Den Norske Frimurerorden - informasjonsbrosjyre

Frimureriet

Fellesskap, foredling og barmhjertighet

Tid for ordensliv?

Frimureriet er en unik prosess for personlig utvikling, vennskapsbånd for livet og en aktiv deltakelse i tradisjoner som strekker seg hundrevis av år bakover i tid.

I

dette heftet finner du informasjon om Den Norske Frimurerorden og noen svar på hva vår virksomhet inneholder.

Du vil få stifte bekjentskap med frimureri­ ets opprinnelse, utvikling og inn­hold. Du vil også få lese om 1700-tallets menneske­ syn, hvordan man så på fornuften og ånde­ lig­heten, og om de idémessige prinsippene vår virksomhet hviler på.

lokal loge om du har noen spørsmål. Orde­ nens loger og andre enheter finnes spredt over hele landet og på frimurer.no finner du informasjon om loger i ditt nærområde. Å gi seg selv sjansen til å utvikle seg som menneske og å utforske seg selv er et privilegium. I over 275 år har frimureriet forvaltet en tradisjon som tilbyr en unik metode for å finne ut av hvem du er. På dette grunnlaget gis du mulighet til å delta i egenutvikling i et unikt pedagogisk system.

Gjennom dette får du et bilde av hva Den Norske Frimurer­orden kan tilby og hva et medlemskap vil innebære. Du er alltid velkommen til å kontakte Ordenen eller en 2

Å gi seg selv sjansen til å utvikle seg som menneske og å utforske seg selv er et privilegium for nåtidens mennesker.

I over 275 år har frimureriet forvaltet en tradisjon som tilbyr en unik metode for å finne ut av hvem du er. På dette grunnlag gis du mulighet til å delta i en egenutvikling i et unikt pedagogisk system.

Tidløst, men i tiden Frimureriets opprinnelse strekker seg mange århundre tilbake i tid.

I alle disse årene har vi kommet sammen med det samme mål for øyet: Å lære oss noe om oss selv, knytte vennskapsbånd for livet og gi hverdagen en dypere dimensjon. Vår egen tid er bare et kort øyeblikk sett ut fra dette perspektivet. En av Ordenens oppgaver er å overlate det vi selv har fått til neste generasjon. Dette er vår arv til fremtiden.

S

elv om vår orden har sine røtter på 1700-tallet, så er vårt budskap tid­ løst. For den som søker svar på livets store spørsmål, tilbyr Ordenen, selv i vår tid, utfordrende perspektiver som gir dyb­ de til forståelsen av det å være menneske.

deklarasjonen av menneskerettighetene i Paris på sensommeren i 1789. I denne brytningstiden hadde frimureriet befestet seg som et læresystem, også i Norge.

Frimurerordenen vil gjennom sitt krist­ ne og humanistiske verdigrunnlag, fortsatt arbeide for nestekjærlighet, menneskeret­ tigheter og alle menneskers likeverd.

Ordenen har sine røtter i flere ulike tra­ disjoner. En av dem har sitt utspring hos middelalderens katedralbyggere. Disse var svært dyktige håndverkere. De som ikke tilhørte noe laug var «free masons» – altså frie murere.

Ordenen forvalter unike ritualer, som inneholder elementer fra eldgamle lære­ måter. Vår rituelle arv, ritualenes innhold, er en stor skatt som er like aktuell og anven­ delig i dag, som da ritualene oppstod.

En annen viktig idémessig arv vokste frem i denne paradoksenes tid. I løpet av 1700-tallet fikk man flere nye yrkesroller, og konfliktene mellom adel/borgerskap og ulike samfunnsklasser var mange steder tydelige. Samtidig var det fler og fler som begynte å snakke om at alle mennesker var like (en idé som på den tiden ikke inklu­ derte andre enn vesteuropeiske menn) og at alle derfor burde ha de samme rettig­ heter. Norge fikk, som følge av dette, sin første lov om trykkefrihet i 1770. Proses­ sen nådde kanskje sitt høydepunkt med

Frimureriet har dessuten en usedvanlig rik kulturarv som forvaltes og skal føres vi­ dere til kommende generasjoner. Bygning­ er, interiør, museumsgjenstander, kunst og litteratur, er deler av dette.

Vår kanskje viktigste arv til våre etterkom­ mere er likevel dette: Å være med å danne gode, velfungerende samfunnsborgere. De kan, gjennom å være trent i etisk tankesett, handle etisk ute i samfunnet og dermed bidra til et bedre samfunn til alles beste.

