ned en

31

TROND EIDE

tømmerkasse, det kan alle gjøre. Alle som er sterke nok. Det er ofte ikke lønnsomt hvis du ser forretningsmessig på det, også antikvarisk kan det være ulønnsomt, men det er lett. Men å flytte hus helt, det vil ofte være økonomisk forsvarlig, og antikvarisk er det bare sammenhengen som tapes. Huset endrer seg jo ikke av flyttingen.

Er det noen historier om hus som klapper sammen når de blir flyttet?

Jeg har kun hørt en historie. Det var et lysthus som ble flyttet i Grenland. Det ble satt på et lasteplan, men ikke stivet nok opp, og det klappet sammen. Ei tømmerkasse klapper ikke så lett sammen, men derimot er det en del historier om hus som har falt ned i grunnmuren. Hvis du får en liten bevegelse i huset slik at to vegger havner på innsiden av muren idet du slipper løftet kan det være ganske dramatisk. Da detter det jo ned. Men har du gjort jobben din skikkelig skjer det jo ikke.

Hvilke hus er det som ikke egner seg til å flytte Murhus er som sagt vanskelige å flytte, men det det går an. Generelt er flytting mindre økonomisk forsvarlig jo lenger avstanden er. Bygninger som henger dårlig sammen, egner seg ikke så godt.

Dårlig avstivede bindingsverksbygninger, for eksempel. Det er visse bevegelser som relativt nye bygninger som henger sammen ved hjelp av gipsplater ikke tåler.

Men en bygning skal jo ikke utsettes for krefter når den flyttes. Det er rammen i bunnen som skal være sterk nok. Da står jo bygningen der. Det skal ikke skje brå bevegelser når du flytter bygninger.

Nei, konklusjonen må bli at alle bygninger i prinsippet kan flyttes, men det er klart det er noen grenser på vekt. Som de pleier å si i transportfirmaet vi brukte: Alt opp til tusen tonn er en vanlig dag på jobben.

Flytting av en leilighetsbygning i Alba Iulia, Romania, 1987 Foto: The City Of Alba Iulia

Hus transporteres over bro.

Foto: Klepp Spesialtransport

33

Tauing av huset til Mr. Malcom Rogers Foto: Library and Archives Canada/National Film Board fonds

Sørtømmergården blir dratt opp Strandgata i Tromsø ved hjelp av to ex-tyske beltevogner Foto: Liv Ystaas/Sør-Troms Museum

Hus flyttes pĂĽ vann.

Foto: Ukjent

Fort Moor High School flyttes. Los Angeles 1886 Foto: California Historical Society Collection

35

Mindre trehus flyttes av kran, fra tomt til lasteplan Foto: www.hjelsethtransport.no/

Colonial hotel flyttes til nytt sted.

Foto: Toronto Public Library

Hus flyttet gjennom hovedgaten i Cottage Grove, Oregon, oktober 1939 Foto: Dorothea Lange / FSA-OWI Collection at the Library of Congress

Sjøhus i flytekran Foto: Bürd Stokke

Historisk bygning flyttet fra en side av gaten til den andre. Bronx, 1956 Foto: Jonas / wikipedia

37

Fiskenåten M/K Kveldsol tauer hus på en flåte av to notbåter. Elgnes, 1952 Foto: Karl Mikalsen/Sør-Troms Museum

Adas Israel Synagoge flyttet i Washington DC Foto: Library of Congress Prints and Photographs Division Washington

Historisk bygning flyttet fra en side av gaten til den andre. Bronx, 1956 Foto: Rune Johansen

39

Flytting av hus i Trondheim Foto: Eide & Egeland

Flytting av hus på Hovin, Oslo, 1963 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Hus flyttes på togskinner Foto: Ukjent

Hus flyttes på lekter Foto: www.hjelsethtransport.no

Flytting av hus er en gammel tradisjon i Chile, kalt Minga. Minga betyr å be om hjelp med løfte om å gi noe tilbake Foto: Gabriel Molina

Minga i Tenaún, Chile Foto: Rodoluca / WikiCommons

41

Løft av avstivet tømmerkasse Foto: Eide & Egeland

Trikk passerer under hus på flyttefot, California, 1890 Foto: Ukjent / California Historical Society

Flytting av en leilighetsbygning i Alba Iulia, Romania, 1987 Foto: The City Of Alba Iulia

Flytting av hus i Toronto, 1976 Foto: Baldwin Collection, Toronto Star License

43

Hus på hjul Foto: Atle Aune / Snekkeriet Verdal AS

Bygninger på flyttefot etter oversvømmelse, Kansas, 1952 Foto: Ukjent / NARA’s Central Plains Region

Flytting av Trønderlån på Levanger Foto: Ukjent

Laft av Ormøya kapell. 1893 Foto: Ukjent / Oslo Museum

Hus transportert på lekter Foto: Atle Aune / Snekkeriet

45

Hus pĂĽ lasteplan, Trondheim Foto: Atle Aune / Snekkeriet

Flytting av laftekasse Foto: Jacob Schroll

Traktor transporterer hus i 1948, New Zealand Foto: Ukjent / National Library of New Zealand

Flytting av Trønderlån på Inderøya. Driftes idag som Husfrua Gårdshotell Foto: Husfrua Gårdshotell

Hus fløtes fra Forøya, 1950 Foto: Jan Gunnar Engvik

47

Flytting av hus på Grande Foto: Fosen billedarkiv

Minga i Tenaún, Chile Foto: Eduardo Zárate/ flickr

49

Marianne Heske is a world-renowned Norwegian artist. Her project ”Gjerdeløa” from 1981 is considered Norway’s first conceptual work of art. The artwork was a 250 year old notched shelter, taken apart and rebuilt in Centre Pompidou in Paris. Gjerdeløa is still on the move, and Heske has through her work continued to explore the concept of displacement. In 2015 she moved and reassembled a traditional wooden house in front of the Norwegian Parliament. The house had been condemned by The Norwegian Public Roads Administration. She named it ”House of Commons”.

1

2

Heske has never called either of the displacements art. As she states, she simply conducted an act, through which the change of context and the relocation in itself is equally interesting as the houses themselves.

During the exhibition of House of Commons, an art historian noticed how the proportions of the house were the same as the houses of the old Greeks. They were based on measurements of the body. Both projects bring forth a conversation on the inherent qualities of a house. When made properly and durable, houses age in a certain way.

In that aging there is a certain quality which touches people. That is a power of the house. Houses are something we all have a relation to. They shelter, and are a part of our identity.

MARIANNE HESKE

1

Gjerdeløa pakket samme, på vei til Paris gjennom det norske landskapet.

Foto: Marianne Heske

2

Gjerdeløa, i Pompidou-senteret i Paris, 1979.

Foto: Marianne Heske

Med ”House of Commons” og Gjerdeløa flyttet Marianne Heske tradisjonelle norske trekonstruksjoner til nye sammenhenger. Gjerdeløa (1980) - en liten tømmerløe - ble flyttet fra Tafjord i Nord-Norge til Pompidou-senteret i Paris, og House of Commons(2015) stod foran Stortinget.

Gjennom forflytning skaper Heske en diskusjon som omhandler langt mer enn verket i seg selv.

Intervju med Marianne Heske av Arild Eriksen og Thea Chronie-De Maria Foto: Stig B. Hansen

1

House of Commons

Underhuset i det britiske parlamentet. Underhuset består av flertallsvalgte representanter.

