HOT 5

# 1 2010

MAURTUEINNOVASJON driver IT-utviklingen til nye høyder

[LES OM] LØNNER DET SEG Å INVESTERE I IT? SPAMMERNE OG DEG: Slå tilbake med frie verktøy FORGEROCK: Nytt programvarehus i kjølvannet av Sun Microsystems PROSJEKTLEDELSE: Nå gjør PRINCE2® for alvor sitt inntog i Norge VERDENS BESTE ITIL®-KART UNIVERSITETET I AGDER: Utvider sitt kurstilbud for IT-folk ASTERISK: IP-telefoni med fri programvare EDB BUSINESS PARTNER OG ITIL®: Prosessarbeid gir sikkerhet og stabil drift

Brett ut for å se FreeCodes kursoversikt

EDB Business Partner og ITIL®: Prosessarbeid gir sikker og stabil drift ■ EDB Business Partner er et av Nordens største IT-selskaper og den ledende nordiske leverandøren av IT-tjenester innenfor en rekke bransjer. Selskapet har flere hundre kunder på alle kontinenter og rundt 6000 ansatte i en rekke land. I en så stor bedrift er gode prosesser helt avgjørende. Klare roller og ansvarsfordeling er nødvendig for å sikre døgnkontinuerlig, sikker og stabil drift. Løsningen for EDB IT Operations har vært å implementere ITIL®prosesser kombinert med et internt kontrollregime basert på COBIT. Prosesser bidrar til å standardisere og harmonisere en organisasjon med høy endringstakt og krevende kunder. Prosessorientering bidrar også til bedre arbeidsprosesser, klarere roller og ansvar samt forutsigbarhet for ansatte, noe som skaper et stabilt driftsmiljø.

OppgradErt til itil® vErSjOn 3 EDB har lenge jobbet etter ITIL®, og oppjusterer nå prosessene til å være tilpasset ITIL® v3. Den første konverteringsfasen fra ITIL® v2 til ITIL® v3 er avsluttet.

– EDB har valgt en trinnvis tilnærming til versjon 3.

I første fase er Service Operations-prosessene prioritert. Det er disse som gir størst verdi i kundegrensesnittet, sier Arild Karlsen, leder for prosessenheten i EDB IT Operations. Fase 2, som inkluderer Capacity, Availability, Event, Service Asset and Configuration Management og Service Level Management, skal være implementert i løpet av første kvartal 2010.

Parallelt med dette har EDB stort fokus på Portfolio Management og Service Catalogue, noe

som er viktig i standardiseringsarbeidet som EDB nå er inne i.

– For å lykkes som en prosessorientert bedrift er det viktig at alle kjenner til hva dette innebærer.

Derfor er vi opptatt av at alle sentrale personer innen IT Operations skal ha kjennskap til ITIL®, det ledende rammeverket for IT-industrien, sier Charlotte Julo i EDB Quality Management.

EdB itil-SErtiFiSErEr SinE anSattE hOS FrEECOdE Så langt har EDB hatt over 220 medarbeidere på ITIL® Foundation-kurs hos FreeCode, og flere kurs er satt opp.

– Vi er godt fornøyd med FreeCodes meget entusiastiske kursleder. ITIL® kan for mange virke rimelig tørt, og en god pedagog er ikke alltid nok, men en pedagogisk «entertainer» gjør underverker! Dette er en sjelden rase, og vi er glade for at FreeCodes kursledere har evnen til å gjøre ITIL® spennende for oss!

KOntinuErlig FOrBEdring av prOSESSEr – Prosessorientering handler ikke bare om å ha beskrevet gode prosesser. Prosessene er der for at de skal etterleves. Årlig gjennomfører vi en modenhetsmåling av utvalgte prosesser, basert på COBIT og CMMI. Resultatene fra denne målingen inngår i EDBs kontinuerlige forbedring av prosessene, noe som igjen kommer EDBs kunder til gode. Som outsourcing-partner har EDB kunder innenfor de fleste sektorer og må oppfylle en rekke standarder. Godt prosessarbeid gjør dette mulig, avslutter Charlotte Julo.

FreeTIL mvare-løsning som Endelig en fri progra ® e. e av ITIL -prosessen dekker et solid knipp beid med våre FreeCode har i samar på de beste frie kunder bygget videre ene for å understøtte programvare-produkt r funnet frem til de ITIL®-prosesser. Vi ha , e for Service Operation fremste frie løsningen Service Design Service Transition og én løsning: FreeTIL. – og integrert disse i lisenskostnader og Nå er det slutt på dyre stykkpris for brukere. under GPL v3. Det FreeTIL er lisensiert programvaren så betyr at du kan bruke e lisenskostnader. mye du vil uten å betal n tribuere programvare Du kan kopiere og dis es rg No være med på til hvem du vil. Du kan e ® og bidra til å forbedr d største ITIL -dugna løsningen. vasjon i praksis.

Dette er maurtueinno koler og universiDet er nå hele 17 høys tlige og private kunder teter samt flere offen e FreeTIL. Kan som bidrar til å forbedr også for dine behov? hende passer FreeTIL

«FreeCode har hjulpet Color Lines IT-avdeling å implementere ITIL i praksis – og vi er meget godt fornøyd med måten FreeCode har gjennomført dette prosjektet på. Først holdt FreeCode et 1-dags introkurs om ITIL for oss. Så fulgte et par ITIL-workshops, og deretter gjennomførte alle i Color Lines IT-avdeling ITIL Foundation før vi med FreeCodes hjelp for alvor fikk implementert ITIL i løpet av 2008.

På itSMF-konferansen mars 2009 ble Color Line kåret til Årets Service Management-virksomhet, og FreeCode var en viktig bidragsyter i arbeidet som førte til denne utmerkelsen.

FreeCodes IT-konsulenter har også hatt ansvaret for drift og vedlikehold av våre tekniske utviklingsmiljøer i forbindelse med en omfattende omlegging av Color Lines infrastruktur. Vi er imponert over FreeCodes teknikere, og selv da FreeCode ble rammet av brann høsten 2008 gikk alt nærmest som normalt under hendelsen. Det vitner om en meget høy grad av profesjonalitet.»

Oddbjørn Olsen, Leder Drift & Infrastruktur, Color Line AS

Er du interessert i å jobbe i FreeCode? Skriv til jobb@freecode.no

Kunden har alltid rett!

