gardisten_nr1_2005 by Hans Majestet Kongens Garde

alt for kongen i krise, krig og fred

Ansvarlig redaktør Jan Magnus Brekkhus Redaktør Robin Brynildsen Ansvarlig Grafisk design Gardist Ola Wedøe I redaksjonen Gardist Øystein Dahl Gardist Sindre Myhrhagen Gardist Anders Granlund Gardist Arnfinn Bærø Ansvarlig NGF-sider Nils S. Egelien Adresse HM Kongens Garde Gardisten PB. 7 Røa 0701 Oslo Opplag 5000 eksemplarer Trykk Møklegaards Trykkeri AS Forside Bildekollage, Anders Granlund med bilder fra GMS og FMS.

Gardister, gardebefal og gardeveteraner! I dette første nummer av Gardisten i 2005 skulle jeg mer enn gjerne ha skrevet at aktivitetsnivået for HMKG ikke blir annerledes enn i 2004. Men i lys av den økonomiske situasjonen som Hæren, og dermed Garden befinner seg i, må mine ord denne gangen heller befatte seg med de konsekvensene dette vil få for oss i inneværende år. Vi står ovenfor et utfordrende år som vil skjerpe kravet til prioritering. Men, dette skal ikke frata oss vår evne og vilje til å lage en god og interessant hverdag for gardister og befal. Den tildeling vi fikk etter styringsdialogen ga oss et stramt budsjett, men likevel med rom for å gjennomføre en god og variert øvingsaktivitet i tillegg til de daglige operative oppgaver i form av vakthold. I løpet av januar har budsjettet vårt blitt ytterligere redusert, og har tvunget meg til å gjøre nødvendige prioriteringer for at aktiviteten i 2005 skal kunne gjennomføres innenfor noe stramme rammer. Øvings- og treningsvirksomheten vil bli redusert, men skal likevel sikre at utøvelsen av hovedoppdraget vårt gjennomføres med den kvalitet og presisjon som alltid har preget Garden. Mer presist; vi opprettholder kvaliteten på oppdrag vakthold i fredstid, men må redusere kvaliteten/kvantiteten på treningen til oppdraget vakthold i krise/krig). Samtidig skal vi i all tjeneste alltid forsikre oss om at den enkeltes sikkerhet er ivaretatt på beste måte. Det vil ikke være mulig å anskaffe utstyret vi har planlagt, og ressurser til øving og trening i kompaniene mht spesialiseringen, vil bli mindre enn ønsket. Det er derfor viktig at vi bevarer den kompetanse og erfaring som er ervervet gjennom det siste år i befalskorpset, og at dette dokumenteres på en grundig måte gjennom reglementer og utdanningsprogrammer. Jeg har skjermet, så langt det har latt seg gjøre, Gardeskolen (GSK) og Grunnleggende befalsutdanning (GBU). Det meget gode arbeid som gjennomføres på GSK er avgjørende viktig for at vi, gjennom god seleksjon og riktig utdanning, skal få gode garderekrutter til Huseby. Den beskjedne øvingsvirksomheten som er ved GSK skal videreføres som et viktig ledd i seleksjonsprosessen. GBU er også særdeles viktig for Garden. De kommende befalingsmenn og -kvinner må gis en kvalitativt god utdanning gjennom første utdanningsår for at de skal kunne virke med troverdighet og kraft som sersjanter. I 2005 vil Garden få en rekke muligheter til å profilere seg gjennom parade og seremonielle oppdrag. Blant annet vil 100 års markeringen av unionsoppløsningen i juni bli en travel periode for avdelingen. Vi skal i god tradisjon gjennomføre de faste arrangementer gjennom våren og sommeren. Gjennom disse aktivitetene har vi en gylden anledning til å demonstrere at denne delen av virksomheten ikke skal la seg prege av trange rammer.

Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg Kp 3 har allerede vært i aksjon i utlandet. Deltagelsen i Edinburgh Military sendes den til Det Tattoo - a Salute to Australia, i Sydney var en ubetinget suksess. Det var særdeles motiverende og imponerende å se, at til tross for kort tid til forbereKongelige Slott, medlemdelser ble kompaniets opptreden tatt særdeles godt i mot av de ca 180.000 mene i gardistforeningene, publikummere. Dette, kombinert med hva jeg ser i det daglige her på Huseby, FST, Forsvarsdepartemengjør meg trygg på at vi også skal komme ut av 2005 på en meget god og tiltet, Utenriksdepartementet, litsvekkende måte. Utenlandske ForsvarsattSelv om vi i år kanskje har store utfordringer i å videreføre en god og operaachér og ambasader i Oslo, tiv Garde, skal vi finne løsningene. Jeg ønsker dere alle et godt arbeidsår med velferdskontorer, bibliotek i trygghet for at vi sammen skal ivareta og videreutvikle våre lange og stolte gardetradisjoner. større byer, samt en rekke videregående skoler og Gardesjef større bedrifter.

04. 07. 08. 10. 11. 12. 14.

16. 17. 18.

The way of the Samurai Heder og ære til Paulsen Som to dråper vann Stabens spesialkommando En gang gardist, alltid gardist I godt selskap på Rena Dette er hva du frykter!

19. 20.

Med blålys og sirene Fremmedlegionen: Opptak til helvete

24. 28. 30. 32. 33.

Norges Gardistforbund Den store PIZZA-testen Krig på film Medaljens bakside Over grensa på jakt

34.

Gardister feiret Kongen Vitsekassa 3. kompani Down Under Gass, gass, gass! Kor e alle heltar hen?

Med fokus på soldatene Spør Egelien Fem på leirgata

35. 36. 38. 39.

Gardisten prøver Kendo

The way of the

Samurai - Gardisten prøver Kendo I kendo skal ånd, sverd og kropp være ett. Man skal kun ha det neste slaget i tankene. Dette er en forutsetning for å bli en god kendo-utøver. Når åpningen først byr seg, er det viktig å bruke den. Du får kanskje ikke en til. Vi var med kendo-klubben på en trening, og kastet en gardist inn i løvenes hule.

Tekst: Sindre Myhrhagen Foto og illustrasjon Gardens Mediesenter Jeg sitter i inngangspartiet på Blindern og venter. Det kommer flere med lange bambus-sverd som går inn den lille døra. Til slutt kommer hovedinstruktøren og vi hilser på hverandre. Mens vi går oppover mot treningssalen, blir jeg fortalt alle forutsetningene for å bli en god kendo-utøver.Det heter seg at kendo slutter og begynner med reigi. Dette viser man ved å hilse når man kommer inn i dojô, slik at man starter hver trening med å vise respekt for stedet man trener, og de som trener der. Man hilser en god del i kendo. Man hilser alltid på motstanderen før kamp, og etterpå takker man for at han eller henne har brukt tid og krefter på å kjempe med en selv. Til slutt hilser man når man går ut av dojoen. Dette gjør man for å takke alle for treningen. 4 Gardisten

Det oppmuntrer den som driver med kendo til å være mer oppmerksom, man blir bevisst sitt våpen, sine fysiske omgivelser og de menneskene man trener med. Det heter seg at for å oppnå fremgang i kendo må man vise verdighet og tilstedeværelse. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å være nøye med antrekk og holdning. Som gardist skulle jo dette da være midt i blinken. Miyamoto Musashi var en av Japans mest berømte krigere. Som samurai dyrket han sverdkampens kunst, og hans best kjente duell fant sted i 1612 mot Sasaki Kojiro. Kojiro var en ung mann som hadde utviklet en effektiv fekteteknikk som ble kalt "svale-åaradem" og var inspirert av bevegelsene til svalens haleparti under flukt. Kvelden før duellen forlot Musashi sitt hus,

Historisk bakgrunn Kendo bygger på en tradisjon som går mer enn 600 år tilbake i tid, fra føydaltidens Japan. Mot slutten av 1800tallet fantes alle elementene vi finner i moderne kendo. Rustningen og bambussverdet har ikke forandre seg nevneverdig siden da. Et moderne bambussverd(shinai) består av fire stykker bambus med akkurat nok skinn til å holde dem sammen. Rustningen består av en hjelm med et kraftig gitter for å beskytte hode og skuldre, tykke hansker for å beskytte fingrene, et brystpanser av bambus og lær og et slags hoftebelte av tykt stoff for å dekke hofter og skritt.

Gardisten prøver Kendo

noe som utløste et rykte om at han hadde flyktet for å redde livet. Men neste morgen møtte Musashi opp ved den ventende båten, bandt opp ermene på kimonoen med hyssing og hugget til et tresverd av en reserveåre. Så la han seg tilbake for å hvile. Fremme på øya hoppet Musashi ut av båten og svingte med den lange åren mens han løp gjennom bølgene mot sin fiende. Kojiro ble provosert til å hugge først og Musashi slo hardt op mot sverdbladet og ned igjen mot Kojiros hode. Sverdet til Kojiro slo først tørklet av Musashis hode før det skar gjennom skjorten til Kojiro idet han falt. Da Musashi så hvordan det stod til med motstanderen bukket han til de forbløffede sekundantene før han løp tilbake til båten. Han følte seg uovervinnelig, og fra da av ofret han seg for å finne den sanne forståelse ved hjelp av kendo. Vi kommer inn i salen og der er det rundt 10-15 stk som driver og varmer opp. Så setter vi oss ned på en rekke og begynner med litt oppvarming og oppmykningsøvelser. Det brukes konsekvent japansk her. Under oppvarmingen teller vi til 4. Hele tiden på japansk. Det er lett å merke at kendo er en

idrett full av tradisjoner. Mens vi varmer opp er det mye ordrer og kommandoer. Det er ikke fritt for at jeg assosierer dette med en god økt slutta orden fra gardeperioden. De ulike øvelsene er enkle, men effektive. Små bevegelser for å få kroppen i gang. Lydnivået er en viktig del av k e n d o . Man får ikke skikkelig kraft hvis man ikke bruker stemmen riktig. Det er lett å tenke på telling av takter når man står her. Stillingen man inntar og hvordan man holder sverdet er fundamentalt i forhold til dette. Ordet kamae betyr stilling og brukes både om den stillingen man inntar rent fysisk og om mental innstilling. Det hjelper ikke om den fysiske stillingen ser offensiv ut dersom ånden i forsvar er ukonsentrert. Sverdet er en forlengelse av egen kropp for å kunne overføre muskelkraft og retning til målet. Man kan bevege seg i flere retninger, men hovedangrepet er rett frem. Nå henter alle sverdene sine og jeg aner at det kanskje er nå det blir litt action her. Gardisten 5

Gardisten prøver Kendo Selv om alt det åndelige er en viktig del av idretten, er det jo action jeg gjerne vil se. Først slår vi noen ganger bare for å få inn slagene igjen. Treneren skriker på japansk, og jeg prøver så godt jeg kan å holde følge. Holdning er en viktig bit av denne idretten. Man skal hele tiden være rett i ryggen, og holde hodet rett frem og være fokusert. Også dette er som tatt ut av en vaktinstruks. Etter disse lette oppvarmingsøvelsene begynner vi å gå mot hverandre. Poenget i kendo er ikke å slå så hardt som mulig. Poenget er å gjennomføre slaget med kraft, presisjon og holdning. I kendo-kamper er det dommere som ser på om slaget treffer, du skal rope ett ord på japansk, samtidig som du skal gjennomføre slaget med stil og presisjon. Det blir litt å tenke på for en førstegangsprøvdende gardist. Det er når intensiteten øker at det begynner å bli hardt. I den lille salen rundt meg hyler alle sammen på japansk. Slagene hugger, og det hele kan virke litt sært for utenforstående. Men det er en del av sporten. En viktig del. Hvis man ikke bruker stemmen og får kraften fra magen, blir ikke slaget bra, sier Ken Rune Helland. Han er tidligere norgesmester, og vet hva han snakker om. Etter disse øvelsene er det på tide å få på seg rustningen. Jeg får nøye instruksjoner om hvordan og i hvilken rekkefølge de forskjellige delene skal tas på. Kote er håndleddsbeskyttelser. Håndleddet er en av tre steder man

får poeng for å treffe. Man skal således alltid rope "Kote" når man slår på håndleddet. Samme prosedyre følger for det neste t r e ff -

punktet, som er hodet. Hjelmen her heter "men". Det tredje stedet man skal treffe er på siden av magen. Her har man en litt tykkere rustning som kalles "då". Disse tre ordene skal brukes når man slår på de respektive stedene, ellers får man ingen poeng. Når rustningen er vel på plass, er det klart for en liten kamp. Med sverd i hånd skal jeg utfordre Mikkel Wettre. Mikkel er leder i Oslo Kendoklubb og en ivrig pådriver for

kendo-miljøet. Jeg er nok litt usikker og spent på hvordan dette skal gå når vi utfører reigi, den tidligere nevnte hilsingen på hverandre. Vi trekker sverd og kampen er i gang. Mens han utfører med en distignert og stilfull holdning, ser jeg mer ut som en belgisk blå okse på flukt fra ett svensk jaktlag. Jeg prøver desperat å få inn noen slag. De fleste treffer på siden, og i alle fall ikke med verken stil eller holdning. "Kote" hører jeg, før jeg får meg ett rapp over håndleddet. Det er ikke så veldig smerte, men mer en forvirrende følelse hvor jeg ikke har peiling på hva som skjer. "Men" hører jeg, før han kakker til meg i hodet med bambuspinnen, og jeg forstår fortsatt lite av det som skjer. Kampen varer ikke så lenge. Etter 10 minutter er jeg god og svett, og vi kaller oss ferdige. Vi bukker for å takke hverandre for kampen, og min første kendo-kamp er ferdig. Vi takker for oss og intervjuet, og tusler hjemover mot Huseby leiren igjen. Helt nede i resepsjonen hører vi fortsatt skrikene fra sal 5, hvor kendoen foregår. Nå er det vel en som får juling.