Store Norske Leksikon

———————————— Kondemnasjon

2

Å erklære noe for ubrukelig, ikke verdt å reparere.

Store Norske Leksikon

———————————— Interdependence

3

Engelsk for gjensidig avhengighet.

Store Norske Leksikon

51

Hva legger du i ordet hus?

Det er jo et vidt begrep. Det er et veldig ladet begrep. Så det må jo defineres på en måte. Man kan ikke ta hus som en selvfølge. Det er jo noe helt annet å forflytte et hus i en kunstnerisk kontekst, enn til et praktisk og funksjonelt formål.

Vi ønsker å ta vare på bygninger som ressurser. Flytte de til en ny konteks, og sette de sammen på nye måter.

Det høres veldig skikkelig ut. For førti år siden flyttet jeg en utløe til Paris. Det var også et hus. Men i Paris var det ikke hus lenger, da var det kunst. Huset ble plutselig betraktet som en skulptur. Det ble bygget opp kontraster mellom tømmerstokkene og rørene i taket på Pompidou senteret. De trodde huset var av plast. Løa er jo fra middelalderen, og eksisterte jo lenge før plast var oppfunnet. Og det var gress på taket. Slik kommer både lafteteknikkene og det agrikulturelle perspektivet inn. Det er veldig mange interessante lag i denne diskusjonen.

den er hetere nå enn den var da. Sånn er det med ting som varer lenge og som har innebygde kvaliteter som folk blir berørt av. Og det blir de av hus. Det opplevde jeg også foran stortinget med House of Commons, og da gjorde vi ingenting med huset, vi kalte det bare House of Commons. Det er tre ord.

House of Commons1 fremsto som et forlatt hus med en nærmest spøkelsesaktig karakter. Det speilet spor av ting man ikke vet om, som du sier. Jeg husker i hvert fall at jeg syntes det var et veldig sterkt nærvær.

Ja, jeg hadde jo kjørt forbi det huset tusenvis av ganger. Det sto og forfalt ved siden av veien, og var kondemnert2 av Vegvesenet, men etter vi hadde satt det opp foran stortinget, ringte det jo folk som hadde bodd der. Jeg liker å røre ved fenomen som har veldig mye med seg – og det har jo hus. Det er ly for mennesker, ly for dyr. Folk vil ha et hus. Det har noe med identitet å gjøre. Det er så mye å si om akkurat det. Og det har med samfunnet å gjøre ikke sant.

Jeg må jo ta i betraktning at det både er det personlige perspektivet, det samfunnsmessige, forflytningen, transporten, utstyrsmessig, det kostnadsmessige og det tekniske – alt hører jo sammen. På engelsk har de et fint ord som heter interdependence3. Alt er på en måte bygget sammen til en helhet og det er noe jeg syntes er veldig viktig.

Har du opplevd stor forskjell på hvordan det norske og det internasjonale samfunnet opplevde løa?

Mange nordmenn ble rasende. Den løa skulle stå der den stod for der hadde den stått i flere hundre år. Det her er for førti år siden. Jeg har jo aldri sagt at det var kunst. Jeg gjorde en handling, og i den sammenhengen er handlingen og forflytningen like interessant som huset.

Hva tenker du skal til for å flytte et hus så det blir interessant? Handler det også om fortellingen om huset som et hjem?

Jeg tenker det handler om hvilket hus, til hvilket sted, til hvilken tid og for hvem. Trehus er jo bare planker, så det må jo være innholdet i det. Et hus har jo vært et hjem for flere generasjoner, men så kom oljen til landet og folk ble nyrike – lot husene stå og forfalle mens de bygde et nytt merkelig hus ved siden av, med store panoramavinduer.

Derfor spør jeg – hva er det et hus huser?

Det kan jo huse så mangt! Og det ble jo en voldsom kunstdiskusjon. Den diskusjonen har dukket opp igjen nå førti år etter, og

Det er mange sosiologiske aspekter ved den diskusjonen House of Commons utløste. Det at de plutselig vil ha det tilbake til

MARIANNE HESKE

Østfold, etter det har stått der i 50 år og forfalt. Kun på grunn av forflytning. Det har ikke så mye med huset i seg selv å gjøre, det har med handlingen. Det finnes jo masse hus der ute, overalt.

Hvordan avgjorde du hvilke hus som skulle flyttes?

Ja, det er jo noe som må gå seg til. Det må jo være en gnist som gjør at det blir interessant for alle. Og det er jo kunsten.

God kunst er jo interessant for alle. Det er vanskelig å forklare, men det må treffe noe i mennesker.

Så det er intuitivt?

Ja, det er jo det som er kunst. Hvorfor er et bilde godt, og hvorfor er skulpturen god? Det er jo vanskelig å si.

3

4

Hvilke utfordringer ser du for gjenbruk av gamle hus?

Det kommer an på. Det blir jo en personlig ting for folk som skal bo der. House of Commons og hadde jo et så fint kjøkken; kjøkkenskap, og kjøkkenbenk. Proporsjonene på de husene er veldig fine. Det var en kunsthistoriker som kom og sa at proporsjonene i det huset er det samme som de gamle grekerne hadde, fordi de målte alt etter menneskekroppen. Derfor var rommene så fine i begge etasjene. Sånn var det før.

Med House of Commons var det meningen at det skulle være litt falleferdig. Jeg lot det bare være som det var. Så kom utfordringen i å ta det ned, men alt dette blir jo en prosess. Det er så mange historier som knytter seg til, og det er tydelig at alle mennesker har et forhold til hus. Det er veldig viktig for livskvaliteten å bo i et hus med de riktige proporsjonene i forhold til kroppen, og det hadde de gamle husene. Kvalitet er jo en iboende egenskap i et verk eller et prosjekt som alltid vil være aktuell og uavhengig av trender.

Hvordan tror du folk kan bli bevisst på kvalitetene?

Det gjelder kvalitet i det hele tatt. Det er en bevisstgjøring av omgivelsene. Jeg synes det er ubehagelig å være i et hus med dårlige dimensjoner. Det er som å høre et dårlig musikkstykke.

MARIANNE HESKE

3

House of Commons, innen det ble flyttet. Huset ble etter plasseringen foran Stortinget flyttet tilbake til det opprinnelige stedet.

Foto: Marianne Heske

4

House of Commons, foran Stortinget. 2015 Foto: Marianne Heske

53

Eva Røyrane is an experienced journalist and author of several books, many of which document life in the countryside, architecture and building preservation. Among her work is a book about ”klyngetun”. Klyngetun can be described as a collection of many small farmhouses in an intimate organization. The tun could consist of between 2-15 families and over 200 buildings.

1

2

Few of the klyngetun still remain in use, but the format is still relevant. Some of the tun dissolved along with the modernization of farming. In Opedal in Hardanger, 67 houses were moved, buildings as well as foundations. Big houses were taken apart, and small ones were placed on sledges and pulled as the snow came.

Many of the old houses were connected underneath a new large roof, creating a spacious and modern typology. It is still easy to customize a traditional notched house to modern architecture.

In the 19th century, catalogues were distributed across the country, showing how houses were built in the different regions. Slowly local craft was replaced with standardized solutions, and after the 1960s there was no turning back. Since then there has been little interest in geographical variation.

EVA RØYRANE

1

Klyngetunet i Opedal i Ullensvang var et av de største i landet innen jordbruksreformen., Lofthus i Hardanger.1884.

Foto: Hardanger og Voss Museum

2

Tun fra Medhus, ved Skjeggedalsfossen, Hardanger.