«Etter tidligere gode erfaringer med ITIL-kurs hos FreeCode ble de kontaktet for bistand i forbindelse med implementeringen av ITIL i Skan ska. FreeCode skreddersydde en workshop etter våre ønsker og behov, og FreeCodes kursansvarlig Bren dan Martin organiserte en svært interaktiv workshop for utvalgte nøkkelpersoner i Skanskas IT-avdelin g. Målet var at vi i løpet av to dager skulle finne ut av hvordan ITIL-implementeringen kunne gjøres på en best mulig måte.

y teknisk meget hø g av r vist en n a h ri r fø e m rs u t i gjenno e til å ta des ress sjonalite «FreeCo vn fe e ro n p e g g e o nse ar en se de kompeta oss. De h kort tid lø kter hos er og på g in ll ti IT-prosje s e problem tak i tung ter. må prole på enk ksibilitet, Codes fle e. Jeg vil i e re F d e m ns kompeta rt fornøyd a de Vi er svæ og unike tekniske ursleverandør d k t m te o li s e d o .»

C fesjona e e s n befale Fre kompeta tillegg an høy pedagogisk n e r a h også berg el Falken iro Norge AS Finn Aks n r, e anag E Service M

Kurslederen viste seg å være en mege t dyktig prosessdriver. Han har en svært god evne til å engasjere kursdeltakerne, noe vi anse r som meget viktig i denne prosessen.

Resultatet av kursdagene med FreeCode ble en komplett kartlegging av prosesser og roller i tråd med ITIL, samt tilhørende policyer – dette ga oss svært verdifull innsikt i hvordan ta i bruk ITIL.» Morten Gjestad, Systemkonsulent, Skan ska

Norge AS

«FreeCo de er en Nordic. v Deres p iktig leverandø ro r for Elk svært h jøp øye tekn fesjonelle gjen nomfør iske kom benytte ing sam petanse FreeCod t g e på et av IT-pro bredt sp jør at vi kan sjekter. ekter Jeg vil k la der det rt anbefale Fre eCode ti er vesen lp tl leveran døren h ig for prosjekte rosjekter ar teknis ts sukse k dybde s kompeta s at Robert nse.»

Grefstad , IT Dire ctor, Elk jøp Nord ic AS

IT does matter!

Brett ut og få innsikt i hvordan IT endrer det økonomiske landskapet.

Velkommen til årets første HOT! 2009 ble et godt år for FreeCode.

Vi økte både omsetningen og resultatet til tross for finanskrise og dystre spådommer. Vi kom på listen over gasellebedrifter og vil komme på listen også i år.

I 2010 trår vi til som gullsponsor for både itSMF-konferansen og GoOpen – og vi utvider HOT med flere sider.

HOT er landets bredeste publikasjon for fri programvare.

HOT er landets bredeste publikasjon for ITIL® og PRINCE2®. Med et opplag på flere enn 20.000 når vi så nær som alle landets IT-ledere og svært mange andre som er interessert i å få bedre struktur, eierskap og valgfrihet innen IT. HOT har i seg selv blitt en liten maurtue – der vi sammen med flere fremtredende og kunnskapsrike personer i bransjen deler erfaringer og kunnskap fritt og hemningsløst.

Du vil finne informasjon om alt fra viktige nyheter og trender i markedet, fri programvare-produkter, tekniske artikler, ITIL®, PRINCE2® og artikler som fremmer frihet i den digitale verden.

■ Hvordan kan du oppnå bedre

kontroll over egne IT-systemer?

Kom på et gratis seminar – velg tema:

Fri Programvare – Programvare du fritt kan benytte og samtidig skreddersy til bedriftens behov. Kom og spør om alt du lurer på vedrørende fri programvare.

ITIL® – Det anerkjente rammeverket for IT Service Management. Få innsikt i hvordan ITIL® gir god struktur i IT-avdelingen.

PRINCE2® – Prosjektstyringsmetoden fra samme anerkjente kilde som ITIL®. Få høre om hvordan PRINCE2® gir deg et godt grep om din prosjektledelse.

Gå inn på www.freecode.no/seminar for mer info og seminarkalender.

Finn en seminardato som passer for deg og meld deg på til seminar@freecode.no Lurer du på noe? Ring oss!

I denne utgaven lanserer vi dessuten en verdensnyhet som vil få store ringvirkninger: ITIL® Foundation kursmateriell lisensiert under GPL. FreeCode tar fri programvare-tankegangen inn i den mer lukkede kommersielle verden av strukturelle IT-rammeverk. Markedet vil ikke bli det samme :-) Takk for følget i 2009.

Du er herved invitert til tempoetappen 2010.

geir isene, daglig leder

Nydalsveien 30 A, 0484 Oslo www.freecode.no Tlf 21 53 69 00 3

Spammerne og deg: Slå tilbake med frie verktøy En viss proprietær programvare-leverandør uttalte i 2004 at innen 2006 var omme ville alle spamog malware-problemer være løst. Her følger et utdrag av en avhandling som tar for seg hva som egentlig skjedde, og hvordan du kan løse problemet med fri programvare.

Tekst: Peter N. M. Hansteen, IT-konsulent innen fri programvare med systemadministrasjon som spesialfelt og OpenBSD som hovedplattform. Peter er også en dreven skribent og foredragsholder med en lang rekke seminarer, forelesninger, artikler og dokumenter om fri programvare på samvittigheten. 2007 utga han boken «The Book of PF» på No Starch Press. Høsten 2008 begynte Peter å jobbe i FreeCode.

Ønsker du å lese hele avhandlingen, finner du den på www.freecode.no/hot under tittelen «Spamhåndtering med frie verktøy». Der kan du lese om spammens historie, spammernes mange metoder og mottiltakene som hittil har blitt brukt uten å lykkes – og hvordan du slår tilbake mot spammerne ved hjelp av frie verktøy. Her fokuserer vi på det sistnevnte:

4

■ PosTEN må kommE FREm Det er viktig at posten kommer frem. Derfor inneholder RFC5321 (SMTP-spesifikasjonen, tidligere RFC2821) pålegg om at dersom du får feilkode 451, midlertidig lokalt problem, som svar på leveringsforsøk, så SKAL avsender vente en rimelig tid og prøve på nytt. RFCen anbefaler å ikke gi opp før etter fire til fem dager.

For spammere er derimot verdien av hver enkelt melding nær null, og spamsendere prøver ikke på nytt. Metoden fikk navnet «greylisting» og ble implementert slik: Avsendere som prøver igjen, får levert på andre eller tredje forsøk. Er vi heldige, har spam-sendere som prøver igjen i mellomtiden blitt innlemmet i en eller flere svartelister vi bruker. Vi kan si at e-postserveren ikke lenger har lov til å snakke med fremmede.

