På kristen grunn - Den Norske Frimurerorden

På kristen grunn

OM DETTE HEFTET Den Norske Frimurerorden bygger på kristen grunn og krever tilslutning til denne av sine medlemmer. Dette heftet vil gjøre rede for hva det innebærer å være en orden på kristen grunn.

For mange av de som i dag kunne finne det interessant å gå inn i Ordenen, er innholdet i den kristne tro ganske ukjent. Derfor har vi i dette heftet lagt vekt å sammenfatte hva de sentrale elementene i troen er fra vårt ståsted.

Heftet vil også klargjøre hva det innebærer at det «kreves tilslutning til den kristne tro».

Vårt håp er at heftet vil virke avklarende for de som finner dette spørsmålet vanskelig.

Ordenen vil formidle et tydelig budskap samtidig som den har dyp respekt for den enkeltes ståsted og egen utvikling. Frimureriet vil være et sted der søkende, åpne mennesker kan være sammen om å finne mening og retning for sin livsvandring. Hver enkelt får møte budskapet med sine egne forutsetninger.

Dette heftet er ment å leses i sammenheng med vårt informasjonshefte «Frimureriet – egenutvikling og broderskap»

ET FRITT OG UAVHENGIG SAMFUNN Den Norske Frimurerorden er en frittstående, selvsten­ dig sammenslutning av menn fra alle yrkesgrupper, som over hele landet møtes for å utvikle sin personlighet og å omgås i tradisjonsbundne og verdige former. Målet er selvutvikling til beste for våre medmennesker.

Den Norske Frimurerorden er ikke en hem­ melig orden, men vårt arbeide foregår i et lukket forbund.

FRIMURERI PÅ KRISTEN GRUNN Den Norske Frimurerorden arbeider på kristen grunn. De fleste frimurerloger i verden begrenser seg til å kreve at den enkelt broder bekjenner seg til en tro på et høyere vesen – «a Supreme Being». Det verdens­ omspennende frimureriet er bygget omkring gode og viktige moralske verdier, men ellers ikke knyttet til en bestemt religiøs overbevis­ ning.

De loger som har knyttet seg til Det svenske system (Sverige, Danmark, Island og Norge) er tydelige på sitt kristne grunnlag. Det innebærer at våre etiske verdier, og vår forståelse av livet er hentet fra vår kristne og humanistiske kulturarv. Våre ritualer og lover speiler denne tilknytning til vår mer enn tusenårige kristne kulturhistorie.

Den Norske Frimurerorden er ikke noe kirkesamfunn og heller ikke knyttet til noen be­ stemt kristen retning. Vi har ingen egen trosbekjennelse og forvalter ikke noe sakrament.

Ordenen bygger på kristen grunn i den forstand at den: • Benytter bibelske og kirkehistoriske fortellinger som utgangspunkt for elementer i sine ritualer • Våre ritualer avspeiler budskapet i Den apostoliske trosbekjennelse (forklares senere i heftet) Den som vil bli medlem i ordenen, må vite dette på forhånd og akseptere å gå inn i en organisasjon som arbeider på dette grunnlaget.

Ordenen vil være helt klar på at den står for kristne budskap slik det fremstilles i dette hef­ tet. Samtidig vil den være like klar på at den aksepterer det enkelte medlems eget ståsted.

Mennesker lærer og utvikler seg hele livet. Dette gjelder også forholdet til tro og livssyn.

ORDENENS GRUNNVOLL I våre lover står det at «Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem».

I lovene er det også formulert slik: «For at en anmeldelse skal kunne tas under behandling, må den anmeldte […] bekjenne seg til den kristne tro».

Det er nok noen som oppfatter bestemmelsene i lovene som om de skulle begrense den frie tanke og sette sperre for hver søkende og spørrende broder. Det er i så fall en stor misforståelse. I frimureriet setter man det søkende menneske høyt og måler hverken tro eller bekjennelser. Vi spør heller ikke hvor mye tro som skal til, eller om hvor sterk en bekjennelse skal være. Samtidig skjuler vi ikke hvilke verdier Den Norske Frimurerorden er tuftet på.