4

Frimureriet har sitt utgangspunkt i flere ulike tradisjoner. Opplysningstidens idémessige strømninger var et viktig grunnlag for disse, såvel som laugene knyttet til middelalderens katedralbyggere.

En positiv kraft i samfunnet I Frimurerordenen lever troen på at et godt samfunn trenger gode medmennesker. Mange tusen menn kommer hvert år til logene for å finne ut av hvordan de kan foredle sine gode sider.

D

agens frimureri har mye å bidra med, ved å styrke og bevare enkelt­­ mennesket, og menneskets verdi i samfunnet.

Frimureriet kan ses på som en planteskole for personlig utvikling. Gjennom frimure­ riets pedagogikk i ti steg gis frimureren en opplevelsesrik livsreise som gir næring til egen personlig utvikling. For at mennesker skal vokse og utvikles kreves det arbeide og engasjement.

Den Norske Frimurerorden er en sammenslutning der menn fra ulike deler av samfunnet, ulike yrker og aldre treffes for å arbeide med sin personlige utvikling.

Ordenen ønsker, gjennom sin virksomhet, aktivt å bidra til et samfunn som preges av sannhet, tillit og medmenneskelighet. Det er dette det arbeides med i et levende og virkende frimureri.

I røttene oppsummeres det hvor grunn­ laget hentes fra. Grunnlaget er ikke nød­ vendigvis entydig eller lett å forstå. Det kreves arbeid og tolkninger for at hver og en av oss skal finne sitt eget ståsted og sin egen næring.

På bildet ser du Ordenens verdisett i form av et tre. Treet viser tydelig hva Ordenen står for, hvor utgangspunktet befinner seg og hva som er målsettingen for virksom­ heten. Treet er ment som en tankemodell.

Et tre vokser og trenger pleie. Det kreves arbeid for at et tre skal vokse på en god måte og kanskje også bære frukter. Histo­ risk sett er treet et av de vanligste sym­ boler for trygghet, liv, vekst og utvikling.

Stammen markerer det personlige arbeidet med oss selv og den enkeltes utvikling mot å bli et bedre menneske.

På grenene kommer fruktene av arbeid­ et – resultatet – på jobben, i familien og i andre relasjoner. På grenene finnes det dessuten markert noen tilstander som vi streber mot, som balanse og harmoni.

6

RE MENNESKE D E B T E BAL AN SE HARM OG ONI FELLE

OMVE

SSKAP

RDENE

HJELP SO OG OM MHET TANKE

N

JOBB I FAMIL

E

FOREDLING SELVINNSIKT PERSONLIG UTVIKLING RITUALER

MYSTIKK

FRIMURERISKE ROM

TAUSHET

FORSIKTIGHET

MÅTEHOLD

ERFARINGER

BARMHJERTIGHET

VESTLIG HUMANISME

KRISTENT VERDIGRUNNLAG

Fellesskap på tvers av skillelinjer Livet påvirkes av dem vi møter. Til vanlig treffer vi kanskje mest vår egen familie, kolleger og venner. Innen Den Norske Frimurerorden får du muligheten til å treffe nye mennesker. Her finnes menn i alle aldre, fra alle yrker og landsdeler i en unik blanding som legger grunnlag for spennende møter og nye, givende tanker.

G

jennom sin virksomhet ønsker Ordenen å påvirke og utvikle sine medlemmer i positiv retning, og dermed også indirekte det samfunnet de lever i. Ordenen tilbyr muligheter til såvel personlig utvikling, som nestekjærlighet og broderskap. Som medlem kan du gjennom deltagelse i ritualene og i møtet med andre frimurere utvikle både et utvidet perspek­ tiv på tilværelsen og en personlig modning.

Å la seg bli inspirert og å få fylle på sine indre energireserver for bedre å kunne møte hverdagens utfordringer og kravstore forventninger, er et av målene. Å få være en del av et slikt miljø oppnås ikke så mange steder i vår tid.

M ange av de nye ansiktene du møter i Ordenen kommer med tiden til å bli godt kjent for deg. Mange hos oss har kjent hverandre gjennom store deler av livet.

Også dette er et av privilegiene med å få inngå i et ordensfelleskap. Å få kjenne hverandre gjennom livets ulike faser, og å få pleie vennskapsbånd som strekker seg utover det flyktige og tilfeldige.

