Grunnleggende øvelser for å bygge et godt klassemiljø

Telle til 20

Mål: Konsentrasjon, ta initiativ og la andre slippe til Tid: 5 til 10 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: Elevene stiller seg i en ring og holder hendene rundt hverandre. Øynene skal være lukket. Målet er at gruppen skal telle til 20 uten at noen snakker i munnen på hverandre. En elev sier 1, så skal de andre elevene fortsette å telle oppover til 20. Her må de tørre å kjenne på stemningen og vente på stillhet før de sier et tall. Gruppen skal telle til 20 uten at det er avtalt hvem som sier hva. Dersom flere sier et tall samtidig, må de starte på 1 igjen. Variasjoner: Tell kortere eller lenger. For de yngste elevene kan det å telle til 10 være utfordrende nok. Ett ord av gangen Mål: Konsentrasjon, improvisasjon Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: Del klassen i grupper på 4 til 10 elever. Hver gruppe sitter eller står i en ring. De skal fortelle en historie ved å si ett ord av gangen etter tur. Du som lærer kan gi historien en tittel. A: Det B: var C: en D: gang Utdrag fra boka – leseeksemplar

E: en A: liten

B: hare Og så videre

Variasjoner: Historie på rekke. Still opp 5 til 10 elever på en rekke. Læreren peker på en av elevene. Eleven skal begynne å fortelle en historie og fortsette med det helt til læreren peker på en annen. Da må den nye utpekte eleven fortsette akkurat der den andre slapp.

De elevene det gjelder, flytter seg ifølge instruks. Hvis den stolen en elev kommer til, er opptatt, må han/hun sette seg på fanget.

Etter hvert kan det bli stabler med elever. Denne øvelsen bør bare brukes i klasser hvor elevene er trygge på hverandre. Elevene kan selv bestemme hvilke forflytninger de ønsker. b) Liker du naboen din? Alle elevene unntatt én sitter på hver sin stol i en ring. Eleven i midten skal stille spørsmålet til en som sitter: «Liker du naboen din?» Hvis svaret er «NEI», skal naboene til personen som blir spurt, bytte plass. Den som står i midten, skal da prøve å sette seg på en av de tomme stolene. Den som blir spurt, kan også svare «JA» og legge til «men jeg liker ikke alle med ... (for eksempel olabukser)». Da skal alle som har det, reise seg og bytte plass. Hilseleken Mål: Bli kjent Tid: 10 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: Alle går rundt og hilser på hverandre. De tar hverandre i hånden og sier navnet sitt. Neste gang de hilser på noen, skal de bruke navnet til den de hilste på sist. De bruker altså et nytt navn hver gang de hilser. Når man får sitt eget navn tilbake, er man ferdig og går ut av gruppa. Klarer alle å få sitt eget navn tilbake? Utdrag fra boka – leseeksemplar

Tallerken på ryggen – skriv komplimenter

Mål: Øve på å gi ros og komplimenter Tid: 10 til 20 minutter Utstyr: A4-ark eller papptallerkener, tape og blyant Fremgangsmåte: Alle elevene får en papptallerken tapet på ryggen. Dere kan også bruke A4-ark, men det er lettere å skrive på en tallerken. Sett på musikk og la elevene gå rundt i rommet. Uten å snakke sammen skal de skrive et kompliment på hver tallerken som handler om eleven som har tallerkenen. Når tiden er ute, kan alle sette seg i en ring og lese opp ett kompliment hver. For de yngste elevene er det lurt å gå gjennom hva et kompliment er, og gi kontrete eksempler på hva det kan være. Utdrag fra boka – leseeksemplar

FASE 1 Inspirasjonsfasen

Hvordan kan vi vekke elevenes nysgjerrighet og skape motivasjon? Denne fasen vil være grunnleggende for hvordan prosjektet blir videre. Her skal prosjektet eller temaet presenteres. Det er viktig å vise bredden og belyse prosjektet gjennom filmer, bilder eller illustrasjoner, eller kanskje fortelle historier? Her må du tilpasse til det som passer din gruppe best. Det er viktig å jobbe med motivasjon og vise et inspirerende materiale som gjør at elevene har lyst til å ta fatt på oppgaven videre. I denne fasen skal inspirasjon være utgangspunktet for samtale og diskusjon, og avdekke et behov, ønske, krav eller lignende knyttet til oppdraget, før elevene innhenter mer kunnskap og informasjon. Skal elevene jobbe med et produkt som har en bestemt funksjon? Hvem skal produktet lages for? Skal det være en oppdragsgiver eller tilpasses noe i elevenes nærmiljø? Produktet kan være en konkret gjenstand, en tjeneste eller en tekst. Hvis elevene for eksempel skal lage en stol, er det viktig å ha gått nøye gjennom og sett ulike eksempler på design og tilpasninger til målgruppen. Man må avklare fagord, som målgruppe og funksjon. Du kan også ta med elevene på å utforme oppdraget. Hva vil elevene undersøke nærmere? Er det noe de har lyst til å finne ut av? Hvis inspirasjonen kommer fra elevenes egen hverdag eller et behov de har, er det lettere å finne motivasjon for oppgaven. Husk at det trengs tydelige rammer for prosjektet for at elevene skal kunne være kreative. Utdrag fra boka – leseeksemplar

