Gardisten nr. 1 2011

Gardister og Gardevenner!

Ansvarlig utgiver Odd Andreas Søbstad

Redaksjonssjef Stian Breivik

Grafiker Fredrik del Pozo Ødegård

Redaksjon Stian Breivik Martin Fjeld Marius Huse Simen Prestaasen Fredrik del Pozo Ødegård Christoffer Sten Mørseth Johansen

Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen

Forsidefoto Marius Huse

Bakside PIO-seksjonen

Adresse H. M. Kongens Garde Gardisten Postboks 7 Røa 0701 Oslo

Redaksjonen avsluttet 21. mars 2011

Opplag 3700

Trykk KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Hærstaben, utenlandske forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

Etter en velfortjent jule- og/eller nyttårsferie gikk vi inn i det nye året med en avklaret oppdragsportefølje og tilfredsstillende økonomiske rammer. Den første begivenheten som inntraff i første kvartal var HMKGs Festkonsert i Oslo Konserthus søndag 6. februar 2011. Nok en gang overrasket Kp. 3 et hengivent publikum, noe dere kan lese mer om i denne utgivelsen. Festkonserten ble avløst av Gardesjefens evaluering av Kp. 1, der et solid resultat ble oppnådd. Kp. 1 er godt i gang med sine vaktuker. En annen viktig begivenhet dette kvartalet var bataljonstabens uke på stabs- og ledertreneren (SLT) på Rena. Det var første gang på fem år at bataljonsstaben var på egentrening i SLT, og det var på høy tid. Treningsutbyttet ble særdeles godt og vi oppnådde god fremgang og gode resultater denne uken. Ut over dette hadde vi et kort, men svært vellykket besøk av Russlands forsvarssjef, general Nikolay Makarov.

Det slo meg at selv om HMKG er Hærens største bataljon var det antakelig lenge siden han hadde vært på besøk hos en så liten avdeling. Slike perspektiv gir godt grunnlag for fagmilitær refleksjon. ”Ski-VM i Oslo 2011 ville ikke blitt det samme uten Gardens støtte.” Dette er ledelsen i Ski-VM 2011, styreleder Svein Aasers og administrerende direktør Åsne Havnelids, uttalelse. Det er liten tvil om at HMKG ga Ski-VM 2011 et løft, både mtp den seremonielle støtten, men ikke minst støtten ifm styring og kontroll av tusenvis av publikumere, både i Holmenkollen og på Universitetsplassen. Nå snakkes det om OL i 2022 eller 2026. Til orientering; HMKG er klar!

Dette har vært et kvartal med mye øvingsaktivitet for HMKG. En relativt kald vinter har bidratt til å sette mannskaper og befal på prøve. Øvelse Ymer I ble avviklet som en øvelse for påtroppende Gardestridsgruppe og i tillegg har det vært gjennomført mange og gode kompaniøvelser. Kp. 6 og Kp. 7 gjennomførte en felles vinterøvelse i Regionfelt Østlandet. Fokus for Kp. 6 lå på vintertjeneste og befalselevene var lagførere under øvelsen. Denne typen komplementær øvingsaktivitet er hele rasjonale for å ha egen befalsutdanning i bataljonene.

Dette var den andre vinteren på rad der HMKG ikke fikk anledning til å delta på vinterøvelsen i Nord-Norge (Exercise Cold Challenge 2011). Dette er beklagelig i og med at slike øvelser er en svært god (den eneste?) anledning for HMKG til å ivareta GIHs førsteprioritet innen utdanning; Kompetanseheving av Hærens befal.

Andre kvartal 2011 vil bli preget av mye seremoniell virksomhet. I tillegg til at Kp 3 starter drillsesongen vil dette kvartalet preges av to statsbesøk, støtte til Ridderuken, tradisjonelle seremonier og markeringer i april, 17. mai-feiring, H.M. Kongens inspeksjon og Gardens dag. Nå får vi virkelig testet Gardens spesialitet; personellets evne til å veksle mellom operativ og seremoniell virksomhet fra dag til dag – og faktisk fra time til time. Jeg konstaterer at det vil bli nok av utfordringer også denne våren.

Jeg ser frem til felles innsats i løsning av Gardens oppdrag!

Søbstad Oberstløytnant Sjef HMKG

9

28 12

16

36 Innhold 04 Innrykk Kp. 6 06 Gardesjefens evaluering 07 Gardeball 09 Nærkampinstruktørkurs 10 Besøk fra Russland 12 Sverre K. Seeberg 16 Kp. 3 Festkonsert 18 Ski-VM

22 Duellen: Skiskyting 26 Fototips 28 Fotoreportasje: Vinterøvelse 30 FOKUS 31 VUPIKT 32 Øvelse Kp. 2 34 Bildegalleri 36 Utrykningspolitiet

38 ATV taler 39 Notiser 40 Påskenøtter 42 Fra Historien: Hagen 44 Vår ogVelferd 46 Fra arkivet 47 NGF

skulle lage reportasjen til det forrige nummeret om 330 skvadronen, tok eg kontakt med Hovudredningssentralen på Sola. Svaret eg fekk derfra overgjekk alle forventningar. Sjefen der var nemleg tidlegare gardist, og ville sjølvsagt hjelpe oss med vårt arbeid. Når vi ringte til Politiet for å lage reportasje om UP skulle det vise seg at informasjonssjefen i UP var tidlegare gardemusikar, og han ville sjølvsagt hjelpe. Han fann eit passande politidistrikt der vi kunne lage reportasjen. Årsaka til at det passa så godt, var at sjefen for distriktet var tidlegare signaltrommis i Garden, og framleis flittig lesar av Gardisten.

det ikkje er rett få gardistar som går vidare etter militærtenesten sin til viktige jobbar høyt oppe i samfunnet.

Kjære lesar Det er rart korleis ting ein ser og opplev kvar dag, fort kan bli tatt for gitt. Til dømes er det ikkje mange som tenkar over kor utruleg god kontakt ein har med omverdenen i dag, i motsetjing til for ikkje så alt for lenge sidan.

Ein annan ting som det er fort gjort å gløyma, er noko eg trur gardistar opplev i stor grad kvar dag, men kanskje ikkje tenkar så mykje over.

Avdelingskjensla, samhaldet og kameratskapet ein opplev i tenesten ved HMKG er nemleg noko eg ikkje trur alle får oppleva. Sjølvsagt gjeld dette i større eller mindre grad alle som tenestegjør i det militære, men eg vel å tru at det er noko ekstra i Hans Majestet Kongens Garde.

Ikkje bare hugsar eg dette frå mi eigen tid som soldat i Garden, men eg har også lagt særs godt merke til det i arbeidet med Gardisten. Når vi

Sidan Gardisten nr 1 2010 har ein eller fleire eks-gardistar i større eller mindre grad bidratt til å gjere ”På Vakt” reportasjene mogleg. I tillegg ser ein gjennom dei faste portretta i Gardisten at

Det er vanskeleg å ikkje bli imponert over innstillinga ein møter bland desse. Alle vil hjelpe, og alle møtar deg som ”ein av dei”.

Derfor vil eg oppfordra dykk til å ta godt vare på kameratane de møter i Garden, og pleie nettverket dykk sit att med. Dykk kan dra større nytte av det seinare enn du kan førestelle deg no!

Som Norges Gardistforbund sier; ”En gang gardist, alltid gardist”.

God lesing!

Sersjant Stian Breivik Redaksjonssjef

Siden Sist Innrykk Kp. 6

Innrykk Kp. 6 Tekst: Aspirant Johansen Foto: Korporal Huse

Onsdag 5. januar 2011. En helt vanlig dag for de fleste. En dag hvor de daglige gjøremålene skal utføres og de nødvendige behovene skal tilfredsstilles. For 300 unge gutter og jenter – inkludert undertegnede – var dette ingen typisk onsdag. Dette var dagen som symboliserte starten på en ny hverdag, en ny tilværelse og et helt nytt liv det kommende året. Dette var dagen hvor vi startet vår førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde.

Klokken er 05.00 onsdags morgen når alarmen på telefonen ringer.

Ute er det bekmørkt, og kun noen få lysglimt trenger gjennom persiennene på rommet. Fortumlet og med smale øyne strekker jeg meg etter telefonen for å slå av alarmen. Fristelsen for å legge seg ned for å ta et par timer ekstra på øyet er stor, men så slår det meg; dette er ingen vanlig morgen. I dag er dagen hvor jeg skal forlate mitt eget hjem, mine egne rutiner, familie og kjæreste til fordel for kaserne, militære rutiner og en ny ”familie” som stort sett består av jevnaldrende ungdommer. Tanken skremmer meg litt med det første, men etter at jeg har fått plantet begge beina på den kalde parketten, og kommet meg litt til hektene, begynner forventningene å bygge seg opp. Jeg tar på meg den nye Utvalgt.no-tskjorten jeg hadde fått i posten, slenger baggen på ryggen og lukker den hvite utgangsdøren bak meg. Dette var starten på noe nytt.

Noen var godt forberedt og hadde allerede klippet håret kort, etter Gardens standard, mens andre hadde droppet klippen eller tatt på seg lue fordi de ikke var videre fornøyd med sveisen. Neste stopp var Sessvollmoen, hvor jeg skulle bli kjent med et nytt uttrykk som ble mye brukt i løpet av dagen. TTT = ting tar tid...

Og at ting tok tid var noe jeg fikk smertelig erfare. Spesielt når du har tatt på deg de tynneste skinnskoene du har, uvitende om at du skal stå omkring to timer ute - i snø - og vente på å komme inn i gymsalen på Sessvollmoen. Hadde jeg hatt samme kunnskap om vinterbekledning, som etter rekrutten, hadde nok antrekket vært noe annerledes. Men den gang ei. Likevel klarte vi å holde humøret oppe, og et par vitser og noen sanger senere entret vi lokalene. Følelsen av å få varme i kroppen igjen var overveldende.

Jeg skulle heldigvis ikke reise alene denne morgenen. Jeg møtte resten av kameratgjengen ved bussen som skulle ta oss til Gardermoen, hvor vi skulle bli hentet og kjørt videre til Sessvollmoen. Stemningen var til å ta og føle på i det jeg la baggen inn i bussen og sa adjø til min kjære hjemby. På bussen gikk det stort sett i militærprat, og forventningene var store blant de kommende rekruttene. Noen hadde allerede klare planer for hva de ville gjøre når de kom inn i førstegangstjenesten, mens andre var heller usikre. Felles for oss alle var at vi visste at det kommende året ville bli spennende.

De påfølgende timene bestod av mye venting, i tillegg til legesjekk og narkosjekk. Jeg trekker fortsatt litt på smilebåndene når jeg tenker tilbake på hvor nervøse alle var under sistnevnte seanse. Vi stod oppstilt på to rekker, urørlig og med blikket festet til et punkt på veggen, mens tre hunder fra Narko-Sør sjekket både oss og bagasjen vår. Stillheten, kun brutt av lyden av hundelabber som trippet rundt på parketten, var til å ta og føle på. Det var en ganske spesiell opplevelse, men jeg kom meg gjennom uten problemer.

Bussturen til Gardemoen virket lang. Lenger enn normalt. Men etter omkring to og en halv time ankom vi destinasjonen. Som en forvirret saueflokk - uten gjeter - ramlet vi ut av bussen, og ingen av oss ante hvor vi skulle møte. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle se etter folk i grønn uniform, og gå etter dem. Etter en liten bomtur bort til bussen som var reservert drilltroppen, fant vi til slutt vår transport. Her satt rad etter rad med våre likemenn; smånervøse og spente ungdommer, revet vekk fra sin vanlige hverdag, for å tjenestegjøre i Hans Majestet Kongens Garde.

I totalt ti timer ble mine kommende medsoldater og jeg sittende på Sessvollmoen før den forløsende meldingen om at bussen til Terningmoen hadde ankommet omsider ble ropt utover gymsalen.

Sliten, og klar for å ta fatt på min nye hverdag, satte jeg meg på bussen som skulle frakte meg til mitt ”nye” hjem på Terningmoen. Jeg hadde kommet meg trygt gjennom innrykksdagen og var blitt ansett verdig til å tjenestegjøre i Hans Majestet Kongens Garde. Dagen som hadde startet hjemme i min egen seng, skulle avsluttes i en nystrukket kasernekøye.

I løpet av en hel dag hadde jeg bygd opp forventninger til min kommende førstegangstjeneste. Nå var jeg ved porten som skilte den sivile verden fra den militære. I det jeg tok steget ut av bussen, inne på Terningmoen leir, sto jeg på oppstillingsplass med en eneste tanke; førstegangstjenesten hadde begynt.

Den første dagen etter ankomst gikk stort sett med til henting av utstyr og våpen på depot, hvor ”TTT” nok engang var svært fremtredende.

Depotrunden i seg selv var som en svært intensiv handlerunde, hvor du løper rundt med handlekurv og får utstyr ”kastet” etter deg. I tillegg skulle alt dette utstyret pakkes ned, og når jeg sammenlignet mengden utstyr jeg fikk utdelt, med den plassen jeg hadde til disposisjon, virket det hele som et tapt slag. Men på mirakuløst vis klarte jeg å utnytte hver eneste millimeter av både bagger og sekk, og fikk til slutt glidelåsene igjen - det trengtes bare tre mann for å få det til. Og som en krone på verket gikk jeg selvfølgelig på nok en smell med mine fine, men lite praktiske skinnsko i vinterkulden i Elverum. At jeg aldri lærer.

Tropp 1 som tok fotbad mens han spilte trekkspill.

Nå, to måneder etter at jeg tok mitt første steg inn på Terningmoen, sitter jeg på Huseby – hvor jeg akkurat har startet i min nye tjeneste som journalist - og tenker tilbake på en flott rekruttperiode i Tropp 2 på Terningmoen. En tid som gav meg mye verdifull erfaring, nye vennskap, og ikke minst mye moro.

Om en uke skal soldatene i min tidligere tropp på vinterøvelse, hvor de skal testes i alt det de har lært i løpet av rekruttperioden. Øvelsen er ikke bare en prøvelse for hver enkelt mann, men også en markering på at rekruttperioden nærmer seg slutten. Snart skal vi alle gjenforenes på Huseby, hvor den mye omtalte gardeperioden står for tur. Noen har lenger gardeperiode enn andre, men alle har vi et felles mål i ukene fremover; vi skal bli stolte gardister i Hans Majestet Kongens Garde!

De første dagene på rekruttskolen føltes lange og kjedelige, men etter hvert som jeg fikk alt av utstyr på plass og hadde brukt seks timer på å brette klær, sånn noenlunde etter Gardens standard, begynte de daglige rutinene å ta form. Døgnrytmen var fortsatt litt rusten, men jeg kom meg alltid opp når reveljen ble spilt. Og mine tilsynelatende skjulte vaskekunnskaper ble hentet opp igjen fra mørket og brakt frem i lyset, og jeg vasket til min store overraskelse som aldri før.

I løpet av ukene på rekruttskolen lærte jeg mye; ting som var ukjent for meg og ting som jeg faktisk ikke trodde jeg var nødt til å lære på nytt.

Enkle ting som det å hilse var noe jeg trodde jeg kunne, men som jeg fort fant ut at jeg ikke kunne. Begrepet ”sluttet orden” (SLO) – som virkelig kjennetegner Garden - var helt gresk for meg. Men det fine med rekruttperioden var at jeg lærte nettopp disse tingene, i tillegg til så utrolig mye mer. Stort sett ingen dager var like, og jeg sitter igjen med opptil flere høydepunkter; mitt første skudd med HK 416, da troppsjefens datter tredde oss av før perm, flotte utflukter på NATO-plank og rekrutten fra

5 | GARDISTEN

Siden Sist

Gardesjefens evaluering

Evaluering Kp. 1 Rett før julen 2010 dimiterte kontingent 10/01.

En litt vemodig vind feide over Huseby leir da mange av våre medsoldater tok avskjed. Nå blåser en fornyelsens vind mellom leirens vegger. Som et symbol på fornyelse dekker dalende nysnø over gammel slaps. Aspirantene er klare for gardesjefens evaluering og skal snart bli Gardens ferskeste gardister.

Den som skulle ønske å gå seg en tur rundt i leiren i dag må belage seg på å måtte gå blant paradekledde aspiranter. Hele leiren må benyttes når selve ”gardeeksamenen” skal avlegges.

En av de tingene som definerer Garden er bredden i oppdrag, og gardistenes ferdighet i løsingen av dem. Alle aspiranter blir testet grundig før de kan sette gardeluen på hodet og kalle seg gardister. De siste seks ukene har de trent hardt og intensivt og det meste ser ut til å sitte, skal man dømme ut fra gjennomgangen dagen før.

Allikevel er det i dag det gjelder.

Nå må de vise seg fra sin beste side, det finnes ikke rom for feil under Gardesjefens inspeksjon.

Samtidig som noen av aspirantene testes i flaggheising og høytidelig audiens, testes andre i nærkamp. Kontrastene er store, men alt skal mestres.

På 0-plan viser de blivende gardistene hvordan de ville løst ulike situasjoner som kan dukke opp mens de står på vakt. Aspirantene bombarderes av markører

6 | GARDISTEN

Tekst: Korporal Fjeld Foto: Korporal Huse

fra eldste kontingent. Det er fulle eks-gardister, forvirrede eldre herrer og innpåslitne journalister. Alle skal de takles med tilpasset maktbruk.

Rett over dem er nå flaggheisingen kommet i gang. Som for å rekke aspirantene en hjelpende hand har vinden stilnet slik at flagget henger avslappet over hodene våre. Under ”sensorenes” vaktsomme blikk skal de nå fires igjen. Flaggenes tur ned taimes på sekundet. 20 sekunder skal det ta, verken mer eller mindre.

I ekserserhallen er testosteronnivået adskillig høyere. Ingen som entrer hallen vil tvile et sekund på hva aspirantene avlegger prøve i her.