Vi vet at for noen kan kravet om «å bekjenne seg til den kristne lære» oppleves som en vel høy terskel å stige over. Da er det desto viktigere å si litt mer om hvorledes kravene om å slutte seg til, eller å bekjenne seg til, den kristne tro praktiseres og tenkes.

4

EN DANNELSESREISE Den Norske Frimurerorden inviterer sine medlemmer til å være med på en dannelsesre­ ise. Målet er å skape et godt, trygt vennskap der vi kan gjøre hverandre mer bevisste på våre valg og våre verdier. Alle er invitert, både de tvilende, de søkende og de som har en bevisst og avklart tro.

Som arbeidsredskap bruker frimureriet symboler og bilder, taler og seremonier. Tolk­ ningen av dem forutsetter en positiv holdning til kristen tro, kultur og tradisjoner.

Kravet om tilslutning og bekjennelse må forstås i denne sammenhengen. Er en frimurer ikke åpen for denne åndelige dimensjon og forståelse, vil mye av frimureriet gå en broder hus forbi.

Ordet «bekjenne» kan oppleves fremmed. I våre lover brukes ordet «tilslutning». Dette dekker nok bedre det vi ønsker av de som vil søke medlemskap. Fra vårt side handler det om åpenhet og undring. Det er å stille spørsmålet «Kan den kristne tro gis svar på de store spørsmålene i livet mitt?» Den som vil stille dette spørsmålet, vil finne det menings­ fullt å engasjere seg i frimureriet. Ikke slik at han finner «de rette svarene» men at han får tenke og arbeide med seg selv og sine egne svar.

Poenget med kravet om en bekjennelse til den kristne tro henger sammen med spørsmå­ let om hvilken tro og kultur den søkende broder kjenner seg knyttet til. Det er ikke et krav om at den søkende står inne for alt som en kirke lærer.

Sett i historisk lys var kravet til en kristen bekjennelse mer omfattende. Da frimureriet utviklet seg på 17-1800-tallet var vi i eneveldets tid. I de nordiske landene styrte kongen både kirke og stat. Det var en borgerplikt å bekjenne seg til den kristne tro. Derav fulgte at man både skulle kunne bibelhistorie og Luthers lille katekisme. Helst utenat.

I Norge reiste biskopene i den dansk-norske kirke omkring på skolene og sjekket om kristendomsundervisningen holdt mål og at alle kunne sin trosbekjennelse og Luthers lille katekisme. Det er ikke lenger denne form for trosbekjennelse som er krav for å bli frimurerbroder. Vi spør etter en vilje. En vilje til å være åpen for den kristne tradisjon og kultur. Det handler om man med åpent sinn vil møte den kristne forståelse av livet og døden.

5

FRA GAMMELT AV I første paragraf i lovene våre står det at «Frimurerordenen har sitt utspring i et gilde og samfunn som er innstiftet i gammel tid, til Guds, Den Aller Høyestes Ære.» Frimureriet er stolt over å bære på en slik tradisjon. På samme måte som det norske samfunnet er bygget på den «kristne og humanistiske arv», har Frimurerordenen sine verdier fra de kristne og humanistiske tradisjoner, den sam­ me tradisjon som har formet Europa. Logens språk og formuleringer, skikker og ritualer kan oppleves ganske gammelmodig. Frimurerorde­ nen har bevisst valgt å holde fast på de gamle formuleringer.

Gamle ord og uttrykk kan hjelpe oss til å høre og se betydninger i språket vi ellers lett farer forbi. Også det religiøse språket er gammeldags, og noen ganger er språket så til­ dekket og annerledes at vi må skjerpe oss ekstra. Vi ville på mange måter ha uttrykt oss annerledes i dag. Språket i ritualene våre avspeiler språket som ble brukt på 17-1800-tal­ let. Det smaker her og der av luthersk rettroenhet og pietisme. Kristentroen presenteres som mer fylt av lov, rett og plikt enn av troens frihet og kjærlighet. Da er det viktig å huske på at noe er typisk for den tid det ble formulert i. Vi må stadig på nytt tolke og forstå tekstene og handlingene slik at de får mening for oss selv.

