KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Kunstnere, som alle andre, trenger et sted å bo, et sted å arbeide og en inntekt å leve av. Denne enkle innsikten om de helt essensielle vilkårene for kunsten – kunstnernes praksis og produksjon – ligger til grunn for ideen om et nytt kunstnerboligprosjekt i Hovinbyen i Oslo. TEKST AV RUBEN STEINUM -UKS STYRELEDER
For å forstå hvorfor det er høyst nødvendig for kunstnere at det etableres alternative boligutviklingsmodeller, må vi se nærmere på to aspekter som preger kunstnernes arbeidssituasjon: lav gjennomsnittsinntekt og en sentral, men utsatt rolle i byutviklingsprosesser. Kunstnernes inntekt. Det er velkjent at kunstnernes inntekt er urovekkende lav. Kunstnerundersøkelsen 20131, gjennomført på oppdrag for Kulturdepartementet, slo fast at billedkunstneres gjennomsnittsinntekt fra eget kunstneriske virke lå på 89.000 kroner i året. Og ikke nok med det – denne lave summen hadde til og med sunket hele ni prosent fra 2006 til 2013. I samme periode begynte boligprisene i Oslo virkelig å galoppere av gårde. Byutvikling. Stadig flere lokaler i byen som tidligere huset kunst- og kultur forsvinner nå til fordel for boliger, kontorlokaler og næringsvirksomhet for aktører med høyere betalingsevne. At flere og flere bygg rives eller renoveres er med på å gjøre arbeids- og boforholdene for kunstnere i Oslo usikre og preget av kortsiktige 3
løsninger. Denne situasjonsbeskrivelsen er godt dokumentert i flere undersøkelser som har blitt gjort de siste årene. Atelierundersøkelsen fra 20142 var tydelig i sin analyse, som viste at det i Oslo de siste tiårene har blitt vanskeligere for kunstnere å få leid et atelier, samt at flere store atelierfellesskap har måttet legge ned som følge av eiendomsutvikling og prisvekst. I publikasjonen Mulighetsrom – Kunsten og kunstnernes plass i byen ble blikket rettet inn i framtiden, uten at utsiktene ble særlig lysere: ”Innen 2020 vil 11 privatinitierte atelierfelleskap, med til sammen ca. 154 atelierplasser, forsvinne. I tillegg har to atelierfellesskap, med til sammen 46 plasser, en usikker fremtid etter dette. Siden 2007 er 24 atelierfelleskap lagt ned. Atelierundersøkelsen viste en underdekning på 25 % i 2014. Siden da har Oslo mistet fire atelierfelleskap, med til sammen minst 85 plasser (Cort Adelers gate 33, Rolf Hofmos gate 40, Youngs gate 6 og Grünerløkka Kunsthall). Selv om flere av de KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
berørte kunstnerne kan ha funnet nye lokaler andre steder i byen, gir det en indikasjon på at situasjonen er preget av stor usikkerhet”3. Denne trenden har gått parallelt med en enorm satsning på museumsformidling av kunst og kultur i hovedstaden. De nye signalbyggene til institusjoner som Nasjonalmuseet og Munchmuseet reises i vannkanten – påkostede bygg for attraksjon og nytelse, bygd for å huse resultatene av kunstneres produksjon og ytelse. Disse nye byggene tydeliggjør paradokset vi er vitne til i dag: En historisk stor satsning på landets største kunstinstitusjoner, samtidig som kunstnerne – de som skaper kunsten – får stadig trangere kår. Når inntektene fra kunsten synker og prisene på bolig og atelier økes så reduseres innbyggernes reelle mulighet til å praktisere som profesjonell kunstner uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, og kunsten står i fare for å bli mer klassedelt. UKS Kunstnerbolig. Kunstnerboliger i Hovinbyen vil bidra til å bedre kunstneres arbeids- og levevilkår og dermed styrke selve fundamentet for kunstfeltet. Ved å bryte med det markedsdrevne
4