Foto: Wallevik, Anders P. / Hardanger og Voss Museum

Eva Røyrane er journalist og forfatter, og har blant annet skrevet en bok om klyngetunet . Klyngetun var en tettbygd samling av gårdsbruk, og kunne bestå av alt fra 2-15 familier, og over 100 bygninger.

Husene var det vanlig å flytte rundt på, og under utskiftingen på slutten av 1800-tallet tok mange med seg huset sitt til en ny tomt.

1

Intervju med Eva Røyrane av Arild Eriksen.

Foto: Thor Brødreskift

Klyngetunet

1

Betegnelse på en tettbygd samling av gårdsbruk. På vestlandet kunne det være samlinger på over 200 bygg.

Store Norske Leksikon ———————————— Jordskifteloven

2

Oppdeling av teiger, og sammenslåing av jordflekker for mer effektivt landbruk. Starten på kulturlandskapet som vi kjenner det idag.

Store Norske Leksikon

55

Har du noen anekdoter om det å flytte hus?

Det jeg tenker på da er utskiftingen på gården i Opedal, Lofthus i Hardanger.

Der var det 14 bønder som bodde i en landsby med 200 mennesker frem til noen av dem fant ut av at de ville ha utskifting, modernisere driften sin og flytte til hver sine tun. Det var noen som ville og andre som ikke ville og det var sikkert noen harde feider der. De begynte å snakke om dette i 1880. I 1890 var de ferdige med å dele opp og begynte å flytte ut ifra tunet. Da flyttet de 67 hus i løpet av de kommende årene, og det tok endel år.

Bøndene brukte høst og vinter i flere år på å hugge og sage material til å bygge nye hus, som de kombinerte med det som var brukbart av de gamle husene, og tok med til hvert sitt nye tun. En enorm prosess bare i dette lille området. Og de flyttet ikke bare husene, de flyttet grunnmurene også. Plukket dem ned og brukte om igjen på låven for eksempel.

Tenker du at mange av utflyttingene etter jordskiftet2 på slutten av 1800-tallet har skjedd på den måten?

Ja. Mange laftete våningshus og grindbygde uthus har spor som viser gjenbruk. De største laftete husene tok de ned og bygde opp igjen, mens mindre hus som var enklere å håndtere satte de gjerne på en slede og så dro de huset om vinteren og satte det på plass igjen på det nye stedet. Mange gamle stuer ble da koblet sammen med ei bu under felles tak slik at familien fikk et større og mer moderne bolighus.

EVA RØYRANE

Veldig mange plasser vi har besøkt under arbeidet med bøkene får vi høre om hus som har kommet langveisfra. Det er levende kunnskap om dette blant folk i dag. At huset for eksempel har kommet med en som har giftet seg med noen på gården. Når en ikke hadde bruk for et hus lenger har man solgt det, og da har det vært en kjøper der som har kunne gjøre seg nytte av det.

Du har jo skrevet en bok om klyngetunene. Er det mange av klyngetunene som bærer preg av at hus har blitt flyttet dit?

Klyngetun har grodd frem naturlig i forbindelse med at gården har blitt delt og at det har kommet flere og flere familier til. Og så har de enten bygget nytt eller kjøpt et gammelt hus. Når det kom en ny familie, var det ikke alltid de hadde råd til å bygge seg et hus med en gang, og da bodde de ofte flere familier sammen i en stue.

Du skriver i boken at det er rundt 30.000 tomme gårdsbygg i Norge. Jeg skjønner jo at de ligger mange hindringer i veien i form av verneinteresser, tenker du at noen av disse gårdsbrukene kunne vært flyttet til andre steder?

Enkelthus på gårdene kan jo brukes på samme måte som en lege i Kvam gjorde.

Han så nytte i disse husene som eierne ikke brydde seg om eller hadde bruk for lenger, og bygde et nytt tun. Så det er klart at det kan flere gjøre. Det er jo bedre at hus blir brukt en annen plass enn at de faller ned, men samtidig er det jo best om hus kan bli tatt vare på og være bebodde der de hører til.

Hvordan tenker du dagens arkitekter kan tegne bygningsmiljøer hvor flytting av hus er en mulighet.

Der det finnes hus som absolutt ikke kan komme til nytte der de står, men kan brukes et annet sted er det jo klart at det er en ide å flytte husene. Tømmerstuene er solide bygninger som egner seg godt sammen med moderne bygninger. Det er lett å tilpasse en tømmerstue i moderne arkitektur om en vil.

EVA RØYRANE

Trønderlån

3

Et langstrakt og smalt våningshus, vanligvis i to etasjer. Typisk for gårdsbruk i Trøndelags-fylkene. Husene fikk sin langstrakte form ved gradvis påbygging i endene ettersom nye generasjoner kom til.

Store Norske Leksikon

———————————— Rekketun

4

Rekketun er en form for klyngetun hvor husene er lagt langs en felles gate

Wikipedia

Og det er lange tradisjoner her i landet for å gjøre nettopp dette.

Jeg tenker på bygninger og boliger som noe man tar med seg, som noe man tar fra hverandre og setter sammen et annet sted. Å skape slike sammensetninger er jo vanskelig å planlegge. Tenker du at flytting av hus skaper en egen estetikk?

Det er klart det gjør det. Og du vil få ulike uttrykk etter hvor i landet du henter gamle hus fra – trønderlånet3 og den vestlandske lemstova er for eksempel svært ulike bygninger.

Da tenker jeg også på boken din Norges Låver, hvor mange av låvene fremstår som collager, sammensetninger av ulik bruk og ulik tid. Og kanskje ulike måter å tenke fasaden på. Noen av langfasadene viker jo veldig sammensatte. Og kanskje husflytting og nye sammensetninger kan gi nettopp denne kvaliteten.

Det er klart du ville få spennende bomiljø om du tilførte mange ulike elementer. Det avhenger jo av hvilke bygninger du har til disposisjon og hvordan du kobler dem sammen.

Vet du om gode eksempler på klyngetun som har blitt transformert og fått en ny funksjon?

I de store klyngetunene som har blitt stående og hvor livet har gått sin gang, har ikke planleggere vært involvert. De har liksom bare blitt slik de er i dag fordi folk har gjort slik de har gjort. Og det har ikke vært så mange restriksjoner.

3

Otternes i Aurland. Et av de største og mest komplette fellestunene fra 1800-tallet, med en klynge på 26 hus

Foto: Oddleiv Aspneseth

57

Det er interessant å se disse tunene som har utviklet seg til store distriktslandsbyer. En ser sporene av noe gammelt. En kan ofte se en slags «gamleby» bestående av de eldste husene og strukturene.

Der tunet er fredet, er denne gamlebyen intakt. Gjenstående klyngetun der folk har blitt boende, er naturlig nok preget av mange forandringer. Men også der er gamle hus og strukturer ofte intakt.

Jeg var jo overrasket over at det var så mange klyngetun igjen. Folk er ikke klar

EVA RØYRANE

over dem, og har ikke tenkt tanken. Men alle de tunene som står igjen bærer med seg preg og strukturer fra det gamle som var, samtidig som de har utviklet seg. Slik hus har gjort andre steder.

Når du har sett på klyngetunene, ser du at det er tydelige forskjeller og at de kommer fra en lokal byggeskikk?

