Snakk A

Page 1

Pär Sahlin

Snakk

A

muntlige aktiviteter for mellomtrinnet

GAN Aschehoug


Klart for muntlig aktivitet!

fo rv

ur de rin g

Kan du snakke? Sannsynligvis svarer du ja på det spørsmålet. Men på hvor mange forskjellige måter kan du framføre noe muntlig? Dette spørsmålet er ikke like lett å svare på. Det finnes nemlig mange forskjellige måter å gjøre det på og mange ulike situasjoner. I en del muntlige framføringer skal du fortelle en spennende historie, og i andre skal du informere om noe du har sett, lest eller hørt. I enkelte framføringer skal du resonnere rundt et spørsmål eller argumentere for et synspunkt, mens du i andre skal stille spørsmål, samtale og diskutere i en gruppe. Og noen ganger er det viktigere at du lytter aktivt enn at du snakker selv!

U

td

ra g

I denne boka vil du få lære om forskjellige situasjoner der du skal snakke med og foran andre. Du vil få hjelp til å forberede forskjellige typer framføringer og taler. Du vil også få gjøre morsomme, interessante og spennende snakkeog lytteøvelser sammen med medelevene dine. Husk: Jo mer du trener på muntlig aktivitet, desto bedre vil du lykkes. Lykke til med den muntlige aktiviteten!

2


Innhold

ur de rin g

Slik arbeider du i Snakk A......................................... 4 1 Beskrivende tekster.............................................. 6 2 Muntlige instruksjoner......................................... 16 3 Muntlige faktatekster........................................... 27 4 Fagsamtaler........................................................ 39 5 Presentasjoner.................................................... 50 6 Nyttige tips.......................................................... 62

U

td

ra g

fo rv

Bruk stemmen................................................................ 62 Bruk kroppsspråket......................................................... 62 Ha en god disposisjon.................................................... 63 Bruk talemanus............................................................... 64 Bruk rekvisitter................................................................ 64 Bruk tekniske hjelpemidler.............................................. 65 Bruk språklige virkemidler.............................................. 65 Søk informasjon.............................................................. 66 Kilder.............................................................................. 67 Respons......................................................................... 68 Inspirasjonshjelp............................................................. 70 Tør å snakke................................................................... 70 Hvordan kan du støtte vennene dine?............................ 72

3


Slik arbeider du i Snakk A Snakk A har fem kapitler. Hvert kapittel er bygd opp på samme måte og har de samme overskriftene. Her kan du lese litt om hva du skal gjøre under hver overskrift. Teksten I begynnelsen av hvert kapittel finner du én eller flere tekster som er typiske for den muntlige framføringen du skal lære deg mer om. Ved å lese og lytte til en tekst kan du lære mer om talesituasjonen og den typen tekst du skal framføre.

ur de rin g

Forstå

Forstå I dette avsnittet får du arbeide på egen hånd eller sammen med en venn for å forstå hva som er typisk for den teksten du skal framføre. Du vil få lære om formålet med teksten (for eksempel å argumentere) og i hvilke sammenhenger du vanligvis vil få høre eller lese den. Du får også lære litt om strukturen og språket i den muntlige teksten. I dette avsnittet finner du også spørsmål til teksten du har lest og lyttet til.

Forberede

td

ra g

fo rv

Forberede Etter at du har lært det viktigste om teksttypen, vil du få forberede deg på forskjellige måter før den muntlige framføringen. Du får gjøre forskjellige øvelser der du trener på selve den muntlige framføringen. Her arbeider dere i par eller i gruppe. Du får også begynne å planlegge den muntlige framføringen – for eksempel ved å velge tema.

U

Formulere

Formulere Under denne overskriften handler det om å skrive den teksten du skal framføre. Du vil også få respons på teksten din og gi respons på teksten til en medelev.

Framføre Når du har kommet hit, er det snart klart for den muntlige framføringen. Men før det får du noen siste råd som du kan tenke litt på. Det kan være å memorere teksten, variere stemmen eller lage manuskort. Nå begynner du så smått å bli klar!

4

Framføre


ur de rin g

Nyttige tips Til slutt i boka finner du mange nyttige tips. Disse tipsene kan du bruke når du skal skrive og framføre tekstene dine. Du finner blant annet tips og råd om hvordan du bruker stemmen og kroppsspråket i en muntlig framføring.

fo rv

Du får også lære hvordan du kan bruke rekvisitter, talemanus og tekniske hjelpemidler når du framfører en tekst. Blant de nyttige tipsene finner du også eksempler på språklige virkemidler du kan bruke mens du snakker.