Nøkkelspørsmål til elevene: Hva vil elevene undersøke nærmere? Er det noe de har lyst til å finne ut av? Hvem er målgruppen? Utdrag fra boka – leseeksemplar

Øvelser

Tankekart – kopioriginal 3 Mål: Assosiere Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Kopioriginal og blyant Fremgangsmåte: Del ut en kopioriginal til hver elev. Skriv oppgaven, oppdraget eller det definerte produktet i midten. Elevene skriver ord de assosierer med oppdraget rundt på arket. Til slutt har de mange ulike, konkrete ord som kan brukes videre i prosessen. Variasjoner: Lag et digitalt tankekart. Det finnes ulike programvarer du kan bruke, eller elevene kan finne bilder. For de yngste elevene er det lurt å definere antall ord eller hjelpe dem med å tenke i riktig retning. Øvelsen kan også hele klassen gjøre sammen på tavlen. Idédugnad – gruppeøvelse Mål: Komme på ideer Tid: 5 til 15 minutter Utstyr: Blyant og ark Fremgangsmåte: Del klassen i grupper med maks fire elever på hver gruppe. Legg frem en tydelig utfordring eller problem som elevene skal ha idédugnad rundt. En elev skriver ned ideene Utdrag fra boka – leseeksemplar for gruppen, husk å skrive det ordrett. Det er ikke lov å kritisere forslagene, alt blir akseptert og skrevet ned. Variasjoner: Eldre elever kan definere utfordringen sin selv. Eller de kan bruke metoden til å tenke fritt og komme på ulike ideer.

FASE 3 Idéfasen

I denne fasen er målet å hente frem så mange ideer som mulig. Det er viktig at elevene trener på å lage skisser og variere disse. Da er det fint å ha et sett av ulike metoder som kan være til hjelp når ideene skal hentes frem. Idémyldring, tankekart, gruppeprosesser og andre kreative/idéstimulerende teknikker kan brukes i denne fasen for å få i gang gode tankeprosesser og ideer. Elevene trenger tydelige rammer for å tørre å tenke utenfor boksen. Det kan være en utfordring å lage mange skisser og få et stort idégrunnlag. Elevene skal tenke på form, farge, funksjon og materialer. Hjernen er bygget opp av to halvdeler, som en slags valnøtt sett ovenfra. Den er delt i venstre og høyre hjernehalvdel. Den venstre er koblet til høyre hånd – det er den logiske, analytiske og rasjonelle delen (Edwards, s. 38). Den høyre halvdelen styrer i stor grad fra de kreative evnene våre. Det er den venstre halvdelen som tradisjonelt har blitt mest stimulert i skolen. Det er også den som har lyst til å fortelle at tegningene ikke blir fine, eller at ideene ikke er gjennomførbare. Det finnes øvelser som trener opp den høyre halvdelen. Prøv opp ned-tegning, for eksempel. I de tidligere fasene har elevene jobbet med tema, bruksområde og målgruppe. De har sett på hva som finnes, og definert oppgaven for seg selv eller i gruppen. Nå er det tid for å være kreativ. Bruk varierte metoder for å sette fart på fantasien. Dette er en ja-fase hvor alt er lov. For de yngste barna vil dette gå som en lek. De eldre barna binder seg ofte til én idé og trenger enda mer trening i å kunne vise variasjon. Det kan være lurt med et skissekrav til elevene (antall skisser og arbeidstegninger). Utdrag fra boka – leseeksemplar

Nøkkelspørsmål til elevene: Dekker ideene kravene som dere har blitt enige om? Utdrag fra boka – leseeksemplar Tren på å tenke kreativt. Klarer du å tegne opp ned? Hvilke egenskaper bør ideen ha? Hvordan kan du gjøre ideen best mulig?

Øvelser

Kleshenger Mål: Utvide idébegrepet Utstyr: Kleshenger Fremgangsmåte: Tenk sammen i fem minutter: Hva annet kan man bruke kleshengeren til? Skriv ned alle de ulike løsningene dere kommer på. Etterpå teller dere over forslagene. Hvilken gruppe har flest forslag? For eksempel er en kleshenger en perfekt øredobb eller et håndtak når man skal stå på vannski. Du kan også gi ekstrapoeng for det mest absurde forslaget. Her er det mange muligheter. Gruppene må presentere og dele ideene senere. Kunne de jobbe videre med én av dem? Variasjoner: Andre gjenstander, for eksempel en ballong, et rør eller en blyantspisser. Reporter Mål: Idéutvikling og samhold Tid: 15 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: I denne øvelsen skal elevene trene på å være impulsive og kreative. Del elevene inn i grupper på fire. De fire elevene får ulike roller: • Én er reporter. Utdrag fra boka – leseeksemplar • Én er verdensmester. • To finner på ord. De som finner på hvert sitt ord, skal si det i munnen på hverandre når læreren har telt til tre. De to ordene settes sammen og blir det verdensmesteren er ekspert på og vet alt om. Reporteren intervjuer og stiller spørsmål om dette unike produktet. Det kan for eksempel være bruksområder, utseende eller hvorfor akkurat dette produktet er så unikt. Etter to–tre minutter kan rollene byttes om innad i gruppa.