LøsNINgEN: oPENBsDs sPamD Det finnes flere implementasjoner av grålisting, en av de mer effektive og fleksible implementasjonene finnes i OpenBSDs spamd. spamd er en liten daemon som kan akkurat nok SMTP til å plage spammere. spamd er ment å kjøre et sted mellom Internett og e-postserveren, typisk på en brannmur som omdirigerer SMTPtrafikk til spamd etter visse kriterier. Ty-

pisk «stammer» spamd med en byte om gangen i ti sekunder på forbindelser fra ukjente maskiner før den grålister. De som kommer tilbake innen rimelig tid slipper til slutt igjennom og får levere uforstyrret, mens de som av en eller annen grunn kommer på en svarteliste får svar med en byte i sekundet til de gir opp – etter like mange sekunder som antall byte i headerne før DATA:, typisk et sted mellom 400 og 700: Jan 5 01:18:02 skapet spamd[28642]: (BLACK) 60.252.180.166: <statuettesj@rchawaii.com> -> <c.pike@ehtrib.org> Jan 5 01:19:53 skapet spamd[28642]: 60.252.180.166: From: ”Boris Knox” <statuettesj@ rchawaii.com> Jan 5 01:19:53 skapet spamd[28642]: 60.252.180.166: To: <c.pike@ehtrib.org> Jan 5 01:19:53 skapet spamd[28642]: 60.252.180.166: Subject: With a cool watch you can beat everybody.

Jan 5 01:20:58 skapet spamd[28642]: 60.252.180.166: disconnected after 414 seconds. lists: spamd-greytrap

Dette betyr at dersom en grålistet maskin prøver å levere post til en ugyldig adresse i vårt domene, så er det høyst sannsynlig spam som blir forsøkt levert. Fra og med 2005 har spamd tilbudt gråfanging (greytrapping), som implementerer en variant av denne logikken.

Varighet for SMTP-forbindelser til spamd, i antall sekunder. Vi ser at de aller fleste varer mindre enn tre sekunder, neste topp kom-

Du fôrer spamd med en liste over adresser i domener du håndterer post for, som du er helt sikker på aldri vil få legitim post. Når spamd ser leveringsforsøk til adresser i denne listen, blir avsendermaskinen lagt i den lokale svartelisten spamd-greytrap og får svar en byte i minuttet på fremtidige leveringsforsøk i ett døgn. Nye forsøk gir fornyet oppføring osv.

mer på rundt 400. Noen ekstreme tilfeller blir hengende i opptil 12 timer (normalisert vekk her av grafiske hensyn).

Når du tar i bruk spamd eller annen grålisting, kan du forvente en stille periode på opptil noen timer før de fleste legitime avsendermaskiner har kommet inn i hvitlistene. Antakelig går antallet leveringsforsøk til e-postserveren ned med godt over 90 prosent, men de fleste velger å ha innholdsfiltrering i tillegg.

I et typisk oppsett er en OpenBSD-maskin satt opp som brannmur der spamd inngår ytterst, med ett eller flere ledd av filtrering på separate maskiner før e-posten leveres til brukerens innboks. I noen tilfeller har spamd også vært brukt til å ta støyten når produsenter av antivirusløsninger har blitt overrumplet av spesielt aggressive virus og oppdateringen av viruslistene har gått for tregt. gRåFaNgINg Spam blir nesten aldri sendt med en reelt leverbar avsenderadresse. Som regel er avsender oppdiktet og domenet tilhører noen andre. Spammere sjekker heller ikke om meldingene de sender faktisk blir levert, eller om adressene de sender til faktisk eksisterer.

Levetiden for oppføringene er kort, kriteriene for innlemming er nokså entydige, og ikke overraskende eksporterer og publiserer flere gråfangere sine lokale lister til bruk for andre. Den mest kjente er uatraps, som genereres ved University of Alberta under oppsyn av spamds hovedutvikler Bob Beck, og er blant de foreslåtte listene i spamd.conf slik den distribueres i OpenBSD. Denne listen inneholder normalt 25.000-100.000 IP-adresser, men var i en kort periode i 2009 oppe i over 670.000 oppføringer. akTIv gRåFaNgsT Noen av oss har tatt en mer aktiv tilnærming til gråfangingen, og høster inn oppdiktede adresser fra bounce-meldinger som blir liggende i kø, fôrer dem til spamd og publiserer adressene vi bruker på en webside. Etter bevisst planting har vi sett en omløpstid på noen få dager fra en adresse blir publisert til den dukker opp i spamd-loggene.

DET NyTTER! OpenBSD og spamd tilbyr svært mye funksjonalitet som vi ikke har kommet inn på i denne artikkelen, men hovedbudskapet er: Det lønner seg å fjerne støyen så tidlig som mulig, før den kommer inn i lokalnettet. De frie verktøyene holder høy kvalitet og som sys.admin kan du oppnå mye med enkle grep.

5

Tekst: Allan Foster, Lead Architect i ForgeRock AS. Allan har 25 års erfaring innen utvikling, Internett og Identity Management gjennom sitt arbeid hos Apple Computer Inc, Netscape, AOL, Guru Associates, Sun Microsystems og nå ForgeRock. Les om ForgeRock AS på neste side.

Liferay Enterprise Portal

6

Her gjengis begynnelsen av en lengre artikkel, skrevet av Allan Foster. Liferay er fri programvare og du kan lese den fulle artikkelen på www.freecode.no/hot under tittelen «Liferay Enterprise Portal».

■ Liferay is a powerful presentation tool for any enterprise application.

However the Liferay portal framework provides much more than simply a presentation framework.

In this article I will show some of the powerful capabilities of the Liferay Portal, and show why it has been selected as the ForgeRock OpenPortal, and a core component of the ForgeRock Open Identity Suite.

Many enterprise web applications require fairly complex Identity Management functions as part of their design and functionality. As an example, let us look at a fairly straightforward application, and its requirements: 1) Needs to support various kinds of users, with their own set of functionality and views of the data. i.

Eg: Admin users ii. Domain Admin users iii. Internal Users iv. External Users 2) Needs to support Access Control, allowing individual users to “own” their own data. i. Users need read/write access to their own uploaded documents, but read-only to all others.

3) Needs to support an administration interface, for application management. Often this needs to support a delegated model, allowing some administrators to manage only parts of the application.

4) Should support user groups, and other membership models. Often functionality and content needs to be shared by these sets of users.

5) Should be able to integrate into existing Authentication systems. Enterprise SSO, and user stores.

