Klar for årets sommer, med mangfoldig og interaktiv historiefor midling

På Falstadsenteret legges nå de siste planene på plass før sommersesongen starter 25. juni. Det blir en sommer med nye perspektiver på krigshistorien, og omvisnin g om Julius Paltiels sterke historie som Holocaustoverlevende.

Historien om den tidligere fangeleiren SS-Strafgefangenenlager Falstad har mange lag i seg, og hvert år kommer stadig flere besøkende for å oppleve museet og minnestedet på Falstadsenteret. Sommeren 2021 ga besøksrekord, og vi er spente på om årets sommer blir en like stor opptur, sier kommunikasjonsrådgiver Anne Line Løvlie Kristoffersen.

Nye perspektiver på krigshistorien I fjor kunne Falstadsenteret åpne Kommandantboligen for publikum. Boligen som sto ferdigbygd i 1944 skulle fungere som bolighus for leirkommandanten og hans offiserer I dag brukes bygget både som undervisningsarena for skoleklasser og som utstillingsareal, med utstillingen «Maktens ansikter» som fast inventar Men i sommer blir det også noe helt nytt. Fotograf Jacob Ganslmeier og forfatter Simon Stranger skal stille ut sitt felles verk «Führerzimmer» i kommandantboligen.

– Dette verket er en audiovisuell installasjon laget i forbindelse med et europeisk prosjekt som heter «Houses of Darkness». Prosjektet er et samarbeid mellom de tre minnestedene Falstadsenteret, We sterbork i Nederland og Bergen-Belsen i Tyskland. Alle disse tre har en forhistorie som fangeleir, og sammen utforsker de nye perspektiver på historien gjennom krigens gjerningspersoner, forteller Kristoffersen. Alle de tre stedene vil stille ut hvert sitt verk i sommer, og en interaktiv app knytter verkene og de tre minnestedene sammen, og inviterer publikum til å utforske tematikken videre.

Gjensyn med Paltiel

Det er mye å se på og utforske på Falstadsenteret, og de som vil ha det lille ekstra setter pris på omvisninger Også i år har senteret utviklet et helt nytt omvisningstilbud, men denne gangen er det ikke nødvendigvis en ukjent historie som trekkes frem. – Veldig mange som besøker oss forteller om sine møter med Julius Paltiel. Han viet sitt liv til å fortelle om sine opplevelser under krigen, og vi vet at dette er noe mange er opptatt av, sier Kristoffersen. Omvisningen vil ta utgangspunkt hans opplevelser, og der med vil og så de t no rs ke Holo ca ust bl i belyst. I tillegg til omvisningen om Julius Paltiel vil det også bli tilbudt en omvisning som går inn på Falstad sin lange historie som skolehjem, fangeleir og landssvikleir For dem som ikke er så godt kjent med Falstads historie er dette en ypperlig og spennende måte å lære litt mer, og gir et godt utgangspunkt for å utforske utstillingene og stedet. Billetter til omvisningene vil bli lagt ut på www.kultar.no når sesongen nær mer seg.

Publikumsvinner: Digital rekonstruksjon

Hvis man skal trekke fram noe som vi ser er ettertraktet om sommerdigitale

Falstadsenteret et VR-verktøy som lar gjestene bevege seg rundt på det gamle leirområdet med et nett brett. Gjennom nettbret tet ser man fangebrakker, vakttår n og piggtrådgjerder som for lengst er borte. Ulike punkter med ekstra innhold dukker opp der man får lære mer om historien, fangene, brakkene og bygningene Å kunne bevege seg i nåtidens landskap med et blikk tilbake på fortiden er noe Falstadsenterets gjester trekker frem som en engasjerende opplevelse for både bar n og voksne. Nettbrettet får man låne uten ekstra kostnad i resepsjonen. Et annerledes alternativ til hotell

Ikke alle er klar over at det er mulig å over natte på Falstadsenteret

Rommene holder god standard med eget bad, og frokost er inkludert i prisen. Både biblioteket og utstillingene i hovedbygget er tilgjengelig for over nattingsgjester, også etter museets stengetid Bygda Ekne, der senteret ligger, har mye å by på i for m av naturopplevelser – med flere turstier, båtutleie og klatrefelt. I tillegg er det kort vei til Frosta og flere andre attraksjoner i regionen. Er det noe mer man bør vite hvis man vurderer et besøk til Falstadsenteret?

Bare husk å legge inn nok tid, det er ofte mer å se på enn mange tror, avslutter Kristoffersen. Og ellers finner man det meste av infor masjon på hjemmesidene: www.falstadsenteret.no.

For åpningstider og mer infor masjon, se våre hjemmesider: www.falstadsenteret.no

Generelle henvendelser: post@falstadsenteret.no

Tlf: 74 02 80 40 Henvendelser om over natting: hotell@falstadsenteret.no

Følg oss på

Frostadan 2022

Messeområde på og ved Frostahallen/ Frostagrønt Arena

Lørdag 6. august

Tradisjonell bygdadag. For bodplass, se frostadan.no

Møte mellom mennesker

Tlf. 48 99 19 51 Sanitetshuset, Ner tunet 25, 7633 Frosta privat eller bedrift

Blomster - GaverInteriør - Grønnsaker

Vi leverer Frosta-Åsen

- Vinterhage

- Dekorglass/-speil

- Glassrekkverk

- Isolerglass

- Terasse-/verandainnglassing

- Dører og vinduer

- Glassløsninger

Tlf 989 06 292 erikk@riis.no

Trøndelag er "området der trøndernes lov skulle gjelde". Allerede rundt år 600 e.Kr. var dette definert som et felles landskapsområde med sin lov.