Paradeuniformen er byttet ut med M04 og aspirantene utøver nærkamp.

Til tross for et ønske om at de aldri vil få brukt for det, er ferdigheter i nærkamp noe alle vaktgardister må ha. Liv, både eget og andres, kan avhenge av det.

Rett utenfor døren står aspirantene oppstilt på fire rekker. Aspirantene skal også vite hvordan man skal utføre en høytidelig audiens på beste måte.

- To tette linjer venstre om! På plettfri takt og med snorrett innretting former gardistene to rekker og våpnene presenteres. Så absolutt en høytidelig audiens! På samme plass testes aspirantene i vaktavløsning.

Gardens vaktavløsning er en turistattraksjon og en viktig del av det som er Gardens merkevare. Alle som har stått vakt på Slottet kan skrive under på at det er nok av turister og interesserte nordmenn som kommer for å se den daglige hovedavløsningen. For mange av disse går det sport i å påpeke feil og mangler. Det er overflødig å nevne at her må man være fokusert for å gjennomføre tilfredsstillende. Den minste utakt, feilplassering eller avvik vil bli meget synlig.

Etter at alle aspirantene har vært innom alle postene vurderes resultatene. Består de kan de omsider kalle seg gardister. Gardesjefens evaluering markerer dermed ikke bare avslutningen på en hard periode i aspirantenes militære liv, men også begynnelsen på en ny og begivenhetsrik tjeneste. På denne måten går hjulene rundt og livet videre i Huseby leir.

Velkommen blant oss gardister!

Siden Sist

Gardeball

EN minneverdig AFTEN Tekst: Korporal Fjeld Foto: Gardist Jacobsen

For litt over et år siden stod jeg ved postkassen min hjemme og leste en lapp. På lappen stod det at jeg var innkalt til førstegangstjeneste i H.M. Kongens Garde. Fra det øyeblikk har jeg sett spesielt frem til én dag – 5. mars, og gardeball. Endelig har den dagen kommet.

Jeg går over de siste detaljene. Paradeuniformen er nystrøket og dampet.

Bare noen små justeringer på beltet og epålettene gjenstår før jeg er klar. I dag er det tid for en lenge avventet markering. I mange år før min tid har det stått utallige gardister slik jeg står nå. Med nervene tydelig tilstede og med høye forventninger til kvelden. Jeg ser raskt over uniformen en siste gang før jeg begir meg ut. Før ballet starter på Oslo Plaza klokken 18.00 skal jeg hente mitt følge for kvelden. Med sommerfugler i magen ankommer jeg leiligheten der hun holder til. En pike i ballkjole er noe for seg selv. I det øyeblikket jeg ser henne priser jeg meg lykkelig over at jeg tjenestegjør i Garden, og for at jeg har fått den ære å få følge henne på ball.

danses ved så høytidelige anledninger som denne. Det hele starter med en polonaise, som til slutt går over i vals. Jeg tar grep om jenta og gir valsen et forsøk. En litt keitete og hakkete dans går gradvis glattere til vi finner en enighet og til sist danser grasiøst over gulvet. Musikken toner ut og det jeg har gruet meg mest til er overstått.

Festen fortsetter og holdes gående ut i de små nattetimer, men jeg velger å avslutte her. Gardeballet markerer slutten på en givende førstegangstjeneste. En tanke har fulgt meg dette året slår meg nok en gang: Det har vært en ære, og ikke minst en glede, å få gjøre sin plikt i H.M. Kongens Garde.

Forberedelsene i forkant av ballet har vært omfattende. Alle har blitt kurset i skikk og bruk. Vi har også fått leksjoner i vals. Det er mye å huske på og reglene er, for de fleste av oss, litt uvante og stive. Nils Egelien har lang fartstid i Garden og har i løpet av sin tid deltatt på mange ball.

- Maten dere skal spise blir dobbelt så god, og jentene deres dobbelt så søte, om dere er sikre på etiketten! Dette er i grunn enkle saker. Husk bare på folkeskikken deres. Denne leksjonen tror jeg vi kan kalle en repetisjon.

Egelien har stor tiltro til gardistenes oppdragelse.

Vel fremme ved hotellet stiger jeg ut av bilen, går rundt og åpner døren for mitt følge. Hun griper min høyre arm og med en høytidelig mine går vi inn. På innsiden av hotelldørene råder et myldrende liv. Jenter i et rikt utvalg kjoler og galante herrer i paradeuniform myldrer over det parkettkledde gulvet. Alle med et smil om munnen. Den gode stemningen griper meg og jeg blir raskt mer avslappet. Etiketten er omfattende, men enkel å forholde seg til når man først er i gang.

Det er en tradisjon at Gardesjefen tar imot og hilser på alle gardistene og deres følge ved starten av ballet. I dag er intet unntak. Når denne høytidlige tradisjonen er vel over starter ballet for alvor. Det er snart tid for bespisning.

Toastmaster Stian Sele geleider oss trygt gjennom måltidet på en selvsikker og humoristisk måte. Praten går lett rundt bordet og jeg storkoser meg med den gode maten vi får servert. Underholdningsinnslagene underveis kommer fra gardistene selv. Gjennomføringen er upåklagelig.

Latteren henger løst, noe den gode vinen også bidrar til. Talerne og historiefortellerne er flinke til å holde seg på et ikke altfor internt nivå.

På denne måten kan også følget få utbytte av underholdningen og bli innlemmet i et ellers så internt miljø.

Etter et bedre måltid skal det danses. Jeg blir noe klam i hendene ved tanken og takker for de hvite hanskene. Det er mye nerver når det skal

7 | GARDISTEN

Siden sist

ATV til Landsrådet

Tekst: Korporal Fjeld Foto: Korporal Huse Siden september 2010 har korporal Simen Jørgensen tjenestegjort som ATV for Garden. I løpet av denne tiden har de fleste i Huseby leir hatt noe med ham å gjøre, direkte eller indirekte. Nå går Jørgensen mot nye utfordringer. Han har blitt valgt til landstillitsmannsvervet, og skal tjenestegjøre i vernepliktsrådet under denne tittelen frem til han dimitterer i juli.

Jørgensen har tatt litt tid av sitt travle program for å fortelle oss litt om hans tid i Garden og om hvordan hans hverdag vil se ut fremover. Han setter seg ned på en stol i et av undervisningsrommene. På denne stolen sitter han i ca et halvt minutt før han er oppe ved tavlen der han tegner, skisserer og forklarer. Tillitsmannsordningen er representert på alle nivå i Forsvaret. Nasjonalt er soldatene representert gjennom Vernepliktsrådet. Det er det sentrale organet i TMO og består av fem landstillitsvalgte som arbeider med å følge opp de lokale tillitsvalgte og representere soldatene på sentralt plan. Det blir gjort gjennom dialog og samarbeid med den øverste ledelsen i Forsvaret, både militært og politisk. De landstillitsvalgte blir valgt av soldatenes representanter i Landsstyret, og de blir valgt for ett år av gangen, inntil tre år.

- Det som skjedde i mitt tilfelle var at en landstillitsvalgt fra Hæren trakk seg midt i sin periode. Jeg ble da innstilt av sjefen for TMO og vernepliktsrådet. Landsstyret valgte meg, og nå skal jeg være landstillitsvalgt.

Jørgensen står fortsatt fremme ved tavlen som om han skulle holdt en tale. Han ser ut til å høre hjemme der. Han er meget engasjert, noe som avsløres av hans kroppsspråk. Armene peker og understreker mens han opplysende forteller om sitt fremtidige verv.

- Jeg skal i hovedsak ha ansvar for kommunikasjon og presse samt VUPIKT i vernepliktsrådet.

TMOs hovedfokus på VUPIKT er et godt velferdstilbud, kompetent, motiverende og tilgjengelig idrettstilbud. Effektiv sosialtjeneste som er tilgjengelig for soldatene og et dedikert prestetilbud. Ved siden av dette skal medlemmene i TMO-utvalgene ha tilstrekkelig kunnskap om TMO. Dette er et stort ansvarsområde. Forhåpentligvis vil hans tid i Garden gjøre ham godt rustet til håndtering av vervet.

- Sansen for struktur jeg har fått her vil komme til god nytte når jeg nå skal videre. Garden har også en av de mest oversiklige TMO-oppsetningene i Forsvaret. Jeg har derfor god greie på hva de enkelte leddene har som oppgave og hvordan et godt strukturert system fungerer i praksis.

8 | GARDISTEN

ATV Jørgensen kommer ned fra tavlen og setter seg på et bord. Hans vesen får et ettertenksomt preg.

- Jeg lærte jo også veldig mye av den oppgaven jeg fikk i begynnelsen av min tid her. Jeg hadde ikke vært ATV mange ukene før meldingen kom om at gardestridsgruppen ble vurdert nedlagt. Dette var storpolitikk.

Jeg hadde slik jeg så det to valg. Enten kunne jeg la dette passere i stillhet, eller så kunne jeg bli med å fighte for en meningsfylt førstegangstjeneste for gardistene. Jeg benyttet TMO-strukturen og fikk saken opp på det politiske nivå. Mitt fokus lå på de vernepliktige som har rett til en meningsfull førstegangstjeneste. Det er viktig å huske på at Garden er Forsvarets ansikt utad. Garden har en meget stor andel av de vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Disse soldatenes inntrykk av sin tjenestetid er viktig. Se for deg et scenario der flesteparten av gardistene opplever sin tjenestetid som meningsløs og bortkastet. De går hjem etter dimisjon og forteller sine bekjente dette. Da vil det norske folkets oppfatning av Forsvaret raskt bli svært dårlig; nettopp fordi gardistene utgjør en så stor andel av dem som er i Forsvaret. En meningsfull og god førstegangstjeneste i Garden, slik den er i dag, er viktig for hele Forsvaret.

Det er tydelig at korporal Jørgensen fortsatt brenner sterkt for saken.

Gardestridsgruppens nedleggelse vil vurderes på nytt til sommeren og vi kan regne med Jørgensens kyndige saklighet og styrke i kampen for de vernepliktiges opplæring.

- Jeg kommer til å forsvare de vernepliktiges rettigheter så lenge jeg har mulighet.

Vi ønsker Jørgensen lykke til, og takker ham for tiden han tilbrakte ved HMKG. La oss håpe han aldri glemmer disse velkjente ord; En gang gardist, alltid gardist!

Siden Sist

Nærkampinstruktørkurs

Se for deg følgende; en person tar et fast grep rundt halsen din med begge hender. Han ser deg rett i øynene i det han strammer grepet. Uten særlig forvarsel kommer brekkningsrefleksen. Luftrøret trekker seg sammen og det er i dette øyeblikket logikken i de fleste tilfeller må vike for instinktet.

Tøffe tak Dersom innstiktene får viljen sin og tar over styringen i denne situasjonen er du i en særdeles uheldig posisjon. Derfor er det blant annet akkurat dette en gruppe befal og offiserer trente på når Garden arrangerte sitt første instruktørkurs i nærkamp. Målet med øvelsen er at refleksen som slår inn ikke skal trigge instinktiv overgivelse, men et motangrep; hvilket er nær umulig uten å trene så reelt som mulig.

- For å kunne instruere troverdig i nærkamp har jeg lagt mye vekt på å få trening av befal så realistisk som mulig, sier fenrik Grønner, som er intruktør for kurset.

- Dette resulterer naturlig nok i at befalet på kurset virkelig får kjenne nærkamp på kroppen.

Akkurat det er det ingen tvil om at disse fremtidige instruktørene får.

Kvelertak rives resolutt løst, og det mangler på ingen måte innlevelse og dedikasjon i motangrepene som følger. Albuer markerer bestemte slag, knær og vrister treffer susper så det gir gjennlyd i veggene.

Tekst & foto: Sersjant Breivik

Det er altså første gang Gardens nærkampinstruktører blir opplært av avdelingens egene instruktører. Grønner tror dette er en viktig styrke for avdelingen.

- Nærkamp er en av de viktigste disiplinene vi trener våre soldater i.

Vaktgardisten, enten man er på vakt på Skaugum, Huseby, Akershus festning eller Det Kongelige Slott, kan plutselig finne seg selv i en situasjon som krever at man må gripe inn. Et godt nivå på nærkampundervisningen er derfor kritisk for at vi skal kunne løse vårt primæroppdrag, forklarer Grønner, før han avslutter.

- Et godt nivå på undervisningen oppnås kun ved gode instruktører.

Med noen dager igjen av kurset er fortsatt helsen til instruktørelevene relativt god.

- Til nå har vi en forslått brystkasse, et lite kutt over øye og et kne som ikke er helt bra forklarer Grønner, men legger til at han har høyt fokus på sikkerhet.

- Skader skal ikke, men kan dessverre forekomme, men alle tre som er småskadet er fortsatt med videre på kurset.

9 | GARDISTEN

Besøk fra Russland

Siden Sist

Besøk fra Russland

Det er kanskje ikkje noko statsrøyndom at forhaldet mellom Noreg og vår store nabo i aust, Russland, ikkje alltid har vore like godt. Samstundes er det heller ingen nyheit at den kalde krigen er godt og vel over, og at forhaldet er på rett veg.

Tekst: Sersjant Breivik Foto: Korporal Huse & Sersjant Breivik Noreg og Russland samabeidar no på fleire plan, både militært og politisk, i form av stadig betre bilateralt samarbeid i nordområda. Eit teikn på dette, var det offisielle besøket frå den russiske forsvarssjefen, general Nikolai Makarov i februar. Eit anna teikn, er at 3. Gardekompani skal til Russland for å opptre i haust.

- Vi er stolte av å sende H. M. Kongens Garde for å delta på den årlege militærtattooen Spasskaya Basnya på den Røde Plass i september, sa forsvarsminister Grete Faremo i forbindelse med besøket.

Eit besøk hos Hans Majestet Kongens Garde på Huseby var derfor også ein del av programmet for generalens korte noregsbesøk. Til tross for kort tid, fekk Makarov sjå svært mykje av bredda i Gardens teneste. Etter mottaking i leirvakta fekk relativt intetanande gardistar svært celebert besøk i mannskapsmessa. Etter lønsj, og ei kort innføring i Gardens oppdrag frå Gardesjef, vart Makarov geleida til Ekserserhallen. I det han kom inn døra, satt Gardistane i 3. Gardekompani i gang med å spele og synge ”Farvel til en slavisk kvinne” – på russisk! Overraskinga var synleg, i det eit bredt smil fant vegen over ansiktet på generalen, og han spontant byrja og klappe.

Makarov hadde sjølv bede om å få sjå korleis dei norske soldatane budde, og han fekk ein omvisning på forleggningsromma, og den (sjølvsagt) strøkne skapordenen som råda der.

Det var ein tydeleg imponert og nøgd general som etter å ha fått demonstrert Forsvarets beltevagn, utveksla lovord og gavar med Gardesjefen før han satt seg i helikopteret og tok av mot Gardermoen og vidare heim til Moskva.

11 | GARDISTEN

“Det var først og fremst Nansen og Garden som ga oss nordmenn selvtillit og mot til å «gå på ski» ut av unionen med Sverige i 1905”

Portrettet Sverre K. Seeberg

Fra gardist og toppidrettsutøver til skipresident og næringsmegler

Sverre K. Seeberg

Tekst: Korporal Prestaasen Foto: Korporal Huse og Korporal Prestaasen

Det er en kald februarkveld, og Gardisten er på plass utenfor skimuséet i Holmenkollen. Over hodene våre setter Norges beste skihoppere utfor i et praktverk av en skibakke. Det er Norgesmesterskap i skihopp i nye Kollen.

Nede på sletta dukker snart Signaltroppen opp for sitt første offisielle oppdrag i Holmenkollen. - Men vi er ikke her for å følge Signaltroppen på jobb.

Vi skal nemlig møte tidligere gardist og offiser i Hæren, og Norges skipresident, Sverre K. Seeberg for intervju.

Ved kongetribunen i Holmenkollen blir vi møtt av en skipresident i rød boblejakke med påskriften Norge på ryggen.

- Er det meg dere leter etter? En smilende Seeberg inviterer fra første stund til en uhøytidelig og behagelig tone. Han er i Holmenkollen for å overvære Norgesmesterskapet i hopp. Mannen med den karakteristiske skilua er en folkelig, jordnær kar med en litt over gjennomsnittet stor interesse for sport og skiidrett. Vi finner oss et sted innendørs der vi kan snakke i noenlunde ro og fred, mens de siste 30 hopperne setter utfor i bakken over oss. Til tross for at Seeberg skal stå nede på sletta og dele ut medaljer om ikke alt for lenge, tar han seg tid til et intervju med Gardisten. Som visepresident i det internasjonale skiforbundet (FIS) og president i Norges skiforbund, i tillegg til jobben som spesialrådgiver i DnB NOR Næringsmegling, er det ingen tvil om at han er en travel mann. For ikke å nevne at Verdensmesterskapet på ski nærmer seg med stormskritt, hvor Seeberg er sterkt involvert som leder av hovedkomiteen for VM 2011 og ikke minst skipresident.

- Det er da litt å gjøre om dagen, sier Seeberg med et smil om munnen.

Allerede i morgen går turen nedover i Europa til Garmisch-Partenkirchen, og så går det mer eller mindre i ett frem til VM. Seeberg virker lite stresset over situasjonen, med tanke på at det blir færre og færre hoppere igjen i tårnet og fler og fler pressefolk nede ved seierspallen. Han er vant til medaljeutdelinger, pressefolk og dårlig tid.

Inne i et av rommene under kongetribunen begynner intervjuet med litt mimring fra tiden i Hans Majestet Kongens Garde. Det føles som om skipresidenten har vist vei inn i sin egen stue, her oppe i Holmenkollen.

Da spørsmål om forventninger og ønsker i forkant av militærtjenesten kommer opp kan Seeberg fortelle at han var veldig klar på å gjennomføre førstegangstjenesten sin i Garden. Han kan stolt fortelle at han var både norsk og nordisk mester i hundekjøring allerede i 1969, og da han ble innkalt til førstegangstjeneste i 1970 var Garden, med sin skijegertropp, den beste og kanskje eneste muligheten for å kombinere toppidrett og militærtjeneste.