6) Should be able to Integrate with existing Enterprise Infrastructure i. Send and receive email ii. Feedback and discussion forums iii. Chat forums iv. Form Submission v. Document libraries 7) Should be able to leverage existing content, both web-based as well as desktop.

8) Should be standards compliant on as much as possible, and not tie into any one vendor technology.

Very often, an enterprise development has to address these issues as they build the application. Much of the effort is spent in supporting things that are only vaguely associated with the actual application being written.

WhaT Is LIFERay? Liferay is a portal framework that can provide much of the functionality needed by many enterprise applications. Using Liferay as a framework into which the enterprise application can be deployed, managed and supported, allows the developer to take advantage of many of the features of Liferay for minimal effort.

The Liferay portal is a J2EE web application, designed to run on a majority of the J2EE Web containers available today.

I would like to examine Liferay and show how it can provide for many of the requirements listed above, simply, and easily for the enterprise developer...

Les resten av artikkelen på www.freecode.no/hot under tittelen «Liferay Enterprise Portal».

ForgeRock: Nytt programvarehus i

kjølvannet av Sun Microsystems

Scott McNealy, grunnlegger av Sun Microsystems og toppleder i selskapet siden oppstarten i 1982. Her sammen med Lasse Andresen, CEO ForgeRock AS og tidligere CTO Software for Central & Northern Europe i Sun Microsystems.

■ ForgeRock er et programvarehus med utspring i fagmiljøet fra Sun Microsystems. De ansatte i det nye selskapet har solid erfaring fra oppdrag for kunder som f.eks. Difi, Shell, KLM, T-Mobile og Merck. ForgeRock baserer sin virksomhet utelukkende på fri programvare-produkter. komPLETT mELLomvaRE-PLaTTFoRm ForgeRocks I3 Open Platform inneholder en komplett portefølje av produker, som i sin helhet er bygget på fri programvare. I3 Open Platform dekker behovene for Interaction (portal), Identity Management og Integration.

DIREkTE TILgaNg TIL PRoDukTsPEsIaLIsTENE Har du opplevd å bli en kasteball når du ringer en leverandør for support? Ringer du til ForgeRock for support, kommer du rett til produktspesialistene – som hjelper deg der og da. Du får direkte tilgang til de som kan produktene, via live chat eller gratistelefon. ForgeRock understøtter fri programvare med en organisasjon som har fokus på faglig kompetanse og god support.

INTERNasjoNaLT NoRsk sELskaP Oktober 2009 kom de første 7 ansatte i ForgeRock sammen og begynte å etablere det nye selskapet.

1. februar 2010 telte ForgeRock 15 ansatte, og nå er selskapet i ferd med å vokse til 30 ansatte i løpet av 2010. Selskapet er norsk, men strategien er internasjonal idet selskapets ansatte er fordelt på flere land som Benelux, Storbritannia, Spania, Tyskland, Ungarn og USA – i tillegg til de nordiske landene.

Per i dag har ForgeRock en utviklingsavdeling i USA, og det arbeides med å starte opp en utviklingsavdeling i Trondheim. Fagmiljøet rundt NTNU i Trondheim er stort og meget kompetent, og ForgeRock ønsker å knytte til seg kloke hoder her – slik andre selskap som Google og Sun har gjort tidligere.

FoRgERoCk samaRBEIDER mED FREECoDE ForgeRock er et rent programvarehus som samarbeider med partnere innen implementasjon, konsulentvirksomhet, kurs og service management.

I Norge er FreeCode en av de viktigste samarbeidspartnerne for ForgeRock. FreeCodes kursavdeling er ForgeRocks autoriserte kursleverandør i Norge, og FreeCodes kompetente konsulenter sørger for å gi kundene kyndig implementasjon og service management av ForgeRocks produktportefølje.

Ønsker du å se en oversikt over FreeCodes kurs for Forgerocks programvare? Brett ut klaffen bakerst i denne brosjyren.

7

Den ledende prosjektstyringsmetoden på det internasjonale markedet:

Nå gjør PRINCE2® for alvor sitt inntog i Norge

Tekst: Jakob Markussen, første godkjente PRINCE2®-instruktør som underviser på norsk. Jakob har mer enn 10 års erfaring med bruk og tilpasning av PRINCE2® gjennom sitt arbeid som prosjektlederkonsulent i England, Danmark og Norge. I ledende stillinger i internasjonale selskap har han sett den positive effekten av å ha felles standarder for prosjektgjennomføring, både på tvers av landegrenser og på tvers av avdelinger. For mer info om Jakobs kompetanse, se www.prosjektguru.no

■ PRINCE2® er nå på full fart inn på det norske markedet. Det er en «ny» metode for prosjektledelse, men gir den noe merverdi i forhold til eksisterende modeller for prosjektledelse?

8

Kan ikke eksisterende modeller og metoder være nok? Hva med RUP, PMBOK, Scrum og andre mer eller mindre definerte prosjektmodeller?

Har PRINCE2 ® noen verdi for deg som prosjekteier, prosjektdeltaker og prosjektleder? Retter metoden seg mot IT-prosjekter eller strategiske programmer?

IkkE-PRoPRIETæR mEToDE FoR LEDELsEsmILjøET PRINCE2® er en ikke-proprietær metode for ledelsesmiljøet i prosjekter. Metoden er utgitt av den britiske regjeringen, Office of Government Commerce (OGC), som tilsvarer Difi i Norge, og dette er samme instans som også utgir ITIL® som er godt kjent i norske IT-miljøer.

PRINCE2® er utviklet gjennom mange år og har gått fra å være en IT-orientert metode til å favne alle typer prosjekter.

Den har modnet gjennom flere versjoner, og PRINCE2® foreligger nå i det som beskrives som PRINCE2:2009, altså 2009-utgaven. Metoden er en standard for prosjektledelse i mange land, spesielt i Storbritannia hvor den kommer fra, men også i land som Nederland og Danmark.

Antall sertifiserte brukere overstiger

250.000 og antallet brukere øker med 20 % årlig globalt.

PRINCE2® sammENLIgNET mED aNDRE mEToDER PMBOK fokuserer på hvordan utføre prosjektet gjennom kompetanseområder og teknikker (NPV, SWOT etc.), mens PRINCE2® fokuserer på hva og hvorfor i en definert governance-modell.

koRT om PRINCE2® PRINCE2® (Projects In Controlled Environments) er en ikke-proprietær metode for ledelsesmiljøet i prosjekter. Den er utgitt av Office of Government Commerce i Storbritannia, som også utgir andre beste praksiser som ITIL® (prosesser for IT-drift).