KUNNSKAP OG TRO I Opplysningstiden var mange opptatt av å bryte nye veier for tanke og vitenskap. For våre forfedre var det ikke alltid motsetninger mellom tro og vitenskap. Tvert om. Viten­ skapen, studiene av naturen, handlet om å utforske Guds skaperverk. Den store svenske opplysningsmann, botaniker, lege og zoolog, Carl von Linné, kan stå som eksempel. Han skrev på latin og kunne pynte sine vitenska­ pelige avhandlinger med sitater fra Bibelen.

Sitatet på latin (se illustrasjonen) finner vi midt inne i en av de vitenskapelige tekstene hans. Som Linné, slik også med den svenske vitenskapsmannen Celcius. Dess mer innsikt og kunnskap man fikk fra oppdagelsesreiser 6

Sitatet over er fra Linnès arbeider og hentet fra Salmenes bok 92 , 6-7: Hvor store dine gjerninger er, hvor dype dine tanker, Herre.

En uforstandig mann forstår ikke dette, dåren skjønner det ikke (en salme av David).

og studier av jorden og universet, dess mer ble man vár Skaperens storhet og skapningens skjønnhet.

Frimureriet hører hjemme i denne tradisjonen. Ved å søke etter sannhet og lys, ved å ta i bruk geometri, matematikk og filosofi, ved å søke inn i mysteriene og gammel visdom, vokste beundringen for Guds skaperevne og skaperglede. I frimureriet finner vi spor av alle disse retninger. Mange kloke og vise menn var opptatt av å trenge inn i livets dypeste gåter. Ved å søke kunnskap og innsikt ville de oppdage mer av Guds storhet.

GUD ER EN TREENIG GUD

Synet på Gud som skaper og vårt første opphav, ga seg også utslag i måten de omtalte Gud på. Han var ikke bare Skaperen og Den hellige, men også Den Allmektige, Den store Arkitekt, Sannheten, Lyset, Den Aller Høyeste, Frelseren, Visdommen, eller Ver­ dens Trefold Store Byggmester slik vi omtaler ham i vår orden.

Selv om Gud bar mange navn, er han hele tiden den ene Treenige Gud. Han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Gud trer fram på mer enn én måte. Han har skapt oss og det uni­ verset som omgir oss. Han er også veilederen som viser oss idealene og kjærlighetens vei, slik Jesus underviste sine disipler både med ordets og eksempelets makt. Mye i vår orden er bygget på hans undervisning.

Frimurerordenen har oppkalt de første tre logegrader etter Johannes døperen, og de tre neste etter disippelen Andreas. Dette for å signalisere at logearbeidet er nært knyttet til den kunnskapen døperen og disiplene mottok fra den høyeste Mester.

7

Illustrasjonen til dette avsnittet er en tegning som på en enkel måte gir et bilde av treenigheten, Fader, Sønn og Hellig Ånd. I logen vil mange brødre kunne finne andre uttrykk og bilder på denne pulserende treenighet.

Illustrasjonen viser at Gud trer fram for oss i forskjellige uttrykk. Han er den som gir liv. Han er den som ofrer seg for verden. Han er den som puster Ånden inn i oss og gir forsoning og fred.

SYMBOLER Som allerede nevnt benytter logen en rekke symboler i sitt arbeid. Symboler er egentlig åpne for mange tolkninger og forskjellige betydninger. Trekanten med et øye i midten finnes for eksempel i mange kulturer og religioner. En ivrig frimurer vil derfor finne spennende symboler som har hatt sitt utgangspunkt i forskjellige kulturer og tradisjoner.

I logen må vi imidlertid se symbolene i lys av det kristne fundamentet frimureriet arbeider ut fra. Tre­ kanten med øye er i kristen tradisjon å forstå som et bilde på Verdens Trefold Store Byggmester. Tallene er forresten i seg selv viktige symboler. Tallet ti kan vise til de ti bud. Syv kan vise til dagene Gud brukte på å skape jorden, slik det står i 1. Mosebok. I Bibelen kan ett-tallet også vise til at det var på den første dagen i uken at oppstandelsen skjedde.