- Garden var rett og slett det beste alternativet for meg. I tillegg var det nær hjemmet mitt. Dette var viktig for meg, og ikke minst for idrettskarrieren min. Seeberg er født og oppvokst oslogutt, og bor fremdeles i hovedstaden.

-Det var heller ikke noe særlig miljø for hundekjøring andre steder, og det var selvsagt nødvendig for meg å være i nærheten av hundene.

Imponerende nok ble Seeberg både norsk og nordisk mester i løpet av

førstegangstjenesten, så det er liten tvil om at denne mannen klarte å kombinere militærtjeneste og toppidrett.

Seeberg forteller at tjenesten i skijegertroppen på mange måter var todelt; Én del trening og én del infanteritjeneste.

- Vi hadde nok mer infanteritjeneste enn de fleste tror. Fysisk trening ble det også mye av; minst to timer hver eneste dag. Skipresidenten titter tidvis ut vinduet på en og annen hopper som suser forbi.

- Jeg bodde på et veldig sterkt rom i gardeleiren. Ivar Formo og Svein Jacobsen, som begge utmerket seg sterkt i idretts-Norge, bodde på samme rom som meg.

Vi sto lite vakt under vintersesongen, men på våren og sommeren fikk vi noen vaktdøgn. Seeberg tenker seg litt om før han fortsetter, og sier at han aldri opplevde medgardister i geværkompaniene som misunnelige på skijegerne, til tross for at jegerne hadde annerledes tjeneste og til tider fikk mye perm i anledning idrettsarrangementer og konkurranser.

- Vi konkurrerte først og fremst for Garden. HMKG var et eget idrettslag på den tiden, så alle gardistene identifiserte seg med løperne. Når vi gjorde det sterkt i konkurranser, gjorde hele Hans Majestet Kongens Garde det sterkt i konkurranser. Skijegertroppen på vinterstid kan på sett og vis sammenlignes litt med drillgardistene om sommeren; de representerer hele Garden, og gardistene identifiserer seg med dem og føler avdelingsstolthet som følge av den jobben de gjør. Det er viktig å nevne at Idrettslagets stafettlag alltid var på topp fem-lista under Norgesmesterskapene i ski på den tiden. Min tropp hadde de beste skiløperne fra Tana til Kristiansand.

Garden var faktisk de beste på ski.

- Etter førstegangstjenesten var det en tid jeg trodde jeg skulle bli advokat, men så ble det befalsskole i stedet. Utenfor vinduet i det lune, overbygde tribunerommet er det lyst som dagen, og vel så det.

De gigantiske lyskasterne i skibakken blender oss nærmest, og vi lar oss imponere av det fantastiske anlegget.

- Jeg slapp ganske så billig unna uten noen aspirantperiode, siden jeg akkurat hadde tjenestegjort i Garden. Som sersjant vendte jeg tilbake til skijegertroppen, hvilket jeg trivdes godt med. I ettertid ble det også til at Seeberg gikk Krigsskolen.

- På den tiden jeg fullførte Krigsskolen var jeg president i Norges Hundekjørerforbund, mens Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Ole Jacob Bangstad, var president i Norges Idrettsforbund. Det var han som satte meg i spissen for å dra i gang den første idrettstroppen på Elverum.

13 | GARDISTEN

Portrettet Sverre K. Seeberg

Etter å ha tjenestegjort i 13 år, både i Norge og i Sør-Libanon, fikk Sverre K. Seeberg tilbud om å bli generalsekretær i Norges Skiforbund og sluttet i Forsvaret. Den tidligere gardisten tenker seg om, og mimrer tilbake til de øyeblikkene han husker best fra Garden. Men det ser ut til at kaptein Seeberg har for mange gode historier på lager til bare å plukke ut én, og for kort tid til å fortelle dem alle. Han tenker seg om før han fortsetter; - Jeg sitter i grunnen bare igjen med gode minner fra tiden i Garden, både som gardist og senere som sersjant. I min rolle som skipresident møter jeg stadig på gamle gardekamerater i ski-Norge. For meg er det virkelig noe i ordtaket «En gang gardist, alltid gardist». Seeberg er tydelig stolt over avdelingen han tjenestegjorde ved, ikke minst guttene han tjenestegjorde sammen med i Skijegertroppen.

- Jeg må jo si at jeg synes det er fryktelig stas når 3. gardekompani er tilstede under våre idrettsarrangementer. Det er bra med frivillighet rundt skiforbundet, og mange som stiller opp og alt dette, men for å si det sånn; en dame som til vanlig jobber i banken kan ikke utføre den jobben Signaltroppen gjør, der trenger vi noe annet enn sivile, frivillige. Slik profesjonell deltakelse løfter virkelig et hvert arrangement.

- Dere er kanskje ikke like involvert i år som i 1982, da 400 gardister brukte to uker på å tråkke opp løypene til VM, sier en smilende Seeberg.

- Men Garden utgjør allikevel en viktig del av det seremonielle, samt at det vil være Gardister på beredskap i tilfelle stort snøfall. Garden og Holmenkollen deler én og samme historie. Det var i all hovedsak de norske gardistene i Sverige under Kong Oscar II, og Fridtjof Nansen som inspirerte datidens nordmenn til å “gå på ski” ut av unionen med Sverige.

- En liten, artig sak når det gjelder dette med Holmenkollen, Garden og tradisjon; det har alltid stått en signalblåser fra Garden ved hoppkanten under rennene i Holmenkollen.

Hovedoppgaven til denne gardisten var å gi klarsignal til hopperne.

Fjoråret var første sesong uten denne tradisjonen, og jeg skal si dere jeg har fått en god del henvendelser fra folk som etterlyser gardisten ved hoppkanten! Det hersker liten tvil om at Hans Majestet Kongens Garde er en viktig del av atmosfæren i Holmenkollanlegget for det norske folk.

“I 1982 brukte 400 gardister to uker på å tråkke opp løypene til VM”

Angående den store folkefesten som om kort tid inntar Oslo og Holmenkollen, har Seeberg først og fremst én ting å si; - VM blir utrolig! Vi har et flott, nytt anlegg vi gleder oss til å vise fram, forteller en stolt skipresident, som var idrettens representant i Byggekomitéen for Holmenkollanlegget.

- Både arrangører og utøvere virker meget godt forberedt. Jeg tror vi kan hevde oss godt i medaljekampen også. Det ser ut for meg som om vi kan kjempe om medaljer i alle grener. Når det gjelder Gardens deltakelse, så ser jeg på som utrolig positivt. Kongen, Garden og Holmenkollen setter på en måte en fin ramme rundt det hele. Seeberg gjør det klart at Holmenkollen er så mye mer enn bare en hoppbakke.

14 | GARDISTEN

- Personlig mener jo jeg at det er synd at ikke flere idrettsutøvere får et forhold til Forsvaret, men det finnes dessverre ikke slike tilbud som idrettstroppene representerte tidligere. Seeberg legger ikke skjul på at han synes det er dumt at idrettsfolk “slipper unna” en så viktig erfaring som førstegangstjenesten.

Så nærmer konkurransen seg slutten, og skipresidenten, med Gardisten hakk i hæl, haster ned til seierspallen. De siste hopperne setter utfor, og vi når sletta akkurat tidsnok til å se sistemann Anders Jacobsen sette ny bakkerekord med et hopp på 142,5 meter. Nede på sletta er det flere som vil ha en bit av skipresidenten, og Seeberg forsvinner i folkemengden rundt seierspallen og NRK sitt utendørsstudio.

SVERRE KNUTSØNN SEEBERG Født 3. desember 1950 Spesialrådgiver, DnB NOR Skipresident, Norges Skiforbund Interessert i jakt, ski og høyfjellsskiløping

MILITÆRTJENESTE Kaptein 13 år i forsvaret Tjenestegjort på ni steder (både i Norge og Sør-Libanon) - Førsteganstjeneste (Skijegertropp, Kp. 5 1970-71) - Befalsskole - Krigsskole

MERITTER Norsk og Nordisk mester i Hundekjøring 69, 70, 71, 72 og 73 (kongepokal) President Norges Hundekjørerforbund 1976 – 83 Generalsekretær Norges Skiforbund 1984-88 Styremedlem og formann Skiforeningen 1990 – 2000 Visepresident Norges skiforbund 2000 – 2002 President Norges skiforbund fra 2002 Medlem FIS Council 2004 – 2010 Visepresident og Treasurer FIS Council fra 2010 Leder av Hovedkomiteen Ski-VM 2011 Idrettens representant i Byggekomiteen for Holmenkollanlegget.

Skipresident, Sverre K. Seeberg, overrekker kongepokalen til nybakt norgesmester Anders Jacobsen.

Selv ble han tildelt kongepokalen, og ble både norsk- og nordisk mester i hundekjøring, under førstegangstjenesten i Hans Majestet Kongens Garde.

Om skijegerne I 1959 opprettet Hans Majestet Kongens Garde et eget skijegerkompani (5. Gardekompani).

Dette skulle være et tilbud til toppidrettsutøvere som skulle gjennomføre førstegangstjeneste.

Skiløperne Alf Stormo og Ole Ellefseter var blant de første som tjenestegjorde i kompaniet.

Den kjente idrettsmannen Martin Stokken var skiinstruktør. I 1970 ble skijegerkompaniet avløst av en skijegertropp. Ivar Formo og skipresident Sverre Seeberg er blant de mange toppidrettsutøverne som har tjenestegjort her. Skijegertroppen ble avviklet på slutten av 70-tallet, men kom tilbake som Idrettstroppen i begynnelsen av 80-årene. Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang og Finn Christian Jagge var tidligere gardister i idrettstroppen. Troppen ble så utskilt i 1996 som et idrettskompani, forlagt på Kolsås, fremdeles formelt underlagt HMKG. I 2004 ble kompaniet nedlagt.

15 | GARDISTEN

Reportasje HMKGs Festkonsert

Festkonserten Søndag 6. februar var det duket for årets festkonsert. Forventningene har vært store og gardistene i 3. Gardekompani har øvd iherdig med denne konserten for øyet. Festkonserten er en av Gardens fremste tradisjoner. Det kreves mye av musikerne skal de møte forventningene som stilles, både fra publikum og ikke minst fra dem selv.

Tekst: Korporal Fjeld, Foto: Korporal Huse Etter å ha fulgt Kp. 3 i snart et år har jeg sett mange av deres konserter og opptredener. Man har da lett for å anta at nå er det snart slutt på overraskelsene. Man vet hva det går ut på og man blir lettere blasert.

Lite visste jeg om at de igjen skulle ta meg fullstendig på senga, og overraske med et musikalsk nivå, som langt overgår det jeg tidligere har sett fra de paradekledde gardistene. I forkant av konserten blir nysgjerrigheten min for stor og jeg ser meg nødt til å ta turen ned til Oslo Konserthus for å ta en liten sniktitt på hvordan de ligger an.

I motsetning til hva man skulle tro rett før en av de største tilstelningene 3. Gardekompani står for i løpet av et år, hersker det en stoisk ro bak og på scenen. Kp. 3’erne går gjennom forestillingen del for del. Detaljer, usynlige for en uerfaren, pirkes og rettes på helt til resultatet er tilfredsstillende.

I bresjen for det hele finner vi en oppglødd major. Eldar Nilsen har tydelig gode forventninger.

- Blir ikke festkonserten en suksess i år, så vet jeg sannelig ikke hva som skal til. I år er vi ekstra godt forberedt da konserten er lagt til februar i stedet for i begynnelsen av januar. Dessuten er nivået på musikantene særdeles høyt denne kontingenten, uttaler han før han må videre for å se neste gjennomgang. Eldar besitter en glede og en lidenskap i det han gjør. Dette er verdier som helt tydelig smitter over på gardistene og skaper trygghet og engasjement i musikken. Det er med et par sommerfugler i magen at jeg forlater forberedelsene. Jeg begynner allerede å glede meg til i kveld.

Timene går sakte frem til 18.00 da konserten skal starte. Jeg står i foajeen og betrakter publikum. Stemningen er god og jeg er neppe

16 | GARDISTEN

alene om å glede meg. Blant oss befinner det seg alt i fra tilhengere av god musikk til stolte foreldre. Vi går inn i en dunkel sal og finner setene våre. Fremme på scenen står Signalkorpset som en skinnende øy av lovnader fremfor en snart bekmørk sal. En stigende forventing gjør seg gjeldende i form av en sommerfugl i magen. Så med ett er det hele i gang.

For de av oss i salen som tjenestegjør i Garden, eller har gjort det, er det første innslaget velkjent; Gardemarsj fyller salen. Den tidligere nevnte kilingen i magen flytter seg opp og blir en klump i halsen i det fane og flagg bæres høytidelig ned midtgangen og frem på hver sin side av scenen.

Gardemarsj toner ut og jeg vet det med sikkerhet. Jeg vet at 3. Gardekompani er tilbake og at dette kommer til å bli en stor opplevelse.

I første del av forestillingen blir det spilt utelukkende norsk musikk.

Med nummer som; Norsk Rapsodi nr. 2, Good Guys Groove og Per du lyver, ja vel kaptein, loset musikk– og signaltroppen oss gjennom programmet med stødig hand. Vi ble kastet ut i et kontrollert virvar av lyd, for så å bli geleidet ned på bakken igjen med vakre og sarte toner. Et høydepunkt for mange kom når Mitt hjerte alltid vanker ble fremført. Solist Ruben Svanåsbakken Sevaldson på flygelhorn sendte frysninger nedover rygg og armer på undertegnende da han kom marsjerende ned midtgangen og omga salen med vakker musikk.

Sangen fra de øvrige gardistene i musikktroppen løftet salen inn i en stemning som fikk det til å glitre i mangt et tårevått øye. Man er ikke helt den samme etter å ha opplevd noe slikt.

Man føler at man har fått et glimt av noe som er langt større enn seg selv og

som kan være litt smertefullt å føle på. Det var derfor nærmest en lettelse da musikerne spilte opp med Bojarenes inntogsmarsj som hentet oss ned på bakken igjen med et konkret og håndfast uttrykk.

Major Eldar Nilsen. Korpset spiller opp og Alex trykker i gang i kjent stil.

Denne mannen holder aldri igjen og synger An american trilogy med den kraft og energi vi alle vet han besitter.

Tiden har gått stormende fort og første halvdel av konserten er snart over. Etter 20 minutters pause spiller en hornblåser oppstillingssignal og de som ikke enda er på plass i salen kommer strømmende inn.

Med låten Best foot forward serverer signalkorpset en knallstart på denne halvdelen også. De følger opp med Don’t shoot the banjo player og etterlater publikum lystig stemt og godt varmet opp etter at de har vært ute av salen en stund. Senere i programmet får vi en Band of 2011 medley der alle musikantene i hovedkorpset er solister. Vi får se hele spennet i korpset og hvilken rolle de ulike instrumentene spiller i en helhet. Det blitset hyppig under dette nummeret og det er tydelig at det i salen sitter mange stolte foreldre, som vil sikre seg et foto av sine håpefulle. For gardistene er det ikke hverdagskost å få opptre i et fullsatt Oslo Konserthus.

Det nærmer seg slutten på konserten, og avsluttningsnummeret står for tur. Det gleder en patriots hjerte at dette gjøres med Valdresmarsj.

Musikken avsluttes og applausen står i taket. Publikum reiser seg og det jubles og trampeklappes. Som seg hør og bør etter slik respons slår 3. Gardekompani til med ekstranummer. Publikum blir stående og vi får høre Tappenstrek, Fagert er landet, og Gammel jegermarsj før kompaniet marsjerer ut og blir borte for denne gang.

Et stykke ut i andre halvdel blir det med ett mørkt. Det eneste man ser befinner seg innenfor rekkevidden av to spotlys som sirkulerer i salen. Over spenningsmusikken som spilles lyder en heller streng røst.

- Gardist 701 i 4. Gardekompani av kontingent 88.

En mann midt i salen reiser seg opp og spotlysene faller til ro med vedkommende i fokus. Fra min plass ser jeg ikke helt hvem som nylig ble ropt opp.

- Møt på scenen!

Applausen er umiddelbar.

Det ble hintet om en overraskelse i forkant av konserten, men dette hadde nok få av de oppmøtte forestilt seg. Alex Rosén marsjerer opp og gjør holdt ved

Godt fornøyd med konserten, og med en følelse av å ha sett enda en konsert med 3. Gardekompani som har toppet den forrige, går jeg ut i foajeen for å finne veien hjem. Der støter jeg på en smilende Alex Rosén.

På spørsmål om hvordan han opplevde å opptre i dag uttaler han: - Det er en ære å få opptre med Gardemusikken. Når jeg var inne pleide vi å si ”en gang gardist, alltid gardist.”

Det merka jeg når jeg stod der, for ikke å snakke om bak scenen. Sinnsykt god stemning detta!

Jeg forstår uttalelsen. Det er en ære bare å få bevitne 3. Gardekompani i sitt rette element. Å opptre med dem må være noe helt spesielt. Jeg er som et spedbarn under en uro når det kommer til 3. Gardekompani. Selv om jeg har sett dem et utall ganger før, blir jeg like trollbundet hver gang jeg hører, og ser dem.

Takk for opplevelsen!

17 | GARDISTEN

Ski-VM Oslo 2011

Tekst: Korporal Prestaasen Foto: Korporal Huse og Korporal Prestaasen

Røsten til Maria Haukaas Mittet runger gjennom Karl Johans gate.

Foran scenen på Universitetsplassen står 50.000 publikummere.

En prosesjon bestående av 2200 frivillige funksjonærer, 350 ordførere og 1800 skolebarn fra 37 Osloskoler med flaggbærende gardister i spissen masjerer fra Slottsparken og ned til Universitetet. Endelig er dagen kommet; det er tid for det 49. verdensmesterskapet på ski, og det er Oslo sin tur til å være vertsby.