profittkappløpet som preger boligutviklingen kan man sette et rettmessig fokus på basisvilkårene for en rik og mangfoldig kunstnerisk produksjon; nemlig behovet for fordypning, stabilitet og faglig utvikling over tid. På den måten legger man også til rette for at den refleksjonsproduksjonen som kunsten er vil kunne skapes igjen og igjen, og framtiden vil bli fylt med stadig nye estetiske erfaringer og erkjennelser for alle som bor i og besøker byen. Historisk har det blitt gjennomført flere ambisiøse tiltak i Oslo som har plassert kunsten og kunstnere midt iblant oss, som atelierene i Rådhuset og kunstnernboligene på Bøler og Ekely. Det er på høy tid å vise den sammen holdningen igjen. Kunstnerboliger er løsningen – både for publikum og kunstnere! Heian, Mari Torvik, Kleppe, Bård og Løyland, Knut (2015) «Kunstnerundersøkelsen. Kunstnernes inntekter i 2013». Telemarksforsking Rapport nr. 350, Bø
1
Haugsevje, Åsne, Kleppe, Bård og Heian, Mari Torvik (2014) «Atelierundersøkelsen. Ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø». Telemarksforskning Rapport nr. 337, Bø
2
Kreativt Naboskap et al. (2017) «Mulighetsrom – Kunsten og Kunstnernes plass i byen» Kreativt Naboskap – Unge Kunstneres Samfund, Forbundet Fri Fotografer, Fotogalleriet og 0047, Oslo
3
Enger, Anne et al. (2013) NOU 2013:4, Kulturutredningen, Oslo
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Kunstnerboligen
De første kunstnerboligene som ble bygget i Norge sammenfaller med gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig og utviklingen av det norske sosialdemokratiet med en ambisjon om at alle skulle ha tilgang til rimelig bolig. I 1947 initierte daværende boligrådmann i Oslo Kommune Trygve Nilsen de første atelierboligene i Oslo for kunstnere med familie på Ila i Oslo. Inspirert av den danske kunstnerkolonien Utterslev Mose utenfor København anla kommunen ni leiligheter med stue, kjøkken, to soverom og et stort atelier med overlys. Flere av leilighetene hadde også en egen hageflekk1. For mange som gjerne kom fra en bolig hvor de bodde som familie på tre på ett rom var det første gang i karrieren både bolig og arbeidsforhold var tilfredsstillende og kunstnernes produktivitet økte betraktelig. Dette gikk ikke ubemerket hen i datidens offentlighet. Edvard Munch ble inspirert og ønsket å testamentere bort deler av eiendommen sin på Ekely til kunstnerboliger men rakk det ikke før sin død. Oslo Kommune ønsket likevel å følge kunstneres ønske og utparsellerte en tomt på 44 mål for å bygge 29 boliger til kunstmalere med deres familier. Husene ble tegnet av arkitekt Jens Selmer og hadde alle separat atelier, terrasse, hage og to etasjer med “en stor og solfylt stue” i første etasje og tre soverom og bad i andre etasje. 5
Det skulle gå nesten ti år fra ferdigstillelsen av boligene på Ekely til Trolltun på Bøler så dagens lys. Ekely fylte et behov for allerede etablerte og kjente kunstnere, men for mange unge i startfasen av en kunstnerkarriere var bo- og arbeidssituasjonen enda vanskeligere. Mens kunstakademiet var okkupert under krigen gikk en gruppe studenter sammen og opprettet et eget alternativt studiested, Det Illegale Kunstakademi. Der arbeidet de blant annet med ideen om kunstnerboliger for unge i etablererfasen. Studentene var også aktive i Unge Kunstneres Samfund (UKS) og gikk sammen og lagde sitt eget boligbyggelag - Unge Kunstneres Selvbyggerlag. Det skulle imidlertid gå mer enn ti år med aktiv lobbyvirksomhet ovenfor Oslo Kommune før atelierleilighetene på Bøler ble bygget. Husbanken bidro med grunnfinansieringen av husene mens Oslo Kommunes Kunstsamlinger finansierte atelierene, som ble spesielt dyre med store vindusflater og mye oppvarming, ved at kunstnerne kunne betale en tredjedel av innskuddet med kunst, hver og én tilsvarende en verdi på 6000 kr. Det har bodd og arbeidet mer enn sytti kunstnere på Trolltun siden 1959 frem til i dag. I dag er verken leilighetene på Ekely eller Bøler oppnåelige for kunstnere i oppstartsfasen. Til tross for at minst én beboer må være medlem av Norske billedkunstnere selges boligene til marKUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