Kendoklubber i Norge: OSI kendo: www.osu.uio.no/kendo Oslo Kendoklubb: www.oslokendo.com Bergen kendoklubb: www.kendo-bergen.com Sør-vest kendo: www.stavanger-kendo.com Nyttige web-adresser: www.ebudo.com www.svartbelte.kampsport.no www.kendo-world.com

Garden bruker også sabel Offiserer og befal i garden bruker også sverd/sabel men på en ganske annen måte enn våre kendo venner. Av Øystein Dahl

Gardens Mediesenter

6 Gardisten

Det er en norsk tradisjon at offiserer i den norske hæren bruker sabel men det er stort sett bare Garden som bruker denne synlig. Sabelen er en del av befalets paradeuniform og skal brukes i alle parader og høytidelige tilstelninger. Dette er en utvik-

ling fra gamle dager da huggvåpen som øks, kniv og diverse ble brukt. Det finnes to forskjellige sabler. En offisersabel og en sersjantsabel.

Heder og ære til Paulsen

Heder og ære til

Paulsen! Onsdag 17. Mars, 2004 ble nåværende gardeoffiser, Fenrik Tor Håkon Paulsen, skutt og såret i Kosovo. 19. Januar, 2005 ble han hedret med to høytrangerte medaljer. NATOs fortjenestemedalje er en medalje som gis til soldater som har utøvd stort mot, godt lederskap, bidrar på en fremragende måte eller utviser stor vilje til å ivareta NATOs interesser. Han fikk også "Forsvarets medalje for sårede og falne i strid". Medaljene ble delt ut av forsvarssjef general Sigurd Frisvold.

Av Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Onsdag 17. Mars, 2004 brøt det ut vold og opptøyer over hele Kosovo, og en mobb på 2000-3000 mennes-

ker nærmet seg stedet langs Route Hawk i Calgavica der gardeoffiser Jon Håkon Paulsen var postert.I tumultene mellom den fredsbevarende styrken og menneskemengden ble Fenrik Paulsen skutt i kneet mens han forsøkte å presse massene tilbake for å beskytte etniske minoriteter og viktige kulturelle minner. På grunn av Fenrik Paulsens handlekraft og mot, ble mange liv spart, og tapet av eienddom minimalisert. Dette var ordene forsvarssjefen brukte for å prøve å forklare hvorfor Fenrik Paulsen fikk de to ærefulle medaljene. Da fenriken ble ropt opp, var det med ett snev av beundrelse de 800 gardistene følgte ham med øynene opp på podiet. Vel oppe fikk han av selveste general Sigurd Frisvold de to medaljene satt på brystet.Og det var ikke fritt for en

liten tåre i øyekroken, når fenriken etter lovord og heder fra generalen, gikk tilbake til sin plass i oppstillingen. Etter oppstillingen var det mange som ville gratulere. Majorene, kapteinene og alle andre ville gi bort håndtrykket sitt til den tapre fenriken. Første medaljen utdelt "Forsvarets medalje for sårede og falne i strid" er en nyinnstiftet medalje. Medaljen kan tildeles norsk militært personell som har blitt såret eller drept i kampandlinger eller situasjoner som oppfattes som kamphandlinger, og som er forårsaket av en av partene i konflikten. For samme innsats i Kosovo Mars 2004, fikk også Fenrik Paulsen denne medaljen. Medaljen ble innstiftet 1. Januar i år,

7 Gardisten

Som to dråper vann

Navn: Korporal Mats Knutsen

Født: 09.08.1985, kl. 18:13 Bosted: Haugesund Stilling i Garden: Vaktskriver, KP5 Sivil utdanning: Eksamen allmennfaglig m/ økonomisk linje Tidsfordriv: Snowboard, data, høre på musikk, se film Musikk: Listepop og trance Film: Boondock Saints Mat: Pizza og pasta Drikke: Melk og vann Venner om Mats: Mats er som en ordentlig storebror og tar litt mer ansvar ovenfor lillebroren sin. Mats har en sarkastisk spydig humor mot sine medsoldater, men er også en fornuftig og grei gutt som kan å oppføre seg når det trengs.

Det er ikke alltid like lett å se forskjell på gardister med kortklipt hår og like uniformer. Men nå har to haugesundere gjort hverdagen enda mer forvirrende for gardister og befal i 5. Gardekompani. Axel og Mats Knutsen er to tvillingbrødre som tjenestegjør sammen i H.M. Kongens Garde.

Tekst og foto: Anders Granlund Gardens Mediesenter Etter rekruttperioden på Gardeskolen, fikk Mats Knutsen stillingen som vaktskriver i 5. Gardekompani, mens Axel tjenestegjorde i 2. Gardekompani. Etter hvert da Kp5 trengte en ny troppsassistent, søkte Axel på denne

stillingen og ble tatt inn i varmen dermed endte tvillingbrødrene i samme kompani og tropp. Og om ikke det var nok, bor de nå på samme rom og sprer glede blant de andre romkameratene.

SPØKEFULLE: Humøret til Knutsen-brødrene er alltid på topp. 8 Gardisten

Som to dråper vann

Navn: Gardist Axel Knutsen

SAMMEN PÅ VAKT: Mats og Axel håper på å få stå vakt sammen til sommeren Det skiller 20 minutter mellom de to brødrene, og det var Mats som trakk det lengste strået - noe Axel får høre ofte den dag i dag. Mange likhetstrekk Selv om likhetstrekkene er store, kan man se litt forskjell på dem. På første øyekast er det lett å ta feil av dem,

noe blant annet undertegnede har brent seg på mange ganger. Men de som kjenner brødrene godt, ser lett forskjell på dem. Knutsen-brødrene er nok bestevenner, og begge har utviklet en særegen sarkastisk humor - noe romkameratene og medgardister får merke i ny og ne.

Født: 09.08.1985, kl. 17:53 Bosted: Haugesund Stilling i Garden: Troppsass/depotansvarlig, KP5 Sivil utdanning: Eksamen allmennfaglig m/ økonomisk linje Tidsfordriv: Se film, høre på musikk, snowboard, data, jobber i DVD-butikk Musikk: Listepop og trance Film: Gudfaren triologien, The Usual Suspects, Harold and Kumar goes to the white castle, Gladiator, Goodfellas Mat: Fajitas, kinesisk mat Drikke: Cola, melk Venner om Axel: Axel er kanskje den som er mest barnslig og forfengelig av de to. I likhet med broren, så har også Axel den velkjente Knutsenhumoren som kjennetegner de to tvillingbrødrene. Men han klarer også å skille mellom humor og seriøsitet.

Gardisten 9

Stabens Spesialkommando

Stabens

o d n a m m o spesialk

MG-VAKT: Korporalene Knutsen og Haugen bemanner MG3en. For å få en militær avdeling til å gå rundt trengs det mange folk i administrative stillinger. Men en gang i blant blir også disse testet i den virkelige militær-tjenesten. Vi ble med 5. gardekompani sin stab ut på feltdag. Stabens spesialkommando er hva de kaller seg.

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens mediesenter Til vanlig sitter de på kontorene sine og administrerer. Vaktlister, flyreiser, permisjoner og lønninger. Dette er hovedtyngden av tingene disse gutta tar seg av. En viktig jobb, men det blir lite plass på ukeseddelen til godtjeneste, som fenrik Berqvam kaller det. Denne dagen er det full KTS(klar til strid)-oppstilling. Guttene har fått på seg våpen og gru, og er klar for en dag i felt.

Gardisten 10

Oppe på høyden ligger fenrik Karstensen og korporal Skuterud og speider. De vet at det er noen der ute. De vet også hvem de er, og hvor mange de er. - Etterretningen har vært god, smiler Karstensen. Det han derimot ikke vet er hvor han blir angrepet fra. Det hele er ett skissert angrep som Berqvam har satt i gang. Karstensen ligger på en høyde. Staben skal prøve å finne ham, og ta ham ut. Ikke en lyd blir sagt. Stabsgutta har flyttet maskingeværgjengen sin ut på høyre flanke. Selv går de på linje mot posten. Pang. Skudd blir avfyrt. Panikk i stabstroppen. Lagfører Todnem prøver å omorganisere og dirigere gutta sine strategisk fremover. Og lykkes. Sånn halvveis i alle fall. Knallskudd og granater hagler rundt dem. Dette er nok en litt uvant tilværelse for de normalt så stillesittende gardistene. De ligger nå på en linje og beveger seg strategisk fremover.

En gjeng dekker, mens en annen rykker frem. Til slutt greier de å overmanne posten og seieren er et faktum. Stor motivasjon Berqvam er godt fornøyd med gutta sine. - Til å ha hatt så lite felt, er det en god gjennomføring. Vi prøver å komme oss i felt så ofte som mulig, sier han. - Grunnen til at de gir så gass som de gjør er nok fordi at når de sitter inne så mye, er det veldig godt å komme seg ut i felt en gang i blant. Gutta selv er meget enig. - Dette har vært en meget bra dag, sier administrasjons assistent Lyngstad. - Jeg synes det er helt topp å komme seg ut i felt en gang iblant fortsetter vaktskriver Knudsen, før de alle sammen avslutter med et rungende "Stabsjeger, Stabsjeger, hei,hei,hei"

En gang Gardist, alltid Gardist

En gang gardist,

alltid gardist Espen Graff, NRK Hva er ditt beste minne fra tiden I Garden? - Jeg har mange gode minner fra tiden i Garden, så det er vanskelig å plukke ut en ting. Vi hadde mange flotte turer både innenlands og utenlands. Høydepunktet var nok da noen av oss ble plukket ut til å være med på en sermoni i Paris. Vi bodde i en leir sammen med soldater fra Fremmedlegionen og opplevde mye rart. For øvrig møtte vi på mange søte damer på disse turene. Det var ikke noe dårlig utgangspunkt å sprade rundt I paradeuniform… Hva forbinder du med Garden I dag? - Er fortsatt rimelig godt oppdatert på hva som skjer, spesielt med drill og musikk. Så sist sesongs drill da jeg var kommentator for NRKs 17. Mai sending og standaren var bra. Nå har jeg også akseptert at det er jenter I troppen.

Jon Schau, komiker Hva er ditt beste minne fra Garden? - Ganske mye. 80-årsdagen til Kong Olav var spesiell. Parade på Akershus, Garden sang kongesangen og Kongen begynte å gråte. Hva forbinder du med Garden I dag? - Det man ser er jo musikk og drill, og slottsvakta, men jeg som har vært der vet jo at Garden er en spesiell avdeling! Mange er stolte av Garden uten å en gang ha vært der.

Per Ditlev Simonsen, Ordfører i Oslo Hva er ditt beste minne fra tiden I Garden? - Store deler av vinteren 1952 lå vi i vinterleir på Ringkollen og i Vest-Marka. Vi fikk blant annet besøk av Lord Montgomery, og hadde øvelser med skarp ammunisjon. Den fysiske treningen, øvelsene og stemningen skapte et samhold og kameratskap jeg aldri glemmer. Hva forbinder du med Garden I dag? - En effektiv, veldrevet militær avdeling som makter å kombinere omfattende vakt- og representasjonsoppgaver med militær kompetanse og høy beredskap. Gardisten 11

I godt selskap på Rena

I godt selskap på

Rena Etter flere år med rekruttrening på Heistadmoen i Kongsberg ble det sluttet et vedtak som gjorde at Gardens rekruttskole skulle flyttes til norges største militærleir på Rena. Gardisten tok seg en tur østover for å ta en nærmere titt på forholdene.