I tillegg til dette kommer gleden av å inngå i et ordensselskap der medlemmene deler felles interesser og erfaringer. Det er en god følelse å nyte sjelens ro og hvile i gode venners selskap under selve logemøtet og det etterfølgende brodermåltidet.

8

Menn i alle aldre, fra alle yrker og landsdeler møtes i Den Norske Frimurerorden. Tanken er at vi alle er likeverdige og at vi forenes i vår søken etter sannhet og lys. Det er en stor glede å knytte vennskapsbånd – som ofte varer livet ut.

Foredling – å leve etter dydene Å «utøve dyden og underkue lasten» står i Ordenens lover som en av frimurerens fremste plikter. Nøyaktig hva det innebærer avhenger naturligvis av hvem du er. Innen Den Norske Frimurerorden finnes eldgamle, og samtidig overraskende moderne, metoder for å hjelpe deg å utvikle deg som menneske.

K

ulturtilbud, broderskap og vakre lokaler er vel og bra, men hoved­ målet med vår virksomhet beveger seg i dypet av hvert enkelt medlems liv.

Ordenen tilbyr en lære som krever engas­ jement og at medlemmene har både tid og lyst til å utforske seg selv over tid, ja til og med for resten av sitt liv.

få tolke Bibelens ord. Man ville ikke lenger kun lytte til prester som talte om Gud, man ville selv møte Gud. Uttrykket «å utøve dyden og under­ kue lasten» – som stammer nettopp fra 1700-tallet – betyr at Ordenen vil hjelpe mennesket å bli klokere, mer empatisk, og samtidig mer ettertenksomt og reflekteren­ de. Ordenens oppgave har imidlertid aldri vært å måle dydene eller bedømme dem, men snarere å hjelpe hvert enkelt medlem med å trene disse indre egenskaper slik at han kan fungere bedre og styrket som menneske i hverdagslivet.

På 1700-tallet begynte filosofer og forfattere oftere å legge vekt på mennesket som et fornuftig vesen. Mennesket kunne tenke og skape. Det hadde en samvittighet som kunne veilede ham i moralske spørs­ mål. Menneskets følelser, evne til å vise empati, menneskets mot til å se seg selv og forandres, ble sett på som egenskaper som alle burde strekke seg mot. Samtidig utviklet det seg tanker rundt åndelighet og forholdet til Gud. Mange lengtet etter en mer personlig gudsrelasjon og krevet selv å

M ålet med Ordenens virksomhet har alltid vært – og er fortsatt – at frimurere skal bli mestere over sine egne handlinger og sine egne liv.

10

Den Norske Frimurerordens valgspråk er «Veritas. Caritas. Fiducia», som på norsk betyr «Sannhet. Barmhjertighet. Trofasthetv».

Barmhjertighet – innad og utad Ordenen vil gjennom sitt kristne og humanistiske verdigrunnlag arbeide for nestekjærlighet, menneske­rettigheter og alle menneskers likeverd. Innenfor frimureriet har vi tatt konsekvensen av dette gjennom vår velgjørenhetsvirksomhet.

B

armhjertigheten har alltid vært et av de viktigste grunnlag for Frimurer­ ordenens virksomhet. Hvordan Or­ denen har kunnet bidra på dette området har imidlertid endret karakter gjennom tidens løp. I tidligere tider ga frimurerne direkte bidrag til fattige og nødlidende familier og enkeltmennesker, og man ga betydelige midler til drift av barnehjem mv. Dette har endret seg til at vi i dag i større grad yter hjelp til organisasjoner som på ulike måter bidrar i samfunnet. Det har i de senere årene vært et økende fokus på tiltak for barn og unge.

ner. I tillegg deler vi hvert år ut Ordenens Fellesgave. De siste årene har Fellesgaven vært på en million kroner, og har vært gitt til likemannsarbeid blant krigsveteraner, til Sykehusklovnene, til Mental Helse Ung­ dom, til Barnekreftforeningen, LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og til Norske redningshunder.

Også internt i Ordenen bedrives det en aktiv velgjørenhetsvirksomhet som kom­ mer trengende brødre og deres familier til gode. Å vise barmhjertighet er en grunn­ leggende plikt for alle mennesker, men i vår orden fremheves det spesielt som en av frimurerens fremste plikter. Å få bidra til andres velferd er et privilegium for enhver frimurer, og det gjøres både åpent og i det skjulte. Våre bidrag er ikke en erstatning for samfunnets sikkerhetsnett, men kom­ mer i tillegg. Alle midler som samles inn holdes strengt adskilt fra Ordenens egne midler. På den måten sikrer vi at alle mid­ lene utelukkende brukes til velgjørenhet.