PRINCE2®-modellen administreres av APM Group Ltd som sikrer at de som tar en sertifisering i PRINCE2® får en kvalitetssikret utdannelse gjennom akkrediterte utdannelsesleverandører og godkjente instruktører.

Som enkeltindivid kan man ta PRINCE2®kurs og -sertifisering på Foundation-nivå og Practitioner-nivå. Foundation-kurset gir deg en innsikt i modellen og ordbruken, mens Practitioner-kurset gir en mer dyptgående innsikt i metoden. Kursnavnet «Practitioner» er litt misvisende da en Practitioner-sertifisering ikke forteller noe om hvor god du er som prosjektleder, men kun at du kan mer om teorien innen PRINCE2®. For å fortelle omverdenen at du også er en god utøver av faget prosjektledelse kan du kombinere PRINCE2®sertifisering med andre sertifiseringer, f.eks. en PMI-sertifisering.

PRINCE2® er prinsipper, temaer og prosesser for å lede et definert prosjekt, det er ikke en modell for hvordan spesialistarbeid som IT-utvikling og ingeniørarbeid utføres. For disse spesialistområdene, som jo er «produksjonen» i et prosjekt, finnes det en rekke andre bedre og mer hensiktsmessige metoder og modeller. For IT-utvikling er det mange som benytter agile/smidige metoder som Scrum, og det benyttes andre tilsvarende metoder for andre områder. Faktisk mener mange at det er motsetningsfylt å snakke om agile metoder samtidig som man snakker om f.eks. PRINCE2®, men av erfaring gir kombinasjonen av Scrum og PRINCE2® et bedre resultat enn om man bare bruker én av metodene alene.

LEDELsEsmoDELL PRINCE2® som definert ledelsesmodell gir faktisk utrolig gode forhold for å benytte f.eks. Scrum til å optimere «produksjonen» i prosjektet, da PRINCE2® tar hånd om det som Scrum ikke har som fokus, nemlig den «kjedelige» ledelsesmessige siden av prosjektet. I Danmark er det gjort forsøk hvor det er bevist stor effekt på IT-utviklingsprosjekter ved bruk av kombinasjonen av PRINCE2® og Scrum.

Noen har også faktisk gått så langt som å benytte kombinasjonen av PRINCE2® og Scrum sammen med Lean-prinsipper.

PRINCE2® må TILPassEs Men hva med den prosjektmetoden som er utviklet og forfinet i en spesifikk organisasjon over mange år? Det er i all enkelhet en oppsamlet beste praksis for prosjektledelse i din organisasjon. PRINCE2® er en kvalitetssikret oppsamling av beste praksis fra titusentalls forskjellige organisasjoner, og mest sannsynlig vil enhver proprietær modell ha glede av

innflytelse fra modeller, som for eksempel PRINCE2®, men da i en tilpasset og skalert utgave. Det er en stor misforståelse og dessverre meget vanlig å tro at PRINCE2® kan benyttes som den er, det kan den IKKE. PRINCE2® må tilpasses og skaleres for å fungere optimalt.

DEN RaskEsT voksENDE mEToDEN FoR PRosjEkTLEDELsE I vERDEN I Dag PRINCE2® isolerer ledelsesaspektet i et prosjekt, samtidig som metoden skaper transparente og definerte grenseflater til «produksjonen» så vel som den omkringliggende organisasjonen. Metoden skaper et felles vokabular for veldefinerte ledelsesprodukter som for eksempel Business Case, eller Kommunikasjonsplan, eller for den saks skyld noe så enkelt som eierskapet til en definert risiko.

Skal man tro en kvart million mennesker, mer enn 20.000 organisasjoner og historiene fra nære naboland som Danmark, er PRINCE2® noe vi kommer til å se mye til også i Norge. PRINCE2® er den raskest voksende metoden for prosjektledelse i verden i dag.

Offisielt nettsted om PRINCE2®: www.prince-officialsite.com

interessert i prinCe2®-kurs og -sertifiseringer? skriv til kurs@freecode.no

99

Tekst: Kristian Spilhaug, prosjektleder og kursleder i FreeCode, med bred kompetanse innen fri programvare, ITIL® og PRINCE2®.

Teknologi bør bidra, ikke begrense ■ Verden er full av teknologi som bidrar til å gjøre hverdagen enklere, og det blir stadig mer av den. Derfor er det ikke så lett å forstå at en del teknologi blir utstyrt med funksjonalitet som aktivt begrenser potensialet og bruksmulighetene til produktet. Tenk deg en kjøkkenkniv som ikke kan kappe opp andre grønnsaker enn de som er kjøpt fra en bestemt butikk. Omtrent slik fungerer DRM – Digital Rights Management.

DRM-teknologien tar utgangspunkt i datafiler som normalt kan brukes fritt, for eksempel musikkfiler i MP3-format.

Disse filene kan spilles av på alle datamaskiner, uavhengig av om de bruker Windows, Mac OS, UNIX, Linux eller et annet system. Dersom man utstyrer musikkfilen med et DRM-system legger man ganske sterke kunstige begrensninger på denne friheten. Det normale er å kryptere innholdet slik at man ikke kan spille det av direkte, og å utstyre utvalgte programmer og systemer med de-krypteringsnøkkelen slik at kunden får anledning til å lytte til musikken selv om den er kryptert. Den første b e g re n s n i n g e n oppstår når leverandøren naturlig nok ikke deler ut nøkkelen til hvem som helst. Dermed blir brukerne

låst til de systemene leverandøren velger, og kan ikke selv velge hvilke musikkprogrammer de vil bruke.

Når man først kan kontrollere tilgangen til musikken er det opp til den som selger musikken å velge hvilke forutsetninger som skal gjelde. Det er ikke unormalt å begrense antall ganger filen kan spilles av, eller hindre den i å bli brukt etter en gitt dato. Enda mer alvorlig er det når leverandøren velger å bytte DRM-system og slutter å støtte det gamle. Da mister man muligheten til å spille av alle filene man har kjøpt dersom man oppgraderer avspilleren til den nye versjonen. Dette har skjedd ved minst to anledninger allerede.

Hvorfor velger man å legge inn disse kunstige begrensningene? Den originale begrunnelsen er at DRM hindrer piratkopiering. Dette har vist seg å ikke stemme fordi DRM har minimal innflytelse på piratkopiering. De siste årene er begrunnelsen blitt at DRM åpner for utvidede forretningsmodeller, ved at man kan selge produkter med mange begrensninger billigere enn produkter med få.

