Fretexmagasinet 2017

MAGASIN I N T E RV J U E R

•

MO T E

•

T I P S

V I N TAGE • I N T E R IØR • G AV E R

2017 w w w.fretex.no

84 sider

INTERIØR

INSPIRASJON, GJENBRUK & MOTE

Unikt hjem på budsjett EN NY START FOR

Helene Olafsen Aleksander Gamme OM TUR, NATUR OG MILJØ

THOMAS «FINGERN» GULLESTAD

Tusenkunstner med nerver

REDESIGN

RYDD ÉN GANG FOR ALLE MED

Synnøve Skarbø

1 brukt kåpe blir til 17 nye produkter

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Multikanal markedsføring gjort enkelt.

Markedsplan

Annonser og plakater

Digital signage

HTML e-mail

Web banner

Nettsider

Sosiale medier

Kontakt oss post@papirfly.no Telefon 930 44 444 papirfly.no

112 år for mennesker og miljø Fretex er Norges største bruktkjede og arbeidsinkluderingsbedrift og en viktig del av Frelsesarmeen Norge.

VÅR HISTORIE STARTET med industrihjem­ met Elevator i Oslo i 1905. Helt siden den tid har det å gi mennesker grunn til å tro på framtiden stått i sentrum, sammen med et målrettet arbeid for å bidra til et bedre miljø gjennom ombruk og gjenvinning, både nasjonalt og internasjonalt.

Fra Elevators spede start har omsorg og miljø gått hånd i hånd. Elevator tilbød ikke bare et sted å bo for de som trengte det, de kunne også tilby arbeidstrening og jobb. Den viktigste virksom­heten den gangen var innsamling og salg av avfalls­

papir, og gamle bilder viser oss alvorlige menn som balanserer sammenpressete papirballer på toppen av Elvators h ­ estekjerre. Mye har skjedd siden den gang, men over hundre år senere er gårdsplassen til Fretex­avdelingen i Oslo fortsatt full av papir­baller som står stablet til oppunder taket.

Fra tiden med hest og kjerre i b ­ ygatene har Fretex i dag vokst til en virksomhet som gir syssel­ setting, trygghet og glede til folk over hele verden, og som daglig jobber for et bedre miljø og framtid for oss alle. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

3

INNHOLD MAGASIN

Se side 18!

12

6 Leder 8 Om oss 12 SYNNØVE SKARBØ Vinn over rotet 16 Alt kommer til nytte 18 FRETEX INTERNATIONAL Løveungens eventyrlige reise 20 Fretex verden rundt 21 Hvor miljøbevisste er vi egentlig?

22 HELENE OLAFSEN En ny start 28 ARBEID OG INKLUDERING Veien frem til jobb 31 Gi noen nye muligheter i arbeidslivet 32 CAROLINE HEYERDAHL Vaskekjerringa mot strømmen 36 Vask mer miljøvennlig 38 Miljøbedriften Fretex 40 THOMAS «FINGERN» GULLESTAD Tusenkunstneren 46 MOTE #jeg tror på fremtiden 51 En sommer er over 56 Velkommen til Barnas Fretex 57 Husk å ikke glemme 58 REDESIGN 1 kåpe blir 17 produkter 62 INTERIØR Unikt hjem på budsjett 68 Pimp bruktkuppene 69 9 tips for bedre orden 70 VM I GATEFOTBALL Ekte kamper 76 SIKKERHETSMAKULERING Gi oss dine bekymringer 78 ALEXANDER GAMME Camp Gamme 83 Om Fretex 4

FRETEX MAGASIN

40

78 58

22

62

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

32

A L L E FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

Martha og Frida viser mote for skolestart.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

51 FRETEX MAGASIN

5

LEDER

MAGASIN I N T E RV J U E R

«Mennesker er fornybare ressurser, og vi fornyer oss stadig!»

•

MO T E

•

T I P S

V I N TAGE • I N T E R IØR • G AV E R

2017

w w w.fretex.no

84 sider

INTERIØR

INSPIRASJON, GJENBRUK & MOTE

Unikt hjem på budsjett EN NY START FOR

Helene Olafsen Aleksander Gamme OM TUR, NATUR OG MILJØ

TRO N D I VA R V E S TR E

THOMAS «FINGERN» GULLESTAD

Tusenkunstner med nerver

REDESIGN

RYDD ÉN GANG FOR ALLE MED

Synnøve Skarbø

1 brukt kåpe blir til 17 nye produkter

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Best før eller holdbar til?

DU HAR DET kanskje travelt og rekker ikke over alt du har lyst til å lese og få med deg?

Jeg har det litt sånn selv av og til og skjønner deg godt. Det fine med Fretexmagasinet er at det har lang holdbarhetstid!

Selv om Fretex-varene ikke har et bestfør-stempel, så følger vi med på stiler, moter og trender. Kjernen i Fretexmoten er at du kan finne din personlige stil. Om plaggene er fra 1990 eller 2015 har ikke så mye å si, bare du liker dem. I moteserien møter du noen unge mennesker som utstråler framtidstro og personlighet i klær fra Fretex. Vi synes det er flott med mennesker som viser sin særegenhet, som har et engasjement og som bryr seg om andre mennesker og kloden vår.

Vi har «verdens yngste pensjonist» med i magasinet. Helene Olafsen kan ikke fortsette som profesjonell snowboardkjører og forteller om hvordan det er å stake ut en ny vei. Det er mange som av ulike årsaker må skifte yrke. Noen får litt assistanse fra Fretex. De som deltar i et jobbprogram i regi av Fretex – og arbeidsgivere som ansetter via Fretex – skal vite at vi bruker tid og krefter på å være oppdaterte innenfor arbeidsmarkedet. Mennesker er fornybare ressurser, og vi fornyer oss stadig!

Enda yngre enn Helene, er Edward, som du også treffer i magasinet. I miljøsaker er det ofte barna som viser vei. De har et stort engasjement som smitter. Edward har vokst litt fra Løveungen, men er opptatt av gjenbruk – og gir derfor Løveungen til Fretex. Han håper noen andre kan få glede av ham. Løveungen reiser ut i verden, og vi får bli med til hans nye hjem. Mye av det som gis til Fretex kommer til nytte i andre land; det kan du lese mer om.

Fretex er en del av Frelsesarmeen og om lag 29 millioner kroner av Fretex sin bruktinntekt går årlig til Frelsesarmeens sosiale arbeid. Dette er viktig for oss som arbeider i Fretex og for givere og kunder. I magasinet blir du litt kjent med gatefotballen, som er et eksempel på Frelsesarmeens sosiale arbeid. Målgruppen er hjemløse, rusavhengige og andre som trenger dette tilbudet. Målet er å skape positiv vekst i spillernes liv gjennom fysisk aktivitet og sosiale samlinger.

Det er kanskje mye som haster, men det å lese Fretexmagasinet behøver ikke å være din første prioritet. Du kan lese det senere, gi det til en nabo eller ta det med på hytta.

Vi håper bare at noen får glede av dette magasinet og blir inspirert til å være med å jobbe for et bedre miljø og for at mennesker skal få nye muligheter i arbeidslivet. Takk! v

TROND IVAR VESTRE Daglig leder Fretex Norge AS

FOTO: ER I K T H A LL AU G

FORSIDEFOTO:

Morten Bendiksen UTGIVER:

Fretex Norge AS Torneroseveien 7 4315 Sandnes Tlf: 51 95 68 80 www.fretex.no ANSVARLIG REDAKTØR:

Trine Gjermundbo

trine.gjermundbo@fretex.no PROSJEKTLEDELSE/­ PRODUKSJON:

Elisabet Skårberg

elisabet@spanishinq.no

Maria Stangeland

maria@spanishinq.no

Jon Tore Modell

jon.tore@spanishinq.no BIDRAGSYTERE:

Claire de Wangen Maria Aarli-Grøndalen Morten Bendiksen Tom Hansen Odd Jostein Fabrin OPPLAG: 136 500 DISTRIBUSJON: Bring TRYKK: Artko AS

Fretex er Norges største bruktkjede og en viktig del av Frelsesarmeen Norge. Den første avdelingen åpnet i Kristiania i 1905 under navnet Elevator. Helt siden den tid har det å hjelpe mennesker stått i sentrum. Utdeling av tøy og rimelig møblement har vært en del av dette. Det viktigste har likevel vært å gi folk arbeid og selvrespekt.

Dette har blitt endret i takt med samfunnets behov. I dag framstår Fretex som en viktig samarbeidspartner til NAV i det å kurse, kvalifisere og trene opp arbeidstakere som er på attføring eller har behov for annen tilrettelegging.

I dag er vi ca. 2000 personer som til daglig har vårt arbeid i Fretex, hvorav ca. 1600 er på ulike attføringstiltak. Vi finnes i de fleste fylker, hvor vi samarbeider godt med offentlige etater, næringsliv, givere og kunder.

Fretex er Miljøfyrtårn-sertifisert

Følg oss på fretex.no

6

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

KITCHEN Foto: G.B. Alessandri

Husk at vi ogsĂĽ tar imot hullete klĂŚr og tekstiler.

OM OSS

MER ENN KLÆR

Bryllupsuker på Nardo

Vårens vakreste eventyr i Trondheim må ha vært bryllupsukene i Fretexbutikken på Nardo. I to uker, fra 20. mars, var butikken viet romantikk og fest. Å GIFTE SEG kan være en kostbar affære, spesielt når man tenker på at mye kun blir brukt én gang.

Ta for eksempel selve kjolen, til og med å leie en kjole kan koste så mye som 10 000 kroner, så da er det bedre å finne drømmekjolen hos Fretex!

Under bryllupsukene på Nardo var det lagt vekt på å holde et høyt nivå på kjolene, og muligheten for å finne drømmekjolen var stor, uansett stil og ønsker. I tillegg til selve brudekjolen kunne man finne og få råd om alt annet man trenger til festen, enten det gjaldt serviser, kaker, frisyrer eller blomster.

Det å kjøpe brudekjolen hos Fretex er ikke bare bra for lommeboken, det er også veldig bra for miljøet. En brudekjole er kostbar å produsere, så at den kun skal brukes én gang og deretter samle støv, er trist på mange måter. La den heller få et

nytt liv i et nytt bryllup – da hjelper du miljøet og gir en ny brud gleden av å si ja i den.

Under bryllupsukene kunne man både leie og kjøpe kjoler, leieprisene startet på 500 kroner og for å kjøpe startet de på 1000 kroner. Slett ikke verst for en vakker kjole som er håndplukket, renset og satt i stand. I tillegg var det også skredder tilgjengelig, dersom kjolen trengte en ekstra touch.

At kundene satte pris på eventet, er det ingen tvil om. Kunder som kanskje ikke var vant til å besøke Fretexbutikker fikk nå muligheten til å se hvor mange skatter du kan finne her. Det er nok mange som nå har fått øynene opp for at deres gamle kjoler og smokinger kan få nytt liv i et nytt bryllup, og ikke minst – mange vordende brudepar kommer nok til å legge turen innom Fretex før den store dagen! v

Redesign i Romania

Frelsesarmeens rusomsorg har lenge ønsket å gjøre noe for romfolk, og har nå startet et prosjekt i samarbeid med Frelsesarmeen i Romania.

Dette går ut på å hjelpe romfolk med arbeidstrening og hjelp til å finne fast jobb. Prosjektet har fått EU-midler til gjennom­føringen.

Underveis har de blant annet opprettet systuer som driver med redesign. Fretex Redesign har hjulpet til med å sette opp to avdelinger og også bestilt produksjon av redesignprodukter, som for eksempel skinnclutcher og lommebøker.

Mellom desember 2016 og mai i 2017 har 15 personer jobbet med å produsere redesignprodukter til Fretexbutikkene. Samarbeidet mellom Fretex og systuene i Romania er til det 8

FRETEX MAGASIN

beste for begge parter, bestillingene til Norge sikrer lønnskostnadene til de ansatte og jobbsøkerne i Romania, og for Redesign i Norge er det en flott avlastning – spesielt når produktene blir så bra. Daglig leder for Fretex Øst-Norge, Eivind Madsen, er svært fornøyd med samarbeidet: – Redesignproduktene blir finere og finere og flere og flere, og vi ønsker å bestille flere ­produkter fra Romania fremover, slår han fast.

Systuene skal ikke bare drive med ­produksjon, men også sørge for arbeidstrening

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

og hjelpe jobbsøkere ut i fast arbeid. Dette har allerede begynt å vise resultater, både gjennom konkrete jobber og en enorm arbeidsglede og positivitet.

Fretex ønsker å gi folk grunn til å tro på framtiden, og det strekker seg også utover landegrensene! v

Les så mye du vil

Salg og service ɖɖ Tømrerfaget ɖɖ Institusjonskokk ɖɖ IT ɖɖ Baker ɖɖ Transport og logistikk Ikke alle fagbrevene tilbys overalt. Ta kontakt med din nærmeste Fretex­ avdeling for å få mer informasjon. Du finner kontaktinformasjon på fretex.no ɖɖ

Fretexbutikkene bugner av bøker som allerede har levd et liv. Her kan du finne barnebøker, kokebøker, krim og spenning, hobby­bøker og tegneserier.

Bøkene koster så lite at du kan lese mye!

Bøker finner du i de fleste Fretexavdelinger. v FOTO: M E T T E R A N D EM

Visste du at Fretex gir tilbud om fagbrev innenfor

Studenter med produktutvikling

Tre studenter fra produktdesignlinjen på høyskolen på Kjeller har i perioden mars til juni i år jobbet med å utvikle nye redesignprodukter for Fretex.

DETTE HAR VÆRT deres bacheloroppgave etter tre års studier. De tre jentene heter Kristine Lundteppen, Malin Kaashagen og Vanessa Brokstad.

Jentene er glødende opptatt av miljø, gjen­ bruk og rettferdig handel. De er også opptatt av at produktene de utvikler skal kunne lages av mer eller mindre ufaglærte personer med hjelp av maler og gode bruksanvisninger.

For prosjektet ønsket de seg en reell problemstilling fra oss. Den ble som følger: Et eller flere produkter i jeans, som ikke ser hjemmesydde ut, og der folk ikke umiddelbart ser hva det er laget av. De skal: • kunne kjøpes av og til menn • kunne sys av ufaglærte og mennesker med vidt forskjellige forutsetninger • ha maler for utstansing og bruks­ anvisning/steg for steg-manual (DIY) • kunne selges til en akseptabel pris i våre butikker I tillegg til dette ønsket vi oss veldig en ryggsekk.

Jentene har løst oppgaven på en meget god måte. Genistreken har vært å bruke jeansen på vrangen. Det gir et veldig spennende uttrykk.

De har nå laget prototyper til tversoversløyfe, slips, pennal med plass til lader, ørepropper og andre småting – og så fikk vi rygg­ sekken vår.

Skattejakt på ­Grünerløkka Kristine Lundteppen, Malin Kaashagen og Vanessa Brokstad.

Dette har vært et meget fruktbart ­samarbeid og vi planlegger nå produksjon av produktene, som skal ut i markedet gjennom våre butikker og forhåpentligvis samarbeid med andre aktører.

Det var for øvrig ikke bare vi i Fretex som var fornøyde med samarbeidet, det var sensoren også – jentene fikk høyeste mulig karakter på oppgaven sin! v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

En gang i året forvandles Fretexbutikken på Grünerløkka i Oslo til en gullgruve, stappfull av m ­ erkevarer.

At man kan gjøre kupp på Fretex, er noe de fleste vet, men en gang i året kan man altså være ekstra heldig her. Etter ordinær stengetid fyller betjeningen butikken med ekstra mange godbiter, og så er det duket for noen timers designfest.

Plagg og produkter fra de største motehusene i verden henges ut i butikken, og klær, sko og vesker selges til priser man ellers bare kan drømme om!

Gjennom året får Fretex inn mange eksklusive produkter, disse fordeles til nettbutikken og butikkene over hele landet, men akkurat denne kvelden er det blitt samlet opp litt ekstra til butikken på Grünerløkka. Designkvelden skal vise både gamle og nye kunder at det virkelig lønner seg å lete etter godbiter hos Fretex, og det virker som folk lar seg inspirere. Lenge før dørene åpnes har folk stilt seg i kø utenfor. I løpet av kvelden kan de heldige sikre seg designgodbiter som spenner fra kr 79 til kr 7500.

Ingen tvil om at mange går fornøyde hjem fra årets store skattejakt – og at mange allerede har begynt å glede seg til neste års gullgraving. v FRETEX MAGASIN

9

OM OSS

FRI-prosjektet – verdifulle seniorer

Visjonen til Fretex er å gi folk grunn til å tro på framtiden. For oss gjelder det alle mennesker, både unge og gamle.

Seniorer har verdifulle erfaringer og viktig innsikt.

Det er mange seniorer som stiller opp som frivillige for Fretex. De kan lære barnebarn om verdien av ting og klær; de kan vise hvordan reparasjoner foregår og de kan fortelle om plaggenes historie. Fretex har samarbeidet med eldresentre om motevisninger og vi har hatt modeller på over 70 år i våre butikkampanjer! Seniorer med tid til overs kan også være gode støttespillere for yngre mennesker som trenger støtte for å finne sin plass i arbeidslivet.

For å synliggjøre seniorenes verdi har Fretex valgt å engasjere seg i Fri-prosjektet. Les mer på: friprosjektet.no v

Individuell jobbstøtte Fretex har mål om å inkludere flest mulig i arbeidslivet.

For å få til det benyttes ulike metoder og verktøy.

En av metodene er Roar Individuell jobbstøtte Wangberg, sektorleder i (IPS). IPS er et standardisert oppføl- Fretex Øst-Norge. gingsprogram som bygger på målet om at personer med behov for behandlings- og arbeidsstøtte får lønnet jobb eller beholder jobb over tid. IPS er evaluert, systematisert, kvalitetssikret og forsket på. Resultatene er svært gode.

IPS-metodikken har som grunnforståelse at alle som vil kan jobbe, på tross av sykdom, ved hjelp av individuell og koordinert ­behandlings- og arbeidsrettet oppfølging. For å få eller beholde jobb er ordinær tilknytning til en arbeidsplass nøkkelen.

I 2016 hadde Fretex IPS-prosjekter i seks fylker. Vi har 40 jobb­spesialister som er sertifiserte i metodikken og er landets største fagmiljø på området.

Roar Wangberg, sektorleder for jobb & oppfølging i Fretex Øst-Norge, har gjennomført «Trainers trainer» på Dartmouth PRC og er i full gang med å lære opp fagansvarlige til både å lede og å videreutvikle IPS-programmer.

– I Fretex jobber vi kontinuerlig med å finne en god måte å løse våre oppgaver på. Vi ser at IPS er en systematisk og fornuftig måte å jobbe på.

Gjennomgående er resultatene i IPS-prosjekter bedre enn andre prosjekter for samme målgruppe.

Det viser hvor viktig det er å ha tro på mennesker. Alle som vil kan jobbe, med riktig bistand. Og jobbsøkeren selv setter premissene! Det understreker Fretex sin visjon: Vi gir folk grunn til å tro på framtiden. v 10

FRETEX MAGASIN

NGND – New Generation New Design I april 2016 startet prosjektet «Blanke Ark» i Oslo, et samarbeid mellom Fretex, Sparbankstiftelsen DNB, Røde Kors og Mediefabrikken.

Unik kåpe i rødt.

Jentene holdt et flott moteshow på Sentralen i Oslo.

«BLANKE ARK» SAMLET 40 ungdommer i alderen 13–16, gjennom ett år. Målet var å skape et nytt klesmerke og en kleskolleksjon der hele kolleksjonen skulle bestå av brukte klær og annet resirkulerbart materiale. Deltagerne, som ble plukket ut fra søknader de sendte inn, ble delt i fem grupper etter interesser, og de fikk muligheten til å fordype seg i forskjellige temaer som markedsføring, prosjektledelse, design, søm, styling og moteshow. Gjennom året møttes grup­ pene jevnlig, og underveis fikk de veiledning av noen av de dyktigste fagpersonene innen hvert felt. Et år senere, 26. mars i år, ble det hele toppet

Etisk handel

Tøff veske av filleryer.

med et stort moteshow – av og med deltagerne.

Her fikk de vist frem hva de hadde lært og laget gjennom året, og til slutt ble alle plagg og produk­ ter auksjonert bort. Kolleksjonen var en unisexkolleksjon, etter ønske om å redusere kroppspres­ set mange tenåringer føler på i dag.

Klesmerket fikk navnet New Generation New Design – NGND, og inntektene fra auksjonen gikk til Freethem, en ungdomsorganisasjon som forebygger prostitusjon og menneskehandel. Og klærne forsvant i høyt tempo, mens tilskuerne satt imponerte igjen. Det er ingen tvil om at disse talentene kommer vi til å høre mer fra! v

Fretex tar i mot alle tekstiler; både de hele og fine som kan gjenbrukes og de ødelagte og slitte som det kan lages nye produkter av. De «nye» gjenbruksproduktene lages i andre land. Det er da viktig at Fretex som innkjøper tar hensyn til miljøet, til arbeidstakers velferd og andre HMS-hensyn. Fretex har derfor valgt å bli medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH). Å være medlem i IEH innebærer å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede og rapportere åpent om status og fremdrift i arbeidet. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

e r e v e l u d n a k e t t e D kanedu Dette levere x e t r F ttilil Fretex

re en av vå i r e k e l g behør o ele landet. l i t , r e l i t s ih , sko, tek er utplassert r æ l k e r leve r som an levere ksetekstiler, osko, u kkan b ­ DDu s er ol. g klær, tilbehør og leker iren av pvåre n i l m a m l a , s e n p 500 in 22500 innsamlings­bokser som vi har utplassert riør, teiphele landet. e t n i , r y r. tst sportsu 0 Fretexbutikke , r e l b ø 5 småm i ensportsutstyr, bler av våre øker, småmøbler, interiør, tepper, lamper BBøker, te møol. t n e o h m i n a e k jern imot i en av våre 50 Fretexbutikkene. as ggjerne ttas iler som Stavanger, b e r a v 8 iler og 2 istriktene rundt ndheim. b e t s a l 5 4 lastebilerdsog id Trohente møbler har45 Vi har get ikan Vi orsom dø bo28 varebiler t e s t utikk k t b u e l r e p t b s n m e e j o m k g ær o ogg komplette nBergen, og på i distriktene rundt Stavanger, dinnærmeste tex.no ndin slo dødsbo e n O i r f , F Finn butikk n å e p g g r e og på gjenbrukstorget i Trondheim ­BOslo avdelin på fretex.no. ller avdeling eeller Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

11

Vinn over rotet

Norges ryddedronning, Synnøve Skarbø, hjelper deg: Rydd én gang for alle – og du behøver aldri å bekymre deg for rot igjen. I tillegg slår du et slag for miljøet. Kan det bli bedre?