Til tross for at det har hersket stor skepsis rundt arrangementet som såkalt folkefest, er det trangt om plassene foran VM-scenen ved Universitetet.

Stemningen er på topp i folkemengden, men den offisielle temasangen til Maria Haukaas Mittet er svært omstridt, og har fått til dels hard medfart i forkant av verdensmesterskapet.

- Den er grei nok, men det er ingen skikkelig VM-sang. Man får ikke lyst til å hoppe, danse og synge med av dette, sier en forbipasserende publikummer. Det virker som store deler av folket deler denne oppfatningen.

Den ”middelmådige” temasangen til tross, folk storkoser seg under åpningsseremonien. Til publikums store begeistring innfrir Drilltroppen fra 3. Gardekompani som alltid med et solid drillprogram med takt og snert i verdensklasse. Det er ikke bare de 50.000 fremmøtte på Universitetsplassen som lar seg imponere av flaggbærere, flaggheisere, vakter og musikk- og drillmannskaper fra Hans Majestet Kongens Garde, for rundt om i verden sitter millioner av seere benket til skjermene.

For gardistene i 3. Gardekompani er det å vise sine kunster foran store publikumsmasser en del av den daglige tjenesten. Ski-VM på hjemmebane er likevel noe ganske unikt, så det kribler nok litt ekstra godt i magen, og millioner av TV-seere er slett ikke noe dårlig publikum for 300 unge, vernepliktige nordmenn!

Etter innmarsjen tar styreleder Svein Aaser kontrollen på scenen. Han innleder det 49. verdensmesterskapet på ski, og FIS-president Gian Franco Kasper erklærer arrangementet offisielt for åpnet. Publikum bryter ut i en jubel som Karl Johans gate knapt har hørt maken til siden maidagene i 1945. Folkefesten er allerede et faktum. Så er det Ordfører Fabian Stang sin tur til å ta tale. Han vektlegger spesielt barnas rolle i idretten og verdensmesterskapet; - det er for dere vi har bygget Holmenkollen, sier ordføreren, og oppfordrer alle til å nyte disse dagene.

Torsdag er det klart for første ordentlige konkurransedag, og folk strømmer til skistadion. VM-stemningen i byen er til å ta og føle på. På alle T-banestasjoner er det vanlige utvalget i kioskautomatene erstattet med en eneste ting; Kvikk Lunsj. Det spiller ingen rolle hvilket tall du trykker mellom 1 og 60, helnorsk tursjokolade er det som gjelder. De vanlige T-banerutene til Kollen er for anledningen omgjort til ekspress-tog,

uten stoppested mellom Majorstuen og Holmenkollen. Øvre del av Karl Johans gate er full av fantastiske snø- og isskulpturer, og Spikersuppa og Universitetet er omgjort til VM-scene. Det er et yrende folkeliv hele veien fra Oslo sentralbanestasjon til Det kongelige slott. I Gardeleiren setter VM også sitt preg. Som stor bærer av kultur og tradisjon er Hans Majestet Kongens Garde en selvskreven bidragsyter til mesterskapet.

Garden har lange tradisjoner for å være tilstede i Holmenkollanlegget under renn, og dette arrangementet er intet unntak. Som skipresident Sverre K. Seeberg så fint sa det; - Kongen, Garden og Holmenkollen er med på å sette en fin, høytidelig ramme rundt VM. Allerede tidlig på morgenkvisten har gardister fra 3. gardekompani vært oppe i skianlegget for å spille fanfare og heise flagg, og sette en verdig ramme rundt første konkurransedag. Dette skal de gjøre hver eneste morgen under arrangementet. Senere utpå dagen sendes mange gardister opp til Holmenkollen for å jobbe som funksjonærer.

Disse mannskapene bidrar blant annet med vakthold rundt løypene og på stadion. Det er ikke bare vaktgardistene som får kjenne på presset; sjåførene i logistikktroppen i 5. Gardekompani får oppleve den første av mange travle VM-dager. Utallige turer opp og ned Holmenkollen fra morgen til kveld tar virkelig på! Torsdag ender med norsk sprintgull til Marit Bjørgen og sølv til Petter Northug; en fantastisk start på arrangementet, og dette er bare den spede begynnelsen på det norske gull-eventyret.

- Det er fantastisk gøy å få være her i Holmenkollen! Forteller Gardist Valestrand fra 4. Gardekompani Den ellers så dimmeklare gardisten er takknemlig for at han fortsatt er i Forsvarets tjeneste, ellers ville han ikke fått tatt del i arrangementet slik han gjør i dag.

- Det er en utrolig mulighet for oss sportsinteresserte å få oppleve verdensmesterskapet på nært hold. Det er hersker liten tvil om at flertallet av de mer eller mindre frivillige gardistene deler hans oppfatning; det er greit å være garde-funksjonær under VM! Nede i Holmenkollveien står gardist Rekstad og dirigerer trafikken.

- Dette er jo helt topp! Definitivt en av de bedre vaktene jeg har hatt. Flott utsikt, og mange søte jenter er det og. Sier gardisten fra 1. Gardekompani i en spøkefull tone.

19 | GARDISTEN

Reportasje Ski-VM

Det blir tatt mange bilder av gardistene, selv om de ikke er iført den karakteristiske paradeuniformen. Gardist Aasan forteller at jobben i seg selv er grei, men det viktig for gardistene å huske på at man er underlagt de egentlige funksjonærene.

- Det har blitt gjort ganske så tydelig at vi liksom kommer under dem på rangstigen. De har kontrollen, vi utfører. Samarbeidet mellom frivillige funksjonærer og gardistene ser allikevel ut til å fungere fint. Dette oppdraget er noe av den mer behagelige vakttjenesten man kan ha, men det er like fullt en form for vakt. Gardistene Rekstad, Aasan og Pedersen fra 1. Gardekompani trives godt som funksjonærer, men Rekstad synes det er litt dumt at det ikke utdeles noen vaktpoeng da mange av guttene gir slipp på frihelga.

- Men man kan jo virkelig ikke klage; det er jo VM! Avslutter den blide nordlendingen.

I frivillig-teltet blir gardistene godt forsynt med mat og drikke. Det er fint med et lite avbrekk fra den vanlige messematen. Som funksjonærer lever de et ganske så behagelig liv under folkefesten i Holmenkollen.

Ettersom arrangementet går sin gang og de norske utøverne håver inn medaljer, får gardistene nye oppdrag. Nede på Universitetsplassen har det under flere medaljeseremonier samlet seg opptil 100.000 mennesker, og gardistene benyttes også flittig her.

- Oppdraget vårt for kvelden er å eskortere gullmedaljørene bort til NRK sitt utestudio. Gardistene fra 1. Gardekompani peker mot paviljongen utenfor Nationaltheatret. Det er lettere sagt enn gjort å bane vei gjennom en slik folkemasse, men gardistene er forberedt.

20 | GARDISTEN

- Politiet har gitt oss melding om at vi er nødt til å være litt tøffe og bruke litt kraft for å få fortgang på sakene og komme oss frem i tide.

Politiet arbeider tett med gardistene under seremoniene i sentrum, for å holde ro og orden. Da arrangementet drar seg mot slutten viser tall fra politiet at det har vært 650.000 publikummere tilstede under medaljeseremoniene i mesterskapet. Ute i marka har det vært omkring 300.000 tilskuere og inne på stadion hele 275.000 betalende. Gardister, militærpolitiet og frivillige funksjonærer har virkelig hatt nok å bryne seg på! Dette betyr med andre ord at gardistene har hjulpet til med vakthold på arenaen, rundt løypene og ikke minst nede i sentrum under et arrangement med totalt 1.225.000 tilskuere; et litt anderledes vaktoppdrag det står stor respekt av!

Søndag er det tid for avslutningsseremoni i Holmenkollanlegget, 12 dager etter åpningsseremonien nede på Universitetsplassen. Petter Northug sikrer det siste norske gullet på 5-mila, med Tord Asle Gjerdalen på en fin tredjeplass, og Sjur Røthe på fjerde. Enda en legendarisk dag i Kollen for norsk skiidrett. Hans Majestet Kong Harald V deler ut medaljer, og Kongens menn er representert ved Signaltroppen i 3. Gardekompani. Da den siste medaljeseremonien i verdensmesterskapet på ski 2011 er over fires det norske flagget oppe på langrennsstadion. Like etter følger også FIS-flagget som overrekkes av gardistene til komitéen for neste VM i Val di Fiemme. En verdig avslutning på en fantastisk folkefest, og et norsk gulleventyr.

På ekspress-toget ned igjen fra Holmenkollen og avslutningsseremonien lyder «Glorious» over callinganlegget, sannsynligvis for siste gang.

Man kan ikke annet enn å glede seg over, og tenke tilbake på de store øyeblikkene da gullfeberen herjet. Øyeblikk som da Marit Bjørgen åpnet mesterskapet med seier på sprinten, da danske Kristian Wulff gikk over målstreken til stormende jubel som nummer 76 av 76 deltakende på 5-mila, da Therese Johaug gikk i mål til et etterlengtet gull etter 30 lange kilometer, eller da Petter Northug brast i gråt etter gullet på guttenes 3-mil. Det er utallige store og små øyeblikk å se tilbake på. Maria Haukaas Mittet sin kraftige stemme gir gjenklang i T-banevogna; «Sometimes you wanna give up, but you can’t give in. You wanna rais that flag give all you have it’s all or nothing...» og høydepunktene fra verdensmesterskapet passerer i revy for øynene. Hvilken folkefest, hvilken unik opplevelse, hvilken ære å ta del i for tilskuere, funksjonærer og gardister. Man blir sittende med hodet godt plantet i sin egen lille VM-verden, mens Holmenkollåsen raser forbi utenfor vinduet i ekspresstoget. Kanskje var ikke den VM-låta så verst allikevel?

Medaljeoversikt Gull

Sølv

Bronse

Totalt

Norge

8

6

6

20

Østerrike

7

2

1

10

Sverige

2

2

1

5

Tyskland

1

4

3

8

Finnland

1

1

2

4

21 | GARDISTEN

Duellen Tekst: Korporal Fjeld Foto: Korporal Huse

Skiskyting

Tirsdag 1. februar. Første dagen i vintermåneden februar er en mild dag. På Løvenskiold skytebane ligger et lavt skydekke som legger skogen i et grått og søvndyssende lys tidlig på morgenen. Stillheten er til å ta og føle på og blir kun brutt av en enslig skiløper som suser forbi. Det skal imidlertid ikke vare lenge. I dag er det Gardemesterskap i skiskyting, og området vil snart bli et reir av ivrige og seiersultne gardister.

Før gardistene har gjort unna morgenoppstillingen og fått skiene på beina kommer en sivilt kledd kar gående.

Det er Erland Vedeler Stubbe. Siden han var tolv år gammel har han drevet med skiskyting. Med sine nå 18 år har han rukket å bli dreven i idretten. Det lille han vet om Garden begrenser seg til det de fleste andre i vårt langstrakte land har å si om avdelingen; - Jeg vet at dere står vakt utenfor Slottet. Også kjenner jeg til Drill- og musikktroppen deres da selvfølgelig.

I dag har han tatt på seg en ikke ubetydelig oppgave.

Han har utfordret 68 gardister til duell i klassen MI. Det vil si at han skal gå med NATO-plank og militært fottøy. I tillegg til dette har vi kledd ham opp i M04.

18-åringen har enda ikke avtjent sin førstegangstjeneste.

Derfor har vi i forkant av selve løpet satt av litt tid til forberedelser for Erland. For selv om de fleste gardistene som deltar i dag har blitt godt vant med både NATOplank og HK416 har ikke Erland så mye som sett noen av delene før. Av sikkerhetsgrunner, og for å få en fair konkurranse, skal han derfor, etter en kort innføring i våpenets funksjoner og handling ved klikk, få skyte sine første skudd med Forsvarets standardvåpen.

Han legger seg godt til rette og får ordre om å gi ild i eget tempo. Han vrikker seg litt bedre til rette, legger an og blir liggende urørlig. Han tar seg god tid før han trekker av. Når skuddet først gjaller utover Fossummarka plasserer prosjektilet seg godt innenfor tallet åtte på blinken 200 meter fremfor han. Mellom påfølgende skudd passer han også på å sikte lenge før han skyter. Sakte, men sikkert, tømmes det fulladede magasinet mens luften som omgir han fylles med den velkjente lukten av krutt og svidd olje.

- Det sparker litt mer enn det jeg er vant med, konstanterer Erland.

Han har nå skutt ferdig og tar av seg hørselvernet med et smil om munnen.

- Våpenet kan nok bli min store utfordring, men det skal nok gå bra i sporet. Jeg er ikke så redd for utfordringen der.

Det gjenstår å se om Erlands selvsikkerhet holder løpet gjennom.

Ved startområdet råder god stemning. Gardistene står i kø for å få utdelt startnummer og ammunisjon.

Enkelte bruker tiden på å teste ski og vurdere smøring.

Gardistene er en salig blanding av erfarne og ferske skigåere.

Hvem som tilhører hvilken gruppe er ikke vanskelig å se.

Mens noen med vante tak og strålende stil staker seg frem og tilbake for å prøve NATO-plankene, snubler andre seg av gårde med noe usikre tak. At det blir en del knall og fall blant de sistnevnte er ikke til å unngå. Til tross for forskjeller mellom disse gruppene har de et soleklart fellestrekk; gleden over å være ute synes å være stor. Det er jo også utpreget norsk dette med å trives i friluft med ski på bena selv om man kanskje er litt ustødig. Til tross for at han har fått på seg uniform, feltlue og militært skotøy ser vår sivile utfordrer allikevel litt malplassert ut i dette bildet. Med lengre hår og noe usikker holdning kan han lett pekes ut.

Når enkelte av gardistene får vite at vi har sneket inn en deltaker, og at vi kommer til å sammenligne deres prestasjoner med en sivilists, tennes en gnist. Gardist Leithe er både tent og klar for å vise at gardistene kan gå raskest og skyte best.

- Jeg skal gjøre alt jeg kan for å slå ham!

Utfordreren er siste mann ut. Med startnummer 201 på brystet og med 10 skudd i lommen setter han av sted på gitt signal. Med voldsom fart og helt tydelig skierfaring setter han av sted. Klarer han å holde denne farten løypa gjennom ser det dårlig ut for gardistene. Kort tid etter start møter vi Erland ved første skyting. Skiene er raskt av og han løper de få meterne bort til standplass. Etter et kjapt gjennomtrekk av våpenet legger han seg til rette.

Dette er et avgjørende punkt for Erland. Vil det uvante våpenet bli hans fall? I spenningen ser nesten tiden ut til å stå stille. Urørlig ligger Erland, i en rekke som ellers består av gardister. Dampende kropper reiser seg og løper ut mens stadig nye kommer til. Det går nesten en liten evighet før Erlands første skudd går av. Treff.

Når det første skuddet har falt kommer de tre påfølgende i et forrykende tempo. Han bommer med alle, men tar seg ikke tid til å sjekke nærmere før han styrter av gårde. Det er tydelig at det er i løypa, med ski på beina at Erland må satse. Sivilisten vår har nok for lite erfaring med dette våpenet. Erland setter på seg skiene omtrent like raskt som han for litt siden tok de av og setter i vei.

Nå står en runde på ca 2,5 km fremfor ham. Runden er unnagjort omtrent så hurtig det lar seg gjøre og Erland tar igjen en rekke gardister på veien. Han er nå klar for andre skyting. 5 nye skudd avfyres og selv om han denne gangen er noe raskere, bruker Erland også nå lengre tid enn sine konkurrenter.

Resultatet er det samme som ved forrige skyting og 4 nye

23 | GARDISTEN

minutter legges til hans totale løpstid. På vei til og fra skyting ser man tydelig at de nye og uvante støvlene begynner å slite på Erland. Han halter.

- Jeg begynner å få gnagsår, det går nok litt utover farten min dessverre.

Dette er alt Erland tar seg tid til å si før han tar på seg skiene og setter fart mot mål.

I målområdet møter vi på den tidligere så ambisiøse gardisten Haakon Leithe. Han er ved godt mot og er godt fornøyd med løpet.

- Jeg mistet skia rett etter første skyting, jeg satte feil ski på feil ben og dermed datt den ene av, men jeg tror jeg fikk gått inn det tapte.

En rask kikk på klokken bekrefter Leithes antakelser. Han har kommet inn på en svært god tid, men ingenting er avgjort før alle er i mål og listene er skrevet.

Et stykke bortenfor åpenbarer det seg en skiløper. Av stilen og farten kan vi se at det er Erland som kommer gående. Etter kort tid passerer han målstreken, andpusten og våt av svette. At han har gitt alt i løypa er det liten tvil om.

- Disse skiene er veldig tunge å gå med, peser han frem før han følger opp med; - Støvlene er veldig vonde. Jeg har gnagsår.

Vi går sammen opp til klubbhuset der det er laget i stand vafler og saft til deltakerne. Her inne er stemningen god. Til tross for at de fleste er utkjørte etter løpet har de overskudd nok til å snakke litt med hverandre.

24 | GARDISTEN

Samtaleemnet? Det går selvfølgelig i løypeforhold og skyting. Erland er på ingen måte alene om å slite med gnagsår, tunge ski og bom på skytingen.

De aller fleste har slitt med akkurat det samme. Vi venter spent på resultatlistene som skal være klare til dagen etter løpet.

Gardisten er på plass når listen er klar. Ivrig leser vi hva som står. Den beste skiskytteren på NATO-plank er denne gangen gardist Krogsæter med en totaltid på 1:19:39! Ivrig leser vi videre nedover og finner gardist Haakon Leithe som nummer to med tiden; 1: 22:10. Allerede på fjerdeplass finner vi sivilist Erland Vedeler Stubbe som gikk på 1:23:41. Videre kan vi lese at gardist Leithe fikk seks bom og dermed seks tilleggsminutter mens Erland fikk åtte. Dette betyr at om Erland hadde hatt tre treff til ville han ha tatt andreplassen. Til tross for strålende innsats fra Erland sin side ble Gardens overmakt for stor denne gangen, selv om det bare var så vidt. Vi betrakter Erlands strålende innsats i løpet som en seier i seg selv. Vi bøyer oss for det faktum at han slo nesten samtlige deltakere.