I 2009 fjernet Apple all DRM fra musikken som selges i deres nettbutikk iTunes, og Forbrukerombudet i Norge jublet sammen med musikkjøperne. Dette kan være begynnelsen på slutten for DRM på musikkfiler, men sannsynligvis ikke for all DRM. Likefullt er det et langt skritt i riktig retning, og en oppmuntring til alle som arbeider for at teknologi skal bidra heller enn begrense.

Verdens beste ITIL®-kart ■ FreeCode har utviklet et ITIL®-kart og en ITIL®-oversikt som gjør ITIL® mer tilgjengelig.

På FreeCodes ITIL® Foundation-kurs gjennomgås ITIL®-kartet og oversikten i detalj. Kursdeltakerne opplever at dette hjelper dem å få oversikt over ITIL® og orientere seg i et omfattende emne.

Når FreeCode holder kurs, fokuseres det på at deltakerne faktisk skal kunne bruke det de lærer. Nøkkelen ligger i enkelhet og forståelse.

vIL Du ha «ThE ITIL® maP By FREECoDE»?

I kjent FreeCode-ånd deler vi med alle. Dokumentene er lisensiert under GPL3, en lisens som ofte brukes for fri programvare – så du kan fritt sende kartet videre til andre som også er interessert i ITIL®. Ønsker du «The ITIL® Map by FreeCode» og «ITIL® v3: An overview» tilsendt?

Skriv til: info@freecode.no

Copyright © 2005-2010 FreeCode International. «The ITIL ® map by FreeCode» er lisensiert under gNu general Public License v3.

Du kan lese lisensen på www.gnu.org/licenses/gpl.html

11

Universitetet i Agder: Utvider sitt kurstilbud for IT-folk IT-avdelingen ved UiA har en aktiv kurs- og kompetansegruppe som tilbyr kurs til studenter, UiAs ansatte og eksterne kursdeltakere fra bedrifter og organisasjoner på Sørlandet. I samarbeid med FreeCode har UiA siden 2008 bl.a. tilbudt ITIL® Foundation-kurs og -sertifisering.

NyTT LæRINgssENTER Fra høsten 2010 starter UiA opp et nytt læringssenter og kurstilbudet vil da bli enda bredere.

Det nye læringssenteret er et samarbeid mellom IT-avdelingen og universitetsbiblioteket ved UiA. Sammen med UiAs pedagogiske utviklingssenter, kurssenteret ved Universitetet i Stavanger og FreeCode tilbyr det nye læringssenteret en rekke kurs.

Det nye læringssenteret vil ha siste nytt innen teknologi og omfatte kurslab’er, grupperom, showroom samt lokale for videokonferanse. – En god og tilpasset opplæring vil øke IT-brukernes mestring og redusere antall supporthenvendelser. Det vil gi en bedre og høyere kvalitet på våre IT-tjenester, sier Terje Sagstad, leder for IT-avdelingens kurs- og kompetansegruppe ved UiA.

12

ITIL® sERvICE maNagEmENT UiAs IT-avdeling har sertifisert 20 ansatte på ITIL® v3 Foundation, og jobber fortløpende med å innføre ITIL® v3 i praksis. – Det første man erfarer når man starter å jobbe med ITIL® er at dette handler om mennesker, organisasjon og hvordan jobbe sammen, forteller Terje Sagstad – Nøkkelen er å finne gode rutiner slik at de ansatte blir i stand til å levere tjenester av høyest mulig kvalitet.

PRINCE2 PRosjEkTsTyRINg UiAs IT-avdeling er nå i ferd med å bygge opp kompetanse på prosjektstyringsmetoden PRINCE2®, og er også i gang med å sertifisere sine ansatte og andre interesserte i PRINCE2® gjennom sitt samarbeid med FreeCode.

FRI PRogRamvaRE UiAs IT-avdeling bruker Fri KompetansePortal som kursadministrasjonsverktøy. Dette er et meget godt verktøy som i sin helhet er basert på fri programvare og utviklet gjennom et samarbeid mellom flere kommuner. Denne måten å etablere og dele fri programvare i offentlig forvaltning er en kompetanse UiA ønsker å videreformidle.

Service Mangement: Hosting og drift FreeCode gir deg tryggheten du trenger.

Er du på utkikk etter en sikker, strukturert og ryddig partner innen Service Management? Ønsker du hosting og drift av Linux og fri programvare? Vi gir deg tryggheten du trenger. soLID samaRBEIDsPaRTNER FreeCode er en solid hosting- og driftspartner på Linux og fri programvare, med fokus på struktur og sikkerhet. Vi gir næringslivet og det offentlige stabilitet, god dokumentasjon og raske tilbakemeldinger. våR gaRaNTI Leter du etter ryddighet og trygghet, kan du overlate til FreeCode å hoste og drifte dine systemer. Vi følger det anerkjente ITIL® v3 (ISO 20000) som rammeverk for hosting og drift. Dette sikrer gjennomført kontroll og sporbarhet i driften, mens redundant hosting over to fysiske lokasjoner sikrer dine data. hva DRIFTER FREECoDE? FreeCode drifter løsninger basert på fri programvare. Vi gir deg 99,99 % garantert oppetid på blant annet følgende systemer:

• Operativsystemer som Linux, FreeBSD, OpenBSD og NetBSD • Databaser som MySQL og PostgreSQL • Applikasjonsservere som GlassFish, Tomcat, JBoss og Zope • Apache webserver • Publiseringsløsninger som Joomla!, Drupal, Typo3 og eZ Publish • Blogg og wikisystemer som WordPress, MediaWiki, TWiki etc • Samba fil-, print-, og domeneserver • Brannvegger basert på Linux eller OpenBSD • IDSer som Snort og STAT • SAN, NAS og backupløsninger som Amanda • Linux-clustere (HA-clustere eller regneclustere) Ønsker du hosting og drift av noe som ikke står på listen? Spør oss! goD DokumENTasjoN Med FreeCode som hosting- og driftspartner får du strukturert og god dokumentasjon av systemene.

All dokumentasjon gjøres i henhold til presise standarder. Vi gjør et poeng av at bedriften din i ettertid skal kunne beholde god kontroll.

13

Asterisk: IP-telefoni med fri programvare

Når det gjelder telefonsentraler (hussentraler) er verken den teknologiske utviklingen eller prisutviklingen like oppløftende – i hvert fall ikke hvis man kun ser på de proprietære løsningene. En PBX (private branch exchange) med funksjoner som interaktive menyer, telefonsvarer, callcenterfunksjonalitet og sentralbord kostet for 25 år siden 300.000,- (tilsvarer omtrent 600.000,- i dag).