Tekst og foto: Øystein Dahl Gardens Mediesenter

UTDANNING: Første kontigent på Rena er godt i gang med utdanningen. Vi blir møtt av en alltid like blid og imøtekommende, Major Stein Willhelm Aasland. Han er sjef for Gardeskolen (GSK) og en ildsjel for Garden generelt og det virker tydelig at han er storfornøyd med de nye forholdene i en av de mest moderne militærleirer i Skandinavia. - Etableringen her på Rena har gått strålende. Vi fikk godt innarbeidede rutiner fra Heistadmoen og fulgt i samme spor her. Mottagelsen vi har fått her oppe har også gjort alt mye enklere, og det er tydelig at det blir satt pris på at Garden er her oppe, forteller han. Noe som tydelig merkes mens vi 12 Gardisten

MODERNE KASSERNER: Kassernene på Rena er både stilfulle og moderne.

spaserer rundt i leiren. Mange av soldatene vi treffer på har merkbart latt seg inspirere av gardens berømte spitt mens vi treffer på gutter med skinnende blanke sko. Også hilsing blir overholdt på en mye bedre måte nå enn sist Gardisten besøkte Rena. - Noe av det flotteste vi har fått tildelt her oppe er kasernene som holder meget høy standard. Også befalet er blitt innlosert på hybler av høy klasse, sier en godt fornøyd Aasland. Vi blir henvist ned til kasernene "Midtskogen" og "Lundehøgda" som er de samme navnene brakkene på Heistadmoen hadde. Skiltene er

også blitt med og spikret opp over inngangspartiet. Av velferdstilbud garderekruttene får er blant annet en stor og flott treningshall, svømmebasseng, kino og muligheten til å ferdes i et stort og flott naturområde rundt leiren. Nevnes bør vel også at rena sentrum er en populær møteplass i helgene hvor det finnes flere utelivstilbud for soldatene. Utdanning Et stykke bortenfor GSKs kompanikontor og administrasjon møter vi noen av de kommende gardistene som for første gang skal få smake på CS gass. Som en del av utdanningen

I godt selskap på Rena

STABSBYGGET: Her holder GSK-staben til. må de gjennom dette for å vite hvordan det føles å bli utsatt for gass. Utenfor gassbua står rekruttene i kø for sin tur. En etter en kommer de hostende og snørrete løpende ut av bua med tårevåte øyer etter ikke akkurat den mest behagelige utdanningsbiten i rekrutten. Garderekrutt Kvinge forteller at han stort sett er godt fornøyd så langt på gardeskolen. - Det er klart jeg gleder meg en del til å bli overflytta til Oslo og Huseby, men jeg liker felt og det får vi i massevis her oppe. Befalet er ålreite og samholdet i troppen er bra. En føler seg kanskje litt vel isolert her oppe men det er alltid noe å finne på, medgir han. Hva synes du om at du skal i 4.

Gardekompani? - Det synes jeg høres meget bra ut. SIBO virker meget spennende, svarer han. Skyting på Terningmoen Et lite minus med å befinne seg på en såpass stor leir som Rena er at kapasiteten på skytebaner fort blir brukt opp. Men da er det heldigvis ikke langt til Elverum og Terningmoen leir. Denne dagen har Troppsjef, Løytnant Paulsen tatt med seg soldatene sine hit for å terpe på skytetrening. Han tar imot oss på skytebane 26 der rekruttene er i full gang med skytingen. At de måtte dra til Terningmoen denne dagen ser han på som helt uproblematisk.

Imponert bataljonsjef Ingen tvil om at overflyttingen til Rena har vært en suksess for gardeskolen. Her får rekruttene utført utdanningen i en meget operativ og levende leir med både Telemark bataljon og Hærens jegerkommando som nærmeste naboer. Sjef for Telemark bataljon Oberstløytnant, Odin Johansen er imponert over gardens kompetanse og legger ikke skjul på at han gjerne vil rekruttere fra avdelingen. - Garden besitter en kompetanse og disiplin som er meget ønsket i TMBN, og det å ha avtjent førstegangstjenesten i garden teller høyt ved opptak til vår bataljon, sier han.

Gardisten 13

Dette er hva du frykter!

11. september 2001. Et sjokk går gjennom hele verdens befolkning. Over 3000 menneskeliv går tapt, og det i en kamp vi ikke visste vi kjempet. Dette viste at minoritetsgrupper har ressurser til å gjøre mye. Og de er ufattelig uforutsigbare. Dette skjedde allikevel på et annet kontinent på andre siden av jorden. Som på ett øde isflak sitter vi her oppe helt på nordspissen av Europa og tenker at ingenting vil ramme oss. Norge er jo ikke utsatt, Norge er verdens beste land å bo i, og vi blir ikke rammet av slike fryktelige terrorhandlinger. Slik tenker veldig mange nordmenn rundt om. Det er feil, mener Jørn Holme, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. - Vi tenker at det som ikke berører oss her og nå, ikke berører oss i det hele tatt. Men når terrorhandlinger skjer, vil pipa få en annen lyd, sier Holme til Magasinet.

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Foto: Internett 11. september var ett resultat av terrorgruppen al-Quaida sin kampanje for å vise avsky mot stormakten USA sin utenrikspolitikk. Samme gruppe har ved to anledninger nevnt Norge som ett av de landene som har deltatt i aksjoner mot dem, og som de i samme anledning nevner som ett mål for eventuelle nye terrorhandlinger. Jeg trenger vel ikke skrive eventuelle heller. Det å tro at det ikke skal skje flere terrorhandlingerfor, er like naivt som å si at det aldri vil skje en voldshandling i Oslo, eller at det er mulig å bli kvitt samtlige narkomane på denne jord. Sist en representant fra Al-Quaida mante til kamp mot Norge er ca 4 måneder siden. 1. Oktober 2004 er Norge nevnt som ett terrormål. Dette er bakgrunn i at Norge har bidratt til å okkupere Afghanistan, Irak og Tsjetsjenia. Samme kveld blir trusselnivået med norske interesser hevet fra lavt til moderat. Verden har rykket ett skritt nærmere. Tore Bjørgo ved NUPI er en av Norges fremste eksperter på terrorisme. Han har vært med å utarbeide en rapport som forteller oss hva som gjør Norge utsatt for terrorisme. 14 Gardisten

"Internasjonalt har Norge lenge fremstått som et lite, fredsommelig land i utkanten av verden. Slik oppfattes vi ikke nødvendigvis lenger Iallfall ikke i alle miljøer som gjør bruk av terroristiske midler", står det blant annet i denne rapporten. Videre står det i rapporten - "Nye forhold og omstendigheter kan bidra til å gjøre Norge til et aktuelt mål for terrorisme og sabotasje for utenlandske aktører."

informasjon og teknologi, kontroversielle næringer, symbolpersoner og utenlandske mål. Kapring av oljeplattformer offshore har lenge vært det store skrekkscenariet i norsk antiterrorberedskap. Rørledninger og landbaserte installasjoner er likevel langt mer sannsynlige mål for sabotasje. Dersom man rammer oljeproduksjonen, for

Norge har også utpekt seg på andre felt som mange av gruppene som bedriver terrorhandlinger ofte vil til livs: Vår lyst til å delta som fredsmeklere i konfliktområder, og vår kraftige vekst som eksportør av olje og gass. Terrorrapporten har også sett litt på potensielle terrormål i Norge. Olje og gass er på denne listen, som en av seks. - Al-Qaida har sagt at oljeleveranser til Vesten er et strategisk mål. Stopper man leveransene, kutter man navlestrengen, sier Tore Bjørgo. Som andre potensielle KJENT TERRORIST?: Dette er kanskje selve mål nevnes transport, ansiktet på terrorisme i dag.

Dette er hva du frykter! eksempel i norge, kan det skape en psykologisk effekt som igjen kan skape tilløp til oljekrise i verden.

For oss i HM Kongens Garde er dette med symbolpersoner meget interessant. Vårt oppdrag går jo på å beskytte en av de fremste symbolpersonene som er i Norges land. - Symbolpersoner som f. eks Kongen og hans familie er for symboler på Norge å regne, sier Tore Bjørgo. - Terroristene vil muligens rette attentat mot disse for å symbolisere angrep og misnøye mot Norge som land, fortsetter en av Norges fremste eksperter på terrorisme. - Terroristene er jo alltid ute etter oppmerksomhet. Mange av attentatene er utført med akkurat den hensikten å få oppmerksomhet. Da kan også kongehuset være et potensielt mål. I tillegg peker Bjørgo på at kongehuset har en konstitusjonell funksjon. Ved å fjerne ham, vil det ramme det norske styresettet. - Det er jo en grunn til at dere er der, sier Bjørgo avslutningsvis til gardisten.

Hva nå?

MANGE DØDE: Hvert år krever terrorisme mange liv. forurensing, og budsjett til politi og Politiets sikkerhetstjeneste er økt, og Kjell Magne Bondevik er Norges første statsminister med kontinuerlig politiovervåkning.

Likevel er det viktig at alle også tar ansvar for seg sjøl. Vi har litt lett for å se til andre for at de skal ta ansvaret for oss, mener han og kommer samtidig med en oppfordring.

Jon Arvid Lea er direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har forklart til Magasinet hva grunnen er til disse sikkerhetstiltakene, og hva hver enkelt av oss kan gjøre for å få en tryggere hverdag.

- Alle må bry seg, og søke kunnskap som kan hundre at ting skjer. Men vi skal ikke gå rundt å være redde, slik terroristene ønsker. Det er det ingen grunn til.

Etter 11. September, Madrid-bombene, og krigene i Irak og Afghanistan har det skjedd mye - Målet er å kunne takle terrorangrep av ymse slag med terrorberedskapen i Norge. Det finnes ingen konkrete tall på hvor mye penger som ligger i terrorbeskyttelse, men det er ingen tvil om at det er snakk om betydelige summer både for det offentlige, og i privat sektor. Det potensielle målet transport er noe vi alle merker på kroppen. Metalldetektorer, vakter, strengere sjekk av bagasje samt gjerder og kameraer over flere og flere av landets flyplasser og havneområder. Ambassader og ambassadeboliger har blitt omgjort til rene festningsverk med vaktbemanning døgnet rundt. En stor del av Norges viktigste bedrifter har brukt både tid, penger og ressurser på å oppgradere sin sikkerhet og sine beredskapsplaner. Vi har skaffet oss mobile rensestasjoner i tilfelle kjemiske eller radiologisk BOMBEANGREP: T-bane attentatet i Madrid var det andre store terrorangrepet på kort tid. Gardisten 15

Med fokus på soldatene

TELEFON: HTV Bergerskogen: 99 09 38 47 OTV Sjøstedt: 48 16 38 47

Med f okus på soldatene

Tillitsmannordningen (TMO) har fått to nye foregangsfigurer i Oslo. Områdetillitsvalgt for AK/RSF Oslo, Axel Sjøstedt (19), og ny Hovedtillitsvalgt i Garden, Leon Noel Bergerskogen (21).

Av Øystein Dahl Gardens Mediesenter Ambisjonene til de to er store, og de er vel bevisst på det ansvaret som følger med en slik stilling. HTV Bergerskogen legger vekt på viktigheten av å være tilgjengelig blant soldatene og at de begge to er til for at nettopp soldaten skal ha det bra. - Jeg ønsker å være tilgjengelig hele tida, og gardistene kan snakke med meg om hva det enn skulle være. Vi vil også ta sikte for å jobbe konkret med å forbedre TMO i Garden, sier han. Det blir også påpekt at de begge har taushetsplikt. OTV Sjøstedt er strålende fornøyd med å ha fått tilitt til å bringe soldatenes sak videre opp i

systemet. - De to stillingene er litt ulike; HTV jobber med Garden, mens jeg jobber for hele soldatmassen som ligger under AK RSF/Oslo sitt ansvarsområde. Det jeg setter særlig pris på, er at vi blir hørt og tatt på alvor. Jeg tar soldatenes saker og synspunkter med meg opp til et høyere regionalt nivå, og også til Landsstyret. Dette medfører i tillegg et ansvar, noe som jeg tar seriøst, befester han. Sjøstedt er ikke helt ukjent med Garden etter at han selv har gjennomført rekrutten og nesten hele gardeperioden som gardeaspirant. - Litt surt å måtte gi opp gardelua sånn helt på tampen, men jeg får ofre litt for en stilling som denne, ler han.

Fra Rena til Oslo Leon Noel Bergerskogen fra Oslo var egentlig i full gang med rekruttrening på Rena, men da han ble valgt som HTV for Garden måtte han pakke stridssekken og ta fatt på veien tilbake til Oslo. Han VISJONER: De nye tillitsmennene har store planer ser på året som en gyllen for fremtiden til Gardistene. mulighet til å tale gardis16 Gardisten

tenes sak og vil også være med i den dagelige tjenesten for å selv få smake på det gardistene driver med. - Hovedagendaen min blir å forbedre TMO i Garden både innad og utad, men jeg vil også være med å stå vakt og bli med de respektive kompaniene på øvelser. Dette gjør jeg for å komme ned blant gardistene og snakke med de og høre hva de har på hjertet. Samtidig får jeg også et bedre innblikk i det gardistene driver, noe som gir meg et godt utgangspunkt for jobben, sier han. Ingen kontorrotter Begge peker på viktigheten av å komme seg ut blant de vernepliktige. Og de vil gjerne at soldatene tar tak i dem uansett hva de måtte lure på. - Det mest naturlige vil være å bruke troppens time og de videre leddene i TMO til å ta fatt i hverdagen som soldat. Men husk at telefonene våre er alltid skrudd på, slik at øvrige tillitsmenn eller andre soldater alltid har mulighet til å henvende seg direkte til oss. Dessuten har vi kontorer hvor du også kan henvende deg dersom det skulle være noe, opplyser Sjøstedt. HTV har kontor i velferdsbygget, mens OTV sitter på Langkaia på Akershus.