Tegneøvelser

Mål: Øve på ulike tegneteknikker Utstyr: Blyant og papir Fremgangsmåte: Øv på å tenke og tegne med blyanten. For å bli god til å tegne må man tegne noe man faktisk ser, og ikke noe som bare er i fantasien, heter det i noen tegneteorier. Derfor er det viktig å jobbe med tegneøvelser. Dette er en øvelse i å se detaljer og konturer. Del gjerne elevene inn i mindre grupper når de tegner. Da kan det vært mindre flaut å være modell for hverandre. Kanskje du kan være modell for elevene? Du kan også sette opp en gjenstand på hvert gruppebord som de skal tegne etter. a) Blindtegning: Elevene skal tegne personen eller gjenstanden uten å se på arket. Det er bare lov å se på det eller den de tegner. Et tips er at de kan sette fingeren der de begynner, og ikke løfte blyanten fra arket underveis, slik at de tegner alt med én strek. Det blir nesten som Picasso! De må prøve å la øynene følge konturene på det de tegner, samtidig som blyanten gjør det samme på arket. b) Rabletegning: Her skal elevene øve på å tegne volum, og ved å tegne kruseduller skal elevene prøve å fange opp hvordan modellen står. Det skal ikke være detaljer i tegningen. Meningen er å løse opp bevegelsen i hånden, og ved å tegne kruseduller blir det mindre skummelt. c) Kroki: Kroki betyr rask skisse. Elevene skal se på arket og modellen Utdrag fra boka – leseeksemplarog tegne det de ser. Dette brukes som en øvelse i å oppfatte hele motivet, og dere kan snakke om ting som retninger og mellomrom. Tegningen skal gjøres på tid, så du kan velge om det er en rask skisse på et par minutter eller om elevene skal tegne en studie over litt lengre tid. De kan godt tegne hverandre i omtrent 15 minutter. Mange oppfatter at tiden går veldig fort.

Variasjon: La elevene tegne hverandre som blindtegning, det skaper mye latter.

FASE 6 Presentasjonsfasen

Nå skal produktene vises frem. I denne fasen skal elevene vise og forklare hvordan de har jobbet, og presentere produktet sitt. Det er flere måter å gjøre dette på. Elevene kan presentere produktet for resten av gruppen, fra idé og skisser, eventuelt modell, til ferdig produkt. Elevene kan også lage en presentasjonsplakat der de limer på tegninger og bilder fra prosessen. De eldste elevene kan samle materiale fra alle fasene i en perm eller lage en digital presentasjon. De kan fortelle om hvilke vurderinger og valg som ble gjort underveis. Evnen til å vurdere kvaliteten i eget arbeid er viktig, og i den siste fasen skal de reflektere over læringen. Ved å dokumentere en prosess blir en mer bevisst, og det vil synliggjøre utfordringene. Erik Lerdahl sier at den kreative prosessen innebærer å våge å gjøre ting som kan mislykkes. Det ligger mye læring i å kunne reflektere over dette. Dessuten er det veldig gøy for elevene å vise frem det har laget, til flere. Læreren kan sette sammen produktene til en fysisk eller digital utstilling. Det kan være skummelt å presentere muntlig for klassen. Her er det lurt å gjenta noen trygghetsøvelser fra første kapittel. Kanskje har klassen en favoritt? Det kan også være nyttig å jobbe med dramaøvelser knyttet til stemme og kroppsspråk. Utdrag fra boka – leseeksemplar

Nøkkelspørsmål til elevene: Hvilke erfaringer har du gjort underveis? Hvordan vil du presentere prosessen og arbeidet ditt for klassen? Utdrag fra boka – leseeksemplar

Øvelser

Zip zap boing Mål: Få opp konsentrasjon og energi i klassen før en presentasjon Tid: 10 minutter Utstyr: Ingenting Fremgangsmåte: Alle elevene stiller seg i en ring. En i ringen begynner å sende en imaginær kraftkule. Den kan sendes slik: ZIP sender man til sidemannen ved å slå håndflatene sammen og si ZIP. ZAP sender man ved å slå håndflatene sammen og få øyekontakt med en på den andre siden av ringen, og så sier man ZAP. Man kan sende ZAP til en annen i sirkelen, men ikke til sidemannen. For de eldste elevene kan man innføre BOING. Da sender man ZIP eller ZAP tilbake til den som sendte denne. Det er kun lov å boinge to ganger. Gruppa fortsetter å zippe og zappe, raskere og raskere. Legg til BOING når elevene er trygge på det andre, det blir mye latter og fort litt kaos. Det blir litt av en konsentrasjonsøvelse! Utdrag fra boka – leseeksemplar