JO FLERE VI Arkitektur Dele stue og kjøkken? Egne romløsninger? Både arkitekter, idealister og kommersielle utbyggere står bak eksperimentelle fellesboliger for folk som vil bo på nye måter. TeKsT
Ingrid Røise Kielland
FOTO
stavanger, berlin og Trondheim
Fem hus tett i tett. I to år har de bygget husene sine selv – og kjenner hverandre på godt og litt vondt. Nå begynner livet i eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim.
10 D2 · 22. Desember 2017
Jimmy Linus
FOTO: JIMMY LINUS
ER SAMMEN →
↓ Uteplass. Til sammen er det omtrent 500 kvadratmeter med delte arealer i Vindmøllebakken – ute og inne.
↓ Fellesrom. Arkitektene bak Vindmøllebakken har lagt vekt på at fellesrommene skal være de fineste i bygningen – med mye lys og raus takhøyde.
←
Vindmøllebakken Stavanger
Arkitekt: Helen & Hard Utbygger: Kruse Smith KO N S E P T
Økologisk bofellesskap etter modellen Gaining by sharing. O M FA N G
ILLUsTrAsJONer: HeLeN & HArD
21 av 26 enheter er solgt i byggetrinn 1. Boligene skal være ferdige høsten 2018. Prisene starter på 2,1 mill. kroner for 46 m2, medregnet 12,6 m2 fellesarealer. FELLES
500 m2 fellesarealer som innendørs atrium, gjeste hybel, stort kjøkken, vekst hus og takhage.
– Mange i familien skjønner ikke helt hva jeg driver med, sier
↓
De nye bo fellesskapene
Arkitektene vil ha oss til å dele mer – og tegner frem nye boformer.
I Norge bor hele 38 pro sent av innbyggerne ale ne. Nordmenn bruker to timer mer alene per døgn enn for 20 år si den, viser tall fra SSBs tidsbruksundersøkelse. Flere arkitekter er nå opp tatt av å tegne boliger som gjør at beboerne deler mer – både for å bekjempe en somhet og redde miljøet. Det kalles cohousing, og er en internasjonal trend.
Andreas Middelthon (66). Og hva driver han med? Hvorfor vil denne mannen, som har leilighet på Stavangers vestkant, like ved konserthuset, flytte til det gamle arbeiderstrøket i østre bydel i oljebyen – for å slå seg ned i et bofellesskap? Middelthon ser på ingen måte ut som en hippie, han er kledd pent og avslappet, jobbet i oljebransjen før han ble pensjonist. Like fullt er han nå på styremøte i Norges første kommersielle, økologiske bofellesskap – som han og kona skal flytte inn i, så snart bygget er ferdig, om ett år. – Vi har lyst til å bo mer sosialt, sier Middelthon. Foreløpig er det bare en prototyp, en container av tre, som står klar på tomten. Det er her det foreløpige styret i borettslaget nå møtes – de skal lage forslag til husregler og sitter rundt et bord. – Alle beboerne er opptatt av å påvirke miljøet så lite som mulig. Skal det stå i husreglene? spør en mann. – Hvem skal vaske etter gjester på gjesterommet? spør en annen. Dette er muligens en del av fremtidsdrømmen, å ha slike diskusjoner med naboene. Og hva med fellesmiddager? – Alle må delta i fellesmiddag én gang i uken, sier en. Men det er en spøk, og alle ler.
Skapt for å deleS. Folk ser for seg de underligste scener når
de hører ordet «bokollektiv». Langhårede hippier som rusler truseløse rundt på kjøkkenet. Fellesmøter med tynn urte-te. Eller minner fra studentlivet, mange gode, men også: skitne tallerkener som blir til vaklevorne tårn på benken. Utradert privatliv. Tvangssosialisering. Men det nye bofellesskapet Vindmøllebakken i Stavanger ligner ikke klisjeene – selv om Middelthon og de andre stadig blir konfrontert med dem. Snarere er det en nøye uttenkt og miljøvennlig boform som føles veldig 2017. Det er som om utopiene om sømløst og ideologisk fellesskap, som til dels har preget tidligere tiders kollektive boformer, er erstattet med realisme.