T EK S T: M A R I A S TA N G E L A N D FOTO : TO M H A N S E N

I FJOR HØST kom Synnøve Skarbø med ryddeboka «Synnøves System», som føk rett til toppen av bestsel­ gerlistene og lokket de mest innbitte rotehuer til å få orden i sysakene. Synnøves system er «enkelt»: Du tar et rydderøsk i alt du eier én gang. Du finner et fast sted til hver eneste ting du eier. Du legger den på plass med en gang du er ferdig med den. Hvis du følger Synnøves system, bedyrer hun at du aldri mer vil behøve å ta en real ryddesjau. I tillegg vil det gi deg mer av to verdifulle ting som allerede er mangelvare for mange av oss: tid og ro i sjela.

– Jeg mener det er en klar parallell mellom hvordan du har det rundt deg og hvordan du har det inni deg, sier Synnøve.

– Jeg føler meg i vater når jeg har det ryddig. Det gir meg energi og overskudd å vite at jeg har alt på stell hjemme. Og vet du hva som er det beste med å ha det ryddig? Da kan du bruke livet til andre ting. Ja, du må smårydde litt hver dag, systemet må opprettholdes, men du trenger aldri å sette av masse tid til rydding igjen. Når du har gjort det én gang, er det gjort.

– Er det ikke et likhetstegn mellom systemet ditt og det å bli en bevisst forbruker?

– Jo! Jeg har gått fra å være på grensen til å ha kjøpe­ mani, spesielt klær og sko, til at jeg nesten kjøper for lite.

Jeg er blitt veldig gnien – og det er ikke av økonomiske grunner. Jeg har bare ikke lyst å fylle opp rundt meg med ting. Jeg vil at alle tingene jeg har skal være terningkast seks, helt ned til minste nivå.

– Men hvorfor er det så vanskelig å rydde?

– Den gjengse oppfatningen er at det er møkkakjedelig å rydde. Men først og fremst er det følelsen av at det ikke hjelper. Du vet at det blir rot igjen likevel, så du kan like gjerne vente en dag til.

– Hvordan får man med seg husholdningen på et ryddeprosjekt?

– Når det gjelder en partner, må man snakke sammen.

Kjefting er helt bortkastet. Det har jeg forsøkt i årevis selv.

12

FRETEX MAGASIN

SYNNØVE SKARBØ (46)

Fra Stranda på Sunnmøre STATUS: Samboer, datteren Lydia (5) Snart aktuell med ny bok og programserien Norske Rotehjem på TVNorge.

CV I UTVALG: BØKER: Synnøves

System – slik ryddet jeg meg lykkelig TV: Programleder, blant andre Wipeout, Birkebeinerne, Frøken Norge, Bolig til salgs og Peking Express MAGASIN:

Redaksjonssjef i ELLE. SLIK RYDDET JEG MEG LYKKELIG

SYNNØVE SKARBØ

Man må forklare den andre at det er viktig for deg å ha det noenlunde ryddig. Når det gjelder barn og rydding varierer innsatsen veldig etter hvilken personlighet de har – og hvor gamle de er. Hedvig Montgomery, en av familieterapeutene jeg intervjuet i boka mi, har lært meg at unger har forskjellige faser, for eksempel har de ikke evnen til å være ryddige i tenårene. Det er som om det talentet midlertidig forsvinner fra hjernen.

Du må la familien få eierskap i ryddeprosessen: Dette er vårt hjem, det er vårt ansvar å få det koselig her, det er ikke bare mamma eller pappa som skal sørge for at ting ligger på plass. Vi er en gjeng som skal ha et felles mål. Jeg prøver å hjelpe datteren min å rydde, uten å bli for streng. Jeg prøver å gjøre ryddinga til en slags lek.

– Du sier at litt er verre enn ingenting – hva mener du med det?

– Mange er av den oppfatningen at det er lurt å ta litt hver dag, men da har du et prosjekt for livet. Jeg mener du må gjøre det skikkelig én gang for alle, og det viktigste er å kvitte seg med ting. Fretex tar gladelig imot det meste, alt fra hullete sokker og gammelt sengetøy til bøker og møbler, og det beste er at da kommer det til nytte for noen andre.

Du rekker nok ikke å renske opp i hele huset på en gang, men sett deg en kort deadline. Ta for deg kategori for kategori. Klær for seg, kjøkkenutstyr for seg, papirer for seg, og så videre.

– Hva mener du med kort deadline?

– Det kommer litt an på timeplanen din, men rundt en måned totalt sett, kanskje? Så legger du en plan med delmål for deg selv.

Hvis du ikke har tatt grunnryddinga først, og bare rydder litt etter litt, skal jeg love deg at du aldri blir ferdig.

Det er bursdager, det er jul … Du bare bytter ut og fyller på med stæsj.

For å holde det ved like tar jeg en liten runde hver kveld. Da tar jeg de daglige tingene – votter på gulvet og matrester på kjøkkenbenken. Sånne ting. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Synnøve har fått hele Norge til å rydde etter at hun ga ut boka «Synnøves System».

«Du må la familien få eierskap i ryddeprosessen: Dette er vårt hjem, det er vårt ansvar å få det koselig her, det er ikke bare mamma eller pappa som skal sørge for at ting ligger på plass. Vi er en gjeng som skal ha et felles mål.»

PÅ NESTE SIDE: SYNNØVES SYSTEM-TIPS

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

13

SYNNØVE SKARBØ VINN OVER ROTET

Synnøves SYSTEM: 1. Kvitt deg med ting:

– DET DEILIGSTE punktet! Del inn i fire kategorier: Kast, gi bort, selg og behold, og ta for deg én og én kategori og én og én ting. Jeg har kommet frem til to kontrollspørsmål: Trenger jeg dette? og Elsker jeg dette? Skulle du kun tatt «elsker du dette», hadde nok potetskrelleren røket. Det er enkelte ting du bare må ha, selv om du ikke nødvendigvis har et følelsesladet forhold til det. Men prøv å kutte helt inn til beinet. Se hvor langt du kan dra det. Jeg er blitt litt besatt av å eie minst mulig. Jeg vil at når jeg åpner kjøkken­ skuffene, skal det være fem centimeter mellom hvert redskap.

– «Elsker du dette?» handler mer om for eksempel tigerpumpsene fra Isabel Marant jeg fant på salg til 70 prosent som jeg aldri har brukt – men ja, jeg kan si jeg elsker dem. Jeg hadde selvføl­ gelig overlevd helt fint uten, men det gir meg genuin glede å se dem i skohyllen.

Det du får den ja-følelsen av, er det bare å beholde. Men ta en ny runde på det om en stund, for da er det ikke sikkert at du har de samme følelsene.

– Ja, for hva gjør man med ting med affeksjonsverdi?

– Det er vanskelig. Men mye går over hvis du gir det litt tid. Jeg har for eksempel en kleseske der jeg fant en kjole jeg hadde da jeg møtte en fyr for mange år siden … Så tok jeg en runde og tenkte: «Denne gir jeg jo blaffen i nå!»

Og så kvittet jeg meg med den. Et annet tips er å ta bilder av ting med minner og kaste den fysiske tingen. Jeg tar bilder av barnetegninger, for eksempel, og behol­ der bare noen få. Man kan også gjøre det sånn at alle i familien har én eske med ting med affeksjonsverdi, og når den er full, må du kvitte deg med noe for å få plass til noe annet. Det handler om å se på tingene dine på en annen måte. En vase som har stått der i ti år, for eksempel. Se på den: Synes du den er fin? Gir den deg glede?

– Hvordan kommer man seg forbi beslutningsvegringen over å kvitte seg med ting?

14

FRETEX MAGASIN

«Jeg tar bilder av barnetegninger, for eksempel, og beholder bare noen få.»

I stedet for å lagre alt av for eksempel tegninger, bilder og sentimentale gjenstander som tar mye plass, kan du ta bilder av dem.

– Det hjelper å starte med det du er minst glad i, slik at man kommer inn i det. Følelsen du får når du klarer å kvitte deg med ting, er som en rus og gjør at du bare vil kaste mer. Og så er det noen dager man våkner opp og bare er usentimental. Da er jeg mye mer sånn: «Ærlig talt, det er bare klær.» Og så tenker jeg på den følelsen jeg får når det er god plass mellom kleshengerne – gud, det er deilig. v

TIPS:

ɖɖ Sett en deadline og lag delmål. ɖɖ Ta for deg én kategori av gangen. ɖɖ Del inn i fire bunker: Kast, gi bort, selg og behold. ɖɖ Start med det du har minst personlig forhold til, som kontor­rekvisita eller

kjøkkenutstyr, og gå løs på det mer personlige når du begynner å få teken.

ɖɖ Det lønner seg å gå flere runder. I starten beholder man for mye. ɖɖ Ta bilder og kast/gi bort den fysiske tingen. ɖɖ For tingene det er aller vanskeligst å kvitte seg med:

Lag en mellomstasjon i en eske og ta det opp igjen etter en stund for å se om du har endret mening. ɖɖ Husk at du kan gi det meste til Fretex – det er lettere å kvitte seg med ting når du vet at det har en verdi for andre.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

TIPS:

ɖɖ Plasser tingen i nærheten

av der du bruker det.

ɖɖ Ta for deg rom for rom, og

Når alt har sin faste plass, trenger du ikke å lete etter dem, og dermed sparer du masse tid og frustrasjon.

bruk god tid på å finne gode plasseringer. ɖɖ Plasser ting i samme kategori samme sted, så behøver du ikke huske hvor det ligger – du kan resonnere deg frem til det. ɖɖ Legg ting uten kategori, som du ikke aner hvor du skal ha (batterier, lommelykt, stearinlys, sysaker) sammen, fremfor å spre dem på forskjellige steder i huset.

2. Systematiser:

– Det er en prosess. Man kan få litt beslutningsvegring, og man kan oppdage etter en periode at stedet blir for tungvint. Det er viktig at ting i samme k­ ategori blir plassert i nærheten av hverandre, da kan du resonnere deg frem til hvor noe ligger, selv om du ikke husker det. v

Synnøve streber etter bare å omgi seg med ting som er nødvendige eller som hun virkelig er glad i. Resten selger hun eller gir bort.

FOTO: CH R I S TI A N B A K S TA D / S Y N N ØV E S S YS T EM S LI K RY D D E T J EG M EG LY K K ELI G

– NØKKELEN TIL å holde det ryddig er å gi alt – ALT – sin faste plass. Da vil du aldri behøve å rydde igjen. Du skal ikke ha noen «nomader», ting som flyter rundt.

Stedet bør være praktisk og i nærheten av bruksområdet.

– Hvordan finner man perfekt plassering?

3. Oppretthold:

– DET ER dette som skiller ryddig fra rotete. Når alt har en fast plass, må du rett og slett øve deg på at det skal tilbake på plassen sin med en gang det ikke er i bruk. Etter hvert som man blir dreven, roter du ikke frem så mye. Jeg er veldig selektiv på hva jeg drar ut av skuffer og skap. Jeg tar ut én og én ting, og så legger jeg det tilbake igjen, så det ikke skal bli kaos. Når bordet er fylt med rot, er det mye verre å ta tak i det, for da er det så kort vei til å tenke at «nå er det så rotete her at jeg likegodt kan rote enda mer».

– Hvordan klarer man å opprettholde dette?

– Det er litt vanskelig i en travel hver­ dag, spesielt med barn. Det handler om å ikke la det flyte helt ut. Veldig mye er gjort idet du luker ut alt du ikke bruker. Spesi­ elt er barneklær et evig kaos. De vokser fort ut av klær, og så skal du spare det så ­nestemann skal arve … Det et sammen­ surium av støvler og parkdresser – og jeg har bare én unge! Men jeg tvinger meg selv til å luke ut klær som er for små eller ute av sesong to ganger i året. Hver kveld, rett før jeg legger meg, tar jeg ti ­minutter og plukker opp det som måtte ligge og slenge. Jeg liker å starte en ny dag fra scratch. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

TIPS:

ɖɖ Legg ting tilbake på

plassen sin med en gang du har brukt det. ɖɖ Ikke dra frem ting du ikke skal bruke. ɖɖ Barneklær: Når noe blir for lite, legg det i en fast pose/eske med en gang.

Når den er full: Gi det til noen, lever til Fretex eller selg det. ɖɖ Bruk ti minutter hver kveld og legg tilbake ting som flyter.

Visste du at

Fretex selger en solid og smart flytteeske? Denne egner seg også godt til å lagre ting i.

Eskene har avkrysnings­ muligheter, slik at du kan holde orden på i­nnholdet. Du kan blant annet krysse av for «Fretex», vi håper nemlig at eskene før eller siden finner veien tilbake til oss – og da med innhold som vi kan selge videre.

Eskene selges i alle Fretexbutikkene.

FRETEX MAGASIN

15

ALT kommer til nytte!

Å være en smart forbruker og hjelpe både s­ amfunnet og miljøet, er ikke så vanskelig.

FØRST OG FREMST handler det om å ta oss tid til å tenke gjennom ­handlingene våre. Trenger vi egentlig alle tingene vi kjøper gjennom et år? Kunne noe vært kjøpt brukt? Og hva gjør vi når tingene blir gamle, utdaterte og kanskje ødelagte?

Fretex mottar gaver fra det som gis i våre

2000 bokser, i Fretexposen på Posten og fra flere kleskjeder og vaskerier. I Fretex gjør vi det vi kan for at gamle ting ­kommer til nytte, enten ved salg i butikkene våre, som eksport til utlandet, ­redesignet, omsydd og omgjort til nye former eller som nye materialer. ­Målsetningen er at så lite som mulig skal gå til spille! v

Fordeling og sortering av innsamlet tøy, sko og tekstiler GJENBRUK GJENVINNING

Takk for

gaven!

INN

RDELES TE FO

TILENE FR KS

EX SAMLER ET

Brukes til: Salg i Norge Eksport Utdeling gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid

Brukes til: Redesign Handlenett Vesker Puter Såler Mopper Pussefiller Industrifiber Isolasjonsmatter Råstoff til nye klær – og mye mer!

SLIK

ENERGIGJENVINNING

16

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Visste du at det norske folk

i 2016 ga over 16 600 tonn klær og andre tekstiler til Fretex!

Fretex tar imot alt av tekstiler – UANSETT FORFATNING, FORM, FARGE ELLER MATERIALE

Hele tekstiler

Ødelagte tekstiler

SORTERINGSANLEGG

HVA KAN DU LEVERE?

RESIRKULERING/ GJENVINNING

Vi ønsker alt av klær og tekstiler!

Også sko, belter, vesker, sengetøy, d ­ uker, gardiner, pledd, puter, mm. Klærne du ­leverer trenger ikke være hele – knapper, glidlåser og hull kan repareres.

GJENBRUK

SALG NORGE

SALG UTLAND

Fretex samarbeider med flere større aktører innen ­resirkulering/gjenvinning av tekstiler.

UTDELING

ENERGIGJENVINNING

NYE PRODUKTER

Hva skjer med det jeg gir?

I Fretex gir vi brukte klær nytt liv. Mye kan gjenbrukes; det selges i Fretex­butikkene, til andre land eller deles ut via ­Frelsesarmeens tiltak. Noe blir ­redesignet og o ­ mformet til nye produkter. Om det er noe som ikke egner seg for gjenbruk eller redesign, blir det brukt til å lage nye produkter som for eksempel pussefiller.

Målet er at så lite som mulig skal gå til e­ nergigjenvinning.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

17

FRETEX INTERNATIONAL

FRA ÉN ARMKROK TIL EN ANNEN

LØVEUNGENS EVENTYRLIGE REISE NORGE

NEDERLAND

Erbil IRAK

TYRKIA

Det er ikke så greit å være kosebamse når eieren din er blitt så stor at han ikke har tid til å leke med deg lenger.

Men Edward (8) visste hva han skulle gjøre med saken! ha det bra, edward!

EDWARD OG LØVEUNGEN har lenge vært gode venner, og ikke sjelden har den myke Løveungen fått ligge i armkroken til Edward. Men så går det som det må, Edward blir større og får stadig nye ting å holde på med, det er skole, fotball og mange gode venner, og det blir mindre og mindre tid til å leke med Løveungen. Løveungen synes det er supert at Edward blir så stor og kul gutt, men det er fryktelig kjedelig å ligge alene i en krok på soverommet. Heldigvis vet Edward råd: Når ikke han har tid til å leke med Løveungen lenger, må han sørge for at noen andre får gjøre det.

Edward vet at det finnes mange barn som helt sikkert ønsker seg en så fin kosebamse, ikke bare i Norge, men også i andre land, så da må Løveungen ut på tur! Reisen starter ved en Fretexboks i Oslo. Edward nøler først, det er trist å skilles fra Løveungen, men han vet at han ikke har tid til å leke med ham lenger, så etter en god klem putter han Løveungen oppi boksen, og ønsker ham god tur og et godt nytt hjem. Dermed er en lang reise i gang.

18

FRETEX MAGASIN

Fretex tar imot alt av tekstiler – ­uansett forfatning, form, farge eller materiale!

OJ! Første stopp på veien er på sorteringsanlegget til Fretex. Løveungen sklir bortover samlebåndet sammen med klær og sko annet som folk har gitt til Fretex. Plutselig blir han løftet opp og puttet i en stor pakke.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FOTO O G I LLU S T R A S J O N: J O N TO R E M O D EL L / S PA N I S H I N Q

KUtUpåLtTur!!

Hei!

Løveungen er plukket ut for å reise helt til Irak. Sammen med massevis av klær og ting lastes han om bord på en båt som ligger fortøyd i havnen i Oslo.

UFF!

Hallo!?

bølger!

Det

Etter en liten tur på sjøen lurer Løveungen på om han er fremme allerede, men nei, båten er kommet frem til Rotterdam, og her blir containeren til Løveungen lastet om og satt om bord på et digert skip med containere fra hele Europa, og så bærer det ut på en lang tur til havs. Små løver er ikke skapt for store bølger, men heldigvis ligger Løveungen trygt plassert i Fretexcontaineren.

Selam *

Omsider når skipet frem til land, i Mersin i Tyrkia.

Løveungen er godt fornøyd med å ha land under potene igjen, men gleden varer ikke lenge – i løpet av kort tid blir han lastet over på en lastebil, som tar ham med på en farefull ferd over fjell og dal.

ig Enedmemle!

Fr

GULP! Krig og uro gjør at det av og til tar lang tid å komme frem til Kurdistan i Irak.

Endelig! Lastebilen er fremme i byen Erbil, og Løveungen og alle de andre klærne og tingene fra Norge blir først plassert på et lager …

Hei

Her er jeg!

Muhammed!

… og så fraktet til markedet i Erbil. Og jammen! Er ikke det en liten gutt og pappaen hans som går og titter i hyllene? Gutten heter Muhammed Jebar og er tre år. Han bruker ikke lang tid før han oppdager Løveungen, og kort tid etter holder Muhammed hardt rundt den fine kosebamsen. En lang tur er over for Løveungen, som er så glad for å ha fått en ny venn og en ny, varm armkrok å sove i.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

19

I LLU S T R A S J O N: J O N TO R E M O D EL L / S PA N I S H I N Q

FRETEX INTERNATIONAL

Visste du at du kan sende tøyet du vil gi til

Fretex på alle postkontor eller post i butikk i landet? Posen er gratis, ligger lett tilgjengelig og rommer 8 kilo tekstiler. Den koster kr 50 å sende.

Samfunns­ ansvar og miljø gjennom eksport

Alle som kjøper varer fra Fretex International skriver under på Code of Conduct, en omfattende avtale for å sikre blant annet arbeidsmiljøet til de ansatte og måten varene håndteres på.

Avtalen ­omfatter disse områdene: ɖɖ Arbeidsvilkår/ forhold ɖɖ Helse og sikkerhet ɖɖ Åpenhet og etikk ɖɖ Miljø ɖɖ Transport ɖɖ Leverandører ɖɖ ­Kontraktsarbeidere ɖɖ Kunder Hvert år besøker Fretex International ­samtlige kunder for å sikre at a­ vtalen ­etterleves. Fretex ­International besøker også kundenes ­eventuelle kunder, så langt det er mulig, slik at Code of Conduct følges helt til siste ledd i kjeden.

Fretex-gruppen

RAPPORT FOR

MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR 2017

Fretex_Miljørapport_2017.indd 1

08.06.2017 10.59

Fretex’ Rapport for miljø og samfunnsansvar 2017 finner du på fretex.no 20

FRETEX MAGASIN

Fretex verden rundt Klær som gis til Fretex blir også solgt i andre land. Det bidrar til verdifulle arbeidsplasser, er bra for miljøet og muliggjør et omfattende sosialt arbeid.

I NORGE BLIR gavene som kommer inn til Fretex, delt ut gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid og selges videre i Fretexbutikkene. I tillegg til dette blir en stor del av tekstiler, sko og ting som kommer inn, eksportert videre, som Løveungen, og kommer til glede og nytte i utlandet. Fretex International står for eksporten til utlandet. Fretex International er eid av Fretex Norge og Frelsesarmeen i Sverige.

I 2016 ble hele 14 514 tonn tekstiler og ting eksportert fra Norge, til stor glede for kunder i for eksempel Polen, Estland, Tsjekkia, Ungarn, Litauen, Nederland, Tyskland, Bulgaria, Belgia, Irak og Pakistan.

Hva som skjer med tekstilene og tingene, varierer fra land til land. I Øst-Europa er for eksempel gjenbruk og vintage-butikker veldig populært, mens i Pakistan blir varene sortert og så sendt videre til andre land igjen, blant annet i Afrika.

Eksporten er ikke bare bra med tanke på miljøet og viktigheten av gjenbruk, Fretex International sørger også

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

for gode arbeidsplasser, med et trygt og sikkert arbeids­ miljø der ingen diskrimineres, der helse og sikkerhet er ivaretatt og man kan være trygg på at det ikke drives med barnearbeid. Alle kundene til Fretex International må skrive under på en Code of Conduct, noe som blant annet innebærer at utsendinger fra Fretex International kommer og sjekker at alle kravene om et trygt og godt arbeidsmiljø blir etterfulgt.

Miljøaspektet er også viktig. Gjenbruk av klær og ting sparer miljøet for at nytt blir produsert, og eksporten sørger for at så lite som overhodet mulig går til forbren­ ning. Enten blir varene solgt videre, eller så blir de krea­ tivt benyttet i andre former – som pussefiller, putefyll, isolasjon eller til forsterkning av betong.