Det samles inn penger til slike formål ved enhver sammenkomst i Den Norske Frimurerorden. De innsamlede midlene brukes uavkortet til velgjørenhet. Det meste deles ut av de enkelte loger til formål i lokalsamfunnet. Blant de som har mottatt støtte kan nevnes organisasjoner som Frel­ sesarmeen og Kirkens Bymisjon, men det ytes også bidrag til trengende enkeltperso­ 12

I 2018 var det Sykehusklovnene som mottok Den Norske Frimurerordens Fellesgave.

Hva gjør vi i logen?

Med ordet «Loge» mener vi i første omgang vårt rituelle arbeide.

Nøyaktig hva vi gjør i våre ritualer har alltid vært forbeholdt den som deltar i arbeidet. Ikke fordi det finnes noe usunt eller skadelig i ritualene, men fordi det er viktig med en pedagogisk kraft, et overraskelsesmoment, når det er tid for å få en ny grad.

D

en Norske Frimurerorden bruker et ritualsystem som inneholder ti grader og benyttes i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Som medlem får man, gjennom de ti gradene, gjennomgå en trinnvis utviklingsprosess. Å vandre gjennom frimureriets ulike grader kan sammenlignes med livet selv. Det er en spennende reise der ulike opplevelser og erfaringer smelter sammen, og der svarene ikke alltid er like raske og lett tilgjengelige.

Ritualer og symboler kan si ulike ting til ulike mennesker, avhengig av den enkelte mottakers erfaring og referanserammer.

En frimurer avkreves ingen løfter som setter ham i konflikt med Gud eller hans person­ lige tro.

Ordenen vil inspirere sine medlemmer til å ta de store spørsmålene i livet på alvor.

Hvem er jeg? Hvordan bør jeg leve mitt liv? Ordenen gir mulighet for refleksjon gjennom ritualer og symboler. Ikke i form av ferdige svar og løsninger, men nettopp som hjelpemidler i hvert enkelt medlems utvikling.

At en frimurer avgir taushetsløfte når han får en grad, beror ikke på at det finnes innhold i graden som er «farlig» for andre å vite om. Det er kun pedagogisk begrunnet.

Man kan ane, men aldri helt vite hva som ligger fremfor en. Hver ny grad gir en over­ raskende opplevelse som kan gi refleksjon og ny kunnskap om en selv. Spesielt når man etterhvert oppdager hvordan hvert rituale og dets detaljer passer inn i et større mønster og en sammenheng – det både imponerer og fascinerer.

Det svenske system, som brukes i de fleste loger i Norge, er unikt på den måten at det utgjør et helhetlig og sammenhengende system, fra første til tiende grad. Det mest karakteristiske er kanskje at Den Norske Fri­ murerordens ritualer hviler på kristen grunn.

Medlemskap forutsetter en tilhørighet til den kristne tro. Ordenen påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen spesiell kristen trosoppfatning og er følgelig ikke dogmatisk.

14

Å søke sannhet og lys er et av frimurerens hovedmål.

Men hvor finnes sannhet og lys? Hvor skal jeg begynne å søke? Det er blant annet disse spørsmålene våre sammenkomster handler om.

Nøyaktig hva vi gjør i våre ritualer har alltid vært forbeholdt den som deltar i arbeidet. Dette fordi det er viktig med en pedagogisk kraft, et overraskelsesmoment, når det er tid for å få en ny grad.

En kveld i logen En logeaften er preget av stil og høytid når ordensbrødrene møtes.

Stil, fordi vi kler oss i mørk dress eller livkjole og oppholder oss i vakre lokaler. Høytid, fordi logemøtet bidrar til å skape hverdag om til høytidelighet, men også til alvor og refleksjon.

N

år dørene lukkes bak oss i logen, glemmer vi for en stund det som i frimureriet kalles «den alminnelige verden», altså den som ligger utenfor logen. Vi konsentrerer oss om de store spørsmål, og forsøker å ta stilling til hvordan vi kan utvikle oss til å bli bedre medmennesker. En logekveld er en stor opplevelse, som forsterkes av eldgamle ritualer og symboler.