12 D2 · 22. Desember 2017
I Stavanger får de som kjøper leilighet kurs i hvordan ta avgjørelser i fellesskap – og alle beboerne har eget kjøkken og bad. Samtidig deler de store fellesarealer, tegnet av prisbelønte arkitekter. – Tanken er at fellesrommene skal være de fineste, forteller arkitekt Siv Helene Stangeland (51), partner i arkitektkontoret Helen & Hard, som står bak bofellesskapet. De delte arealene skal ha dobbel takhøyde og mye lys, med sitteområder, lekeområder, felleskjøkken, verksted og drivhus. – Men den største nyvinningen er at dette er et åpent tilbud for alle, i det kommersielle markedet, sier Stangeland. Over hele verden dukker det opp lignende former for bofellesskap. I USA blir store bofellesskap spesielt designet for millenials stadig mer populært, i Tyskland går venner sammen og bygger seg store leilighetsbygg i byene, i Japan finnes egne boliger der deltidsfedre kan bo sammen – og i Oslo har Link arkitekter tegnet et boligprosjekt med flere kollektiver, og noen skilsmisseboliger, der barna kan bo i midten og foreldrene har en leilighet på hver sin side.
ekSperiMentet. – Det er et fantastisk eksperiment å bo med
folk man ikke kjenner, forteller en elegant, gråhåret dame i 60-årene mens hun steker seg et egg. Maria Fernanda Garcia deler kjøkken og stue med ti andre voksne mennesker, blant dem sin ektemannen. Bofellesskapet hun bor i, Spreefeld i Berlin, trekkes gjerne frem som et av de mest innovative eksemplene på nye, kollektive boligprosjekter. Det er også et eksempel på en særegen form for boligbygging som har slått rot i de store byene i Tyskland, det kalles byggegruppe, eller «baugruppe». Det innebærer at en gruppe mennesker, ofte venner og bekjente, går sammen og bygger leilighetsbygg. De skaffer arkitekt og blir selv byggherrer, og slik hopper de elegant over utbyggeren, dropper Tysklands svar på Selvaag og Obos. Ofte er det også arkitektene selv som tar initiativ. De tre leilighetsbyggene som utgjør Spreefeld, ligger vakkert til ved den sakteflytende elven Spree, mellom bydelene Mitte og Kreuzberg. De ser ganske vanlige ut: Høye, hvite firkanter med
Tegnet selv. Hver eneste morgen sitter Andreas Trogisch i dette vinduet og ser nedover elven Spree i Berlin – og takterrassen han deler med hele bygningen. – Det var den beste avgjørelsen i livet mitt, sier fotografen, om å kjøpe seg inn i byggegruppen Spreefeld.
Jo flere vi er sammen
→
Spreefeld Berlin
Arkitekt: Carpaneto Architekten, Fatkoehl Architekten og BARarchitekten KO N S E P T
Byggegruppe med 80 privatpersoner, som sammen med arkitektene har utformet en rekke kollektive boformer. O M FA N G
Tre boligblokker utviklet og eid av byggegruppen. FELLES
foTo: UTe ZsCHarnT
Fellesområder ute og inne, som verksted, felleskjøkken, trimrom, lekeplass og båt.
Jo flere vi er sammen
← ← Verkstedet. I boligprosjektet spreefeld i berlin har folk tilgang til eget verksted, som ligger i første etasje i et av byggene. Det finnes også barnehage.