Uansett om de slitte jeansene du putter i innsamlings­ boksen blir solgt i Norge, i en vintagebutikk i Estland eller kanskje på et marked i Irak, kan du være helt trygg på én ting – alt kommer til nytte, uansett hvor i verden det ender opp! v

En undersøkelse som Norstat gjennomførte for Fretex i 2016 viser at KVINNER

MENN

80 % 22 % GIR KLÆR TIL KJØPER

88 % 37 % GIR KLÆR TIL KJØPER GJENBRUK

GJENBRUK

BRUKT

BRUKT

Hvor miljøvennlige er vi egentlig?

Det florerer av tall og fakta om gjenbruk, om CO2-utslipp og om bruk av vann og kjemikalier i ­produksjon av tekstiler. Forbrukere vil gjerne ta gode miljøvalg, og vi vil gjerne hjelpe dem.

FRETEX SITT FORMÅL er å arbeide for et bedre miljø, blant annet gjennom gjenbruk og gjenvinning. Nå tar Fretex også imot tekstiler som er helt ødelagte og som skal gjenvinnes til «nye» produkter. Vi vil gjerne gi forbrukerne god og nyttig informasjon og spurte derfor om hjelp.

FORSKERNE ER PÅ SAKEN Forskningsprosjektet «Redesign QR» finansieres av Oslofjordfondet og drives av Østfoldforskning AS. Målet med prosjektet er å gi forbrukerne informasjon som er nødvendig for å kunne ta valg med hensyn til miljøindikatorer og sosiale indikatorer for redesignede produkter sammenlignet med nye.

Fokus i prosjektet rettes mot å beregne ressursbruk og den miljømessige og sosiale effekten av redesignpro­ dukter, og å utvikle nye måter å formidle denne infor­ masjonen til forbrukeren. I prosjektet skal det utvikles en QR-kode som kan settes som en tag på Fretex sine redesign-produkter slik at forbrukeren lett kan få tilgang til relevant data, som miljøbelastninger, sosiale forhold og lignende. Bak QR-koden vil det ligge et beregnings­ verktøy som designeren kan benytte når de forskjellige produktene utvikles. Prosjektet skal bidra til å forlenge levetiden til ressurser som brukte klær og bøker, samt redusere miljø- og ressursbelastningene og de sosiale belastningene ved slike forbruksvarer gjennom å lukke utvalgte materialkretsløp.

KJØPER DU ET REDESIGN-PRODUKT I ­STEDET FOR ET NYTT PRODUKT? – Vi sier ofte at når du handler gjenbruk eller redesign sparer du miljøet. Tanken bak er at forbrukerne velger et gjenbruksprodukt i stedet for et nytt produkt, men gjør de egentlig det?

– Denne studien har vist en erstatningsgrad for gjen­ bruk på 53 og for redesign-produktene på 65. Det vil si

at om lag halvparten av de som kjøper gjenbruk gjør det i stedet for å handle nytt, mens 65 prosent av redesignkjøpene erstatter kjøp av et nytt produkt, forteller Cecilia Askham, seniorforsker ved Østfoldforskning AS. Det forteller oss noe om hva folk tenker om verdien av produktene. Redesign-produktene oppfattes som kvalitet og brukes ofte til gaver. Dermed erstatter de kjøp av nye produkter i større grad enn hva som er tilfelle for gjenbruksvarene.

– I dette forskningsprosjektet titter vi Fretex i kortene og undersøker hvor gode miljøløsninger de egentlig har.

Vår erfaring er at ansatte i Fretex tar sitt miljøansvar på alvor. De vil bli enda bedre og ønsker å lære. Det synes jo vi er gledelig, sier Askham.

NY BÆREKRAFTSINDEKS I prosjektet har vi ambisjoner om å gi forbrukerne over­ siktlig kunnskap om ulike miljø- og sosiale indikatorer.

CO2-utslipp er en indikator som brukes mye, men som ikke er tilstrekkelig når vi skal forstå miljøbelastninger og miljøbesparelser. CO2-utslipp kan dessuten være litt vanskelig å forholde seg til.

John Baxter ved Østfoldforskning har utviklet en ny bærekraftsindeks som tar høyde for flere faktorer, og som kan være til nytte for både produsenter og forbrukere.

Indeksen kombinerer forbrukerens etterspørsel etter varer med data for tidligere innkjøp. Dermed unngår vi en overforenkling av sammenhengen mellom kjøp av redesign eller gjenbruksprodukter og miljø. Det er tross alt mer belastende hvis forbrukerne kjøper mer totalt sett. Indeksen er rykende fersk og vitenskapelig artikkel er innsendt til et internasjonalt tidsskrift.

Fretex gleder seg over samarbeidet med forskerne og finansieringen fra Oslofjordfondet. Resultatene fra prosjektet kan bidra til at du som forbruker får mer og bedre miljøinformasjon når du skal handle. Det synes vi er bra! v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Cecilia Askham er seniorforsker ved Østfoldforskning.

John Baxter er forsker ved avdelingen for forebyggende miljø i Østfoldforskning.

FRETEX MAGASIN

21

En

ny

start

Snowboardstjernen Helene Olafsen var nødt til å endre kursen for fremtiden da hun fikk karrieren ødelagt av skader.

Men hun har ­oppdaget at når én dør lukkes, åpnes nye.

T EK S T: M A R I A S TA N G E L A N D FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

22

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Etter hvert fant jeg ut at ikke å stille så altfor

det kanskje er greit høye krav til livet.»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

23

HELENE OLAFSEN EN NY START Helene studerer til å bli kroppsøvingslærer, og da er hun utvilsomt i sitt rette element.

«Jeg er veldig avhengig av å kunne bevege meg.

Det er en viktig del av livet mitt.»

24

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FOTO: M I K E EH R M A N N / G E T T Y I M AG E S

Helene Olafsen under damenes snowboardcross i OL i Sotsji i Russland, i 2014.

– I MITT TILFELLE var idretten alt. Du organiserer alt rundt det og vil så mye, og plutselig er det borte. Da er det veldig rart ikke å skulle bruke livet på noe som ikke er like … gnistbasert. Finne noe annet du brenner like mye for. Jeg lette veldig etter det. Etter hvert fant jeg ut at det kanskje er greit ikke å stille så altfor høye krav til livet.

Helene Olafsen hadde bestemt seg for at hun elsket snowboard allerede før hun hadde prøvd. Da seks­åringen omsider fikk brettet under beina, ble drømmen om en karriere i bakken straks solid forankret. Det var så latterlig gøy, og hun ble kjapt god. Skikkelig god. Så god at hun overrumplet alle – ikke minst seg selv – som 16-åring, ved å ta bronse i sitt første VM. Over natten befant hun seg blant verdenseliten, med en lysende karriere foran seg. Men tiden skulle vise at kroppen ville noe annet enn hodet og hjertet. Stygg skade på stygg skade tvang henne stadig ubønnhørlig tilbake til start. Gang på gang måtte hun ta samling i bånn og jobbe seg den samme seige veien tilbake til topplasseringene. De siste fem årene av karrieren var hun ute i rehabilitering i tre år og åtte måneder, med fire korsbåndskader og et brudd …

Så i august i fjor, etter den første sommeren på fem år uten smerter og krykker, ble det klart at valget stod mellom den uforløste drømmen og et liv der hun ville være i stand til å leke, om enn ikke på toppnivå.

Hun valgte et liv med lek.

– Jeg er veldig avhengig av å kunne bevege meg. Det er en viktig del av livet mitt. Det gjør meg glad. Etter siste rehabilitering rakk jeg å være med i én konkurranse, og så røyk kneet igjen. Og da var det kjipe spørsmålet: Vil jeg kunne gå igjen nå? Eller må jeg ha vondt resten av livet?

– Vurderte du noen gang å gi deg før du gjorde?

– Jeg visste at det var en mulighet, for når man tar korsbåndet, er det ikke gitt at man kommer tilbake. Det er et alvorlig traume for kroppen – og hodet. Selvfølgelig er det sånn at man daglig tenker: «Nå gidder jeg ikke

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

mer», men jeg hadde likevel alltid planer om å komme tilbake. Det var ikke før nå siste gangen at det endret seg.

Det føltes så veldig uprovosert da jeg røyk det igjen. Det bare røyk. Og det virket så urettferdig og meningsløst.

– Jeg fant ut at nå skal jeg gjøre alt jeg kan for å komme tilbake, og så får jeg ta det derfra. Og da jeg kom tilbake … Eller – jeg er jo ikke tilbake. Jeg er ikke bra nok til å kjøre på det nivået lenger. Men jeg er bra nok til å leve et veldig fint liv. Og det er jeg takknemlig for.

– Hvordan var prosessen frem mot beslutningen om å legge opp og dermed endre hele fremtidsplanen din?

– Det er en stor snuoperasjon i hodet. Når det gjelder alt, egentlig. Før var det sånn: «Hei, jeg er Helene, jeg er snowboarder.» Og så er jeg plutselig ikke det lenger – hva er jeg da? Men jeg har funnet ut at jeg kan være mange ting. Man lager sine egne versjoner av seg selv.

Og jeg er jo fortsatt snowboarder, bare ikke på øverste nivå. Og det er veldig greit å finne seg selv i seg selv og ikke i noe annet.

JOBBER MED EGEN UTVIKLING Like etter at hun la opp, ble Helene den yngste ­deltageren noensinne i den populære serien «Mester­ nes mester» på NRK, der tidligere toppidrettsutøvere kjemper om tittelen gjennom all verdens grener.

Helene var en sur stang ut i fakkelkast fra å bli den første kvinnelige mesteren, en relativt ukjent idretts­ kvinne som hadde gitt både konkurrenter og TV-seere hakeslepp med sine fenomenale fysiske ferdigheter og enestående mentale styrke.

– Hvilke evner har du som har gjort at du har kunnet bli så god?

– Jeg tror jeg har evnen til å se meg selv frem i tid.

At jeg er vant til … det høres så kjipt ut å si at man har et mål, men å se verdien i ting. Og så tror jeg at jeg har evnen til å gjøre det jeg synes er gøy. Jeg har alltid vært veldig aktiv i min egen utvikling. Jeg har tatt veldig FRETEX MAGASIN

25

HELENE OLAFSEN EN NY START

«Jeg fant ut at det går an å si at nå har jeg det kjipt.

Og den eneste måten ikke å ha det kjipt på, er å jobbe.» eierskap til det. Jeg har stilt spørsmål og jobbet for at jeg skal bli bedre. Nå, etter alle skadene, tror jeg at jeg har gått gjennom ekstremversjonen av det. Og kommet ut som et bedre og sterkere menneske.

– Hvordan har du taklet å måtte starte på nytt så mange ganger?

– Jeg var ikke så flink til det den første gangen, da ble jeg veldig destruktiv og taklet det egentlig ikke. Jeg fant mine egne strategier som ikke var bra. Det er ikke alltid man har svaret selv. Jeg lærte vel at man må bruke folk rundt seg og at det er lov å være trist. Jeg skulle være så hard, og det backfired, som man sier på godt norsk. Men etter hvert klarte jeg å bruke de periodene mer konstruktivt. Jeg fant ut at det går an å si at nå har jeg det kjipt. Og den eneste måten ikke å ha det kjipt på, er å jobbe.

– Hvordan forholder du deg til at det ligger noe uforløst her?

– Jeg tror man må erkjenne at sånn er det bare. Jeg kommer nok alltid til å føle på det. Men på den annen side har jeg lært meg å glede meg mer over det jeg faktisk har oppnådd, som VM-gullet, for det var jeg ikke så god på da jeg var aktiv. Da var det alltid det neste og det neste og det neste. Og så er det veldig gøy å se at man fortsatt kan lære nye ting og utvikle seg. Bruke det man har lært til noe annet. Men det er jo et sår som aldri gror helt.

Jeg fikk ikke ut potensialet mitt 100 prosent, men det er forskjell på DET og at det er bortkastet.

– Hva slags egenskaper fra toppidrettslivet tar du med deg videre?

– He, he. Jeg søkte faktisk etter det på nettet – «hvor­ dan skrive CV når man har vært profesjonell idretts­ utøver». Men det jeg erfarer, er at vi kjenner vår egen motivasjon. Vi har alltid et ønske om å være gode eller prestere. Se veien til målet. Bruke hverandre i team. Og vi er ikke redde for å ta i et tak. Det er viktig å verdsette hardt arbeid. Og så er det viktig å huske at man må ikke være glad hele tiden, men – sagt veldig banalt – glede seg over de små tingene. Jeg tror det er undervurdert.

Og så er det ikke farlig å skrubbe seg litt på knærne. Å møte litt motstand og ikke gjøre så mye fuzz ut av det.

Du er ikke mislykka. Du er ikke deprimert hver gang du er trist.

OMSKOLERING OG NY KARRIERE I dag tar Helene lærerutdanning, blant annet med ønske om å bli kroppsøvingslærer for den yngre garde. Dog – etter «Mesternes mester» har ikke telefonen stått stille.

Ironisk nok, for da hun var verdens beste på brett, visste nesten ingen her hjemme hvem hun var.

– Nå blir jeg kjent igjen på gata. Det er veldig rart for meg. «Mesternes mester» har åpnet mange dører, 26

FRETEX MAGASIN

HELENE ­OLAFSEN (27)

Fra Oppegård.

Tidligere profesjonell snowboardkjører i grenen snowboardcross.

Tar lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

UTVALGTE MERITTER:

2007: Sølv i junor-VM i big air, gull i junior-VM, bronse i VM. 2009: Gull i VM, sølv i X-Games. 2010: Sølv i X-Games, fjerdeplass i OL. 2013: Bronse i VM. 2014: Bronse i X-Games.

2017: Gull i NM i halfpipe (etter at hun la opp).

Andreplass i Mesternes mester.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

og så har jeg tatt mulighetene jeg har fått. Det er ikke alt det har blitt noe av, men jeg prøver å si ja til så mye som mulig. Det gjelder å prøve og feile litt. Jeg tror ikke jeg skal låse meg til den tanken igjen om at jeg bare kan være én ting. Selv om jeg blir utdannet lærer, trenger jeg ikke bare å være det.

– Hva håper du selv å videreformidle av det du har vært gjennom til den oppvoksende generasjon?

– Jeg har lyst til å formidle bevegelsesglede. Det er noe mer enn trening. Jeg vil at folk skal finne ut av hva som gjør dem glade. Jeg har forstått det som kropps­ øvingslæreren min sa: at det er kroppsøvingslærerens lodd at ikke alle synes det er gøy å bevege seg. Og det er litt vanskelig for meg å forstå, for «det er jo bare å …»

– Men noen ganger må man også skjønne at man må legge ned en innsats for at det skal bli gøy. Folk som

FOTO: R U B I CO N T V/ N R K

Helene målbandt både konkurrenter og TV-seerne med sin rå fysiske og mentale styrke.

Mesterne i Mesternes Mester 2016: Foran fra venstre: Helene Olafsen, Anita Moen og Ine Barlie. Bak fra venstre: Anders Jacobsen, Frode Grodås, Bartosz Piasecki, Odd Sørli, Tonje Sørlie, Else-Marthe Lybekk Sørlie og Eldar Rønning.

«Selv om jeg blir utdannet lærer, trenger jeg ikke bare å være det.» sier det er gøy å surfe første gang de surfer … De tror jeg ikke noe på. Jeg hatet å surfe. Jeg fikk det ikke til.

Jeg kastet brettet i sanden og satt og grein på stranda mange ganger. Men jeg skjønte at når jeg først får det til, kommer jeg til å synes at det er det mest fantastiske.

Og det er det også. Jeg føler at bevegelse og det å leke tilfører livet mitt så utrolig mye. Spill og lek er livet i miniatyr. Man kan lære mye om både livet rundt seg, seg selv og om verden. Det høres jo veldig pompøst ut, men jeg opplever det genuint.

– Hva lurer egentlig barn og unge på når de møter deg?

– De lurer på om Odd (Sørli, red. anmerk.) var snill og om han har blitt frisk igjen. Om det var fint der vi spilte inn «Mesternes mester» og om vi badet mye. Og om jeg var lei meg etter at jeg tapte i fakkelkast. Og så lurer de på om de kan ha styrke i gymmen. v

Det er ikke bare treningsiveren som går i arv – toppen Helene har på seg er mammas gamle orienteringstopp.

NYE MULIGHETER I ARBEIDSLIVET:

ɖɖ Fretex er Norges største arbeids- og inkluderingbedrift med kontorer over hele landet.

Vi tilbyr hjelp til å komme ut i – eller tilbake i – jobb, karriereveiledning både for unge og for folk som har vært en stund i arbeidslivet, samt hjelp til arbeidsgivere som ønsker å øke jobbnærværet i sin bedrift. Uansett hva du trenger hjelp til, vil prosessen tilpasses deg og din situasjon. ɖɖ Les mer om arbeid og inkludering på fretex.no

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

27

FOTO: J O N TO R E M O D EL L / S PA N I S H I N Q

ARBEID OG INKLUDERING

Visste du at å hjelpe folk

tilbake i jobb har alltid vært en viktig oppgave for Fretex? I 2016 fikk 574 jobbsøkere som deltok i et arbeids­inkluderingsprogram i regi av Fretex jobb!

TENK GJENNOM FØR MØTE MED EN JOBB­KONSULENT: ɖɖ Hvor vil jeg være om ti år? ɖɖ Hva står mellom meg og drømmen? ɖɖ Hva kan jeg gjøre med det? ɖɖ Er det å gå til Fretex noe jeg vil?

– Det er helt ok at du ikke vet alt ennå, men hvis svaret ditt er «jeg vet ikke» på alle disse spørsmålene – eller «nei», så er du kanskje ikke klar. Det kan være vanskelig å gå dette løpet hvis du ikke vil det. Men det er heller ikke uvanlig at noen møter opp demotivert og lei, og så to uker senere har de arbeid, kollegaer, samtaler rundt lunsjbordet og følelsen av å ha en nytteverdi.

28

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Veien frem til jobb Hvert år finner mennesker over hele landet arbeid gjennom rådgivning og karriereveiledning hos Fretex. Her kan du være trygg på at du får unik og grundig oppfølging – uansett bakgrunn, alder og utgangspunkt.

HVIS DU HAR gjort deg noen tanker om hvor du ønsker å være på sikt, kan Fretex hjelpe deg å finne veien dit.

Også dersom du ikke helt klarer å forestille deg hvor det skulle være plass til en som deg: – Folk finner seg alle mulige typer jobber. Det er stort sett plass til alle.

Alexander Eriksen er jobbkonsulent hos Fretex.

Han kan skrive under på at uansett hvem du er og hvor du står, er du ikke alene.

– Det er alle aldersgrupper, alle bakgrunner, alle yrkesgrupper, alle utfordringer. De som har jobbet knall­ hardt hele livet og derfor nå har helseproblemer. Eller noen som snublet for halvannet år siden og fortsatt sliter med kneet. Det kan være tung rus eller mild rus. Noen har sonet dommer. Det er folk som har tjent pengene sine svart og de som har tjent store penger hvitt. Det er absolutt hele spekteret.

Ingen som søker seg til konsulentene hos Fretex er like, men én universell sannhet gjelder alle: – Folk trenger en jobb. Har man økonomisk trygghet, er det mye lettere å håndtere livet og motgangen som alle til tider vil møte. Dersom du er ufør med økonomisk trygghet, er det ofte bra med en aktivitet ved siden av. Veldig mange som gjennom et samarbeid med oss får dokumentert at de har behov for uføretrygd, fyller tiden med frivillig arbeid, så mye de orker. Folk elsker å være i aktivitet og bli satt pris på.

som skal komme med løsningen. Dette er et samarbeid, og jobbsøkeren skal eie sin egen prosess.

– Vår oppgave er å veilede, være en å kaste ball med.

Vi skal ikke finne jobben eller søke for noen. Mange tror det er det som er utfordringen deres, men ofte er det noe annet. Har du sendt 100 søknader og ikke fått svar, da er det gjerne noe med måten du presenterer deg på og strategien du bruker som ikke fungerer. Hvis vi samarbeider om å gjøre endringer, får du stort sett resultater. Det er bedre enn å gå hånd i hånd inn døren.

Men vi gjør det også, hvis du trenger det.

FINN EN NY VEI Fretex tilbyr også karriereveiledning til de som ikke nødvendigvis står uten jobb, men som ønsker hjelp til å finne en ny vei videre. Det gjelder både ungdom, godt voksne – og alle midt imellom.

– Karrierelandskapet er enormt og endrer seg hele tiden, så det er umulig for oss også å ha total oversikt.

Men vi har blitt gode på å finne frem.

Hvordan skal du ta deg gjennom dette landskapet? Er den korteste veien fra A til B, uavhengig av hvor hard og tung den er, som er det viktigste, eller er det forhold rundt deg som gjør at du har behov for å gå en tryggere rute, selv om den er lenger?

Og det er mange som ønsker å endre kurs i voksen alder. Det er både vanlig og forståelig, sier Alexander.

– Du kan føle du har oppnådd tilstrekkelig, eller du har ambisjoner som går utenfor den arbeidsplassen du er på. Du kan innse etter ti år at det ikke egentlig var dette du ville gjøre, eller det kan være omstendigheter som endrer seg. Når det gjelder ungdom, er det mange som ikke er tilstrekkelig informert om hvilke muligheter som finnes. Mange slites mellom hva foreldrene deres vil, hva vennene deres skal, hva de egentlig drømmer om og hva de føler de bør. Vi hjelper dem med å finne ut hva som egentlig passer dem.

«Spørsmålet er: Hva vil du? Så finner vi ut om du kan gjøre det.»

Alle er forskjellige og veien til jobb varierer fra person til person, derfor er Alexander og de andre Fretex-­konsulentene opptatt av å finne det rette løpet for hver og én.

SKREDDERSYDDE LØP Jobbkonsulentenes utgangspunkt er at alle er forskjellige og trenger hjelp på ulike måter. Ofte handler det om å stille de riktige spørsmålene – og å ta svarene på alvor.

– Det var en ung gutt med en del utfordringer, og jobbkonsulenten stilte ham spørsmålet: «Hvor har du lyst til å jobbe?» Og svaret var: «På sirkus». Sammen tok de kontakt med et sirkus, som gladelig tok ham i mot og ga ham jobb. Det kan høres usannsynlig ut, men noen jobber jo på sirkus også! Spørsmålet er: Hva vil du?