Ja, og landskapet har bestemt formen på tunene. I Agder og i Nord-Norge finne vi mange rekketun4, fra Jæren og norover langs kysten samlet de husene i små og store klynger. De husene som er flyttet har gjerne fått et eksteriør som passer inn der de kommer, preget av byggemåten, metoden og stilen i den nye bygden.

Bygget som kommer fra Voss får gjerne en annen kledning og karakter når det blir satt opp og tatt i bruk i Kvam. Lokal byggeskikk har alltid vært viktig.

Tenker du lokal byggeskikk er forsvunnet med modernismen etter å ha eksistert i tusenvis av år før det?

Etter lemstovene kom jo sveitserhusene, som var typehus men som lokale håndverkere satte sitt preg på. Så kom flere typer ferdighus , de var jo med på å standardisere og den lokale byggeskikken ble borte. Allerede på 1800-tallet ble det laget kataloger med forslag til hvordan man bygget hus i ulike deler av landet.

Både løer og bolighus ble utformet som typehus, men lokale håndverkere satte likevel sitt preg på nybyggene. Fra 1960-tallet da typehuset ble etablert for alvor, var det ingen vei tilbake, da var det ikke lenger rom for geografisk variasjon, og fremdeles er det slik.

4

EVA RØYRANE

Rekketun på Havråtunet, på øya Osterøy i Osterøy kommune, Hordaland.

Foto: Frode Inge Helland

59

EVA RØYRANE

Daniel Johansen has a PhD in art history from NTNU - Norwegian University of Science and Technology, and is currently the technical manager at Ørland Kultursenter.

Along with cultural heritage nominee Silje Taftø Petersen he has developed a proposition on how to preserve houses which will be exposed to higher noise emission level when the new airport in Ørland is completed. Almost all of the houses there – 81% – had been moved once or more. In other words, it was already a custom. Johansen proposed to relocate the houses to a new site, and calls the project a town-reparation project.

Moving houses to achieve a positive local environment.

1

2

When it comes to the actual move, one challenge is the lack of any experienced economic model. Johansen proposes a model where the local authorities support the actual move, and apartments and houses are sold in advance to cover the costs. Still he emphasizes the need for a sustainable economic model.

Johansen believes all of Norway’s municipalities have the chance to make environments of heritage value, if only the vernacular buildings left in the periphery where collected and reassembled appropriately in an attractive setting.

DANIEL JOHANSEN

1

Kartet over Grande fra 1796 viser fortetting av trehusbebyggelse.

Kart utlånt av Daniel Johansen

2

Montage av støyrammet område Ørlandet, før og etter evntuell flytting av hus.

Foto: Daniel Johansen / NTNU

Omtrent 80% av alle hus som står i støysonen til den nye flyplassen på Ørlandet har vært flyttet før. Flytting er med andre ord allerede en praksis der. Fordi det ikke lar seg gjøre å bevare byggene der de står idag, foreslår Johansen å flytte de til en ny lokasjon. Et bygdereparasjonsprosjekt med flytting av hus som et verktøy for en positiv tettstedsutvikling.

Intervju med Daniel Johansen av Thea Chronie-De Maria

1

Gerhard Schøning (1722-1780)

Norges første professjonelle historiker. I årene 1773-75 reiste han rundt i Trønderlag og dokumenterte geografi og historie.

Store Norske Leksikon ———————————— 2 SEFRAK-registeret

Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne i Norge

SEFRAK-registreringen

ble gjennomført mellom 1975-1995, og registrerte bygninger bygd før 1900. I alt er omtrent 515.000 bygninger registrert.

Riksantikvaren

61

Jeg ble oppmerksom på det å flytte hus fordi jeg og en arkitekt som jobber hos byantikvaren i Trondheim, Silje Taftø Petersen, gjorde en kartlegging av bevaringsverdig historisk bebyggelse i den såkalte røde støysonen på Ørlandet i tettstedet Brekstad. En fjerdedel av kommunens bebygde areal skal innløses av staten ved Forsvarsbygg på grunn av flystøy, men det er et veldig gammelt kulturlandskap som både er innholdsrikt i måten det ser ut på i dag, og spesielt interessant når man ser på hvordan det har utviklet seg.

Vi snakker om rundt 20 bruk som lå i en klynge med omtrent 70 bygninger. Historikeren Gerhard Schøning1 var der i 1773.

Han også ble overrasket over hvordan det fortonet seg mer som en landsby enn som en tradisjonell norsk gård. I dag er klyngetunet oppløst. Et av programmene vi satte i gang, var et samarbeid med NTNU der vi kartla og målte opp et utvalg av husene, for å utrede muligheten for å flytte og samle dem igjen i et stort klyngetun.

Hvordan kom dere i tanke om muligheten for å flytte hus?

Det går rett og slett på at nesten alle husene som vi kartla var flyttet en eller flere ganger før. Det var allerede en praksis.

Et antikvarisk syn kan være at idet du tar huset ut av konteksten det er satt i, gjør du det verdiløst. Det jeg vil kalle en fatalistisk antikvarisk tilnærming. Selv om jeg er veldig motstander av at man tømte nasjonalgalleriet, syntes jeg det var vel fatalistisk å påstå slik en kunsthistoriker gjorde, at hvis du tar Munchs bilder

DANIEL JOHANSEN

ut av Munch salen på nasjonalgalleriet, mister de sin kunstneriske verdi. Det er litt den samme tankegangen. Det øyeblikket du begynner å forrykke det, blir det unaturlig. Men virkeligheten er at husene har blitt flyttet ikke bare en gang, men mange ganger før. I SEFRAK2 registeret er det spesielt fremhevet en fiskerstue ytterst på vestkysten av Ørlandet, som ifølge historien ble flyttet dit fra Nord-Norge.

Antikvarene syntes det var interessant å undersøke den litt videre. De tok prøver av tømmeret og det viste seg at tømmeret ble hugget i Romsdal på 1700-tallet, og på et tidspunkt flyttet til Sør-Helgeland der fiskerstuen ble bygget. Siden har noen kjøpt det, hevet det på sjøen, og flyttet det videre til vestkysten av Trøndelag og satt det opp der. Jeg vil derfor påstå at det å gjenbruke den type bygninger og flytte dem rundt til nye steder for å gi de en ny bruk er historisk riktig praksis. I alle fall på kysten der man gjenbrukte alt man kunne.

Hvordan har reaksjonene vært til tanken om å flytte bygningene på Ørlandet og danne et nytt klyngetun?

Det har blitt veldig positivt tatt imot lokalt.

Spørsmålet er derimot hvordan man bygger opp et program for å få det gjennomført. Det har jeg ikke noe svar på ennå ,og vi er nødt til å samarbeide både med forsvarsbygg og med myndigheten. Vi har utredet en rekke alternative plasseringer der husene kan samles, men det er jo ikke sikkert de er de riktige. Spørsmålet er også om vi har mest igjen for å konsentrere dem. Jeg må jo si at det har alltid vært interessant å se på det som et distriktsreperasjonsprosjekt.

Etter krigen har vi hatt en forbausende dårlig evne til å lage attraktive tettsteder i distriktene. Tettstedene fremstår som rene driftsanlegg med veldig få kvaliteter i bygningsmiljøene, og vi mangler de gode referanseprosjektene. De stedene som fortsatt fremstår som attraktive er de som har klart å bevare større områder av historisk bebyggelse. Det er jo sørgelig

for vår tid at vi ikke kan finne moderne eksempler. Poenget er at vi vet det virker. Vi vet at det oppleves attraktivt hvis seks eller syv eldre hus står på rekke i et lite tettsted. Det er noe folk tar bilde av seg selv foran. Folk tar konfirmasjons eller brudebilder i slike miljøer. Lokale kunstnere maler akvareller av det. Det kan du ikke si om de aller fleste grå kassene som settes opp i tettsteder i dag. Ei heller får du den effekten fra et moderne boligfelt.