kedspris og bare de som enten har en rik samboer eller ektefelle eller har tjent godt på kunsten sin har råd til å kjøpe. Mange av dagens prosjekter som handler om å utvikle bolig til kunstnere eller kulturarbeidere preges av midlertidighet eller innovative boformer. Det engelske arkitektkontoret OMMX2 har tegnet kunstnerboliger som små rom i et bofellesskap i en ubrukt lagerbygning, Apparata har sammen med en gruppe kunstnere ledet av kunstneren Grayson Perry tegnet kunstnerboliger i London3. Et vakkert bygg, preget av arkitektenes formingsiver og en økonomi som baserer seg på velvillige økonomiske støttespillere
som Create London. Det som imidlertid er felles for begge disse prosjektene er at de ønsker å integrere kunstnerboligene i et nabolag og tilbyr fellesfunksjoner for nabolag. Vi må derimot se på andre modeller for å kunne utvikle reelt rimelige kunstnerboliger med atelierer i Norge. 1 Berg, Helle Benedicte og Guttu, Ane Hjort (ed.) Kunstnerkoloni (Oslo: Gaidaros Forlag 2009), 33. 2
www.officemmx.com/project/artistlivework
www.dezeen.com/2017/04/07/grayson-perry-apparata-house-for-artists-housing-studios-community-centre-east-london/ 3
Le Corbusier - Maison Domino - Åpen arkitektur som rammeverk for bolig
6
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Som Walter Benjamin skriver i 1935 er det først på slutten av 1700-tallet at skillet mellom hjem og arbeidsplass etableres1. Mannen, som på kontoret og verkstedet må forholde seg til virkeligheten, søker tilflukt i hjemmets trygghet for å opprettholde sine illusjoner. Marguerite Duras uttrykte imidlertid hjemmets feminine og kjønnete egenskaper: Menn kan bygge hus, men de kan ikke skape et hjem”2 og hjemmet ble et åsted for ordinære og repetitive aktiviteter: vedlikehold i motsetning til å skape, omsorg og matlaging i motsetning til bygging. For mange kunstnere på 1900 tallet har dette skillet vært flytende. Donald Judd som på slutten av 60-tallet kjøpte og flyttet inn i et industribygg fra 1800tallet i Soho, New York, hvor han bodde og arbeidet uttalte følgende: “Jeg brukte mye tid på å plassere kunstverk og mye tid på å rehabilitere tilpasset dette. Alt skulle være grundig og alt skulle være permanent” 3 Julian Schnabel sitt Palazzo Chupi i New York som ble ferdigstilt i 2008 er et annet eksempel på en slik prosess av rehabilitering og tilpassing. Mange kunstnere har også arbeidet hjemme av nødvendighet hvor både avbildninger av hjemmet og fysisk påvirkning fra omgivelsene har vært med å forme arbeidet og verket. I vårt rammeverk til kunstnerboliger og atelierer beholder vi skillet mellom hjem og arbeidsplass.
(“support”) får beboeren selv et råbygg som kan ligne Le Corbusier sitt Maison Domino hvor de selv kan utvikle de indre fysiske rammene (“Infill”) i form av vegger og åpninger mellom etasjene. Slik byr vi på muligheten til å skape et atelier og bolig med stor grad av fleksibilitet. Arkitekturhistoriker Beatriz Colomina hevder at fasaden aldri er en nøytral flate. En fasade garanterer hjemmets privatliv, mens den på samme tid presenterer et møysommelig artikulert bilde av hjemmet til verden utenfor. I vårt rammeverk er denne muligheten eller forpliktelsen et viktig bindeledd mellom beboerne. Kunstnere sitt arbeid handler i stor grad om å formgi. Uavhengig av om det handler om eksempelvis relasjonell kunst, sosial praksis eller bildende kunst arbeider kunstneren med forhold som kan overføres til det å bo sammen og skape sin egen bolig. Vi har tegnet boliger som kan utvikle seg og forandre seg over tid gjennom forhandling med familie og nabo. Det muliggjør ulike bosituasjoner i ulike faser av livet. 1 Benjamin, Walter. The Arcades Project, ed. Rolf Tiedemann, trans. Howard Eiland and Kevin McLaughlin (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1999), 8
Duras, Marguerite. Practicalities. (New York: Grove Press, 1990), 57.