Så finner vi ut om du kan gjøre det. Av og til har vi en realitetsorientering, dersom vi opplever at det ønskede målet ikke er mulig på kort sikt. Da får vi heller legge en plan for hvordan vi skal gå frem på lang sikt, men også ha en plan for hva man skal gjøre i morgen.

Alexander understreker at det ikke er konsulenten

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

ARBEID OG INKLUDERING – INN I ARBEID – Det er veilederne hos NAV som søker personer inn til oss. Noen steder kan du be om å få komme til Fretex, men ikke alle steder.

Når du kommer til oss for rådgivning, får du et oppmøtetidspunkt, og du blir møtt i døren av en jobb­ konsulent. Så legger vi en plan sammen. Vi setter FRETEX MAGASIN

29

FOTO: J O N TO R E M O D EL L / S PA N I S H I N Q

ARBEID OG INKLUDERING

«Vi hjelper deg med å finne brikkene som mangler og sammen finner vi løsninger.»

A LE X A N D E R E R I K S E N , J O B B KO N S U L EN T H OS FR E T E X

Hvert år bistår ­konsulentene til Fretex folk over hele landet, i alle aldere og i alle livs­ situasjoner, med å finne den rette jobben.

langtidsmål: Hvor har du lyst til å ende? Hva har du lyst til å få ut av tiden hos Fretex? Deretter setter vi korttidsmål for å få til dette. Ofte kan folk føle at det er for mye som ikke er på plass. Hvor starter du hvis du ikke er kjent med hvordan du skal navigere? Vi hjelper deg med å finne brikkene som mangler, og sammen finner vi løsninger.

– Vi er opptatt av at du raskt skal komme i aktivitet.

Målet vårt er at veien til betalt jobb skal være kortest mulig. Derfor prøver vi først å finne ut hva du kan håndtere og hvor du står. Så jobber vi med å finne noe som er spisset og hensiktsmessig for målet ditt hos en arbeidsgiver som passer deg, enten gjennom nettverket vårt eller et sted du selv ønsker å være. Målet ditt kan gjerne være å opparbeide deg kompetanse og praksis, så det er lettere å søke lignende jobb senere selv, men det kan også hende at arbeidsgiveren du er hos har lyst til å ansette deg, gitt at du gjør det bra i den perioden du er der. Praksistiden varierer fra person til person, og noen går direkte til betalt jobb uten praksis først.

En del er skeptiske til praksisplasskonseptet, de ser på det som «gratisarbeid» som de ikke får noe ut av. Men

HVORDAN SKRIVE SØKNAD: ɖɖ Hvorfor søker jeg? Dette bør ikke være «fordi jeg har lyst på penger», det vet vi. ɖɖ Hva har jeg lært som er spesielt nyttig for akkurat denne stillingen?

Veldig ofte forsøker folk å forsvare hvorfor de kan gjøre jobben, men arbeidsgiveren går ut fra at de fleste kan gjøre jobben – hvis ikke hadde de ikke søkt. Spørsmålet er: Hva er det du kan som skiller deg ut? ɖɖ Hvem er jeg? Forsøk å skape et menneske som er mer enn en flat CV. Legg gjerne til noe du driver med som du vet er litt spesielt. Understrek at du er et individ. Bind personlige egenskaper opp til stillingen. Hvilken kollega får de i deg? ɖɖ Hvorfor bør du ansette meg? Spesielt her hjelper vi folk. Dette er ikke en skrytedel, som mange tror. Forklar hva slags ansatt de får i deg.

30

FRETEX MAGASIN

Fretex er opptatt av at dette ikke bare er en aktivitetsplikt eller en «oppbevaringsplass», og vi er med på å sørge for at det er et konkret mål med arbeidet. Det er også viktig å forstå at en arbeidsgiver som sier ja til å ha noen i praksis hos seg, påtar seg en utgift og ekstra ansvar.

Hvor tett kontakt jobbkonsulentene har med jobbsø­ kerne varierer veldig fra person til person, hvilke behov den enkelte har og hvor vedkommende er i prosessen.

Hele kjeden er spesialtilpasset akkurat deg, og vi hjelper deg der du trenger det!

KARRIEREVEILEDNING – Jobbkonsulentene har jobbet med alle typer mennesker, og vi er vant til å finne løsninger på kompliserte, sammensatte problemstillinger, så ikke nøl med å ta kontakt. Du kan sende en henvendelse til oss via nettsidene våre.

Man pleier i gjennomsnitt å møtes to til tre ganger til veiledning. Hvis målet er å endre retning eller stake ut en kurs, pleier første time å handle om fortiden, så nuet og deg i andre time, og fremtiden i tredje time. Vi foretrekker veiledningssamtaler fremfor eksempelvis personlighetstester. Slik at vi snakker om hva som er årsaken til at akkurat du ønsker veiledning og hva ditt mål er med å ha det. Vi har noen hjelpemidler, som er ment for å være samtale- og refleksjonsverktøy, og som også kan gi noen nye ideer og aha-opplevelser. «Er det et yrke? Er det mulig for meg å jobbe med min hemme­ lige hovedinteresse?» Sammen finner vi veien videre og legger en plan for å nå målet.

Veldig mange er klar over sine sterke og svake sider, men de er ikke sikre på hvor de skal henvende seg eller hvordan de best presenterer seg selv. Vi gjør intervju­ trening, søknadsstøtte og jobber med strategier for å oppnå kontakt.

Etter dette tilbyr vi gjerne assistanse på e-post – tilbakemeldinger på søknader og CV-er, for eksempel.

Og ikke minst er vi veldig spent på hvordan det går! v

HVORDAN SKRIVE CV: ɖɖ Det er søknaden som er viktigst, men CV-en må ligge bak som en søyle.

Og CV-en må være bra, ellers hjelper det ikke at søknaden er bra. ɖɖ Bra betyr oversiktlig, ryddig og relevant. ɖɖ Her er magien: Hvis du ikke har jobbet med dette før, er det ganske vanlig.

Veldig få søker på en jobb som er akkurat det samme som de har gjort før. Hvis erfaringene og utdanningen du har hatt eller tatt ikke nødvendigvis fremstår som øyeblikkelig relevant, må du forklare hvorfor det er relevant. Det er ingenting i veien for at under de fire, fem ­erfaringene eller utdanningene du velger ut skriver et par linjer. Hva gjorde du der?

Og mantraet i søkeprosessen: «Hva har du lært?»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

HVORDAN TAKLE JOBBINTERVJUER: ɖɖ Dette avhenger av din personlighet, dine utfordringer, dine egenskaper – og også av arbeidsgivers. Men motivasjon er det ­viktigste. ɖɖ Husk at de er på leting etter en kollega, så vis dem hvem du er. ɖɖ Hvis du er i arbeidspraksis hvor målet er å bli ansatt, gjør jobben. Dersom du trives, vis det. ɖɖ Hvis du er på et intervju, ta med deg personligheten din. Vis motivasjon og vær nysgjerrig. ɖɖ Ofte vil du få informasjon i forkant av intervjuet: Hva skal dere snakke om? Hvilke spørsmål vil bli stilt? Øv deg sammen med noen på dette. Og hvis du ikke har noen å snakke med, kan vi i Fretex være den partneren. Det er vi veldig ofte. ɖɖ Lytt til råd, men vær deg selv.

Gi noen nye muligheter i arbeidslivet

Fretex trenger gode samarbeidspartnere i arbeidsgivere som lar folk prøve seg i praksis hos dem.

Tilbake får de svært motiverte arbeidstakere.

GI FOLK EN SJANSE Det er mange grunner til at folk trenger hjelp for å komme tilbake i jobb. Det kan være sykdom, skader eller andre omstendigheter. Felles for arbeidsgiverne som samarbeider med Fretex er at de ikke dømmer eller definerer mennesker etter hull i CV-en eller en broket fortid.

– Alle må få en sjanse, slår Bjørn Ivar fast.

– Selv om de har ting i bagasjen, kan de bli gode arbeidsfolk. Ingen er perfekte.

Siden alle har ulik historie, blir ingen vei tilbake til jobb lik, og hos Fretex er jobbkonsulentens oppgave å se hver og en arbeidstaker. En arbeidsgiver kan derfor være trygg på at ingenting blir overlatt til tilfeldighetene.

Dukker det opp utfordringer, finner Fretex løsninger.

– Dette er en veldig gunstig måte å rekruttere på, sier Elisabeth Vika Støver, jobbkonsulent hos Fretex Vest-Norge.

– Man får se folk i praksis, og en har en jobbkonsulent som følger opp, så man står ikke alene med oppfølgings­ ansvaret. De personene vi finner til en bedrift, er folk vi gjennom grundig karriereveiledning ser vil passe til den type arbeid. Dermed får vi motiverte folk til akkurat det stedet der de ønsker å være.

Selv om mange arbeidsgivere finner gode kandidater til faste jobber gjennom Fretex, er det ikke et kriterium at bedriften må ansette vedkommende, og det er heller ikke målsetningen.

– For mange arbeidstakere er det helt greit at ikke målet er fast jobb. For noen er målet å finne ut om denne

FOTO: O D D J OS T EI N FA B R I N

FOR EN PERSON som på et tidspunkt har falt utenfor arbeidsmarkedet, er arbeidspraksis en uvurderlig del av veien tilbake. Over hele landet er det bedrifter som lar folk som trenger litt hjelp for å komme tilbake i jobb, få prøve seg hos dem. Noen blir en periode i bedriften, andre blir «for godt».

For Bjørn Ivar Iversen, varehussjef ved Biltema på Karmøy, var det nytt at Fretex drev med denne type virksomhet, men han lot seg raskt overbevise og åpnet dørene. I dag ser han stor verdi i å ta imot folk som trenger en ny mulighet.

– I utgangspunktet forbandt jeg ikke Fretex med dette, men det som ble presentert for meg, var veldig bra.

De hadde gjort en grundig jobb med å finne en aktuell kandidat og var helt åpne om alt. Underveis i prosessen har vi hatt god dialog, de har fulgt godt opp, og vi har hatt anledning til å søke om midler og hjelpemidler, hvis det har vært behov for det. Den første personen de fant for meg, kan bli avdelingsleder, så fornøyd er jeg med ham. Senere har vi hatt flere kandidater på prøve som også vil få fast jobb. Så alt har vært topp!

– Jeg har bare positive ting å si om dette. Først og fremst fordi jeg får de rette folkene, forteller Bjørn Ivar Iversen, som er svært fornøyd med rekrutteringsarbeidet til Fretex.

typen arbeid er noe en kan eller har lyst til å jobbe med – og vi trenger arbeidsgivere som har mulighet for å samarbeide om dette også.

«Alle må få en sjanse.

Selv om de har ting i bagasjen, kan de bli gode arbeidsfolk.

Ingen er perfekte.»

B J Ø R N I VA R ­I V E R S E N , ­ A R EH U SS J EF V B I LT EM A K A R M ØY

VARM ANBEFALING For Bjørn Ivar har det på grunn av flytting til større lokaler vært en spesielt god løsning å få folk inn «på prøve», siden det vil åpne seg for en rekke nye anset­ telser.

– Det er klart det er en fordel for meg å bruke de som har vært hos oss, som jeg vet hvordan jobber og hvordan er, fremfor å ansette søkere jeg ikke vet noe om.

Bjørn Ivar kan trygt anbefale dette til andre arbeids­ givere.

– Jeg har bare positive ting å si om dette. Først og fremst fordi jeg får de rette folkene. Jobbkonsulenten har gjort en meget god jobb for å finne kandidater som passer. Jeg får testet hvordan de fungerer hos oss uten forpliktelser og får god oppfølging. Dette er en genial måte å gi folk en ny start. v Vil du vite mer, sjekk fretex.no eller ta kontakt med ditt regionale Fretexkontor.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

31

VASKEKJERRINGA MOT STRØMMEN

Caroline Heyerdahl brukte arven fra sin mor til å jobbe for ­fremtiden.

Nå har Fretex tatt inn den miljø- og helsevennlige såpeserien «C» fra den standhaftige gründeren.

T EK S T: M A R I A S TA N G E L A N D FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

– DA JEG sa jeg skulle begynne med vaskemidler, var folk litt sånn «Caroline, da, stakkars deg», for det er jo ikke spesielt sexy. Men jeg ville gjort akkurat det samme igjen.

Caroline Heyerdahl (47) er vaskekjerringa mot strømmen: Hovedrolleinnehaveren i enmannsbedriften med hovedsetet «ved kjøkkenbordet» i Drammen, som satte seg fore å revolusjonere vaskemiddelbransjen ved å tilby et friskt alternativ til kjemikalier, syntetisk lukt 32

FRETEX MAGASIN

og grell emballasje. Resultatet ble «C», en serie helse- og miljøvennlige såpeprodukter, som i tillegg lukter nydelig og ser lekre ut. Du finner dem hos Fretex.

GRØNN ARV Caroline vokste delvis opp på et totalt selvforsynt småbruk i Asker «før grønnkål ble trendy», der de som barn prøvde å grine seg til eksotisk kjøpesaft. Men

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

CAROLINE HEYERDAHL (47)

Gift, to barn Fra Bærum Bor i Drammen ɖɖ Skaper av «C», miljø- og helsevennlige såper og rengjørings­midler.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

33

CAROLINE HEYERDAHL VASKEKJERRINGA MOT STRØMMEN

Om «C»:

ɖɖ «C» er vegansk ɖɖ Ikke testet på dyr ɖɖ Har resirkulerbar

emballasje.

Inneholder IKKE: ɖɖ Fosfater ɖɖ Petrokjemikalier

ftalater

ɖɖ SLS: Sulfat ɖɖ Klor ɖɖ Syntetisk parfyme ɖɖ Fargestoffer ɖɖ Parabener ɖɖ Triklosan ɖɖ MI: Methylisothia-

zolinone

ɖɖ BPA: Bisfenol A ɖɖ Animalske

biprodukter

ɖɖ Nanopartikler ɖɖ Benzoater ɖɖ DEA ɖɖ GMO:

Genmodifiserte organismer ɖɖ EDTA

Fra hjemmekontoret i Drammen har Caroline bygget den suksessrike bedriften fra bunnen.

det er rart med det, man blir voksen og livet går i sirkel.

Caroline befant seg etter hvert igjen ved nettopp røttene, der stikkord som bærekraft, miljø og helse stod i fokus.

Kremmergenet ble tidlig aktivert hos Caroline, som har en solid CV innen produkter og handel. Et opphold som stipendiat i New York eksponerte henne for de blomstrende amerikanske helsekostbutikkene, et på den tiden totalt ukjent fenomen i Norge. Så da hun satte kursen hjem med grønne griller i hodet og barn i magen, bestemte hun seg for å bruke arven etter moren i hennes ånd.

– Jeg fant at jeg ønsket å videreføre den grønne tanken som moren min var veldig opptatt av. Gleden ved å ta den videre, å ha henne litt på skulderen, det ble viktig for meg.

I 2008 startet Caroline «Heyerdahl Handel», der hun etter hvert fikk agentur på flere miljøvennlige merker. Hun tok blant annet tak i noe da helt nytt: supermat. Hun jobbet frem et stort svensk merke i Norge, men da det virkelig gikk så det suste, ble hun sagt opp over natten, da svenskene bestemte seg for å overta butikken selv. Uakseptabelt, mente Caroline den gang da. Det beste som kunne skjedd, sier hun nå.

– Jeg bestemte meg for heretter å bestemme selv. Og da tenkte jeg: Hvilket marked er det som ikke er tatt? Jeg fant et kjempehull når jeg stod foran vaskemiddelhyllene.

Det var alt på u – ugreit, usexy … Det luktet ekkelt, det var masse plast i grelle farger … Så jeg tenkte: Hvorfor ikke ta vaskemiddel på alvor? Hvorfor ikke lage et produkt som er bra for miljø og helse? Et produkt som folk har lyst til å gi bort og ha stående fremme. Hvorfor ikke lage vaskemidler som gjør at folk blir entusiastiske?

VANSKELIG VEI Som sagt, så gjort. Eller … Nei. Det var slett ikke bare å gjøre.

Veien er lang og kronglete når man er én, liten og norsk.

34

FRETEX MAGASIN

C består i dag av cirka 35 vaskemidler med flere forskjellige dufter, og sortementet utvides stadig.

Men Caroline brettet opp ermene og gikk ­systematisk til verks. Sendte e-poster og troppet uanmeldt opp på dører.

Ringte og reiste. Maste og pirket på detaljer. Når hun i dag ringer fabrikken i Frankrike som lager duftene hennes, ­introduserer hun seg gjerne som «le cauchemar de la Norvège» – ­marerittet fra Norge …

– Det å få folk med seg når du er liten, å kunne si at vi sammen skal gjøre en forskjell, vi skal lage noe som du kommer til å være stolt av å ha vært med på – det har vært avgjørende. Dette hadde ikke vært noe problem for en stor bedrift. De store kunne gjort dette for lenge siden. Men det må som regel en eller annen raring til. Jeg kan tulle litt og si at jeg er vaskekjerringa mot strømmen. Og folk har veldig sansen for at man gjør noe selv og satser arv, at det ikke må være tech og solenergi. Dette er en veldig praktisk måte å slippe ut mindre kjemikalier på. Utvikling krever jo at noen tør å gjøre jobben. Jeg hadde bare ikke trodd at det skulle være meg.

Caroline brukte cirka to år på å lage sine 14 første produkter, og hun fikk ganske snart innpass hos de riktige

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Det har vært kjempegøy. Jeg har vært livredd og ikke sovet og alt det der, men hadde det vært lett, ville alle ha gjort det.» butikkene. De er valgt med omhu, alle som én – de edgy, de tøffe, de som tenner på det som er nytt og litt sært, de egenartede kolonialene, de som har skjønt at miljø betyr noe for folk i dag.

SØVNLØS SUKSESS «C» omsatte for 3,3 millioner første året og så for nesten sju millioner i fjor. Merket er inne i 300 butikker, til tross for at Caroline sier nei til én til to i uka. Sortimentet ut vides fortløpende, etter tilbakemeldinger fra begeistrede kunder.

Utlandet har begynt å banke på, og Caroline har fått igjen ansiktsfarge og hvilepuls og kan trygt si at den vanvittige ideen har blitt en suksess.

– Det har vært kjempegøy. Jeg har vært livredd og ikke sovet og alt det der, men hadde det vært lett, ville alle ha gjort det. Jeg tror om jeg hadde visst hvor dårlig jeg skulle sove, hvor mye jeg skulle jobbe, hvor mange ferier jeg ikke kunne være med på …

For ikke å snakke om slag i ansiktet.

Enorm jobb og mange søvnløse netter ligger bak de lekre, velduftende og miljøvennlige produktene.

– Jeg hadde funnet en kjempefin fabrikk i Tyskland som skulle produsere. Alle formlene var klare, det var tre m ­ åneder før lansering, og så fikk jeg plutselig en e-post om at de ikke kunne produsere likevel. Da tenkte jeg at – nå gir jeg opp. Jeg syntes veldig synd på meg selv i tre dager, men det er da det er fint å være to. Mannen min sa: «Hvordan vil du føle det hvis noen andre kommer om to år med en litt halvbra greie fra utlandet og lanserer green clean i Norge, mens du sitter som ansatt et eller annet sted?» Og jeg svarte at det går jo ikke. Så da sa han: «Da må du bare prøve en gang til.»

Per dags dato består «C» av cirka 35 vaskemidler og produkter til hud og hår, i tillegg til koster og kluter av naturmaterialer.

– Det morsomste er når folk gir bort produktene. Jeg var i en middag hos en venninne der en av gjestene, som ikke kjente meg, ga mine produkter i vertinnegave. Venninnen min vinket meg bort, og hun som hadde gitt gaven, begynte å fortelle meg om produktene, om hvor bra de var. Det er sånt jeg har drømt om. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

35

Vask mer miljøvennlig Enkle grep har stor betydning. Her er ekspertens tips for hvordan du gjør rent med miljøet i bakhodet.

– VI VASKER veldig mye og ofte. Miljømessig ville det vært en fordel om vi vasket mye sjeldnere, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruks­ forskningsinstituttet SIFO. Her er hennes beste vasketips fra et miljøperspektiv:

Velg miljømerkede produkter

INGUN GRIMSTAD KLEPP (55) ɖɖ Forsker ved Forbruks­

forskningsinstituttet SIFO ɖɖ Står bak en rekke artikler og forskningsrapporter. ɖɖ Har blant annet skrevet bøkene Skittentøyets historie – hvorfor kvinner vasker klær og Ren ull.

«Ved økt bruk av ull til for ­eksempel ­trening, blir det i tillegg mindre arbeid. Det blir mindre klesvask, mindre miljø­ belastning og du sparer tid. Det er vinn-vinn.»

– Her er innholdet av farlige kjemikalier lavere. Hvis man ikke velger det, bør man ha en veldig god grunn. Velg i hvert fall bort produkter som er helt åpenbart miljøskadelig og tullete, som bakteriedrepende midler. Hvis man skal drepe noe, skal man ha god grunn til det. Og ­bakterier er ikke god nok grunn.

– Vi kan ikke skyte med maskingevær i blinde. Instinktivt bør man holde seg unna denne type produkter.

Tenk over hvor du vasker – Et sted man ofte bruker vaskemid­ ler med sterke kjemikalier, er oppi toalettet, og det er helt bortkastet, for det tar jo ikke lang tid før det er like skittent der igjen. Og det er ingen som skal servere mat der, så du trenger ikke desinfisere.

– Velg med omhu hvilke steder det er viktige at er rene.

Tenk gjennom bruken – Et produkt som skylle­ middel er kjemikalier vi absolutt ikke trenger og som belaster miljøet unødvendig.

Man bør tenke gjennom hvorfor man bruker ting. Hva er det jeg ønsker å oppnå? Er det viktig, eller er det gammel vane?

– Vi bør minne oss selv på at mennesker har levd utmerket i tuse­ ner av år uten alle disse produktene.

– Det kan være greit å forholde seg til bruken av dem mer som aktive valg.

Planlegg klesvasken bedre – Vi kan bli bedre til å fylle maskinen i stedet for å kjøre halvfulle vasker. Det er nok delvis på grunn av dårlig planlegging. Vi har for mye klær som er forskjellige, så de må vaskes hver for seg. Og delvis at vi bare gjør det, for det koster jo så lite. Det er smart å planlegge.

Hvis du har ett hvitt frottéhåndkle, er det lurt å ha fem til, ikke alle i forskjel­ lige farger, så man får fylt opp. For dette skal jo gjøres om og om og om igjen.