plass til mennesker inni seg, tak og vegger gir dem ly, balkonger gir mulighet til luft og sol. Det uvanlige er at veggene inni er plassert sånn at menneskene kan møte hverandre, ikke bare i trappeoppgangene eller heisen. Arkitekten kaller det cluster-living. Her er over 100 mennesker fordelt i ulike klynger, basert på hvor mye fellesskap de er interessert i. De fleste har eget kjøkken, men det hadde ikke Garcia noe behov for, hun steker gjerne egg i andres påsyn – eller lager mat med flere. – Jeg mener det er en boform for fremtiden. Vi må begynne å dele mer, sier hun. Riktignok forteller Garcia at de kranglet en del i begynnelsen, men boformen har nå satt seg på et vis, og uenigheter blir avgjort ved avstemninger på et møte en gang i uken. Hver tirsdag er det fellesmiddag, men det er ganske uorganisert. – Vi har mye plass – og vi har en båt, sier Garcia. Arkitekten som har tegnet Spreefeld bor selv i samme etasje som Garcia, hun heter Silvia Carpaneto og ville teste ut om løsningene fungerer i praksis. – Det går opp og ned, men det er uansett interessant, sier hun. – Det er som et parforhold, alt fungerer sjelden perfekt. Carpaneto gir Garcia en klem og viser vei til de mange fellesområdene, som alle beboerne har tilgang til. Verkstedet har båndsag og fancy verktøy som skal gjøre beboerne i stand til å reparere og utbedre leilighetene selv, allrommet har projektor og kjøkken, der en egen gruppe sørger for kulturprogram. Og båthuset, som tidligere tilhørte Øst-Berlins politi, har en båt til disposisjon for dem som bor her. Og selvfølgelig er det lekeplass mellom byggene, og barnehage.
← Berlin. De tre bygningene (til venstre) ved elven spree har fått internasjonal oppmerksomhet for sin sosiale arkitektur. . ↙ Felleskjøkken. Arkitekten er stolt av hvor billig og bra de har klart å få byggene, at de har passivhusnivå og solcellefangere på taket – og at det er mange ulike folk som bor her. ↓ Felleskjøkken. Arkitekten som har tegnet bygningene, silvia Carpaneto (til venstre), bor selv med felleskjøkken og fellesstue sammen med maria Fernanda Garcia.
Byggegruppen. Carpaneto har vært involvert i byggegrupper
siden de ble satt i gang i Berlin på starten av 2000-tallet. Det begynte med at de var en gjeng med flere barnefamilier som ønsket å bli boende i sentrum, men der fant de ikke leiligheter som var store nok til familier, eller som hadde uteområder som passet for barn. Løsningen ble å samle en gjeng og bygge selv. Etter murens fall var det en rekke ledige tomter i Berlin, og byen har også en tradisjon for en slags nedenfra og opp-form for byutvikling, med mange husokkupasjoner og en ordfører som skrøt av at Berlin var «fattig, men sexy». – Du får det du vil ha, du får bedre kvalitet for mindre penger, men det er risiko involvert, forteller Carpaneto. Alle i byggegruppen er ansvarlig for utbyggingen, for eventuelle forsinkelser og overskridelser og alt som kan gå galt når man bygger et stort hus. Samtidig er resultatet ofte billigere leiligheter og mer eksperimentell arkitektur, som ikke minst er tilpasset den enkelte beboer. Eierne får påvirke for eksempel rominndelingen i leiligheten, og om bygget skal ha fellesarealer og utleie til kontorer eller kafeer – noe som også er vanlig. Medbestemmelsen er i en helt annen skala enn valget av kjøkkenfronter. Å kjøpe seg inn i en byggegruppe er også en måte for folk i Berlin å få kjøpt leilighet til en overkommelig pris, i en by der det er mest vanlig å leie – og der prisene stadig øker. – Hva slags egenskaper trenger en arkitekt som jobber med byggegrupper? – Masse tålmodighet, svarer Carpaneto, og ler.
Du får det du vil ha, du får bedre kvalitet for mindre penger, men det er risiko involvert s I LV I A C A r P A N e T O – arkitekt og kollektivbeboer
15 D2 · 22. Desember 2017
↓ Hadde aldri bygget før. Torfinn borkhus og siri Gjære ønsket å bo på svartlamon, og hadde også lyst til å bygge noe selv. eksperimentboligene var en perfekt mulighet. Arkitektene har tegnet byggene slik at det skulle være mulig å bygge også for dem uten erfaring.