At folk faktisk oppsøker det for å se det, og for å være der. Det er også en kjensgjerning at i konsentrerte stedsmiljøer er det ikke nødvendigvis hvert enkelt hus i seg selv som er så spesielt. Når du plasserer seks sånne hus på en rekke blir det noe helt annet. Og det å bruke dette som et redskap for å få til en positiv tettstedsutvikling synes jeg er et veldig spennende spor å følge.

Gjennom disse intervjuene har vi snakket mye om utfordringene med å belyse kvaliteten i disse husene, som et attraktivt alternativ for folk flest.

Det er vanskelig og ikke minst avhengig av sted. Det handler kultur for å bevare bygninger. Hvis du ser på det norske kulturlandskapet er det like mange bondepalasser som står tomme som husmannsstuer.

Man trenger ikke å si at et slikt prosjekt er avhengig av at folk skal bo i små tømmerhus.

Har dere møtt på noen utfordringer?

Det er økonomien som er utfordrende. Vi har hatt en diskusjon med kommunen om mulighetene for å finne et kommunalt utbyggerselskap som kan drive det frem, der kommunen stiller grunn til tiltaket. Vi har også sett på å involvere forsvarsbygg, hvor de går inn og tar en del av flyttekostnadene og kommunen tar en del av tilretteleggingskostnadene. Det er klart at man må prøve etter beste evne å få det til å gå rundt økonomisk. Enten må du ha noen som er villige til å investere, eller så må du bruke markedsmekanismene og forhåndsselge, akkurat som når man

DANIEL JOHANSEN

bygger leiligheter. Det står jo utrolig mange tomme hus rundt omkring i landet.

Man må klare å utvikle både offentlige og private modeller som viser at det er økonomisk gjennomførbart uten at det blir et økonomisk sluk for de kommunene som vil igangsette det. Det kan godt hende at det er en god investering for mange kommuner og det er heller ikke uvanlig at kommuner subsidierer i en eller annen form. Når de ønsker næringsetablering av en særlig art er de ofte villige til å selge tomter lavere enn markedspris. De er gjerne villige til å tilrettelegge for utbyggingen også. Og kanskje ta en del av kostnadene på det. Men det er klart at det aller mest ideelle er hvis man klarer å gjøre det til et nullregnskap og klarer å få solgt alt sammen. For det må jo være et mål at det kommer i bruk, ikke bare at det visualiseres.

Har du opplevd noen interesse fra andre steder etter prosjektet ble realisert?

Jeg tror hver eneste kommune i Norge ville klart å lage et historisk sentrum som hvor som helst ellers ville vært kulturmiljøfredet, hvis de bare rasker sammen det som står av vakre tømmerhus rundt omkring og samler dem i en hensiktsmessig situasjon på et attraktivt sted. Men som med alt annet må det prøves og feiles.

Hvorfor lykkes vi ikke med å skape mange nye vellykkede moderne tettsteder? Fordi vi har ingen vellykkede referanser å se til.

Vi kan ikke si at; jo, men der har de gjort sånn og sånn.

I en del byer, deriblant Trondheim, mangler vi virkelig gode referanseprosjekter på god samtidsarkitektur. Vi må realisere forbildeprosjektene. Når folk ser at det er mulig, tror jeg det er et kjempepotensiale for hele landet som sådan, og det er en fantastisk måte å gjenbruke en ressurs på, hvor energien og klimaglassutslippene knyttet til bygging allerede er brukt, og man kan bringe en lokal stedsidentitet inn i ellers ganske sjelløse og triste

tettsteder preget av kontor- og handelsmaskiner

3

4

I Nord-Norge var det jo statlig subsidiering for flytting av hus. Hvordan tenker du vi kunne lagt til rette for det i dag?

Det ville vært et betydelig aktivum hvis staten er villig til å gjøre noe for å legge til rette for en slik utvikling. Det er helt klart.

Jeg vet ikke hvor mange hytter og bolighus som reises i Norge i dag, men hvis man kunne spart miljøet for oppføringen av et par hundretusen hytter og boliger, og gjenbrukt eksisterende bebyggelse som ellers bare forsvinner og samtidig klare å skape attraktive, identitetstunge trehusmiljøer i ellers rimelig sjelløse bygdesamfunn hadde jo det vært en fantastisk ting!

Hva tenker du arkitekter kan gjøre?

Det må jo være å bruke de samme virkemidler som utbyggere betaler arkitekter for å gjøre, å lage visjonsutkast av en fremtidig situasjon. Kanskje noe som svarer mer på virkeligheten enn veldig mange store utbyggingsprosjekter. Arkitekter har en voldsom innflytelse gjennom sin visualiseringsevne, for det er ingenting som er mer hardtslående eller fristende enn det å faktisk kunne se hvordan det kan bli.

Virkeligheten er dessverre slik at hvis ikke vi klarer å realisere, så er det veldig liten nytte i å drive med å drodle og prate, fordi vi trenger referanseprosjekter hvis noe skal skje. Og ting trenger å skje raskt.

Altså når SEFRAK registreringen var fullført i 1994, så var det 500 000 hus på den listen. Nå er det tallet redusert til 400 000, så siden det har det råtnet ned 100 000 hus i Norge som kunne ha fått en annen bruk. Jeg mistenker også at tempoet akselererer, så vi er nødt til å gjøre det nå før det er for sent.

3

Tradisjonell trehusbebyggelse på rekke. Bilde fra Sør-Trønderlag.

Foto: Schrøderarkivet/Sverresborg

4

Flytting av gammel trønderlån. Bygget ble restaurert og driftes idag som Husfrua Gårdshotell.

Foto: Husfrua Gårdshotell

63

DANIEL JOHANSEN

Axel Mykleby has more than 30 years of experience in art history and preservation, amongst others as Director of Cultural Heritage in Oslo, and leading positions in international organizations such as EUROPA NOSTRA and ICOMOS. Both organizations work with preservation of cultural sites.

1

2

Privately, Mykleby has moved two houses which are now an inhabited part of the farm he runs in Østerdalen.

Through European preservation work Mykleby has witnessed the moving of several monuments. Largely these projects are related to relocation or expansion of infrastructure, but both of Myklebys private projects have been motivated by acquiring assets otherwise torn down.

Projects like his own are still largely under the radar and to some degree limited by regulations, but Mykleby is hoping to lift them by including moving of houses in awards by various organizations - the power of the example - motivating carpenters and architects. The general perception is that it is better to build new than to repair, despite the many examples where only a small damaged piece is removed and replaced with something new.

1

Kirke- og skolestuen på Deset før flytting.

Foto: Axel Mykleby

2

Skolestuen på vei til ny tomt. Huset ble lagt på en flåte av tømmer, og dratt av to gravemaskiner. Flyttet tok en dag.

Foto: Axel Mykleby

AXEL MYKLEBY

Flytting er ingen ny tradisjon og gjennomføres stadig, spesielt når det gjelder kulturminner. Gjennom organisasjoner som Europa Nostra har Axel Mykleby internasjonal erfaring med både flytt og bevaring, og har selv flyttet bygg til sin egen tomt i Østerdalen.