Logemøtet kan minne om en teater­ forestilling, der livets mange sider belyses.

De fleste brødrene sitter og ser på, mens andre (embedsmennene) gjennomfører selve ritualet. Under ritualet er det ingen samtale brødrene imellom.

Etter logearbeidets avslutning samles brødrene til et måltid og en kopp kaffe.

Dette er den sosiale delen av møtet, der brødrene kan snakke om det som skjedde i ritualet, om de store spørsmål i livet, eller rett og slett om hverdagslige ting. Politikk og religiøse stridsspørsmål snakker vi ikke om i logen.

Frimurerordenen tilbyr rom for etter­ tanke og personlig utvikling. Med de voldsomme endringene vi ser i samfunnet rundt oss, har mange behov for å legge hverdagen til side og hente nye krefter.

En kveld i logen er et pusterom. Et sted der du kan fylle på og få overskudd som kommer familie, venner og kolleger til gode i hverdagen. Å tre inn i logen og delta i arbeidet er som komme til en oase – ro og stillhet, vakre inntrykk for øyne, ører og sjelen. Rom for refleksjon og ettertanke. Et sted der vi kan la bekymringer og hverdagslige utfordring­ er stå igjen på utsiden, for så å komme ut – bedre rustet til å møte dem.

Før møtet treffes gjerne brødrene og tar en kopp kaffe. Andre kommer rett til mø­ tet fra jobb eller andre aktiviteter. Møtene skjer etter bestemte ritualer for den enkelte grad. Ritualet omfatter gjerne innvielse av nye brødre til den graden ritualet foregår i.

Frimurerbrødre som gjennom studier har fordypet seg i ritualene og betydningen av disse, holder foredrag som utdyper deler av ritualet.

16

Logemøtet kan minne om en teater­forestilling, der livets mange sider belyses. De fleste brødrene sitter og ser på, mens andre (embedsmennene) gjennomfører selve ritualet.

Kultur Brødre innen Ordenen arrangerer hvert år en mengde kulturelle aktiviteter, fra konserter, til museumsbesøk, turer i inn- og utland, interessante foredrag og mye mer.

O

rdenens viktigste aktiviteter er logemøtene, der det frimureriske innholdet oppleves. I tillegg til disse finnes det et rikt tilbud av andre aktiviteter. Allerede i Ordenens barndom var det stor interesse for kultur i form av musikk, kunst, filosofi og historie. Mange steder i landet finnes det fantastiske loge­ bygninger som tilbyr muligheter til unike kulturelle opplevelser. Våre logebygg er et kapittel for seg. De fleste har bare sett Ordenens bygninger fra utsiden. Spesielt på de steder der det har vært loger i lang tid er den antikvariske verdien av logebyg­ ningene høy, og det å få komme inn gir en opplevelse utenom det vanlige.Mange bygninger er skreddersydde for Ordenens behov og inneholder vakre saler, bibliotek, museum og selskapslokaler.

disse emnene, som ofte diskuteres. Det arrangeres jevnlig foredrag og symposier med fokus på nettopp frimurerisk historie gjennom Forskningslogen Niels Treschow.

Musikk er et viktig innslag i Ordenens virksomhet og hvert år arrangeres en rekke konserter, ofte med hjelp av de mange profesjonelle musikere og sangere som er medlemmer av Ordenen.

Logene arrangerer dessuten interessante reiser med frimurerisk tematikk, både i Norge og til andre land. Frimureriet finnes over hele verden i form av selvstendige ordener. Det gir oss mulighet til å møte frimurere i andre land. For mange er det interessant å møte utenlandske loger og frimurere og få ta del i deres erfaringer. På mange plan er Ordenen en kulturell kilde, der livsfilosofi og den gode samtalen utfyl­ les av hyggelige måltider og kulturelle opp­ levelser av stor verdi. Alt dette utgjør en vakker ramme rundt vår kjernevirksomhet, våre ritualer, og den livslange reisen det er å forsøke å vokse som menneske.

Litteratur har en fremskutt plass i vår Orden, og vi besitter en stor samling bøker med både frimurerisk og annet innhold. I et ordensselskap som vårt står naturligvis historie og filosofi høyt i kurs, og mange brødre besitter store kunnskaper innen 18

En rik kulturell virksomhet utgjør en verdig ramme for Ordenens kjernevirksomhet. Konserter, seminarer og reiser er vanlige innslag. Medlemmenes familier er velkomne til mange av Ordenens kulturelle aktiviteter, noe som settes stor pris på.