U

td

ra g

Arbeidsredskaper Når du skriver tekstene dine kan du bruke blyant og papir, eller du kan skrive på datamaskin. Noen liker å skrive på papir først og deretter renskrive teksten på data. Andre liker best å skrive på data fra begynnelsen av, mens andre igjen bare vil skrive på papir. Du og læreren din kan sammen finne ut av hva som passer best for deg.

5


1 Beskrivende tekster Beinbruddet Alle som kjenner meg, vet at mitt verste mareritt er å komme for sent. Jeg hater å ikke komme tidsnok på skolen, og en morgen ble marerittet til virkelighet. Det er den morgenen dere nå skal få høre om. Først må jeg fortelle hva som førte til at dette ble en marerittmorgen. En uke tidligere hadde læreren vår fortalt at vi skulle på tur i skogen. Dette gledet jeg meg veldig til. Vi skulle gå på tur, leke leker og lage mat på bål.

ur de rin g

Du har sikkert vært med på flere morsomme og spennende hendelser i livet. Kanskje har du også vært med på ting som har vært triste. Mennesker beskriver gjerne minner og hendelser for hverandre. Her er et minne som Maria beskrev for klassen.

Kvelden før turen pakket jeg alt jeg trengte å ha med meg, i ryggsekken. Men da jeg skulle sove, fikk jeg det ikke til. Det føltes som om jeg lå våken i flere timer, men til slutt sovnet jeg heldigvis.

fo rv

Neste morgen våknet jeg av at mobilen ringte. Det var ikke alarmen, men bestevennen min, Daniel. Han lurte på hvor jeg ble av. Da jeg så på klokka, skjønte jeg at jeg hadde forsovet meg! Jeg fikk panikk og ble redd for at klassen skulle dra uten meg!

U

td

ra g

Jeg kledde raskt på meg, hev i meg litt frokost og slengte sekken på ryggen. Da jeg løp ut av huset, la jeg ikke merke til at det striregnet. Steintrappen utenfor døren vår var såpeglatt. Jeg gled og slo meg skikkelig. Jeg prøvde å reise meg, men klarte ikke å legge vekt på høyrebeinet. Det gjorde kjempevondt! Mamma ringte etter ambulanse. På sykehuset tok de røntgen av beinet og så at det var brukket. Jeg fikk gips og måtte bli på sykehuset i flere dager. Det var selvfølgelig kjedelig å gå glipp av den morsomme utflukten, men jeg har lært meg én ting: å ikke skynde meg for mye selv om jeg har dårlig tid. Det er ikke verdt å brekke beinet for å komme tidsnok! Takk for at dere hørte på minnet mitt.

6


Nå skal du få lære mer om beskrivende tekster.

Forstå

Hva er en beskrivende tekst? I en beskrivende tekst forteller man noe som har skjedd tidligere. Det kan være et minne eller en hendelse man har vært med på. En beskrivende tekst kan være underholdende og morsom, men også alvorlig eller trist.

ur de rin g

Når man beskriver muntlig, er det ikke bare teksten som er viktig, men også måten man forteller på. Stemmen, kroppsspråket og innholdet utgjør et samspill i fortellingen.

Strukturen i en beskrivende tekst

fo rv

En beskrivende tekst består av tre deler: en innledning, en hoveddel og en avslutning. Til sammen utgjør de strukturen i den beskrivende teksten.

Hva gjør Maria for å vekke publikums nysgjerrighet?

td

1

ra g

Innledning I innledningen skal du prøve å få publikums oppmerksomhet. Det kan du gjøre på forskjellige måter. Du kan for eksempel vekke nysgjerrighet ved å si at du skal avsløre noe om deg selv.

U

Hoveddel I hoveddelen beskriver du hva du har vært med på. Du kan fortelle om hvem som var med. Du kan også fortelle om hvor og når det skjedde. 2

Hvor og når utspiller Marias minne seg?

I hoveddelen kan du fortelle om hvilke følelser du hadde, og hva du mente og tenkte om det som skjedde. 3

Hvilke forskjellige følelser viser Maria i teksten?

Alle som kjenner meg, vet at mitt verste mareritt er å komme for sent. Jeg hater å ikke komme tidsnok på skolen, og en morgen ble marerittet til virkelighet. Det er den morgenen dere nå skal få høre om.

Kvelden før turen pakket jeg alt jeg trengte å ha med meg, i ryggsekken. Men da jeg skulle sove, fikk jeg det ikke til. Det føltes som om jeg lå våken i flere timer, men til slutt sovnet jeg heldigvis.

Jeg fikk panikk og ble redd for at klassen skulle dra uten meg!