Intervju med Axel Mykleby av Arild Eriksen.

Skonnert

1

Stort seilfartøy med to eller flere master

Store Norske Leksikon

————————————

ICOMOS International Council on Monuments and Sites

Organisasjonen ble opprettet i 1965, og rådgir globalt i spørsmål om verdensarv.

2

ICOMOS Norge

————————————

3

Tuft

En tomt eller grund hvor det har stått, skal stå eller står et hus.

Norske Akademikers Ordbok

Har du noen anekdoter om husflytting?

Jeg synes historiene fra Island er veldig fine. Franskmennene var på Island siden 1600-tallet for torskefangst. De dro i skonnerter1 og fisket med rundt 400-500 båter av gangen. De dro opp torsken på line og sløyet den på stedet så det var nok en god del folk som ble skadet.

Det var jo ikke stille sjø heller. I tillegg ble folk syke. For å håndtere dette fant franskmennene ut at de skulle bygge egne sykehus, og bygde tre stykker rundt på Island. De har overlevd i mer eller mindre dårlig stand, men det er ett som ligger i Fáskrúðsfjörður.

Det ble flyttet fra sitt opprinnelige sted til et litt mer avsidesliggende, for det skulle bli et hjem for “uartige barn”. Men huset ble stående der og forfalle. En relativt stor bygning med to fløyer. Etterhvert fant de antikvariske myndighetene og frivillige organisasjoner ut at de skulle formidle historien om franskmennene som vernet om sine fiskere og hva de hadde å si for lokalbefolkningen. Det fulgte jo også med leger. Det var en legebolig, et likhus og et kapell. Fire enheter hørte til hvert sykehus. Dette har de flyttet tilbake til der det opprinnelig stod og laget et hotell. Fløyene har de flyttet hele, og midtpartiet har de satt sammen igjen. Kapellet er også satt i stand. De har bevart hele miljøet.

Hva tenker du er viktigst – huset eller sammenhengen husene står i?

Det er jo fint å se konteksten. Samtidig ser jeg at kirkestuen jeg nylig flyttet selv har vært flyttet før. Den lå jo ikke alltid der jeg hentet den. Den lå en kilometer lenger

65

AXEL MYKLEBY

sør og var kapell ved en gravplass som i dag er et boligfelt.

Hvordan tenker du det står til med kunnskapen om å flytte hus i dag?

Tradisjonen er ikke vedlikeholdt fordi det gjøres for lite. Jeg tror ikke man ser muligheten, bare kostnadene. Hadde vi hatt flere gode rutiner kunne vi flyttet langt flere hus. Det diskuterer vi i den internasjonale organisasjonen ICOMOS2. Amerikanske kolleger har flyttet store kvartaler i mur. Ett av problemene våre er at vi har så smale veier at det er vanskelig å få bygningene frem, men man kan jo dele opp husene. Det å flytte hus har lange tradisjoner, mest av økonomiske hensyn. Hus ble delt opp og fordelt mellom arvingene. På Deset har vi flere gårder som har forsvunnet som tun. Så vidt jeg vet er alle bygningene flyttet. Et gårdstun som heter Gammelstun ble for eksempel delt, hvor en del står på Rena, og en del på Deset, men tuftene3 er der fortsatt. Nesten alle bygningene ble på et eller annet vis gjenbrukt etter flyttingen.

Så det står rundt 30 000 tomme gårdsbruk rundt omkring i landet, og i tillegg har alle disse klyngetunene blitt spredt omkring. Man burde jo nesten kunne flyttet dem tilbake og laget nye landsbyer i distriktene?

Ja, det er jo bedre å flytte dem enn å la dem forfalle. Forfall skjer jo av forskjellige grunner, som for eksempel arv som ikke blir gjort opp. Dødsbo har jo har lov til å eksistere ubegrenset.

Det er derimot under endring, slik at dødsbo som har tilknytning til landbruk skal skiftes inn på et tidspunkt. Det vil hjelpe.

Hvordan tenker du vi bedre kan legge til rette for flytting av hus?

Bedre vilkår. Det trenger ikke være så mye, for eksempel som tiltakene til Norsk Kulturarv som bidrag til å redde tak3.

Man burde hatt mer av det og om grunnmuren er i orden, kan hus stå uendelig lenge. Og trehus er enkle å reparere. Når man ser at en hakkespett har laget et hull i veggen, trenger man ikke å bytte ut hele planken. Når man ser råteskader behøver man heller ikke ta hele. Jeg får så vondt av bygninger som er i elendig forfatning.

3

4

3

Gammelstun på Deset. Tunet ble delt opp og flyttet til ulikesteder, men tuftene står der stadig. Bildet er fra en 17.mai feiring.

Foto: Mykleby, Tollef Nilsen / Anno Glomdalsmuseet

4

Eksempel på en restaurert laftestruktur.

Foto: Jacob Schroll

Det er jo litt vanskelig å tenke seg at veldig mange vanlige folk skulle ha den kunnskapen. Hvor er de viktigste utdanningsinstitusjonene når det gjelder kunnskap om tre?

Mesterutdannelsen legger hovedsakelig vekt på det økonomiske og administrative, og du blir ikke en mester ved å faglig spesialisere deg på gjenbruk og restaurering. Håndverksenteret på Røros er et veldig fint sted. De tar inn håndverkere som videreutdanner seg og det er godt med folk der. Miljøet har utvidet seg spesielt fordi man hadde uthusprosjektet4 for restaurering av Unesco verdensarv, som ikke bare er bolighusene, men også uthusene og hele miljøet rundt setrene. Uthusprosjektet har pågått i 30 år og er sikkert med å påvirke. Det var Thorbjørn Berntsen som var miljøvernminister og som ga sin støtte da han hørte at prosjektet skulle bygge opp under håndverkskunnskapen.

Han var i fyr og flamme. Hans interesse som statsråd for håndverket hjalp. Vi skulle hatt litt flere statsråder med håndverkerbakgrunn.

Hva er det som er grunnen til at du har flyttet hus?

Jeg så potensialet i å få et rimelig og solid uthus. Jeg tenkte at det ville bli billigere enn å skulle bestille materialet og jeg syntes huset hadde kvaliteter. Det var en sjelden bevart bygningstype. En stolpekonstruksjon med laft i gavlen. Jeg tenkte at den må vi sikre oss.

AXEL MYKLEBY

3

TA ET TAK 2019/20

En aksjon opprettet av Norsk Kulturarv. Støtter resturarering av verneverdig bebyggelse

Norsk Kulturarv

———————————— 4

UTHUSPROSJEKTET

Verdensarven Røros

Opprettet i 1996. Uthusprosjektet har stått for istandsetting av over 400 bygninger på Røros.

Det flyttes mye kulturminner i resten av Europa. Da den store Nildammen ble bygget flyttet de jo hele templer. Det var kanskje den største flytting i historien i kostnad og omfang. Store steinblokker ble sagd og delt opp, for å få de opp under vannmassene. Stort sett er flytting i dag knyttet til trafikk. Bygging av ny vei som gjør at man må flytte hus noen meter. Fortidsminneforeningen, ved maleren J.C. Dahl, var tidlig engasjert i flytting av hus. Han fikk målt opp Vang stavkirke, og overbeviste Kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen til å betale omkostningene for flytting og gjenreisning av kirken i Schlesien i 1841.

I Norge er det sånn at flytting av hus fortsatt er et mindre brukt alternativ til riving.