Familien Familien kommer alltid først. Det er hovedregelen for våre medlemmer. Frimureriet er en fritidsaktivitet du bruker tid på når det passer inn i dagliglivet. Samtidig finnes det flere aktiviteter der familiemedlemmer er velkomne til å delta, som for eksempel våre ball, juletrefester og konserter.

S

elv om Ordenen er en meget gam­ mel sammenslutning, er vi som er medlemmer naturligvis moderne mennesker i den tiden vi selv lever i. De fleste av oss er yrkesaktive og har familie.

Inne i logen tar vi vare på tradisjonene og arbeider med menneskelige utvikling gjen­ nom frimureriets læremåte. Utenfor logen derimot, er frimurere vanlige mennesker som lever som alle andre i samfunnet.

du kan oppleve sammen med din partner.

Hvert år arrangeres det også konserter på høyt musikalsk nivå, ofte med klassisk tilsnitt, men også med andre, mer moder­ ne musikk­former. Vi har både strykeorkes­ ter, kor og storband i Ordenen. For barna arrangeres det de fleste steder juletrefester som settes stor pris på av både store og små. Mange loger åpner dørene på 17. mai og inviterer til hyggelig samvær i logens lokaler for hele familien.

Synet på deltagelse i Ordenens virksom­ het er veldig enkel. Prioriteringen av hva som er viktigst i livet skal alltid gjøres i følgende rekkefølge: Familien, jobben og dernest logen.

Også etter at du har forlatt denne verden fortsetter Ordenens engasjement for din familie. Vi holder kontakt med din gjen­ levende partner og forsøker å få greie på om det behøves hjelp eller støtte. Dessuten inviterer vi de etterlatte til spesielle treff med sosialt samvær, gjennom våre Fiducia­ foreninger som finnes spredd over hele landet. Fiducia er et trivselstilbud med utgangspunkt i logen, til frimurerenker og eldre frimurere med livsledsager, til sam­ menkomster i logens lokaler på dagtid.

De arrangerer også fellesturer og reiser.

I Ordenens øyne kommer familien alltid foran. Det er også der du kan bidra aller mest med det du har tilegnet deg av fri­ mureriske kunnskaper. Det er der det best kommer til å merkes at du er blitt frimu­ rer. Derfor arrangeres hvert år et antall ulike aktiviteter der familiemedlemmer kan delta. Flere steder avholdes ball som 20

Ordenen tilbyr mange forskjellige arrangementer der frimurerens partner og familie også er velkommen. Ball, konserter og juletrefester er blant tilbudene. Det er en glede å kunne inkludere sin familie i det som for mange frimurere blir en stor og sentral del av livet.

På kristen grunn Ordenen hviler på kristen grunn. Dermed kreves at man har gitt sin tilslutning til den kristne tro før man søker medlemskap i Den Norske Frimurerorden. Med dette menes det likevel ikke at du trenger å tro på en spesiell måte eller følge en spesiell trosretning innen kristendommen.

O

rdenen har plass til både den

pliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.

som søker og tviler, og for den som er sikker i sin tro.

I våre lover står det: «Den Norske Fri­ murerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor denne ramme kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser». Frimureriet fordrer følgelig ikke av sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning.

Vi anbefaler også å lese brosjyren «På kristen grunn». Målet med denne er å beskrive i kortform hva vi i Den Norske Frimurer­orden mener med å være en orden på kristen grunn. Der er også formulert Ordenens ideologiske grunnlag i en form og et språk som vi håper kommuniserer dette tydelig til dagens søkende menn. Samtidig har vi beskrevet hva vi legger i begrepene: Å bekjenne seg til den kristne tro og å gi sin tilslutning til den kristne tro.

De forpliktelser medlemskapet innebæ­ rer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske for­

22

Den Norske Frimurerorden har plass til både den som søker og tviler, og for den som er sikker i sin tro, både for den som er kommet kort eller langt på åndelighetens vei.

Fadderne hjelper deg til rette Om du vil bli medlem trenger du to faddere, men deres rolle slutter ikke med at du blir medlem. Fadderne dine skal hjelpe deg å finne din plass i logen og blant brødrene. De hjelper deg med å forstå tradisjonene og sjargongen, og de kan svare på mange av spørsmålene du måtte ha – både før og etter at du er blitt med hos oss.