Noen symboler vi kommer i kontakt med i logen kan virke både ukjente og fremmede.

Derfor kan de lett mistolkes. I vår orden tolkes de alle steder ut fra det kristne funda­ mentet vi bygger på.

8

ETIKK Kristendommen har preget våre lover og vår tanke om rett og galt gjennom generasjoner.

Etikk er læren om rett og galt. Etikk er ikke en rekke av bestemmelser om hva som er godt og rett liv. Etikken er nært knyttet til filosofien. Den spør først og fremst hva som gjør at en handling er rett og noe galt. Av etikken følger så moralen.

En frimurer spør: Hva er min etikk og hvordan kommer den til uttrykk i mine hand­ linger? Å finne ut av det krever trening og opplæring. Det er en kunst å lære og forstå hvordan livet skal leves – og hvorfor.

En frimurer søker kunnskap og innsikt, men mer enn det. Dette skal bli til praksis.

Kunnskapen om at alle mennesker er likeverdige kommer fra læren om at Gud har skapt oss alle i sitt bilde. Vi har derfor alle den samme verdi, uavhengig av hva vi kan prestere, uavhengig av kjønn, alder og seksuell legning. Dette er etikk som springer ut av en frimurers bekjennelse til den kristne tro. Av denne idé følger praksis, våre moralske handlinger og vår væremåte.

FRIMURERIETS MÅL ER UTVIKLING Som frimurere søker vi hele tiden etter sannhet og lys. I dette arbeidet er den kristne lære et godt redskap. Noen spør da: Er min tro sterk nok? Er den god nok til at jeg kan være en frimurer? På disse spørsmålene er det ingen fasitsvar. Her må hver enkelt svare for seg selv. Som vi har nevnt, handler kravet om tilslutning først og fremst om å ha et åpent sinn overfor den kristne tro. Logens symboler og ritualer gir oss muligheter til å utvikle vår tanke og tro. Målet for en frimurer er å vokse i innsikt og kunnskap – det handler om «en selvutvikling til nestens gavn», som det heter i lovene våre.

Hvor står vi?

Hvor vil vi?

Frimureriet gir ikke noe oppskrift på et lykkelig liv – et liv uten motstand og motbakker.

Logen vil gi noe mer enn lykke, harmoni og fred. Selv om også frimureriet løfter fram disse verdiene, så ønsker frimureriet å ha et større og videre perspektiv på logearbeidet.

I logens pedagogiske verden møter vi både lys og mørke, høytid og hverdag. Vi tror at møtene og ritualene vil bidra til å gi livet et bredt og vidt perspektiv, der kjerneverdier som tro, håp og kjærlighet har sin naturlige plass. Korset er et symbol for tro og hjertet for kjærlighet. Både tro og kjærlighet kan bære med seg lengsler, gleder og smerter. Håpet på sin side presenterer seg som et anker. Ankeret har som oppgave å holde skuta fast når det stormer og bølger slår mot den. Håpet er derfor viktig for en frimurer.

Tro, håp og kjærlighet er sterke drivkrefter som fører oss framover. Båtens anker fester seg til bunnen – det evige – fast og holdbart. Slik er håpet vi møter i logen forankret i Verdens Trefold Store Byggmester.

10

Tro, håp og kjærlighet.

Den Norske Frimurerorden er Norges eldste ordensselskap og Ordenens virksomhet tilbyr en mulighet til et liv med fordypning, med livslange relasjoner og muligheter til å utvikles som menneske.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgate 19, 0158 Oslo. www.frimurer.no • storsekretariatet@dnfo.no For å finne kontaktopplysninger til en loge i ditt nærområde, besøk www.frimurer.no/loger

2023-11-19. OOA/KS. Illustrasjoner: Helene C. Jensen.

Du kan lese mer om Ordenen og hva den står for på våre nettsider, www.frimurer.no