Men med en gang man kommer utenfor byene møter man noen som har gjort det. I byer så er det derimot få som vet om muligheten. Det er veldig få som vet at Vålerenga og den gamle trehusbyen i Stavanger består av så mange flyttede hus. Den fortellingen blir jo ikke fortalt.

67

AXEL MYKLEBY

Arne Bergheim has worked with the transportation company Kynningsrud since 2011. Kynningsrud was started after the war in 1946, and is one of Norway’s most experienced companies when it comes to moving houses.

1

2

1

Flytting av Dronningens barndomshjem, fra Oslo til Maihaugen i Lillehammer. Huset ble skåret i seks deler, trasportert 190 km og satt sammen igjen.

Foto: Axel Mykleby / Kynningsrud

They have several methods to complete a move, but the process remains more or less the same. First comes the planning. This is completed after a site visit, followed by initial calculations based on the size and materials of the house. From the planning they figure out where to place the metal beams that lift the structure. The placement is simulated digitally to make sure there is no danger of the beams bending when lifting.

When the calculation is finished, holes are made in the foundations and the beams are put in place.

The preparation before moving the house could end up taking between two to three weeks. Then comes the moving, usually one day for crane work, and two if the house needs to be transported somewhere else.

Moving a house can cost everything between 300.000 and 1.000.000 NOK, depending on the size and construction.

According to Bergheim everything is possible when it comes to moving houses, it just takes more time.

2

ARNE BERGHEIM

Skolestuen på vei til ny tomt. Huset ble lagt på en flåte av tømmer, og dratt av to gravemaskiner. Flyttet tok en dag.

Foto: Axel Mykleby / Kynningsrud

Arne Bergheim har jobbet for transportfirmaet Kynningsrud siden 2011. I følge Bergheim er alt mulig når det gjelder flytting av hus, det tar bare lengre tid.

Intervju med Arne Bergheim av Thea Chronie-De Maria. Foto: Kynningsrud.

1

Maihaugen, Lillehammer

Maihaugen er Norges største friluftsmuseum utenfor Oslo, med over 200 bygninger fra ulike tider.

Maihaugen ———————————— Tømmerkasse

2

Tømmerkassen er selve grunnstammen i et laftet hus. Laften er sammenføyningen av to stokker i et krysningspunkt.

Øverbygg

69

Kan du fortelle litt om Kynningsrud, og deres erfaring med å flytte hus?

Kynningsrud har flyttet hus i mange år. Vi har en egen prosjektgruppe som beregner og hjelper til når vi skal legge bjelker under hus, og de ser på bærepunkter og ivaretar det konstruktive. Når vi flytter hus må vi finne ut hvor eventuelle svakheter er. For å løse det har vi forskjellige løsninger med bjelker og avstiving. Som et eksempel flyttet vi Dronninghuset med en stor peis i tegl til der den står på Maihaugen1 i Lillehammer i dag. Huset ble delt i fire deler, og deretter kjørt opp. Vi går gjennom og lager prosedyrer på forhånd så vi vet hva som er nødvendig å gjøre.

Hvordan gjennomføres flytting av et hus?

Første fase er planlegging, og vi starter med en befaring. Deretter setter vi oss ned og regner på det. Det tar oss en dag eller to. Planleggingen handler om hvor bjelkene skal være. Når det er gjort kan vi simulere det digitalt for å se belastninger og hvor nedbøyninger på bjelkene er.

Når vi har gjort det går vi videre og får noen til å lage hull i grunnmuren, som tar 2-3 dager. Deretter blir bjelkene montert på to-tre dager. Etter det avstiver vi huset, og da spørs det hva vi gjør med pipen.

Selve husets konstruksjon avstiver vi egentlig ikke, men når vi fjerner pipen blir det litt ustabilt. Til sammen går det fort et par uker for å få det helt klart. Innvending setter vi opp vegger for å få stabile celler, og under stempler vi opp bjelker. Noen ganger hvis huset har tykke gamle murer, ligger gulvet løst oppå muren og så ligger veggene rundt. Mange hus er også skjeve,

ARNE BERGHEIM

men tømmerhus retter vi opp igjen når vi løfter på rammen. Vi passer også på at vinduene ikke er byttet i nyere tid, for om huset er skjevt, er også vinduene satt inn skjevt og ødelegges når huset rettes opp igjen.

Hva kommer etter avstiving?

Da kommer flyttingen. Bruker vi kran tar det bare en dag. Da rigger vi klart og flytter fra a til b. Skal vi ha det på bil tar det i hvert fall to dager. Vi laster opp den ene dagen og deretter kommer det an på bredder og høyder. Vi har løftet og transportert hus på 180 tonn, og kan flytte større. Hvis det blir dårlig plass til kraner kan vi gå under huset med henger. Da legger vi bjelkene på plass og så graver vi en vei under huset, rygger hengeren under og løfter huset opp. Vi har også selvgående løftehengere som kan løfte opp til 450 tonn. Uansett teknikk må vi jo passe på nedbøyning begge veier. Kommer den på henger får den en veldig belastning midt på. Når vi løfter får vi motsatt, så vi må vi sikre at vi har bæring begge veier.

Hvis ikke kan gulvet sprette opp. Derfor er det veldig viktig å beregne først. Det går egentlig på erfaring. Vi ser på tetthet og størrelsen på tømmeret, og regner på det med tømrermestere og snekkere. Så tar vi det litt på skjønn i tillegg.

Tømmerkasser2 og bindingsverk av gamle hus er jo mer komfortable å flytte. De er skikkelig bygd, og består av kraftige konstruksjoner. Ligger muren nær bakken kan det noen ganger være litt fuktskader. Det er jo det vi må se på da. Flytter du nyere hus fra 70-80 tallet må du være veldig forsiktig, og ta vare på alle bærepunkter og legge opp noen ekstra vegger innvendig fordi det er lite bæring innvendig i veggene Har dere opplevd mange som eier tømmerkasser, som vil flytte hele huset i stedet for å ta det ned?

Ja. De sparer jo veldig mye når de slipper å gjøre noe innvendig. Strøm, avløp og rør kobler de av innvendig i kjelleren.

Ellers i huset trenger de ikke å gjøre noen ting. Når vi får bjelkene under huset og frigjort det fra muren er det få inngrep

vi gjør inne. Pipen må eventuelt fjernes og det må settes opp en ny. Utover det behøver de ikke å gjøre noen ting. Noen ganger er det møbler som står i huset, og noen vil bo i huset mens vi jobber. En av huseierne bodde i huset til dagen vi skulle flytte. Når vi skulle heise det på bil om morgenen dro han ut, og vi heiste det over og kjørte det opp. Han sov i huset igjen samme kvelden.

Grunnmuren bygges av byggmester og andre, men vi påvirker jo muren. Vi foreslår gjerne å lage den noen millimeter mindre. Hvis de gjør noen avvik på murene og vi kommer utenfor med svillene, så blir det veldig uheldig for huset vi setter ned. Så lager de hull i muren til bjelkene, vi setter huset rett ned og så triller vi bjelkene ut igjen. Det er en dagsjobb. Så en dag på frakt, en dag med å heise på nye mur, og en dag etterpå hvor vi tar ut bjelker slik at de kan de begynne å tette og ferdigstille.

Hva koster et flytt? Har dere timepris eller prosjektpris?