2
3
Bell, Kirsty. The artist’s house. (Berlin: Sternberg Press, 2013)
Ved å utvikle det arkitekten N. John Habraken omtaler som infrastruktur 7
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Boligutvikling utenfor markedet
Vi ønsker å utvikle boligene med utgangspunkt i det Frank Båtbukt i sin masteroppgave fra 2016 kaller et byggfellesskap1, en modell hvor beboerne eller boligbyggelaget i fellesskap med arkitekt utvikler boligene i motsetning til å kjøpe ferdige boliger i et åpent marked. Arkitektkontoret Jarmund Vigsnæs viste i utstillingen Snapshot på ROM for kunst og arkitektur i 2016 en undersøkelse av kostnadene i et byggeprosjekt basert på norsk prisbok (se diagram på neste side). Av de 70.000 kronene det koster per kvadratmeter mange steder i Oslo utgjør utviklingskostnader og profitt med salgs- og finanskostnader 32.000 kroner. Dette synliggjør potensialet i å utvikle på egen hånd. I tillegg er en viktig egenskap ved boligprosjekter utviklet av et byggfellesskap at en sosial fordeling av boligareal og fellesarealer er mulig. Forverrer familiens økonomi seg betyr ikke det nødvendigvis at du ikke lenger kan delta i byggfellesskapet, men at fellesskapet kanskje heller benytter det arealet du ikke kan betale for. De private boligbyggelagene med hovedsakelig yrkesmessig tilknytning som OBOS og USBL festet tomter fra Oslo Kommune. Slik var ikke tomtekostnaden et hinder for utvikling av rimelig boligtilbud for deres medlemmer og Oslo Kommune beholdt eierskapet til tomtene 8
for eventuelle fremtidige behov. Tidligere direktør i OBOS Martin Mæland forteller om konsekvensene av at Oslo Kommune på 80-tallet avsluttet denne praksisen i sin avskjedsartikkel i OBOS-bladet i september 2015 : «Vi måtte gå over til å selge både nye og brukte boliger til markedspris og vi måtte bli en moderne servicebedrift. Nye inntektskilder måtte skaffes, slik at vi hadde råd til å kjøpe tomter til full markedspris, i stedet for å få dem gratis slik vi var vant til». Da Oslo Kommune solgte festetomtene til boligbyggelagene i 1989 var det som Mæland antyder startskuddet for et marked hvor boligbyggelagene måtte operere som andre utbyggere i en markedsøkonomi uten plass til offentlig subsidiering. Til tross for dette eksisterer festeloven enda og å feste bort tomter er en mulighet for en kommune som ønsker å støtte en bestemt retning i boligbyggingen. Ifølge Mæland i samme artikkel setter EØS avtalen en stopper for å “tildele tomter” men det er likevel verdt å huske på at det i Tyskland har tvært utstrakt bruk av sosial vekting ved salg av offentlige tomter. For Oslo Kommune er ny bruk av festeavtaler for prosjekter kommunen ønsker er en god måte å subsidiere prosjekter
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
uten å bruke av kommunekassen og samtidig anerkjenne at kommunens tomtebehov i fremtiden er ukjent. Det ville i tillegg gjøre det mulig å utvikle et prosjekt uten risikoen det er å kjøpe en tomt på forhånd. Å kutte utviklingskostnadene og feste tomten av Oslo Kommune ville utgjøre alene en besparelse på rundt 50%. Det er omstridt i hvor stor grad egeninnsats og selvbygging bidrar til kostnadsbesparelse i fler-etasjers boligbygninger. I prosjekter som Eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim er tomten regulert til forsøksområde hvor det er mulig å søke om dispensasjon fra en rekke krav i teknisk forskrift med unntak av brannforskriftene. Dette gjør at beboerne i større grad kan delta i byggingen. I kunstnerboligprosjektet vårt er ikke egeninnsatsen et hovedpoeng. Egeninnsatsen muliggjør større fleksibilitet over tid og
strukturen vi har tegnet muliggjør først og fremst rasjonelt byggeri. Hva er en rimelig bolig? Historisk har en rimelig bolig forholdt seg til bokostnader. Stein Stugu forteller i sin rapport “Bolig for alle”3 at etter krigen hadde den norske regjering et politisk mål om at folks boutgifter ikke skulle overstige 20% av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn . I vårt arbeid har vi utviklet en modell hvor bygningsmassen skal kunne oppføres med minst 40% reduksjon av kostnadene men med mulighet for å redusere ytterligere. Dette forutsetter også at leieprisene blir kostnadsbasert i motsetning til de vi kaller “gjengs leie” og dermed tilsvarer innsparingen i bygge- og utviklingskostnadene. 1
Båtbukt, Frank. Selvbygging i by. (Oslo: AHO 2016) www.obos.no/dette-er-obos/nyheter/takk-for-meg
2
Stugu, Stein. De Facto - rapport 2017:3. (Oslo: De Facto 2017), 24.