Spør Egelien

Spør Egelien Jeg har hørt at Garden før stod vakt på flere steder enn i dag. Hvilke steder var dette, og hvorfor? I tillegg til de vakter man har idag bekledde Garden følgende vakstedet årene etter krigen:

1.STORGT. 33 Forsvarsdepartementet. Her tjenestegjorde gardistene en tid sammen med "The Red Devils" Alle vaktger gikk med turnsko som fottøy da man ikke skulle høres i korridorene! 1- 2 poster og Vk 2. SMESTADLEIREN Her passet man på militære kjøretøyer og motorsykler. 1 pøst 3. Hamar Gård Hvor Dken hadde sitt hovedsete. Oddvar Fagerholt som tjenestegjør onsdager på NGF Kontoret forteller livlig om vakt-tjenesten i 1946 på DK gården en uke av gangen hvor han var VK. 1 post og to skift. 4. BYGDØY KONGSGÅRD om sommmeren. 2-3 poster 5. KOLSÅS. Dette var NATO hovedkvarter fra 1949 med 3-4 poster 6. VOKSENKOLLEN. NATO base med 3-4 poster Alle disse vakter var "Grønne vakter" Skaugum og Akershusvaktene hadde flere poster enn i dag. Det skal også nevnes at Garden fikk stadig henveldenser om nødvendig vakthold på en rekke andre steder i Oslo for kortere perioder - blant annet på brygga. Så var det alle vakthistorienne, men det var det heldigvis ikke spørsmål om!

- Er det noen store forskjeller mellom den svenske og norske garden? Ja, det er mange og store forskjeller. Svenskene har en meget lengre histori og flere forskjellige avdelinger. Tjenestemøsnteret og størrelsen på den samlede Svenske Garde gjør at de lettere kan sende gardister til internasjonal tjeneste. La meg kun nevne den mest fargerike avdeling: Den Beridene Høgvakt som fra 1906 har tjenestegjort med ca 70 hester.I dag er det en mektig støtteavdeling på nesten 20.000 mennesker som står for 60% av de totale kostnader på ca to millioner kroner! Swedish Horse Tattoo med hester fra hele Europa og spesielt Garden, gjorde et mektig inntrykk. Når det gjelder vaktholdet på Slottet tilkomer det hele det svenske folk å verne om Kongen og hans familie. Derfor har våre utvekslingsgardister stadig sett forskjellige svenske avdelinger som har holdt vakt. Dette system er selvfølgelig meget kostbart så jeg registrerer nå at man ser på "det norske system" for innføring av dette. Man har ikke noe tilsvarende vårt 3.

Kompani. Deres øvingsmøster på den grønne side er imponerende. Svenskene er langt flinkere enn oss til å ta vare på sin histore. Alle de nordiske land, inklusive Finalnd, har tildels store variasjoner i tjenestetid, dagpenger, permisjon, sosiale ytelser etc. Jeg er flad for at vi gjennom vår 150 årige historie har hatt et så fint samarbeid med våre svenske venner. Hva må til for at jeg skal fortjene å få gardens ur som deles ut av Kongen? Det er enkle og fine kriterer for ervervelse av "Gardens ur" som Kongen deler ut. Disse orienterer kompaniet dere om. Tillitsmenn og befalet tar ut beste gardist. Tildelingen går på omgang mellom kompaniene. Legg merke til at kameratskapet og hjelpsomheten legges det stor vekt på! Det er veteranene som har fått og skaffer tilveie dette uret.

Har du spørsmål til Nils Egelien? Send en mail til gms@garden.no Gardisten 17

Fem på leirgata

Fem på leirgata Navn: Mats Sandvik Alder 19 Stilling: Jegersoldat, kp. 1 1. Det beste må være maten 2. Det er å stå opp så tidlig om morgenen 3. Overføringen fra Heistadmoen til Huseby 4. Da ville jeg reist hjem til dama mi.

1. Hva synes du er det beste ved Garden? 2. Hva synes du er det verste ved Garden? 3. Hva er ditt beste minne fra tida i Garden? 4. Hvis du hadde fått en uke ferie nå, hvor ville du reist da?

Navn: Øverlier Alder: 21 Stilling: Kjøretøyansvarlig, transporttropp 1. Det beste er alt man lærer. Lærer å bli litt selvstendig, og å styre penger.Også er jo befalet her i transporten veldig bra, og vi har ett veldig bra kameratskap. 2. Det er tap av inntekt. 3. Det minnet jeg husker best er når jeg var på tankflak kurs i Bardøfoss. Jeg har aldri savna Huseby så mye. 4. Da hadde jeg reist til Hellas, og svidd av masse penger.

Navn: Olav Borud Alder:19 Stilling: kp. Ass, kp 2 1. Det er den sentrale plasseringen av leiren 2. Det er rett og slett en kjedelig tjeneste 3. Det var når vi fikk gardelua. Det var god stemning 4. Da hadde jeg reist til Santa Barbara, California og besøkt dama

Navn: Ronny Halvorsen Alder: 29 Stilling: Nk tropp1, kp2 1. Dårlig vær 2. Fint vær 3. Det var når den svensken gikk i bakken på oppstillingen vi hadde her 4. Mauritsius

Navn: Steffan Ruyter Alder: 40 Stilling: Nk, HMKG 1. Det er at det er en avdeling i hæren som har et fast oppdrag som vi løser 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Samtidig er det veldig bra at de har en plattform med tanke på tradisjon, historie og veldig gode holdninger 2. Det kan være at man kan komme inn i et spor hvor man ikke ønsker endring. Men det har heldigvis ikke vært tendensen de siste 5 årene. 3. Det var når jeg var 1. fanefører i Trondheim som drilltroppsjef. Dette var under signingen av Kong Harald, og det beste minnet jeg har fra gardetiden. 4. Da hadde jeg reist til Mexico

94 år gammel gardist! Han var gardist under Quisling. Han sto på post når regjeringen gikk av under krisen i 1931. Det aller meste er fortsatt klistret til hukommelsen når tidligere gardist Harald Rogstad forteller. Nå, 75 år etter, går han fortsatt daglige turer opp til Skaugum og prater med gardistene. 21. januar fylte han 94 år. Da var vi selvfølgelig på plass med en bukett for å hedre den tidligere gardisten. 18 Gardisten

Av Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter På veggen på rommet henger kompanibildet med alt befal. I skuffen ligger avisutklipp fra dagen regjeringen måtte gå av i 1931. På bildet ser vi den daværende regjeringen som går ut fra slottet etter nettopp ha gått av. - Jeg står på post like utenfor bildet, sier Rogstad som husker tiden til minste detalj.

Det var en slik orden på alt når man var i garden. Jeg kunne gjerne blitt lenger jeg, men måtte hjem fordi min far trengte hjelp å slåttonna, forteller han. Minnene om tiden som gardist sitter enda friskt i minnet på den særs oppegående 94-åringen. - Når jeg kom inn i Garden, var det det beste som noen gang hadde hendt meg, sier han med en hukommelse som Drillo ville misunnt. Datoer for innrykk, leirer de overnat-

Med blålys og sirene

Med blålys og sirene Vi sitter i en pansret Mercedes i Huseby leir. Ut på veien triller vi sammen med 4 andre biler. 3 av disse har blålys og sirene på taket. Vi er ute på eskortekjøring med 2. gardekompani. Eskortekjøringen er en operativ tjeneste som det er viktig at garden, som eneste stående militære avdeling i hovedstaden, besitter gode kunnskaper om.

Tekst og foto: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter "Bil høyre" hører vi over sambandet. Koden betyr at det er en bil som kan være en fare til høyre i veibanen. Bilen foran oss og bilen bak oss legger seg ut til høyre for å skjerme oss for eventuelle farer. Jeg sitter i VIP-bilen. Bilen som hele eskorten er bygd opp rundt. Oppdagen til de andre bilene er å sørge for at akkurat denne bilen kommer trygt frem. Og slikt skal man trene på.

tet i og dimisjonen. Alle minnene har tydeligvis gjort inntrykk. Daglige turer Til å være 94 år er Rogstad meget oppegående. Daglige turer til Skaugum kan ha noe med dette å gjøre. 2-3 ganger i uken går han med krykkene sine opp til Skaugum, og han tar gjerne en liten prat med gardistene - Jeg har greid det på 2 og en halv time en gang, skryter han. 7 og en halv times gåtur i uka synes han bare er koselig. - Det er jo så mye fin natur, og jeg synes bare det er moro å ta turen opp dit, sier den blide 94åringen. Besøket han fikk på bursdagen satte han særs stor pris på. Dette var moro, sier han. HM

"kryss venstre" spraker det i sambandet. Fenriken som sitter i første bil har kommandoen. Han kjører først for å få oversikten over alle ting som skjer. - I kryss er det alltid en fare, forteller sjåfør, Fenrik Tøge. Derfor legger bilene foran STOR KOMPETANSE: Garden sitter inne med viktig og bak seg ut for å kunnskap og erfaring innen eskortekjøring. kunne sikre i tilfelle kapasiteter hæren til enhver tid vi skulle møte eventuelle farer. De etterspør innen sitter da med våpnene klare i skytesvakthold, sikring og eskorte, uttaler kårene( hull i ruten hvor man kan presse og informasjonsoffiser Robin stikke våpenet ut red. anm.) og klare Brynildsen. til å fyre av en salve. - Garden som eneste stående miliGrunnen til at de trener er at de skal tær avdeling i forsvaret er nødt til å ha et treningsoppdrag to dager trene på disse etterpå. Sjef FOHK(fellesoperativt tingene i forhold til en tenkt krisesihovedkvarter) kommer på besøk, og tuasjon. Hvis krisen skulle være ute, 2. gardekompani skal eskortere ham er vi nødt til å være forberedt, uttarundt i nærområdet. ler han videre. - H M Kongens Garde leverer de

Kongens Garde stilte opp med to personer på bursdagen hans. Blomster og stas passer seg jo på en dag som denne.

76 ÅR SIDEN: Det er 76 år siden Harald Rogstad stolt bar Gardeluen. Gardisten 19

Opptak til helvete

Fremmedlegionen:

Opptak til - Jeg rømte hjemmefra for å oppfylle drømmen min, sier danske Mark Petersen, som inntil nylig jobbet som barnehagepappa. Drømmen til 18åringen er å bli legionær. Fremmedlegionær. Tekst: Nils Vermund Gjerstad Foto: Internett

20 Gardisten

Opptak til helvete

Visste du at: To tidligere gardister har søkt seg til Fremmedlegionen?

Det er en drøm som deles av tusenvis av unge menn rundtomkring i verden for den franske Fremmedlegionen overstrømmes for tiden av søkere. Mens det tidligere var bare å føre på sitt navnetrekk neders på et papir, stilles det nå sterke krav til dem som ønsker å bli rekruttert i verdens mest beryktede armé. Fremmedlegionen på sin side ønsker flere skandinavere i sin tjeneste. Nei til mordere! I evalueringsperioden blir det gjennomført en grundig søk på dem som ønsker å verve seg. Det er slutt på tiden da Fremmedlegionen var frisone for kriminelle. - En av syv slipper gjennom nåløyet, forklarer lederen for rekruttinntaket. Med store briller og en behagelig stemme virker Adjutant Starr mer som en lærer i grunnskolen. I tyve år har han jobbet i Legionen, og sett desperate menn fra alle nasjoner komme til hovedkvarteret i Auabagne for å bli hardbarkede menn. - Vi finner som regel ut det meste

på søkernes rulleblad, gjennom samarbedet vi har med Interpol og andre oganisasjoner, sier adjutanten. - Mordere og voldtektsforbrytere blir avvist på flekken. - Men om vedkommene har gjort mindre forbrytelser, som stjålet en bil eller lignende, anser vi ikke det som et problem. Informasjon om rekruttene er konfidensielt. Ingen andre får vite noe om rullebladet. Legionærer liker ikke å bli stilt spørsmål om sin bakgrunn. Sørfransk idyll. Det er torsdag og et nytt innrykk av aspiranter har akkurat ankommet Legion Etrangere sitt hovedkvarter ved den unselige småbyen Aubagne 15 kilometer fra Marseille. Leiren er et aldri så lite stykke Eden krydret med velstelte bed og nydelige parkområder, som ville fått en hvilken som helst gartner til å nikke fornøyd. Det er rart å tenke på at verdens tøffeste arme har sitt hovedkvarter her blant tulipaner, Rhododrendronbusker og trimmede eiketrær. Men en enorm appellplass og et ruvende monument utført i bronse med LEGIO PATRIA NOSTRA påskrevet, gir en viss pekepinn.