I tillegg kom dyre serviceavtaler, telefoner og lisenser. I dag er denne typen løsninger fremdeles like tunge og kostbare.

Hvorfor har ikke den generelle rivende teknologiske utviklingen og innføringen av IP-telefoni (VoIP) kommet sluttbrukerne til gode når det gjelder telefonsentraler? De tradisjonelle PBX-leverandørene har basert seg på særegen maskinvare og sterkt nisjepreget programvare, og denne begrensningen har gjort at utviklingen innen PBX har gått svært sakte.

PRogRamvaRE-BasERTE PBXER Det finnes et langt bedre alternativ. Programvarebaserte PBXer er komplette telefoniløsninger som kjører på standard servere. Ikke bare er dette mye rimeligere, men det er også langt mer utprøvd og dermed mer stabilt. Som en bonus slipper du dyre serviceavtaler fordi din egen sys.admin eller driftspartner enten har eller lett kan tilegne seg den kompentansen som kreves for å drifte løsnin-

14

gen. Og velger du en PBX som er basert på fri programvare slipper du også alle lisenskostnadene. asTERIsk ER FLaggskIPET INNEN FRI voIP Det finnes proprietære løsninger for programvarebaserte PBXer, men fri programvare har fått et bedre fotfeste innen PBX fordi fri programvare i mye større grad følger etablerte standarder. Asterisk er flaggskipet innen fri VoIP. Denne løsningen har alt fra enkle funksjoner som talepost, menyer, køhåndtering til integrering mot CRM og talegjenkjenning. Asterisk kan kobles opp mot eksisterende løsninger gjennom et bredt spekter av fysiske grensesnitt og løsningen kan også kommunisere ved hjelp av de fleste proprietære protokoller. sTEgvIs mIgRERINg og LavERE kosTNaDER Med løsninger basert på fri programvare kan komponenter kombineres og dermed kan migreringen gjøres stegvis og rimeligere. En av de største fordelene med å følge åpne standarder er muligheten det gir for å bytte telefoniløsning uten å måtte bytte ut alt fra telefoner og linjer til PBX samtidig.

FreeCode kan hjelpe deg enten du har behov for en enkel telefoniløsning, skreddersøm opp mot dine kjerneapplikasjoner eller du ønsker integrasjon mellom VoIP, mobil og fastlinjer.

FreeCode holder også kurs i Asterisk for systemadministratorer.

Hvordan implementere Asterisk i din bedrift?

■ For 25 år siden kostet en hypermoderne PC 30.000,- (tilsvarer omtrent 60.000,- i dag). Maskinen var treg, klumpete og brukte mye strøm. I dag får man raske, små og miljøvennlige maskiner for bare 3000 kroner.

Brett opp klaffen og se hvordan det kan gjøres

Ny telefonihverdag med Asterisk 1

2

3

*

Asterisk kan enkelt kobles til de fleste eksisterende telefoniløsninger, både åpne og lukkede løsninger, det være seg IP-baserte eller tradisjonelle PRI-løsninger. Det har blitt veldig vanlig å bruke nettopp Asterisk når man ønsker å bevege seg vekk fra proprietære miljøer og over på fri programvare, fordi med Asterisk er det enkelt å gjøre en stegvis og kontrollert migrering fra eldre lukkede løsninger.

I første fase av migrerin- 2 I en prøveperiode faser en 3 Når implementeringen av ny 1gen introduserer man Asterisk gradvis over brukergrupper og funksjonalitet er gjennomført i nettverket og kobler opp til VoIP-leverandør. Man kobler også opp til den gamle løsningen som er i drift. Det fungerer godt fordi Asterisk støtter de fleste PSTN-standarder og proprietære VoIP-protokoller.

enkeltapplikasjoner/tjenester som talepost, IVR m.m. Ved bruk av gode provisjoneringsverktøy kan man konfigurere samtlige telefoner og gjøre en kontrollert overføring til ny løsning. I samme fase implementerer man også ytterligere funksjonalitet som den gamle løsningen ikke hadde.

og migreringen er ferdig, kan den gamle løsningen stå som cold/hot standby en stund før den selges på finn.no som antikvitet.

Tekst: Arild Haraldsen, adm. dir. i NorStella. Medforfatter av en bok som kommer høsten 2010, hvor han skriver om gevinstrealisering ved investering i fri programvare.

Lønner det seg å investere i IT? ■ Faglitteraturen svømmer over av teorier og metoder for å beregne og hente ut gevinster ved investering i IT-systemer. Samtidig viser praktiske erfaringer at bedrifter og organisasjoner ikke får forventede gevinster med sine investeringer. Det er flere grunner til det:

2000 (dot.com-perioden). Produktivitetsveksten var i den perioden på 2,6 %. I perioden 2000 til 2003 (altså i nedgangsperioden etter at dot.comboblen sprakk) økte produktivitetsveksten i amerikansk økonomi til 3,6 % til tross for mindre investeringer i IT. I oppgangsperioden 2004 til 2006 sank produktivitetsveksten til 1,3 % til tross for økte IT-investeringer.

Det bedriftsøkonomiske begrepet «avkastning av innsatt kapital» egner seg dårlig for IT-investeringer da gevinstene ofte «skjules» i effektmål som ikke er bedriftsøkonomisk relevante.

dOES it mattEr? Hva er årsaken? I sin bok «Does IT matter? Information Technology and the Corrosion of Competitive Advantage» argumenterer Nicholas Carr for at det ikke lønner seg å investere i IT. Har han rett...?

IT-investeringer krever ofte prosessendringer etc. som en ledelse enten ikke våger eller ønsker å ta.

Samme IT-investering kan ha ulik effekt i ulike typer bedrifter, avhengig av den strategiske betydningen for den funksjonen IT-investeringen skal dekke.

Enda vanskeligere blir det å finne gevinster ved å investere i IT-standarder for elektronisk samhandling. Gevinsten vil ofte ligge hos en annen bedrift enn den som tar investeringen. Dette er i dag den viktigste grunnen til at de ulike instansene i offentlig sektor ikke samhandler i større grad, og det er også den viktigste grunnen til at utbredelsen av elektronisk fakturering ikke har kommet lenger. Gevinstene oppstår som regel andre steder enn der investeringen foretas. it-invEStEringEr EndrEr dEt øKOnOmiSKE landSKapEt I boken «Wired for Innovation. How Information Technology is Reshaping the Economy» viser forfatterne Erik Brynjolfsson og Adam Saunders til at IT-investeringer forklarer halvparten av den produktivitetsveksten som USA hadde fra 1995 til

Brynjolfsson og Saunders skriver i «Wired for Innovation. How Information Technology is Reshaping the Economy» at en rekke forskningsresultater peker i retning av at IT-investering tvert imot har langt større betydning enn tidligere antatt av følgende grunner: Gevinsten ligger ikke i investeringen i IT i seg selv (programvare og maskiner), men i utnyttelsen av IT-investeringen i form av forbedrede prosesser – dvs. det Brynjolfsson og Saunder kaller bedriftens evne til å nyttiggjøre seg investeringene (organizational capital).