Jobb med flekken – Flekkfjerning før vask kan være lurt. Flekkfjerning i stedet for vask kan også være veldig effektivt. Og ikke bare på flekker som er synlige. Sett at du har et lite barn som går i ullundertøy hele vinteren, og så blir det litt vått i buksa av og til når man har dårlig tid.

Da kan man spyle gjennom stoffet med vann fra springen, rett gjennom flekken, og så tørke uten å vaske hele plagget. Man kan gjerne bruke denne teknikken på deler av tekstiler, som foten av en strømpebukse, for å holde klesvasken nede. Det er lite omstendelig og går fort.

36

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Begrens bruk av vaskemidler med kjemikalier på ­sprayflaske – Det å finfordele kjemi­ kalier i luften er ikke nødven­ digvis et blinkskudd når det gjelder helse. Man kan gjøre det, men man behøver ikke å gjøre det mye og ofte. Det er litt som passiv røyking: Av og til kan gå greit, men man bør ikke oppsøke det.

Bruk mer ull – Ull er et veldig godt alternativ fordi man sjelden behøver å vaske det. Det lukter ikke, så det holder å lufte plaggene godt. Ved økt bruk av ull til for eksempel trening, blir det i tillegg mindre arbeid. Det blir mindre klesvask, mindre miljøbelastning og du sparer tid. Det er vinn-vinn.

Bygg på vaner

Bruk mindre såpe – Det blir ikke nødvendigvis renere av å bruke mer.

– Mange opplever at når de går i fjellet eller er på hytta, går det helt fint å bruke ullundertøy om igjen. Og vi har mange andre ullklær vi er vant til å vaske enda sjeldnere, som dresser og bunader, det samme med syntetiske materialer som skallbekledning og Gore-Tex. Her har vi allerede erfaringer og vaner å bygge videre på – vi tar det bare ikke med oss til andre ting. Da høres det ille ut at vi skal ta på oss de «skitne» klærne igjen, men det er altså noe vi ofte gjør på veldig mange områder.

Senk temperaturen

Bevisst klesbruk

– Vi sammenlignet vask på 30 og 40 grader for noen år siden, og forskjellen på renhet var mindre enn forskjellen på vaskemiddel. Når vi vasket med et bedre vaskemiddel på 30 grader, ble det renere enn på 40 med et dårligere middel. Men i forhold til energiforbruk er det en forskjell. Jo mindre varme, jo mindre energi bruker vi.

– Hvis vi skal sterilisere, som vi må på sykehus, er uansett ingen av klesvaskene våre i private hjem varme nok. Du kan trygt gå ut fra at bakterier overlever både det ene og det andre, men du kan også trygt gå ut fra at vi har bakterier på oss, inni oss, overalt, så det går helt fint.

– Kanskje det aller viktigste er hva vi faktisk kler på oss.

Vi har et nytt stort problem, mikroplast, som bidrar til foru­ rensning av havene. Og det må selvfølgelig gjøres noe med, men foreløpig har vi ikke noen annen løsning enn å la være å vaske syntetiske klær. Det stør­ ste problemet er treningstøy. Det vaskes gjerne etter hver gangs bruk, og folk har ofte ikke et alternativ i skapet. Men hvis du kan erstatte det syntetiske med noe annet, er det det beste.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Ha mindre ting – Klær og ting du har i hjemmet vil avgi litt av hvert, så det å ikke å ha for mange ting gjør at det blir renere. Særlig tekstiler blir det mye støv og lo av. v

FRETEX MAGASIN

37

Miljøbedriften Fretex er synonymt med gjenbruk og gjenvinning, men jobber med så mye mer – som miljøet. Målsetningen er at når du handler her skal, du være trygg på at du gjør rett.

DE FLESTE SOM går inn i en Fretex-butikk tenker brukt. Som seg hør og bør. Fretex er Norges største bruktkjede. Men det er også mye mer. Bak klærne og tingene som samler penger til gode formål, står en annen viktig grunnpilar: kampen for miljøet. Derfor stopper heller ikke Fretex ved brukt. De selger også nytt. Som for eksempel Caroline Heyerdahls miljøvennlige såpe­ serie, «C».

– Vi ønsker at folk skal være litt mer bevisste i sine valg når de handler, så da vil vi gjerne bidra til at det er lettere å gjøre de rette valgene. Mindre utslipp, mer CO2-sparing, mindre kjemikalier – det er tankegangen som ligger bak hele veien, sier Kristin Hareide, ­utviklingssjef for butikkene i Fretex.

– Jeg har fulgt med på Carolines lansering i sosiale medier og synes det har vært et flott initiativ som passer oss godt, spesielt med tanke på at vi ønsker å utvikle oss mer og mer i samme retning. Vi har som formål å jobbe for et bedre miljø og for mennesker, så det er viktig for oss å få frem nettopp det aspektet i alle ledd. Gjenbruk og gjenvinning er vi gode på, men det er noe med å ha et ekstra fokus på produktene vi har i butikkene våre. Hva kan vi tilby av gode supplementer som er miljøvennlige?

Vi ønsker å bruke mer tid på dette og se hvor vi kan gjøre endringer.

REN VERDIKJEDE Initiativet kommer ikke bare fra Fretex’ eget ønske om å trappe opp sitt samfunnsansvar, men er også et svar på en tydelig forventning fra dagens forbrukere. Folk er generelt mer opptatt av fotavtrykket de etterlater seg og bryr seg i større grad om at produktene de kjøper har gjort minst mulig skade både på jorden og menneskene som produserer dem.

Fretex ønsker å kunne stå for de gode alternativene med skinnende ren historikk. Nå altså også på såpe­ fronten.

– Når du handler hos oss, skal du være trygg på at alt er gjort etisk, miljøvennlig og riktig. Og vi ønsker ikke å produsere noe nytt som bruker av jordens ressurser, men jobber spesielt for produkter av gjenvunnet m ­ ateriale for 38

FRETEX MAGASIN

ɖɖ Fretex har god

dialog med ulike miljøorganisasjoner for å sikre at vi til enhver tid gjør de tiltakene vi kan for miljøet. ɖɖ Fretex er medlem av Initiativ for etisk handel, Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og offentlig virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandørkjeder. ɖɖ Fretex er Miljøfyrtårn, som innebærer at spesielle kriterier og tiltak i hverdagen opp­fylles, for en mer miljøvennlig drift.

å bidra til å redusere avfallsmengden. Tekstil­industrien er verdens andre verste miljøforurenser etter olje­ industrien, så det er klart man må ta noen grep. Det er mange i­nspirerende selskaper der ute som jobber med dette, som The Honest Company, startet blant annet av Jessica Alba. Som de sier: «Vi er ikke perfekte, vi kan ikke alt, vi gjør ikke alt riktig, men vi ønsker å gjøre det riktig.»

Og det gjør vi også. Og vi ønsker tilbakemeldinger slik at vi kan forbedre oss.

KLIMASAMARBEID Fretex er stadig på utkikk etter samarbeidspartnere som kan heve miljølista hos Fretex enda mer. De vurderer blant annet et samarbeid med et nystartet norsk firma, Fair and Square, som produserer T-skjorter av miljø­ vennlige materialer fra sin egen fabrikk i Kina. De ansatte der jobber etter norske kår – blant annet med en arbeidsuke på 37,5 timer kontra normalen som kan være opp mot 90.

Prisene på denne typen miljøvennlige produkter blir dog gjerne høyere enn bruktprisene man er vant med i Fretex-butikkene og vil nok kreve litt tilvenning samt en god dialog med kundene. For det er viktig å formidle at årsaken til den økte kostnaden er at prisen for etikk og miljø generelt er høyere. For dersom et nytt produkt er billig, er det som regel noen et eller annet sted i kjeden som betaler prisen, være seg arbeiderne eller miljøet.

Blant andre prosjekter Fretex ser på, er handleposer.

Fretex bruker i dag poser av 100 prosent resirkulert plast, men ser på muligheten for å innføre BioBags, som er laget av maisstivelse og som er nedbrytbare i løpet av 36 måneder. Og dersom posene skulle bli spist av et dyr, slik vi så nedslående så at den fortapte Sotra-hvalen med de 30 plastposene i magen hadde gjort, går disse rett ut igjen.

– Det kan iblant føles meningsløst siden utfordrin­ gene er så store, og ofte tenker man at «det er bare meg, det hjelper lite». Men hvis bare vi alle tar noen bevisste valg, så vil det føre oss i positiv retning. Og dersom det er områder der vi kan forbedre oss som kan bidra, vil vi jobbe utrettelig for å gjøre det. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

«Vi ønsker at folk skal være litt mer bevisste i sine valg når de handler, så da vil vi gjerne bidra til at det er lettere å gjøre de rette valgene.»

K R I S TI N H A R E I D E , U T V I K LI N G S S J EF FO R B U T I K K EN E I FR E T E X

Kristin Hareide er stadig på utkikk etter nye miljøsamarbeid. «C» er et av de nyeste – og så langt en stor suksess.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

39

40

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Tusenkunstneren For artist og skuespiller Thomas «Fingern» Gullestad har 2017 vært preget av flukten fra debutnerver og nazister, jakten på mestring og bruktmøbler – og kampen mot plast.

T EK S T: M A R I A S TA N G E L A N D FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

THOMAS «FINGERN» GULLESTAD (36) er kjent for mange fra hiphop-bandet Klovner i kamp, men i desember i år skifter han scene og dukker opp på kino som norsk krigshelt på rømmen. Fingern gikk 15 kilo ned og 100 prosent inn i rollen som motstands­ mannen Jan Baalsrud i filmen «Den 12. mann», som følger Baalsruds legendariske flukt fra nazistene under andre verdenskrig.

Thomas snublet litt tilfeldig inn i filmverdenen, slik han egentlig har for vane å tumle inn i ting. Denne gangen etter å ha havnet på radaren til regissør Harald Zwart etter at han møtte en manusforfatter i en dør og kastet ut en floskel av type «si fra hvis det er en rolle til meg, ´a, ha, ha».

Dermed ringte plutselig telefonen med invitasjon til audition, og Thomas rakk å tenke «Jan Baalsrud, hvem er det igjen?», og mente å huske noe om krigen og noen tær som forsvant, før han fikk totalt svette­ angrep og flashbacks til en mislykket audition for «Fritt vilt 3» som egentlig hadde parkert skuespillertanken en gang for alle.

Han takket selvfølgelig ja.

– Jeg gjorde et ordentlig stykke forarbeid denne gangen, for jeg tenkte at hvis jeg skal gjøre dette, må jeg komme så forberedt som overhodet mulig. Så begynte jeg å se dokumentarer og lese det lille som er av info om Baalsrud på nett, og da skjønte jeg fort at dette selvfølgelig er helt rått. For en sinnssyk historie!

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

41

THOMAS «FINGERN» GULLESTAD Thomas debuterer som hovedrolleinnehaver på kino i år og satser stort, som alltid.

42

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Jeg blir veldig redd for å gjøre det dårlig, og det er jo også en veldig bra ting, for da får man et skikkelig spark i rumpa til å gjøre en ordentlig jobb.» ned den verste dagen i mitt liv. Og det å sitte og skrive det ned i detalj for meg selv for å kunne bruke det når jeg virkelig skal ned i møkka ... Men av det jeg har sett av klipp, føler jeg at det skinner igjennom. Og så er det litt terapeutisk også når man faktisk begynner å sette ord på ting som kanskje bare har vært mørke tanker.

«Sånn – nå vet jeg at sånn var det og det er det ikke noe å gjøre noe med.» Men du blir litt koko når skal tilbake til den verste dagen i ditt liv i to måneder i strekk.

– Hvordan orker du å stå i disse krevende prosessene?

– Det føles som en slags eksamen hver gang. Man blir jo hele tiden målt på ting og så blir man mer hardhudet etter hvert. Man flytter grensene hele tiden. Men samtidig er det alltid en usikkerhet – er dette bra nok? Jeg føler jeg har ganske god smak på musikk, så jeg tenker at hvis jeg lager noe jeg liker selv, så er det sikkert flere som liker det. Men man blir aldri helt klok på hva det er som er riktig. Det er ingen fasit.

Det er følelser hele veien. Det er vanskelig å legge ting bak seg og slå seg til ro med at sånn ble det.

Men hadde man bare vært helt kul på at det var bra nok, så tror jeg kanskje ikke det ville blitt så bra. Man må liksom pine seg Thomas gjør stadig bruktkupp hos Fretex – som denne skinnjakka. selv litt for å få ut maks.

DEN VERSTE DAGEN HVER DAG Når man først skal debutere, kan det knapt bli mer krevende enn å hoppe inn i den radmagre skikkelsen til Jan Baalsrud.

– Det er mye frykt, ensomhet og sorg. Og veldig mange stadier av Jan. Vi filmet ikke kronologisk, så det var mye frem og tilbake. Og dette med hvor kommer vi fra nå, hvor kjipt hadde jeg det i den forrige scenen, som vi filmet for en måned siden – det syntes jeg var vanskelig.

– Det er jo en forferdelig periode i historien, som er så voldelig og voldsom og hjerterå – det er mye mørke man skal plante i hodet for at det skal skinne ordentlig igjennom. En av de første øvelsene vi gjorde, var å skrive

Thomas får kjørt seg som krigshelt Jan Baalsrud i Harald Zwarts «Den 12. mann».

FOTO: JA R L E N Y T TI N G N E S / N O R D I S K FI L M D I S T R I B U S J O N

Etter flere nervepirrende runder og neglebitende ventetid ble det surrealistiske klart: Rollen var hans.

Fingern er også kjent fra sine crazy programmer med klovnekollega Esben Selvig, AKA Dansken, så han var et øyeblikk relativt skråsikker på at det hele var Danskens verk. Til tross for at det virket i overkant ambisiøst – selv for Dansken – å organisere tre castingrunder og hyre inn Harald Zwart ...

Men det viste seg altså at Dansken var uskyldig, og 1. juledag kan vi følge debutanten halse sterkt redusert gjennom Lyngsalpene med innbitte tyskere i hælene.

– Når du står overfor noe helt nytt – tenker du bare «kult!», eller tenker du «hjelp, hva har jeg gjort?!»

– Stort sett i alt jeg gjør tenker jeg «håper jeg ikke blir gjennomskuet, at de ikke finner ut at jeg ikke kan dette». Jeg har tenkt det gjennom hele denne prosessen; audition, prøvefilming, prøvelesninger … I hvilket ledd i prosessen blir jeg avslørt? Det er kanskje problemet med ting som å lage musikk og film – du jobber veldig hardt med noe i en boble, og så skal plutselig andre folk høre og mene og se. Det er skumle greier. Jeg blir veldig redd for å gjøre det dårlig, og det er jo også en veldig bra ting, for da får man et skikkelig spark i rumpa til å gjøre en ordentlig jobb.

– Tenkte du noen gang i denne prosessen at «dette klarer jeg ikke»?

– Ja, særlig i starten. Første opptaksdagen skulle det filmes at jeg akkurat hadde rømt fra tyskerne på et fjell, og så kommer det en tysk Junker som jager meg og begynner å skyte. Og det å skulle følge med på flyet, som jo ikke var der, og sakte, men sikkert bli grepet av frykt mens det sirkler rundt meg 360 grader … Og kamera står der og nå må du levere … Da tenkte jeg «Det er nå jeg blir gjennomskua. Dette er et «Fritt vilt 3» audition moment.»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

43

THOMAS «FINGERN» GULLESTAD

«Men jeg føler at motstanden mot å gjøre det som må til – som med Trump og Paris-avtalen og de som feier global oppvarming under teppet – jeg tror det er veldig bra, for motstanden tilbake blir desto større.»

Gi seg selv litt motstand. Det er jo mestringen som driver meg. Det er så deilig når du føler at alt klaffer, planetene står i riktig stilling og du får følelsen av at hele verden har gåsehud og ståpels.

MILJØBEKYMRINGER Med baby, prosjekter innen film, musikk og TV – og en ambisjon om at ingen dager skal være like, blir 24 timer i døgnet fort litt snaut. Men Thomas rekker likevel å bekymre seg for fremtiden.

– Man blir ekstra bekymret når man får et barn som skal vokse opp i denne skakkjørte verden. Men jeg føler at motstanden mot å gjøre det som må til – som med Trump og Paris-avtalen og de som feier global oppvarming under teppet – jeg tror det er veldig bra, for motstanden tilbake blir desto større.

Jeg tror det fører til en bevissthet blant folk på et helt annet plan enn dersom alle hadde vært litt enige om at ting er greit og at vi bare kjører på. Folk tar ikke ordentlig grep da.

– Men? – Men det handler om at man faktisk må gjøre disse grepene. Penger har alltid vært viktigere for folk her og nå enn ren luft og rene hav. Og det er jo som Bill Clinton sa en eller annen gang på 90-tallet, at prosessen med at arter og skoger forsvinner går så sakte at man ikke ser det. Man tror nesten ikke at det skjer. Og det er litt skummelt. For i hvilken grad vil folk endre holdningene sine og ta grepene? Jo mer tid som går, jo mer drastiske grep kreves det jo. Når skal man bestemme seg for at nå MÅ vi snu? Og hvem er det som begynner? Noen må begynne. Og jeg tror de fleste tenker at jeg tror ikke det begynner med meg. Og så gjør det jo det. Det begynner med alle.

– Er du selv bevisst?

– Jeg er veldig opptatt av å passe på mine egne holdninger og gjøre de grepene jeg kan. Men jeg gjør sikkert masse feil. Nå er det vel i 2050 de beregner at det vil være mer plast enn fisk i havet, så jeg prøver å begrense plastbruk. Når jeg kjøper frukt legger jeg den aldri i sånne tynne små plastposer, men rett i kurven. Jeg kjøper avokadoene i løsvekt uten to runder med plast. Og jeg bruker handlenett i større og større grad. Litt skadet fra slankingen til filmen leser jeg ofte innholdsdeklarasjonen, og jeg har oppdaget at all barnematen vi stapper i datteren vår inneholder palmeolje. Det er Nestlé-produkter, og det er helt hårreisende, for det er en av verdens største matpro­ dusenter. Ellers spiser jeg nesten ikke rødt kjøtt – kvegindustrien er jo en av de verste industriene, med ekstremt utslipp og avskoging på samvittigheten. Og så synes jeg det er viktig å bruke de ekstra minuttene 44

FRETEX MAGASIN

det tar å sortere søppel og levere elektroniske avfall til noen som faktisk kan håndtere det.

THOMAS ­«FINGERN»­ ­GULLESTAD (36)

Fra Bækkelaget i Oslo DJ, musiker, skuespiller, programleder Gift med Jenny Skavlan, sammen har de datteren Åse (16 mnd) AKTUELL MED: hovedrollen som Jan Baalsrud i filmen Den 12. mann CV I UTVALG: MUSIKK: ɖɖ En av Norges mest

etterspurte DJ-er.

ɖɖ Medlem av hiphop-bandet

Klovner i kamp: Album: Schwin ( 2000), Bjølsen hospital (2001) – solgte til gull og vant Spellemanns­prisen og Edvardprisen for beste tekst til musikk, Kunsten Å Fortelle (2003), Ørnen Tek Ikkje Unga (2005). ɖɖ Driver musikkselskapet Liveqube, som designer musikkprofiler for bedrifter.

Trommeslager i Yoga Fire en kort periode.

TV: ɖɖ Dansken og Fingern

(Viasat 4), Onkel Amerika (TV3), Best i alt (MAX), Min mann kan (TV Norge). ɖɖ Vant dansekonkurransen Mitt Dansecrew på TV 2.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

DIGGER BRUKT – Handler du brukte klær?

– Ja, det blir en del av det! Jakka jeg har på meg er fra Fretex! Bukser, jakker, skjorter – egentlig er det bare basic-tingene som T-skjorter og boksere jeg ikke kjøper brukt.

– Er det Jenny som har påvirket deg?

– Jenny har påvirket masse. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt tanken en gang før hun begynte å styre med det. All ære til henne. Hun har jo blitt gjenbruks­ dronningen. Der tror jeg hun har påvirket mange til å tenke litt ekstra godt etter. Det er så fantastisk at hun har tatt den rollen.

– Har du noen tips til brukthandling?

– Man må ha litt tålmodighet, for man bruker litt lenger tid på det. Men det er så innmari kjedelig å gå inn på en butikk å kjøpe det som alle andre har.

Du finner helt unike ting, og det er jo mye morsom­ mere enn å være uniformert, synes jeg. Du finner ting som er kvalitet og patinert. Jeg liker ofte at ting ser litt brukt ut, for det har en eller annen sjel i seg.

– Hva skal man se etter?

– Se etter alt. Alt som er ekte – skinnjakker er for eksempel fantastisk å kjøpe sånne steder. Og alt denim er veldig kult. Og ikke minst – i stedet for å kjøpe 12 helt like tallerkener på IKEA kan man kjøpe 12 helt forskjellige tallerkener på Fretex, og bruke det til sin fordel for å få noe som er unikt. Jeg er i en oppussingsfase, og møbler – det trenger man virkelig ikke å kjøpe nytt. Vintagemøbler er jo kanskje det aller råeste. Og det er som regel mye kulere enn det nye.

Vi har kjøpt stoler og sjeselonger, skjenker og seng – alt av møbler kjøper vi nå egentlig brukt til huset.

– Er det lett å være miljøvennlig, synes du?

– Jeg føler at vi har mye å hente på å fortelle folk hva som skal til i det små og i det store. Folk vet ikke om en konvolutt med plastvindu skal i papir eller plast eller ingen av delene. Det synes jeg er så rart, for det er så viktig. Jeg håper at man får en regjering som kan belyse og kommunisere dette på en god måte, som sørger for at folk forstår mekanismene.

– Jeg hører på en podcast som er helt, helt fantas­ tisk, «Waking Up with Sam Harris». Jeg har så lyst til at så mange som mulig skal høre den podcasten, for man lærer en del om hvordan verden henger sammen.

Jeg tror hvis man forstår litt mer av verden og ikke bare av oss selv, kan man kanskje begynne å tenke litt annerledes, innse at man faktisk er en del av en større sammenheng – og at vi må fikse planeten sammen. v

En interessant og spennende filminspilling har gitt mersmak, og Fingern fortsetter gjerne som skuespiller.

Vi gir folk grunn til ĂĽ tro pĂĽ framtiden!

FRETEX MAGASIN

45

MOTE #JEGTRORPÅFRAMTIDEN MOTE

#fretexfashion

Fretex Fashion handler om second hand, mote, gjenbruk og vintage.

La deg inspirere, og oppdag hvilken skattekiste Fretex er.