Gardisten takker nok en utfordrer for deltakelsen og gratulerer gardistene som tok seieren hjem denne gangen. Det smakte godt etter at Garden led et sviende tap i forrige duell.

25 | GARDISTEN

Info Fototips

Vi har registrert at det er mange blant gardistene som er glade i å fotografere. Mange av disse har også til dels godt utstyr, men utstyr er ikke alt. En god fotograf må tenke kreativt og ha innsikt i god komposisjon. Det er mange faktorer som tilsammen skaper et godt bilde. Gardens egen fotograf kommer her med sine tips.

Først og fremst For å bli en god fotograf er det viktig å ta mange bilder. Det ligger lærdom i hvert eneste bilde. Dess flere bilder du tar desto bedre vil teknikken og kreativiteten bli.

Fyll hele bildeflaten Ofte er det slik at det er mye dødt rom på et bilde. Det kan være store flater med himmel og sjø. Dette er flater som kan skape et flatt og kjedelig bilde. En måte å unngå disse er å bruke rammer rundt motivet. En ramme kan være en grein som dekker for et område med kjedelig himmel eller f.eks. ta bilde gjennom et vindu. Slike ting skaper ofte god dybde i bildet.

Portretter Regel nr. 1: Gå nært nok! Hvis du er opptatt av ansiktet så kan dette med hell vies hele bildet. Det er som regel øynene som så absolutt er det viktigste.

Regel nr. 2: Vær oppmerksom med bakgrunn. Bakgrunnen er omtrent like viktig som personen. Den fineste bakgrunnen er den man ikke legger merke til, mens den dårlige er den som tar oppmerksomhet fra hovedmotivet.

Det er skyggene som fremhever formene og konturene i ansiktet, med alt for hardt sollys vil vi få alt for harde skygger. Her kan også en blitz brukes for å veie opp for det harde motlyset.

Landskap og natur Noe av det viktigste med landskapsfotografering er å sørge for å ha referanser, noe man kan kjenne igjen. Tar man bilde av en trestamme så vet man gjerne selv størrelsen på denne, men andre (de som ikke var til stede da bildet ble tatt) vet ingenting om dette treet er en liten gren eller et stort tre.

• Flater: Del bildet i klare definerte flater, F.eks. vann, himmel, skog og sterke fargeskiller.

Overskyet vær gir ofte de beste lysforholdene for å ta et bilde med gjevnt lys, duse skygger og kontraster.

• Farger: Spiller en viktig rolle i bildet, enten du velger å fjerne alt av farger og lage et svarthvitt bilde, eller plassere et knallrødt eple mot en blå bakgrunn skaper dette en stor kontrast og fungerer som et sterkt virkemiddel.

26 | GARDISTEN

Hvordan ta Tekst: Korporal Huse

Ideer og tanker Når man tar med seg kameraet ut for å ta bilder er det ofte man ikke finner et eneste motiv. Man haster rundt, leter og leter, men nei, ikke et eneste fint bilde.

• Kanskje er mønsteret i betongen ved siden av deg et rent lite blinkskudd?

• Kanskje kan et nærbilde av blomsten ved siden av deg vise seg å være et helt univers av mangfold og farger? En egen verden full av liv.

• Kanskje det er å holde kameraet 5 cm over bakkenivå som gir den rette dybden til bildet?

• Kanskje du kan bryte absolutt alle komposisjonsreglene (bevisst) og dermed få et spennende bilde?

• Kanskje en lysreklame speiler seg i en sølepytt i et hav av farger?

• Kanskje du oppdager at alle hustakene i nabolaget er helt parallelle?

• Kanskje speilbildet av deg selv i et vindu er et fint selvportrett?

• Kanskje en blomst kan se større ut enn et hus?

gode bilder!

Speilreflekskameraer Det er ikke uvanlig i dag at folk går til innkjøp av digitale speilreflekskamerar.

Det som tidligre var forbeholdt yrkesfotografer har nå blitttilgjengelig i større grad. Men hva skiller et lite kompaktkamera og et speilreflekskamera?

På et speilreflekskamera vil lyset trenge inn i frontlinsen, gjennom objektivet og treffe et speil foran lukkeren, som reflekterer lyset direkte til søkeren. Det betyr at når du ser i søkeren, ser du mer eller mindre nøyaktig det samme som blir fanget av bildebrikken når du trykker ned utløseren og speilet vippes opp.

Det finnes uendelig med valg og menyer som påvirker kameraet, enten om du bruker autofunksjonen og lar kameraet gjøre jobben, eller manuell eksponering hvor du styrer alt.

Kamera-modus : S (Shutter) = Lukker prioritet (Blender justeres automatisk når lukkerhastigheten forandres).

A (Aperture) = Blender prioritet (Lukker justeres automatisk når blenderen forandres).

M = Manuell Eksponering ( Blender, lukker og ISO styres manuelt).

P = Programmert Auto (Alt justeres automatisk utenom blits av/på).

Lukker (tid) Lukkerhastigheten bestemmer hvor lenge bildesensoren skal eksponeres for lys. På kameraet framstår lukkerhastigheten som en serie med faste innstillinger angitt i brøkdeler av et sekund.

Dersom man har en kort lukkerhastighet vil bildebrikken bli eksponert for mindre lys enn ved lang, og det krever da bedre lysforhold enn ved lang lukkerhastighet.

Lang lukkertid gir bevegelses-uskarphet.

Kan være en fin effekt (vann, flere blitzblink, male med lys...)

Kort lukkertid fryser motivet, en fordel dersom du tar bilde av noe som er i bevegelse.

Tommelfingerregel : Aldri lenger lukkertid enn 1/60 (Unntak hvis man bruker stativ, eller en spesiell effekt ønskes).

Blender : Regulerer den lysmengden som slippes inn på bildebrikken En stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet i bildet, og dybdeskarpheten øker med minkende blenderåpning. Dybdeskarphet betyr i praksis hvor skarpt et bilde tar seg ut i forkant og bakkant av fokuseringspunktet.

Stor blender = lavt ƒ-tall.

Liten blender = høyt ƒ-tall.

Stor blender krever lite lys, liten blender krever mye lys.

ISO-hastighet : Lav ISO : Til sterkt belyste motiver og stillbilder (mindre støy og mere finkornet) Høy ISO : Til dårlig belyste motiver og motiver i bevegelse (mer grovkornet) En øker vanligvis ISO-innstillingen hvis en ønsker raskere lukkertid for å fryse bevegelse eller mindre blenderåpning for å få større dybdeskarphet.

Det er en hårfin kombinasjon mellom blender og lukker, dersom man har en kort lukkerhastighet vil bildebrikken bli eksponert for mindre lys, og det krever da bedre lysforhold enn ved lang lukkerhastighet. For å kompensere dette kan man justere større blenderåpning. Og dersom det er dårlig lys å jobbe med kan man justere opp ISO-hastigheten for å øke lysfølsomheten på bildebrikken.

1/1000 1/500 1/250

1/125 1/60

1/30 1/15 1/8 1/4 1/2 1 2 4 8

Rask lukkerhastighet fryser bevegende motiver.

Motiver i bevegelse er vanskelig å fryse.

Den løpende personen er ikke lenger fryst, men blitt til en uklar og strukket skikkelse.

27 | GARDISTEN

Fotorepotasje: Kp. 6 KTS Det nærmer seg slutten på rekruttperioden for soldatene i 6. Gardekompani. Kun den avsluttende feltøvelsen står for tur. Storsekken er pakket, truger og ski er klargjort og rekruttene er motiverte for en uke på vinterfjellet. Her skal rekruttene bevise at de er stridsklare soldater, men først skal de formanes av nestkommanderende i HMKG, Major Ottesen. Også kan feltøvelsen begynne.

VUPIKT Fokus

Fokus Dysleksi/dyskalkuli Fokus Oslo har hver vår og høst kurs for personer med lese- og skrivevansker; dysleksi. Rundt 10-20% av befolkningen har lese- og skrivevansker mens 5-6 % har dysleksi (d.v.s. lese- og skrivevansker av alvorligere grad.) Mange av elevene med slike problemer som har gått grunnskole og videregående skole har fått hjelp i løpet av skoletiden, men det viser seg dessverre at ikke alle har fått tilstrekkelig hjelp. Dette ønsker Fokus Oslo å gjøre noe med. Fokus Oslo tilbyr nå både kurs og testing. Kurset går i stor grad ut på trening i bruk av dataverktøy, f.eks lesesyntese, lese- og skriveteknikker og noe studieteknikk. Kurset holdes av Voksenopplæringen (VO) Nydalen som er Osloområdets kompetansesenter på fagfeltet. Testingen går ut på å kartlegge den enkeltes vanskeligheter, og sørge for dokumentasjon til vedkommende.

Dokumentasjonen kan senere brukes i forbindelse med eksamener/ prøver. Du har da krav på muntlig prøve eller å få tilrettelagt eksamen med utvidet eksamenstid og bruk av hjelpemidler (pc med programvare).

Fokus hadde 10 deltakere på lese- og skrivekurset høsten 2010. En av dem som deltok er Joakim Eide, presteassisten i Garden. Han har strøket i norsk skriftlig på grunn av sin dysleksi (han klarte seg veldig bra i muntlig!), og han har derfor ennå ikke fått noe vitnemål fra videregående.

Joakim har gått studiespesialiserende linje på videregående skole og har planer om videre høgskolestudier. Nå har han blitt testet i regi av Fokus Oslo og VO Nydalen, og det viser seg at Joakim har ganske sterk grad av dysleksi. Men han gir seg ikke! Han har nå meldt seg opp i norsk skriftlig

HUSK

!

Søknadsfrist for høgskoler og universiter er den 15. april.

Er du usikker på valg av studie eller yrke?

Bestill en veiledningstime hos en av våre undervisnings-inspektører på Huseby.

30 | GARDISTEN

på nytt, deltar i Fokus` norskundervisning og satser på nytt. Dermed kommer studiekompetansen og vitnemålet på plass og høgskolestudier blir det neste for han.

Dyskalkuli Mange synes matematikk er strevsomt. Og matte er typisk et fag som man må jobbe mye med og bygge stein på stein. Men hvis det viser seg at du klarer deg godt i alle fag bortsett fra matematikk, selv om du jobber mye, kan det være at du har dyskalkuli. En ung gardist ble i vår testet for dyskalkuli. Han hadde da strøket i matte på studiekompetansenivå to ganger og var egentlig ganske fortvilet. Han fikk høre fra Fokus at det er noe som heter dyskalkuli (hvilket han aldri hadde hørt om før). Han har nå blitt testet og fått dokumentert sitt problem hos VO Nydalen, og han skal nå søke høgskolestudier selv om han ikke har vitnemålet sitt på plass. Det er faktisk mulig! Han kan selvsagt ikke søke realfagsstudier eller studier hvor det kreves matematikk, men det finnes mange studieretninger hvor dette ikke kreves. Hvis du har matteproblemer; ta gjerne kontakt med Fokus for en samtale.

Hvis du lurer på om du har dysleksi/dyskalkuli, ta gjerne kontakt med undervisningsinspektør Maj E. D. Vangli direkte eller bestill en time til veiledning gjennom ditt befal.

VUPIKT Velferd, idrett og prestetjeneste

Velferden tilby? n på Huseby har å hva velferdstjeneste gen nin løs Er du nysgjerrig på vi n? Da har vite mer om velferde ut kk sje Eller interessert i å og n Z på kube på frekvens 575 Mh e vit vil e rn for deg! Tune inn gje dister som et tilbud til alle gar velferdens infokanal, sten på Huseby leir. mer om velferdstjene des kanal, hvor det sen så en eksklusiv film ner fin n ale Velferden tilbyr og an 19.00. Filmk og torsdag klokken som er film filmer hver tirsdag e over hvilk 7 MsHz. Fullstendig du på frekvens 56 n. på infokanale sendes kan du finne

Idrett 28. april arrangeres Forsvarscupen i innebandy på Kolsås Sportskompleks. Garden stiller med lag, og har treninger på kveldstid hver onsdag fra 18.00 til 19.30 i eks-hall. Etter cupen starter vi opp med fotball i eks-hall igjen, som vil erstatte innebandyen.

Ellers tilbyr både i-off og i-asser treningsveiledning og hjelp til å sette opp treningsprogram. Kom innom idrettskontoret om dette høres interessant ut!

Prestetjenesten

til å delta på du muligheten r ha 0 .3 20 n klokke ingsbygget Hver mandag ger i Undervisn lig t le el ap K t. kapelle gudstjeneste i deilige vafler. det bli servert l vi r he og y på Huseb sistent. Hans fått ny presteas r ha ir le y eb i Hus og bli bedre Prestetjenesten m for en prat no in k ik St t.

Tvei izaftener hver navn er gardist er trivelige qu er ng ra ar n ha når så bli servert kjent med ham dene vil det og el kv e iss D 0. n 20.3 få et gavekort onsdag klokke av quizen vil e rn ne in V . saft. er 120 kroner vafler, kaffe og dien på dette er V . en in nt i ka som kan nyttes har behov det. t for dem som en åp år st d lti let al Husk at Kapel og et piano. et par gitarer så og s ne Her fin

31 | GARDISTEN

Garden i felt Øvelse Kp. 2

Train as you fight Tekst: Korporal Prestaasen Foto: Sersjant Breivik og Korporal Huse

Renaskogene ligger stille i vårsolen. Stillheten og skogsuset blir bare brutt av et og annet fuglekvitter, et etterlengtet vårtegn i vinterlandskapet. På en bakketopp har fire markører fra Staben i 2. Gardekompani gravd stillinger. De speider utover det kuperte terrenget og venter.

Med ett brytes stillheten av geværild. Markørene har fått øye på infanteristene i det fjerne og sluppet dem inn på skuddhold. Stillingene og den gode snøkamuflasjen gir markørene et godt utgangspunkt. Korporal Dyb og gardistene Krumsvik, Eide og Strøm åpner ild mot silhuettene langt der fremme i skogkanten. De har SAAB laserutstyr på utlån fra Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS), samt rekylforsterkere, slik at øvelsen skal bli så realistisk som mulig. Med sensorer festet til hjelmer og stridsvester kan gardistene dø, eller bli skadet, hvis granater eller kuler treffer dem. Markørene sliter med å få rekylforsterkerne til å fungere som de skal, og blir nødt til å dra ladearmen tilbake for hvert skudd. Lyden av kuler som hviner forbi hodet på stabsgardistene kommer fra høyttalerne i stridsvesten. Nivået av realisme er mye høyere ved bruken av SAAButstyr enn ved en god gammeldags øvelse med løsammunisjon alene.

- Vi er fire mann mot 44, såvidt jeg vet, sier korporal Dyb. Oddsen er ikke på markørenes side, men de har 1600 skudd og fire HK’er, så de skal nok bite godt fra seg allikevel. Geværtroppen åpner MG-ild mot markørenes stilling, og en og annen 40mm øvelsesgranat kommer susende. Løytnant Wrige må ta en vurdering på om stabsguttene er skadet eller utslått av granatnedslaget. Når markørene bytter stilling ser løytnanten sitt snitt til å legge litt ekstra press på dem. Som observatør og dommer har han makten til å påvirke spillerne. Løytnant Wrige sender noen kulehvin rundt hodet på gardistene, så de må holde seg lavt og krype fram til neste stilling. På sambandet kommuniserer han med Løytnant Synnes, som følger geværtroppen.

- Hadde det ikke vært for alt det granbaret ville vi ha tatt ut et par av dere nå. Løytnant Synnes sårer så et par av gardistene i geværtroppen, for realismens skyld. En av de få feilene ved SAAB-systemet er at låserstrålen har vondt for å trenge gjennom vegetasjon som busker og granbar, hvilket en skarp kule lett kunne penetrert.

Under en øvelse med SAAB lasersystem vil hele operasjonen bli registrert og fremstilt på en PC-skjerm. Gjennom et GPS-system kan ledelsen følge kampens utvikling.

- Treff venstre arm, sier kvinnestemmen i stridsvesten rolig. Gardist Krumsvik roper ut av smertens røst; - Æææ! Truffet i armen! Skuespillerfaktoren er høy. Det må den være hvis gardistene skal få så realistisk trening som mulig. Stabsguttene faller fra én etter én. Ikke mange sekundene etter kommer det nye lyder fra Krumsviks stridsvest. Vesten gir tydelig uttrykk for at kulene hviner, da de suser forbi hodet hans. Krumsvik forsøker å holde seg lavt, men det er for sent.

- Treff høyre arm også! Gardisten roper ut, nå om mulig enda høyere

32 | GARDISTEN

enn før. Løpet er kjørt. Markørene fra Staben må se seg slått av den overveldende styrken.

- Alt i alt var dette veldig bra sier løytnant Wrige. Befalet er fornøyd med innsatsen og skryter av mye bra gutsing.

- Det var bra tempo hele veien, og vi oppdaget fienden tidlig. På et tidspunkt mistet vi det visuelle i noen minutter, som krevde at vi satte opp tempoet litt. Dette klarte vi og vi hentet oss fort inn igjen. Etter en vel gjennomført øvingsdag, nærmer det seg spisetid.

- Nå tar vi av oss trugene, så går vi i snøen samme veien tilbake som vi kom, beordrer løytnanten. Tomme, oppgitte blikk dukker opp i ansiktene til gardistene.

- Neida, vi går veien oppover, så blir det mat, smiler løytnanten. Så kommer han med en siste formaning om at alle må gå over det kritiske materiellet, spesielt laserutstyret og rekylforsterkeren. Det er virkelig ikke billig å miste det avanserte utstyret til Hærens Taktiske Treningssenter!