F

addernes viktigste oppgave er å sørge for at du blir en del av fellesskapet i Ordenen. Derfor er det en selvfølge at du og fadderne planlegger felles logebe­ søk etter opptagelsen. Faddersystemet har eksistert helt siden Ordenen ble grunnlagt.

fadderne hjelpe deg med å finne svarene.

På mange måter kan relasjonen mellom fadder og lærling sammenlignes med et slektskap. De er dine faddere, men de har også egne faddere, som igjen har hatt… og slik fortsetter det, helt tilbake til Ordenens grunnleggere.

Fadderne hjelper deg også med å åpne dørene til Ordenens komplette tilbud for det enkelte medlem. De viser deg til biblioteket der du finner litteratur om de forskjellige gradene som kun kan leses av frimurere. De tipser deg om høytids­ dager og spennende arrangementer som konserter, ball, turer eller foredrag. De kan sette deg i gang i en studiegruppe, og om du har spørsmål og funderinger, kan

En vakker dag står du sikkert selv som fadder for en av dine venner. Da er det din tur til å lose ham trygt inn i fellesskapet og lære ham hvordan han får mest mulig glede av frimureriet. På denne måten, gjen­ nom at hver broder står fadder for et antall lærlinger, sikres også Ordenens tilvekst for fremtiden.

24

Kan du bli medlem?

Frimureriet har aldri vært en massebevegelse, men er en virksomhet for den som ønsker og våger å utforske sitt virkelige potensiale som menneske. Om du kjenner deg tiltrukket av det vi kan tilby, hilser vi deg hjertelig velkommen. Ta dine første steg mot et medlemskap, for å kunne oppleve en fantastisk reise gjennom livet.

D

itt første skritt inn i Ordenen må alltid være at du selv kjenner at det­ te er riktig for deg, og at du kjenner et ønske om å lære noe nytt. For Ordenen er det viktigste kriteriet for medlemskap: At du virkelig ønsker det.

medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning.

Du som søker må være minst 21 år og ha et godt omdømme blant dine medmennesker.

Du må også ha en ordnet økonomi, noe som betyr at du må kunne oppfylle dine økonomiske forpliktelser. Hvert år betaler du en medlemsavgift på 3000–4000 kro­ ner, avhengig av hvor langt du er kommet i Ordenen. I tillegg kommer avgifter for hver enkelt grad. Vi betaler også alltid selv for måltidene. Selve logemøtet koster normalt ingenting (unntatt noen spesielle arrange­ menter med egen påmelding), med unntak av et frivillig beløp til velgjørenhet.

Når du tror du passer i forhold til hva Ordenen representerer, er neste steg å ta kontakt med dem du ønsker skal være dine faddere. Om du ikke kjenner noen som er frimurere, er du velkommen til å kontakte oss. Da vil vi sette deg i kontakt med to brødre som kan bli kjent med deg og etter­ hvert bli dine faddere. Ordenen har et eget skjema på frimurer.no der du kan henvende deg om medlemskap dersom du ikke kjen­ ner noen. Se www.frimurer.no/bli-medlem Fadderne vil fylle ut de nødvendige papire­ ne, og de passer på at alle øvrige kriterier for medlemskap er oppfylt.

Når du oppfyller disse kravene, og fremfor alt, at du virkelig vil bli medlem, er du hjer­ telig velkommen til å søke om opptagelse i vårt broderskap. Det kan bli en av ditt livs viktigste avgjørelser. Ordenen vil arbeide for å gjøre din opplevelse av frimureriet så utviklende, trivelig og inspirerende som mulig. Vi ønsker deg varmt og hjertelig velkommen!

Ordenen hviler som nevnt på kristen grunn. Dermed kreves det at du gir din tilslutning til den kristne tro for å bli medlem av Den Norske Frimurerorden.

Frimureriet fordrer ikke av sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. Hvert 26

Den Norske Frimurerorden er Norges eldste ordensselskap og Ordenens virksomhet tilbyr en mulighet til et liv med fordypning, med livslange relasjoner og muligheter til å utvikles som menneske.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgate 19, 0158 Oslo. www.frimurer.no • storsekretariatet@dnfo.no For å finne kontaktopplysninger til en loge i ditt nærområde, besøk www.frimurer.no/loger

2023-11-20. OOA/KS.

Du kan lese mer om Ordenen og hva den står for på våre nettsider, www.frimurer.no