3
4 3
1
2
Kostnadsfordeling per kvadratmeter. 1. Utvikling og profitt 2. Bygging og utomhusarbeider inkludert arkitekt og prosjekteringsgruppe 3. Tomtekostnader 4. Finans- og salgskostnader
9
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
10
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Åpen arkitektur som rammeverk for kunstnerboliger i Hovinbyen
kunstnerboliger i hovinbyen
Vi har etter en rekke verksteder sammen med en referansegruppe av kunstnere og Unge Kunstneres Samfund (UKS) tegnet et kvartal på en tomt på Hasle med åpen arkitektur som rammeverk for både kunstnerboliger og atelierbygg. Åpen arkitektur kjennetegnes av et skille mellom infrastruktur, i dette tilfelle selve råbygget, og tilpasning av den enkelte beboer. Tilpasningen utføres av byggmester eller beboeren selv, men muliggjør stor grad av fleksibilitet og deltakelse. Tanken er at beboerne selv, i dette tilfellet kunstnere, er høyt kvalifiserte formgivere av sin egen bolig og sitt arbeidssted - både i planlegging og bygging. Rammeverket både for boligene og for atelierbygget er av limtre og massivtre. Innervegger og interiør planlegger beboeren enten selv eller med hjelp av arkitekt. Atelierene er planlagt på tilsvarende måte men med større fleksibilitet og variasjon i planløsningene. Kvartalet er et sted som er åpent for nabolaget med verksteder og prosjektrom, kantine, rom som aktører fra nabolaget kan benytte og en paviljong med utslagsvask og ildsted både for arbeid og for hygge. 11
En viktig del av utviklingen av denne modellen for kunstnerboliger i tett by har vært å ha etablert noen strategiske valg: En vesentlig del av kostnadsbesparelsen er å utvikle prosjektet i egen regi, Unge Kunstneres Boligbyggelag. Deretter er målsetningen å feste tomten av Oslo Kommune. Videre etableres et byggfellesskap av første generasjon beboere for å sikre variasjon og en stabil beboergruppe fra begynnelsen. Tomten på Hasle ble valgt av ulike årsaker: det er en offentlig tomt som også kan romme et tilstrekkelig antall boliger og atelierer, den ligger i et utviklingsområde hvor også infrastruktur for kunstproduksjon og visningssteder er under utvikling, også like i nærheten av tomten, og den ligger nær kollektivtilbud. Fra mars til juni i år arrangerte vi en rekke verksteder med referansegruppen av kunstnere hvor retningslinjene for utviklingen av prosjektet ble etablert. Mange av disse føringene fremgår i teksten om vilkår og kriterier, mens andre fremkommer av prosjektet slik det fremstår: fleksibilitet og beboerdeltakelse. Dette mulighetsstudiet viser noen rammer for videre utvikling. KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Tomt og nabolag
Gårds- og bruksnummer 122/187 med adresse Haslevangen 39 har føringer både fra reguleringsplan S-2647 og planprogram med veiledende plan for offentlig rom Hasle og Valle Hovin (VPOR). I reguleringsplanen er det fastsatt at bebyggelsen kan ha 6 etasjer, men etasjehøyden mot Dronning Margrethes vei ønsker man i VPOR å begrense til 4 etasjer. Det er tillatt utnyttelse på 200% BRA og tomten er regulert til bolig. Vi ligger tett opp til tillatt utnyttelse, men vi har valgt å legge begge boligbyggene på 5 etasjer i stedet for å trappe ned
det største volumet. Atelierbygget ligger derimot på 6 etasjer i tråd med føringer i VPOR om minst 10% nærings- og nabolagsfunksjoner har vi både det vi har kalt mulighetsrom – lokaler hvor nabolaget og andre kan utvikle næringstilbud i samråd med Kunstnerboligene og både kantine og verksteder som også andre enn de fastboende kunstnerne kan låne på timesbasis. I VPOR legges det også andre føringer som vi har integrert i boligområdet som at bebyggelsen skal være en del av det offentlige rom, variasjon og kvalitet og funksjonsblanding.
6
7
5
1 2 8
4
3
c+
85
Haslevangen 39 - Gårds- og bruksnummer 122/187 - 1. Kunstnerboliger 2. Dronning Margrethes Vei 3. Oslo Tennisarena 4. Retning Hasle T-banestasjon 5. Haslevangen 6. Vernet industrihall som vurderes brukt til kunstformål 7. Ring 3 8. Ny gate Kartet er orientert med nord opp.