HTTS: Hærens Taktiske Treningssenter Hovedaktiviteter • Gjennomføre trening for bataljonsstaber og brigadestabstab.

• Kontinuerlig utvikle og forbedre stabs- og ledertrener (SLT) for å kunne tilby relevant og forbedret trening.

• Gjennomføre trening og godkjenning av CV90- og stridsvognspersonell.

Kontinuerlig utvikle og forbedre kampsimulator, tårnhall og skytekino.

• Støtte utvikling og testing av Kampsimulator.

• Lede og organisere all kjøreopplæring, og fagutdanning på pansrede kjøretøyer i Forsvaret.

• Videreutvikle og oppdatere utdanningsplaner for skrog på pansrede kjøretøyer.

• Gjennomføre 30 uker med kompani-/eskadronsrotasjoner i året.

• Støtte Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i prosjekt 5284 og 5428.

• Stille som markørerfiende (OPFOR) på alle rotasjoner ved kamptreningssenteret.

• Gjennomføre Concept development and experimentation (CDE) aktivitet.

• Fagansvar Teknologibaserte utdanningssystemer (TUS) i Hæren.

• Kontinuerlig utvikle og forbedre HTTS simulatorkapasitet.

Ansvarsområder • Trene og evaluere soldater, og avdelinger innen stridsteknikk, taktikk og stabsmetodikk.

• Kvalifisere/sertifisere vognkommandører, og vognførere på pansrede stridkjøretøyer.

• Trene avdelinger for utenlandsoperasjoner.

• Delta i utviklingen av framtidige avdelingstyper og • stridsteknikk.

• Forbedre Hærens metoder for tilbakemelding, evaluering og systematisering av treningsresultater.

• Fagansvar for teknologibaserte utdanningssystemer (TUS).

33 | GARDISTEN

Bildegalleri

34 | GARDISTEN

P책 vakt Utrykkningspolitiet

36 | GARDISTEN

På vakt - UP Det finnes en nullvisjon i Norge. En visjon om ingen drepte eller hardt skadde på norske veier. Dette er en tøff målsetning og kan synes umulig. Allikevel har vi siden 1970 gått fra 560 døde eller hardt skadde i trafikken årlig til ca 200. Hvis man i tillegg har i bakhodet at antall biler i trafikken er mer enn tredoblet siden den gang innser man at dette er gode tall. Meget gode. På veien frem mot denne visjonen spiller Utrykningspolitiet (UP) en sentral rolle.

- 918 Syvertsen.

En alvorlig mann rekker frem en kraftig neve.

- Sett dere inn så kjører vi en tur og tar en prat underveis.

Denne mannen er eks-signalgardist og distriktsleder for UP i Vestfold og Telemark; Tor Egil Syvertsen. I ni år har han jobbet for den ovenfornevnte visjonen.

- Nullvisjonen er en visjon og vi jobber hardt for å komme dit.

Syvertsen mener man skal skille mellom visjoner og mål.

- En visjon er noe vi drømmer om å oppnå mens et mål kreves nådd.

I bilen på vei til å overvære en fartskontroll forteller Syvertsen om UPs oppdrag og funksjon mens han med et vant blikk følger trafikken.

Når man tar reduksjonen i antall drepte siden 1970 i betraktning, vil mange kanskje si at man er langt på vei, men det er fortsatt en lang vei å gå. UP er på veiene med overvåkning og kontroll for å forebygge trafikkovertredelser som fører til drepte og hardt skadde.

Bilen svinger inn på en holdeplass. Halvt gjemt bak et grantre står to politimen med blikket vendt i hver sin retning. Den ene av mennene titter fokusert i en kikkert. Han forklarer at han sjekker om personene inne i bilene som suser forbi har sikkerhetsbelte på.

I motsatt retning peker et velkjent og fryktet instrument; en lasermåler.

UP skal i løpet av året stoppe og kontrollere 900 000 førere. Vestfold og Telemark UP-distrikts andel er på 140 000 førere. Sivertsen forteller hvorfor dette ambisiøse målet er en utfordring.

- En politimann i UP har som regel en plan med dagen. Ofte blir den avbrutt av andre ting. Vi skal, i tillegg til trafikksikkerhetsarbeid, bedrive kriminalitetsbekjempelse på vei og bistå lokale politikontor. Derfor kan det plutselig oppstå andre ting og man må endre planen underveis. Tidligere i dag hadde vi en patrulje som skulle ha kontroll langs E-18, men de ble oppkalt og måtte stoppe fem etterlyste personer. Da går det med mange timer som ellers skulle gått til kontroll.

Mens Syvertsen forteller piper det stadig i laseren. Så godt som ingen biler passerer uten å bli målt. En og annen gang løper den refleksvestkledde politimannen ut i veien for å vinke fartsovertredere inn til siden. Alvorlige trafikkulykker skjer ofte i forbindelse med stor fart og aggressiv atferd. Det er derfor viktig for UP både å ha hyppige kontroller, skape engasjement og spre gode holdninger til atferd i trafikken. For å øke forståelsen for bedre samspill i trafikken, og hvor farlig det kan være å ta unødvendig risiko, har UP startet en meget populær Facebook-side.

Tekst: Korporal Fjeld Foto: Sersjant Breivik

Der man kan diskutere trafikk og tiltak. Som et forebyggende tiltak varsler UP en del planlagte kontroller på denne siden. Utrykningspolitiet jobber ikke på provisjon og er langt mer interessert i trygg trafikk enn å bøtelegge folk.

Utrykningspolitiets operative medarbeidere har fast tjenestested i andre politiavdelinger og søker seg til tjeneste i UP. Her jobber de i gjennomsnitt fire år. Dette gjør at UPs politimenn er motiverte.

Politimennene kommer til UP med den erfaring de har fra andre avdelinger og bidrar til at UP blir i stand til å løse mange typer oppdrag. Den brede kompetansen gjør UP til en variert avdeling med et godt miljø for utvikling. Politimennene lærer mye i løpet av sin tjenestetid og kan komme tilbake til sine opprinnelige tjenestesteder med ny og bedre kunnskap.

Syvertsen myser tankefullt på de forbipasserende bilene. Kanskje mimrer han tilbake på tiden da han selv var gardist? I Syvertsens tropp ble hele syv gardister, i tillegg til han selv, politimenn etter endt tjeneste. Garden gir et godt grunnlag for politiutdanning i form av at man lærer seg disiplin og håndtering av problemer som kan oppstå i møte med ”utfordrende individer.”

- En tjenestemann i UP må ha høy troverdighet. Litt som Garden blir for Forsvaret, blir vi for Politiet. Vi er i konstant møte med ”publikum” og det er viktig at vi kan sakene våre. Informativ høflighet er en nøkkelverdi. Folk har rettigheter, og de må få vite om dem. Om en av våre menn eller kvinner gjør noe feil vil det sverte hele avdelingen og ikke bare den som har gjort feilen.

Selv om dagene i UP er varierte, og til tider meget krevende, er dagen i dag av den rolige sorten. Syvertsen fortalte oss tidligere at det er på dager som denne at de skumleste situasjonene oppstår.

I en farlig situasjon forventes det at Politiet går inn der andre går ut. De forbereder og sikrer seg alltid som best de kan i henhold til oppdraget de står ovenfor. De sørger for at de er mange nok og at de er riktig sikret med vester og våpen. Allikevel kan det oppstå situasjoner der en politimann må reagere selv om han er uforberedt.

- Når man står på en dag som dette og har fartskontroll er man i et helt annet modus enn ved for eksempel et ran. Dette er rutine. Forventningene til situasjonen er helt annerledes. Allikevel kan det oppstå problemer og man må handle raskt, og ikke minst; riktig. Derfor må politimennene hele tiden ha i bakhodet at ting kan skje.

Vi forlater UP her, takker distriktslederen og begir oss på hjemveien i trygg forvissing om at UP aldri er langt unna og at vi er i dyktige, trygge hender dersom uhellet skulle være ute.

37 | GARDISTEN

TMO ATV taler

ATV Taler ATV HMKG Gardist Marques 23 09 83 88 990 98 285

KTV kp. 1 Gardist Aarvoll 905 62 018

KTV kp. 2 Korporal Haga 404 60 715

KTV KP. 3 Gardist Moen 980 18 877

KTV KP. 4 Gardist Jacobsen 990 98 285

KTV KP. 5 Korporal Huse 478 44 105

KTV KP. 6 Rekrutt Kirkerød 930 02 144

KTV KP. 7 Elev Erichsen 472 46 606

38 | GARDISTEN

God dag gardister!

Mitt navn er Carlo Marques og jeg er ny Avdelingstillitsvalgt for HMKG. Jeg avløser Simen Jørgensen som Avdelingstillitsvalgt og ønsker ham all lykke videre i stillingen som Landstillitsvalgt.

Den 4. oktober 2010 møtte jeg på Gardeskolen. Etter det har jeg tilbrakt tid i Kp. 1, både som kompaniassistent og KTV. Nå ser jeg frem til å fullføre førstegangstjenesten i en utfordrende og spennende stilling.

I april begynner soldataksjonen for 2011 og vi begynner å gjøre oss klar for opplegget rundt dette. Soldataksjonen i år vil omhandle vernepliktens rolle i samfunnet og aksjonen kommer til å sette fokus på hvordan verneplikten bidrar til samfunnet. Vi kommer også til å gå inn på tema som at det er viktig at tjenesten til de vernepliktige er meningsfull og kjennes viktig.

Jeg håper at vi får mest mulig ut av soldataksjonen med tanke på at dette er et viktig tema for alle oss i HMKG. VM 2011 i Holmenkollen er nettopp avsluttet. Garden stilte med både musikk, flaggheisere og vakter. Jeg tilbrakte en lørdag oppe i Holmenkollen sammen med Kp. 1 og Kp. 5 der vi bidro som løypevakter, inngangsvakter og trafikkvakter. Stemningen blant gardistene virket på topp og vi fikk en fin dag i Holmenkollen. Vi har ikke fått mye ros for innsatsen vi gjorde under VM, så jeg vil derfor personlig rose alle gardistene som stilte opp!

Om ikke lenge kommer slutten på førstegangstjenesten for de fleste gardistene i Kp. 4 og deler av Kp.5 og Kp. 6. Håper dere har hatt en lærerik og flott tjeneste i HMKG og ser tilbake på mange gode minner. Dere kommer nok ut av førstegangstjenesten med mange nye vennskap. Jeg håper dere kommer til å ta vare på dette etter dimisjon. Jeg ønsker dere lykke til videre!

Hilsen ATV Marques

PIO -seksjonen søker Journalist og Fotograf: Er du en del av aprilkontingenten? Har du lyst på en kreativ og utfordrende førstegangstjeneste? Presse og informasjonsseksjonen søker en journalist og en fotograf til vårt magasin Gardisten. Hvis du er en som liker å jobbe med skriving, tekstproduksjon, og hardt arbeid er journaliststillingen noe for deg. Ligger dine interesser og ferdigheter på fotosiden er dette stillingen du ønsker.

Vi kan tilby, i våre øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer, når det skjer og du kan være med på å utforme budskapet. Ta forbindelse med oss på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen til Terningmoen for å informere nærmere angående stillingen.

Svømmeskolen: Våren kommer, og snart står Gardens svømmeskole for døren. Mandag 30. mai braker det løs. Gardens svømmeskole er et vanntilvenningsprogram for barn i alderen 5-12 år. Det vil tilpasses alder og individuelt ferdighetsnivå. Så for de litt eldre som kanskje allerede har litt svømmeferdigheter, går vi gjerne litt videre.

Barna vil også få tilbud om å ta svømmemerker: vannmerket, pingvin osv. Vi starter første time kl 11.20.

Oppstart for kurset har vi satt til 30. mai og det vil vare frem til 24. juni.

Se våre nettsider www.garden.no for påmelding.

Moskva Tattoo 2011!

Som kjent skal gardistene i 3. Gardekompani delta på den store tattooen Spasskaya Bashnya på Den Røde Plass i Moskva, ukene 35 og 36. Norges Gardistforbund arrangerer reise og opphold i Moskva for å bivåne denne begivenheten. Det er en lang og god tradisjon for Gardistforbundet å se våre vernepliktige måle seg med de profesjonelle rundt i verden. For dere foresatte er dette en ”Once in a lifetime” mulighet.

Se www.garden.no for nærmere informasjon.

Morosider Quiz

Påskenøtter Kultur og underholdning:

Norge i gamle dager:

1. I hvilket år fikk vi farge-tv i Norge?

2. Hvem regisserte filmen Avatar?

3. I hvilket band spiller Eldar Vågan gitar?

4. Hvor mange bind inngår i bokserien Min kamp, skrevet av Karl Ove Knausgård?

5. Hvilken av Disneys langfilmer hadde norsk kinopremiere først?

6. Hvem sa dette: ” Go ahead make my day,” og i hvilken film ble det sagt?

7. Hvem hadde låten ”Hvis dine ører henger ned”?

8. Under hvilket navn er Terje Brofoss bedre kjent?

9. Hvilken krig er ramme for TV-serien M*A*S*H? 10. Hvilken norsk artist er særlig kjent for frasen; ”I love Norwegian country…?”

1. Hva heter byen Bjørgvin i dag?

2. Hva het langskipet til Olav Trygvasson?

3. Hvilken politisk styreform ble innført i Norge 1884?

4. Hvordan lyder Eidsvolleden fra 1814?

5. Hva ble nynorsk kalt frem til 1929 6. Hva kalte man 400-årsnatten på 1800-tallet?

7. Ja, vi elsker ble aldri formelt anerkjent som Norges nasjonalsang. Hva heter sangen skrevet i 1819 som er det?

8. I hvilket år mistet Norge Jemtland og Herjedalen?

9. Hva het Norges siste grevskap, som senere ble det som i dag heter Vestfold?

10. På 1600-tallet fikk Oslo sitt motto. Hvordan lyder det?

VM på ski: 1. Når var første VM med skihopp for damer?

2. Hvor og når brakk Oddvar Brå staven i et internasjonalt mesterskap?

3. Hvor mange ganger har det blitt arrangert Ski-VM i Norge?

(Inkludert VM i Oslo 2011) 4. Hvor mange gullmedaljer hadde Norge totalt i Ski-VM, før VM i Oslo 2011?

5. Hvilken eks-gardist har i alt tatt 9 gullmedaljer i VM? 6. Når og hvor var siste gangen Norge ikke ble beste nasjon i ski VM? 7. Hvem var første skihopper som hoppet i nye Holmenkollbakken?

8. Hvem tok første gullmedalje i VM i Oslo 2011?

9. Hvem tok Norges første gullmedalje i et Ski-VM? 10. Hva heter langrennsløperen fra Kenya, som deltok i Ski-VM i Oslo?

645. ed Danmark.

1. Hva var etternavnet til Kronprinsesse Mette Marit?

2. Hva het Norges, til nå eneste, kvinnelige regent?

3. Hva het Norges 2. konge?

4. Hva heter høyden der Det kongelige slott er plassert?

5. Hvilken Norsk konge hadde døpenavnet; Christian Fredrik Carl Georg Valdemar Axel?

6. Hvilke fire norske konger snakker man om når man henviser til Bernadottene?

7. Hvem var konge i Norge når Bygdøy Kongsgård ble oppført i 1305?

8. Hvor stod slaget som sørget for at Harald Hårfagre ble Norges første konge?

9. Hvilken militær grad har Kronprins Haakon?

10. Hvor gammel er prinsesse Ingrid Alexandra?

enig og standhaftig.

Kongehuset:

1. 1972 2. James Cameron 3. Vazelina Bilopphøggers 4. Seks 5. Snehvit og de syv dvergene 6. Clint Eastwood som Dirty Harry i ”Sudden Impact ” 7. Øystein Sunde 8. Pushwagner 9. Koreakrigen 10. Bjøro Håland

1. Tjessem Høiby 2. Dronning Margrete 3. Eirik 1. Blodøks 4. Bellevuehøyden 5. Haakon 7.

6. Carl III Johan, Oscar I, Carl IV og Oscar II. 7. Håkon V Magnusson.

8. Hafrsfjord, rett utenfor Stavanger.

9. Flaggkommandør/brigader.

10. Hun er 7 år gammel.

Kultur og underholdning:

Kongehuset:

Morosider Hjernetrim

Visste du at..?:

Hjernetrim:

Av alle de 3000 øyene i Bahamasområdet er bare 20 bebodd.

Pingviner kan hoppe opptil 2 meter opp i luften.

Et menneskehjerte slår ca 35 millioner ganger på et år.

De fleste katter har ikke øyevipper.

Mennesker er født uten kneskåler.

Det finnes om lag 6800 språk i verden.

90 % av verdens fuglearter er monogame, bare 3 % av alle dyr er det.

I oldtidens Egypt betalte man skatt med honning.

3.

Femten bananer deles ut blant et ukjent antall aper.

Hver ape får minst en banan.

Ingen aper får det samme antall bananer.

Hvor mange aper kan vi på det meste dele disse bananene på?

VM på ski:

Island har verken jernbane eller militære styrker.

Hva snakkes det om?

Hjernetrim

Alle kontinentene har en by som heter Roma.

1. Rom 2. Etternavn 3. Fem

Maur sover ikke.

2.

Arnold Schwarzenegger har et stort et.

Michael J. Fox har et lite et.

Madonna har ikke et.

Paven har et, men bruker det ikke.

Artisten Prince vil ikke innrømme at han har et.

Bill Clinton har et og bruker det hele tiden.

1. 2009 2. VM i Oslo, 1982 3. 5 4. 99 5. Bjørn Dæhlie 6. Trondheim, 1997 7. Bjørn Einar Romøren 8. Marit Bjørgen 9. Johan Grøttumsbråten 10. Philip Kimely Boit

En av 20 mennesker er født med et ekstra ribbein.

1.