Det betyr Legionen er mitt fedreland, og er fremmedlegionens mest kjente motto. Myteomspunnet Ingen arme er så omgitt av myter og spekulasjoner som den franske fremmedlegionen. Noen er åpenbart overdrevne skrekkhistorier som at søkere på 1950-tallet måttte kvele en negerbaby for å bli tatt opp. Eller at fremmedlegionen er en gjeng opportunistiske leiesoldater. Ifølge andre rykter må Fremmedlegionen holde seg på Korsika for å unngå fransk lovverk (flesteparten av leirene ligger på fransk fastland, dessuten gjelder de samme lovene på Korsika som i resten av Franrike). Men en hel del stemmer. Som at Legionen lenge hadde horehus midt i leiren. Helt opp til midten av 1970-tallet kan en av offiserene bekrefte. Det lå selvsagt praktiske årsaker bak. På denne måten kunne ledelsen forhindre spredning av kjønnssykdommer, og dessuten begrense desertering og tjuvpermer. En annen myte som absolutt holder mål er at samholdet og kameratskapet i Fremmedlegionen er uten sidestykke. Gardisten 21

Opptak til helvete SPIRIT d' COEUR Legionærene selv kaller det "Spirit d' Cour"("korpsånd"), og det er selve fundamentet i fremmedlegionen. Når ikke patriotisme er en motivasjon for soldatene, må soldatene ha noe annet å slåss for. "Spirit D' Coeur" er rett og slett de usynlige båndene som oppstår mellom legionærene etter å ha slitt, blødd og ledd sammen. Det er "Spirit d Coeur" som har fått legionærene til å komme sine med-legionærer til unnsetning selv når de vet at slaget er tapt og situasjonen fullstendig håpløs. Det er "spirit d' Coeur" som har fått jøder og tidligere SS-soldater til å kunne samarbeide i samme tropper like etter andre verdenskrig. "spirit D Coeur" er også årksaken til at de fleste legionærer foretrekker å være menige gjennom karrieren og tjenestegjøre med sine våpenbrørdre fremfor å gå offiserveien. Og det er "spirit D' Coeur" som er årsaken at mange tidligere legionærer hevder at tiden i Legionen var den beste

skjer på fransk. For dem som er trege med å forstå, vanker juling. Sannsynligvis er Fremmedlegionens rekruttskole det mest effektive språkkurs i hele verden. Løpingen og utmarsjene er imidlertid det verste. Det får feltøvelsene i norsk førstegangstjeneste lett til å fortone seg som søndagsutflukter. Kepi blanc Noe av det tøffeste er Kepi BlanMarsjoen, nærmere 100 kilometers marsj med full oppakning som skal fullføres på et par dager. Navnet har de fått, fordi at først etter at denne kravtøvelsen har rekruttene gjort seg fortjent til å gå med Kepi Blanc, den karakteristiske hvite topphatten som for mange er selve symbolet på Fremmedlegionen. Det er mye blod, svette og tårer i Castelnaudary, men så skal da også legionærene etter endt rekruttskole være beredt på å gå til krig hvor som helst i verden. Brokete blanding De blåkledde aspirantene veiledes 22 Gardisten

i deres liv. - Det tar uker og måneder å skjønne det, forklarer Major Rascle meg. - For uteforstående er det bortimot umulig. Fem års kontrakt Rundt omkring i Frankrike har Fremmedlegionen atten inntakskontor, hvor menn fra hele verden kommer til alle døgnets tider for å bli en del av verdes tøffeste arme. Alle fraktes videre til leiren i Aubagne, hvor de må gjennom 20 dagers omfattende evaluering før de underksriver kontrakten og sendes til fire måneders rekruttskole i

Castelnaundary. - I kontrakten binder de seg til fem år i Legionen. Kontrakten kan ikke brytes, sier adjuntanten og lar det henge i luften hva som måtte skje i så tilfelle. - Det er for lengs slutt på den tiden da vi skyter desertører. - Blir en legionær borte en stund utover permperioden river vi simpelthen kontrakten i to. - Vi hadde en episode i Brasil for noen år tilbake. En soldat hadde stukket av med en jente. Etter en stund kom han tilbake til leiren og ville være legionær igjen. Svaret han fikk var at vi ikke kjente han. Det er tøft nok å klare seg uten pass og identifikasjonspapirer i utlandet. Snakk fransk eller blø De som først har underskrevet kontrakten, blir alle innkvartert med nye franske navn i Castelnaudary (senere er det mulig å få tilbake sin egentlige identitet). En vanlig nordmann vil nok ikke nøle med å kalle den fire måneders lange rekruttopplæringen i Castelnaudary for ren hjernevasking. Alle ordrer og informering

gulroten for mange er imidlertid å starte et nytt liv som fransk statsborger. Etter første kontrakt får man innvilget det.

inn i et klasserom hvor de skal fullføre teoretiske tester. Evnenivået til den enkelte kartlegges, både for å få greie på om vedkommende er egnet som legionær og for å vite hvilken tjeneste han kan plasseres i. Noen av aspirantene ser ut som de ikke har fullført videregående ennå, andre er gale nok til å ha opprettet både familie og husbanklån. Det er de som har rømt hjemmefra, og det er enkelte som aldri har opplevd å være en del av en familie og håper å finne en sådan i Legionen. Rekrutter kan være helt nede i 17 år, men da må man ha underkrift med hjemmefra. Førti år er øverste grense. De er de som har kommet her bare for å finne en jobb. Eventyrlyst er en evig motivasjon. Den store

Fra barnelek til manndomsprøve Desperate menn er det mange av, men det er også de som gjør et høyst overveid valg. Mark Petersen tilhører denne kategorien. 18-åringen fra Danmark kom til Paris for fjorten dager siden hvor han oppsøkte et av Legionens mange rekruteringskontor. Mark er kommet halvveis i evalueringsperioden. Han virker litt nervøs, men vet hva han vil. - Det er mest venting nå, forklarer han, der han står utenfor kaserna og venter på å utføre en ny test. Han myser mot den sterke sola. - Vi har vært gjennom evaluering på alt mulig, fra IQ-test til Cooper-test. Jeg gjorde det bra på den siste, smiler Mark optimistisk. - Det er slitsomt at vi ikke får vite

Opptak til helvete noe om hvordan vi ligger an i forhold til de andre, men jeg tror jeg skal klare å komme meg inn, sier Mark, som håper på å få tjenestegjøre minst ti år i Legionen. Foreldrene er ikke spesielt glade for valget. - Jeg orket ikke å ta farvel, men ga en lapp med en beskjed til en venn, forklarer den unge dansken, som har en noe utypisk bakgrunn for en legionær. Inntil for et par måneder siden jobbet han med å passe små barn i barnehagen. Han ler litt av det selv, men presiserer at han alltid har drevet med idrett, og dessuten har sett "Legionnaire" med Jean-Claude Van Damme- flere ganger Likhet i Legionen Rasisme og forskjellsbehandling eksisterer ikke i Legionen, hevder Major Rascle. Rekruttene kommer fra de fleste nasjoner på kloden. Per i dag har Fremmedlegionen 7662 menn fordelt på ti regiment, menn fra 130 land. I fremmedlegionen er de alle soldater for Franrike. Mange av de som kommer til legionen har deltatt i kampandlinger tidligere. - Men ikke alle kriger ser Legionen på med samme sinn. - Krigen i Tsjetsjenia er en skitten krig. Vi har svart nei til flere veteraner fra Tsjetsjenia som vil tjenestegjøre hos oss. Major Rascle er heller ikke mye i tvil om hvor de beste soldatene kommer fra: - Det er engelsk-

menn. På brakka oppfører de seg som noen svin, drikker og herjer, men i felten er de uvurderlige. "I menneskehetens beste" En svensk 34-åring tilhører minoriteten av skandinaver som har blitt fremmedlegionær. - Det var en familietragedie i 1999 som gjorde at jeg satte meg på første fly til Frankrike, forteller han. - På forhånd visste jeg ikke så mye om hva dette innebar. Jeg hadde sett en dokumentar om Fremmedlegionen på TV som jeg egentlig ikke tenkte så mye over. Ikke før tragedien inntraff og jeg trengte et sted å dra til og starte et nytt liv, forklarer den atletiske svensken, som ikke vil utdype hva familietragedien gikk ut på, eller hva hans egentlige navn er. Nå er han sersjant Dihlborg med fransk statsborgerskap. På sine fem år i legionen har han gjort en hurtig militærkarriere. Han snakker fransk med karakteristisk Marseilleaksent, mens hans svenske morsmål begynner å bli avslept. Både fransk kjæreste og leilighet i Marseile har han også ervervet seg på årene i Legionen. - Siden jeg har blitt legionær har jeg nok endret meg litt, vedgår 34-åringen. - etter rekruttskolen i Castelnaudary tok jeg fallskjermjegertrening i Calvi på Korsika. De to siste årene har jeg deltatt i forskjellige oppdrag i Afrika. Svensken vil ikke snakke så mye om krig, men forteller at for en legionær går krig ut på å følge rutinen, og ikke stille for mange spørs-

mål. Å drepe folk, ser han heller på som ille. - Det gjelder å ikke tenke så mye over det, det er da man får problemer, mener svensken, som også ser seg lei all skepsisen rundt Legionen. - Folk skjønner ikke at vi gjør en god jobb. Når vi går inn i et land møter vi lite forståelse, men vi er der jo bare for å hjelpe. Jeg skulle ønske at folk var litt mer takknemlige. Dessverre er det verken tid for å snakke eller forklare når vi er midt i en konflikt. - Vi jobber jo i menneskehetens beste, hevder han, og legger til at han håper å se flere skandinaver under legionens flagg. Selv trives han godt med valget av arbeid, og ønsker å bli i Legionen til han går av med pensjon, og forhåpentligvis få tjenestegjøre i hvert av Fremmedlegionens ti regimens. Så langt kjenner han bare til ni svensker som er legionærer, tre-fire dansker og kun en nordmann. Til høsten skal han reise tilbake til Sverige og prøve å snakke med familien sin igjen. - Akkurat det kommer til å bli tøft, sier den svenske fallskermjegeren, som hevder å ikke være redd for så mye annet i denne verden.

Gardisten 23

Norges Gardisteforbund

NGF

Organisasjon President Sverre Øverland Visepresident Nils S. Egelien Sekretær Kjell Pedersen Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Styremedlemmer Kjell Martinsen Torbjørn Sætre Oddmund Olsen Magne Helgheim

Gardens Offisersklubb Gullhaugstien 5 1354 Bærums Verk Oslo Gardistforening Postboks 105 Røa 0701 OSLO Buskerud Gardistforening Postboks 4107 3005 Drammen Vestfold Gardistforening Kirkeveien 200 3140 Borgheim

Gardeforeninger Oppland Gardistforening Postboks 742 2805 Gjøvik

Trøndelag Gardistforening Stokmoveien 38A 7500 Stjørdal

Sarpsborg og Omegn Gardistforening Postboks 418 1703 Sarpsborg

Norske Drillgardisters forbund Prestebråtveien 32 3055 Krokstadelva

Hedemark Gardistforening Narmoveien 86 2323 Ingeberg

Telemark Gardistforening Postboks 1 3835 Seljord

Halden og Omegn Gardistforening Bøe Gård Torpedal 1764

- Norges Gardistforbund

GARDISTENE TRENGER DIN STØTTE! H M Kongens Garde har p.t. et legat og to stiftelser. Dette er Ingeborg og Sverre Syvertsens legat, HM Kongens Gardes Æresbevisning som er gjort mulig ved økonomiske midler fra tidligere Gardesjef Leif Schanche, samt Stiftelsen Gardens Venner. De årlige avkastningene går til veldedige formål i Garden. 1934 gardistene fra 4. Kompani skal også nevnes. De samlet inn penger til et armebåndsur som H M Kongen deler ut hvert år til beste gardist. Fondet er forlengst oppbrukt og Norges Gardistforbund har overtatt ansvaret med å skaffe til-veie et ur hvert år i 1934 Gardistenes ånd. Hvorfor har ikke en av verdens rikeste nasjoner flere mennesker som forstår nødvendigheten av å støtte gardistene med økonomisk bistand til områder som vanskelig kan dekkes av Forsvaret og som når frem til flest mulig gardister? I år 2006 blir H M Kongens Garde 150 år og vi veteraner ønsker å ære våre 1250 gardister dette år med en personlig gave hver i Jubileumsåret. Vi ønsker fortsatt å se våre gardister representerer nasjonen så fint som vi er vant til i innog utland. Dette kan ikke gjennomføres uten hjelp fra det sivile samfund - som bryr seg! Våre danske og svenske gardevenner er langt heldigere stillet med hensyn til økonomiske bidrag i form av legater stiftelser og donasjoner fra enkeltpersoner og firmaer. Hvem skaffet avdelingen de 24 flodte tambourtrommer i 1962 og til Olympiaden på Lillehammer? - Jo, våre venner i det danske Tuborgfondet! Vi er med rette stolte av våre gardister der de representerer på en særdeles fin måte i felt, vakt og parade. Drillkontigenten er nettopp hjemkommet fra Australia, hvor de med stort suksess konkurrerte med andre nasjoner. Verdien for landet med Kongens vernepliktige Gardister, som vår flaggskip i inn og utland, er stor! Veterandrillkontingenten representerer også sin gamle avdeling i innog utland. Jeg tør påstå at ingen nasjon har noe tilsvarende! Mange mener at alt dette ligger under Forsvarets oppgaver. Ja vell, men det er politikerne som gir føringen og vi ser hva som skjer! Vi minnes hva Kong Olav sa da over 350 veteraner og tjenestegjørende gardister hyldet han på Slottsplassen; "Maken til bursdagspresang hadde han aldri fått!" At så mange veteraner kom fra hele landet for å hylde ham gjorde inntrykk. Klarer vi noe lignende i fremtiden? Om noen år er sannsynlig asiatene mer ettertraktet enn norske gardister i Edinburghtattooen hvis ikke de som forstår og har mulighet bryr seg! Nils S. Egelien

24 Gardisten

Norges Gardistforbund

4. GARDEKOMPANIs VETERANER Guinessboken for verdens rekorder burde ha registrert at Kp 4s veteraner kom til Garden for å markere at det var 30 år siden de var gardister i tjeneste. Intet kompani har noen gang klart å samle så mange etter 30 år. 132 stilte til jubileum! Det var disse gardister som ga den gedigne kirkeklokka til Garden, og den har avdelingen stor glede av! Per Hersve samlet nesten 30 gardister i 2002 fra troppen sin i 4. kompani, de tjenestgjorde 1955 - 1956 Rekord? Denne troppen planlegger nå et dobbeltjubileum i 2006!