IT-investeringer bidrar i stadig økende grad til å endre forretningsmodeller pga. såkalt «information complements» og «consumer surplus»: information complements er produktets tilleggsverdi i form av informasjonselementer. Brynjolfsson og Saunders gjør en sammenligning mellom prisen på en bil for 50 år siden og «tilsvarende» bil i dag. Ikke nok med at bilen relativt sett er bil-

ligere i dag enn for 50 år siden; bruk av IT-investeringer i bilen i form av airbag, utallige sensorer etc, gjør bilen til et annet produkt enn tidligere.

Consumer surplus er den verdi eller «pris» som kunden setter på et produkt. Brynjolfsson og Saunders gir et eksempel (hvor tallene kun er ment som en illustrasjon): I «gamle» dager ville 1000 mennesker betale 1000 kroner for et stort, fysisk leksikon. Den samlede kundeverdien var da 1 million. I dag får 40.000 mennesker gratis Wikipedia. Kundeverdien av Wikipedia bør derfor være 40 millioner, men siden produktet er gratis i motsetning til det gamle leksikonet, blir ikke dette synliggjort i offentlige statistikker om produktivitetsvekst.

Brynjolfsson og Saunders’ poeng er at investeringer i IT endrer dramatisk forretningsmodellene i form av gratis produkter som enten gir effekter på andre områder (Adobe Reader er gratis for å gi markedsgrunnlag for salg av programvare til å lage PDF-filer) – eller IT-investeringene gir en produktivitetsgevinst som ikke blir synliggjort i tradisjonelle metoder for beregning av produktivitetsvekst og gevinster. maurtuEinnOvaSjOn mEd Fri prOgramvarE Et mer hjemlig og bedriftsøkonomisk eksempel er suksessbedriften Q-Free. Produktet er i utgangspunktet basert på åpne, gratis standarder og fri programvare. På denne måten har Q-Free skapt en arena for tilleggsprodukter basert på disse standardene, som i sum har gitt en løsning som er innovativ i forhold til andre konkurrenters produkter. De har derfor skapt et større marked, åpent for mer innovative løsninger, enn hvis de hadde basert seg på et mindre marked med tradisjonelle produkter.

Siden standardene er gratis, er det lett for andre å benytte samme standarder og lage samme løsning. Dette setter derfor fart i en kontinuerlig innovasjonsprosess – også kalt maurtueinnovasjon.

WirEd FOr innOvatiOn Konklusjon: Investering i IT, og særlig investering i ITstandarder, er vanskelig å begrunne ut fra tradisjonelle bedriftsøkonomiske termer. Det finnes flere grunner til det, bl.a. at gevinsten ligger i evnen og viljen til å endre forretningsprosesser for å få fullt utbytte av investeringen. Dessuten er det viktig å påpeke at investering i ITstandarder gir grunnlag for en kontinuerlig innovasjonsprosess, som en ikke kan lese direkte ut av tallene.

Brynjolfsson og Saunders’ oppfordring er at man skal gjøre seg klar for innovasjon, og investere i samhandlende IT-teknologier for å øke bedriftens og bransjens innovasjonskraft – og dermed høste gevinster på flere plan.

Kilde: «Wired for Innovation. How Information Technology is Reshaping the Economy» av Erik Brynjolfsson og Adam Saunders.

Utgitt av MIT Press 30. oktober 2009.

NorStella ble opprettet 1. Januar 2003, og er av den norske stat gitt den formelle posisjon som nasjonalt kompetansesenter for elektronisk handel (e-business) og internasjonale handelslettelser (trade facilitation). NorStella er en medlemsstyrt, nøytral, privat stiftelse med ikke-kommersielle formål. Stiftelsen har etablert flere faggrupper, bl.a. FriProF – Utvalg for Fri programvare.

For mer info om NorStella: www.norstella.no

FreeCodes kursoversikt

Alle kurs holdes på norsk. Kurs med engelske kurstitler har kursmateriell på engelsk, men all undervisning fore går på norsk med mindre kursdel­ takerne ønsker at kurset holdes på engelsk.

Du finner FreeCodes komplette kurskalender for åpne kurs på: www.freecode.no/kurskalender Les kursbeskrivelser på: www.freecode.no/kurs Bedriftsinterne kurs tilbys til gunstige priser, og leveres over hele landet.

FreeCode tilbyr også skreddersydde kurs etter din bedrifts behov.

it SErviCE managEmEnt ITIL® Awareness ITIL® Kickstart!

ITIL® Implementing a Service Desk ITIL® Building a Service Catalog nts (SLAs) ITIL® Developing Service Level Agreeme in! ve belie can ® we ITIL Change Management ation ® Valid & rol Cont ITIL Release, ITIL® v3 Foundation (onsd-fred + mand)

Antall dager:

Pris:

1 1 1 1 1 1 3 3,5

3.500,3.500,3.500,3.500,3.500,3.500,13.500,13.500,-

prOSjEKtlEdElSE PRINCE2® Awareness PRINCE2® Kickstart!

PRINCE2® Foundation PRINCE2® Practitioner

1 1 3 2

3.500,3.500,13.500,13.500,-

SYStEmadminiStraSjOn Personal Information Security Enterprise Security Linux – High Availability System Administration, Basic System Administration, Advanced

1 3 3 3 2

3.500,13.500,13.500,13.500,9.000,-

ip-tElEFOni Asterisk IP Telephony Asterisk IP Telephony, Advanced

3 2

13.500,9.000,-

BruKErKurS Første dag med Linux Linux fra startstreken Linux Superbruker OpenOffice brukerkurs

1 3 2 3

3.500,13.500,9.000,13.500,-

tEOrEtiSKE KurS Licenses & Free Software System Development

1 1

3.500,3.500,-

FreeCode er ForgeRocks auto­ riserte kursleverandør i Norge

FOrgErOCKS mEllOmvarE Open AM Technical Overview Open AM Administration Open AM Development Open AM Installation & Administration

1/2 2 3 4

3.000,11.000,16.500,22.000,-