↓ Kunstnere. Johanna sofia Gullberg (37) er arkitekt og kunstner og markus Lantto (44) er kunstner og forfatter. De flyttet inn i huset sitt i september.
Høyt press. I Norge har det høye presset i boligmarkedet skapt en slags forventning om at man skal føle takknemlighet om man får fatt i to rom og kjøkken, med en romløsning som er et minste felles multiplum av byggeforskrifter og stram økonomi. Politikerne har vært opptatt av å bygge mye og raskt. Men hva om behovet er et atelier, og ikke en stue, en leilighet som passer til delt omsorg for barn, eller et rom til gamle bestefar, heller enn åpen kjøkkenløsning? – I Norge er vi så vant til å gjøre boligbygging på én måte, sier arkitekt Siv Helene Stangeland. Hun mener det er et problem at folk ikke aner hva slags kvaliteter de kunne få, hvis de for eksempel kjøper seg inn i et bofellesskap. – Vi har lagt alt ansvar i hendene på private utbyggere, det er ikke bra, sier Stangeland, som ønsker seg sterkere kommuner, som for eksempel kan selge tomter billigere hvis det finnes gode, bærekraftige initiativer – og ikke bare lar utbyggere «pushe» utnyttelsen av en tomt for å få høy salgspris. Norge har hatt langt færre bofellesskap enn Sverige og Danmark. Arkitekt Arild Eriksen (44) prøvde å lage et byøkologisk bofellesskap i Hausmannskvartalet i Oslo – som ikke ble noe av. For tiden jobber han med å få til en økogrend i oslobydelen Nordstrand.
↓ Trives som leietakere. Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygård er så langt strålende fornøyd med det lille huset sitt, som de har brukt to år på å bygge. De har gjort alt selv, unntatt elektriker- og rørleggerarbeid. De blir kompensert med lav leie og langtidskontrakt.
– Det er jo nesten ingen eksperimentering med boformer i Norge, sier Eriksen, som er partner i Eriksen Skajaa arkitekter. Han synes det er nedslående at den markedsstyrte boligutviklingen får dominere, særlig i Oslo. – Jeg er opptatt av deltagelse i bolig- og byutvikling og at innbyggere er med å ta avgjørelser i sitt nabolag, sier Eriksen. Men nå har han tro på at det grønne skiftet vil presse frem innovasjon i boligprosjekter. Synkende boligpriser vil også kunne skape en mer kravstor boligkjøper, tror arkitekten. – Når det ikke er boligen som investeringsobjekt som er viktigst for boligkjøperne, vil disse se seg om etter kvalitet og en bosituasjon for en lengre tidshorisont. Noen eksperimenter er på gang i Norge, også. Nyetablerte Tøyen boligbyggelag prøver å få til beboerstyrte boliger i Gamle Oslo. I Bergen har en gjeng som kaller seg Bølgen dannet en byggegruppe, og leter etter en tomt for å få satt opp et leilighetsbygg å ha bofellesskap i. I Oslo har Helen & Hard planer om et bofellesskap på Rødtvet, etter samme prinsipper som Vindmøllebakken. Og i Trondheim har en gruppe mennesker rett og slett bygget sine egne rekkehus.
selvbyggerne. De fem rekkehusene i Trondheim kan se like
ut ved første øyekast, men vinduene er forskjellige, dørene også,
16 D2 · 22. Desember 2017
↓ Snart ferdig. iacob sømme (55) er vindusrestauratør og er den eneste av selvbyggerne som ennå ikke har flyttet inn. Han skylder på at han kom over et hus fra 1890 som skulle rives – det innebar en del ekstraabeid å bruke materialene derfra. – Det ble mye mer fantastisk enn det jeg hadde trodd, sier han om selvbyggingen.