H M KONGENS GARDE 150 ÅR 2006 Avdelingens 150 års jubileum blir markert på mange måter. Vi trenger hjelp fra deg! Har du bilder eller historier fra tjenesten som du mener kan vurderes om de skal med på en eller annen måte, så vennligst send oss dette! Per Egil Hegge skal bl.a. skrive bok om Garden. Idretten i Garden de siste 60 år, er nesten ukjent! Hjelp oss med stoff til et spesialnummer av Gardisten.

Vi veteraner er glade og stolte over at vi har gått i bresjen for utviklingen av Forsvarets og Gardens tambourstokker. Her ser vi tre av avdelingens klenodier.

EDINBURGH MILITARY TATTOO NGFs REISE I AUGUST Mange har meldt interesse. Noen ønsker å delta på deler av programmet vi har i Edinburgh Et foreløpig program ser slik ut: SØNDAG 14. Avreise fra Norge. MANDAG 15 Ankomst Edinburgh. Diverse "rekognoseringer" TIRSDAG 16. Besøk til Redford hvor gardistene bor samt lunch med disse: det er

JANUAR 14. jan. Nils Hegard 65 år - TMGF 21. jan. Tormod Jørgensen 65 år - OGF 29. jan. Trond Midtskog 40 år - OGF 24. jan. David Olsen 20 år - OGF FEBRUAR 06.febr. Arne Rørvik 80 år - BGF 17. febr. Odd Guldbrandsen 75 år - OGF 28. febr. Halvor Kvålsgard 75 år - TMGF 07. febr. Runar Hoelsæther 70 år - OGF 16. febr. Arne Sigurd Holmsen 70 år - OGF 22. febr. Sverre G. Øverland 65 år - OGF 11. febr. Sigurd Lund 50 år - TMGF 11. febr. Glen Aimar Berger 30 år - OGF MARS 27. ma. Erik Malmo 85 år - OGF 30. ma. Gunnar Jokstad 80 år - BGF

små muligheter for andre å delta. ONSDAG 17. Besøk på borgen og Tattooforestilling: ingen mulighet for noen i tillegg. TORSDAG 18. Muligens besøk til Sterling og Regimentet. FREDAG 19. RSM Nils Olav forfremmes i Zoo med gardistene tilstede. Her er det fint med flest mulige nordmenn som deltagere. LØRDAG 20- "Fridag" for turdeltagerne

21. ma. Kjell Sundgot 75 år - OGF 27. ma. Tore Gaulin 75 år - OGF 06. ma. Hans Rokke 70 år - OGF 13. ma. Lars Haugen - BGF 10. ma. Steinar Ulseth 65 år - OGF 02. ma. Thron Irby 60 år - OGF 21. ma. Harald Kirkeby 60 år - OGF 28. ma. Gustav H. Gundersen 60 år - OGF 05. ma. Ørjan Torsvik 30 år - OGF 07. ma. Tor Hauge 25 år - OGF 16. ma. Lars Erik Bergersen 25 år - OGF 12. ma. Robin Bentzen 20 år - OGF APRIL 14. apr. Øivind Bostad 80 år - OGF 18. apr. Paul Nestaas 75 år - OGF 01. apr. Per- Ove Sjøberg 50 år - OGF 22. apr. Morten Frøslev 50 år - OGF 21. apr. Morten Stubberød 40 år - OGF

Gardisten 25

Norges Gardistforbund

Klarer avdelingen å organisere tilsvarende Korps i anledningen Gardens jubileum til neste år? (Bildet er tatt fra Kong Olavs 80-års dag) SØNDAG 21. Gardistene har fri og foreldre har opplegg med disse. MANDAG 22. Hjemreise fra Newcastle. Thomas Gram planlegger en busstur i Høylandet som vil vare i ca. på slutten av oppholdet. (Tillegg i prisen)

LITT AV HVERT 1. NGF har fulgt nøye med i 3. Kompanis Australiaeventyr og sendt gratulasjons hilsen! 2. Åge Just har flyttet til Spania deler av året og overrakt hilsener av våre utsendte veteraner. 3. Vi planlegger et enda "finere" Veteranrum med tanke på alle gardister og andre som benytter rommet hver dag. Har du ideer eller gjenstander som vi kan benytte her? 4. "Lillehammerreveljen" den 6. april gleder vi oss til. NGF planlegger en orienteringstime med Edinburgh turdeltagere som har mulighet til å overvære forstil26 Gardisten

lingen Ca 2 ½ time før forestillingen begynner.. Reduserte billettpriser for de som deltar på orienteringen. 5. Kan noen hjelpe oss med innbinding av X antall blader Gardisten til Jubileet? 6. På Gardens Julebord overleverte NGF en blomstergratulasjon til troppsbefalet ved avdelingen for imponerende fint arbeid i en meget turbulent tid. 7. Arbeidet med Veterandrillkontingentens depot går sin gang. Helgheim og Heiberg er i gang!

OSLO GARDISTFORENING ÅRSMØTE Det innkalles til årsmøte i OGF torsdag 21. 04. 05. Dagsorden og møtepapirer vil bli sendt ut i god tid før møtet. Av disse vil det også fremkomme hvor møtet avholdes. EDINBURGH-TUR

Vi oppfordrer de av våre medlemmer som ønsker å bli med på NGF turen ta kontakt med forbundsKontoret på 23 09 83 30 (kontortid onsdager) for informasjon utover det dere får i Gardisten. DANMARKSTUR 26. til 29. august 2005 Vi minner om at vi arrangerer en tur til København i slutten av august 2005 hvor vi besøker København og Helsingør Gardistforeninger med 30 medlemmer. Programmet kommer også i neste nummer av Gardisten. Kontakt Skjeggerud på tlf 67 59 03 08 900 62 679 eller e-mail. Mange plasser er allerede reservert!

BUSKERUD GARDISTFORENING Skytekonkurranse om Lars Fronths pokal Konkurransens del 1 arrangeres søndag 3. april på Fiskum Skytterlags nye elektroniske skyte-

Norges Gardistforbund bane på Darbu, søndag 3. april. Påmelding på banen fra kl. 10.00, skyting fra kl. 11.00. Det skal skytes på 15m. stående, etter følgende program: 5 prøveskudd, + 3 serier à 5 skudd. Klasser: Over 70år, over 50år, under 50 år. Våpen: Kongsberg Skarpskytter, kal .22 Adkomst: Fra Drammen E134 retning Kongsberg. Ta av fra motorveien ved avkjøring DARBU. Ved Folkehøgskolen, ta til HØYRE, under jernbanen, og man er på skytebanen. Lett servering i Skytterhuset! Ta med familien! Arr. NGF - tekn arr BGF. Konkurransens 2. del, ute, liggende 100m, holdes søndag 16. oktober på samme sted.

Ved Buskerud Gardistforenings jubileum blev formann Kjell Pedersen og hans kone Anne Lise hedret for mange års innsats for forening og forbund. Her flankert av NGFs president Sverre Øverland og Oddvar Fagerholt.

Gardister deltok i slaget om Abu Klea hvor dervishene angrep spesielt på natterstid! Nåværende Gardesjef deltok også i dette berømte slaget. Gardisten 27

Den store pizza-testen

Den store PIZZA-testen Gardens Mediesenter gjennomførte i tradisjonell stil den årlige pizzatesten, der et panel av kritiske og pizzaelskende gardister gikk igjennom en rekke pizza og tok seg tid til å bedømme hver bit på en rekke kriterier, som smak, estetisk utseende, fyll, bunn, pris, og en rekke andre observasjoner.

Tekst: Espen Ellefsen Gardens Mediesenter Foto: GMS-arkiv

(5,25) DOMINOS imponerte med sprø kant, samt en myk og meget god bunn. Med en passe mengde fyll var inntrykket godt, og det var komplimenter om osten, ellers var det varierte kommentarer angående kvaliteten men et utrop som kom entydig fra samtlige fra panelet var at pizzan var for oljete, og beskrevet som å smake fettende. Men med sin raske levering, kom Dominos godt ut fra vårt test panel, og gikk ned på høykant. Prisen på Kr 120,- med levering, landet dermed dominos akkurat innenfor testens pris krav, med selfølgelig hjelp av deres hyggelig service. En saftig og smakfull pizza. Testens vinner!

(3,7) FLAMENCO fikk et dårlig utgangspunkt med sen leveringstid i forhold til de andre deltagerne, men gav en mindre oljete smaks opplevelse, som ga panelet et godt inntrykk ved første visuelle analyse. Og med det var panelet slutt for komplimenter etter some det deretter kom kommentarer om både et litt manglende smaksutbytte, samt en tildels seig bunn, som ble dårlig motatt. Men etter hele pizzaen ble konsumert med et tilsynelatende fornøyd smil, ble det poengtert at det faktisk fulgte med både bestikk og servietter, og til Kr 120,- med levering kom den seg såvidt inn på listen. 28 Gardisten

Den store pizza-testen

(4,5) Forsvarets Kantine med et stort pluss for en pris på bare kr 100,- og dermed testens billigste, stakk denne av med testen raskeste ventetid, på 20 minutter. Ellers var første inntrykket at pizzaen hadde en frisk og god smak, samt en entydig positivt inntrykk av betraktelig mindre olje, både på utseende og smak. Men etter mer kritisk analyse var det kommentert fra flere at det var alt for stor skorpe, men utover det så var det ingen klager over kantens smak. For øvrig var det samtykke i oppfatningen av at testede eksemplarer var meget gode, men det er kjent at det er stor variasjon i kvaliteten fra tid til annen.

(2.5) Embla startet med veldig imponerende service, men i det panelet begynte med den objektive vurdringen ble det rettet kritikk mot både mangel på fyll og for tynn bunn. Og etter smaken og magefølelsen tatt i betraktning ble inntrykket verre og verre, og det ble til slutt en sterk misnøye på hva som egentlig gjorde denne pizzaen så dårlig, men det kan sies at i allefall ikke noe flere positive punkter ple utpekt om denne pizzaen. Dette bør Embla ta til etterretning og neste gang prøve å være litt mer spandable med fyll og bunn.

Gardister lokale

mestere i fotball Tirsdag 8. Februar ble det arrangert Kolsås Cup på Kolsås. Lag fra Militærpoliti, Akershus, Kolsås og garden var med. Etter en bra gjennomført turnering og ingen tap var det til slutt laget fra Garden som stakk av med seieren.