En uteligger sitter i et buss-skur og drikker fra en flaske i en brun papirpose.

Hadde han hatt det samme som han drakk, ville han ikke ha vært det han var.

Hva drikker uteliggeren?

41 | GARDISTEN

1. Bergen.

2. Ormen Lange.

3. Parlamentarismen 4. Enig og tro til Dovre faller.

5. Landsmål.

6. Den 434 år lange unionen 7. Sønner av Norge.

8. Etter freden i Brømsebro i 9. Jarlsberg grevskap.

10. Unanimiter et constanter Norge i gamle dager:

The Rambo of Relief

Egil Hagen I 1991 tapte Egil Hagen kampen mot kreften, bare en snau uke etter at Arild Aspøy hadde skrevet siste bokstav i manuset som skulle bli boka; De fattiges leiesoldat – Hjelpearbeideren Egil Hagen. På den tiden hadde gardeoffiseren, dypvannsdykkeren, forretningsmannen og hjelpearbeideren Egil Hagen kjempet mot kreftsykdommen i åtte tøffe måneder. Gardisten tar et dykk i historiebøkene for et lite innblikk i Egils historie, liv og virke.

Arild Aspøy introduserer Egil Hagen i boken «De fattiges leiesoldat – Hjelpearbeideren Egil Hagen» på følgende måte; - Det finnes sikkert mennesker som har utført større heltedåder enn Egil Hagen, som har slitt mer, i større ensomhet og mot større odds, men som aldri får noen bok, avisartikkel eller film. Årsaken til denne urettferdige behandlingen av verdens mange slitere er at vi fascineres av mennesker ikke bare på grunn av deres innsats, og deres engleaktige oppofrelse. Vi fascineres av mennesker som bryter regler, som finner nye roller å spille og som tøyer grensene for det som er både mulig og passende. Og vi fascineres av motsetningsfylte mennesker. Egil var en slik type.

Aspøy skriver at Hagen ikke var noen engel. Hagen ofret seg ikke for å redde menneskeliv, og syntes ikke mer synd på fattige enn oss andre. Han var en mann med spesielle egenskaper og spesielle forutsetninger, men like fullt et vanlig menneske som deg og meg. Han hadde vanlige trekk som gjorde ham til et menneske vi kunne kjenne igjen, og kanskje kjenne igjen mye av oss selv i. I motsetning til Mor Theresa, som svært få av oss vil finne spor av oss selv i. Egil Hagen ble både elsket og hatet. Han var en soldat som var innstilt på å kjempe, ikke jobbe. De fleste hjelpearbeidere har et yrke, en karriere og en fast arbeidstid. En soldat kjemper. Forfatteren av biografien er ikke i tvil om hvilken type som kreves for å bekjempe sulten. Det er to ord som henger sammen: sult og bekjempe.

Egil Hagen ble født i Drøbak 2. mai 1945 og vokste opp i et arbeiderhjem like etter krigen. Hans far, Paul Hagen, var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, men tømrer av yrke og en framtredende skikkelse i Drøbak. Han eide også sin egen tømrerforretning med vel femten ansatte og klarte seg bra. Som gammel Milorg-mann, hadde han ofte med seg venner hjem for å diskutere politikk.

Allerede her snappet Egil opp mye av diskusjonene, hvilket skapte hans instinkter for at arbeiderbevegelsen sto på den riktige siden. Instinktene var ganske enkelt å skaffe bedre kår for den jevne mann.

Egil var en høflig og skoleflink ung mann. Tidlig på 60-tallet ble han, som så mange jevnaldrende ungdommer, lei av å gjøre de riktige tingene bestandig.

Det var ikke noe kraftig ungdomsopprør, men han begynte å lese MC-nytt, kjøpte motorsykkel og sluttet på gymnaset. Egil begynte i stedet på typograflinja ved Oslo yrkesskole, men forsto fort at han var på feil vei. Som lærling ved Stamnæs boktrykkeri like ved Akershus festning fikk han se krigsskoleelevene gjennomføre sluttet orden og dagens drill på eksersisplassen. Egil forsto at det lå noe for ham der borte, på andre siden av gaten. Han forsto at det var en militær karriere han ønsket seg.

42 | GARDISTEN

Han ble innkalt til militærtjeneste på midten av 60-tallet og bestemte seg for å gjøre det bra, meget bra. Og nettopp det gjorde han. Etter fullført tjeneste begynte han på krigsskolen, og jobbet senere som offiser både i Hans Majestet Kongens Garde og i Brigade Nord. Den nå pensjonerte majoren, Nils S. Egelien, var kompanisjef i 5. Gardekompani da Hagen tjenestegjorde der. Han forteller at Egil Hagen var en dyktig troppssjef for skijegerne.

Egelien beskriver Egil som en skikkelig idrettsmann, men glad i å gå på ski var han ikke.

- Da Egil kom til Garden ba jeg om en troppssjef som ikke likte å gå på ski, og det fikk jeg. Kompanisjef Egelien trengte et skijegerbefal som ikke alltid var med gardistene ut og trente selv, men som kunne være ”fit for fight” og klar med nye oppgaver til dem, også etter en hard treningsøkt. Egil Hagen var en slik mann. Han hadde alltid overskudd til å lede guttene de to siste timene før middag, og fikk, til daværende kompanisjefs store glede, ordentlig skikk på troppen. Nils forteller at Hagen drev med så vanvittig mye rart; han kjørte motorcross, dykket, bokset og drev med andre former for kampsport. En svært aktiv mann, som var dyktig i det meste han foretok seg.

- Alle, både befal og menige, lurte på hvordan Egil kom til å se ut på mandag morgen. Det var ikke uvanlig at han kom med et blått øye eller armen i fatle. Egelien minnes Egil Hagen som en god offiser, og de to holdt kontakten med hverandre også etter at Egil sluttet i forsvaret. Hagen sier selv i biografien at han lærte mye viktig i Garden, og i Forsvaret. Den viktigste egenskapen han tok med seg fra tjenesten, som skulle vise seg å være høyst nødvendig som hjelpearbeider, var evnen til å lede.

Han var altså en svært dyktig offiser, lovende bokser, og var etter militærkarrièren både en vellykket forretningsmann og dypvannsdykker, men det er som medmenneske og hjelpearbeider verden kjenner ham.

Det må sies å være vanskelig å plukke ut eksempler på Egil Hagens mange utrolige gjøremål etter å ha lest boken om hans liv. Han har gjort så ufattelig mye, et så ufattelig innholdsrikt og meningsfylt liv, men det er allikevel ett hjelpearbeids-oppdrag som kanskje betød mer enn andre. Dette står den dag i dag som kanskje det viktigste bragden Egil gjorde gjennom sitt alt for korte liv.

I 1985 fikk Egil jobb hos Block Watne som Øst-Afrikarepresentant med kontor i Nairobi. Han hadde litt erfaring med nødhjelpsarbeid fra tidligere hjelpearbeid for Røde Kors og kjente situasjonen i borgerkrigsherjede Sudan. Hagen ble tidlig kjent med offiseren John Garang, og organisasjonen han ledet; Sudan People’s Liberation Army. Sudan ble styrt av en

Fra Historien Egil Hagen

Tekst: Korporal Prestaasen Foto: De fattiges leiesoldat, av Arild Aspøy

”Alle, både befal og menige, lurte på hvordan Egil kom til å se ut på mandag morgen. Det var ikke uvanlig at han kom med et blått øye eller armen i fatle”

muslimskdominert regjering fra hovedstaden Khartoum i nord, men den sørlige delen var befolket hovedsakelig av ikke-muslimske folk. SPLA kjempet mot regjeringen, og ønsket ikke at hele landet skulle ligge under den muslimske sharialoven. Utover slutten av 80-tallet var matsituasjonen i Sudan svært alvorlig. Avlingene var mislykket, og folket var nær ved å sulte.

Grunnet borgerkrigen var det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å nå inn til den sultrammede befolkningen. Regjeringen forsøkte å sulte ut opprørerne og SPLA forsøkte tilsvarende plan mot de som støttet regjeringen, og det muslimske nord. Over en million mennesker var uten mat. Egil var en handlingens mann og initierte de første nødhjelpsprosjektene mens han jobbet som Øst-Afrikarepresentant. Han forsto fort at det ikke kunne fortsette slik. Han klarte derfor å overtale Norsk Folkehjelp til å stille seg bak hans prosjekter, sa opp stillingen i Block Watne og ble Folkehjelpens meget dyktige, men også politisk meget kontroversielle mann for Sør-Sudan i Nairobi. Han fikk Folkehjelpen til å ta et solidaritetsstandpunkt for folkene i sør. I 1989 lanserte FN et program de kalte Operation Life Line Sudan, hvilket innebar at hjelpeorganisasjoner skulle få komme inn i landet med mat og forsyninger til begge parter. Denne planen skar seg imidlertid da regjeringen gjorde seg opp en mening om at ressursene ble ujevnt fordelt mellom dem og opprørerne. Regjeringen vedtok at landet ikke skulle ta imot hjelp fra FN eller andre hjelpeorganisasjoner.

Folket sultet nå verre enn tidligere, og mange flyktet fra Sudan til Etiopia.

Egil Hagen leste de dramatiske meldingene fra grensen, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Egenhendig skaffet han 100.000 kroner fra Vatikanet i Roma. For disse pengene kjøpte han mais og matolje, og lagde maisgrøt.

Denne grøten ble utdelt fra provisoriske suppestasjoner langs grensen, og klarer å holde liv i halvparten av de 30.000 sulterammede flyktningene.

Gjennom Egil Hagen sendte dermed EF (EU) konvoier med mat inn til Sudan, mot regjeringen i Khartoums vilje. VG og NRK lagde artikler og innslag på nordmannen, som av de lokale var kjent som «The Rambo of Relief». Disse mediesakene ble oversatt til engelsk og levert til regjeringen i Khartoum. Dette var ikke regjeringen særlig fornøyd med. Siden mat var et viktig virkemiddel i krigen i Sudan ble både Egil og EFs handlinger ansett som fiendtlige av Khartoum. For EF ble saken svært pinlig, for de hadde nå gått bak ryggen til et annet lands regjering, og FN ble rasende.

Foruten om dette er den tidligere gardeoffiseren berømt for enda et Afrika-oppdrag, som også fortjener oppmerksomhet. Den 22. februar 1989 bortførte SPLA-geriljaen de to legene Christine Haegenbourg og Martin Ruppert fra MSF (Leger Uten Grenser). De var henholdsvis fra Belgia og Nederland. Den belgiske ambassadøren i Kenya fikk ansvaret for å få dem frigitt. Dette viste seg å være en nær umulig oppgave, men en politisk offiser ved den amerikanske ambassaden visste råd. Han tipset den belgiske ambassadøren om Egil Hagen. Var det en som kunne løse problemet var det han! Egil tok noe motvillig på seg oppgaven, og klarte med tiden å få legene løslatt. Hagen hadde, som tidligere nevnt, en god tone med Garang og geriljaens ledelse. Han respekterte geriljaen og de respekterte ham. Hagen klarte det ingen diplomater klarte. For denne bragden ble han tildelt den belgiske Leopolordenen for spesielle tjenester for den belgiske tronen.

I 1991 ble Egil syk, og hjelpearbeideren trengte selv hjelp. Han hadde kreft.

Sykdommen spredte seg rundt i kroppen, og det var mange som prøvde å hjelpe, men livet sto ikke til å redde. Det siste Egil sier i biografien er; - Jeg tar det som en kamp.w Det ble en kamp mot en av de få fiender ikke engang Egil Hagen var i stand til å slå.

”Det er mellom deg sjæl og deg sjæl: Hva har du utrettet når dagen er slutt?”

-Egil Hagen, sommeren 1990

- I seks måneder kunne FN vært operative; fraktet mat og medisiner til de som trengte det, men FN fortsatte å be regjeringen i Khartoum om tillatelse, og Khartoum fortsatte å si nei. FN ble vippet av pinnen av denne regjeringen. De måtte det ikke, de valgte å bli det, sier Hagen i et intervju. Kirkens Nødhjelp og Røde kors kom han også i tottene på. Kirkens Nødhjelp beskyldte Egil for å la geriljaen spise matforsyningene.

- Hvorfor skal vi sitte med hendene i fanget, og se på at kirkens nødhjelp og røde kors ved løgn og bakvaskelser dreper vårt initiativ, svarte Egil til dette. All kritikken som senere kom mot hans arbeid, var et resultat av dette utgangspunktet. Han gjorde noe som ingen andre hadde gjort før: dro inn i et geriljakontrollert område, i samarbeid med geriljaen, og viste verden at det gikk an å få til matleveranser i den forbudte sonen. Dette likte ikke de andre organisasjonene. Dette er Egils bragd.

43 | GARDISTEN

VÅR OG VELFERD Velferden har en rekke interessante tilbud utover våren. Dessuten er det nok av ting som skjer i nærheten av leiren ellers også. Ingen skal ha grunn til å kjede seg på denne tiden av året! Her følger noen forslag til hva man kan slå ihjel noen fritimer med.

Hva skjer i Oslo Velferden

Skitur til Hafjell 8.–10. april For 350 kroner får du en skihelg i Hafjell. Prisen inkluderer full forpleining, 2-dagers heiskort, gratis utlån av skiutstyr og transport til og fra. Stort billigere enn dette blir det ikke. Ta turen innom velferdsbygget og hent en brosjyre for nærmere informasjon.

Universet på 42 minutt.

11. april kl.18.00 i X-hall Fysiker og lektor Andreas Wahl ”Universet på 42 minutter” er et vitenshow, eller vitenskaps-show om du vil. Det tar for seg universet vi lever i fra dets begynnelse og frem til de minste bestanddelene vi kjenner i dag. Det er ingen forelesning, men et show. Et show der publikum også deltar. Et show med eksperimenter, demonstrasjoner og tankevekkere.

Stand-up 28. april kl.18.00 - Sessvollmoen Et knippe stand-up artister fra Latter vil underholde på Sessvollmoen.

Hold av denne dagen og ta med troppen på en hyggelig aften. Transport både til og fra er ordnet med, så her er det lettvint å kose seg!

Det vil gå buss fra leirvakten, Huseby kl.16.30

Faste tilbud Ved siden av det overnevnte har Velferden også faste basistilbud, se infokanal på frekvens 575mHz. Tirsdager og torsdager kl.19.00 vises film på filmkanalen (frekvens 567mHz) Onsdager kl.18.00 har vi faste turneringer på velferdsbygget m/premiering.

Det jobbes også med raftingturer og flere arrangement, følg med på infokanalen!

Tips til egenaktivitet: Holmenkollen ski-simulator, 1. jan-30. april kl.10.00-16.00 Kr. 55,- Kongeveien 5

Det kongelige slott, juni-aug 11.00-17.00 Kr. 85,-

Kon-Tiki museet Bygdøynesveien 36 Kr. 40,-

Norsk Teknisk Museum, tirs-fre 09.00-16.00, lør-søn 11.00-18.00 Kjelsåsveien 143 Kr. 50,-

Forsvarsmuseet, 11.00-16.00 Gratis!

Stortinget åpent 8. jan - 18. juni, lørdagsomvisning Gratis!

45 | GARDISTEN

Fra arkivet

Året er 1997. Kofi Annan tiltrer som FNs generalsekretær. Fra Skottland meldes det at en gruppe forskere har klonet en voksen sau ved navn «Dolly». I tredje kvartal dette året gir Storbritannia Hong Kong tilbake til Folkerepublikken Kina. Filmene; Titanic, The Lost World: Jurassic Park og Men in Black topper kinolistene dette året og har siden den gang holdt seg der. Mor Theresa og Prinsesse Dianas død får stor oppmerksomhet dette året. På forsiden av den første utgaven av Gardisten i 1997 avbildes årets signalkorps i forbindelse med Ski-VM i Trondheim. Inne i bladet får dette også mye fokus. Forøvrig blir Hans Majestet Kong Harald V gratulert med sin 60års dag, statsbesøk fra Island blir omtalt og Garden får nye eskortekjøretøy; Mercedes Benz Geländerwagen 290.

46 | GARDISTEN

Organisasjon President Sverre Øverland

Visepresident Nils S. Egelien

Sekretær Kjell Pedersen

Kasserer Jan O. Weidemann Brevad

Styremedlemmer

Kjell Martinsen – Torbjørn Sætre – Oddmund Olsen Torgeir Haugen – Anders Bredesen

Gardeforeninger Hedmark Gardistforening Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og Omegn Gardistforening Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Gardens Befalsklubb President: Frode Nilsen Mobil: 483 55 800 e-post: frnilsen@mil.no Oslo Gardistforening Formann Egil Nilsen Mobil: 950 40 108 e-post: post@oslogardistforening.org Buskerud Gardistforening Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Norske Gardeveteraners Drillkontingent v/ Lars A Bull Telefon: 938 33 122 e-post: post@gardeveteraner.no Telemark Gardistforening Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 Veteran Gardemusikken 1969 Leder Tore Bjønnes Mobil: 907 69 659 e-post: thu-bjoe@online.no Sarpsborg og Omegn Gardistforening Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no

Norges gardistforbund Presidenten i NGF har ordet Refleksjoner fra avtroppende president i Norges Gardistforbund På representantskapsmøtet 2. april avslutter jeg min periode på 12 år som president i NGF. Jeg vil bruke denne mulighet til å reflektere litt om fortid og framtid. Forsvaret har i denne perioden, etter at vi på 90 tallet gjorde store endringer og reduksjoner, endret fullstendig karakter. Det fundamentale skiftet kom med nedlegging av vårt mobiliseringsforsvar og fokus over på at de kapasiteter vi har skal være gripbar og klar til å gå i kamp på kort varsel. Noe av det mest uforanderlige i denne perioden har vært H.M. Kongens Garde, selv om også Garden gjennom bedre utrustning og justeringer i organisasjonen er blitt gjort mer operativ i forhold til situasjoner som kan oppstå i hovedstadsområdet. Det var denne utviklingen som kom under budsjettmessig press sist høst.