12
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
2
1
3
5 4
Aksonometri av kvartalet. 1. boligbygning 2. Trappetårn med vareheis og toaletter for atelierer 3. Atelierbygning 4. Paviljong med vask og ildsted 5. Boligbygning
Vi har tegnet et oppbrutt kvartal med offentlig tilgang til hele tomten. Kvartalet består av fem større og mindre bygninger: to boligbygg, atelierbygning, en åpen konstruksjon med postkasser, sykkelparkering, trapp og vareheis til alle fleretasjesbygningene, ventiasjonsføringer fra inntakstårn og toaletter til atelierbygget. Adkomsten fra Dronning Margrethes vei er universelt utformet. Når en kommer til kvartalet går en gjennom det indre gårdsrommet for å komme til trapp og heis. I gårdsrommet ligger det en kantine, atelierleiligheter, verksteder, prosjektrom og arealer for næringsutvikling. Gårdsrommet skal ha rom for småskala jordbruk, sosiale sammenkomster. 13
Det er også tegnet en paviljong i gårdsrommet. Paviljongen har vann og avløp for å kunne brukes til utendørs arbeid, men også en ovn som beboerne kan bruke til å steke pizza og arrangere sosiale sammenkomster. Haslevangen nord for tomten er i VPOR tenkt som en sambruksgate som skal være hovedsakelig bilfri. Her skal det være regnbed og overvannshåndtering. Denne gaten er en del av den blågrønne strøksgaten som strekker seg fra t-banestasjonen på hasle til t-banestasjonen på Økern. Dronning Margrethes vei i sør skal også ha en blågrønn karakter. På tomten har vi også tegnet inn en ny interngate i øst. KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
14
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
15
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
c+ 85
10
9
8
6
7
5
13
c+ 85
4
4
4 Studio
4 4
Studio
Rømnings trapp
3 c+ 84
16
2
c+ 83
1
c+ 82
16
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
4
11
12
11
14
4
4
4
4
Studio
15
Studio
4
Situasjonsplan. 1. Rampe og trapp fra Dronning Margrethes gate 2. Kantine for både atelierer og nabolag 3. Tilgjengelig atelierleilighet. 4. Atelierleilighet 5. Gjesterom til utleie 6. Vaskeri 7. Gjenbruksrom 8. Kontor 9. Åpen konstruksjon med trapp, vareheis, toalett til atelierbygningen og postkasser og sykkelparkering på bakkeplan 10. Fellesverksted 11. Grupperom 12. Prosjektrom 13. Utendørs arbeidsområde som kan stenges av 14. Paviljong med vann og avløp og ildsted 15. Trapp og heis til boligbygg - bygget nås også fra svalgang 16. Mulighetsrom - næringsutvikling for nabolaget.
17
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Atelierbygningen
Atelierbygningen er som boligbygningene et rammeverk av limtre søyler- og doble dragere med robuste samvirkedekker av massivtre. Dekkene mellom andre og tredje etasje og fjerde og femte er tredekker som gjør det mulig å åpne opp mellom etasjene. Sjakter for vann og avløp og mekanisk ventilasjon er plassert ut mot gangarealet hvor det blir en teknisk sone hvor det er mulig å innstallere en vask eller lage rom med ekstra godt avsug for bruk av spraybokser og kjemikalier. Bygningsstrukturen tilbyr stor grad av frihet til å utforme atelierene. Byggfellesskapet vil i tidlig fase delta i utformingen av sine atelierer i tråd med den gjeldende beboergruppen sine behov. Sammensetningen av kunstnere vil likevel endre seg over tid og senere kan vegger flyttes, hull mellom etasjer tettes og fordelingen av størrelser kan se annerledes ut. Atelierommet gir enkle rammer for å utvikle seg over tid. Grunnenheten er 35 18
kvm med en takhøyde på 2.7m. I samråd med Unge Kunstneres Boligbyggelag kan brukeren dele opp rommene som ikke har tekniske føringer som med enkle vegger mellom bærekonstruksjonen og sekundærkonstruksjonen som vises i illustrasjonen over. Dette kan være for å få mer hensiktsmessig arbeidsrom, billigere atelier om en bare trenger en pult og en bokhylle, eller åpne opp til etasjen over om det ønskes større takhøyde. Prosjektrommet og verkstedet vil ha rom med takhøyde på over 3.7m og det finnes også atelierer i øverste etasje som har høyder mellom 2.7m og 5m. Det er videre også mulig å beslutte hvor mye lysinnslipp fasaden skal gi innenfor rammene av den enkelte enheten. Illustrasjonen viser lysinnslipp øverst på veggen i en dobbelhøy etasje, men en kan like gjerne ha lysåpning i hele veggflaten mot nord med mulig solavskjerming med en gardin fra gulv til tak.