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Foto: Øystein Dahl Harde taklinger, tekniske detaljer og flyt i spillet. De 9 spillerne fra Garden som stilte opp i Kolsås cup hadde alt. Det var ikke mye de 9 fotballspillerne hadde fått trent før cupen, men det var ingen problem. Alle sammen spilte fotball før de kom inn i militæret, og har derfor fått den treningen de trenger. Brann, Hønefoss, Strindheim og Tønsberg er noen av lagene disse guttene har hentet fotballerfaringen sin fra. - Det har ikke blitt så mye trening på oss samlet, men det er ikke så farlig sier kaptein for laget Martin

Ekeberg. -Vi prøver å spille litt i X-hall når vi får tid, sier Garnås. Suverene Den lille treningen i X-hall har tydeligvis gitt frukter. I turneringe på Kolsås Cup var laget suverene. 6 kamper og ingen tap sier vel egentlig sitt. Laget som vant Kolsås Cup: Øystein Nørstebø, Martin Ekeberg, Høydepunktet Dagfinn godø, Marius garnås, Are Skimmeli, Kim Talgø, Faramar Nemati, Michael Skarbøe. Christoffer Eliassen var så sliten etter turnehar de også ringen at han ikke kunne være med på photo-session. klart.Kampen mot laget "Kongespiket. En kamp de på straffespark der, sier Talgø. var helt overlegne i, og vant hele 8- - Mye takket være keeperen vår, 0. - Selvfølgelig er det gøy å vinne Skarbøe, skyter Egeberg inn. med slike sifre, det er jo fordi vi er så Gutta har tenkt å melde seg på det som er av turneringer fremover, "lugne", sier kaptein Ekeberg. En uavgjort måtte de også bokføre men det ser ikke ut som det blir noen flere på dem. Neste turnering seg med. - Vi spilte uavgjort mot det laget er nemlig i høst, og da har alle dimmøtte i finalen. Heldigvis slo vi dem mitert. Gardisten 29

Krig på film

Krig på film I flere tiår har filmindustrien tjent seg søkkrike på å skildre de grusomheter og menneskeskjebner som mange av historiens værste kriger har ført med seg. Allerede i 1915 kom Hollywood på banen med den første realistiske krigsskildringen av den amerikanske borgerkrigen med, "The Birth of Nation". Siden har episke krigsfilmer kommet på samlebånd fra filmmetropolen. Tiden har allikevel gjort et meget synlig inngrep på denne populære sjangeren. Før i tiden ble krig på film skildret i svart-hvitt hvor de gode (som oftest Amerikanere) ofret seg for kameraten mens de hostet frem noen tapre siste ord på dødsleiet uten at en eneste bloddråpe var synlig. De siste 25 årene har man heller tatt en ny vending. Nå skal nemlig krig se mest mulig skittent ut, med mest mulig blod og et best mulig inntrykk av hvilket helvetet det faktisk er å være involvert i dette. Vi har tatt en titt på noen av disse moderne krigsfilmene.

Tekst: Øystein Dahl Gardens Mediesenter

Platoon (1986) Av: Oliver Stone. Med: Charlie Sheen, Tom Berenger, Willem Dafoe og Johnny Depp. Tagline: "The first casualty of war is innocence"

Full Metal Jacket (1987) Av: Stanley Kubrick. Med: Matthew Modine, Adam Baldwin, Vincent D'Onofrio og R. Lee Ermey. Tagline: "In Vietnam the wind does'nt blow it sucks".

Historien, som foregår på 60-tallet, blir fortalt av Chris Taylor (Sheen), en ung mann som tydeligvis ikke er klar for å være med i noen krig. Patriotisk som han er melder han seg frivillig til å delta i Vietnam. Han forstår raskt at dette var et galt valg. Endeløse dager i tropisk klima, med flere 10-talls kilo utstyr i sekken, viser seg å bli et mareritt, ikke bare for Chris, men for alle. De to lederne i troppen, Elias (Dafoe) og Barnes (Berenger), kommer i krangel og havner i sin egen lille personlige krig. Etterhvert som ukene og månedene går, forstår Taylor at dette ikke er en kamp mot vietnameserne, men en kamp mot seg selv. Vi møter en gjeng nye rekrutter til US Marines i det de begynner treningen for å bli gode soldater menn som kan drepe før de selv blir drept, menn som kan tjene landet eller saken med livet som innsats uten å blunke. I prosessen lærer de å kvitte seg med alt menneskelig og bli maskiner, ledet av en drillsersjant (R. Lee Ermey) som kjører en rendyrket kadaverdisiplin og lar rekruttene få høre det uten antydning til mellomlegg når de gjør noe han mener er feil. Her er det system, orden og likhet som teller. De som faller utenfor, får et helvete. Ikke alle klarer seg like bra gjennom grunntreningen... Når de mest basale militære kunnskaper er innlært, bærer det ut i virkeligheten. Og virkeligheten er en

30 Gardisten

Filmen er ikke (som mange andre) en actionfest hvor man i dødperiodene bare sitter og venter på det avgjørende sluttslaget. Denne er heller ment som en skildring av hvor jævlig det er å være i krig. Hvor ikke bare frykten for fienden er din eneste bekymring men også din egen psyke. Stone baserte store deler av filmen på sine egne erfaringer etter å tjenestegjort i Vietnam og med seg på laget har han fått noe glimrende skuespillere. Stor ros går blant annet til Willem Dafoe for sin fremstillingen av "krigs-hippien" Elias.

brutal Vietnamkrig, der råskapen nesten ikke kjenner grenser. De militære gutta, alle rundt 20 år gamle, overlever mentalt ved å gjøre alt til rå vitser og lene seg på treningen som har gjort det klart for dem at den som skyter sist, dør. Dette er en av undertegnedes desiderte favorittfilmer! Kubrick har her laget en todelt film som første halvdelen følger de unge soldatenes rekruttrening før det bærer ut i en virkelighet uforstående bare kan ha mareritt om. Dette er ikke blodseriøs krigsfilm som "Platoon". Den er gjort med en større tanke på hvor surrealistisk krig kan være og til tider kan man le, men ikke uten at man har fått tenkt seg om like etterpå. Kanskje den beste krigsfilmen som er laget?

Krig på film

Saving Private Ryan (1998) Av: Steven Spielberg Med: Tom Hanks, Matt damon, Tom Sizemore og Edward Burns. Tagline: "In the last great invasion of the last Great war, the greatest challenge for eight men was saving… one"

Black Hawk Down (2001) Av: Ridley Scott. Med: Josh Hartnett, Ewan McGregor, Jason Isaacs og Eric Bana. Tagline: "Leave no man behind"

Das Boot (1981) Av: Wolfgang Petersen Med: Jürgen Prochnow, Herbert Grönemeyer, Bernd Tauber og Erwin Leder Tagline: "When the hunters become the hunted"

Saving Private Ryan følger Kaptein John Miller (Hanks) som ung kaptain inn på fransk jord gjennom tysk mitraljøseild på stranden i Normandie på D-Dagen i 1944. Etter den meget omtalte 25 minutters sekvensen som så rått og brutalt forklarer hva hundretusener av unge allierte soldater måtte gjennom den morgenen får Hanks og de gjenlevende i hans kompani i oppdrag å redde menig Ryan i et såkalt PR oppdrag. Alle de 4 brødrene i Ryan familien deltar i krigen, og da de høye herrer oppdager at 3 av de 4 er drept, og den 4. er savnet bestemmer de seg for at menig Ryan skal finnes og sendes hjem. Motvillig begir de slitne soldatene seg ut på oppdraget, og blir smertefullt klar

over det bisarre i det hele. Er en mann verdt livene til flere andre?

Året er 1993 og stedet er Somalia, Mogadishu. Krigsherren Mohamed Farrah Aidid har sperret alle forsyningsveier til byen, og FN og USA blir nødt til å gå til aksjon for å skaffe mat og forsyninger til de sultrammede. Det er også et mål å ta Aidid til fange for å få slutt på terroren, men Mohamed Farrah Aidid har mange somalere på sin side. Amerikanerne vet at de må inn i et svært farlig område av byen, og anser det som helt sikkert at de kommer til å møte motstand i form av fiendtlig ild. Etter litt om og men får de anvist hvor Aidid etter sigende skal holde et møte, og troppene rykker inn ved hjelp av helikoptre, men allerede i denne fasen begynner ting å gå galt. Aidids milits blir klar over amerikanernes ankomst på et tidlig

tidspunkt, og gjør snart hva den kan for å stikke kjepper i hjulene.

DAS BOOT er en uutholdelig spennende thriller OG en stor antikrigsfilm. Manus er bygd på dramatiske historiske fakta omkring den tyske ubåtflåten under annen verdenskrig, der pur unge vernepliktige ble sendt ut i Atlanteren for å kjempe mot de alliertes stadig mer offensive styrker. Filmen handler om en av disse ubåtene; U-96; og om 50 av de 40.000 soldatene som tjenestegjorde ombord på ubåter under andre verdenskrig. Tre fjerdedeler av de

40.000 kom aldri tilbake.

Med denne filmen har Steven Spielberg laget det største vitnessbyrd om den generasjon unge menn som ofret sine liv for å slå ned nazismen. Fra den voldsomme åpningen på Normandie blir man med de åtte soldatenes reise bak fiendens linjer for å finne Menig Ryan. Håpløsheten og samtalene som utspiller seg underveis viser igjen hvilket helvete krig kan være. En ekstremt god og viktig film som Spielberg inntjente en velfortjent Oscar statuett for. Må sees!

Dette er en av de voldsomste filmene jeg har sett. Fra en noe rolig åpning blir man etter et tjue minutter kastet inn i et inferno av kuler, eksplosjoner, kræsjlandinger og folkemasser. Hvis man følte at man "var" i krig gjennom åpningsminuttene på "Saving Private Ryan" er det ingenting imot hva de to siste timene(!) gjør med deg i denne. Regissør Ridley Scott viser her vilken proff han er på å lage film. Settingen er meget eksotisk og man får virkelig følelsen av å være langt hjemmefra, og at de amerikanske soldatene i grunn ikke har noe der å gjøre. Bør sees på et heftig hjemmekino med surround;)

Dette må være en av de aller beste skildringene av 2. Verdenskrig som er gjort på film. En klaustrofobisk og særdeles spennende film som kommer til å sette merker i deg. Dette er en også en tysk produksjon, noe som gir deg et annet perspektiv på krigen enn de mer tilgjengelige amerikanske filmene på markedet. En underholdende og viktig klassiker!

Gardisten 31

Gjenskjenningsmerket

Medaljens bakside Kanskje et av de mest symbolske gjenstander i alt som forbindes med krig, militære operasjoner og ikke minst død. Med flere navn som blant annet dødsmerket, dog tag og identifikasjonsmerket kikker vi litt på den symbolske og praktiske nytten til dette berømte merket.

Av Øystein Dahl Gardens Mediesenter Du har garantert sett Amerikanske krigsfilmer hvor soldatene ligger henslengt på ei feltkøye i ei kjassen brakke i bar overkropp og med et karakteristisk kjede rundt halsen. Et slags merke i metall som alle soldater skal bære i stridssituasjoner. Dette er gjenkjenningsmerket. En gjenstand som har inngravert blant annet soldatens navn og personnummer. Dette for å kunne identifisere personen ved dødsfall eller hjelpe legepersonell i operasjoner hvor blodtypen trengs og vedkommende i en bevisstløs tilstand ikke kan hjelpe til. Brikken med personopplysningene kan deles i to hvor den ene delen legges ved kroppen mens den andre følger i vedkommendes eiendeler. Det verserer en del myter om hvordan dette skal gjøres. Det er blant annet blitt sagt at den avbrekte delen skal presses opp mellom tennene, men dette stemmer ikke. Man skal simpelt nok bare legge delen ved liket av den omkomne på et eller annet vis uten å måtte være nødt til å skjende den avdøde ytterligere. Symbolikk Merket har altså hovedsakelig en praktisk nytteverdi men samtidig også en stor symbolsk betydning. Alle norske soldater har fått utdelt merket, men svært få bruker det. Gardeprest, Major Kenneth Henriksen mener at soldatene bedre bør forstå den viktige betydningen av merket. - I og med at garden har et skarpt oppdrag er det ekstra viktig for soldatene å forstå at vi ikke "leker" krig slik som kanskje mange oppfatter det. Jeg mener

32 Gardisten

gjenkjenningsmerket har en stor symboleffekt som får gardistene mer fokusert på alvoret i oppgaven sin. Det er en påminnelse om at jobben vi gjør ikke er helt uten fare, sier han. Personlig har han alltid selv på seg merket og oppfordrer gardister til å gjøre det samme. Gardistenes syn Gardist Anders Granlund fra 5. gardekompani har et eget syn på merkets hensikt. Hvor ofte har du merket på deg? - Det bruker jeg hele tiden. Hvorfor det? - Føler meg litt mere i militæret liksom, og det ser tøft ut. Ser du noen større betydning av det utenom dette? - Ja, jeg tenker litt sånn at hvis jeg er på fest på byen og en eller annen situasjon skulle oppstå. Det være seg slagsmål eller hva som helst slik at jeg blir bevisstløs, så er det fort gjort for andre å identifisere hvem jeg er og gi meg den hjelpen jeg trenger, forteller han. Han innrømmer at han har tenkt lite på den operative betydningen merket har men ser poenget i dets opprinnelige hensikt. Det stemmer at vi ikke helt får den virkelige alvorlige følelsen av å være soldater når vi er ute i felten og trener på fiktiv "krig" så mange gardister tenker nok ikke så mye over betydningen i "dogtag'en" vi bærer rundt halsen, medgir han.