kjøpt fra gamle villaer på Singsaker og på Finn.no. Bak en av dem sitter Line Anda Dalmar (34) med en kopp kaffe foran en durende peisovn, og hun innrømmer det gjerne: Hun var spent på hvordan det skulle bli å bo her. Husene ligger så tett, har felles hage og deler et felleshus med boder, vaskerom og gjesterom. – Men her har alle sin egen space, sier hun. Det spesielle er at de fem familiene har bygget husene sine selv, sammen, de har banket hver spiker og reist sitt eget reisverk. Dalmar tenker på det som en måte «å bygge seg inn i sitt eget liv». Arkitektene bak, som talende nok heter Nøysom arkitekter, kaller det «eksperimentboliger». – Fem familier har bygd hus sammen i to år – og de er fortsatt venner. Det er en kjempegjeng, sier Dalmar. På Mac-en chatter hun med naboen om hva slags tørkeløsning de bør ha i fellesvaskeriet. For byggingen er nesten ferdig nå, etter to år, det er bare detaljer igjen. Ved hjelp av egeninnsats, og en boflate på bare 60 kvadratmeter og utstrakt bruk av funnet og brukt materiale, har de fem rekkehusene kostet bare tre millioner kroner til sammen.
Svartlamon. Klart det har vært diskusjoner, som hvordan det
lille gjesterommet skal innredes. Bør det ha sofa? Skal fellesområdene brukes til yoga eller boder? Eller, som en av selvbyggerne
↓ Tråler finn. Guro sletnes (30) og John Harald strandskog (36) med barna på tre og seks år, var de som flyttet inn først. sletnes forteller at det har blitt mange timer på finn.no for å finne materialer og kjøkkeninnredninger. interiørbudsjettet var på 50.000 kroner. vinterhagen fungerer også som varmefanger.
sa: «Å diskutere fliser på badet med én person kan være vanskelig nok.» Alle spørsmål blir tatt opp i et møte hver onsdag – der man diskuterer frem avgjørelser i fellesskap. Selvbyggerne har bygd seg inn i en bydel som er tuftet på kollektiv tankegang. Svartlamon er en gammel arbeiderbydel som var truet av riving gjennom hele 1990-tallet – okkupasjoner og motkultur florerte. Trondheim kommune lot seg til slutt overtale av de sta beboerne, og gjorde i 2001 bydelen om til «byøkologisk forsøksområde». Selvbyggerprosjektet er en del av dette forsøksområdet, og leier husene de har bygd fra Svartlamon boligstiftelse – de får igjen for de to årene med intenst byggearbeid i form av lav leie og langtidskontrakt. – For meg er ikke boligen et investeringsobjekt, forteller Per Kristian Nygård (38), samboeren til Line Anda Dalmar. Han er fornøyd med å lage et hus som ikke skal være en del av den såkalte vekstøkonomien. – Selv om vi ikke skal eie husene, så får vi være med å bygge eget hus og nabolag. At området var definert som «forsøksområde» gjorde at kommunen ga unntak fra en lang rekke byggetekniske regler, som krav til universell utforming og 30 centimeters isolering. Mens arkitektene har tegnet husene, har selvbyggerne selv tegnet og bygget romløsningene til sine egne behov, og ikke minst latt
Jo flere vi er sammen
↓
Eksperimentboliger Svartlamon Trondheim
Arkitekt: Nøysom arkitekter KO N S E P T
Fem familier har samarbeidet om å bygge med minimale ressurser. Ifølge nettstedet til Nøysom arkitekter er det «et eksperiment i en anvendelse av byøkologiske prinsipper og et forsøk på å demonstrere verdien av nøysom ressursbruk, kreativt gjenbruk og samarbeid i byggeprosessen». O M FA N G
Fem rekkehus i bydelen Svartlamon i Trondheim. FELLES
De deler hage og fellesrom med gjesterom og vaskerom, men har hvert sitt hus.