46

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

#jegtrorpåframtiden

Fretex vil gi folk grunn til å tro på framtiden. Det er mye som er vondt og vanskelig i verden, men det er også mye håp og kjærlighet. Vi vil heie på det gode, og vi får hjelp av kunder og givere til å gjøre nettopp det. Vi kan alle være med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være, for det er tross alt du og jeg som sammen skaper framtiden.

FOTO: JARLE HAGEN ST YLIST: MARIA SCHISTAD Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

47

MOTE #JEGTRORPÅFRAMTIDEN

engangtil.com

En gang til skal inspirere til gjenbruk i hverdagen. Vi har fokus på mote og trender og gir tips til hvordan du kan tenke miljø og mote samtidig.

48

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

49

MOTE #JEGTRORPÅFRAMTIDEN

Unikt

Hvert plagg du kjøper hos Fretex er unikt! Disse produkt­ ene er gitt i gave til Fretex, og vi behandler dem med respekt.

50

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

En sommer er over Selv om ferien er over betyr ikke det at vi må slutte å leke!

Vi tar med oss gleden og energien fra lange sommer­ dager og gjør oss klar for skolestart. Hos Fretex finner du ikke bare bruktkupp for voksne, her er det også masse for de små, både til skole og fritid!

FOTO: MORTEN BENDIKSEN ST YLING: CL AIRE DE WANGEN Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

51

MOTE EN SOMMER ER OVER Emil og Suki bruker høsten til å bli skikkelig gode på skateboard.

Både klær, leker og utstyr finner du hos Fretex.

Fine frøkner!

Lilou og Salma er klare for teselskap.

En gammel koffert kan brukes til så mye. For Martha og Frida er den både sofa og dukkestue.

52

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Hva kan du levere til Fretex?

Fretex tar imot alle tekstiler, også de som er ødelagte og slitte. Fretex er takknemlig for å få leker, bøker, CD-er, filmer, pynteting, sports- og fritidsartiker, bilder, møbler – egentlig alt det du ikke trenger lenger, som andre kan få glede av.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

53

MOTE EN SOMMER ER OVER

Hvor kan du levere gaver til Fretex?

Lilou på vei til skolen. Den tøffe retroranslen er bare en av mange modeller du kan finne hos Fretex.

54

FRETEX MAGASIN

Fretex tar imot klær, sko, tilbehør og tekstiler i innsamlingsboksene og i Fretexposene på Posten. Leker, bøker, små-møbler, sportsutstyr, glasstøy og lignende kan leveres i våre butikker.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Suki, Leah og Emil er enige om at det beste med skolestart er å treffe alle vennene sine igjen.

nettbutikk.fretex.no

Du trenger ikke ha en Fretexbutikk i nærheten for å gjøre et kupp. Klikk deg inn på nettbutikk.fretex.no og du har skattekisten et tastetrykk unna.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

55

BARNAS FRETEX

Velkommen til Barnas Fretex

I fjor åpnet Fretex’ shop-in-shop – med barna i høysetet! Hos Barnas Fretex i butikken på Nardo i Trondheim bugner det av leker, klær og utstyr.

Fretex Nardo åpnet i oktober 2016 «Barnas Fretex», og det har vært en suksess. Her tilbyr Fretex barnas egen bruktbutikk med klær, leker, bøker og utstyr.

HOS FRETEX ER det mye av alt til barna – fra vogner til parkdresser til akebrett. Mange filialer har egne områder i butikken dedikert til barna, men butikken på Nardo har virkelig satset på småfolket!

Det var da Astrid Lind kom inn som ny salgssjef for butikkene i Midt-Norge på våren i 2016 at ideen begynte å spire.

– Alle butikkene i området hadde en liten barneav­ deling, men ingen av dem utmerket seg spesielt, forteller Monica Eiknes, butikkleder på Nardo.

– Astrid hadde bakgrunn som innkjøpssjef i Baby­ shop, så hun oppdaget at her var det potensial, og hun fant et stort areal i butikken på Nardo som var perfekt for en shop-in-shop. Jeg var da produksjonsleder ved det lokale sorteringsanlegget, og jeg kunne bekrefte at vi fikk inn store mengder barnetøy og leker. Sammen begynte vi å jobbe for Barnas Fretex.

De bestemte seg for å flytte både barneklær og leker fra de andre butikkene over til én butikk, slik at de både kunne rendyrke og tydeliggjøre konseptet, samt ha en bred og stor nok varemengde til å tilfredsstille etter­ spørselen.

– Da jeg tok over som butikkleder på Nardo i ­starten av oktober i fjor, satte vi oss som mål at innen tre uker skulle vi ha åpnet Barnas Fretex. Og det gjorde vi med brask og bram. Det ble en kjempesuksess med ­omsetningsrekord.

Monica Eiknes er butikkleder på Fretex Nardo og var med på å starte Barnas Fretex.

HAR ALT TIL ENHVER ANLEDNING Så bra gikk det at sorteringsanlegget snart fikk ­problemer med å levere nok varer, slik at butikken 56

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

faktisk måtte faktisk måtte skaffe barneklær fra Fretex i andre deler av landet. Nå klarer sorteringsanlegget å levere på klesfronten, men leker har de ikke nok av. Det har butikken tatt i egne hender.

– Vi har ordnet med eget mottak i butikken, der folk kan levere leker, vi kan ta imot, sortere og få dem rett ut i butikk selv. Det er mange som er blitt oppmerksomme på barneavdelingen vår, så vi får ofte lekene direkte hit i stedet for gjennom sorteringsanlegget.

Det er ingen tvil om at konseptet har vært en stor hit blant kundene.

– Vi øker med mellom 500 og 1000 kunder hver måned i forhold til i fjor, og mye av det er barnefamilier.

Særlig i helgene er det mye barnetrafikk. Vi kan fylle på en pall med leker hver fredag, og så må vi fylle på igjen over helga.

Det er jo ikke rart at det går så det griner, for i butik­ ken finner man alt av stort og smått. For ikke å snakke om at beholdningen er skreddersydd for årstid og behov.

– Vi har klær for alle sesonger, sykler i sommer­ halvåret og akebrett om vinteren. Vi har tripp-trappstoler og barnesenger. Kundene kan finne alt mulig her.

Vi ser at vi har blitt et ettertraktet sted å komme til.

Og fremover?

– Mottagelsen er sånn at man nesten kunne hatt en egen Fretex-butikk for barn. Men det viktigste er at vi er på. Det er en avdeling som krever mye påfylling, vedlikehold og rydding, fordi det alltid er så mye akti­ vitet. Og vi vil jo at det skal være et levende sted. Det skal alltid være nok varer, og folk skal alltid kunne vite at vi har det utstyret det er behov for – året rundt. v

CO2-UTSLIPP

HVERT ÅR GLEMMES

75 000 PLAGG PÅ SKOLEN

DET VIL SI

1,2 PLAGG PER ELEV

DET TILSVARER

TOTALT TILSVARER DET

3,12 1 931 817 KG CO PER ELEV KG CO -UTSLIPP PER ÅR 2

2

HUSK å ikke glemme Å glemme igjen noe – på bussen, på skolen, på treningssenteret – er ikke bare irriterende for oss selv, det koster også for miljøet vårt.

VI HAR ALLE forlagt, glemt og surret bort ting – noen ganger til stor irrita­ sjon, andre ganger legger vi knapt merke til det. Det eneste vi vet, er at det er menneskelig å glemme, og så kjøper vi kanskje nytt uten å tenke så mye over det.

Det virker harmløst, og ofte er det ikke snakk om store summer. Problemet er at det ofte er langt mer kostbart for miljøet enn det er for oss, og derfor bør vi også ta det på alvor. Når vi kjøper noe nytt, blir det med en gang en del av det store klimaregnskapet, eller karbonfotavtryk­ ket vårt. Selv om det virker ubetydelig å kjøpe et par nye hansker fordi du glemte de andre på bussen, er det et faktum at alt har betydning, små drypp blir en stor helhet.

For å vise konsekvensen av det som lett kan virke så lite og ubetydelig, gjorde Fretex i samarbeid med Junior C ­ onsulting en analyse som viste m ­ iljøkonsekvensen av gjenglemt tøy på norske skoler. Gjen­ nom en plukkanalyse som ble gjennom­ ført på seks forskjellige skoler, fikk man et representativt snitt for hvilke type klær og hvor mange plagg hver elev glemmer gjennom et år. ­Snittet viste seg å tilsvare 75 000 plagg hvert år på landsbasis, det vil

si 1,2 plagg per elev som blir glemt og aldri hentet, hvorav 53 prosent var større plagg, som ytterplagg.

Hvis vi går ut fra at gjen­ glemt tøy erstattes med et nytt plagg, innebærer det at et nytt, tilsvarende plagg må produseres, noe som igjen fører til CO2-utslipp ved klesproduk­ sjon og frakt.

Utslippene forekommer gjennom hele næringskjeden. Regner vi om dataene fra analysen om gjenglemt skoletøy, viser det at det gir et ekstra årlig CO2-utslipp på 3,12 kg CO2 per elev. Totalt på landsbasis vil det si et årlig utslipp på 1 931 817 kg CO2, noe som faktisk tilsvarer 0,5 prosent av det årlige CO2-utslippet fra alle personbiler i Oslo.

Bare på grunn av litt tøy.

Det sier mye om hvor viktig det er å slippe å erstatte gjenglemte plagg, enten det betyr at vi holder styr på og henter det som er glemt, eller - for å ta det ved roten – klarer å huske at vi ikke må glemme – enda så vanskelig akkurat det kan være!

Vi setter alle fotavtrykk daglig, trikset er å gjøre dem så små som mulig. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

57

FRETEX REDESIGN

1

gammel kåpe

Har du en gammel skinnkåpe som bare henger og tar opp plass?

Er den umoderne, feil s­ tørrelse eller kanskje slitt og ødelagt?

Ikke kast den!

Når Fretex Redesign tryller, får gamle jakker ikke bare ett, men 17 nye liv.

58

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

=>

FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

17

nye produkter 1 2

Skinnett med clutch, kr 699.

Skinnpung, kr 179.

3

5

4

6

8

11

9 Skinnclutch, kr 449

10

7

12

Myntpung, kr 149.

14

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

15 17 16

13 Skinnduskering, kr 169.

Skinnpennal, kr 149.

Skinnclutch, kr 199.

Skinnpung, kr 179.

FRETEX MAGASIN

59

FRETEX REDESIGN 1 GAMMEL KÅPE BLIR TIL 17 NY PRODUKTER FRAMGANGSMÅTE

Skinnpennal, kr 149.

Skinnduskering, kr 169.

Skinnpung, kr 179.

Skinnkåpen blir klippet opp, mønstre blir tegnet – og 17 nye produkter får et nytt liv!

MANGE TROR DE bare kan levere klær til Fretex som er nye og pene. Det stemmer ikke. Plagg og tekstiler som både er gamle og ødelagte, kan få nytt liv gjennom Fretex. Kanskje kan de ikke selges som de er, men da sitter det flinke folk klare i redesignavdelingene! Design og produksjon skjer i samarbeid med profesjonelle designere (ansatte eller jobb­ søkere) og ufaglærte interesserte, og det finnes tre redesign­ avdelinger: i Oslo, Drammen og Fredrikstad.

Her klippes, sys og skapes det flotte nye produkter av gamle og ødelagte. Ødelagte bøker strippes for permer og blir landets tøffeste notisbøker, gamle pledd blir kule vesker 60

FRETEX MAGASIN

eller varme­flasker og gamle skinnplagg blir alt fra penal til handlenett og clutcher. Og det beste er at hvert plagg utnyttes helt til siste skinnbit, noe vi ser her: En gammel og velbrukt skinnkåpe ble møysommelig klippet opp, og ut fra det ene plagget kom det ikke mindre enn 17 nye produkter! Da kan vi virkelig snakke om å utnytte ressursene! Så skulle du være usikker på om du bør gi bort den gamle jakken du ikke har brukt siden 1999 – ikke nøl, den kan komme til nytte på så mange andre måter!

Produktene fra Fretex Redesign får du kjøpt i Fretex­ butikkene og i nettbutikken vår: nettbutikk.fretex.no v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

Myntpung, kr 149.

Skinnclutch, kr 199.

Skinnpennal, kr 149.

Skinnduskering, kr 169.

Skinnett med clutch, kr 699.

Visste du at skinnjakke­pungene

er laget av skinnvester som er ødelagte? Du kan få kjøpt dem i våre Fretex-butikker og i nett­butikken på ­nettbutikk.fretex.no

GJØR DET SELV:

Lag din egen s­ kinnjakkepung!

På fretex.no finner du mønster og fremgangsmåte – steg-for-seg – for å lage skinnjakkepungen.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

61

STUE:

– Jeg er glad i Pop Art, og kunst er en av de tingene jeg gjerne bruker litt penger på, sier Maria. Bildet på veggen er kjøpt på Fineart.no.

Fargen på veggen er St Pauls Blue fra Jotun.

– Jeg falt for denne røde velursofaen, og da måtte jeg bare male stuen, sier Maria.

Sofabordet og Per Spook-boken er kjøpt på bruktmarked.

Stålampen til venstre og lampettene på veggen er alle bruktkupp.

62

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Blomsterhyllen har Maria laget selv av materialer fra Maxbo.

Se hvordan side 68.

UNIKT HJEM Interiørdesigner Maria Gustavsen raider gjenbruksbutikker og kupper møbler for småpenger. Her får du vite hvordan hun setter dem sammen til et moderne og ­innbydende hjem.

T EK S T: M A R I A A A R LI - G RØ N DA LE N FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

PÅ BUDSJETT – Alt som kommer over dørstokken min blir nøye gjennomgått, jeg ser alltid etter potensiale i det.

Hjernen min løper av gårde. Det meste blir justert på et eller annet vis, sier Maria.

FRETEX MAGASIN

63

INTERIØR UNIKT HJEM PÅ BUDSJETT

«Når man gir sin egen touch til tingene, blir det kult og personlig.»

TIPS

En ensfarget base gjør at du kan leke deg mer med farger på småinteriøret.

TIPS

Er du glad i magasiner? Ta vare på dem og bruk dem som avlastningsbord.

LESEKROK: Klassikerstolen fra 80-tallet er kjøpt brukt, det samme er fotskammelen og malingsspannet, som har fått nytt liv som potteskjuler. Teppet og vegglampen er fra Kremmerhuset, Matrjosjka-dukkene på vegglampen er bruktfunn.

Bildet på veggen er fra 2019.no, bildet som står på gulvet er fra Fineart.no.

SOVEROM: Her er alt du ser bruktkupp, bortsett fra sengetøyet og de to bildene til høyre for sengen. De er fra Fineart.no. Maria liker et lekent uttrykk og valgte ulike løsninger til nattbord. Hyllen til høyre for sengen fungerer også som lampefeste for leselampen. Den antikke benken står i fin kontrast til Pop Art-uttrykket i rommet, og kurvene er til hjelp når Maria og Lars skal få det ryddig i en fart.

DA FRETEXMAGASINET KOM til Marias fargerike hjem i Brumunddal, visste vi ikke at det kun var noen få uker siden hun fødte sønnen, Matheo. Men fødselen har tydeligvis ikke tappet henne for energi.

– Velkommen skal dere være, sprudler den blide interiørdesigneren, som elsker å skape heftige rom ved hjelp av gjenbrukskupp. Maria vinker oss inn i heimen med et flunkende nytt spebarn i armene. Grønne planter og avskårne blomster dufter friskt i den nymalte stuen, full av splitter nye bruktkupp.

– Jeg fant plutselig denne røde velursofaen i gjen­ brukshallen, og da fikk jeg så lyst til å male om stua i blått, for å fremheve begge fargene, sier hun.

Sofaen satte i det hele tatt kreativiteten i høygir, og hun gikk straks i gang med å male og flytte rundt på det meste i stuen. Kun teppet foran sofaen og noen av putene er kjøpt nytt – og ikke for anledningen. Flere puter har hun sydd selv, og stuebordet er også et bruktkupp. De 64

FRETEX MAGASIN

MARIA ­GUSTAVSEN (23)

YRKE: Interiør­designer BOR SAMMEN MED:

Mannen Lars (25), sønnen deres Matheo på 4 mnd, hunden Zucca og kattene Doffen og Tarzan.

BOR: Flyttet i 2016 inn i en eldre trevilla på 170 kvm i Brumunddal i Hedmark.

INSTAGRAM:

@170kvm.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Maria Gustavsen (23) er utdannet interiørdesigner. Hun samler blant annet på dyrefigurer i porselen. Ved å koordinere fargene på dem, får hun dem til å passe sammen, selv om de er i ulike størrelser, ulike dyr og fra ulike tidsepoker.

grønne plantene har fått en hjemmelaget hengehylle, som gjør at Maria slipper å bøye seg når hun vanner dem.

– Det er ikke bare praktisk, det handler like mye om estetikk. Jeg liker å skape mange fokuspunkter i rommet, jeg liker at det skjer mye her. Hvis ikke går jeg fort lei, sier Maria.

Det er sånn denne damen funker. Hun brenner for interiør, hun brenner for gjenbruk, og hun brenner også for å pimpe bruktkuppene slik at de sklir inn i helheten.

– De sklir jo ikke ubemerket inn, men det er halve poenget med dem, sier Maria.

GÅR FOR GJENBRUK Å ta runden på Fretex, bruktmarkeder og å raide Finnannonser er noe av det morsomste hun vet. Det meste i hjemmet, utenom kunsten på veggene, er anskaffet for under 500-lappen og vel så det. Og scenen endrer seg stadig.

KJØKKEN: – Farger gir meg energi, sier Maria.

Sammen med Lars flyttet hun inn i den aldrende trevillaen i fjor og bestemte seg rask for å sette inn nytt kjøkken. Dette er et Smart Kjøkken, fra en lokal leverandør i Brumunddal. Det meste av dekketøy, keramikk og bilder på veggene er bruktfunn eller arv. Det samme gjelder lampene.

TIPS

Et moderne kjøkken tilføres sjel ved å hente inn antikke gjenstander og naturmaterialer. De enkle trehyllene har Maria og Lars selv satt opp.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

65

INTERIØR UNIKT HJEM PÅ BUDSJETT

«Skal jeg kjøpe en lampe, tenker jeg alltid: Kan den spraymales, kan jeg bytte skjerm eller male ­sokkelen?»

ENTRÉ: Veggene – og taket – fikk nylig splitter ny blåfarge, fargekode Havbris fra Jotun. – Jeg henter ikke inn fargeprøver, jeg bare bestemmer meg for en farge som jeg synes funker med resten av interiøret.

Så maler jeg. Blir det feil, maler jeg bare om. Men jeg føler meg stort sett trygg på egen smak, sier Maria.

Benken er et bruktfunn som hun har kledd om i nytt stoff fra Ikea. Den gamle trekassen er fra et bruktmarked, det samme er porselenshunden og den lille fuglen på veggen.

Bildet på veggen har vært med henne i en årrekke.

– Jeg er ikke vill etter dette gulvet, så da malte jeg til og med taket for å veie opp for det, sier Maria.

TIPS

Fargerike og morsomme detaljer i rommet er en smart måte å lede oppmerksom­heten bort fra ting du eventuelt ikke er veldig begeistret for.

– Når folk kommer hjem til meg, sier de ofte «wow» og «så kult du har det». Men så sier de: «Men jeg kunne aldri hatt det slik hjemme hos meg», sier Maria og smiler bredt.

Så er også huset hennes spekket av valg med sterk ­personlighet, fra graffiti-tapetet i spisestua, også det kjøpt som restparti på Finn, til det knallturkise kjøk­ kenet kjøpt fra en lokal leverandør. Her er ting fra mange­ stilepoker og i et utall ulike materialer og teksturer. Hun er glad for at fargene er på vei inn igjen i de norske hjem.

– Jeg henter ikke inn fargeprøver, jeg bare bestemmer meg for en farge og maler på. Det verste som kan skje er at jeg må male om igjen etter en stund, og det er jo ikke så farlig, sier hun.

– Å skifte farge gjør stor forskjell. Jeg hadde det hvitt i hele huset før, men så ble jeg var på hvor mye mer energi jeg får av å bo i farger, sier hun.

66

FRETEX MAGASIN

Men en sofa fra 90-tallet, lamper fra 60-tallet, høvel­ benken til mannens bestefar som en bar og moderne kunst på veggene, hvordan får hun det til å passe sammen?

KAN DET FIKSES? – Jeg tror hemmeligheten er å ikke være opptatt av hva som er populært eller trendy, men heller av hva man selv liker. Og det er greit å fargekoordinere litt, sier hun.

Det handler om å se potensialet i ting, som kan ha andre funksjoner og farger enn det man umiddelbart ser.

– Skal jeg kjøpe en lampe, tenker jeg alltid: Kan den spraymales, kan jeg bytte skjerm eller male sokkelen? En krakk kan bli til et bord, og en slitt stol med fin ramme kan få en skinnfell eller et nytt trekk på seg, forklarer hun.

– Når man gir sin egen touch til tingene, blir det kult og personlig. Og så er det greit å ikke være for selv­ høytidelig. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

TIPS

Fargede saueskinn er en fin måte å hente inn farger og lun stemning i interiøret.

GJØR DET SELV: – Jeg finner mye inspirasjon på Pinterest og Instagram, men jeg kopierer aldri andre, sier Maria. Denne hyllen har hun laget av to treplanker, kappet i passe lengde. De holdes oppe av to skinnbelter per hylle. Beltene er kjøpt på bruktmarked. En skrue gjennom beltene holder hyllene fast i veggen.

SPISESTUE: Graffiti-tapetet er et utgående restparti funnet på Finn.no. – Det er ikke alltid nødvendig å ha tapet på alle veggene i et rom, så at det bare var nok til én vegg, holdt lenge for meg, sier Maria. Stoler, benk og vasen på bordet er også bruktfunn.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

NATURKONTRAST: Høvelbenken på kjøkkenet er laget av beste­faren til Lars og fungerer som bar og spiseplass. Klokka, trefjølene og keramikken i hyllene er bruktfunn. Stolen i gul plast er fra Ikea. Hyllene har Maria laget selv.

PÅ NESTE SIDE: PIMP BRUKTPRODUKTENE FRETEX MAGASIN

67

INTERIØR

GJØR DET SELV

PIMP bruktkuppene Her er Maria Gustavsens smarteste tips til hvordan du gjør bruktkuppene mer personlige.

T EK S T: M A R I A A A R LI - G RØ N DA LE N FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

Gjør det enkelt: En kassettspiller er spraymalt med gullfarget lakk, det samme er Farao-figuren øverst i hyllen.