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Over: Atelierene er robuste rom med b책de mulighet for 책 책pne opp til etasjen over og flytte p책 vegger.
19
Under: Planvariasjoner atelierer
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Vilkår og kriterier for leie av UKS Kunstnerbolig
Hensikten med vilkårene og kriteriene er å sikre at kunstnerboligene til en hver tid tilfaller et bredt mangfold av yrkesaktive profesjonelle kunstnere i ulike stadier av livet og med ulike behov. Generelle kriterier. Hovedkriteriet for samtlige av kunstnerboligene er at minst én av leietakerne er medlem av Unge Kunstneres Samfund og kan dokumentere at hen er en profesjonell og yrkesaktiv kunstner. Leiekandidaten(e) sin status som profesjonell og yrkesaktiv vurderes og avgjøres av styret i kunstnerboligene. For enkelte av leilighetene tilkommer det ytterligere krav. Tildeling. Ved første tildeling vil spredning i alder, kjønn, kulturell tilhørighet o.l. være en del av styrets vurdering – for å sikre et variert og mangfoldig bomiljø. Dette kriteriet bortfaller deretter og vil ikke ligge til grunn for videre tildelinger. Tilbud om å inngå leiekontrakt vil, etter første tildeling, skje etter loddtrekning mellom de aktuelle og kvalifiserte kandidatene. Det vil ikke være mulig å stå på venteliste for leilighetene. Generelle leieavilkår. Leieavtalen er personlig og kan ikke gå i arv eller overdras på annen måte. Fremleie er kun tillatt i forbindelse med arbeids eller studieopphold for inntil 6 måneder. I særtilfeller kan leietaker søke styret om utvidet tilgang til fremleie.
20
Vilkår for de enkelte leilighetstyper. For å sikre mest mangfoldig fordeling mellom de ulike boenhetene (studio-, mellomstore- og familieleiligheter) basert på behov og livssituasjon, følger noen ytterligere spesifikasjoner og krav. Mellomstore leiligheter og fellesskapsleiligheter leies ut inkludert ett atelier pr. boenhet, uavhengig av bosituasjon, studio-leiligheter leies ut uten eksternt atelier. Studio-leiligheter med atelier i egen bolig er forbeholdt de yngste og nyutdannede kunstnere. Leiligheten vil ha en begrenset leietid på inntil 5 år og skal sikres en lavere kvm leiepris enn de øvrige enhetene. Kriteriet for tildeling vil være at leietakeren er under 35 år ved inngåelse av leiekontrakt. Mellomstore leilighetene leies ut med livstidskontrakt, uten andre særvilkår. Familieleiligheter leies ut med livstidskontrakt eller inntil yngste barn er fylt 20 år, ved utleie til barnefamilier. Det må bo minimum 3 personer i leiligheten. (2 voksne + 1 barn, 3 voksne i fellesskap, 1 voksen + 2 barn ol.) For barnefamilier må minst én av beboerne være profesjonell billedkunstner. For eventuelle kollektiv eller bofellesskap må samtlige beboere være profesjonelle og yrkesaktive kunstnere.
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
21
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Illustrasjon av familieleilighet
1 5 2 4 3
Strukturplan Etasje 2 1:100
boligbygg mot vest. 1. Sjakter 2. Bæresystem limtre 3. Svalgang 4. Åpninger i dekke 5. Rømingtrapp
22
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Boligbygningene
Boligbygningene er en konstruksjon av gjennomgående limtresøyler og doble dragere med et samvirkedekke av massivtre og betongpåstøp. Sjakter og trapper er massivtre med en ytre flate av møbelkvalitet. Dekkeforkanter er også av massivtre og trefiberisolasjon med værhud av beiset kryssfiner med dryppkant over og under av treverk beiset i samme farge. Gesimsen er også massivtre med beiser kryssfinérkledning. Bygningene har kjellere som inneholder boder og lagringsplass for beboerne. Tilkomsten til boligene er fra et frittstående trappe- og heistårn via en dyp svalgang med åpninger for lysinnslipp.