Trøndelag var opprinnelig inndelt i åtte "fylker"; fire uttrønderske og fire inntrønderske. Hvert fylke hadde egne ting, mens større saker gikk til Frostatinget som både behandlet straffesaker og private rettstvister. Frostatinget kunne både gi lover og idømme straff.

I 940 formaliserte Håkon den gode den gamle, uskrevne Frostatingsloven som bygde på en århundrelang tradisjon. Grunnene til at Frosta ble valgt som tingsted er flere. Sentral beliggenhet midt i ferdselsåra, Trondheimsfjorden, er en av dem.

På den årlige tingsamlinga i juni møtte 485 utsendinger; 60 fra de fire uttrønderske fylkene, 40 fra de inntrønderske, og etter hvert også utsendinger fra Nordmøre, Namdalen, Romsdal og Oppdal. Ingen vet eksakt hvor selve tingplassen var, og muligens ble tinget flyttet rundt i området ved Tinghaugen. Funn av kokegroper over et stort område kan tyde på det.

Her holdt Frostatingets lagrette til, sammensatt av de klokeste og mest betrodde utsendingene. Det var strukket et såkalt veband rundt området der bare lagretten kunne ferdes, med de andre utsendingene plassert rundt lagretten. Uvedkommende som kom innenfor vebandet, ble "varg i veum" og lyst fredløs.

Frostatingsloven bygde på gamle rettsregler og ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon av lagmenn som kunne lovteksten utenat. Loven ble nedskrevet på slutten av 1000-tallet, og tradisjonen sier at lovboka og Frostatingsseglet ble oppbevart i Logtun kirke og ble hentet ut ved soloppgang hver dag når tinget startet.

Cistercienserordenen oppsto i Frankrike og kom til Norge og Lyse ved Bergen i middelalderen. Munkene opprettet Munkeby kloster i Levanger og i 1207 Tautra Mariakloster.

Kloster på ei øy var uvanlig for ordenen, de fleste ble bygd i avsidesliggende daler, men gjerne i nærheten av en ferdselsåre. Cistercienserne er kjent for stor kunnskap om jordbruk og hagebruk og gode betingelser for dette var kanskje utslagsgivende for plasseringen. Samtidig var det fjorden som var ferdselsåre.

Klosteret fikk stor makt og eide 167 gårder i Trøndelag og Nordmøre, 22 av dem på Frosta. Klosterkirken var bygd av stein og de andre bygningene av tre. Kirkebygget var imponerende; 38 meter langt og 12 meter bredt.

Klosteret var fullt utstyr med båter og garnbruk og verktøy av alle slag.

Før reformasjonen ble klosteret satt over styr av sin egen abbed, Mathias Henriksøn. Han beskrives som "en grundfordervet prelat" og pantsatte flere eiendommer og eiendeler. Erkebiskop Olav Engelbrektsson prøvde å stille ham for en geistlig domstol, men cistercienserordenen sto direkte under paven.

I 1531 overdrar abbed Matias klostret og alt klostergods til Nils Lykke mot at han får sølv og penger hvert år så lenge han lever. Hver munk får en engangssum, og abbeden drar til Danmark der kong Fredrik I stadfester avtalen.

Nils Lykke forsvinner ut av historien på grunn av forholdet til sin kones søster, Lucie. Erkebiskopen overtar klosteret på Tautra, før han reiser fra landet i 1537, og eiendommene blir konfiskert av kong Christian III.

Allerede i erkebiskop Eystein Erlendssons tid, 1161-1188, sto det ei kirke på Logtun, men ingen vet når kirka som står der i dag, ble bygd.

Selve navnet Logtun, sammensatt av lov og tun, knytter kirken til Frostatinget og tingplassen. Tingfarebolken i Frostatingsloven sier at tinget starter ved soloppgang, kl. 06.00, ved å ringe i klokkene i Logtun, og presten og lagmannen fører lovboka og Frostatingsseglet til tingplassen.

Deler av kirken kan stamme fra rundt år 1250, og kirkebygget er senere ombygd flere ganger. Logtun dateres gjerne til 1480 etter et relikviefunn i alteret fra erkebiskop Gautes tid. Vindusåpningene har romansk byggestil, mens hovedinngangen er en gotisk portal. En periode hadde kirken tårn og flere tilbygg i tre: sakristi, vindfang og våpenhus.

Etter hvert ble kirken for liten, og i 1868 fattet kommunestyret vedtak om at tårnet og annet treverk skulle rives og selges.

Etter noen år som ruin ønsket bygdefolket å bevare murene fra fullstendig forfall, og Fortidsminneforeningen fikk ruinen i gave fra kommunestyret og eier fremdeles kirkebygget. Etter hvert ble Logtun gjenreist. På olsokdagen i 1950 var den ferdig restaurert og ble gjeninnvidd som kirke. Både altertavle og prekestol som hadde vært oppbevart i Vitenskapsselskapets Museum i Trondheim, kom nå tilbake.

I 2011 fikk Logtun kirke et nybygd orgel, og det er populært med konserter og sommerbryllup i den gamle kirken.

Ruinen av Tautra Mariakloster eies i dag av Fortidsminneforeningen og var foreningens første eiendom.

Altertavla i Logtun kirke er laget omkring 1650 av to av Trøndelags mest kjente barokkmestre, Johan Bilthugger, treskjærer, og Johan Hansen Kontrafeier, maleri. De to samarbeidet også om prekestolen.