Prosjektpris. Vi beregner prisrammen før vi begynner, og gir et tilbud. Selv etter så mange års erfaring er det vanskelig å angi en pris. Det har litt å si hvordan stedet ser ut, ankomsten og hvordan type hus som skal flyttes. Skulle jeg anslå kostnadene for å flytte et vanlig hus av husbanktypen, ligger vekten på mellom 22 og 24 tonn. Da får du et løft på 30-35 tonn. Skal vi klare å løfte et sånt hus sier vi, litt avhengig av hva kunden gjør selv, at vi kan gå ned til 150 – 300 000 kr. Kommer vi til store hus nærmer vi oss 800 000 til 1 million.

Har dere vært ute for en ulykke?

Nei, vi har aldri tatt et vindu, men vi har tatt over fra andre hvor det har gått galt.

Det går jo galt hvis du løfter under vinduer der det er dårlig tømmer. Det var en gang vi ga et tilbud og noen andre fikk kontrakten. Men de hadde brukt for lite bjelker, tømmerstokkene gikk opp og hele tømmerkassa vred seg og knakk i knutene.

Da var hele tømmerkassa kaputt. Men du kan likevel ikke lene deg på lang erfaring. Du kommer aldri inn i to bygg som er like hverandre.

ARNE BERGHEIM

Er det stor forskjell på metode ved flytt av ulike konstruksjoner, som for eksempel laft, bindingsverk, og det du kaller husbank-hus?

Laftekassene er jo uproblematisk å flytte hvis knutene er i orden og det ikke er for mye råte i veggene. Føler vi at veggene buler litt må vi sette avstivning. Vi skrur på innvendige vinkler i knutene i hjørnene hvis vi føler at laftingen er litt farlig. Er knutene dårlige kan det jo rase fra hverandre.

Et tømmerhus er jo mer komfortabelt å arbeide med. Moderne hus er fyrstikkhus i forhold, så de må vi passe på med. Vegger er jo mye lettere og bygget av spinkle materialer. Tar vi et eldre bindingsverkshus er det derimot kraftig og solid, ikke noe å tenke på. Med nyere hus må vi ta hensyn til at det er liten bæreevne. Vi må som regel kanskje skru på en ekstra vegg innvendig – lage stabile terninger, sette opp kryssvegger i mellom for å stabilisere. Det blir punktbelastninger på ytterveggene når vi løfter med bjelker og da kan det fort svikte. Det er forskjellen.

La oss si jeg vil flytte et hus. Hva burde jeg vite på forhånd?

Du burde jo undersøke om det er mulig å flytte det – ikke i forhold til konstruksjon men i forhold til tillatelse. Du burde ha en byggeklar tomt, eller at du har søkt hos kommunen og får lov til å flytte det internt på tomten. Når det gjelder flytting av hus er alt mulig, det tar bare litt lenger tid. Alt går, vi må bare ha sikkerheten i forsetet.

3

4

3

Hus rett før det løftes over på lasteplanet.

Foto: Axel Mykleby / Kynningsrud

4

Hus klart for å bli løftet, med bjelker stemplet opp under.

Foto: Axel Mykleby / Kynningsrud

71

ARNE BERGHEIM

STØTTET AV Ny Struktur, TreFokus, MOLO AS og Fortidsminneforeningen TAKK TIL Christel Eline Wigen Grøndahl, Jørgen Tycho, Aasmund Bunkholt, Kristin Edith Kjærås, Lisbeth Harboe, Frank Båtbukt, Joakim Skajaa, Bygg og Bevar, Distriktssenteret, Folkemuseet, Terje Planke og Stian Myhren, Jon Bojer Godal, Marianne Heske, Eva Røyrane, Oddleiv Apneseth, Jacob Schroll, Olav Furø, Trond Eide, Kynningsrud Spesialtransport, Arne Bergheim, Axel Mykleby, Daniel Johansen, Klepp Spesialtransport, Snekkeriet Verdal AS, Selvaag, Vegvesenet, Husfrua Gårdshotell, Sør-Troms Museum, Thor Brødreskift og Jan Gunnar Engevig, Hanna Dencik Petersson, Oslo Arkitekturtriennale, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Phineas Harper, Cecilie Sachs Olsen, Matthew Dalziel og Maria Smith.

OPPLAG 200 TRYKK ZOOM GRAFISK AS PAPIR Munken Pure 300 gr.

Munken Pure 100 gr.

Munken Gloss 150 gr FONT Twentieth Century ISBN 978-82-691796-0-6 ILLUSTRASJON Cathrine Finnema DESIGN Fragment REDAKTØRER Arild Eriksen og Thea Chronie-De Maria MED-REDAKTØRER Cathrine Finnema, Lisa Angelica Nørbech Barahona, Nicola Louise Markhus og Oline Haagemann Greve.

Fragment AS Hausmanns gate 6 0186 Oslo fragmentoslo.no

RESSURSER Bygg og Bevar Kunnskapsbase for bevaring og bruk av eldre bygg www.byggogbevar.no Fortidsminneforeningen Frivillig organisasjon for bevaring av kulturminner www.fortidsminneforeningen.no Riksantikvaren Direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgivning www.riksantikvaren.no Byantikvaren Faglig rådgivning www.byantikvaren.no Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling www.distriktssenteret.no TreFokus Nasjonalt informasjonsselskap om tre www.trefokus.no Europa Nostra Verneorganisasjon for europeiske kulturminner www.europanostra.no ICOMOS International Concil on Monuments and Sites www.icomos.no Norsk Folkemuseum, Oslo www.norskfolkemuseum.no Hjerleid skole og håndverksenter (Dovre) www.hjerleid.no Gamle3hus (Bergen) Totalentreprenør på antikvariske bygninger www.gamle3hus.no MOLO Bygingsvernbutikk www.moloas.com Ny Struktur Spesialister på bærekraftige konstruksjoner www.nystruktur.no

73

LITTERATUR

Godal, J. B. (2002) Tre til laft og reis - Gamle hus fortel om materialbruk. Landbruksforlaget

Godal, J. B, Moldal, S. og Olstad, H. (2018) Om det å lafte - Bind 2. Fagbokforlaget Godal, J. B. (2015) Om det å lafte - Bind 1. F a g bokforlaget Godal, J. B. mfl. (2018) Bæresystem i eldre norske hus.

3. utgave. Fagbokforlaget Europa Nostra (2018) Heritage is Ours – Citizens Participating in Decision Making. Forssa Print Røyrane, E. og Apneseth, O. (2018) Klyngetunet Den norske landsbyen. Skrald Røyrane, E. og Apneseth, O. (2014) Norske låver.

Skrald Berg, A. (2000) Norske tømmerhus frå mellomalderen.

Riksantikvaren

Bind 1: Allment, teljing, lafting, mm.

Bind 2: Buskerud, Vestfold, Oppland

Bind 3-4: Telemark

Bind 5: Agder, Vestlandet Habraken, N. J. (1998) The Structure of the Ordinary - Form and Control in the Built Environment. MIT Press Zumthor, P. (2014) Peter Zumthor 1985-2013, volume 1-5. Zurich. Verlag Scheidegger & Spiess AG Renmælmo, R. (2017) Når eit hus må flyttast. s. 5461. Fortidsvern nr. 2 Drange, T., Aanensen, H.O. og Brænne, J. (2011) Gamle Trehus, Reperasjon og vedlikehold. Gyldendal undervisning Nyrud, A.Q., Blingslimark, T. (2010) Is Interior Wood Use Psychologically Befeficial? A Review of Psychological Responses toward Wood. Wood and fiber science: journal of the Society of Wood Ccience and Technology 42