Jo flere vi er sammen
← ← Felleshuset. Her finnes gjesterom, vaskerom og boder. ← Soveromsalkove. Nesten alt i husene er kjøpt brukt eller funnet. Pipen og peisovnen varmer nesten hele huset, selv om det kun er ti centimeters isolering. soverommet til Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygård er til venstre.
seg styre av tilfeldighetene som oppstår når man står der med sagen i hånden og ikke har sagd så mye før. – Jeg har ingen måte å beskrive hva jeg har vært med på, sier Torfinn Borkhus (36). Om noen kan forestille seg hvor vanskelig det er å bygge en trapp? lurer Borkhus, som har gjort det. Han og kona og to barn flyttet nylig inn – etter to år med det han kaller «livsomveltende» bygging, innimellom programlederjobben i NRK. – Nå begynner moroa, sier kona, Siri Gjære (45), mens syvåringen prøver å få Ipaden til å virke – det trådløse nettverket er ikke helt oppe og går ennå. Barna liker seg godt, og fyker inn og ut av husene til hverandre. – Det er kult å erfare hvor lite farlig det er å bo innpå hverandre, sier Borkhus. Som mange av de andre selvbyggerne, uttrykker paret en slag overraskelse over at det faktisk går bra. – Vi er blitt vant til å gjøre ting i lag, sier Gjære.
↙ Trappen. Også katten er veldig fornøyd med trappen som Per Kristian Nygård har bygget. ↓ Åpen løsning. Huset til Line Anda Dalmar og Per Kristian Nygård virker større enn sine 60 kvadratmeter, mye på grunn av åpne løsninger og mye lys. Ved kjøkkenbordet: Kaffeslabberas med naboene.
Å bygge en nabo. I Stavanger er styremøtet over, og på demo-
kratisk vis har styremedlemmene utsatt de viktigste diskusjonene til de andre beboerne er på plass. Men de har bestemt seg for å ha juleverksted. Allerede da boligene i Stavanger skulle selges, ble det lagt vekt på at kjøpere må øve seg på å bo sammen, trene seg på å ta del i beslutningsprosesser. – Det er når folk får oppleve fellesskapet, at de blir overbevist, sier arkitekt Stangeland. De fleste salgene har skjedd etter at folk har vært med på workshops som arkitektene har arrangert – de har fått diskutere drømmeboligen sammen. 21 av 26 leiligheter er solgt av første salgstrinn, prisene ligger på omtrent samme nivå som andre nybygg. – Folk som søkte sammen i kollektive boformer tidligere, hadde gjerne lik livsstil og alder. Poenget her er å få inn et mangfold, unge og gamle, ulike yrker, men de må ha felles et ønske om å dele, sier Stangeland. Etter styremøtet forteller May Tove Nyrud (47) at hun håper på et mer sosialt liv. Mannen jobber som lydtekniker og er mye borte på kvelden. – Er du redd for at det skal flytte inn noen plagsomme folk? – Jeg tror vi er plagsomme folk hele gjengen, sier Nyrud med et smil, og legger til at de er en entusiastisk og kunnskapsrik gjeng. De har også til felles at de ønsker å leve mer miljøvennlig. – Den bærekraftige ideen synes vi passer her. Vi bor i en region som er preget av et voldsomt forbruk, sier Nyrud. Den største miljøgevinsten ligger i at folk bor på mindre plass, fordi de deler på den, og dermed reduseres klimagassutslippet både i byggefasen og til oppvarming. I tillegg er husene bygget i tre, som får klimautslippene ytterligere ned – samtidig som de eksponerte treflatene er bra for innemiljøet. Husene er også godt isolerte, har såkalt passivhusnivå. Også i Berlin er flere av byggegruppe-prosjektene preget av miljøvennlige løsninger. – Det handler også om å støtte hverandre i å leve mer bærekraftig, forteller Stangeland.
Det er kult å erfare hvor lite farlig det er å bo innpå hverandre T O r F I N N b O r K H U s – kollektivbeboer
19 D2 · 22. Desember 2017
Delemiddag. arkitektene bak vindmøllebakken har arrangert en rekke kurs og middager for kjøpere og potensielle kjøpere – for å kunne føle på fellesskapet. Her fra en middag i prototypen, der alle brakte med seg skjærefjøl og kniv og laget maten sammen.