7


Hendelsesforløp Hendelsene du gjengir, kan du fortelle på forskjellige måter. Når du beskriver muntlig, er det enklest å fortelle i kronologisk rekkefølge, altså i den rekkefølgen hendelsene skjedde i. Det gjør det lettere for publikum å følge med i hendelsesforløpet. 4

Skriv i hvilken rekkefølge disse hendelsene skjer i Marias fortelling: Marias mobiltelefon ringer, Maria pakker sekken, læreren forteller om turen, Maria blir kjørt til sykehuset i ambulanse, Maria glir på trappen.

På hvilke andre måter kunne Maria ha avsluttet teksten?

fo rv

5

Det var selvfølgelig kjedelig å gå glipp av den morsomme utflukten, men jeg har lært meg én ting: å ikke skynde meg for mye selv om jeg har dårlig tid. Det er ikke verdt å brekke beinet for å komme tidsnok! Takk for at dere hørte på minnet mitt.

ur de rin g

Avslutning Når du har fortalt ferdig, er det på tide å avslutte. Dette kan du gjøre på forskjellige måter. Du kan for eksempel sammenfatte hva du har snakket om, eller fortelle om du har lært noe av det som skjedde. Du kan også knytte avslutningen til det du sa i innledningen.

Språket i en beskrivende tekst

ra g

Ved hjelp av språket får du publikums oppmerksomhet. Stemmen din og kroppsspråket ditt har også betydning for hvordan lytterne tar imot den beskrivende teksten.

U

td

Beskrivelser I en beskrivende tekst beskriver du ting som har skjedd. Du kan beskrive hvordan det så ut, luktet eller hørtes ut. Beskrivelsene gjør at publikum tror på det du forteller. 6

Hvordan beskriver Maria steintrappen hun gled på? Steintrappen utenfor døren vår var såpeglatt.

8


Tid Tid beskriver når noe skjedde. I en beskrivende tekst gjengir du ting som allerede har skjedd. Derfor forteller du i preteritum (fortid). 7

Skriv setningen til høyre i presens (nåtid).

Tidsord For at publikum skal forstå at tiden går mens du forteller, kan du bruke tidsord for å gjøre det tydeligere.

Neste morgen våknet jeg av at mobilen ringte.

Hvilke tidsord bruker Maria når hun beskriver?

ur de rin g

8

Jeg kledde raskt på meg, hev i meg litt frokost og slengte sekken på ryggen.

Tidsord: når, da, deretter, etter en stund, senere, på kvelden, neste dag, etterpå, til slutt

Stemmen og kroppsspråket

TIPS

ra g

Når synes du det passer å bruke stemmen og kroppsspråket for å legge vekt på noe spesielt viktig i Marias tekst?

td

9

fo rv

Når du beskriver muntlig, er stemmen og kroppsspråket viktige verktøy. Gjennom å bruke dem kan du få publikums oppmerksomhet, slik at de hører godt etter.

U

På side 62 i kapittelet «Nyttige tips» kan du lese mer om hvordan du kan bruke stemmen og kroppsspråket.

9


Nå skal du forberede deg på å gjenfortelle. Først skal dere gjøre to øvelser, i par eller gruppe.

Forberede

Lytte og beskrive ● Bytt på å lytte og beskrive.

ur de rin g

I denne oppgaven skal du fortelle en medelev om et måltid du har spist. Det kan for eksempel være middagen eller frokosten du spiste i går. Beskriv måltidet så tydelig som mulig. Hva spiste du? Hvordan så maten ut? Hvordan smakte den? Fortell også om eventuelle uvanlige ting som skjedde, for eksempel at du veltet et glass med melk. Når du har fortalt, skal medeleven beskrive hva du spiste, og hva som skjedde under måltidet. Bytt deretter roller, slik at begge får prøve å lytte og beskrive. Hva var vanskeligst med å fortelle? Hvorfor var det vanskelig?

2

Hva var vanskeligst med å lytte og beskrive? Hvorfor?

Avslør løgnen

fo rv

1

ra g

● Lytt etter det som ikke er sant.

U

td

Det er selvfølgelig ikke fint å lyve, men i denne oppgaven skal vi gjøre et unntak. Hver og en i gruppa skal fortelle tre ting om seg selv. Det kan for eksempel være hvor mange søsken man har, hvilken matrett man liker, eller hvilke land man har vært i. Når du forteller, skal to av tingene du forteller om deg selv, være sanne, og én skal være usann. Gruppas oppgave er å finne ut hva som ikke er sant. Bytt på å fortelle for hverandre.

10

3

Hva gjorde du for at det skulle bli vanskelig for gruppa å gjette riktig om deg?

4

Hva gjorde det lett eller vanskelig å gjette på hva som var sant eller ikke om de andre i klassen?