– Det er fint med kontraster. De gamle bøkene med slitte lærpermer er fine å se på og fremhever de mer glansfylte detaljene i hyllen på en enkel måte.

Jo mer avslappet uttrykk, desto triveligere er det å henge her, sier Maria.

Maria ønsket å heve blomstene høyere opp, for å skape balanse og dynamikk i rommet. Løsningen ble å kjøpe et armeringsnett fra Maxbo (fra kr 99 pr. stk.), festet med S-kroker til kjettinger, som igjen er festet med skrukroker i taket. – Denne hyllen kan lages på under femten minutter. Jeg ville at potteplantene skulle ruve mer i rommet enn de hadde gjort om de hadde stått på bord eller i vinduskarmen. Nå blir det litt jungelfølelse i stuen, enda det ikke er mange eller store planter, sier Maria.

DE FLESTE AV oss har vel gått innom en bruktbutikk og gått ut igjen like tomhendt.

Midt blant slitte ting du kjenner igjen fra bestemors loft, eller fra loppemarkedet på nabo­skolen, er det ikke alltid lett å se for seg at nettopp den klumpete keramikkvasen eller lampen med den gulnede skjermen kan bli kjempekule med små justeringer.

– Jeg har alltid likt kunst, malerier og farge­ rike bilder, og lar meg inspirere av Pop Art, 68

FRETEX MAGASIN

Maria syntes sønnen Matheos seng godt kunne få et mer spennende uttrykk enn å være ensfarget, men ville prøve noe annet enn å male mønster på den. Sammen med sin mor la hun skumgummi på en plate av papp og trakk det med et stoff de hadde liggende. Ved å sy på knapper i en sprek farge, har hun også laget noe som Matheo kan få glede av å plukke på og leke med når han blir stor nok til å krabbe rundt og utforske selv.

bilder fra Instagram og fra Pinterest. Interiør er min stor hobby, det fungerer som terapi for meg.

Det meste jeg kjøper brukt, endrer jeg litt på, slik at det passer sammen med resten av hjem­ met, sier Maria. Se etter objekter med former du liker. En lampe blir helt annerledes om du tar av eller bytter skjerm på den og kanskje gir den en dekorpære, tipser interiørdesigneren.

I tillegg er hun opptatt av at du skal bruke bruktkupp til mer enn å bare gi hjemmet

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

ditt sjel. Målet bør være å fremheve din egen personlighet.

– Ikke kjøp ting fordi andre liker dem, kjøp dem fordi du liker dem selv. Maling og spraylakk gir ting nytt liv. Plukk opp de samme fargene flere steder i interiøret for å binde det hele sammen. Grønne planter setter til slutt prikken over i-en, sier Maria.

– Planter gir liv til rommet og frisker det opp. v

1

Mal i favorittfargen: Med et rimelig gjenbruksfunn kan du koste på deg et villt fargevalg. En kommode, en skjenk eller et gammelt skap blir noe helt annet om du maler det i en morsom farge.

2

Merk med navn: Kurver i fellesområder som gang og bad, kan med fordel merkes med navnet til den som skal ha tingene sine i den, eller du kan skrive lapper med navnet på den typen ting som skal ligge i kurvene og for eksempel feste dem med klyper.

9 TIPS til bedre orden

3

Hengeplass på døren: Har du ikke store plassen å boltre deg på, kan du bruke baksiden av døren til hengeplass.

Når gulvplassen er fri, virker rommet større.

Mange ting og liten plass? Det behøver verken være dyre eller avanserte ­løsninger som er redningen.

T EK S T: M A R I A A A R LI - G RØ N DA LE N FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N O G PRO D U S E NTE N E

6

4

Tenk oppbevaring – alltid: Vær kreativ, mal en Euro-palle og sett hjul på den. Vips, har du et bord som også fungerer som hylle. Du kan vel ikke få for mye oppbevaringsplass? Velg møbler som har flere funksjoner.

Tapetser skyvedører: Gjør trauste skapdører til dekorelementer i rommet.

Jo finere du har det hjemme, jo mindre lyst har du til å ødelegge uttrykket med at det flyter rot over alt. En rull eller to med tapet koster sjelden en formue.

5

Store kurver: Kurver i naturmaterialer er en måte å bringe lunhet til interiøret. Siden det er et lett materiale, passer de ypperlig til å slenge skittentøyet ditt i. Når kurven er full, bærer du den til vaskekjelleren/vaskerommet. Vurder å male bunnen eller toppen på kurvene for å gjøre dem mer personlige.

7

Avled oppmerksomheten: Vil du ikke male eller tapetsere oppbevarings­ møbelet, fest et spenstig tapet bak møbelet. Du kan feste lengder med stifter eller klyper om du ikke vil/får lov til å sette tapetet på veggen.

9

Lag tydelige soner: Noe så enkelt som en gammel trekasse i entreen, kan være nok til at du blir minnet på å sette skoene dine i den. Det handler om å lage tydelige soner som folk skjønner hensikten med. Bor dere mange sammen, kan dere for eksempel lage skohylle av flere kasser malt i ulike farger.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

8

Utnytt plassen maksimalt: Sørg for å utnytte romhøyden. På soverom kan du bytte ut nattbord med bokhyller. Du kan også ha oppbevaringsbokser med hjul, slik at de er lette å dra frem, under sengen.

FRETEX MAGASIN

69

VM I GATEFOTBALL OSLO 29. AUGUST–5. SEPTEMBER 2017

576 72 SPILLERE LAG

54 468 NASJONER KAMPER VM I OSLO

EKTE kamper

I år kommer VM i gatefotball for hjemløse til ­Rådhusplassen i Oslo. Hvert år gir VM hundrevis av spillere fra hele verden en opplevelse for livet – og ofte også et nytt liv.

VM I GATE­ FOTBALL (Homeless World Cup) ɖɖ Første gang arrangert i

Graz i Østerrike i 2003.

ɖɖ Frelsesarmeen er

ansvarlig for Norges landslag og offisiell partner til VM i Norge. ɖɖ 72 lag – 48 herrelag og 24 kvinnelag. ɖɖ 576 spillere fra 54 nasjoner. ɖɖ Tre baner med tre kamper samtidig hver dag fra kl. 11–20/21. ɖɖ Totalt 468 kamper. ɖɖ Ca. 350 frivillige. ɖɖ VM har påvirket livene til over 1 million hjemløse.

70

FRETEX MAGASIN

– JEG ER født og oppvokst i Tønsberg, og jeg levde et helt vanlig liv til jeg var 26. Da hadde jeg hus, familie, tre barn – alt. Så, en helg, prøvde jeg amfetamin. Jeg ble forelsket umiddelbart. Og da tok det helt av med én gang. Siden har det vært cirka 20 år med stort sett bare rus, med noen opphold når jeg har sittet inne.

Ken Wick sitter i fullt fotballutstyr blant fløyter, lagånd og jubel. Solbrun, topptrent og milevis unna den svarte skyggen som har vært livet hans i to tiår.

Det er NM i gatefotball i hjembyen hans, og midt i en vekslende vår har sola plutselig forbarmet seg over de tre ballbingene som for anledningen er satt opp. Ryktene sier at det er en lokal trener «slæsj» prest fra Frelsesarmeen med gode kontakter oppover, som har bestilt finværet.

Over 30 lag er samlet i Tønsberg til et vennskapelig, men seriøst slag om landstronen. NM ble i utgangs­ punktet opprettet som en rekrutteringsarena for det som startet gatefotballen i Norge for 12 år siden: VM for hjemløse. Siden da er gatefotballen blitt et viktig og fast innslag i hverdagen. Et tilbud som holder tidligere rusmisbrukere i aktivitet, i ånde, i rusfrihet.

STARTEN Det var Rune Isegran som i 2005 oppdaget at det var noe som het «Homeless World Cup». Han var lidenskapelig interessert i fotball og jobbet til daglig med hjemløse – så han tente umiddelbart på konseptet. Han fikk stille med et lag ved neste VM, og Frelsesarmeens Rusomsorg fikk opp­draget om å velge og forberede laget. Et par år senere fant de ut at de trengte en måte å rekruttere nasjonalt, og NM ble til. Etter hvert begynte lagene å spille året gjennom i lokale ligaer, og det kommer stadig nye lag til.

I år er en ny milepæl: Det enorme arrangementet som VM er blitt, kommer til Norge. I slutten av august blir Rådhusplassen i åtte dager omgjort til en sydende fotballarena, der 72 lag fra hele verden møtes til dyst.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

Ken har levd med rus i 20 år, men nå er det fotballen, jobben og familien som står i høysetet.

Visste du at vekst for Fretex også

betyr større inntekt til Frelsesarmeens betydelige arbeid for mennesker som trenger det – i 2016 gikk 29 millioner fra Fretex til disse formålene?

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

71

VM I GATEFOTBALL OSLO 29. AUGUST–5. SEPTEMBER 2017

Ken og broren Henning ­spiller begge på førstelaget til Tønsberg og er tatt ut på landslaget sammen. I år vant de NM.

For å kunne komme med på det norske laget i VM må man ha vært uten fast bolig i en gitt periode i løpet av det siste året, eller være i rusbehandling og ha vært uten fast bolig i en gitt periode i løpet av de siste to årene.

– Det var en spiller som sa at å være en uke med landslaget i VM, er mer rehabilitering og personlig utvikling enn ett år i behandling, sier Rune, fremdeles primus motor for gatefotballen.

– De aller fleste synes det er en opplevelse for livet. De vokser veldig på det. Det er en flott måte å jobbe på innen rusbehandling. Det er klart det er mange andre tilbud på plass, men akkurat det med aktivitet og fritidstilbud

I NM finnes det også mennesker med psykiske problemer, asylsøkere, folk som er i aktiv rus og de som har vært rusfrie lenge.

72

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«De aller fleste synes det er en opplevelse for livet. De vokser veldig på det. Det er en flott måte å jobbe på innen rusbehandling.»

R U N E I S EG R A N , FR EL S E S A R M EEN

har vært en mangelvare. Å finne gode rusfrie nettverk etter behandling, for eksempel. En aktivitet du trygt kan gå på og vite at du blir godtatt for den du er. Du slipper å forklare fortiden din. Og du kan stole på at her er det klare grenser og mennesker som kan håndtere rus dersom det skulle oppstå noe.

Arrangementer som NM krever alle mann til klutene, og landslagssjefen er for anledningen utstyrt i dommer­ habitt. Vi peser i skjørtene hans mens han strener mot Bane 1 for å sette i gang neste kamp.

– Bare ved å gå rundt her får dere allerede inntrykk av engasjement og smil. Det å få være del av et lag betyr enormt mye for disse spillerne. Det er en gruppe som gjør noe sammen – vinner sammen, taper sammen, spiser sammen, reiser sammen. Mange av spillerne har ikke vært i en sånn lagsetting på mange år. Og det i seg selv gir en enorm følelse av å bli inkludert.

MED FAMILIEN PÅ LAGET En av spillerne som er aktuell for VM, er vår mann Ken. Det var for halvannet år siden at han bestemte seg for at han ikke orket mer rus.

– Folk som aldri ruser seg synes sikkert at jeg er en forferdelig person som ikke sluttet å ruse meg på grunn av barna. Men det holder faktisk ikke. Man må gjøre det for seg selv. Og jeg ble bare så drittlei til slutt. Da jeg dro på behandling, bestemte jeg meg for at jeg skulle bruke det fullt ut. Ikke bare sitte på rumpa i seks måneder og

A L L E FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

Marita jobber på Skaperverket på Sagene i Oslo, en kafé i regi av Frelsesarmeen.

Landslagssjef Rune Isegran startet i sin tid gatefotballen i Norge.

Han er fremdeles en primus motor.

vente på at jeg ble behandlet og forvente at alle skulle gjøre alt for meg.

Han har vært nykter siden. Gatefotballen hadde han vært innom en gang tidligere i en nykter periode, men da han tok opp rusen, forsvant han ut. Han plukket opp fotballstøvlene igjen bare to uker inn i behandlingen.

– Jeg var i så dårlig form. Jeg husker første treningen – da hadde jeg gått opp 20 kilo på tre uker og var tung og stor og null trent – jeg fikk strekk før oppvarmingen.

Det var den treninga. Så flaut. Men på neste var jeg litt mer med, og så enda mer. Nå er jeg på førstelaget. Dette kommer jeg ikke til å slutte med før jeg må.

Tre smilende jenter i 20-årene slenger en kjapp beskjed til pappa idet de passerer.

– Det er først nå de siste tre, fire månedene jeg merker at jentene mine begynner å stole litt mer på meg. Det har tatt tid. Så er det moren min som har slitt, for vi er seks brødre – og fem har rusproblemer. Den nest yngste døde i fjor. Han ble 36. Det kom ganske overraskende på oss, for han var ikke den verste rusmisbrukeren av oss gutta, men det viste seg at han hadde et svakt hjerte.

Han var i behandling og hadde begynt å spille fotball.

Det var tragiske greier.

Ken peker bort på en stor, smilende keeper, som også er tatt ut til landslaget.

– Broren min Henning og jeg spiller på samme lag.

Vi har herja sammen i rusmiljøet i alle år, vi har sittet inne sammen på Bastøy. Han har holdt seg ett år, han

KAMPREGLER: ɖɖ Kampene er korte

og intensive og varer i 2x7 minutter, 4 mot 4 i en ballbinge på 22x16 meter. ɖɖ Reglene sier at det alltid må være en spiller igjen i angrepssonen, slik at det alltid er overtall i angrep.

Ergo mange mål og mye underholdning for tilskuerne. ɖɖ I hver kamp får vinnerlaget tre poeng, taperlaget null. ɖɖ Det kan ikke bli uavgjort – da avgjøres kampen på sudden deathstraffekonkurranse.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

EN UNDERSØKELSE HOMELESS WORLD CUP HAR ­FORETATT, VISER AT:

94 % 83 % 77 % 71 % sier at VM har påvirket livet deres positivt.

sier det har forbedret sosiale relasjoner.

har forandret fortsetter å livet sitt drastisk spille fotball. på grunn av fotballen.

er akkurat ferdig med behandling. Nå går det faktisk bra med alle oss brødrene. Det har det gjort en periode nå. Det er på tide – og veldig godt.

– Eldstebroren min begynte å trene i våres. Han spiller sin første kamp i dag, og to av sønnene hans – de har ikke rusproblemer, men de har slitt mye med farens rusmisbruk i 25 år – de spiller også i dag. Det samme gjør yngstebroren min som heller ikke er rusmisbruker, men har hatt det tungt med oss andre. Det er gate­fotballen – og også det at Ted døde – som har gjort at det er blitt mer samhold i familien.

Gjennom fotballen fikk Ken tilbud om jobb ved ­Frelsesarmeens Skaperverket i byen, som består av Fretex-butikk, sykkelverksted – der Henning jobber, kafé og trykkeri. I dag styrer han trykkeriet, i tillegg til å være ruskonsulent og psykolog innimellom for de de som trenger det.

– I kontrakten står det at jeg er ansatt av ­Frelsesarmeens rusomsorg. At JEG skulle bli det …

Man må nesten bare le.

– Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å ha noe å gå til hver dag. For den ensomheten når du ikke har noe å gå til … Ledighet er roten til mye vondt.

Nå er det treninger to ganger i uka og kamper store deler av året. Jeg blir gira på å gjøre det beste ut av det og å holde meg i god fysisk form. Det gjør at hodet holdes mer klart. Så kommer det sosiale rundt fotballen i tillegg.

Flere ganger i uka er det noe å gå til. Det bidrar til FRETEX MAGASIN

73

VM I GATEFOTBALL OSLO 29. AUGUST–5. SEPTEMBER 2017

«Men hvis det ikke hadde vært for Frelsesarmeens rusomsorg og gatefotball, hadde ikke jeg vært her i dag. Gatefotballen betyr ufattelig mye for meg.»

J O S TE I N LI E B I C H , L AG LED ER O G T R EN ER FO R B ERG EN G AT EFOT B A L

å holde seg rusfri. Det er første gang jeg er så bestemt som jeg er nå. Og det er jeg hver dag.

EN NY SJANSE En annen som håper at det blir hennes tur på Rådhus­ plassen, er Marita (26). Helt siden hun var liten har hun ønsket å bli profesjonell fotballspiller. Og hun var på vei, men livet ville det annerledes.

– Da jeg prøvde min første joint, fikk jeg følelsen av å være glad og uten bekymringer, så rusen tok meg fort.

Det ble så å si hver helg fra 8. klasse. Det verste var da jeg fikk skade i kneet og kyssesyken samtidig i 10. klasse og måtte slutte med fotballen. Jeg var på kretslaget, men måtte gi fra meg plassen. Da tok festlivet meg.

Marita blir ettertenksom.

– Alkohol er ikke noe man skal tulle med. Selv om det er ganske normalt at man drikker hver helg, så mister man hemninger av det. I hvert fall hvis man ikke har det så greit i sjela si. Jeg tror ikke helt man forstår hvor ille det faktisk kan gå for enkelte mennesker.

Det var først etter mange år, da Marita skaffet seg hund og dermed ansvar, at hun skjønte at hun ikke kunne leve på denne måten lenger. Hun dro på avrusing, begynte på skole og har holdt seg bra siden. Det har gått tre år. Hun hadde ikke tenkt noe mer på fotballen – hun hadde til og med gitt fra seg fotballutstyret sitt, da representanter fra Frelsesarmeen kom på besøk på skolen for å presentere gatefotballen.

– Jeg dro på første trening og ble supergodt tatt imot.

Uansett hvilket menneske du er, blir du det. Jeg har aldri kommet så godt overens med noen jenter i hele mitt liv som jeg gjør med jentene her. Det er en liten familie.

Marita skotter bort på venninnene på tribunen.

– Jeg føler meg gladere. Lettere til sinns. Jeg står opp om morgenen med et smil om munnen i stedet for å føle at livet er dritkjedelig. Det hjelper veldig at vi har så godt lag som vi har. At det er mye hygge og moro.

Det er gøy å kunne ha det gøy uten rus. Og det er bra med faste treninger og kamper. Det er noe å se frem til og noe å trene for. Jeg har blitt treningsnarkoman isteden. Ha, ha, ha!

DRØMMEN OM VM Hvert land kan selv bestemme hva slags bakgrunn spil­ lerne skal ha, så lenge de oppfyller grunnkriteriene.

– Det behøver ikke være rus, men for eksempel folk som bor i slummen i Cape Town eller favelaen i Rio, sier Benjamin Brekke-Nærstad, prosjektleder for VM i Oslo.

– Det er viktig for oss i turneringen å poengtere at hjemløshet er så mangt. Selv om man har et tak over hode, som mange har i Norge på hospits eller i midler­ tidig bolig, er det ikke nødvendigvis et hjem hvor du 74

FRETEX MAGASIN

Det er viktig for meg å gi noe tilbake etter alt Frelsesarmeen har gjort for meg, sier Jostein.

Alle typer mennesker, fra alle kanter av landet, møtes gjennom gatefotballen.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

føler deg trygg. Og det er noe av det vi ønsker å sette fokus på – betydningen og viktigheten av dette og at det burde være en universell rett for alle å ha et hjem.

Tilbudet om gatefotball gjelder året rundt, men å få spille i VM får man bare lov til én gang. Grunnen til dette er at det er en så sterk motivasjon for mange.

– Vi ønsker at flest mulig skal få muligheten til å oppleve det. Slik at man vet at det er en reell sjanse for at hvis man er i behandling, interessert i fotball og kanskje har hatt en barndomsdrøm om å spille for landslaget, har man et veldig konkret mål. Vi opplever at den verdig­ heten fotballspillerne har når de inntar fotballbanen og representerer landene sine, er et viktig element for dem som mennesker. Vi har valgt slagordet «Ekte kamper», for dette handler jo også om kamper i menneskers liv, ikke bare på banen.

– Vi prøver å ha det slik at det skal være en progresjon i deltagelsen, sånn at du kan begynne som spiller og gå videre til å bli dommer, trener, lagleder eller arrangør. I fjor hadde vi med vår første dommer i VM, som spilte selv for noen år siden, og han er vår dommeransvarlig for VM i år. Støtteapparatet rundt landslaget er også i stadig større grad tidligere landslagsspillere som er med som coacher, støttespillere og mentorer.

REDNINGEN FRA RUS En av de andre som har gått gradene, er Jostein Liebich (40), lagleder og trener for Bergen gatefotball. Når vi huker tak i ham etter dagens siste kamp (en seier, lykke­ ligvis), stråler han:

A L L E FOTO: M O RT EN B EN D I K S EN

Prosjektleder for VM, Benjamin BrekkeNærstad, har jobbet i flere år for å få VM til Norge. I år blir drømmen virkelighet.

«Vi har valgt slagordet «Ekte kamper», for dette handler jo også om kamper i menneskers liv, ikke bare på banen.»

B E N JA M I N B R E K K E - N Æ R S TA D, PROS J EK T L ED ER FO R V M I OS LO

– Dette er mitt andre NM hvor jeg ikke spiller. Men jeg kjenner at jeg er mer gåen enn spillerne. Jeg er helt ferdig!

Jostein har etter hvert fått faste, viktige roller i ­ledelsen både lokalt og på landslaget, der han er coach.

Han har vært alkohol- og rusfri i snart seks år, etter 15 år av og på kjøret. Fotball var alltid tingen for ham, men mye flytting med familien og ymse miljøer gjorde at han ble introdusert for rus i ganske ung alder.

Det var i Stavanger mens han var i rusbehandling i 2007 at han ble introdusert for gatefotballen.

– De skulle arrangere NM i Trondheim for første gang, og vi ble spurt om vi ville være med. Jeg var litt annerledes da, så jeg tenkte: Skal jeg gidde å være med Frelsesarmeen på et arrangement? Nei, kjedelige greier.

Men så var det en som fikk Viking til å sponse oss med drakter. Og da han kom og viste meg draktene til Viking – da ble jeg med. Så reiste vi til Oslo med nattog, tok suppebussen til Trondheim, og vi vant hele NM. Jostein var rusfri en stund, men så gikk det galt igjen, og det ble slutt på fotballen. I 2011 flyttet han til Bergen og hentet seg inn igjen – og kom tilbake til gatefotballen. Der møtte han Irene, som selv har gått den beundringsverdige veien fra rus til spiller til landslagets fysioterapeut, og som han nå har datteren Ella på åtte måneder med.

– Irene og jeg har holdt hverandre oppe, vi har vært bra for hverandre. Samtidig tok jeg det på alvor denne gangen. Jeg har opplevd en far som var alkoholiker. Jeg har tre unger selv, og jeg har lyst til å være en god far og en stabil rollemodell.