Selve leilighetene preges av stor fleksibilitet, robuste overflater, gode lysforhold og takhøyde på 2.7m. Størrelsene varierer i standardoppsettet mellom 12 atelierleiligheter på 25 kvm i bygningenes første-etasjer med mulighet for en lav messanin og et arbeidsrom med 3.7m takhøyde,
Planen er konstruert som en åpen konstruksjon definert av søyler og sjakter hvor beboerne selv kan planlegge innervegger og planløsning og enten bygge selv eller få det bygget. Bad og kjøkken vil alltid ligge inntil sjaktene og lager en naturlig begrensning. Vi har illustrert to planer med ulike planløsninger. Vindusinnsettingen blir lik for alle leilighetene, men også her er det muligheter for individuell tilpasning.
Utenfor hver leilighet har beboerne en privat sone i svalgangen som kan brukes til å spise frokost en sommerdag med utsikt til nabolaget og kontakt med andre naboer over gårdsplassen eller i etasjen under. Også i boligbygningen er det mulig å se for seg at noen mindre leiligheter kan være i to etasjer. Dette er også illustrert i de typiske planene vi viser her.
23
Videre finnes det til sammen 32 mellomstore leiligheter på 55 kvm og familieleiligheter på 80kvm. Det er et tilsvarende antall atelierer som også kan justeres i henhold til kunstnernes plassbehov og arbeidsmåter.
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
Etasje 2 1:100
Planvariasjoner boliger Etasje 3
Et godt inneklima sikres gjennom et ventilasjonssystem med lav kompleksitet. Byggene får et hybrid system hvor grunnventilasjonen er mekanisk, toppventilasjonen er naturlig i boligene, mens atelierene får i tillegg mulighet for forsert mekanisk ventilasjon og spesialavsug.
kjøkken er det sentralt avtrekk via sjakt og avtrekksvifte med varmegjenvinningsbatteri. De atelierer som planlegges for emisjoner fra oljer, materialer og kjemikalier, får forsert ventilasjon. Lakkeringsbokser, sandblåsing, osv legges mot fasader, gjerne i hjørner og håndteres separat.
Tilluft grunnventilasjon har inntak i trappetårnet. Luften føres via kulvert under bygget til vertikale sjakter som forsyner leilighetene og atelierene.
Bygget er godt isolert og får et lavt energibehov på passivhusnivå. En avtrekksvarmepumpe sørger for romoppvarming med radiatorer og tappevann. Senere energivurderinger vil vise om man bør supplere med borehull. Solceller kan monteres på tak og på sydvendte fasader. Dette vurderes i senere faser.
Toppventilasjon skjer ved manuell vindusåpning men det er også mulig å innstallere automatiske åpningsbare vinduer både i leilighet og atelier. I våtrom og 24
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
25
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN
UKS Arbeidsutvalg Ina Hagen, Silje Linge Haaland og Ruben Steinum Prosjekteringsgruppe Fragment Arild Eriksen, Cathrine Finnema, Oline Haagemann Greve, Lisa Angelica Nørbech Barahona og Nicola Louise Markhus Rådgivere arkitektur og bygg Vill Energi ved Per F. Jørgensen og OsloTre ved Jørgen Tycho Referansegruppe kunstnere Randi Nygård, Ane Hjort Guttu, Lars Kristian Stramrud, Sigrid Espelien, Are Blytt, Marthe Elise Stramrud, Petrine Vinje Takk til Alle UKS medlemmer, Markus Domaas Lindahl, Ingrid Lønningdal, Ida Madsen Følling, Even Smith Wergeland, Silje Gjertrud Hoftun, Karin Cecilia Carlsson, Haakon Haanes, Øystein Grønningen, Einar Kleppe Holthe, Michael Von Matuschka, Markus Lager, Christof Mayer, Leona Lynen, Kjell Nylund, Helle Benedikte Berg, Tommaso Maserati, Markus Moen von Krogh, Joakim Skajaa, Plan og bygningsetaten og Kulturetaten i Oslo. Design Fragment Skrift RH Inter Papir Munken Lynx 150g Cairn Multi Grey 350 gsm. Opplag 400 Trykk Nilz & Otto Grafisk AS (Oslo) Unge Kunstneres Samfund (UKS) St. Olavs gate 3 0165 OSLO, NO info@uks.no Fragment AS Hausmanns gate 6 0186 OSLO, NO post@fragmentoslo.no
Prosjektet er støttet av Kulturetaten og Plan- og bygningsetaten Oslo Komune
26
KUNSTNERBOLIGER I HOVINBYEN