Forbered den beskrivende teksten din Du skal forberede deg på å gjenfortelle en hendelse fra livet ditt. Følg trinnene nedenfor.

ur de rin g

1 Velg et minne Hvilket minne fra livet ditt skal du fortelle om? Skal du fortelle om en morsom opplevelse eller en alvorlig opplevelse? Hvor foregår minnet? Når skjedde det? Hvem var med?

fo rv

2 Bestem rekkefølgen I hvilken rekkefølge skal du fortelle om hendelsene i minnet?

TIPS

U

td

ra g

3 Finn fram fakta Er det noen fakta du må få tak i, som har med hendelsen å gjøre? Finn fram fakta om hendelsen ved for eksempel å snakke med personer som var med.

Er det vanskelig å komme på et minne du kan gjenfortelle? På side 70 i kapittelet «Nyttige tips» kan du få inspirasjon.

11


Nå skal du fortsette arbeidet med den beskrivende teksten. Du har valgt hvilket minne du skal gjenfortelle, og du skal formulere teksten skriftlig.

Formulere

Begynn å skrive ● Skriv et førsteutkast til den beskrivende teksten.

ur de rin g

Innledning Hvordan skal du få publikums oppmerksomhet? Er det for eksempel noe i fortellingen som du tror kan gjøre dem nysgjerrige? Hoveddel Gjengi hendelsen i kronologisk rekkefølge. Fortell om hvem som var med, og når det skjedde.

fo rv

Avslutning Avslutt teksten ved å knytte avslutningen til det du sa i innledningen. Du kan også fortelle hva minnet har betydd for deg.

TIPS

ra g

Språk Bruk språket for å beskrive minnet så levende som mulig. Tenk på at du skal fortelle i preteritum (fortid).

U

td

På side 7–9 kan du lese mer om struktur og språk i beskrivende tekster.

12


Respons på teksten Når du har skrevet et førsteutkast til den beskrivende teksten, er det på tide å få respons. Bytt tekst med en medelev. Har medeleven fått med følgende? • en innledning som vekker publikums oppmerksomhet • en hoveddel der hendelsen beskrives • beskrivelser av hendelsen, personer og steder • en tydelig avslutning TIPS

Skriv teksten ferdig

ur de rin g

På side 68 i kapittelet «Nyttige tips» kan du lese mer om hvordan du kan gi respons.

Nå er det tid for å skrive den beskrivende teksten ferdig. Bruk responsen du har fått, som hjelp. Arbeid med teksten til du blir fornøyd.

U

td

ra g

fo rv

Gratulerer! Nå har du skrevet en beskrivende tekst.

13


Du har skrevet den beskrivende teksten ferdig. Nå er det snart tid for å framføre den for et publikum.

Framføre

Før du framfører den beskrivende teksten Her finner du tips til ting å tenke på før du framfører teksten.

ur de rin g

Lær teksten utenat For at framføringen skal bli så bra som mulig, kan du lære deg store deler av teksten utenat. Jo mer du klarer å huske av teksten, desto mer tid kan du legge i selve framføringen. Talemanus Når du forteller, kan du bruke et talemanus som støtte. Et talemanus kan være satt opp på forskjellige måter. Har du lært deg teksten utenat, kan det være nok å ha et tankekart på et manuskort. Du kan også velge å ha hele teksten nedskrevet på ett eller flere manuskort.

fo rv

TIPS

På side 64 i kapittelet «Nyttige tips» kan du lese mer om talemanus.

td

ra g

Få publikums oppmerksomhet Tenk gjennom hvordan du kan bruke tekstens innledning til å få publikums oppmerksomhet. Kan du henvende deg direkte til dem?

U

Fortell med innlevelse Hvis du lever deg inn i teksten mens du forteller, vil publikum også gjøre det. Hvordan kan du ved hjelp av innlevelse få publikum til å følge med i teksten? Hvordan kan du med stemme og kroppsspråk vise de følelsene teksten inneholder?

14


Stemmen Finn avsnitt i teksten der du kan variere stemmen på forskjellige måter. Ved å variere stemmen kan du gjøre teksten mer spennende og troverdig.

Respons på framføringen

ur de rin g

Øv for deg selv Les teksten høyt for deg selv, gjerne foran et speil. Øv på å skape øyekontakt og å variere stemmen. Bruk muntlig språk. Det innebærer at du sier ting slik du ville sagt dem på dialekten din, ikke slik de står i teksten. Hvis du stopper opp ved noe i teksten, kan du endre eller stryke det for å forbedre flyten.

Framfør teksten

fo rv

Når du har øvd noen ganger, kan du fortelle for en medelev. Lytt også til medeleven. Hvor godt lykkes han eller hun med følgende i framføringen? • innlede på en spennende måte • få øyekontakt med publikum • fortelle med innlevelse • variere stemmebruken

U

td

ra g

Nå er det tid for å framføre den beskrivende teksten for et publikum. Bruk responsen du har fått, til å finjustere teksten. Lykke til!

15


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.