KRITERIER FOR DELTAGELSE I VM SPILLEREN MÅ OPPFYLLE ETT AV DISSE: ɖɖ Må ha vært hjemløs

etter 1. august 2016 i forhold til den nasjonale definisjonen av hjemløshet. ɖɖ Tjener til livets opphold ved å selge gatemagasin (som for eksempel = Oslo). ɖɖ Asylsøker som enten er uten positiv asylstatus eller som har vært asylsøker og har fått søknaden innvilget etter 1. august 2016. ɖɖ I rehabilitering for rusmisbruk og hjemløs i løpet av de to siste årene (siden 1. august 2015).

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

– Men hvis det ikke hadde vært for Frelses­ armeens rusomsorg og gatefotball, hadde ikke jeg vært her i dag. Gatefotballen er grunn til å komme seg på trening, komme seg ut. Være med på det sosiale. Dra på de små turene. Ha de små gulrøt­ tene, småmålene hele tiden.

– Er det fortsatt en daglig kamp?

– Ikke sånn som det var. Jeg går til Anonyme ­Alkoholikere og Anonyme Narkomane stort sett én gang i uka for å minne meg på hvor jeg kommer fra. For jeg er rusavhengig. Jeg vet at én er for mye og tusen vil ikke være nok. Av og til har vi en episode i klubben med rus, da setter vi oss ofte ned hjemme, Irene og jeg, og snakker om hvor takknemlige vi er og hvor godt vi har det. Hvordan det var, og hvor glade vi er for at det ikke er sånn lenger. Det har jo vært en påkjenning for familien, det er det som er det verste. Nå har jeg et kjempeforhold til familien og svigerfamilien min. Ting er på stell.

– Hva kan man forvente seg under VM? – Det blir et vanvittig arrangement, tror jeg. Mye trøkk, glede, spenning, nerver, men gode nerver. Gjerne noen tårer. Topp stemning og samhold.

– Hva tilfører du de nye spillerne?

– Jeg håper jeg kan vise at når det gjelder rus, tar ting tid. Når du har tunge dager, er det greit å være på trening, på turer, se gleden av å være med og ha det gøy uten midler, uten noe i blodet. Jeg tror jeg kan være rollemodell. Et bevis på at man kan få et liv uten rus. Nå har jeg A4-livet, med egen leilighet, bil og baby – hvem hadde trodd det for seks år siden? Det går an. v FRETEX MAGASIN

75

FRETEX SIKKERHETSMAKULERING

TRYGT OG ENKELT – MED GOD SAMVITTIGHET

REGNSKAP RAPPORTER Gi oss dine BILAG bekymringerKODER PASSORD TRANSAKSJONER ADRESSER NOTATER SENSETIV PC BACKUP KONTRAKTER INFORMASJON

HARDDISKER

ARKIV BILDER SEREVER

KUNDER LISTER

LOGG

SMS PRESENTASJONER

TILBUD REGISTER KONFIDENSIELT UTSKRIFTER

Enten du trenger hjelp til å makulere data fra ­mobilen eller sensitive opplysninger fra jobbarkivet, Fretex sikkerhetsmakulerer både papir og data­lagringsmedier etter de strengeste regler.

BACKUP KONTRAKTER INFORMASJON

HARDDISKER

REGNSKAP RAPPORTER

ARKIV

BILAG

KODER

TRANSAKSJONER KUNDER PASSORD

LOGG

NOTATER

BILDER SEREVER

SENSETIV PC

LISTER

ADRESSER

SMS PRESENTASJONER

TILBUD REGISTER KONFIDENSIELT

76

UTSKRIFTER

FRETEX MAGASIN

E-POST

MOBILTELEFON MINNEBRIKKER

E-POST

VI LIKER Å tenke at vi lever i et papir­ løst samfunn, men i de aller fleste bedrifter samles det mye informasjon på papir som kan misbrukes hvis den ikke makuleres trygt og kommer i feil hender. Dette kan for eksempel være: • Papirer med personopplysninger, kontoopplysninger eller avtaler.

• Dokumenter av interesse for media eller konkurrerende virk­ somheter.

MOBILTELEFON MINNEBRIKKER

• Informasjon som kan ­utnyttes kriminelt og gi økonomiske konsekvenser.

Med dette i bakhodet er det ikke så rart at Fretex i 2016 fikk inn hele 23 000 tonn papir!

Fretex sikkerhetsmakulerer både papir og datalagringsmedier og har moderne anlegg som tilfredsstiller de aller strengeste krav til sikker makule­ ring. Verktøyene og metodene Fretex

DETTE GJØR FRETEX: Sikkerhetsgodkjent personell henter det som skal makuleres hos virksomheten og frakter det trygt til nærmeste anlegg.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Anlegget er adgangskontrollert og videoovervåket. Det som kommer inn blir makulert fortløpende.

Fretex garanterer at jobben utføres etter de strengeste prosedyrer og kvalitetssystem.

FOTO: T H I N K S TO CK

Makulering av harddisker, mobiltelefoner og minnepinner

I tillegg til å ta imot papir, makulerer Fretex også alt som har et lagringsminne. Det kan for eksempel være harddisker, disketter og mobiltelefoner.

benytter er godkjent av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, så du kan være helt trygg på at det du har levert, er borte for alltid.

Etter makuleringen blir papir og datamedia gjenvunnet, og bedrift­ ene får informasjon om hvor mange kilo papir og/eller datamedia som er blitt makulert og sendt til gjen­ vinning, til bruk i miljøregnskapet sitt. v

Når lagring­s­ mediene er makulert sendes ­fraksjonen til gjenvinning.

Visste du at

når utstyret til en virksomhet kastes eller gis videre, må ­lagringsmediene ­destrueres eller slettes slik at de ikke kan bli gjenopprettet?

I slike tilfeller må virksom­ heten sikre at ­metodene som brukes for sletting er gode nok – vanlig sletting er utilstrekkelig.

K I LD E: DATAT I L S Y N E T

MED MODERNE INFORMASJONSTEKNOLOGI samles det store meng­ der data i digitale lagringsmedier. Når datautstyr skal byttes ut, er det viktig at sensitive data håndteres og slettes på en trygg og sikker måte.

Mange tror at ved å slette data på mobiltelefonen eller harddisken, er det trygt å kaste den. Dessverre er det en enkel sak å hente fram igjen både dine private opplysninger og jobbens sensitive materiale. Det kan igjen føre til alt fra mildt ubehag til store negative konsekvenser, enten det er for deg personlig eller for bedriften der du jobber.

Fretex benytter verktøy og meto­ der for makulering av data som tilfredsstiller de strenge kravene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Anleggene våre er videoovervåket og adgangskontrollert, og alle som er involvert i prosessen ved anleggene, i hvert eneste ledd, er sikkerhetsgod­ kjente.

Privatpersoner kan også levere det som skal makuleres ved anleggene i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes.

Bedrifter kan levere selv ved anleggene, men det mest vanlige er

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

at sikkerhetsgodkjente sjåfører fra Fretex kommer til bedriften og henter det som skal destrueres.

Hvis bedriften din sitter på data­ materiale du ønsker å makulere, enten det er faste, jevnlige oppdrag eller en enkeltstående anledning, kan du kontakte Fretex for å få en skred­ dersydd avtale.

En rekke bransjer og firmaer benytter seg av denne tjenesten hos oss, blant annet advokatfirmaer, ­forsknings- og ingeniørbedrifter, kommuner, helsesektoren, bank og forsikring, hotell, regnskap- og inkas­ sofirmaer og politietater. Alle som har sensitiv informasjon om andre, eller som ikke ønsker at informasjon skal nå ut til konkurrenter. Det kan også dreie seg om informasjon som kan skade en bedrifts omdømme, kan utnyttes kriminelt eller ha andre økonomiske konsekvenser.

Småbitene som blir igjen etter makuleringen sendes til gjenvinning, så restene går i tillegg til en god, miljø­ vennlig sak! v Les mer om avtaler om makulering av papir eller data på fretex.no FRETEX MAGASIN

77

Alexander Gamme er en av Norges mest allsidige eventyrere.

Vi inviterte friluftsentusiasten på telttur – kun med utstyr fra Fretex!

Underveis fikk vi hans beste tips om tur, natur og miljø. Og litt til.

T EK S T: M A R I A S TA N G E L A N D FOTO : M O R TE N B E N D I K S E N

CAMP ALEKSANDER GAMME HAR et utall hårete, ­imponerende og rett og slett ganske besynderlige frilufts­ prestasjoner bak seg. Han er en tidligere fallskjermhopper som har besteget en rekke av verdens høyeste fjell, guidet flere krysninger av Grønland og står for verdens lengste soloskitur – uten etterforsyninger – til Sydpolen og tilbake.

Han har også syklet tandemsykkel gjennom Sahara, klatret Trollveggen midtvinters og padlet Mjøsa i et badekar … Vi snakker Reodor Felgen møter Hakke­

78

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

spettene. På ski. Med andre ord – en mann som vet å bruke naturen for alt den er verdt.

– Hva er det med naturen som tiltrekker deg?

– Det er ikke bare naturen som trekker meg ut, men muligheten for opplevelse og aktivitet. Jeg er ingen ­villmarking. Det er kjempehyggelig å brygge kaffe og brenne bål, men for meg er det som trekker å klatre i trærne, klatre i fj ­ ellet, bevege seg. Naturen er skapt for mestring og opplevelse.

Visste du at Fretex i Ole Deviksvei 20 i

Oslo er Norges største bruktbutikk. Her kan du gå på skattejakt og finne tur- og sports­ utstyr, klær, interiør og gaveartikler, møbler, bøker, film og musikk? Du kan følge butikken på Instragram: @fretexoledeviksvei

GAMME – Husker du den første naturopplevelsen som frelste deg?

– Det er litt sammensatt. Jeg hadde en bror som tok meg med på skiturer i fjellet, og det husker jeg som veldig fine naturopplevelser. Og så var jeg faktisk i ungdoms­ heimevernet da jeg ble litt eldre, der det å være ute og lære å mestre teltliv, kulde og vinter var et klassisk moment.

Og så hoppet jeg ut av fly i mange år, og det har faktisk også noe med n ­ aturopplevelser å gjøre. Det er en fantas­

tisk måte å tilnærme seg naturen på – ovenfra. Det å ta et fly, hoppe og lande på en gård oppe i fjellet og grille helstekt gris, og så gå ned igjen – det er helt rått. Men så sluttet jeg med fallskjerm og bestemte meg for at jeg måtte finne på noe annet. Jeg hadde ikke vært flink til å bruke vinteren på mange år og hadde ingenting av utstyr, men jeg satte av 50 dager til å dra til Finnmark og traske meg gjennom Nord-Norge på ski. Det ble starten på mitt nye liv, der naturen var mitt nye hjem.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

– Nordmenn er verdens­mestere i å kjøpe utstyr, sier Aleksander Gamme. Mye havner etter hvert hos Fretex.

FRETEX MAGASIN

79

ALEXANDER GAMME OM TUR, NATUR OG MILJØ

Folk donerer generøst til Fretex, så her finner man mange praktiske skatter.

Aleksander Gamme sverger til ull året rundt. På Fretex finner du klær av alle slag – også ull.

Alt man kan forestille seg at finnes i noens hjem, finner veien til Fretex.

«Legg ambisjonene lavt, spesielt hvis du har med barn. Masse belønning, masse tid, masse lek, masse moro og en god bok. Husk at naturen er en ladestasjon.»

– Alle kan ikke sette av 50 dager – hvordan kan man bruke naturen i hverdagen?

– Til folk som gjerne vil, men ender opp med ikke å gjøre noe, så handler det om at du må tillate deg selv å gjøre noe annet enn det du gjør hver dag. Du må bestemme deg for at i dag har jeg lyst til å komme meg ut. Ikke lag noe big deal ut av det, bare gjør det. Like naturlig som at du drar hjem for å begynne å lage middag, så pakker du heller bare nistepakke og ryggsekk og drar ut. Spis ute, brenn bål, grill, bad. Få med dine nærmeste.

Og så er veldig mye selvforsterkende. Når du først har gjort det, får du en aha-opplevelse. Det krever som regel ikke mange kalorier ekstra å pakke det du må for å komme deg ut. Så trenger du ikke dra så langt at det er krise hvis du har glemt noe. Ingen i verden har det bedre tilrettelagt for naturbasert fritid, så bruk den. Og hva skjedde med ring en venn? Si: «Nå er det lenge siden jeg har vært ute. Er du gira på å sparke meg i rumpa?» Og så kan du være den ressursen for noen andre en annen gang.

IKKE TENK – BARE GJØR – Hvis man ikke er en naturens mann eller kvinne, hva trenger man av utstyr?

– Det er ikke utstyret det kommer an på. Det er min største fanesak. Norsk Friluftsliv har gjort en ­undersøkelse hvor det viser seg at noe sånt som 80 prosent av de som ikke kommer seg ut, gjerne skulle vært mer på tur. Årsakene er blant annet at de føler de ikke har det som trengs.

– Så hva gjør man?

– Start vår, sommer eller høst, når det er mindre krevende å være ute. Tilpass tur og opplevelse til det du har, i stedet for å starte med innkjøp. Se hvor lite du trenger for å gå ut og ha en fantastisk dag – og gjerne natt – og ta det derfra. Så finner du kanskje ut at du skal 80

FRETEX MAGASIN

ALEKSANDER GAMME (41) Fra Hamar

SIVILSTATUS:

forlovet med Cecilie Skog, to barn, Vilja (2) og Vega (1)

MERITTER I UTVALG:

Gjennomførte verdens lengste soloskitur (87 dager, 2275 km).

Hoppet i fallskjerm fra farkost med heliumballonger, padlet Mjøsa i badekar, klatret Trollveggen på vinterstid, krysset Las Vegas på langs med pulk.

Besteget bla.: Broad Peak, Kilimanjaro, Mt Everest, ­Shishapangma.

Rekonstruerte Birkebeineren anno 1206, Sverige og Finland på tvers, har vært guide – ­Aconcagua, Grønland, Elbrus.

Og veldig mye mer.

TV: Drømmeturen (NRK), Oppdrag Nansen (NRK), Ekspedisjon Dronning Maud Land (TV 2) – nominert til Gullruten, Familiefryd (NRK).

ELLERS: Har 4000 hopp i fallskjerm/BASE, 7 NM-gull og vært på landslaget i fallskjermhopp.

INSTAGRAM:

@aleksandergamme

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

investere i et telt. Så trenger du en sovepose. Men sove­ posen fra 1984 funker fint på sommeren – jeg har min fremdeles. Kanskje den er enda eldre, for jeg har sikkert arvet den. Skaler opp etter hvert som behovet melder seg.

Vi er verdensmestre i å bruke penger på utstyr, og mye av det blir solgt videre, mer eller mindre brukt, så ta en runde på Fretex, finn.no eller lagersalg. Og det er jo lov å låne også. Legg ambisjonene lavt, spesielt hvis du har med barn. Masse belønning, masse tid, masse lek, masse moro og en god bok. Husk at naturen er en ladestasjon.

– Hva har du alltid med deg?

– Jeg er ganske flink til å legge noe v­ indtett i toppen av sekken. Og selv om det er midnattssol på sommerstid, har jeg vanskelig for å dra på tur uten en liten lommelykt.

Jeg pleier også å ta med en liten førstehjelpspakke, en helt enkel for akutte sårskader. Stort sett har jeg med kamera. Gode sko betyr også mye. Og alltid et ullsett.

Selv om det er sommer. Jeg går nesten bare i ull. Ullsok­ ker har jeg gått i fra jeg var barn. Jeg ble mobbet for at jeg gikk i raggsokker selv i 30 grader. Men det er mye mer komfortabelt, man trenger ikke bytte dem hele tiden, de lukter ikke, og det blir aldri altfor varmt.

– Hva er det rareste du har hatt med?

– Jeg har alltid plukket med mye surr og tull. Som en salmalaks i Trollveggen. På den første turen min hadde jeg med et halv tonn pensum fra NTNU som lå og ruget ubrukt baki pulken, ved siden av et halvt tonn RSP, fatterns gamle stridsrasjoner fra 60-tallet som jeg fant på loftet hjemme. Jeg hadde også med en gitar da jeg gikk med pulk gjennom Finland. Det var ikke det rareste, men antagelig det teiteste. Jeg var aldri varm nok på fingrene til å spille en eneste strofe, og hvis jeg i ett øyeblikk var varm nok, var gitaren så ustemt som den kunne være, så det var bare tullball hele greia. Ikke kan jeg spille gitar heller. v

«Det er ikke utstyret det kommer an på.

Det er min største fanesak.»

PÅ NESTE SIDE: ALEKSANDERS 8 MILJØTIPS

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX MAGASIN

81

ALEXANDER GAMME OM TUR, NATUR OG MILJØ

Aleksanders miljøtips

8

Aleksander er bekymret for planetens fremtid og veldig bevisst sitt eget avtrykk. Det prøver han å gjøre noe med.

Visste du at

tennbrikettene som selges hos Fretex lages for hånd av mennesker i ­Frelsesarmeens rusomsorg. ­Tennbrikettene gir meningsfylt arbeid til folk som ønsker å jobbe.

– Det å være bevisst avtrykket sitt er mye mer naturlig i dag enn for 10–20 år siden. Jeg har reist masse og med min fallskjermbakgrunn har jeg et uutslettelig svart, stygt miljøavtrykk, så jeg føler jeg må ha fokus på å redusere det nå, sier Aleksander Gamme.

1.

Med familie reiser man gjerne mer, så tenk enkle, kortreiste opplevelser. Logistikk og flyreiser gleder ingen i familien.

2.

Ta et oppgjør med loftet og garasjen – selg eller gi til Fretex. Det er viktigere at utstyret kommer til nytte enn at det ligger og støver ned. Du finner også utrolig mye bra utstyr på Fretex, finn.no og garasjesalg.

Sjekk hva du finner der før du kjøper nytt.

3.

Test om du faktisk liker en aktivitet før du kjøper utstyr. Det er lov å spørre folk om å få låne så du kan få prøvd før du går til innkjøp.

4.

Ta godt vare på tingene dine og reparer dem hvis det er mulig. Jeg er opptatt av at folk skal koste på seg å kjøpe kvalitet hvis man tenker at dette er noe man kommer til å holde på med. En ting er at produktet fungerer til formålet, men et godt friluftsprodukt varer gjerne en mannsalder hvis du tar vare på det.

82

FRETEX MAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

5.

Det er en voksende trend i bransjen at produsentene skjønner at de ikke kan henge etter når det gjelder samfunnsansvar, og de har økt fokus på å tilby service og reparasjon, til og med å låne og leie er mulig.

Undersøk både hva produsenter står for og hva de tilbyr.

6.

Spesielt når det gjelder klær: Kjøp nøytralt. Den rosa Gore-Tex-jakka varer i 20 år, men det er ikke sikkert du synes den er like knæsj om 10 år. Så når du først bruker mye penger på friluftsbekledning, tenk også på fremtiden.

7.

Bruk ull året rundt. Det lukter ikke og trenger dermed ikke å vaskes så ofte, så det sparer miljøet og holder lenge.

8.

Plastemballasje – det er det som gjør meg aller mest forbannet om dagen. Jeg er sjeleglad for at plast har kommet på miljøagendaen for alvor. Forsøk å unngå det. Det er ikke så lett, for spesielt matindustrien skal pakke inn alt, men prøv. v

1905

OM FRETEX Vår historie startet med industrihjemmet Elevator i Oslo i 1905. Helt siden den tid har det å gi mennesker grunn til å tro på framtiden stått i sentrum, sammen med et målrettet arbeid for å bidra til et bedre miljø gjennom ombruk og gjenvinning, både nasjonalt og internasjonalt.

2500 Ingen klær og tekstiler skal i restavfallet!

Du kan levere alt av klær, sko og tekstiler i en av våre 2500 inn­samlingsbokser som er plassert landet rundt.

Finn din nærmeste ­innsamlingsboks på fretex.no.

Takk for

Du finner oss over hele Norge!

M A N DA L

Samfunnsengasjementet til Fretex stopper ikke ved miljø. Fretex bidrar til Frelsesarmeens betydelige arbeid for utsatte grupper. I 2016 gikk nesten 30 millioner kroner til Frelsesarmeens sosiale arbeid.

50 Fretex har

butikker som sørger for nytt liv til gamle skatter.

gaven!

K I R K EN E S

Fretex har virk­somhet fra Kirkenes i nord til Mandal i sør.

På fretex.no finner du alle våre arbeid- og inkluderings­ avdelinger, butikker og inn­samlingspunkter.

1400 FILIALER

Samme hvor i landet du bor, så har du nå mulighet til å gi til Fretex.

Du kan sende det du har til overs med Fretexposen som du finner i en av Postens 1400 filialer. Den rommer cirka 8 kg klær, det vil si omtrent 20 plagg. Ordinær pris for å sende Fretexposen er kr 50.

Følg oss på

norge@fretex.no • fretex.no Fretex Norge AS Torneroseveien 7 4315 Sandnes 51 95 68 80

Fretex Øst-Norge AS Ole Deviks vei 50 0668 Oslo 23 06 92 00

Fretex Vest-Norge AS Torneroseveien 7 4315 Sandnes 51 95 13 00

Fretex Midt-Norge AS Heggstadmyra 2 7080 Heimdal 72 59 59 00

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Fretex Nord-Norge AS Strandgata 5/7 9008 Tromsø 78 01 15 00

Fretex International AS Ole Deviks vei 50 0668 Oslo

FRETEX MAGASIN

83

Apeland Apeland

Apeland Apeland

Alle Alle Alle kan kan kan trylle, trylle, trylle, fordi fordi fordi all all all glassglassglassog og og metallemballasje metallemballasje metallemballasje du du du leverer leverer leverer tiltil til gjenvinning gjenvinning gjenvinning blir blir blir råmaterialer råmaterialer råmaterialer tiltil til nye, nye, nye, fine fine fine ting. ting. ting.

Takk Takk Takk for for for atat at du du du tryller! tryller! tryller!

Alle kan trylle, fordi all glass- og metallemballasje Alle kan trylle, fordi all glass- og metallemballasje du leverer til gjenvinning blir råmaterialer til nye, du leverer til gjenvinning blir råmaterialer til nye, fine ting. Takk for at du tryller! fine ting. Takk for at du tryller!

Stavanger

Sandnes

Sola

Klepp

Hå

Time

Gjesdal

Randaberg

Rennesøy

Kvitsøy