Norges Gardistforbund og de tilsluttete foreninger har på tilsvarende måte holdt stø kurs. Telemark Gardistforening ble stiftet i 2002.

De har representert en ungdommelig energi til tross for at også den foreningen består av godt voksne gardeveteraner. I 2005 fikk vi enda en ny ”lokalforening” – Veteranklubben – Gardemusikken av 1969.

I kombinasjon med de tradisjonelle lokalforeninger tror jeg slike ”kontingentforeninger” er fremtiden for den organiserte gardeveteran aktivitet. Dermed er vi inne på den over tid grunnleggende utfordring for enhver frivillig organisasjon, hvordan å vedlikeholde og utvikle tilslutning av medlemmer. Som et siste tilskudd fikk vi på nyåret tilslutning fra ”Norske Gardeveteraners Drillkontingent” som en videreføring av ”Drillveteranene” utvidet til også å omfatte veteranmusikere. Dette understreker det mangfold det bør være rom for under ”paraplyen” NGF. Kanskje kan et steg videre være å utvikle ”venneforenings” tanken slik at også de som selv ikke har tjenestegjort i Garden, gjennom vår organisasjon kan få være med på å støtte opp om gardistene og Garden.

Jeg har ved mange anledninger tatt utgangspunkt i vår formålsparagraf og trukket fram dens to mest sentrale punkter – å bevare det felleskap og kameratskap som ble skapt gjennom tjenestetiden i H.M. Kongens Garde og å treffe tiltak til beste for tjenestegjørende gardister og Garden. Den første delen er en forutsetning for å kunne leve opp til den andre, men den første delen er ikke nok i seg selv. En organisasjon må etter mitt syn ha et mål ut over seg selv om den skal være liv laga over tid. For gardeveteraner organisert under NGF, er det å engasjere seg i ”tiltak til beste for”. Det gjøres mye på denne fronten men det bør søkes etter hvordan lokalforeningenes medlemmer kan engasjeres mer. Hva som kan utrettes knytter seg på et eller annet tidspunkt til økonomi. Jeg vil oppfordre lokalforeningene til fortsatt å melde seg som arrangører av gardekonserter og drilloppvisninger. Det er å gi støtte til Gardens oppdrag om å spre kultur og bidrar til å rettferdiggjøre eksistensen av denne unike organisasjon.

Den andre del av denne utfordringen går på å bidra med en del av overskuddet tilbake til gardistene og bygge opp under vår profil som en sann ”venneforening”.Det er vanskelig å yte rettferd om en skal nevne noe foran annet av det lokalforeningene bidrar med. Jeg vil likevel trekke fram markeringene ved minnesmerkene på Midtskogen og Lundehøgda som hvert år blir organisert av Hedemark Gardistforening på en meget samvittighetsfull måte og i et godt samarbeid med Garden. I de senere år har også Strandlykkja fått sin

NGF

rettmessige plass i et samarbeid mellom Hedmark-, Oppland- og Sarpsborg og Omegn gardistforeninger.

Jeg har opp gjennom årene møtt mange flotte gardeveteraner og et knippe av entusiastiske og engasjerte veteraner som ”drar lasset” over år, nye ansikter er dukket opp med nye foreninger.

Dere har vært en utrolig hyggelig gruppe å møte og samarbeide med. Det vil føre for langt å nevne navn – bortsett fra ett. Nils S. Egelien står i en særstilling i NGF opp gjennom veldig mange år. Med tittelen visepresident har han stått i front i smått og stort med sitt uoppslitelige humør, engasjement og pågangsmot.

En hjertelig takk til dere alle for mye hygge og trivsel og for alt arbeidet dere har lagt og legger ned for gardeveteran saken, gardistene og H.M. Kongens Garde. Lykke til videre!

EN GANG GARDIST ALLTID GARDIST

Nytt fra forbundet De nye sidene til www.gardistforbundet.no har nå passert 10.000 besøkende. En ny og svært nyttig funksjon er en direkte innmelding til de lokale gardistforeningene. For å verve tidligere tjenestegjørende er det ikke lenger nødvendig å ha et papirskjema. wInnmeldingen gjøres direkte på våre hjemmesider, og innmeldingen går da direkte til medlemsadministratoren vår.

NYTT FORBUNDSSLIPS. NGF har siden sin etablering brukt avdelingens eget slips, dvs et blått slips med avdelingens offisielle merke. Vi har gjennom mange år beundret de spesialdesignede slipsene som både våre svenske og danske venner bruker. Dette er slips som passer like godt til veteranuniformen som til sivil bruk. Det er jo hyggelig å kunne pynte seg til selskap og samtidig sende et signal om ens bakgrunn fra Garden. Slipssaken har skapt et stort og positivt engasjement og en rekke meget gode forslag til design ble fremlagt. I god organisasjonsånd sendte man ut saken på ”uravstemning” hos lokalforeningene. Resultatet ble slipset som symboliserer beisene i gardebuksa. Slipset er i ekte silke og kan bestilles hos din lokalforening.

Moskva NGF Arrangerer tur til den store tatto’en på Den Røde plass i Moskva 1.-4 september med våre gardister i sentrum. Her gjelder ”førstemann til mølla prinsippet!”

Se våre nettsider: www.gardistforbundet.no

Mer Historie Hedemark GARDISTFORENING

Hedmark Gardistforening ble formelt stiftet 1. nov.

1977. Det startet allerede i april med markering av kampene på Midtskogen og Lundehøgda etter initiativ av Bjørn Viktor Steen. De første markeringene fant sted 21. april 1977. Lundehøgda kl. 1300 og Midtskogen kl. 19.00.

Etter Midtskogen var det innkalt til møte på Terningmoen hvor planer ble lagt frem for etablering av det som ble Hedmark Gardistforening. B. V. Steen ble valgt som leder av interimsstyret. Han ble også foreningens første leder valgt på stiftelsesmøte 1. nov.

1977. På stiftelsesmøte var navneforslaget Elverum Hamar omegn Gardistforening, etter benkeforslag ble navnet Hedmark Gardistforening slik at vi da favner hele fylket. Foreningen har siden markert kampene på Midtskogen og Lundehøgda 9. april.

2009. Det er også satt opp tavle på Midtskogen, denne er det Rotary i Elverum som har laget og satt opp. Den ble avduket i forbindelse med markeringen på Midtskogen 2006.

Våre årsmøter foregår for det meste på Terningmoen, med da navnet er Hedmark Gardistforening har vi hatt årsmøter på Hamar, Kongsvinger, Vingelen, Engerdal og Finnskogen.

21. april. I 2008 kom Strandlykkja med i programmet. Det gode samarbeid med Oppland Gardistforening medførte at vi i 2006 avduket orienteringstavle på Lundehøgda, det samme skjedde på Strandlykkja

Norske Gardeveteraners Drillkontingent (NGD) Visste du at: • H.M. Kong Harald ikke har én Musikk- og Drillkontingent, men 2?

• At Norges Gardistforbund har et tilbud for deg som ønsker å holde dine musikk- og drill kunnskaper ved like selv etter

førstegangstjenesten?

• Norske Gardeveteraners Drillkontingent benytter Gardens uniform fra 1910 som er godkjent og approbert av

H.M. Kong Olav V i 1985?

• NGD løser oppdrag i uniform både i inn- og utland og representerer således Norge og Forsvaret?

• At de består av tidligere gardister og befal fra Kp3 som har høyt fokus på godt kameratskap, samhold og avdelingsfølelse?

Det tidligere Veterankorpset (NGFK) og Veterandrill (NDF) er nå samlet under en organisasjon, Norske Gardeveteraners Drillkontingent (NGD). Dette ble gjort for å bli bedre på kommunikasjon, skape avdelingsfølelse og bli en mer strømlinjeformet organisasjon som er mer tilpasset tiden vi er i.

Vi er IKKE en organisasjon som “streber” etter å etterligne Kp3 eller den militære struktur, men ønsker å gjøre ting på vår måte men likevel følger Forsvarets og HMKGs krav til utførelse når vi gjennomfører oppdrag. Vanskelig? Du bør møte opp og oppleve det selv.

Våre ambisjoner: • Mer synlig i gatebildet og i Norge generelt.

• En mer spennende oppdragsplan og et tettere samarbeid med

HMKG • Oftere samlinger og musikkøvelser med mer kvalitativt innhold • Høyere nivå både musikalsk og drillmessig og ønsker å tilby en tjeneste som passer de fleste behov.

• Øke medlemsmassen, stabilitet og økte sponsorinntekter

NGD har et tilbud for alle enten du kun ønsker og delta på nasjonale- eller Internasjonale tattooer, delta på oppmarsjer og vaktparader eller bare å spille på konserter. I år skal vi heve det musikalske nivået slik at vi har større spennvidde musikalsk, men også med tanke på oppdrag. Det vil bli innøvd et eget konsertprogram hvor sjangrene blir mange.

“NGD skal bygge avdelingsfølelse,tilhørighet og godt kameratskap”.

Rekruttering Avdelingen vår har de siste årene hatt en oppadgående kurve når det gjelder medlemmer og den ønsker vi at skal fortsette. Som medlem i NGD skal det være et tilbud for alle tidligere gardister fra Kp. 3, enten det er konserter, tattooer eller oppmarsjer man liker best. Det skal være gøy å være med

49 | GARDISTEN

NGF i enten musikk eller drilltroppen, samtidig som man innehar den stoltheten av å bære en av Gardens uniformer på oppdrag.

Vi har et solid og inkluderende kameratskap og vi har medlemmer som har avtjent verneplikten i HMKG helt frem til de som dimitterte høsten 2010.

Oppdrag Oppdragene i 2011 kommer til å være fokusert på vår synlighet her i Norge, med blant annet deltakelse i 17.mai toget i Oslo, hvor vi skal gå foran Universitetet i Oslo som i år fyller 200 år. Dette kommer utvilsomt til å bli et av høydepunktene for vårsesongen og en mulighet til å oppleve den fantastiske følelsen av å gå opp Karl-Johan på 17.mai på nytt. I tillegg til den årlige deltakelsen på Gardens Dag 19. juni, er det planlagt oppmarsjer i Oslo Sentrum, Sørlandet Tattoo og markeringen av Fredrikstens Festings 350 års jubileum. I tillegg avsluttes 2011 med deltakelse i Birmingham International Military Tattoo i desember.

Vår sesong starter i september og i år feirer vi vårt 25-årsjubileum. Dette ble feiret på beste måte med et jubileumsball i ærverdige Oslo Militære Samfund den 15.januar i år og markerte således starten på jubileumsåret med en verdig feiring av oss selv.

Vår musikalske leder er: Oberst Christer Johannesen.

Kontingentsjef: Lars Bull.

Kontakt Dersom DU har lyst til å bli med oss på en spennende reise i 2011, ta kontakt på: personell@gardeveteraner.no eller post@gardeveteraner.no Du kan også gå inn på våre nettsider å lese mer om oss: www.ngd.no eller www.gardeveteraner.no Da sees vi?

NGDs Veteraner under jubileumsball 15.januar 2011. I midten foran general lt. Sverre G. Øverland fra NGF og musikalsk leder Oberst Christer Johannesen. (Foto: Sturlason).

nytt fra foreningene NYTT FRA UTLANDET Det danske representantskapsmøtet er lagt til Horsens 27. og 28.mai 2011, og sammenfaller med De Danske Garderforeningers 100 års jubileum. Det vil selvsagt være en kontingent norske gardeveteraner tilstede. Mang en nordmann har gjennom historien tjenestegjort i den danske garde, så vi føler på sett og viss tilhørighet til jubileet. Det viktigste er likevel å markere det gode og tette vennskap som eksisterer mellom så vel De Danske Garderforeninger og Norges Gardistforbund som det gode vennskap som finnes mellom danske og norske lokalforeninger.

NYTT FRA hedemark GARDISTFORENING. HEGF har som kjent i en årrekke bidratt til at krigsminnesmerkene ved Midtskogen og Lundehøgda har fått en verdig markering på eller like ved de aktuelle merkedagene fra 2. verdenskrig. De senere år har man også fått markeringer ved Strandlykkja.

I år markerer HMKG ved 3. Gardekompani Midstkogen kl 13.00 og Strandlykkja kl 15 lørdag 9.april. Lundehøgda markeres 14.april kl 18:00 Gå ikke glipp av muligheten til å stifte bekjentskap med et eller begge av disse viktige krigsminnesmerkene. De er ligger like ved hovedvegen og er lette å finne.

NYTT FRA OSLO GARDISTFORENING. Tekst og foto: Trond A.Svensson

Det er tre ting som gjorde årets VM i Oslo til et slik fantastisk arrangement: Publikum, NRKs fjernsynsproduksjon og HM Kongens Garde. For all verden fikk vi se hvordan Garden med stil og presisjon rammet inn deltakernes prestasjoner og tilskuernes jubel. Men veterangardister var også med.

Under VM i Oslo hadde Oslo Gardistforening fått ansvaret for å ”stable” bilene på parkeringsplassen ved Bogstad Camping. Godtgjørelsen for dette ville komme godt med i foreningens arbeid med gardeveteraner og til foreningens arbeid for dagens tjenestegjørende gardister som for eksempel ”kringlefondet”. 15 av foreningens medlemmer var i aktivitet under mesterskapets 11 dager. Garden hadde velvilligst utlånt telt med ovn og kommunikasjonsutstyr. Det varmet på flere enn en måte i kulde og bitende vind og tåke på den store parkeringsplassen. Et lag på rundt 6 stykker var på vakt fra 7-tiden om morgenen til godt utover dagen. Siste dag søndag 6. mars under 50 km, fikk vi finparkert innpå 700 biler.

Det var rekorden.

Gardesjef oberst.lt. Søbstad tok seg tid til å besøke sine ”eldre” mannskaper og får her en avmelding av OGFs formann Egil Nilsen.

Vaktlaget på Bogstad under spesielt hopprenn torsdag 3. mars. Fra høyre: Terje Stokstad, Erik Leinaas, Per Kristian Dahlstrøm, Hans Erik Grimsrud, Egil Nilsen og Trond A. Svensson.

Forbundets visepresident Nils Egelien ivaretar tradisjonen og er her på vei for n´te gang inn for å overnatte under en granlegg i marka et sted for å oppleve og bidra til stemningen under 50 km. Med tradisjonelle treski, anorakk og sekk er det grønn tjeneste for en Gardens hedersmann.

Oslo Gardistforening avholder sitt årsmøte i Befalsmessa på Huseby 7. april 2011 kl 18:00 hvor møtet starter med bekransning ved Gardisten. En av hovedsakene på møtet er det foreslåtte navnebyttet til Oslo og Akershus Gardistforening.

NYTT FRA OPPLAND GARDISTFORENING. Julekonserten med Garden den 5.desember ble igjen en suksess. Og selvsagt stilte vårt yngste støttemedlem, Andreas, opp.

Der møtte han også sin navnebror i Gardesjef Oberstløytnant Odd Andreas Søbstad.

OPGF har de siste årene hatt et tett og godt samarbeid med Lillehammer-reveljen. Så godt har samarbeidet blitt at foreningen like godt har lagt årsmøtet sitt til selve Reveljen. Ikke slik at årsmøtet holdes mellom innslagene i Håkonshallen, men legges til klubbhuset rett ved. De medlemmer som møter til årsmøte 14.mai 2011 kl 16:00 får ikke bare en kopp kaffe og kake, men også fribillett til Lillehammerreveljen kl 18:00. To meget gode grunner til å være på Lillehammer 14.mai.

Gjøvik by fyller 150 år i 2011, og OPGF har som gave til byjubileet bidratt til at Gardemusikken og drillen besøker byen 17. juni i år. Det er en betydelig kontingent som skal bespises på ordentlig måte, og dette er kun mulig ved hjelp av sponsorer.

Denne gangen er vi så heldige at IT-firmaet Nettverkspartner

Andreas avtaler prøvebesøk hos Gardesjefen har inngått sponsoravtale med OPGF. Gjennom sitt forretningsnettverk har de også fått med andre gode støttespillere.

Siden alle har et syskjenbån på Gjøvik, er det jo en god ide og besøke dette søskenbarnet 17.juni når Garden er der.

Foto: Eli Stenberg

51 | GARDISTEN

Terminliste 3. Gardekompani Lørdag 2. april.

Brumunddal Konsert og Drilloppvisning Lørdag 9. april.

Seremonier ved Strandlykkja og Midtskogen Torsdag 14. april.

Seremoni ved Lundehøgda Lørdag 30. april. Åpningen av Lørenskog kulturhus Signalkorpskonsert Søndag 1. mai Skienshallen Drilloppvisning og konsert Fredag 13. mai Maihaugen, Lillehammer Konsert Lørdag 14. mai Lillehammerreveljen Billetter kan kjøpes på www.billettservice.no

Mandag 16. mai Sykehusbesøk Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet 19 – 23. mai Malmö Malmö International Tattoo Torsdag 26. mai Skøyen Hovedgård Drilloppvisning, Skøyenkvelden Lørdag 28. mai Bærum Oppmarsj, gatedrill og konsert, Storkorpsfestivalen Søndag 29. mai Nadderud stadion Drilloppvisning, Vivil-lekene Lørdag 4. juni Engerdal Drilloppvisning og konsert

Vaktparader Alle vaktparadene følger denne ruten: Akershus Festning - Karl Johans gate - Slottsplassen Onsdag 27. april.

Vaktparade Torsdag 28. april.

Vaktparade Fredag 29. april Vaktparade m/ drilloppvisning på Slottsplassen Onsdag 4. mai Vaktparade m/ Drilloppvisning på Slottsplassen Torsdag 5. mai Vaktparade m/ konsert på Slottsplassen Fredag 6. mai Vaktparade m/ Drilloppvisning på Slottsplassen Fredag 27. mai Vaktparade m/ Drilloppvisning på Slottsplassen

Følg med på www.garden.no for oppdateringer