Over grensa på jakt

Over grensa

på jakt 200 kr var alt som skulle til for at tre gardister og en offiser skulle få seg tidenes velferdstur til Sverige. Velferden ordnet bil, overnatting og kontakt, og da var det bare å hoppe i bilen og besøke "søta bror". Elgjakt sto på planen denne helga, og alle 4 var veldig spent.

Tekst: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Foto: Privat

200 kr er jo ingenting, sier gardist Storsveen. Han er en av de tre som tok turen over grensa, og er meget begeistret for turen. - Helt konge. Vi reiste sammen med ett Svensk jaktlag ca 30 mil over grensa. Det var en lang tur, men det var sannelig verd det. Turen er ett opplegg som velferden har organisert. De ordnet bil, samt formidlet kontakt med kontaktperson Erik Holmen. - Vi kom oss over og på plass på fredags ettermiddag. Denne dagen brukte vi bare til å komme oss på plass, og installere oss i hytta. Hytta var ikke så veldig stor, men stemningen var desto bedre. Fredagen gikk stort sett med

til kos og hygge, og utveksling av jakthistorier. Alle 4 hadde jaktet før, så det var mye å prate om. Lørdags morgen var det opp til "forsinket revelje" klokka syv. Gardistene hadde ikke hatt noe imot å stå opp tidligere, men jakten følger lyset. Det er ikke noe vits å løpe rundt i skogen uten å se henda foran seg. Elg, rådyr og villsvin - Etter dette møtte vi opp med et svensk jaktlag på 4 mann. Kjempegreie folk, og det var ett kjempeflott område å jakte i, fortsetter Storsveen. Vilt-tettheten var stor, så vi så veldig mye dyr. Etter bare en halvtimes jakt ble det allerede felt dyr. Arrangør Erik Holmen fikk helt en elg på ca to og ett halvt år. Senere på denne dagen var det gardistenes tur til å få felt dyr. Gardist Storsveen fikk felt en rådyrbukk, noe han var veldig fornøyd med. - Helt fenomenalt. Det var helt konge, gliser han bredt. Etter mørkets frembrudd var det tid for villsvinjakt. Dette hadde de to gardistene vi pratet med ikke vært med på før. Dette var såkalt smygjakt hvor man (utrolig nok) smyger

seg fremover for å ta ut byttet. Siden to av gardistene var tidligere jegertropp var dette noe de hadde erfaring fra. - Det gikk ganske kjapt å fyre opp bålet i alle fall, smiler gardist Sagen når han blir spurt om han kunne bruke noe han hadde lært. Lørdagskvelden var det velfortjent jegergryte av beste kvalitet. - Det smaker godt med skikkelig jegermat når man har jaktet i flere timer, sier Storsveen. Hva som var i glasset denne kvelden fikk vi ikke rede på, men Systembolaget ble nevnt som ett naturlig stoppested når man handlet tilbehør til maten. Gardistene har allerede fått tilbud om flere turer. Til sommeren er de invitert av det svenske jaktlaget på bukkejakt i Polen. - Vi vurderer det selvfølgelig, men dette er ett privat arrangement og derfor en god del dyrere, forklarer en tydelig jaktsugen Sagen. Jakten har tydelig satt spor, og de er veldig godt fornøyd med opplegget til velferden, for jakt er noe de alle er store beundrere av. - Kunne gjerne avtjent verneplikten på jaktpost istedenfor slottsvaktspost, avslutter de to med et smil.

33 Gardisten

Gardister feiret Kongen

Gardister feiret Noen av gardistene i 5. Gardekompani hadde veldig lyst til å markere kongens 58 årsdag den 21. Februar. Så langvarig flaskesparing resulterte I marsipankakefest på kuben.

KONGEN Etterhvert som ryktet spredte seg dukket det opp flere gardister inne på rommet til kompanistaben og

stemningen var på topp resten av kvelden

Tekst: Øystein Dahl Gardens Mediesenter Primus motor for markeringen, Mats Knutsen hadde et noe ukonvensjonelt forslag til formål for de innsparte flaskepant-pengene. - Jeg tenkte det ville være litt artig at vi som gardister gjorde litt ekstra stas på kongen I og med at det er hans bursdag og vi tross alt er gardister som har som motto; "alt for Kongen". Så det vi gjorde var å kontakte et lokalt bakeri som kunne pynte opp en kake med kongelogoen og så var det bursdagsfest I full paradeuniform, forklarer han.

HØYTIDELIG MARKERING: Det ble ikke spart på noe da gardistene dresset seg opp i full parade for å feire Kongen .

Smittesykdom i Gardeleiren I slutten av januar opplevde Garden et mannefall uten like da rundt hundre gardister ble smittet av Noroviruset. En hel kube ble isolert for å huse de syke gardistene.

Presseoppslag Mange norske medier snappet også opp nyheten om at garden satt på potta og raskt kunne man finne

nyheter i de fleste største mediekanaler. Deriblant Vg, Aftenposten, Tv2 og NRK.

Tekst: Øystein Dahl Gardens Mediesenter Sjefslege i garden, Major Aslak Heldal Haugen gikk raskt ut med anbefaling til diverse smitteverntiltak og fikk smitten under kontroll før flere soldater ble rammet av sykdom. Viruset medfører diare, oppkast og medfølgende feber. Der gode tiltakene som ble iverksatt var blant annet stort fokus på hygiene. Håndvask og desinfisering før måltidene og grundig vask på rommene gjorde at man raskt så antall smittede synke. Gardisten 34

SMITTEFARE: De syke gardistene ble isolert på en egen kube for å ikke smitte sine medgardister

Blabla

En ny vaktperiode

Gardisten har den ære av å presentere en god gammel klassiker fra våre arkiver. Kan du tegne? Kontakt oss! TEGNING: T. RUUD Gardisten 35

3. kompani Down Under

3. kompani

Down Under

36 Gardisten

3. kompani Down Under Gardens 3. kompani har nå gjennomført en vellykket tur til Australia. Vi har fulgt dem gjennom tiden i Australia, og her får du se noen bilder fra turen deres. Vil du se flere bilder, eller lese dagbøker fra turen, gå inn på www.garden.no og les der.

Foto: Major Olav André Melan

Gardisten 37

Gass, gass, gass!

Gass, gass, gass! En viktig del av treningen er ABC-vern. Når man er på vakt sover man alltid med gassmasken rett ved sengen i tilfelle noe skulle skje. Vi ble med rekogonoserings troppen for å teste at maskene var tette. Dette gjorde de i gassbua med C.S. Gass.

Tekst og foto: Sindre Myhrhagen Gardens Mediesenter Det var en ganske spent gjeng vi møtte utenfor gassbua i stubbmarka like ved leiren. Noen hadde prøvd før, og visste hva de gikk til.

"Gass, gass, gass". Fenrik Eide skriker for å sette i gang drillen. 9 sekunder har gardistene til å få på seg gassmaska. De fleste greier det, og ingen er veldig forsinket. Denne drillen skal være kjent for alle. Hvis de hører ordene "gass,gass,gass" skal de automatisk greie å få på seg gassmaska uten problemer. Så begynner dagens store spenningsøyeblikk. Med gassmaske og hette som tetter igjen rundt halsen er de klare. Hanskene er også på plass for å sørge for at ingen gass slipper inn gjennom armene. Host og hark Inne i gassbua er det mørkt og dunkelt. Det er 3 enkle lys der inne. Ett grønt lys som er ved utgangsdøra, og røde lys der gassen blir tent opp. Ett par tabletter tennes opp inni bua og røyken ligger tykt i hele lufta. Nå har jeg tent opp noen få tabletter, forklarer Fenrik Eide. - I en vanlig granat er det 235 slike tabletter fortsetter han. Gardistene er nå tett pakket inn bak masker og hansker

og pustingen går tilsynelatende problemfritt. Så skal de til pers. Først tar alle av seg hette og hansker. En stikkende følelse i hals og hender merkes nå.Så skal førstemann til pers. Det de nå skal gjøre er å ta av seg maska og melde seg korrekt for fenriken. Førstemann tar av: "Fenrik, gardist....." Det ser ut som gardisten brekker seg før han løper ut døra. Slik forsvinner de en etter en. Noen greier så vidt å melde seg og svare på ett lite spørsmål før de forsvinner ut til frisk luft. Vel ute er det bare å ta beina fatt og løpe. Det er nemlig det som er oppskriften for å få bukt med rennende øyne og den brennende følelsen i ansiktet. Etter at alle har vært inne, er det tid for ett par kommentarer. Man merker det jo, men pepperspray er mye verre, proklamerer gardist Lillevik. Det er jo ikke noe behagelig, men det er viktig å ha prøvd fortsetter en annen gardist.

Dagens ungdom duger Det er veldig god kvalitet på dagens ungdom, kan brigader Robert Mood konkludere med etter et besøk i H M Kongens Garde.

Tekst: Fenrik Stine W. Skjæret Info-Offiser TRADOK Kompanisjefene i Garden skrøt veldig av kvaliteten på ungdommene de har fått som soldater i Garden, da sjefen for Hærens transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK), brigader Robert Mood, besøkte avdelingen nylig. Mood fikk blant annet overvære nærkamptrening under lagførerkurset i 2. gardekompani, og trening på vaktbytte under gardeperioden til 1. gardekompani - og sluttet seg til skrytet fra kompanisjefene. Det jeg har sett i dag bekrefter det 38 Gardisten

jeg har fått høre om kvaliteten på ungdommen. Garden har en utmerket evne til å løse oppdrag - og det 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Hver uke settes vaktmannskaper i situasjoner der de må være forberedt på å beherske ved bruk av kontrollert FERDIGHETER: Soldater fra 2. gardekompani impomakt, sier Mood, nerte TRADOK-sjefen med sine nærkampferdigheter. og legger til at HM Garden har fagansvar for dette feltet i Hæren. Kongens Garde (Foto: kapt Are Farbu, TRADOK) gjennom sin tjeneste driver utmerket reklame for grammet stod også et møte med kompanisjefene samt de tillitsvalgForsvaret og Hæren. te for både befal og soldater. Foruten å overvære tjenesten til 1. - Kompanisjefer og tillitsvalgte var og 2. gardekompani, hadde briga- samlet i sin bekymring for konsederen kontorvisitt med sjef og nest- kvensene av de varslede økonomiskommanderende i Garden. På pro- ke

Kor e alle heltar hen?

KOR E ALLE HELTAR HEN? “Kor e alle heltar hen, stå opp igjen, Stalin kom tilbake. Gud takke verdens lønn og ateisten sønn…”, synger Jan Eggum, å hvor er alle helter hen? Min kone Cathrine og jeg hadde middagsgjester på lørdagen. Utover kvelden oppsto det en stor debatt om hvorvidt vi mangler helter i vår tid. Jeg sluttet meg til de som mente at alle de gode er døde, pensjonerte eller flere generasjoner tilbake. Hvor fins en ny Fritjof Nansen, Roald Amundsen, Tor Heyerdahl eller i hvert fall en yngre og sprekere Gunnar "Kjakan" Sønsteby?

Kaptein Robin Brynildsen Presse og informasjons offiser Ikke bare vi og våre venner, men også vår tid er klar for nye helter skal vi tolke besøkstallet på norske kinoer på historiske heltefilmer i senere tid - fra Ringenes Herre og Matrix-triologiene til historiske filmer om Troja eller Aleksander den store. Men når du kommer ut av kinosalen er det Valgerd, Kristin, Kjell Magne og Jens som snakker i radioen, og Idol og Big brother går på TV. Utover kvelden måtte leksikon frem for å finne ut hva

en helt egentlig er, slik at vi kunne avgjøre om det fins noen i Norge eller ikke. Ordet helt er gresk og stammer fra en rot som betyr å beskytte og tjene. Betydningen er knyttet til selvoppofrelse. Helten driver historien fremover med sin handlekraft, vilje og mot. Men en helt er også en som er villig til å ofre sine egne behov for andres skyld. Dermed røk alle forslag til idrettshelter ut. Lars Monsen, som krysset Canada, sto frem som en enslig og lysende nåtidig heltehistorie. Hvor blir det av de andre? Det må da finnes flere? Hvorfor kommer de ikke frem i media? Hvor er de? Helter motiverer, inspirerer og gjør saker viktige. En gang var vi krigere og vikinger, og nå er vi forbrukere eller i beste fall “Vil du bli millionær” deltaker. Vi vil gjerne løfte blikket en smule fra milliardsprekk i Forsvaret, til Tines forsøk på å presse Synnøve ut av matbutikkene. Norge trenger helter og heltehistorier så om du vet om noen, ta kontakt. Å mens vi venter anbefaler jeg Dere om å gjøre små heltedåder. Hva med å betale T-banen for neste person i køen - Da er du en hverdags helt for noe. Eller så blir du tatt for å være en raring. Og dem er det jo heller ikke flere av.

Gardisten 39