Utbyggeren. – Du kjøper en tomt, tegner mest mulig på den og så leverer du ut litt sånn hvite leiligheter, sier Sissel Leire (43). Hun vet hva det handler om, som tredje generasjons utbygger av boliger for massemarkedet og styreleder i Kruse Smith, en bedrift som omsetter for fire milliarder kroner i året. Men Leire ville ikke lenger gjøre det på den vanlige måten – eller ikke bare – hun forteller at «hun dør» om hun ikke får eksperimentere. Hun følte dessuten at hun skyldte bestefaren sin, som startet firmaet på 1930-tallet, å tenke nytt. Etter at hun hørte arkitekt Stangeland holde et foredrag om økologiske bokollektiv, inviterte hun ut på lunsj – og nå er det Kruse Smith som bygger Vindmøllebakken. Midt i oljeboomen klarte Leire å få det «dønn kommersielle» familieselskapet til å satse penger på dette forsøket. Det var ikke lett, og skjedde med «pur vilje». – Vi selger 250 hjem i året, det er en maskin. Den maskinen er nå blitt mitt ansvar. Hva gjør jeg da, spør Leire, som tok over etter faren i sommer. Svaret ble «verdiorientert», hun vil styre etter grønne prinsipper – og tenke fremover. Leire er nemlig overbevist om at boligkjøpere vil bli mer kravstore. – Kundene kommer mer i sentrum, de er vant til å bli hørt. Vi vil bo sånn og sånn, vil de si. I Vindmøllebakken får kjøperne være med å utforme leilighetene sine, og fellesområdene. Det var ikke så lett for bedriften. – Det var fremmed å ta kunden så langt inn, forteller Leire. – Men innovasjon gjør vondt, du skal gjøre ting på en ny måte, ikke lenger følge de vanlige strukturene.
Jo flere vi er sammen
Kommunikasjonsdirektør Kristoffer Gregersen (38) i Selvaag Bolig, Norges nest største boligbygger, kan fortelle at bedriften ikke har planer om å bygge bofellesskap. – Vi har ikke hevet oss på den bølgen. Vi bygger så store prosjekter at det er vanskelig, sier Gregersen. Bedriften undersøkte for et par år siden om boligkjøpere var interessert i flere delte arealer. – Svaret var nei, sier Gregersen, som forteller at dette også gjaldt yngre mennesker. – Når man kjøper seg bolig, ønsker man seg noe eget. Han mener at utbyggere tar et stort samfunnsansvar ved å bygge boliger – i seg selv. – Vi er avhengig av å bygge gode boliger for å selge dem. Den gangen vi bygger noe som ikke er bra, så vil ikke folk kjøpe det.
Leve som man Lærer. På styremøtet i Stavanger trekker flere
frem at det faktisk er hele tre arkitekter blant dem som skal bo i Vindmøllebakken – det må vel være selveste garantien for at det blir et bra sted å bo. Én av dem er Siv Helen Stangeland, som altså har vært med å tegne hele sulamitten. Hvilken lege ville bosatt seg på sykehuset? Og jo da, Stangeland er litt bekymret for at alle skal komme løpende til henne, om de oppdager noe som ikke fungerer. – Men jeg har bare så veldig lyst til å lære av det. D2 ingrid.kielland@dn.no
20 D2 · 22. Desember 2017
VI ØNSKER ALLE EN RIKTIG
God Jul og et Godt Nytt år O S L O | ( V I S A V I S R Å D H U S E T ) , H I E R O N Y M U S H E Y E R D A H L S G AT E 1 , 0 1 6 0 O S L O , + 47 2 2 4 1 6 6 5 0 B E R G E N | B E R L E M Ø B L E R & I N T E R I Ø R , W E R N E R H O L M S V E I 3 3 , 5 2 3 2 PA R A D I S , + 47 5 5 1 0 9 5 0 0 S TAVA N G E R | H A U K A A S , M A D L A K R O S S E N 2 5 , 4 0 4 2 H A F R S FJ O R D , + 47 5 1 5 9 9 7 4 0 L A R V I K | O . B O R G E N M Ø B L E R , N A N S E T G AT E N 2 1 , 3 5 5 6 L A R V I K , + 47 3 3 1 8 1 7 6 2